Respekt, ansvar, utvikling, service

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Respekt, ansvar, utvikling, service"

Transkript

1 Respekt, ansvar, utvikling, service Aurskog-Høland kommune Årsrapport

2 Innholdsfortegnelse Rådmannen har ordet... 3 Kommunens sentrale plan- og styringssystem... 5 Verdigrunnlag, etikk, arbeidsmiljø og likestilling... 6 Politisk og administrativ organisering... 8 Folketallsutviklingen Eierstyring og selskapskontroll Internkontroll Folkehelsearbeid Tjenestene Sektor: Oppvekst og utdanning Sektor: Helse og rehabilitering Sektor: Teknisk drift og kultur Sektor: Samfunn og utvikling Stab: Økonomi Stab: Administrasjon og HR Fokusområder Økonomi Driftsregnskap Regnskapsskjema 1a drift Regnskapsskjema 1b drift Investeringsregnskap Regnskapsskjema 2a investeringer Regnskapsskjema 2b investeringer Balanse Noter Vedlegg Finansrapport gjeldsporteføljen i Aurskog-Høland kommune Investeringer Oversikt over selskaper, interkommunale selskaper, stiftelser, sammenslutninger etc. Aurskog-Høland kommune har interesser i 104 Forsidefoto: Anne Kvarvåg 2

3 Rådmannen har ordet Årsrapporten er rådmannens presentasjon av kommunens resultater og regnskap. Den forteller hva kommunen har jobbet med og levert i året som gikk, og sier også noe om utfordringer i årene som kommer. Årsregnskapet viser at kommunen har hatt et regnskapsoverskudd på 11 millioner kroner. Netto driftsresultat er 2,8 %, som er i henhold til målet i økonomiplan og på linje med anbefalingene fra Fylkesmannen. Sektorenes/stabenes drift viser et underskudd på 5,2 millioner kroner i 2014, som utgjør et avvik på 0,7 % av netto driftsramme. Finanskapitlet i driftsregnskapet har også i 2014 gått med et overskudd, men resultatbidragene fra finanskapitlet er mindre enn fra de foregående årene. Det er foretatt investeringer for 98,7 millioner kroner. Likviditeten og egenkapitalsituasjonen er styrket gjennom gode resultater de senere årene. Netto driftsresultat er i henhold til målet i økonomiplan, og på linje med anbefalingene fra Fylkesmannen. Viktige hendelser i 2014: Det er etablert prosjektorganisasjon med prosjektkontor for de store investeringene: Bjørkelangen skole, svømmehall, helsehus og boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Planlegging og prosjektering av skole og svømmehall er startet. Tre sektorplaner er vedtatt som styringsdokumenter for å gi en felles forståelse av langsiktige utfordringer, strategier og tiltak. Prosessen med kommunereform ble startet høsten Oppvekst og utdanning viderefører sitt arbeid med kvalitetsutvikling, og bruker flere gode analyseverktøy i dette arbeidet. Sammen med Fet og Sørum har vi etablert en region for ekstern vurdering i skoler og barnehager. Perioden som Modellkommune er avsluttet. Dette har bidratt til godt tverrfaglig arbeid og gode tjenester på et tidligst mulig nivå. Sektor helse og rehabilitering har i 2014 drevet systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med resultater som vedtak om etablering av helsehus, opprettelse av pårørendeskole for demente, innføring av ny velferdsteknologi, og det er utviklet og tatt i bruk kvalitetsindikatorer i sektoren. I sektor teknisk drift og kultur har Forvaltning ferdigstilt et stort adresseprosjekt som har pågått over flere år, hvor alle matrikkeladresser er tildelt veiadresse. Kultur gjennomførte et nasjonalt prosjekt i samarbeid med skolene Bråte, Haneborg og Løken som ble avsluttet med store forestillinger i mai/juni. Cirka 700 elever og 3000 publikummere var involvert i tillegg til skolenes og kulturskolens ansatte. Satsingen på digital kommunikasjon gir resultater for administrasjons- og HRavdelingen. I 2014 lanserte kommunen nye hjemmesider og økte aktiviteten på sosiale medier. Samtidig gikk henvendelser på telefon kraftig ned. Dette 3

4 frigjør tid til å kunne gjøre det digitale kommunikasjonsarbeidet enda bedre. Kommunestyret har vedtatt at kommunens to arbeidsmarkedsbedrifter bør slås sammen, med sikte på å gjennomføre en fusjon i Kommunen oppfylte alle prosjektkrav fra Difi ved e-handelprosjektets slutt Kommunen står foran store utfordringer i årene som kommer. For å kunne møte en slik utvikling, er det helt avgjørende at kommunen evner å omstille seg. Kommunen har forberedt seg på dette ved å forbedre driftsresultatene de siste årene, samt gjennomføre vedtatt omstillingsprosjekt. Kontinuerlige forbedringer og omstillinger vil stå sentralt også de kommende årene for å opprettholde et tilstrekkelig tjenestetilbud og videreutvikle tjenestene der det er nødvendig. Til slutt vil jeg få rette en stor takk til kommunens medarbeidere, tillitsvalgte og folkevalgte for innsatsen og samarbeidet i Foto: Arne Løkken 4

5 Kommunens sentrale plan- og styringssystem Kommunens plan- og styringssystem er bygd opp som vist på figuren under. Planstrategi Utfordringer-strategiske valg for samfunnsutvikling Grunnlagsdokument Statistikk og fakta SAMFUNNSDEL Visjon, mål og veivalg KOMMUNEPLAN AREALDEL Areal- og naturforvaltning KOMMUNEDELPLAN M/ HANDLINGSPLAN FAGPLANER OG TEMAPLANER M/HANDLINGPLAN Økonomiplan handlingsprogram Budsjett år 1 i økonomiplanen avvik Regnskap Årsberetning (økonomi) Årsrapport (måloppnåelse) 1. tertialrapport 2. tertialrapport 5

6 Verdigrunnlag, etikk, arbeidsmiljø og likestilling Aurskog-Høland kommunes visjon er: Den romslige kommunen. Kommunens verdier, RAUS = respekt, ansvar, utvikling og service, er tett knyttet til visjonen, og er utgangspunktet for vår etikk. Respekt: Alle har rett til å bli sett, hørt og tatt på alvor. Ansvar: Vi tar ansvar og er til å stole på. Utvikling: Vi ser muligheter og gjør noe med dem. Service: Vi opptrer åpent, ærlig og tydelig. Utfordringen er å få verdiene til å gjennomsyre hele organisasjonen, og få dette til å bli en fremtredende del av organisasjonskulturen. Verdiene innarbeides i stillingsannonser, finnes i intervjumaler og i malen for utviklingssamtalene. I tillegg trekkes de frem i planarbeidet, og er et viktig punkt på ulike samlinger for ansatte. På ledersamling for alle kommunens ledere og hovedtillitsvalgte har det tidligere vært satt av en hel dag til arbeidet med verdiene, og det er gitt opplæring og kjøpt inn verdispill som bidrar til refleksjon rundt verdiene. Spillene skaper gode verdirefleksjoner som danner grunnlag for hvordan man skal opptre etisk i ulike situasjoner. Arbeidsmiljø og likestilling Kommunen bruker Qm+ som styringsverktøy for kvalitetssikring. Det fungerer både som avviksmeldingssystem og rapporteringssystem. Kommunen utvider stadig innholdet ved å legge ut mer informasjon der. Personalportalen, en elektronisk oversikt over aktuelle bestemmelser, veiledere, maler og skjemaer til bruk innen personalområdet, er en viktig del av å sikre god og enhetlig håndtering av ansatte. Portalen skal alltid inneholde de mest oppdaterte dokumentene. I 2014 ble personalportalen lagt inn som en del av intranettet for å bidra til en lettere tilgang for alle ansatte. Det er ikke lenger nødvendig med innlogging for å få se innholdet i personalportalen. Kommunestyret har tydeliggjort at det er Administrasjonsstyret som ivaretar oppgaven som likestillingsutvalg. Ved ansettelser er det egne regler som skal bidra til økt likestilling i arbeidsstokken. En partssammensatt arbeidsgruppe har også gjennom 2014 arbeidet frem flere tiltak som skal bidra til å få redusert andelen deltidsansatte. Dette har ført til endringer både i permisjonsreglementet og i ansettelsesreglementet, som begge er vedtatt av kommunestyret. Dette har i 2014 vist seg å gi resultater. Kommunen forventer ytterligere effekter over tid. I 2014 signerte kommunen og organisasjonene flere særavtaler med tanke på å få flere i større stillinger. Dette vil både være et likestillingstiltak og være et viktig bidrag for å dekke kommunens fremtidige rekrutteringsbehov. Det er også skrevet en masteroppgave knyttet til fordelen med å få flere over i større stillinger for Aurskog-Høland kommune. Aurskog-Høland kommune ønsker flere ansatte i større stillinger. Fra kom det viktige endringer i lovverket knyttet til diskriminering. Formålet med endringene er å fremme likestilling gjennom å styrke diskrimineringsvernet. Likere og mer tilgjengelige lovtekster innebærer også et styrket diskrimineringsvern. Endringene i lovverket er innarbeidet i kommunens systemer. 6

7 Kommunen har hatt opptil 21 lærlinger samtidig i Dette er ny rekord, og godt over det nasjonale målet om 1 per 1000 innbyggere. Aurskog-Høland kommune er opptatt av sitt ansvar for å bidra til at flere kommer inn i arbeidslivet. I 2014 startet kommunen opp med en alternativ lærlingeordning som går på at lærlinger har en tidligere innføring i arbeidslivet og lar praksisen gå over flere år. Dette er et forsøk på å bidra til mindre frafall for utdanningen. KS trekker frem Aurskog- Høland som en foregangskommune når det gjelder satsingen på, og oppfølgingen av lærlinger. I tillegg har kommunen har et tett samarbeid med NAV og andre som driver med ulike former for tiltaksvirksomhet om å ta inn mennesker i praksisplasser. Sykefravær Sykefraværet har hatt markert økning, fra 6,6% til 7,6%. Dette er en forholdsvis stor økning, og det er særlig fraværet i 4. kvartal som trekker i negativ retning. Det er vanskelig å si hva endringene i sykefraværet skyldes. Muligens har det langvarige lave sykefraværet kommunen har opplevd, gjort at andre områder har vært høyere prioritert. Det må gjøres en grundig analyse av hva kommunen kan gjøre bedre. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten har i 2014 fortsatt på en god måte. Kommunen har en fleksibel rammeavtale med Romerike HMS-senter. De sørger for at forskrifter og pålegg blir fulgt med rutinemessige undersøkelser, og bruker det meste av sin tid på forebyggende arbeid. Sykefraværet har gått opp med 1 %. Det må gjøres en grundig analyse av hva kommunen kan gjøre bedre. Fraværsprosent 9 8,3 8 7,1 6,7 7 Sykefravær ,0 7,5 7,6 7,0 7,1 7,2 6,8 6,6 6, Serie1 8,3 7,1 6,7 6,3 7,0 8,0 7,5 6,8 7,1 7,2 6,6 7,6 7

8 Politisk og administrativ organisering Politisk organisering Kommunestyre Komité for oppvekst og utdanning 35 representanter 7 medlemmer Komité for helse og rehabilitering Kontrollutvalg 5 medlemmer 7 medlemmer Komité for teknisk drift og kultur 7 medlemmer Formannskap Planutvalg Administrasjonsstyre Klagenemnd (9 medlemmer + 2 repr. fra de ansatte når formannskapet er administrasjonsstyre) Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Viltnemnd Kontaktutvalg landbruk 8

9 Aktiviteten i politiske styringsorganer Ordfører: Jan Mærli, Ap Leder Utvalg Antall Antall Antall Antall saker møter saker møter Kommunestyret Jan A. Mærli (Ap) Formannskapet Jan A. Mærli (Ap) (Det faste utvalg for plansaker) Klagenemnda Jan A. Mærli (Ap) Administrasjonsstyret Jan A. Mærli (Ap) Politisk komité for helse og Trond A. Ydersbond (SV) rehabilitering Politisk komité for oppvekst og Per B. Jacobsen (AP) utdanning Politisk komité for teknisk drift og Knut Magnesen (FRP) kultur Viltnemda Asle Varnås (Sv) Rådet for mennesker med nedsatt Knut A. Lybæk (AP) funksjonsevne Eldrerådet Børre Vedam Kontrollutvalget John Arne Dalby Arbeidsmiljøutvalget Hovedverneombud Anne Lise Wold Komiteene og rådene har ikke beslutningsmyndighet, men skal være rådgivende organer overfor kommunestyret i overordnede og prinsipielle saker på sine fagområder. De kan videre gis utredningsoppgaver, eller selv ta initiativ til å utrede saker, planer eller spørsmål. I tillegg til de styrer, komiteer og råd som er listet opp i tabellen, finnes flere nemnder og utvalg. Foto: Stian Herlofsen 9

10 Administrativ organisering Rådmann Siri Hovde Økonomi John-Ivar Udnesseter Administrasjon og HR Erik Tangstrøm Oppvekst og utdanning Teknisk drift og kultur Helse og rehabilitering Samfunn og utvikling Grethe T. Rønning Per Ole Rønning Lasse Fure Siv Mari Eilertsen Barnehage Kultur Sykehjemstjenester Plan Grunnskole/ voksenopplæring Eiendom Tjenester til hjemmeboende og rehabilitering Prosjektkontor Familie og folkehelse Forvaltning Tjenester ved nedsatt funksjonsevne IT Barnevern Kommunalteknisk drift NAV Næring, landbruk og miljø Pedagogisk utviklingstjeneste 10

11 Folketallsutviklingen År Folkemengde ved inngangen av året Fødte Døde Fødseloverskudd Innflyttinger Utflyttinger Folketilvekst Netto innflytting Folkemengde ved utgangen av året Prosentvis vekst , , , , , , , , , ,46 Kilde: Kommuneplanen legger opp til en befolkningsvekst på maksimalt 1-1,5 %. Folketallet har de to siste årene økt med gjennomsnittlig 1,5 %, som er innenfor kommuneplanens forutsetninger. Kommunen har de siste årene hatt fødselsoverskudd, det vil si at det fødes flere enn det dør. Antall årlige fødsler var noe lavere enn tidligere år. Det er fødselsoverskuddet og netto innflytting som bidrar til folketallsveksten i ,5 % Folketallet i Aurskog-Høland kommune har de to siste årene økt med gjennomsnittlig 1,5 %. Boligbygging Antall ferdigstilte boenheter

12 Eierstyring og selskapskontroll Eierskapsmeldingen, som ble vedtatt av kommunestyret 3. mai 2010, er utgangspunkt for oppfølgingen av selskapene kommunen har eierinteresser i. Kommunestyrets eiermøte Eiermøte for selskapene Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS ble avholdt Her deltok kommunestyrets representanter, samt representanter fra selskapene. Selskapene presenterte seg selv med formål, nøkkeltall fra budsjett og regnskap, og utviklingspotensial. Kommunestyret kan stille spørsmål, og fremme forslag som gjelder selskapenes drift. Kommunestyret bestemte at ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS bør slås sammen. Eiermøte og etterfølgende kommunestyremøte ber om at Aurskog- Høland Utbyggingsselskap AS kontinuerlig skal vurdere bedriftens visjon innenfor de muligheter og rammer som til enhver tid finnes. Kommunestyret bestemte at ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS bør slås sammen med sikte på å gjennomføre en fusjon i Selskapskontroll Det er gjennomført eierskapskontroll i Romerike Krisesenter IKS og Norasonde AS. Eierskapskontrollene er behandlet i kontrollutvalget i februar Det er Østre Romerike revisjonsdistrikt som har gjennomført selskapskontrollene, men fra er det Romerike Revisjon IKS som er ansvarlig for gjennomføring av selskapskontroll for alle eierkommunene. Valg av representanter til eierorgan og andre selskaper, sammenslutninger m.v. Kommunestyret valgte i møte representanter til eierorganene i aksjeselskapene, og andre selskaper og sammenslutninger der kommunen har interesser. Valgene ble gjort for kommunevalgperioden Rådmannen har en intensjon om at saker til eierorganene blir drøftet på forhånd, slik at kommunens representanter står bedre rustet til å møte og representere kommunen i eierorganet. For de «tekniske» selskapene er kommunen fra 2014 med i et interkommunalt eierstyringssekretariat, som er et administrativt samarbeidsorgan for eierne på saksbehandlernivå. Valgkomité for kommunens aksjeselskaper Kommunestyret har vedtatt at det skal benyttes valgkomité ved valg av styremedlemmer til kommunale aksjeselskaper. Formannskapet er delegert myndighet til å velge valgkomiteen på tre medlemmer. Valgkomitéordningen er gjort gjeldende for selskapene Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS. Rømskog kommune tiltrer valgkomiteen i saker vedrørende ASVO Bjørkelangen AS. 12

13 #AHKommune Foto: Anett Kyhen Foto: Reidar Tømte Foto: Øyvind Midtfjell Foto: Aurskog-Høland kommune Foto: Lena S. Moen Foto: Asbjørn Basnes 13

14 Internkontroll Internkontroll beskrives i kommuneloven som det kontrollansvaret som ligger til administrasjonssjefen knyttet til egen virksomhet. «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll» Kommuneloven 23 nr. 2. I henhold til god forvaltningsskikk skal slik kontroll innebære at kommunen har et system for internkontroll av virksomheten som er etterprøvbart, og som bidrar til at man er i stand til å føre en betryggende kontroll med virksomheten. Kontroll forutsetter at man har en overordnet oversikt over hvilke risikoer som påvirker om kommunen når sine mål eller ikke. Dette må følges opp av tilpassede styrings- og rapporteringssystemer, som gir oversikt og grunnlag for gjennomføring av tiltak ved avvik. Kommunen har valgt å dele arbeidet med internkontroll inn i fem hovedtemaer: rettet og effektiv drift Pålitelig økonomirapportering Overholdelse av lover og forskrifter Risiko- og sårbarhetsanalyser Systematisk HMS-arbeid : rettet og effektiv drift I Aurskog-Høland kommune fastsettes mål og tiltak for sektorene og stabene i økonomiplanen. Rapportering på tiltaksgjennomføring skjer gjennom tertialrapporter og årsrapport. Rapporteringen gir informasjon om tiltaksgjennomføring, men systemet gir begrenset informasjon om kvaliteten på tjenestene. Det er jobbet målrettet med utvikling av kvalitetsindikatorer i Agenda Kaupang gjennomførte i 2013 en omfattende gjennomgang av effektiviteten i kommunen. Aurskog-Høland kommune har videreført arbeidet med effektivisering i : Pålitelig regnskapsrapportering Kommunens økonomirapportering er forankret i økonomireglementet. Her beskrives roller, ansvar og fullmakter. I tillegg omtales de mest sentrale styringsdokumentene- og verktøyene, som kommuneplanen, økonomiplanen og årsrapporten. Det er også bestemt at det i løpet av året skal være to hovedrapporteringer til kommunestyret, ved utgangen av hvert tertial. For å styrke økonomistyringen, er administrativ månedsrapportering innført som kontrolltiltak de siste årene. Innføring og økt bruk av e-handel har vært et prioritert prosjekt for kommunen i løpet av settingen med rapporteringen er å gi administrasjon og folkevalgte relevant, pålitelig og rettidig styringsinformasjon som skal gi rimelig sikkerhet for at kommunen når sine mål. All rapportering skjer i utgangspunktet i økonomisystemet noe som er en styrke med tanke på tilgjengelighet, datakvalitet, etterlevelse og sporbarhet. Det er etablert detaljerte prosessplaner (årshjul) for de viktigste rapporteringene. Prosessen med gjennomgang av økonomireglementet er tenkt gjennomført 14

15 som en gjentakende prosess som involverer både ledergruppe og politikere i Prognosemodell for grunnskole og barnehage er benyttet i arbeidet med økonomiplan Videre arbeid med prognostisering er aktuelt, spesielt knyttet til sektor helse og rehabilitering. Det er utarbeidet en lokal anskaffelsesstrategi. Strategiens hovedmål er at Aurskog-Høland kommunes anskaffelser skal være økonomisk effektive og skape tillit til Aurskog-Høland kommune som innkjøper. Innføring og økt bruk av e-handel har vært et prioritert prosjekt for kommunen i løpet av Aurskog-Høland kan vise til gode resultater og høy måloppnåelse i prosjektet, med gode plasseringer på DIFIs «topp-20»- lister over offentlige virksomheter i Norge. E- handel er viktig for å oppnå god internkontroll i offentlige anskaffelser. Fordeler er blant annet færre feil, enklere sporing og standardisering av arbeidsprosesser. : Overholdelse av lover og forskrifter Innkjøp i kommunen er et stort område. Kommunen deltar i Nedre Romerike Innkjøpssamarbeid (NRI), og selve innkjøpsfunksjonen er styrket i løpet av de siste årene. Det er inngått avtale om at det er mulig å varsle eksternt for kommunens ansatte. Avtalen er inngått med Romerike Revisjon IKS og er virksom fra sommeren Kommunen bruker Kommuneforlagets delegasjonsmodul. Ved delegeringsendringer er egne saker lagt frem til politisk behandling. Aurskog-Høland har i tillegg styrket sin juridiske kompetanse. Kommunen har i dag 3 jurister med kompetanse innenfor forskjellige områder for å sikre at lover og forskrifter innenfor kommunens mange virkeområder følges. Det gjennomføres i tillegg jevnlig eksterne nasjonale tilsyn og forvaltningsrevisjon, og kommunen følger opp de avvik som avdekkes. : Risiko- og sårbarhetsanalyser Overordnet risikoanalyse ble utarbeidet i Følgende ROS-analyser er gjennomført: Strømstans i hele eller deler av kommunen Strømstans i sykehjem Strømstans i skole og barnehage Strømstans som fører til at vannverk og pumpestasjoner ikke kan driftes fra strømnett Svikt i vannforsyningen Brann i særskilte brannobjekter Brann i sykehjem, omsorgsboliger, bofelleskap Skogbrann Stor trafikkulykke/ulykke med farlig gods Utbrudd/epidemi av smittsomme sykdommer Trusler og vold mot ansatte Overgrep fra ansatte (vold og seksuelle overgrep) mot brukere av kommunale tjenester (ny) Gisselsituasjon, skyting pågår og alvorlige hendelser i skole og barnehage Kommunens telefonsentral ute av drift Fasttelefon og mobiltelefon ute av drift Livsviktig programvare ute av drift Klimatilpasninger Flytrafikk Drivstofflevering ved strømbrudd Nedre Romerike Brann og Redningsvesen (NRBR) utarbeider analyser for egne ansvarsområder. Det vil i etterkant av den 15

16 overordnede analysen bli satt i gang med risikoanalyser på virksomsomhetsnivå. Dette er planlagt i : Systematisk HMS-arbeid Kommunens systematiske HMS-arbeid er forankret i eget styringsdokument. Styringsdokumentet er vedtatt i arbeidsmiljøutvalget (AMU) og tatt til orientering i Administrasjonsstyret. Styringsdokumentet bygger på kommunens visjon og verdigrunnlag, forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og på aktuelle lover og forskrifter på HMSområdet. Det er gjennomført flere kompetansehevende tiltak innenfor HMSområdet i Det er gjennomført flere kompetansehevende tiltak innenfor HMSområdet i året som gikk. Arbeidstilsynet hadde et stort tilsyn høsten 2013 av kommunens systematiske HMSarbeid. Tilsynet bekreftet at kommunen har gode systemer og følger disse godt opp. Arbeidstilsynet ga ingen avvik. I 2014 har kommunen arbeidet videre etter de samme prinsippene. Foto: Ellen S. Karset 16

17 Folkehelsearbeid Folkehelse sier noe om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid betyr i denne sammenhengen samfunnets innsats for å direkte eller indirekte fremme befolkningens helse og trivsel. I 2014 har kommunen utarbeidet forslag til planprogram for kommunedelplan for folkehelse, og denne har vært på høring. Arbeidet med folkehelseplan ledes av kommuneoverlegen, og det legges opp til bred deltakelse fra ulike aktører. Det er satt av god tid til den politiske prosessen i forbindelse med planarbeidet i 2015 og Fylkesmannen i Oslo og Akershus utførte i 2014 tilsyn i Aurskog-Høland, hvor det ble undersøkt om kommunen har en god og løpende oversikt over befolkningens helsetilstand, og de positive og negative faktorene som kan påvirke dette. Det ble ikke funnet avvik i tilsynet, og tilsynsrapporten sier at kommunen har stor oppmerksomhet på folkehelse, og at dette kom frem i kommunens dokumenter og i intervjuer med ansatte. Foto: Birgit Staal 17

18 Tjenestene Sektor: Oppvekst og utdanning 2014 var et år med full barnehagedekning, økte læringsresultater og godt samarbeid på tvers av virksomhetene. I 2014 har de mål og tiltak som ble vedtatt i økonomiplanen ligget til grunn for arbeidet i sektoren. Dette betyr at tjenestene har hatt særlig oppmerksomhet på tverrfaglig samarbeid, og er forpliktet til å bidra i arbeidet med å øke gjennomføringsprosenten i videregående skole. og tiltak for dette arbeidet kommer fram i økonomiplanen 2014 og den vedtatte sektorplanen. Barnevernet har hatt en økning i saker og håndterer mer alvorlige saker nå enn for noen år siden. Kompetanseutvikling av ansatte og vekt på systemisk arbeid har vært viktige prioriteringer. Fet, Sørum og Aurskog-Høland samarbeider om ressursteam og advokatordning. Ressursteamet består av to psykologer, en leder som også arbeider med endringsarbeid i familiene, samt en fosterhjemsveileder. Advokatordningen ivaretas av advokatfirmaet Næss, Lærum, Lier og Stende. Kommunen har full barnehagedekning. Flere enn de med rett til plass ble tilbudt plass i året som gikk. Fra høsten er det gjennomført merinntak av barn i barnehagene slik omstillingsprosjektet la opp til. Barnehagene satser på kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet, og dette krever kontinuitet over tid. Kommunen har full barnehagedekning. Flere enn de med rett til plass ble tilbudt plass. De private og kommunale barnehagene har hatt jevnlige møter, og det gjennomføres felles planleggingsdager. I 2014 ble det for første gang lagt fram en barnehagemelding etter modell fra skolemeldingen. Det ble også gjennomført avtalte og forberedte besøk til hver barnehage etter modell fra skolebesøkene. Familie og folkehelse ble egen tjeneste ut Fra 1.januar 2015 er ansvarsområdene fordelt på to ledere; Pedagogisk utviklingstjeneste og forebyggende tjenester. PPT 1 er fra 2015 en del av Pedagogisk utviklingstjeneste. PPT har de siste årene vært preget av stor utskifting. I 2014 startet arbeidet med å omorganisere tjenesten, for å sikre økt kontinuitet. Relevante stillinger er flyttet til den nye tjenesten for å styrke og supplere det faglige grunnlaget. Skolehelsetjenesten, helsestasjonen, jordmor, SLT 2, utekontakter og forebyggende team lå i 2014 til Familie og folkehelse. Disse tjenestene er fra 2015 organisert under Forebyggende tjenester. Jordmor tilbyr barselbesøk til de som ønsker etter 1-3 døgn etter hjemkomst. Jordmor har hatt 124 gravide til konsultasjon. Helsestasjonen hadde 85 % hjemmebesøk etter hjemkomst fra sykehuset. Ikke alle takker ja. Det gjennomføres barselgrupper. Alle skoler har skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten har i stor grad drevet systemarbeid har vært et krevende år på bakgrunn av alvorlige hendelser på flere skoler, og skolehelsetjenesten har prioritert oppfølging av disse hendelsene. Vaksinering er også prioritert. Sammensatte og krevende saker blir henvist forebyggende team eller Bup 3. Utekontaktene har sin satsing på oppsøkende arbeid. Voksenopplæringa skal gi 1 Pedagogisk psykologisk tjeneste 2 Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak 3 Barne- og ungdomspsykiatrien 18

19 opplæring til voksne innvandrere i norsk og samfunnsfag. De skal også gi spesialundervisning til voksne som av ulike grunner trenger det. Høsten 2014 var antall deltakere cirka 160. Dette er forholdsvis stabilt. Det er gode resultater på norskprøver. I grunnskolen har elevenes læringsmiljø og faglige prestasjoner stor oppmerksomhet. Dette etterspørres i ulike oppfølgingsmøter av politisk- og administrativ skoleeier, samt i skolebesøk. Grunnskolen legger hvert år fram sin Tilstandsrapport. I tillegg legges det fram en skoleeiermelding som supplerer denne. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn knyttet til skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Avvikene i denne rapporten blir fulgt opp i Kommunen har vært modellkommune i 4 år. Satsingen har vært på barn i 0-6 års alder som lever i familier med rus- og psykiatriutfordringer. Prosjektet ble avsluttet i 2014, men vi skal arbeide videre med de tiltakene vi har innført. Modellen «sammen om barn», som er tilgjengelig på kommunens Drift (i kr) Regnskap 2014 hjemmeside, viser hvordan vi samarbeider om barn, unge og deres familier. Økonomi I 2.tertial varslet sektoren et merforbruk på cirka 4 millioner, og fikk tilført rammen 3 millioner til å dekke opp for utgifter til barnehage. Årsavregningen viser at sektoren går med cirka 5 millioner i mindreforbruk. Forklaringen skyldes i hovedsakfølgende forhold: Det er et mindreforbruk på 1,2 millioner kroner knyttet til strøm og brensel i skolebygg. Netto viser utgifts- og inntektssiden knyttet til fosterbarn en merinntekt på 1,3 millioner kroner. Grunnskolene inkludert voksenopplæringen endte med et mindreforbruk på cirka 1 millioner kroner. Tjenesten kommunale barnehagetilbud går med et mindreforbruk på 0,2 millioner kroner. Totalt sett går barneverntjenesten med et overskudd på 0,8 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte lønnskostnader knyttet til permisjoner og vakante stillinger. Det samme gjelder Familie og folkehelse. Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,5 % Brutto driftsinntekter ,3 % Netto driftsutgifter ,8% (utgifter med + og inntekter med -) Omstillingsprosjektet Barnehage: Merinntak av barn er gjennomført. Til sammen skal kommunen ta inn 20,2 flere standardbarn (over 3 år). I omstillingsprosjektet var det forventet at dette skulle gi utslag i form av økte inntekter på brukerbetaling i de kommunale barnehagene, for deretter å redusere tilskuddet til de private barnehagene. Gjennomføringen av tiltaket har ikke gitt de resultater som var forventet, da forutsetningen som ble lagt til grunn i omstillingsprosjektet ikke er mulig å oppfylle. En mer detaljert oversikt over investeringene finnes som vedlegg i rapporten. 19

20 Investeringer (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,5 % Satsingsområder, mål og tiltak Satsingsområde: Barneverntjenesten For å styrke foreldrekompetansen og på sikt redusere antall omsorgsovertakelser, skal barnevernet jobbe med endringsarbeid i familiene og ha varierte tilnærmingsmåter. For å nå dette målet deltar barnevernet i forsterket helsestasjon, benytter COS 4 - tenkning og Kvello-modellen 5 i sitt endringsarbeid. Det er ansatt en fosterhjemskonsulent i interkommunalt ressursteam (Fet, Sørum og Aurskog-Høland) som skal ha individuell veiledning til fosterforeldre som har ekstra krevende arbeidsoppgaver. I 3. kvartal ble det gjennomført fagdag for fosterhjemmene i de tre kommunene. Barneverntjenesten har tilbudt å komme ut på personalmøter og foreldremøter i barnehagene, også de private barnehagene. Satsingsområde: Familie og folkehelse og Tverrfaglig samarbeid Det største fokuset skal rettes mot barn i alderen 0-7 år. Forsterket helsestasjon er opprettet, og tilbudet gis til aktuelle familier. Forsterket helsestasjon består av jordmor, leder for 4 Circle of security 5 Øyvind Kvello, førsteamanuensis i utviklingspsykologi helsestasjonen, leder psykisk helse, barnevernspedagog og familieveileder. Det er tett oppfølging og godt tverrfaglig samarbeid med alle tjenestene rundt familien, så som å reise ut på hjemmebesøk og samordne møter. Dette oppleves positivt både for brukerne og for de ansatte. Flest saker henvises fra jordmortjenesten. 14 familier har hatt oppfølging i Trygg barselomsorg (hjemmebesøk av jordmor etter utskriving fra sykehus) videreføres. Modellkommuneprosjektet ble avsluttet til nyttår Modellen «Sammen om barn» er utviklet som et resultat av dette. Modellen beskriver ulike tiltak og innfallsvinkler i det tverrfaglige samarbeidet. SMIL 6 -grupper og Zippys venner 7 er to av flere tilbud/program til barn i målgruppa. Se modellen på kommunens hjemmeside. Satsingsområde: Aurskog-Høland modellen. Hver semesteroppstart skal Aurskog-Høland modellen være tema på møter i virksomhetene. Nytilsatte får opplæring, og det skal være en videre utvikling og tilpasning av modellen. Aurskog-Høland modellen er tema ved semesteroppstart. Siste opplæring av 6 Styrket Mestring i Livet 7 ene i Zippy er å identifisere og snakke om følelser, å mestre dagliglivets problemer og å støtte andre som har det vanskelig. 20

21 nytilsatte var 2. september. Modellen evalueres i 3B-team 8 og i ledermøter. Satsingsområde: Barnehager Kommunen styrker barnehagen som læringsarena ved å skape kultur for systematisk utviklingsarbeid. Barnehagene gjennomfører ståstedsanalyse, og administrasjonen foretar barnehagebesøk. Satsningsområder for den enkelte barnehage er definert i etterkant av dette. Det er systematisk veiledning og refleksjon for å utvikle kvaliteten. I regi av HIOA 9 var det to samlinger høsten Barnehagene er øvingsbarnehager for studenter. Det har vært ekstra oppmerksomhet på de minste barna, og dette har blant annet ført til endring av den fysiske tilretteleggingen. De ansatte retter oppmerksomheten mot 1- og 2-åringenes kroppslige kommunikasjon og utfoldelse. Det har vært felles skolering på planleggingsdag, og oppfølging i de enkelte barnehager. Personalet bidrar til at barn utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Flere barnehager har tatt i bruk didaktiske planer for å rette fokus på barns læringsutbytte. Satsingsområde: Grunnskole Aurskog-Høland skal ha kontinuerlige tiltak som sikrer kvalitetsutvikling av lærernes undervisningstilbud til elevene. 8 Del av Aurskog-Høland modellen 9 Høgskolen i Oslo og Akershus Sentrale prinsipper for læring er definert og brukes i arbeid med pedagogisk utvikling. Skolene har fadderordninger, og skoleeier har nettverk for nyutdannede lærere. For å ivareta lovkravet om skoleeiers forsvarlige system (oppll 13-10) benyttes dataverktøyet 1310.no. Politisk og administrativ skoleeier gjennomførte skolebesøk etter en oppsatt plan våren Ny plan for kompetanseutvikling og videreutdanning er utarbeidet for skole/barnehage-året 14/15. Vår deltagelse i satsningen VFL10 avsluttet juni Dette følges opp med kommunalt nettverk skoleåret 14/15. Det er et viktig mål at alle elever i Aurskog-Høland skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø i skolen. Alle elever skal øke sitt læringsutbytte. Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning skal forbedres. Plan for lese- og skriveopplæring er implementert. Ny Giv 11 -satsningen videreføres og avsluttes våren Matteveileder på u-trinn finnes på alle skoler. Matte på tvers og foreldreskole videreføres. Alle elever i Aurskog-Høland skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø. Elevundersøkelsen er gjennomført og presenteres hvert år i Tilstandsrapporten. Det er også lokale trivselsundersøkelser og tiltak. Handlingsplan mot mobbing danner grunnlaget for tilsvarende planer på den enkelte skole. 10 Vurdering for læring 11 Satsing på grunnleggende ferdigheter 21

22 Resultater av fylkesmannens tilsyn vil få konsekvenser for rutiner og reglementer. Satsingsområde: SFO I løpet av 2014 utarbeides og implementeres rammeplan for skolefritidsordningen. Rammeplanen, eller kvalitetsplanen, er implementert i tråd med de statlige føringene. Det gjennomføres jevnlig nettverksmøter og samarbeidsmøter. SFO-ansatte hadde en felles planleggingsdag med ekstern foreleser i mai. Det ble lagt en plan for oppfølging av temaene fra denne dagen. Satsingsområde: Voksenopplæringen Flyktninger som bosettes opplever at de blir tatt imot og bosatt på en god måte. Det gjennomføres en rask oppstart av introduksjonsordning for nye deltakere. NAV og voksenopplæringen har felles oppstartsmøte og det gjøres en individuell kartlegging og tidlig avklaring. Virksomheten samarbeider tverrfaglig for bedre å oppfylle samfunnsmandatet. Det er faste samarbeidstider/-møter mellom NAV og voksenopplæringen. Flyktninger som bosettes får tilstrekkelig opplæring i norsk og samfunnsfag. Det er endret klasseromspraksis som følge av vurdering for læring. Voksenopplæringen har resultater over landsgjennomsnittet på sine norskprøver. Foto: Cecilie Husvik 22

23 Sektor: Helse og rehabilitering 2014 var året da helsehuset ble vedtatt, det ble opprettet pårørendeskole for demente, ny velferdsteknologi ble tatt i bruk, det ble etablert innsatsteam i hjemmetjenesten, NAV opprettet jobbsenter, og det ble tatt i bruk kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenestene. Året 2014 har vært preget av systematisk kvalitetsutviklingsarbeid i de ulike avdelinger i sektoren for å oppfylle myndighetskrav til tjenestene og for å nå vedtatte mål i økonomiplanen. I siste kommunestyre før nyttår ble Helsehuset vedtatt. Denne satsningen forventes å gi et stort løft for kommunens tjenestetilbud innen en rekke helsetjenester som ytes til befolkningen. Helsehuset skal samle flere kommunale tjenester som helsestasjon, inkludert jordmortjeneste, legevakt med nyopprettede døgnsenger, avdeling for psykisk helse, fysioog ergoterapitjenesten, hjemmetjeneste, frisklivstilbud, lærings- og mestringssenter, dagsenter til demente samt 15 omsorgsboliger. Videre vil Fylkestannlegen som i dag holder til i Trandumveien flytte inn i Helsebygget som leietaker. Våren 2014 etablerte kommunen pårørendeskole om demens, under ledelse av demenskoordinator. 16 personer gjennomførte kurset, og det ble gitt gjennomgående positive tilbakemeldinger på tilbudet. Kommunen vil gjennomføre pårørendeskole årlig. Hjemmetjenesten vurderer forløpende muligheten for å ta i bruk teknologiske løsninger og velferdsteknologi som kan bidra til kvalitet, effektivitet og til å styrke den enkelte brukers mestringsevne. I 2014 ble det blant annet tatt i bruk nettbrett i hjemmetjenesten, og det ble inngått ny innkjøpsavtale om trygghetsalarmer som har ny teknologi. Kommunens fysio- og ergoterapitjeneste har i løpet av året startet opp med kurstilbud til eldre med fallforbygging som tema. Kursene har gode resultater for den enkelte deltaker, og det jobbes nå med videreutvikling av tilbudet og med å tilby kurs i flere av kommunens tettsteder. Helsehuset forventes å gi et stort løft for kommunens tjenestetilbud innen en rekke helsetjenester. I 2014 har sykehjemstjenesten vært med i læringsnettverket «Riktig legemiddelbruk i sykehjem», som sorterer under den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Metoden som nå er tatt i bruk skal bidra til å redusere komplikasjoner og feilmedisinering i forbindelse med legemiddelbehandling i sykehjem. Tidlig i 2014 etablerte NAV et jobbsenter for å oppnå tettere oppfølging av arbeidssøkere som er under 30 år. Ansvaret for startlån ble i 2014 overført fra kommunens eiendomsavdeling til NAV, slik at søknader nå behandles fortløpende. Når all dokumentasjon er på plass er behandlingstiden maksimalt 4 uker. Det har i 2014 blitt utarbeidet og iverksatt kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenestene, etter statlige myndigheters anbefalinger. Dette bidrar til statistikk som belyser kvaliteten i de 23

24 tjenestene som ytes. Videre danner kvalitetsindikatorene et grunnlag for at pasienter, pårørende, politikere og andre skal få bedre kunnskap om kvaliteten på den helsehjelpen som gis i kommunens tjenester. Kommunens Tjenestekontor har i 2014 gradvis overtatt ansvar for saksbehandling av søknader om helse- og omsorgstjenester og i desember tiltrådte ny leder for kontoret. Økonomi Sektoren har et samlet merforbruk på 12,7 millioner kroner. Merforbruket er i hovedsak knyttet til at NAV har hatt en økning i antall Drift (i kr) Regnskap 2014 personer som mottar økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig utbetaling per person har også økt. Dette skyldes økte husleiekostnader og generell prisstigning på livsopphold. I tillegg har det vært et overforbruk på brukerstyrt personlig assistent-ordningen (BPA) i tjenesteområdet nedsatt funksjonsevne. Det økte aktivitetsnivået innenfor BPA reflekteres også i økte refusjonsinntekter fra staten. Medfinansieringsordningen påfører kommunen et merforbruk også i 2014, men dette oppveies av at kommunen ikke hadde utgifter på utskrivningsklare pasienter. Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,5 % Brutto driftsinntekter ,7 % Netto driftsutgifter ,5 % (utgifter med + og inntekter med -) Omstillingsprosjektet I tråd med omstillingsprosjektet ble brukerbetaling for hjemmehjelp justert med økte satser i 2014, men dette tiltaket har ikke gitt resultat som forventet. Derimot har økt brukerbetaling for matombringing til hjemmeboende gitt økt inntekter utover justert budsjett. Endret bemanning/turnus i boveiledertjenestene er gjennomført, og regnskapet viser forbruk på linje med det som ble justert i budsjettet. Jobbhuset for oppfølging av unge arbeidssøkere under 30 år som beskrevet i omstillingsprosjektet er gjennomført, og det vurderes som en suksessfaktor at det jobbes systematisk og målrettet med fokus på brukergruppa over tid for å oppnå ønsket effekt. En mer detaljert oversikt over investeringene finnes som vedlegg i rapporten. Investeringer (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,4 % 24

25 Satsingsområder, mål og tiltak Satsingsområde: Sykehjemstjenester Samhandlingsreformen legger føringer for at kommunens sykehjem i større grad skal gi tilbud om medisinsk behandling og oppfølging til beboere på sykehjemmet, i stedet for innleggelse på sykehus. Som ledd i arbeidet med å forbedre den medisinske behandlingen av den enkelte beboer på sykehjem, har tjenesten i 2014 deltatt i læringsnettverket «Riktig legemiddel i sykehjem». Etter avsluttet nettverksarbeid har tjenesteområdet, via intern prosjektgruppe og egne sykehjemsleger, videreført arbeidet med å systematisk gjennomgå sykehjemsbeboernes medikamentbruk. I enkeltsaker som krever spesialkompetanse brukes ambulerende sykepleierteam fra Ahus til opplæring og veiledning. Denne kompetanseoverføringen bidrar til å nå målet om at beboere i kommunens sykehjem kan få nødvendig behandling i kjente omgivelser, og dermed unngår unødig innleggelse på sykehus. Erfaring fra bruk av mobil røntgentjeneste er også positiv, og er et viktig tiltak for å nå målsettingen. Det har det siste året vært noe mer krevende å rekruttere sykepleiere til tjenesten, spesielt i nattstillinger. For å kompensere for manglende sykepleiere har kommunen i noe større grad enn tidligere benyttet tjenester fra vikarbyråer for å sikre faglig forsvarlighet i tjenesteområdet. Beboere på sykehjem har mulighet for sosial kontakt og tilbud om tilpassede aktiviteter, og den enkelte beboer opprettholder sitt funksjonsnivå, slik at den enkelte opplever egenmestring, samt god livskvalitet. Arbeidet med å utarbeide aktivitetsplaner for hver enkelt beboer, som en del av tiltaksplanen, er gjennomført. I tillegg er det utarbeidet aktivitetsplaner avdelingsvis for fellesaktiviteter. En avdeling har gjennomført fallforbyggende trim for beboere tre ganger per uke. Alle avdelinger har et godt samarbeid med støtteforeninger, kirken, skoler, barnehager og besøksvenntjeneste med hund og andre fra sitt nærmiljø. I 2014 har Aurskog sykehjem etablert et samarbeid med Røde kors, som har fått navnet «onsdagstreffen». Annen hver onsdag bidrar Røde kors på sykehjemmet med musikk, sang og trim og tilbudet benyttes av 30 til 40 beboere ved sykehjemmet. I tillegg har Aurskog sykehjem etablert samarbeid med en pensjonistgruppe som ukentlig tar med rullestolbrukere ut på trilletur. Videreutvikle tjenestetilbudet til demente. Våren 2014 ble det gjennomført pårørendeskole om demens under ledelse av demenskoordinator. 16 personer deltok, og evalueringen viste veldig gode resultater. Dagsenter for demente er godt etablert, og gir tilbud to og tre dager per uke. I tillegg gis tilbud om hjemmeavlastning til demente som ikke kan benytte seg av kommunens dagsentertilbud. Ved kommunens to skjermede avdelinger for demente har ansatte fått opplæring og veiledning utført av alderspsykiatrisk avdeling på Ahus. Hovedtema har vært miljøterapeutisk tilnærming ved utagerende 25

26 adferd hos demente. Kommunens demenskoordinator har i 2014 deltatt på nettverkssamlinger i Nedre Romerike, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og i dialogmøter i forbindelse med utarbeidelse av Demensplan Utarbeide kompetanseplan for Helse og rehabilitering. Arbeidet med kompetanse- og rekrutteringsplan på system- og individnivå blir videreført i økonomiplan Satsningsområde: Tjenester ved nedsatt funksjonsevne Det er etablert lik tildelingspraksis for tjenestene og brukerne opplever god samhandling mellom ulike tjenester. Kommunens Tjenestekontor har i 2014 vært under oppbygging. Leder av kontoret startet medio desember. Saksbehandling av tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne samt støttekontakt, omsorgslønn og BPA har i sin helhet blitt saksbehandlet av Tjenestekontoret dette året. Videre har det blitt etablert rutiner som sikrer at kommunen ivaretar myndighetskrav om individuell plan (IP) og koordinerende enhet, og ansvaret for dette er tillagt Tjenestekontoret. Det er i 2014 utarbeidet egne kvalitetsindikatorer for saksbehandling og tildeling av tjenester. Dette bidrar til kvalitetsutvikling av tjenestene, og er med på å sikre lik tildelingspraksis, og styrker samhandlingen mellom de ulike tjenestene. Det er opprettet ny boveiledertjeneste med 10 boenheter, og avlastningstilbudet er utvidet med 4 plasser. Som et forarbeid til den videre prosessen ble det i april 2014 sendt ut en forespørsel til 25 brukere/pårørende født i 2000 og før, med forventet tjenestebehov. Dette ble gjort for å kartlegge hvilke behov disse personene har i forhold til bolig og/eller andre helse- og omsorgstjenester. I tillegg vil kommunen kunne danne seg et bilde av forventet behov for fremtidig tjenestetilbud. Det er også gjort undersøkelser i forhold til voksne brukere som bor i privat eller kommunal bolig for å kartlegge om noen av disse har behov for samlokalisert bolig. Det er i 2014 innledet samarbeid med en brukerorganisasjon for videre planlegging og prosjektering av ny boveiledertjenest. Det er også sett på erfaringer fra andre kommuner i forhold til alternativ drift av slike boliger. Kommunens sektor for utvikling og samfunn deltar i arbeidet, og det er utlyst stilling som prosjektleder. Tjenesten psykisk helse skal gjennomgås og videreutvikles i tråd med sentrale føringer. Et eget prosjekt innen psykisk helse ble etablert 28. april, med en sammensatt arbeidsgruppe bestående av leder, kommuneoverlege, ansatterepresentanter og hovedtillitsvalgte. Det har vært gjennomført 8 møter i prosjektet, som skal utarbeide plan for organisering, oppgavefordeling og tverrfaglig samarbeid. Prosjektet videreføres til 2015, med planlagt ferdigstilling våren Brukerne opplever et meningsfullt tilbud innen bo- / arbeid- og fritidstilbud. 26

27 Det er planlagt gjennomgang av VTA-plasser i kommunen. Som et tilbud til brukere uten restarbeidsevne vurderes et dag- /aktivitetstilbud i kommunal regi. Prosjektleder for ny boveiledertjeneste og nytt avlastningstilbud får ansvar for videre utredning og planlegging av kommunalt dag/aktivitetstilbud. Det er ekstra fokus på brukergruppens arbeids- og fritidstilbud gjennom avdelingenes månedlige rapporter på kvalitetsindikatorer, herunder tall på brukere med arbeid og daglige aktiviteter. Kompetanseheving er viktig, og i 2014 har alle ansatte i boveiledertjenesten gjennomført kurs over tre dager i helse- og omsorgstjenesteloven kap.9 f i regi av avdelingen for voksenhabilitering ved Ahus. Videre har tre ansatte fra tjenesteområdet deltatt i læringsnettverk i regi av KS med tema kvalitetsutvikling av tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Satsningsområde: Tjenester til hjemmeboende og rehabilitering Ansatte i Tjenester til hjemmeboende og rehabilitering har tilstrekkelig og riktig kompetanse for å kvalitetssikre tjenestetilbudet. En kartlegging av eksisterende kompetanse på individnivå er utført i tjenesteområdet, gjennom et doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo. Kartlegging på systemnivå og definering av fremtidige kompetansebehov i egen kompetanseplan er overført til Brukere i kommunen får hjelp og bistand slik at den enkeltes funksjonsnivå opprettholdes, og det blir mulig å bo hjemme. I 2014 er det etablert innsatsteam som dekker hele kommunens hjemmetjeneste, organisert fra hjemmetjenesten på Bjørkelangen. Teamet består av tre innsatssykepleiere som samarbeider tett med kommunenes fysio- og ergoterapitjeneste og korttidsavdelinger. Teamet skal i hovedsak trygge overganger fra korttidsopphold og hjem, og fra sykehus og hjem. Arbeidsmetodene understøtter brukernes egenmestring. I tillegg bidrar teamet i ordinær hjemmetjeneste for utføring av sykepleiefaglige prosedyrer som for eksempel intravenøs behandling og lignende. Sykehuset skriver i økt grad ut pasienter som trenger omfattende og krevende medisinsk behandling. Erfaringen så langt ut i samhandlingsreformen tilsier at det det vil være hensiktsmessig å tilføre kommunens innsatsteam tverrfaglig kompetanse i form av fysio- og ergoterapeut, for å imøtekomme brukernes behov. Samling av alle kommunens korttidsplasser på Bjørkelangen sykehjem har i 2014 vært under planlegging. Det ble nedsatt en styrings- og en arbeidsgruppe for å lage en plan for gjennomføring av flytting, som er planlagt utført i I 2014 har det vært en systematisk videreutvikling fysio- og ergoterapitjenesten, med særlig fokus på fallforebygging blant eldre, og behandling av barn og unge. Et pilotprosjekt, med oppstart i Aurskog våren 2014, har gitt tilbud om styrke og balansetrening to dager i uken til eldre med mål om fallforebygging. Test av deltakernes styrke og balanse utført før oppstart av prosjektet, og etter gjennomført kurs, viser stor forbedring hos den enkelte. Videre har det i 2014 fortløpende blitt jobbet for et styrket samarbeid mellom kommunal fysio- og ergoterapitjeneste og de privatpraktiserende fysioterapeutene som har avtale med kommunen. 27

28 28 Foto: Stian Herlofsen

29 Hjemmeboende demente har et forsvarlig og godt tilpasset tjenestetilbud. Tjenesteområdet vurderer fortløpende om det er hensiktsmessig å ta i bruk ny velferdsteknologi. I 2104 er det blant annet inngått ny innkjøpsavtale om trygghetsalarmer som har mer tidsriktig teknologi enn tidligere modeller. Det er god dokumentasjon og samhandling på tvers av behandlingskjeder. I 2014 har hjemmetjenesten på Aurskog og Hemnes tatt i bruk nettbrett som ledd i kvalitetssikring av tjenesten og for å forenkle dokumentasjonsprosessen. Dokumentasjon i brukernes journal utføres nå fortløpende i løpet av vakten og ansatte har oppdaterte opplysninger tilgjengelig ved behov. Det har videre vært fokus på å kvalitetssikre pasientjournalene og som ledd i dette ble det gjennomført kurs i journalføring for alle ansatte i sektoren i mai. Hjemmetjenesten på Aurskog og Hemnes har tatt i bruk nettbrett for å kvalitetssikre tjenesten, og forenkle dokumentasjonen. Elektronisk meldingsutveksling har i 2014 blitt utvidet slik at hjemmetjenesten nå kommuniserer elektronisk med kommunens fire fastlegekontor. Videre har den elektroniske meldingsutvekslingen med Ahus blitt videreutviklet gjennom et pilotprosjekt mellom Ahus og kommunens fysio og ergoterapitjeneste. Satsningsområde: NAV Andelen passive stønadsmottakere skal reduseres ved at flere kommer i arbeid og aktivitet Jobbsenter for å sikre tettere oppfølging av unge arbeidssøkere under 30 år hadde sin oppstart i uke 10. ved utgangen av året viste at det var cirka 50 brukere, mot 85 på samme tid i Man ønsker å styrke veilednings- og relasjonskompetanse hos ansatte i NAV, slik at samhandling med brukerne forbedres. For å oppnå dette skal ansatte følge kvalitetsstandarden for arbeidsrettet brukerroppfølging i sitt arbeid, og kjenne veiledningsplattformen. Standarden er i bruk, og arbeidet med forbedring av behovsvurderingene er startet. Opplæring av prosessveiledere til innføring av veiledningsplattformen, ble gjennomført høsten Innføring av markedsplattformen for å styrke ansattes markedskompetanse, gjennom kontakt med offentlig og privat næringsliv startet i uke 22. Markedsteam ble opprettet. I tillegg til jevnlig kontakt med arbeidsgivere gjennom året, deltok NAV på «gründermessa», og var i kontakt med 40 arbeidsgivere. Gjennom 2014 er det gitt kontinuerlig veiledning slik at flere brukere kan ta i bruk selvbetjeningsløsninger. Minst 60 % av flyktningene som bosettes i kommunen, skal være i arbeid eller utdanning etter to år med introduksjonsprogram. Det jobbes for en rask avklaring av veien til arbeid for kommunens flyktninger. Individuell plan brukes for innholdet i og gjennomføring av introduksjonsprogram. Videre er tett og 29

30 god oppfølging med arbeidsfokus sentralt. Gjennom 2014 er arbeidsfokuset forsterket i brukernes egen plan og i introduksjonsprogrammet generelt. Flere rusavhengige i arbeid og aktivitet. Både kortsiktige og langsiktige tiltak for brukergruppen har i 2014 hatt arbeid som mål. Det foreligger ikke tall som kan gi svar på om tiltakene har gitt resultater på kort sikt, men det forventes at dette langsiktige og målrettede arbeidet vil gi resultater på sikt. Boligsosialt arbeid i NAV er et prosjekt som skal bidra til økt boevne hos brukere av NAV sine tjenester, slik at de mestrer bo- og arbeidssituasjonen. I 2014 er det gitt individuell veiledning av brukere som mangler boevne. Det er videre utviklet rutiner for boligsosialt arbeid i NAV. Disse vil forløpende være under vurdering og kontinuerlig utvikling. Trygge og velfungerende medarbeidere. I 2014 har avdelingens IA-plan (inkluderende arbeidsliv) stått på dagsorden i samtlige møter i medbestemmelsesapparatet (MBA-møter). Gjennom dette arbeidet har man kunnet etterleve og juster enhetens IA-plan fortløpende. Videre har NAVs medarbeidere deltatt på opplærings-, samarbeids- og utviklingsarenaer som ledd i å nå målsettingen. 30

31 Sektor: Teknisk drift og kultur I 2014 har virksomhetene i sektoren jobbet godt innen egen virksomhet, på tvers med de andre virksomhetene og i forhold til den resterende del av organisasjonen. Kommunal teknisk drift Renovasjon og innsamling av avfall ble gjennomført på en god måte. Det ble håndtert 8,7 tusen tonn avfall. Av dette gikk 50,3 % til energigjenvinning og 45,2 % til materialgjenvinning. Uønsket avfall på miljøstasjonene var et økende problem og kostnadene med fjerning av dette økte med 3,5 %. Miljøstasjonene legges ned fra Nedlagt avfallsdeponi ble godkjent av FMOA 12 i mars 2013, og er over i etterdriftsfasen. Vannverket har vært stabilt. Noen utfordringer var knyttet til tankene for fellingskjemikalier da disse begynte å lekke. Tankene ble tettet av leverandør og er i ordinær drift. Ledningsnettet hadde i 2014 en lekkasjeprosent på 38 %, som er en forbedring på cirka 9 % fra Dammen i Store Langsjø ble tettet ulovlig med planker, noe som medførte at lovlig høyeste vannstand ble oversteget. Rutiner for inspisering av demningen er innskjerpet. Skredderåsen høydebasseng fikk installert nytt soneovervåkingsutstyr. Tilførselsledningen til bassenget var gammel og dårlig, og frafallet av innvendig trykk medførte sammenbrudd. Vannbassenget er en viktig del av sikkerheten for vannforsyningen. Midlertidig ny ledning ble raskt lagt på bakken, for senere å bli gravd ned. Denne håndteringen viser god løsningshåndtering ved uforutsette hendelser. Prosjektene i de siste boligområdene innenfor vedtatt avløpssone er ferdigstilt. Renseanleggene blir eldre, og vedlikeholdet er økende. Veivedlikeholdet er utfordrende. Ofte skiftende mildvær og teleløsning gjør veiene dårlige. Dette medfører store ekstrakostnader til grus, og et merforbruk på høvling. I tillegg var sommeren svært tørr, og krevde ekstra innsats med salting. Ekstrakostnadene medfører at arbeidet med rennerensk og overvannsproblematikk reduseres. Planlagte tiltak må utsettes til nye budsjettår tonn 8,7 tusen tonn avfall ble håndtert i Av dette gikk 50,3 % til energigjenvinning, og 45,2 % til materialgjenvinning. Eiendom Eiendomsavdelingen har hatt stor aktivitet og god fremdrift, med mange prosjekter gående. Rådhusprosjektet har vært et av de krevende prosjektene, da tjenesteproduksjonen skulle opprettholdes samtidig med oppgradering og rehabilitering. De ansatte forholdt seg til dette på en imponerende god måte, og resultatet av oppgraderingen ble bra. Eiendomsdrift har tilsatt driftskoordinator i vakant stilling. Renhold bidrar gjennom sitt arbeid med et viktig preventivt vedlikehold, og dette er av stor viktighet for arbeidsmiljø og 12 Fylkesmannen i Oslo og Akershus 31

32 førsteinntrykk av kommunale bygninger, både for brukere og ansatte. Boligkontoret behandler et økende antall søknader på kommunale boliger. Antall søknader i 2014 var 85, en økning på 75 % fra ble tildelt bolig, resterende fikk avslag eller trakk søknaden. I overkant av 22 % av boligmassen skiftet leietakere, og gjennomsnittlig botid var 4,5 år. I forbindelse med utskifting av leietakere utføres rehabilitering av leilighetene. Fortrinnsvis innvendig, men i noen eldre leiligheter gjennomføres også utvendig rehabilitering. Forvaltning 2014 var et år med meget høy aktivitet innen byggesaks- og oppmålingstjenestene. Det ble ansatt en ny byggesaksbehandler, som øker kapasiteten og vil gjøre oss i stand til å øke tilsynsaktiviteten. Oppmålingstjenesten har i tillegg til ordinær saksbehandling gjennomført et matrikkelforbedringsprosjekt for Kinnestadfeltet på Setskog. Prosjektet har påvist eksiterende grenser for cirka 50 eiendommer. Innen tjenesten spredt avløp har det vært avholdt veiledningsmøter, og sendt ut pålegg for sone 9 og 10, de to siste delområdene av kommunen. Framdrift er i tråd med opprinnelig fastsatt plan. Kart- og geodatatjenesten har bidratt betydelig i prosessen med innføring av eiendomsskatt, og adresseprosjektet er fullført. Kultur Kulturenheten består av tjenestene Administrasjon, Den kulturelle skolesekken (DKS), Barne- og ungdomsarbeid, Tilskudd til barn og unge, Ungdommens kulturmønstring (UKM), Frivilligsentralen, Eldresenter, Friluftsliv, Bygdetun, Bibliotek, Kino, Kunstformidling, Idrett, Kulturskole, Kulturtiltak, Bygdebok, Folkebad og Kulturvern. Tilbudene og tilskuddene gir gode muligheter for en aktiv lokalbefolkning. Gjennom samarbeid med lag og foreninger har kommunens innbyggere tilgang til gode idrettsanlegg. Fra 2015 styrker kommunen bemanning på bibliotek, fritidsklubber og kulturskole. De tilbudene som gis er gode. I 2014 har det vært gjennomført et stort antall arrangementer i regi av DKS, UKM, Eldresentrene (Den kulturelle spaserstokken), Frivilligsentralen, Biblioteket, Kinoen, fritidsklubber, Kulturskolen, og gjennom støtteordninger til andres arrangementer. Bokkafe på biblioteket, der bibliotekets egne ansatte presenterte et utvalg bøker, ble første gang gjort i 2013, og er godt besøkt. 73 % «Sprek i Aurskog-Høland» hadde 545 stedsbesøk, en økning på 73% fra året før. Akershus fylkeskommune la om tilskuddsordningen for DKS (halvert), samtidig som pris for kjøp av verksteder ble doblet. Dette gjør det utfordrende å opprettholde et like godt tilbud til elevene i grunnskolen via DKS som tidligere. «Sprek i Aurskog-Høland» hadde 545 stedsbesøk, en økning på 73 % fra For skoleelever var det derimot en stor nedgang fra 2013, fra 230 til 33. Kulturskolen har samarbeid med alle skoler og skolekorpsene. Ustabilt dataprogram er byttet ut, og det forventes stigende elevtall med fullt mannskap tilbake fra permisjoner. Kulturpris 2014 ble tildelt «Det Kvindelige Læseforbund», Idrettspris 2014 ble tildelt Katrine Rye Holmboe, Kuturstipend 2014 ble tildelt Juliane Husvik Sukkestad og Frivillighetspris 2014 ble tildelt Tore Hübenthal. 32

33 Elever kulturskole Kulturskoletimen Utlånstall Tilskuddsordning totalt Driftstilskudd forening Besøk fritidsklubber Publikum kino Brukere folkebad Mangler Deltakere UKM Foto: Heidi Gilje 13 Ungdomsklubben på Bjørkelangen har vært stengt høsten 2013, derav en nedgang i

34 Økonomi I 2. tertial varslet sektoren et merforbruk på cirka 3,3 millioner på økte leiekostnader fra Opplysningsvesenets fond, leiekostnader lager for sivilforsvaret, tilskudd andre trossamfunn, ekstrakostnad NRBR, etterslep lønn brannvesen og merkostnad kirkelig fellesråd. Sektoren fikk tilført rammen 2 millioner for en delvis inndekning av dette. Årsavregningen viser at sektoren går med et overforbruk på cirka 1,2 millioner. Dette skyldes i hovedsak følgende to forhold: Veivedlikeholdet i kommunen er utfordrende, med cirka 150 km grusveier av ulik kvalitet. Med værforholdene i 2014 medførte dette et overforbruk på cirka 0,85 millioner. I forbindelse med overgang til NRBR ble det et overheng i forbindelse med lønn og overtid for de ansatte i brannvesen som ikke var budsjettert på cirka 0,4 millioner. Drift (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,5 % Brutto driftsinntekter ,2 % Netto driftsutgifter ,3 % (utgifter med + og inntekter med -) Omstillingsprosjektet Innen sektoren har virksomhet Eiendom oppnådd målet definert som energisparing på kwh. En mer detaljert oversikt over investeringene finnes som vedlegg i rapporten. Investeringer (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,4 % Satsingsområder, mål og tiltak Satsingsområde: Kommunal teknisk drift Utbedre/rehabilitere garderobe/sanitæranlegg ved Spillhaug gjenvinningsstasjon. Prosjektet utsatt til ROAF 14 overtar Spillhaug og etablerer sine løsninger. Redusere lekkasjer på vannledninger. Soneovervåkning av ledningsnettet er operativt. Optimalisering pågår. Prosjektet fortsetter i 2015 med forventning om tydelige resultater i 2016.Reservevann mot Sørum pågår (ny ledning mellom SLV 15 og NRV 16 ferdig i 2015). Oppdimensjonering av ledningsnettet mellom Vassfaret vannpumpestasjon og Aurskog Varde høydebasseng ferdigstilt i februar Det gjenstår å fjerne en «flaskehals» utenfor 14 Romerike Avfallsforedling 15 Store Langsjø Vannverk 16 Nedre Romerike Vannverk 34

35 vannverket, og tilrettelegge for individuell filterregulering i vannverket. Prosjektet er i rute, og ferdigstilles i løpet av Aurskog- Høland kommune vil være klar til reservevannforsyning fra 1. januar 2016, slik det er avtalt med NRV. Det er stort fokus på lekkasjesøk overvann/spillvann, og målet er å redusere lekkasjene med 20 % per år. Dette prioriteres i planperioden, fremfor å øke ledningsfornyelsen til nasjonalt krav. Lekkasjesøk har fortsatt stort fokus. Lekkasjelaget startet i 2014 jobben videre fra Bjørkelangen mot Aurskog. Utsatte ledningsstrekk blir vedlikeholdsspylt. Arbeidet har hatt lavere fremdrift, grunnet langtidssykevær. Økt faglig kompetanseheving i virksomheten, kursing av ansatte. Kommunalteknisk drift (KTD) arrangerte vannog avløpsseminar for plan, byggesak og KTD hvor tema var klimautvikling og overvann. Seminaret var vellykket, og ga faglig påfyll, nyttige diskusjoner og tankevekkende informasjon. Ta initiativ til samordningsmøter mellom aktører som har med kommunens infrastruktur å gjøre. (Høland og Setskog Elverk, Telenor, kabel-tv, Statens vegvesen og Aurskog-Høland kommune). Det er avholdt møte med Høland og Setskog Elverk og vært god dialog med Statens vegvesen. Det er ikke avholdt fellesmøter med samtlige aktører da det i større utbyggingssaker er ansvarlig for prosjektering som styrer samordningen. Dette er tilfredsstillende for KTD. Medlemskap i ROAF innen 1.jan Aurskog-Høland kommune ble medlem i ROAF fra 1. januar 2015, og ROAF har overtatt fra denne dato. Medlemskap i NRBR innen 1. januar Aurskog-Høland kommune ble medlem av NRBR fra 1. januar Gjennomføring av tiltak for å etterkomme krav fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Internkontrollsystem og beredskapsplan er utarbeidet for kommunens dammer i tiltaksklasse 1-3. Dette er utarbeidet av kommunens vassdragteknisk ansvarlig (VTA)\Vassbygg AS (Øystein Klausen). Lukke avvik etter tilsyn i april 2013 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus på avløp. Avviket er lukket. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse for driftsovervåkingen vann/avløp. Grunnet flere uforutsette og tidkrevende oppgaver ble dette ikke fullført i Arbeidet planlegges avsluttet i Satsingsområde: Eiendom Innen eiendom skal det fokuseres på effektiv og riktig bruk av avdelingens kompetanse. 35

36 Dette er en kontinuerlig pågående prosess. Det skal etableres en eiendomsstrategi, og rapporteringsrutiner både med de folkevalgte og innbyggerne. Eiendomsstrategien er under utvikling, og vil bli sendt frem som politisk sak i første halvår i i IK bygg-systemet skal oppdateres minimum to ganger per år. Tilstand for byggene er oppdatert og systemet benyttes i henhold til intensjonene. Satsingsområde: Forvaltning Fullføre adresseringsprosjektet i løpet av Alle matrikkeladresser oppnådde veiadresse i desember Korrigere feil i bygningsdatabasen i forbindelse med adresseringsprosjektet. Feil som er oppdaget er korrigert fortløpende, og det er oppnådd en stor forbedring av matrikkelopplysningene som et ledd i adresseringsprosjektet. Tilby god og rask veiledning og saksbehandling innen byggesak-, oppmålings- og spredtavløpstjenestene. Saksbehandlingstiden søkes holdt så kort som mulig, og i 2014 er denne godt innenfor lovkravene som gjelder saksbehandlingstid. I mai ble det gjort forsøk med utvidet åpningstid for veiledning innen bygge- og utslippssaker, hvor søkere kunne avtale tid på ettermiddag og kveldstid. Erfaringen var positiv, og planlegges videreført i Innføre regelmessig tilsyn av spredte avløpsanlegg fra Prøvetaking av cirka 200 anlegg årlig er gjennomført i 2013 og Komme på offensiven i forvaltning av forurensningsloven. Det ble behandlet to saker om ulovlig forsøpling i 2014, noe lavere enn Satsingsområde: Kultur Skape skoleprosjekter, samt videreutvikle tilbudet i «Kulturskoletimen» og DKS. Det ble gjennomført tre store uteforestillinger på skolene Bråte, Haneborg og Løken våren 2014, samt utviklet bruk av strykeinstrumenter som musikkundervisning på tredje trinn. Man har gitt alle skoler tilbud om musikkopplæring med bruk av blåse- og slagverkinstrumenter på fjerde trinn. Man har videreutviklet tilbudet med dans på andre trinn til å omfatte alle skoler, og videreutviklet Flyktningeruta som del av DKS. Biblioteket satser på aktiv formidling til barn og unge, og arbeider for økt leselyst og leseferdighet. Et aktivt og oppdatert bibliotek med særlig vekt på tilbudet til barn og unge. 36

37 Biblioteket satser på aktiv formidling til barn og unge, og arbeider for økt leselyst og leseferdighet, gjennom lesestimuleringstiltak, kreativ litteraturformidling og samarbeid med skolesektoren. Formidlet bibliotekets digitale tjenester. Skapt identitet i nye lokaler til mandagsklubben / Bjørkelangen fritidsklubb for ungdom. Bidra til å få tilpassede lokaler til dans, drama, idrett, musikk, visuelle uttrykk og fremføring tilknyttet ny skole på Bjørkelangen. Øke elevtall i kulturskolen, økt deltakelse på fritidsklubbene og ferieaktiviteter, og bidra til at lag/foreninger får gitt tilbud til flere, gjennom gode tilskuddsordninger. Bidrar i planleggingsarbeidet med ny skole på Bjørkelangen for å sikre at lokalene som bygges gir størst mulig brukseffekt innen kunst- og kulturfagene. Synliggjøring av ledig gruppekapasitet på kulturskolen, men permisjoner har gjort at økningen har uteblitt. Sikret gode tilbud på fritidsklubbene, og et godt samarbeid med det frivillige. Det må jobbes videre med en ny innretning på ferietilbudene til barn og unge. Markere at kommunen hadde en av utsendingene til Eidsvoll i Avduket restaurert støtte av Christian Christensen på nasjonaldagen, hovedarrangement på Bygdetunet, samt andre mindre markeringer gjennom året. Skape stabilitet og forutsigbarhet i tilbudet til mandagsklubben, og styrke ungdomstilbudet. Foto: Anne Kvarvåg 37

38 Sektor: Samfunn og utvikling Sektoren har hatt høy aktivitet i 2014, og startet arbeidet med flere store og viktige byggeprosjekter. Organisasjonsmessig er stab Plan og utvikling blitt endret til sektor Samfunn og utvikling, med en egen kommunalsjef som leder. Samfunn og utvikling arbeider etter vedtatt planstrategi. oppnåelsen kan leses under satsingsområder. Det har vært høy aktivitet i Mange reguleringsplaner for forskjellige utbyggingsformål er lagt fram, og det er mange dispensasjonssaker i forhold til vedtatte planer. Slike saker er behandlingsmessig krevende. Innen jordbruk, skogbruk og viltforvaltning har det hovedsakelig vært arbeidet med lovpålagte oppgaver, knyttet til jord-, skog-, konsesjons-, og viltloven. Det har vært betydelig innsats knyttet til arbeidet med tilskuddsordninger i landbruket. Kommunen forvalter store beløp. Produksjonstilskuddet utgjør 42,8 mill. kroner, tilskudd til regionale miljøtiltak 7,8 mill. kroner, tilskudd gjennom Innovasjon Norge 3,8 millioner kroner, og andre tilskudd 4 millioner. Sektoren har ansvar for kommunens bevillingssaker etter alkoholloven og serveringsloven, samt beredskapssaker. Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført. Den overordnede kriseplan er ajourført, og plan for et evakuerings- og pårørendesenter ble startet opp, og sluttføres i IT har videreført arbeidet med å installere trådløst nettverk ved de kommunale virksomhetene. Likeså arbeidet med utskifting av switcher og utbygging av spredenettet. 200 nye bærbare datamaskiner er fordelt til skolene. Nettbrett er tatt i bruk av hjemmetjenesten når de er ute hos brukere. Barnehagene bruker nettbrett i opplæringsøyemed. Ved legekontorene og legevaktsentralen er programvaren Winmed tatt i bruk. E-handel er implementert. For å lette arbeidet med support/feilretting har IT-avdelingen tatt i bruk fjernstyringsprogrammet TeamViewer. Dataanleggets oppetid er tilfredsstillende, selv om det har vært flere driftsavbrudd ved uforutsette hendelser som blant annet strømbrudd og lynnedslag, samt som følge av begrenset nødstrøm til drift av dataanlegget. 42,8 mill. Produksjonstilskuddet kommunen forvalter utgjør 42,8 millioner kroner. Sektoren har blant annet vært involvert i: Regionalplan for areal og transport i Oslo og Akershus (plansamarbeidet). Planprogram for folkehelseplan. Arbeidet med ny kommunestruktur. Styringsgruppe er nedsatt. Nødnett prosjekt, der kommunen skal bli pilotkommune for bruk av nødnettet. Lekeplassen ved Myrvoldjordet boligfelt, som ferdigstilles våren Oppfølging av prioriterte tiltak i Strategiplan for næring og miljø, og kommunens Energi- og klimaplan. Blant annet er Aurskog Næringspark videreutviklet med kontorfelleskap og møtested for nyetablerere og gründere. Sektoren har også arbeidet mye med å erstatte oljefyring med miljøvennlig bioenergi. 38

39 Økonomi Sektoren går samlet sett med et mindreforbruk på 1,1 millioner kroner. Dette skyldes vakante stillinger gjennom året. Det har som tidligere år vært jobbet godt med innhenting av eksterne tilskudd. Eksempelvis har fagområdene Næring og miljø i 2014 fått tilsagn om totalt kr i tilskudd, hvorav kr er tilskudd til utredinger for bruk av massivtre i ny Bjørkelangen skole, Lokalmedisinsk senter og svømmehall. Drift (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,2 % Brutto driftsinntekter ,9 % Netto driftsutgifter ,9% (utgifter med + og inntekter med -) Omstillingsprosjektet Omstillingene er gjennomført. Ingen avvik. En mer detaljert oversikt over investeringene finnes som vedlegg i rapporten. Investeringer (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,9 % Satsingsområder, mål og tiltak Satsingsområde: Rullering av kommuneplanen Rullering av kommuneplanens arealdel frem til 1. gangs behandling. Det er utarbeidet planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel. Planprogrammet har vært lagt ut på høring og ble godkjent i Framdrift skal utredes i egen sak. Kommunedelplan for Bjørkelangen ferdigstilles Kommunedelplan for Bjørkelangen ble vedtatt i kommunestyret i november Gjennomføring av ny boligsosial handlingsplan. Boligsosial handlingsplan, vedtatt i kommunestyret i 2013, er fulgt opp med anskaffelse av fire boligenheter. Innføring av digitalt planarkiv. Kommunen har fått på plass en digital plandialogløsning. Nå kan det søkes etter arealplaner i kommunens kartløsning. Noe arbeid gjenstår før alle planene er tilgjengelig i kartløsningen. 39

40 Miljøgate Bjørkelangen ferdigstilles. Miljøgata i Bjørkelangen er ferdigstilt. Nye bjørketrær kommer våren Gang- og sykkelvei Løken Hjellebøl og miljøgate på Løken ferdigstilles Gang- og sykkelveianlegget ble ferdigstilt i oktober Samtidig er miljøgaten, innfartsparkeringsplassen og bussterminalen i Løken sentrum fullført. : Gjennomføring av prosjekt for bygging av flisfyringsanlegg. Flisfyringsanlegget på Hemnes startet leveranse av lokal, miljøvennlig og fornybar bioenergi til Bråte skole og Hemnes sykehjem høsten Det er gjennomført anbudskonkurranse for kjøp av bioenergi fra flis til Aursmoen skole, og leverandør er valgt. Det er gjennomført et forprosjekt for varmeløsning på Kjellingmo næringsområde. Planlegging for bioenergi på Bjørkelangen er startet. Påbygging med to avdelinger i Festningsåsen barnehage. Byggeprosjektet er ferdigstilt. Bygging av teknisk infrastruktur på Kjellingmo næringsområde. Det er i løpet av høsten 2014 gjennomført anbudskonkurranse og kontrakt er inngått for bygging av nytt veikryss, og 50 meter vei inn på næringsområdet. Kommunen avventer endelig godkjenning fra Statens Vegvesen, og byggestart er planlagt våren Strømforsyning og avløpsanlegg på næringsområdet er under utredning. Bygging av nytt helsehus/lokalmedisinsk senter. Det er utarbeidet mulighetsstudie for et nytt lokalmedisinsk senter på Bjørkelangen. Investeringsrammen på 186 millioner kroner ble godkjent i kommunestyret i desember Anbudskonkurranse for arkitekttjenester til romprogram og skisseprosjekt utlyses vinteren Det er mottatt 1 millioner kroner i støtte for å vurdere bruk av massivtre i dette bygget, samt i nye Bjørkelangen skole. Bygging av ny Bjørkelangen skole. Planlegging av Bjørkelangen skole pågår. Anbudskonkurranse for arkitekt til skisseprosjekt og romprogram ble gjennomført høsten 2014, og arkitekt ble valgt i desember Bygging av nytt svømmebasseng på Bjørkelangen. Tre leverandører er prekvalifisert, og det skal gjennomføres konkurransepreget dialog med leverandørene, for å finne frem til hvilke krav som kan og skal stilles til svømmeanlegget. Det er også satt i gang arbeid med videreutvikling av driftskonseptet. Bygge solcelleanlegg på Rådhuset. 40

41 Solcelleanlegg på rådhustaket er under planlegging. Søknad om medfinansiering er sendt til Akershus fylkeskommune, og svar avventes. Virksomhetsområde IT Samtlige skoler har fått tildelt nye bærbare PC-er i Totalt er det fordelt rundt 200 maskiner. Det er installert nytt fjernstyringsprogram. Med dette programmet kan IT fjernstyre alle PC-er fra Rådhuset. Hjemmehjelpen bruker nettbrett ute hos klienter. Oppgradere og utbedre serverparken. Oppgraderes og utvides jevnt. Katastrofeløsning satt opp på Hemnes sykehjem. Løsningen er oppe, men mangler redundant løsning. Trådløst nett i alle virksomheter i kommunen. Følgende virksomheter har nå trådløst nett: Rådhuset, alle barnehager, Løken og Hoffmoen skole, Haneborg skole, Aursmoen skole inklusiv SFO, Bjørkelangen skole, Setskog barneskole, SFO og barnehage, Hemnes sykehjem og VAR. Utbygge spredenett og skifte ut switcher. Utskifting av switcher har foregått parallelt med utbygging av spredenettet og oppsett av trådløst nett. Foto: Arne Løkken 41

42 Stab: Økonomi Staben består av fire underavdelinger: Regnskap, skatt, controller og innkjøp. Det legges vekt på at stabens brukere skal oppleve god service og høy kvalitet. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært positive. Generelt er staben opptatt av å løse oppgavene gjennom god planlegging, dokumenterte og kjente rutiner, og kompetansehevende tiltak. Det er etablert detaljerte prosessplaner (årshjul) for de viktigste rapporteringene (økonomiplan, årsrapport og tertial- og månedsrapportering). Økonomi Driften viser netto mindreforbruk på kr (3,0 %). Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til merinntekter, som blant annet refusjoner og renteinntekter. Avvikene på utgifts- og inntektssiden skyldes manglende administrative budsjettjusteringer, blant annet knyttet til sykelønnsrefusjon. Når det gjelder investeringstabellen nedenfor, vises det til vedlegg i årsrapporten. Drift (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,8 % Brutto driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,0% (utgifter med + og inntekter med -) Omstillingsprosjektet Ingen nye tiltak utover det som ble iverksatt med virkning fra Investeringer (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,2 % Satsingsområder, mål og tiltak Satsingsområde: Rapportering Periodisk økonomisk rapportering skal kjennetegnes av å være: Relevant, pålitelig og rettidig. Ingen vesentlige avvik fra målene «pålitelig» og «rettidig». Å framskaffe relevant styringsinformasjon er en kontinuerlig forbedringsprosess. Satsingsområde: Innkjøp 1. Anskaffe de varer, tjenester, bygg og anlegg det er behov for, på en måte som bidrar til effektiv drift og best mulig økonomisk resultat over tid. 2. Opptre som ansvarlig samfunnsaktør. 3. Tilrettelegge slik at innkjøp blir så enkle som mulig for brukerne i kommunens virksomheter. 42

43 Innkjøpsavdelingen har også i 2014 hatt et høyt aktivitetsnivå. Aktivitetene har bestått av anbudskonkurranser, markedskonferanser og innføring og implementering av ehandel. I tillegg har tre prosjekter vært tidkrevende: ny Bjørkelangen skole, nytt svømmebasseng og flisfyringsanlegg på Aursmoen. Det er gjennomført 29 anbud i egen regi i løpet av Av disse 29 anbudene var det 7 lokale leverandører som vant anbudskonkurranser. E-handelsprosjektet, som er et toårig interkommunalt prosjekt i samarbeid og med støtte fra Difi 17, ble i henhold til planen avsluttet innen utgangen av Implementeringen av ehandel er dermed avsluttet. Aurskog-Høland kommune oppfylte alle prosjektkrav fra Difi ved prosjektets slutt Satsingsområde: Skatt Opprettholde gode resultater og tilfredsstille krav fra Skattedirektoratet (SKD): 1. Skatteregnskapet skal være korrekt og ajour. 2. Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen. Innfordringskravene fra SKD skal oppnås. 3. Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata. Kontrollkravet fra SKD på 5 % av arbeidsgivermassen skal nås. 4. Legitimitet og intern etterlevelse: Skattebetalere og arbeidsgivere skal bli møtt med respekt, oppleve høy kompetanse og få god veiledning. Fortsatt gode resultater. Det vises blant annet til egen årsrapport for 2014 fra Skatteoppkreveren som er referert i kommunestyret 23. februar Inngått 17 Direktoratet for forvaltning og IKT avtale med Skedsmo kemnerkontor om kjøp av arbeidsgiverkontroller sikrer at kravet fra SKD, om kontroll av minimum 5 % av antall arbeidsgivere i kommunen, nås. Regjeringen kunngjorde 23. juni 2014 at den tar sikte på å overføre skatteoppkrever-funksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Skattedirektoratet fikk i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen kan organiseres i Skatteetaten. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet , og kommunene var høringsinstans. Formannskapet avga i møte 9. februar 2015 en enstemmig høringsuttalelse i saken, og anbefalte fortsatt kommunal skatteoppkreving. Satsingsområde: Innfordring kommunale krav Effektiv og brukervennlig innfordring som har som mål til enhver tid å minimere risikoen for tap på fordringer og maksimere forutsetningene for rettidig betaling gjennom en effektiv innfordringsprosess. Nytt innfordringssystem er tatt i bruk fra mars i år. På sikt vil det nye systemet bidra til en tettere og mer automatisert oppfølging av utestående fordringer som igjen vil føre til redusert risiko for tap. Satsingsområde: Eiendomsskatt Innføring av eiendomsskatt i 2015 i samsvar med kommunestyrets vedtak. En sakkyndig eiendomsskattenemnd og klagenemnd ble oppnevnt av kommunestyret i mars Rapporter fra takseringsarbeidet, som ble avsluttet i 2014, viser at cirka 2200 eiendommer er taksert. 43

44 Stab: Administrasjon og HR Administrasjons- og HR-avdelingen dekker tjenester knyttet til sentralbord, hjemmeside, intranett, sosiale medier, politisk sekretariat, dokumentsenteret, lønn, refusjonskrav, organisasjonsutvikling og HR-funksjonene inkludert HMS. I 2014 har det blitt lagt ned mye arbeid for å vri mer av kommunikasjonen både internt og med kommunens innbyggere over til elektroniske kanaler. Dette er ikke et mål i seg selv, men bidrar til en mer effektiv drift og til sikrere overføring av data. Spesielt ser man dette innenfor lønnskjøring og fraværs- og timeregistrering. I løpet av 2014 har også registrering av sykmeldinger og refusjoner gått fra å bli registrert manuelt til å registreres elektronisk. Dette gir samlet en langt større sikkerhet for at utbetalingene stemmer. Løsningene for kommunens nye hjemmesider, som ble lansert 1.9. er lagt til rette for å innhente informasjon fra brukere, for så å kunne overføre dette direkte inn i de ulike saksbehandlingssystemene. Når Oslo kommune nå arbeider med en pilot for sine nye hjemmesider, ser de til Aurskog-Høland kommune og bygger sin mal over samme lest. Når Oslo kommune nå arbeider med en pilot for sine nye hjemmesider, ser de til Aurskog-Høland, og bygger sin mal over samme lest. Arbeidet med å klargjøre saksbehandlingssystemet slik at kommunen kan gå over til et fullelektronisk system er i full gang. Det vil gi innbyggerne en sikrere og bedre oversikt over postlistene, og bidra til en mer åpen saksbehandling. Dette vil også gjøre det mulig å få til bedre løsninger for politikere, med funksjonelle nettbrettløsninger for håndtering av politiske saker. Økningen i antall som følger Aurskog-Høland kommune gjennom sosiale medier har fortsatt å øke i 2014, mens antall henvendelser over telefon synker. Begge deler er i tråd med målsettingen om at elektronisk kommunikasjon skal være hovedkanalen for kommunikasjon. Samtidig legges det vekt på å opprettholde god tilgjengelighet og alternative kommunikasjonsformer for de som trenger dette. Aktivitetene på sosiale medier gjør at kommunen treffer nye målgrupper er det andre året kommunen bruker Mynetwork som sitt elektroniske rekrutteringsverktøy. Etter to år i drift har kommunen nå fått en stor database med mennesker som synes at Aurskog-Høland kommune er attraktiv som arbeidsgiver. Det har nå kommet til et punkt der kommunen kan bruke denne basen aktivt ved nyrekrutteringer. I 2014 ble det utlyst 149 stillinger. Tilsvarende tall for 2013 var 163. Når det gjelder andre deler av satsingsområdene og tiltakene i økonomiplanen , er det særlig utviklingen av intranett og intensiveringen av nærværsarbeidet som er lite fokusert i Økonomi Økonomisk har avdelingen et betydelig mindreforbruk. Dette er som forventet, og som delvis varslet i administrative rapporteringer mot slutten av året. Dette skyldes i det vesentlige at det ikke har blitt leid 44

45 inn noen ved langvarig sykdom og ved omsorgspermisjoner som har blitt gitt i avdelingen. Det har blitt vurdert som mer hensiktsmessig å utsette en del utviklingsprosjekter, og heller la noen saker ligge på vent, fremfor å drive opplæring av ukjente personer for at de skal kunne utføre et arbeid for en forholdsvis kort og ikke på forhånd kjent periode. Det store mindreforbruket knyttet til redusert arbeidskraft har medført at avdelingen ikke har klart å gjennomføre utrulling av alle prosjektene avdelingen arbeider med. Både innenfor arkiv, saksbehandlingssystem, telefoni og økonomiske moduler har det oppstått forsinkelser. Drift (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,7 % Brutto driftsinntekter ,8 % Netto driftsutgifter ,5% (utgifter med + og inntekter med -) Omstillingsprosjektet Omstillingene er gjennomført. Ingen avvik. Investeringer (i kr) Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,0 % Satsingsområder, mål og tiltak Videreutvikling av elektronisk informasjonsutveksling og digital samhandling med innbyggerne. Den nye hjemmesiden ble lansert i 2014, og man ser at antall telefoniske henvendelser har gått kraftig ned. De nye sidene har mulighet for stor datafangst som kan kobles direkte mot de ulike fagsystemene. Denne muligheten kan utnyttes bedre på sikt. Rulle ut digitale løsninger særlig for registrering av lønn, lønningslister og utlegg, slik at risikoen for feil ved manuelle inntastinger minimaliseres. Implementere flere IT-løsninger til hjelp for å sikre en kvalitativt bedre og mer effektiv HR-håndtering. En rekke funksjoner er tatt i bruk innenfor lønnsarbeidet. I tillegg brukes elektroniske søknader ved nyansettelser. Dette gir en god oversikt over mennesker som kan være interessert i å jobbe i kommunen. Arbeidet er langsiktig, og har tatt noe lenger tid enn først planlagt. Legge til rette for en god dokumentbehandling i organisasjonen, herunder overgang til fullelektronisk arkiv. Arbeidet er i full gang. Trolig blir overgangsdatoen til fullelektronisk arkiv satt til Kommunens innbyggere skal oppleve å bli møtt på en god, positiv og raus måte i sin kontakt med kommunen. Det arbeides stadig med RAUS- 45

46 verdiene. I 2015 blir det gjennomført en rekke brukerundersøkelser som vil vise i hvilken grad målet nås. Sikre faglig utvikling og oppdatering innenfor avdelingens fagfelt for å kunne imøtekomme organisasjonens behov for støtte. Arbeidet med å skreddersy lederopplæring for å best mulig imøtekomme organisasjonens behov ble gjennomført i Intensivere arbeidet med sykefraværsforebygging, og mer fokus på nærværsfaktorer. Arbeidet med nærværsoppfølging ble ikke intensivert i 2014, men fulgt opp som tidligere. Behovet for å intensivere arbeidet er der likevel. Utnytte bedre mulighetene det gir å være en større avdeling. Flere av de ansatte innenfor avdelingen jobber på tvers av kontorene (dokumentsenteret, politisk sekretariat, servicekontoret, informasjon, lønn og HR). Det at flere ansatte arbeider på tvers av kontorene skaper en større sikkerhet for at avdelingen klarer å opprettholde driften på en god måte ved ikke-planlagt fravær. I tillegg gjør det at avdelingen samlet sett får en bedre kapasitet til å håndtere plutselige belastningstopper. Foto: Gro Nadden 46

47 Fokusområder Boligbygging og sentrumsutvikling FOKUSOMRÅDE Politiske føringer Livet på landsbygda skal opprettholdes. Det skal kunne bygges inntil 15 boliger spredt per år. Tettstedene skal være livskraftige lokalsentre. Konsentrerte sentrumsområder med en sunn blanding av boliger, forretninger og servicetilbud. Boligbygging og sentrumsutvikling En sunn sosialt sammensatt befolkning. Differensiert tilbud av boliger i alle tettstedene, en betydelig andel skal være romslige eneboligtomter. God sosial utvikling tilpasset økonomisk bæreevne. Kommunesenteret skal ha størst vekst. Attraktive tettsteder for trivsel og et godt sosialt miljø. Boligbyggingen skal sees i sammenheng med det kommunale Tjenestetilbudet. En befolkningsvekst innenfor en ramme på maks 1-1,5 %. Sentrale forretnings- og servicetilbud som det bare er plass til en av i kommunen, skal lokaliseres til Bjørkelangen. Høyne estetisk standard og ivareta kravene til universell utforming. Oppnå god samordning mellom befolkningsvekst og tjenestetilbud. Jfr økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Antall tillatelser til Registrering av gitte 7 tillatelser er gitt. spredt boligbygging tillatelser. Andel romslige %-vis andel regulert 50 % eneboliger areal til eneboliger. Befolkningsendring Statistikk. 226 nye innbyggere, totalt per En befolkningsvekst på 1,46 %. 47

48 Miljøvern FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Miljøvern Sikre jordressursene slik at framtidige generasjoner har nok arealer til å produsere mat. Videreføre samarbeidet for vann og vassdrag langs Haldenvassdraget. Videreføre og sette i gang tiltak for økt omlegging til fornybar energi, miljøvennlig transport, bedre avfallshåndtering og innkjøp. Forvalte kommunens biologiske mangfold på en god måte og bekjempe utbredelse av fremmede arter. Følge opp lovverket i forhold til forsøpling og motorferdsel i utmark. Omdisponering av dyrka mark skal kun aksepteres i forbindelse med sentrumsutvikling med høy utnyttelse. Sikre og oppnå økologisk god vannkvalitet (definert i EUs vanndirektiv) i alle vannforekomster innen Oppnå 30 % lavere utslipp av klimagasser i 2020, sammenliknet med 1990-nivå. Bevare kommunens sammenhengende utmarksområder uten større tekniske inngrep, samt sørge for at verdifulle naturtyper og nøkkelbiotoper skjøttes i henhold til god økologisk praksis. Oppnå 80 % opprydding av lokal forsøpling innen 2015 (sammenliknet med 2010-nivå), samt bidra til økt bevissthet rundt motorferdselforbudet i utmark. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Antall dekar dyrket mark omdisponert Kostra-tall 18. Omdisponert etter jordloven: 4 daa dyrka og 0 daa dyrkbar mark Omdisponert etter plan- og bygningsloven: 6 daa dyrka og 0 daa dyrkbar mark Vannkvalitet Kildesortering % Andel kommunale biler som oppfyller miljøkrav Tall fra overvåkning av vann og vassdrag 19. Data fra gjenvinning i kommunen. Statistikk for anskaffelser 20. NIVA overvåker på oppdrag fra Vannområde Haldenvassdraget. Rapport fra overvåkingen i 2014 foreligger ikke ennå. For detaljer, og mer om bekker og elver, se NIVA-rapporten for 2014 når den foreligger. 50,3 % til energigjenvinning 45,2 % til materialgjenvinning 4,5 % til deponi 247 tonn CO 2 -utslipp fra kommunale biler i Årlige rapporter. 19 Resultater fra årlig overvåking gjennomført av NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Av mange vannlokaliteter er Bjørkelangsjøen, Hemnessjøen og Skulerudsjøen i hovedvassdraget valgt ut som indikatorer. 20 Det arbeides med kartlegging av biler og biltyper. I sammenheng med rammeavtalen Aurskog-Høland kommune har med Leaseplan, er det hensiktsmessig å rapportere på klimagassutslipp fra egne biler. 48

49 Barn og unge FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Barn og unge Kvalitetssikre opplæringstilbudet i Bedre eksamensresultatene i forhold til barnehage og skole. 2009, og sikre godt og likeverdig tilbud innen kommunens private og kommunale barnehager. Øke utdanningsnivået i befolkningen. Andel unge som fullfører videregående skole skal økes fra 2009-nivå. Innsatsen mot barn og unge skal samordnes på tvers av tjenester og profesjoner. Forebygging skal prioriteres framfor brannslukking. Vi skal komme i dialog med familier slik at de får den veiledning/hjelp de trenger. Sikre livskraftige lokalmiljøer der alle barn og unge involveres. Det skal sikres tilstrekkelig barnehagekapasitet i kommunen. Barn, unge og foresatte skal ha positive opplevelser i møte med Kommunen. Sikre en trygg barndom og oppnå at færre barn bor utenfor sin opprinnelige familie målt opp mot nivå. Barn og unge trekkes aktivt inn i dialog og medvirkning om utvikling av lokalmiljøene. Oppnå et helhetlig grep om barnehagekapasiteten i Løken- og Hemnes-området. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Eksamensresultatene i norsk, matematikk og engelsk skal være 3,5 eller bedre. Eksamensresultater skoleporten. Gjennomsnittsresultatet for kommunen fra brukerundersøkelsen «Bedre kommune» skal være 4,5 eller bedre. Tilstandsrapport for grunnskolen i AHK (behandles politisk 1 gang pr år). Lærertetthet rapporteres her. Brukerundersøkelsen «Bedre kommune» fra KS. Eksamensresultater våren 2014 Bokmål skriftlig eksamen: 3,6 Sidemål skriftlig eksamen: 2,7 Matematikk skriftlig eksamen: 2,8 Engelsk skriftlig eksamen: 3,4 Helsestasjonen hadde 5,4 i snitt Brukerundersøkelse gjennomført i alle kommunale barnehager høsten Gjennomsnittsresultat: 4,9 Brukerundersøkelse gjennomført i barneverntjenesten. Gjennomsnittsresultat: 4,7 Alle elever som går ut av grunnskolen i Aurskog-Høland kommune begynner i videregående opplæring. (2010; 97,2 %). Skoleporten. Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år: ,7 % (Siste tilgjengelige data). 49

50 Andel av alle elever i Aurskog-Høland som har fullført VGS; alle utdanningsprogrammer. Andel elever i Aurskog- Høland som ikke har fullført videregående opplæring (fylkesnivå.) Aurskog-Høland modellen er tatt aktivt i bruk av alle som arbeider med barn og unge (helsestasjon, bhg, skole, PPT). Antall barn i fosterhjem i forhold til fjoråret. Alle skolene er representert i barn- og unges kommunestyre. Avgangselever etter 5 år (2013) 70,3%. Vi vet ikke hvor mange som fortsatt tar videregående skole utover 5 år. Avgangselever etter 5 år (2014) 72.1%. Vi vet ikke hvor mange som fortsatt tar videregående skole utover 5 år. Registrering. Det er avholdt 16 3-B møter i 2014 Registrering. Registrering Vi har 34 barn som er plassert med omsorgstiltak. Økning på 6 barn i forhold til rapportering 2.tertial i Alle skolene er representert i barn- og unges kommunestyre (BUK). Antall møter i ungdomsråd i forhold til fjoråret. Alle barn som har rett til barnehageplass jfr. Barnehageloven, har fått tilbud om plass. Registrering Det er avholdt 6 møter i ungdomsrådet i (2012:6, 2013:6) Alle barn med rett til barnehageplass har fått tilbud om plass. I tillegg har 43 barn uten rett til plass også fått tilbud om plass, 50

51 Næringsutvikling FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Kommunen skal legge til rette for en langsiktig og aktiv næringsutvikling gjennom nettverksbygging, markedsføring og samarbeid med lokale foreninger, råd, arrangement og møteplasser. Nettoutpendlingen skal reduseres til 33 % i løpet av planperioden. Handelslekkasjen skal reduseres. Næringsutvikling Kommunen skal jobbe målrettet med å forbedre infrastrukturen som er av betydning for næringsutviklingen. Rv 22 gjennom Fetsund prioriteres. Kommunen skal skaffe til veie byggeklare næringsområder hvor plasskrevende næring kan etableres. Videreføre satsingen på et mangfoldig, miljøvennlig og nytenkende landbruk, slik at landbruket er fleksibelt og robust nok i møtet med framtidas behov og krav. Næringslivet skal tilbys bedre vei- og trafikksituasjon i og rundt kommunen i løpet av planperioden. Busstilbudet skal bli bedre. Det skal til enhver tid finnes ledige byggeklare næringsarealer i kommunen. Stimulere til økt næringsutvikling i landbruket, i form av mer lokal produksjon og omsetning, mer mangfoldig matproduksjon, 15 % økologisk produksjon innen 2020, flere husdyr til bygda, tilleggsnæring til landbruket og økt produksjon og omsetning av biologisk materiale (eksempelvis trevirke). Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Antall nyetablerte bedrifter i kommunen. Statistikk fra Brønnøysund. 155 nyetablerte bedrifter i Noe mindre enn tidligere år. Antall ansatte i privat Statistikk. Ingen tilgjengelig statistikk. næringsliv i kommunen. Omsetning av næringsarealer. Statistikk/registrering. Solgt 3,7 daa på Bliksrud for utvidelse av Europris. Ellers få forespørsler på tomter i

52 Folkehelse FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Folkehelse Stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Stimulere til sunt kosthold og gode matvaner. Stimulere til redusert bruk av tobakk, alkohol og narkotika. Utvikle gode, trivelige og trygge boog oppvekstmiljø. Øke trafikksikkerheten. Være rustet til å møte samhandlingsreformen. 52 Andelen elever som går og sykler til og fra skolen skal økes. Bevare dagens ordning med frukt og grønt i skole og barnehage. Jobbe målrettet for holdningsskapende arbeid på helsestasjonen, i barnehagene, skolene, fritidsklubbene og gjennom utekontaktenes arbeid. Nye boligområder skal lokaliseres i god avstand fra trafikkerte veier og sjenerende næringsområder, og nye boligområder skal utformes med tanke på å forebygge kriminalitet. Videreføre aksjon skoleveiordningen, og være aktiv pådriver for å få gjennomført viktige trafikksikkerhetstiltak på fylkesveinettet. Sette av nødvendige ressurser i tide til planlegging av den varslede Samhandlingsreformen. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Andelen elever som går eller sykler til og fra skolen. Spørreundersøkelse blant elever. De siste tallene på kommunenivå viser at cirka 60 % av elevene som er spurt oppgir at de tar buss eller blir kjørt til og fra skolen, og cirka 40 % av elevene som er spurt oppgir at de sykler eller går til og fra skolen. Tallene på antall elever som oppgir at de går eller sykler har holdt seg ganske stabilt på skolenivå de siste tre årene. Noe variasjon mellom årstider og hvilke klasser som har gjennomført undersøkelsen. Ser man på statistikken på skolenivå er variasjonene forholdsvis store mellom skolene. For eksempel oppgir cirka 80% av elevene på ungdomstrinnet på Bråte at de tar buss eller blir kjørt, på Aursmoens ungdomstrinn er tilsvarende tall cirka 33%. Andel elever i skolen som benytter frukt- og grøntordningen. For skolene: Opplæringen er gjennomført etter lærerplan i samfunnsfag. Registrering. Registrering % av elevene har over tid oppgitt at de benytter seg av frukt- og grønt ordningen. Skolene: Temaene er lagt inn i undervisningen i samfunnsfag.

53 Det er utviklet mål og tiltaksplan for SLT arbeidet. Forhold til rusmidler er tema på 1- og 4- års konsultasjon på helsestasjonen. rapportering. Registrering. SLT: Politiet, de videregående skolene og kommunen har utarbeidet felles fokusområder: Rus, Psykisk helse og frafall i VGS. Det er iverksatt ulike tiltak for avhjelpe ulike situasjoner i ungdomsgruppen gjennom året. Rusmidler: Dette er fast rutine på konsultasjon på 1 år og 4 år. Gjennomført. Foto: Heidi Gilje 53

54 Økonomi FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Økonomi Nøkternt investeringsnivå og låneopptak. Endring i kommunale avgifter er forutsigbare. Budsjettet utarbeides i størst mulig grad i henhold til fylkesmannens føringer. Vi skal ha god rammestyring, økonomisk kontroll og et tilpasset driftsvolum. Låneavdrag skal være høyere enn låneopptak (25 mill. kr i avdrag årlig) i løpet av en 4-årsperiode. De kommunale avgiftene innenfor vann, avløp og renovasjon skal være forutsigbare og ha en jevn utvikling. Kommunens budsjetterte netto driftsresultat bør ligge mellom 1,5 til 3 % av kommunens brutto driftsinntekter (fylkesmannens anbefaling er 3 %), og dagens netto driftsnivå skal ikke øke mer enn pris- og lønnsøkningen. Fokus på driftsinntekter og et fornuftig nivå på brukerbetaling. Reduksjon av sykefraværet. De kommunale betalingssatsene skal ikke økes mer enn konsumprisindeksen der vi følger sammenlignbare kommuner. Redusere sykefraværet fra dagens nivå på 7,5 %(1. kvartal 2010). Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Låneavdrag sett i forhold til låneopptak. Regnskapstall. Låneavdrag i 2014: 30,5 mill. kr (2013: 28,5 mill.) Låneopptak i 2014: 102,4 mill. kr (2013: 71,7 mill.) Årlig endring i kommunale avgifter. Regnskapstall. Ingen endring i kommunale avgifter i 2. tertial 2014 utover det som ble vedtatt i budsjett i des Sykefravær. Sykefraværsstatistikk. 7,6 % for 2014 (2013: 6,6 %). Netto driftsresultat / Regnskapstall. 2,8 % driftsmargin i (2013: 3,7 %) brutto driftsinntekter skal være 1,5 3 %. Netto driftsresultat / netto lånegjeld skal være minimum 3 %. Regnskapstall. 4,9 % i 2014.(2013: 6,6 %) Kommentarer til mål/resultat: Kommunen oppfyller ikke kommuneplanens målsetting om at låneavdrag skal være høyere enn låneopptak i Sykefraværet gikk i 2014 opp fra 6,6 % til 7,6 %. Se for øvrig egen kommentar foran i årsrapporten. 54

55 Kultur og frivillig arbeid FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Kultur og frivillig arbeid Kultur skal brukes aktivt i omdømmebyggingen. Frivillig og offentlig samhandling. Legge til rette for optimal utnyttelse av tilskuddsordninger. Utvikle kommunens kulturskole. Biblioteket skal tilrettelegges for alle befolkningsgrupper. Kulturminner skal forvaltes godt til glede for dagens og kommende generasjoner. Aurskog-Høland skal oppnå tydeligere profil som en kommune med et aktivt kulturliv. Optimal ressursutnyttelse av kompetanse, engasjement og økonomi. Søke å opprettholde tilskudd til frivilligheten på 2010-nivå. Kommunen skal tilby tilpasset undervisning til alle interesserte barn og unge som ønsker opplæring innen kunstneriske fag. Optimale åpningstider som gjør biblioteket tilgjengelig for beboere fra alle tettsteder. Tilgjengelige, synlige og godt vedlikeholdte kulturminner for allmennheten. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Brukertilfredshet Brukerundersøkelse. 5,1 snitt Norge 5,1 kulturskolen. Brukertilfredshet Brukerundersøkelse. 5,8 snitt Norge 5,4 bibliotek. Størrelsen på tilskudd til Regnskapstall. Kr ,- frivillig lag og foreninger. Kr ,- totale tilskudd inkl. videreformidling 55

56 Eldre FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Aurskog-Høland kommune skal tenke helhetlig i møte med eldre. Kommunens brukere skal oppleve god samhandling mellom ulike tjenesteytere. Eldre Omsorgstjenestene i kommunen skal ha høy kvalitet og ansatte med høy kompetanse. Det skal legges til rette for frivillig engasjement og innsats. Den kommunale boligmassen skal utnyttes på en hensiktsmessig måte. Prioritere overordnet utviklingsarbeid. Ta i bruk kompetanseutviklingsplanen og utnytte mulighetene som finnes for statlige tilskudd til kompetansehevende tiltak. Utvikle tjenestetilbudet til demente. Økt samarbeid med frivillige organisasjoner og frivilligsentralen. Utrede behov for framtidige tilbud nær sykehjemmene og hjemmetjenestene. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Brukertilfredshet Brukerundersøkelse. Ikke gjennomført i 2014, overført til institusjon. økonomiplanen i Brukertilfredshet hjemmetjenesten. Andelen ansatte med fagutdanning og videreutdanning innenfor sektoren. Brukerundersøkelse. Statistikk. Ikke gjennomført i 2014, overført til økonomiplanen i Andel med fagutdanning i hjemmetjenesten er 82,4. Andel med fagutdanning ved korttidsavdelinger i sykehjem er 93,3. Andel med fagutdanning ved langtidsavdelinger i sykehjem er 93,0. 56

57 Flyktning og integreringspolitikk FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Flyktninger som bosettes skal oppleve at de blir tatt imot og bosatt på en god måte. Flyktning og integreringspolitikk Kommunen skal fastsette en temaplan for mottak og integrering av flyktninger innen utgangen av Flyktninger som bosettes skal få tilstrekkelig opplæring i norsk og samfunnsfag. Voksne flyktninger skal som hovedregel være selvhjulpne i forhold til bolig og arbeid/utdanning løpet av tre til fem år etter bosetting. Antall flyktninger som deltar i frivillighetsarbeid skal økes. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet; eindikator emetode Resultat Graden av tilfredshet blant dem som bosettes. Avgangsresultater etter endt opplæring. Spørreundersøkelse blant nylig bosatte flyktninger (to siste år). Statistikk fra voksenopplæringen. Det er ikke utarbeidet målrettet spørreundersøkelse for denne brukergruppen. IMDI og KS/Bedre kommune melder at dette heller ikke er under utvikling. Norskprøver Resultat i %-andel med ferdighetsnivå A2 eller høyere: A-H+ Fet Landet Muntlig prøve: 100 % 91 % Lytteforståelse: 92 % 92 % Leseforståelse: 90 % 88 % Skriftlig framstilling: 85 % 75 % Andelen flyktninger som er i jobb/utdanning etter tre til fem år etter bosetting. Nye prøver i Ikke lenger bestått/ikke bestått, men resultat for ferdighetsnivå A1-A2-B1(høyest). Ny prøve på nivå B2 fra desember Statistikk. 26 deltakere i introduksjonsprogrammet i Av de 13 som avsluttet programmet i løpet av året er: 3 over i praksisplass gjennom NAV 3 i KVP 1 videregående skole 1 jobb 2 i svangerskapspermisjon 1 vurderes i fh til evt AAP 1 vurderes i fh til realkompetansevurdering 1 er uavklart 57

58 Økonomi Driftsregnskap Regnskap 2014 Rev. budsj Avvik Oppr. budsj Regnskap 2013 (Beløp i 1000 kr) Note Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års mer/mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

59 Regnskapsskjema 1a drift 2014 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 (Beløp i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1b) Regnskapsmessig resultat mer/mindreforbruk Sum frie og disponible inntekter Skatt og rammetilskudd viser en mindreinntekt på 1,9 mill. kroner. Dette skyldes skattesvikt på nasjonalt nivå som påvirker Aurskog-Høland kommune. Avvik for andre generelle statstilskudd omfatter merinntekter integreringstilskudd flyktninger på 0,9 mill. kr., samt merinntekter på tilskudd ressurskrevende tjenester på 0,2 mill. kr. Budsjettet for både integreringstilskudd flyktninger og tilskudd ressurskrevende tjenester er justert opp i 2. tertial. Finansinntekter og -utgifter Aurskog-Høland kommune har hatt renteinntekter på kr. 13,6 mill. i 2014, noe som er 2,2 mill. kr. lavere enn budsjettert. Avviket er i hovedsak knyttet til kalkulatoriske renter. Renteutgiftene er 1,1 mill. kr. lavere enn budsjettert. Dette skyldes lavere kalkulatorisk rente på selvkostberegninger. For nærmere omtale av finansforvaltningen, se note 12. Netto avsetninger Avvik til bundet fond gjelder primært avsetning til selvkostfond, og til dels øremerkede tilskudd til NAV. Resten er øremerkede tilskudd knyttet til ulike sektorer og staber. Overføring til investeringsregnskapet Det er overført 1,9 mill. kr. til investeringsregnskapet. 59

60 Regnskapsskjema 1b drift 2014 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Avvik i % Opprinnelig budsjett (Beløp i 1000 kr) SEKTORENES OG STABENES DRIFT Avvik i kr Hovedansvar: 2 Oppvekst og utdanning Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 2 Oppvekst og utdanning , Hovedansvar: 3 Helse og rehabilitering Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 3 Helse og rehabilitering , Hovedansvar: 4 Teknisk drift og kultur Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 4 Teknisk drift og kultur , Hovedansvar: 6 Samfunn og utvikling Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: , Samfunn og utvikling Hovedansvar: 7 Administrasjon og HR Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 7 Administrasjon og HR , Hovedansvar: 8 Økonomi Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 8 Økonomi , NETTO UTGIFT RESULTATOMRÅDER , Avstemming mot skjema 1A - drift* Sum fordelt til drift

61 Investeringsregnskap (Beløp i hele 1000 kr) Note Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Avvik Opprinn budsjett 2014 Regnskap 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger 2 Fordelte utgifter -50 Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler 2538 Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

62 Regnskapsskjema 2a investeringer 2014 (Beløp i hele 1000 kr) Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Avvik Opprinn budsjett 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2b investeringer 2014 Sektor Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Oppvekst og utdanning Helse og rehabilitering Tekniske tjenester og kultur Stab plan og utvikling Stab personal Stab økonomi TOTALT

63 Balanse Per Note i 1000 kr % i 1000 kr % EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg ,3 % ,4 % Utstyr, maskiner og transportmidler ,2 % ,8 % Utlån 613 0,0 % 445 0,0 % Konserninterne langsiktige fordringer ,4 % ,2 % Aksjer og andeler ,4 % ,4 % Pensjonsmidler ,2 % ,0 % Sum anleggsmidler ,6 % ,9 % Omløpsmidler Kortsiktige fordringer ,3 % ,0 % Premieavvik ,8 % ,1 % Kasse, postgiro, bankinnskudd ,4 % ,0 % Sum Omløpsmidler ,4 % ,1 % SUM EIENDELER ,0 % ,0 % EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond ,1 % ,2 % Bundne driftsfond ,4 % ,8 % Ubundne investeringsfond ,6 % ,5 % Bundne investeringsfond ,2 % ,2 % Regnskapsmessig mindreforbruk ,5 % ,3 % Udisponert i inv.regnskap ,1 % ,3 % Kapitalkonto 7, ,7 % ,8 % Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift ,4% ,5% Sum egenkapital ,3 % ,7 % Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser ,0 % ,7 % Sertifikatlån ,6 % ,7 % Andre lån ,8 % ,8 % Sum langsiktig gjeld ,5 % ,2 % Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld ,2 % ,1 % Sum kortsiktig gjeld ,2 % ,1 % SUM EGENKAPITAL OG GJELD ,0 % ,0 % Bjørkelangen, 7. april

64 Noter Note 0 - Regnskapsprinsipper Aurskog-Høland kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor, og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal framgå av drifts- eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen, og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån etc., samt hvordan disse er finansiert. Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger, som er årlige kostnader som følge av forbruk av aktiverte varige driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat i kommunen er derimot belastet med årets avdrag på lån, som er utgiften relatert til forbruk av aktiverte varige driftsmidler som skal påvirke kommunens netto driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet, er blant annet at beslutningstakere og regnskapsbrukere skal se denne kostnaden presentert i regnskapet, og vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter. Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og/eller fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer fram med riktig beløp. I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler som har en begrenset levetid blir avskrevet hvert år. I kommunal sektor blir lineære avskrivninger brukt. Denne metoden innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir fordelt likt over avskrivingstiden. De årlige avskrivningene blir dermed like store for det enkelte driftsmiddel. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlene er tatt i bruk. 64

65 Note 1 Endring i arbeidskapital Arbeidskapitaloversikt - bevilgningsregnskapet Regnskap KOSTRA art Tekst Anskaffelse av midler , , Inntekter driftsdel , , Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler , , minus 690 Utgifter driftsdel , , minus 690 Utgifter investeringsdel Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Sum anskaffelse - anvendelse av midler Kap Endring i ubrukte lånemidler Endringer i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring arbeidskapital Arbeidskapitaloversikt - balansen Regnskap Tekst Omløpsmidler Endring i kortsiktige fordringer Endring i premieavvik Endring i aksjer og andeler Endring ihendehaverobligasjoner og sertifikater Endring betalingsmidler Sum endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld Endring i premieavvik Sum endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Differanse i arbeidskapital

66 Note 2 Kommunens pensjonsforpliktelser Generelt om pensjonsordningen i kommunen Aurskog-Høland kommune har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte og ordfører i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbasert. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. For AFP år har Aurskog-Høland kommune valgt 100 % utjevning. For AFP år har Aurskog-Høland kommune valgt 100 % utjevning. Regnskapsføring av pensjon Prinsipper for presentasjon i noter og regler for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner- og fylkeskommuner. Regelverket har vært gjeldende siden regnskapsåret Fra regnskapsåret 2011 er det gjort regelendringer på føring av amortisert premieavvik og amortisert estimatavvik. Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. I løpet av året føres innbetalt premie fortløpende som utgift. På slutten av året beregnes årets netto pensjonskostnad. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnad er årets premieavvik. Hvis innbetalt premie er høyere enn beregnet netto pensjonskostnad skal premieavviket føres til inntekt i driftsregnskapet og som fordring i balanseregnskapet. Hvis innbetalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad, skal premieavviket føres til utgift i driftsregnskapet, og som gjeld i balanseregnskapet. Årets netto pensjonskostnad KLP SPK SUM Forskr nr. C Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.) Avregning for tidligere år Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Amortisert premieavvik Samlet pensjonskostnad (inkl. administrasjon) Samlet pensjonskostnad, kroner, er det som totalt er kostnadsført som pensjon i kommunens driftsregnskap i I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på 14,1% av beløpet. 66

67 Årets premieavvik KLP SPK SUM Forskr nr. E Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets premieavvik, før arb.giv.avg Årets premieavvik, inkl. arb.giv.avg Årets premieavvik i KLP er tatt til inntekt i driftsregnskapet 2014, mens årets premieavvik i SPK er tatt til utgift. Akkumulert premieavvik KLP SPK SUM Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik, Akkumulert premieavvik , før arb.giv.avg Akkumulert premieavvik , inkl. arb.giv.avg Balanse KLP SPK SUM Forskr nr. E Brutto påløpt pensjonsforpliktelse, estimat Pensjonsmidler, estimat Netto pensjonsforpliktelse før arb.giv.avg Netto pensjonsforpliktelse arb.giv.avg Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler inngår i kommunens balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser er ført opp som langsiktig gjeld. 67

68 Spesifikasjon av estimatavvik. KLP SPK SUM Forskr nr C og D Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Amortisert avvik i år Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Amortisert avvik i år Brutto estimatavvik Amortisert avvik i Netto estimatavvik Estimatavvikene skal angis i note. Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler, KLP 4,65 % 5,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler, SPK 4,35 % 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst, G- og pensj. regulering 2,97 % 2,87 % Forholdstall fra Kommunal- og regionaldepartementet 0,2467 0,2531 Ovennevnte forutsetninger er lagt til grunn i beregningene. 68

69 Note 3 Kommunens garantiansvar Person, firma, organisasjon Opprinellig garantibeløp Garantiansvar pr Garantiansvar utløper Innovasjon Norge: Stiftelsen Aur Prestegård kr kr Kommunalbanken: Ulvehaugen kr kr Kommunalbanken: A-H Utbyggingsselskap kr kr Garantier knyttet til spillemidler Aurskog- Finstadbru Sportskl. kr kr Garantier knyttet til spillemidler: Høland 5 Idrettslag kr kr ASVO Bjørkelangen AS kr kr Garantier knyttet til spillemidler Søndre Høland Idr/Ungdomsl. kr kr Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale virksomheter Aurskog-Høland kommune har ikke fordringer, langsiktig- eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i kommuneloven. Heller ikke til kommunale eller fylkeskommunale bedrifter etter kommunelovens 11 med særregnskap, eller for interkommunale eller interfylkeskommunale samarbeid etter kommuneloven 27 med eget særregnskap. Note 5 Aksjer og andeler Selskap Balanseført verdi Eierandel i prosent Neverstua ASVO AS KLP egenkapitaltilskudd Romerike Revisjon IKS ,9 Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS Haldenvassdragets Kanalselskap Stiftelsen Høgskolen for Innovasjon og Entreprenørskap (HIE) ,3 Studenthybler, samfunnshus, grendehus, bib.sentral 6 Bjørkelangen stasjon ,7 Norasonde Romerike kontrollutvalgssekretæriat IKS ,9 Sum aksjer og andeler Endelig avregning med NRBR vil bli behandlet i løpet av våren Etter dette vil eierandelene være klare. 69

70 Note 6 Avsetninger og bruk av avsetninger Bevilgningsregnskapets interne del Regnskap KOSTRA art Tekst , 580 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år 0 0 Netto avsetninger Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond Beholdning Avsetninger til fond (art 540 og 548) Bruk av fond (art 940 og 948) Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet (art 940) Beholdning Balansen Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Bunde fond Beholdning Avsetninger til fond (art 550) Bruk av bundet driftsfond i kapitalregnskapet (art 950) Bruk av fond (art 950) Beholdning Årsaken til at sum av Bruk av avsetninger i 2013 vises mye mindre enn i 2014 skyldes at bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet art 940 ikke var kommet med i summeringen. 70

71 Note 7 kapitalkonto Motpost art Tekst Beløp Kapitalkonto Motpost art Tekst Beløp (IB) (Underskudd i kapital) IB 1.1 Kapital , Salg av fast eiendom 010: :38 Aktivering av fast og anlegg 0, 500 eiendom og Balanse Av- og nedskrivning av eiendom og anlegg 660 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Balanse Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og tranport midler , Salg av aksjer og andeler Balanse Nedskrivning av aksjer og andeler Balanse anlegg ,00 Oppskriving av fast eiendom og anlegg 200:220 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler , Kjøp av aksjer og andeler , Avdrag på utlån , Utlån ,27 Balanse Avskrivning på utlån , Bruk av lån , Avdrag på lån ,22 Balanse Urealisert kurstap utenlandslån Balanse Urealisert kursgevinst utenlandslån Balanse UB pensjonsforpliktelse (netto) Balanse AGA pensjonsforpliktelse Balanse Estimatavvik pensjonsforpliktelse ,00 UB Kapital ,76 Balanse Balanse UB pensjonsmidler (netto) ,00 Estimatavvik pensjonsmidler (UB) (31.12 Underskudd i kapital) Note 8 Interkommunalt samarbeid Kommunen er knyttet til ulike typer for interkommunalt samarbeid. For nærmere informasjon vises til vedlagte oversikt over selskaper, stiftelser, sammenslutninger der Aurskog-Høland kommune har eierinteresser. Det kan videre opplyses om at kommunen fra og med 2014 har vært medlem av Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR). Engangsoppgjøret har vært under forberedelse i 2014, og dette er planlagt behandlet i NRBRs representantskap og kommunestyre i løpet av april Etter dette vil eierandelene komme på plass. Fra og med 2015 er kommunen medlem av Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF). 71

72 Note 9 Organisering av den kommunale virksomheten Aurskog-Høland kommune har i 2014 deler av året vært organisert i tre sektorer og tre staber. Stab Plan og utvikling skiftet høsten 2014 navn til sektor Samfunn og utvikling. Organiseringen per er fire sektorer og to staber. Alle sektorene og stabenes regnskap fremkommer av kommuneregnskapet. Kommunens brannvesen gikk inn i NRBR IKS (Nedre Romerike Brannvesen) fra 1. januar Note 10 Ytelser til ledende personer og kontrollorganer Ordfører Varaordfører Rådmann Kontrollorganer: Tjenestekjøp fra Romerike revisjon IKS Kontrollutvalg Note 11 Oversikt over investeringer Det er for første gang foretatt rebudsjettering av prosjektene gjennom regnskapsåret i henhold til regnskapsforskriften, jfr K-styre sak 76/14. I rebudsjetteringen ble budsjettene redusert med differansen mellom budsjett 2014 og forventet forbruk Budsjettrammene til prosjektene i årsavslutningen tilsvarer det forbruket som var forventet i Disponering av differansen mellom budsjettramme etter rebudsjettering og faktisk forbruk i 2014 er en del av saken vedrørende disponering av regnskapsoverskudd. I investerings-regnskapet er startlån fra Husbanken inkludert. Punktene er merket «husbanken». Totalt er det utbetalt 20,8 mill kr gjennom året. Av dette er 18,2 mill kr friske midler i Resterende er bevilgninger fra tidligere år. Gjenstående midler fra Husbanken er nå på 8,4 mill kr. Det er foretatt ekstraordinære avdrag på 5,1 mill kr. Investeringer 2014 R-2014 B-2014 Avvik Utgifter Avdragsutgifter (Husbanken) Ekstraordinære avdrag (Husbanken) Utlån (Husbanken) Kjøp av aksjer og andeler Avsetning til ubundet investeringsfond Avsetning til bundet investeringsfond Sum utgifter Salg Salg av aksjer og andeler 0 Refusjoner Statlige overføringer (Husbanken) Bruk av lån Mottatte avdrag påutlån (Husbanken) Ekstraordinære avdrag (Husbanken) Disponering av tidligere års netto driftsoverskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av bundet fond (Husbanken) Overføring fra driftsregnskaspet Sum inntekter Udisponert i investeringsregnskapet

73 Avviksforklaring Utgifter Investeringsrammen for 2014 var etter rebudsjettering på 150,7 mill kr. Regnskapet viser et forbruk på 143,7 mill kr, et avvik på 7,0 mill kr. Utbetaling av startlån er i hovedsak i henhold til budsjett. Det er avsatt 1,9 mill kr mer enn budsjettert til ubundne kapitalfond. Avvikene består i hovedsak av at det er avsatt 0,840 mill kr mer enn budsjettert knyttet til utbyggingsavtaler, samt at det er avsatt 1,5 mill kr til etteroppgjør miljøgata. Det fremkommer et avvik på 2,4 mill kr på avsetning til bundne fond. Dette skyldes i hovedsak at det er avsatt 1,6 mill kr til bundne fond i forbindelse med avregning av husbanklån. Inntekter Det er budsjettert med 74,1 mill kr i bruk av lån for Det er regnskapsført 81,2 mill kr, et merforbruk på 7,0 mill kr. På bruk av ubundne investeringsfond er det budsjettert 38,2 mill kr mot regnskapsført 26,0 mill kr, et mindreforbruk på 12,2 mill kr. Netto en mindre inntekt på 5,2 mill kr. Salgsinntekter for boliger, arealer og felter er som følgende: Prosjekt Prosjektnavn R-2014 Budsjettert inntekt Ikkebudsjettert inntekt DIV.BOLIGOMRÅDER MYRVOLL/OVERMO BLIKSRUD BOLIGOMRÅDE UTBYGGINGSAVTALER SALG AV KOMMUNALE AREALER UTBYGGINAVT.FESTNINGSÅSEN/GANGVEI Salgsinntekter og refusjoner er avsatt til ubundet investeringsfond i henhold til budsjett, det vil si 2,840 mill kr. Det er mottatt 1,242 mill kr utover dette. Salgsinntekten fremkommer som et overskudd på investeringsregnskapet. Det er foretatt en gjennomgang av investeringsprosjektene. på det enkelte prosjekt står beskrevet i tabellen som følger som vedlegg. Investeringer som har gått med merforbruk dekkes innenfor den enkelte sektor/stabs totalramme. Regnskapsskjema 2b viser den total rammen til den enkelte sektor/stab etter rebudsjettering. 73

74 Note 12 - Finansforvaltning Kommunens gjeld er per fordelt som følger: Kommunens lånegjeld Långiver Kommunalbanken KLP DNB Danske Bank Husbanken Sum lånegjeld Minstelånsavdrag er beregnet etter en forenklet modell som illustreres nedenfor. Avskrivninger og betalte avdrag gjelder inneværende regnskapsår, mens lånegjeld og anleggsmidler beregnes ut fra utgående beholdning foregående år. For 2014 viser modellen at betalte avdrag er noe lavere enn beregnet minstelånsavdrag, men i gjennomsnitt er betalte avdrag på linje med minstelånsavdrag for de siste fem årene. Minstelånsavdrag Sum avskrivninger Lånegjeld eks Startlån fra Husbanken Lånegjeld pr Bokført verdi anleggsmidler pr 1.1 eks Ikke-avskrivbare eiendeler Avskrivbare anleggsmidler pr Minstelånsavdrag Betalte avdrag Ekstraordinær nedbetaling Det vises til økonomireglements punkt 3.7 om rapportering om finansforvaltning. Forvaltning av låneporteføljen Budsjetterte nye låneopptak (eksklusiv Husbanken) for 2014 var 102,4 mill. kr til investeringer, mens budsjetterte avdragsutgifter utgjorde 30,5 mill. kr. Netto låneopptak er gjennomført i henhold til budsjett tilpasset forfallsstrukturen på gjeldsporteføljen. Aurskog-Høland, Fet, Enebakk, Nittedal og Rælingen kommuner har fra felles gjeldsforvaltningsavtale med Bergen Capital Management AS. Videreformidling av startlån fra Husbanken er forvaltet av kommunen i samarbeid med Lindorff. 74

75 Per er samlet låneportefølje, eksklusiv formidlingslån, på 658,332 mill. kr. Pengemarkedsrentene har falt også i 2014, og 3 mnd NIBOR er ved årsskiftet 1,48 %, ned fra 1,69 % samme tid året før. Vektet gjennomsnittsrente for gjeldsporteføljen per var 2,46 % (2,99 %). Renterisikoen, målt ved durasjon, er tilnærmet uendret fra årets begynnelse til utgangen av Vektet gjennomsnittlig løpetid var 2,0 år i begynnelsen av året, og 1,8 år ved årets utgang. Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte av lave markedsrenter, samtidig som man har valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen. Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og sammensetning vurderes fortløpende og justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. For ytterligere informasjon om forvaltning av låneporteføljen, vises til vedlagte finansrapport. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, samt langsiktige plasseringer Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål er i henhold til økonomireglement plassert som bankinnskudd til vilkår som er fastsatt i kommunens hovedbankavtale. Aurskog-Høland kommune har i 2014 ikke hatt plasseringer av finansielle langsiktige midler. Note 13 Vesentlige forpliktelser/leasingavtaler Leasingavtalene er vurdert. Samtlige avtaler bokføres som operasjonell leasing. Note 14 Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2014 Aurskog-Høland kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet, januar 2003). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat

76 I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 3-årig statsobligasjonsrente + 1 %-poeng. I 2014 var denne lik 2,52 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2014 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Selvkostfond Selvkostfond kr kr Vann Avløp Renovasjon Septikk Feiing Reguleringsplaner Bygge- og eierseksj.-saker Oppmåling Spredt avløp 76

77 Samlet etterkalkyle 2014 Etterkalkylene for 2014 er basert på regnskap datert 12. februar Etterkalkyle selvkost 2014 Vann Avløp Renovasjon Septikk Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,52 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,52 %) Driftskostnader /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,52 %) Resultat Kostnadsdekning i % 118,5 % 111,7 % 108,4 % 96,4 % 112,1 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Etterkalkyle selvkost 2014 Feiing Reguleringsp laner Bygge- og eierseksj.- saker Oppmåling Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,52 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,52 %) Driftskostnader /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,52 %) Tilskudd/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 92,0 % 54,0 % 167,0 % 123,7 % 118,6 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond/fremførbart underskudd Totalt Etterkalkyle selvkost 2014 Spredt avløp Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,52 %) Driftskostnader /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,52 %) Resultat Kostnadsdekning i % 99,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 99,4 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Etterkalkylen for 2014 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS, som har mer enn 11 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 200 norske kommuner. 77

78 Note 15 - Anleggsmidler 1. Bokført verdi pr Sum Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Bokført verdi Forklaring: 05 = Avskrivning 5 år 10 = Avskrivning 10 år 20 = Avskrivning 20 år 40 = Avskrivning 40 år 50 = Avskrivning 50 år 2. Anskaffelseskost pr Sum Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivinger Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Endringer i anleggsmidler som påvirker kapitalkonto pr Sum Kostpris v/tilgang i året Salgssum v/avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Sum endring kapitalkonto Avgang i året (bokført verdi) Salgssum v/salg Negativt verdiavvik v/salg Positivt verdiavvik v/salg

79 Vedlegg Finansrapport gjeldsporteføljen i Aurskog-Høland kommune Forbehold Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift om finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret i Aurskog-Høland kommune. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men BCM garanterer ikke at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer oppfatninger på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og BCM forbeholder seg retten til å endre oppfatninger uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. BCM påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Denne rapporten er kun ment å være til bruk for våre klienter, ikke for offentlig publikasjon eller distribusjon, men BCM tar dog ingen forbehold om klienters eventuelle offentliggjøring. Ansatte i BCM kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i rapporten, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Rapporten er utarbeidet på et gitt tidspunkt, verdiendringene kan være store i låne- og verdipapirmarkedet slik at endelig resultat vil kunne avvike, det er brukt beste anslag på gitte tidspunkt som markedspriser i rapporten. Historisk resultat i porteføljer forvaltet av BCM er ingen garanti for fremtidig resultat. Fremtidig resultat vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, porteføljens risiko, samt kostnader ved forvaltning. Rapporten inneholder kun gjeld som er forvaltet av BCM. Rapporten er utarbeidet på basis av opplysninger fra långivere og kommunen, BCM kan ikke ta ansvar for riktigheten av denne informasjonen oppgitt fra tredjeparter. Ved reproduksjon eller annen bruk av rapporten bør rapporten i sin helhet vedlegges. Rapporten gir et øyeblikksbilde på rapporteringstidspunkt, slik at porteføljens sammensetning og risiko p.t. kan være høyere eller lavere. 79

80 Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Total lånegjeld NOK NOK NOK Durasjon April 1,66 August 1,46 Desember 1,80 Vektet gjennomsnittsrente April 2,55 % August 2,64% Desember 2,46 % Tabell 1 Nøkkeltall Aurskog-Høland kommune sin sammensetning av gjeld er i henhold til kommunens finansreglement og innenfor definerte risikorammer som ble vedtatt av kommunestyret. Renterisiko, refinansieringsrisiko og andre risikoelementer knyttet til lånegjelden er innenfor finansreglementes rammer og krav til risikohåndtering. Aurskog-Høland kommune har for perioden forvaltet og rapportert gjeldsporteføljen i henhold til gjeldende reglement og forskrift. Aurskog-Høland kommune har vedtatt tertialrapportering til kommunestyret, hvor neste rapporteringstidspunkt er april Figur 1 viser sammensetningen av lånegjelden for Aurskog-Høland kommune. 20 % Rentebinding >1 år 64 % 8 % 8 % Swap Nordea Swap Fokus Bank Rentebinding < 1 år Figur 1 Sammensetning av lånegjeld 80

81 Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Tabellen under viser fordelingen av gjeldsporteføljen til Aurskog-Høland kommune på rapporteringstidspunkt. Lån med rentebytteavtaler utgjør i underkant av 16 % av porteføljen, resterende lån er fastrente lån, sertifikat lån og Nibor- regulerte lån. Fordeling Saldo % vis av total Rentebinding >1 år ,25 % Swap Nordea: Forfaller ,59 % Swap Fokus: Forfaller ,35 % Sum rentebinding over 1 år ,20 % Rentebinding < 1 år ,80 % Sum rentebinding under 1 år ,80 % Sum rentebinding ,00 % Flytende rente (p.t. vilkår) 0 0,00 % Sum total ,00 % Tabell 2 Oversiktstabell 81

82 Finansreglementets krav Krav i kommunens reglement Tiltak Kommentar Formålet med låneforvaltningen er å sikre kommunen lavest mulig finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Dette uten at kommunen påføres vesentlig finansiell risiko. OK Innhente minst 3 konkurrerende tilbud ved refinansieringer og låneopptak OK - Det avholdes anbudsrunde ved opptak av nye lån og refinansieringer. Refinansieringsrisiko skal reduseres ved å spre forfall/renteregulering OK - Størrelse på enkeltlån, ikke vesentlig andel av totalporteføljen OK - Største enkeltlån utgjør 30,53% av total lånegjeld. Rapportering i henhold til gjeldende reglement og forskrift OK - Neste rapportering april 2015; tertialrapportering. Fordeling av låneopptak på flere långivere OK - Flere motparter er benyttet. Tabell 1 Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement 82

83 Gjeldsporteføljens effektive løpetid Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Under 1 år ,65 63,80 % 1-2 år 0 0 0,00 % 2-3 år ,54 7,59 % 3-5 år ,47 20,25 % 5-10 år ,83 8,35 % Total ,80 100,00 % Tabell 2 Porteføljens effektive løpetid Durasjon Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljens er i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi. Risiko i porteføljen Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte av lave markedsrenter, samtidig som man har valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen. Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og sammensetning vurderes fortløpende og justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. Under 1 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år 8 % 20 % 64 % 8 % 0 % Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år Figur 2 Durasjonsintervall i prosent Figur 3 Durasjonsintervall i NOK 83

84 Utvikling i durasjon 2,30 1,80 1,95 1,71 1,74 1,66 1,64 1,67 1,58 1,71 1,63 1,80 1,80 1,30 1,46 0,80 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Sep Okt Nov Des Figur 4 Utvikling durasjon for 2014 Historisk durasjon Durasjon er målt ved slutten av hver måned for rapporteringsperioden. Durasjonen i porteføljen har steget noe i perioden fra 1,46 i slutten av august, til 1,80 ved utgangen av desember. Ved refinansieringer og nye låneopptak vil lengden på rentebindinger løpende vurderes ut fra portefølje og markedsmessige perspektiver. I september ble ett lån refinansiert i sertifikatmarkedet hos Kommunalbanken med 12 mnd binding. Dette bidro til å øke durasjonen. I november ble ett lån refinansiert i sertifikatmarkedet hos Danske Bank Markets med 12 mnd binding. Dette bidro til å øke durasjonen. 84

85 Vektet gjennomsnittsrente 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% 2,99% 2,77% 2,55% 2,55% 2,57% 2,64% 2,64% 2,64% 2,47% 2,47% 2,45% 2,46% Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5 Vektet gjennomsnittsrente for 2014 Gjennom perioden har vektet gjennomsnittsrente i Aurskog-Høland kommune sin låneportefølje variert fra 2,64 % ved utgangen av august til 2,46 % ved utgangen av desember. Rentenivået på porteføljen er i tråd med, og reflekterer, kommunens rentesikringsstrategi og evalueres fortløpende. Porteføljen og markedsrenter på rapporteringstidspunkt (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter for norske kommuner) Vektet gjennomsnittsrente Aurskog-Høland kommune P.T KBN Norges Bank (folio/ styringsrenten) 3 mnd. NIBOR 6 mnd. NIBOR 3 års SWAP 5 års SWAP 2,461 % 2,25 % 1,25 % 1,47 % 1,40 % 1,42 % 1,74 % Tabell 3 Markedsrenter og porteføljens betingelser. Kilde: Norges Bank og Bloomberg Tabellen viser Aurskog-Høland kommune sin vektede gjennomsnittsrente og markedsrenter på rapporteringstidspunktet. Markedsrentene justeres for kredittmargin for å få antatt refinansieringsrente for norske kommuner for aktuell løpetid. Nominelle renter og lånemargin for kommuner er bevegelige, og trenger ikke være representativ for en senere periode. Ved sammenligning av gjennomsnittsrente må det tas hensyn til valg av rentesikringsstrategi. 85

86 Utvikling lånegjeld Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 6 Utvikling i lånegjeld for 2014 Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Nytt lånenr/isin KBN ,622 % Deler av årets investeringslån DNB ,720 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken(NOK 71,3 mill) og deler av investeringslån budsjett 2014 (NOK 18,7 mill.) NO KBN ,653 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken KBN ,825 % Refinansiering av sertifikatlån i Kommunalbanken KBN ,931 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken KBN ,795 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken Danske Bank Markets ,688 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken og v/dnb Markets NO NO KBN Årets avdrag på NOK 30,5 mill. Gjenstående NOK går videre i KBN til Tabell 6 Aktivitet 86

87 Motpartsoversikt DNB Markets KLP Kommunalbanken 26,39% 53,36% 20,25% Figur 7 Motpartsoversikt i prosent Figur 8 Motpartsoversikt i NOK DNB Markets KLP Kommunalbanken 87

88 Beholdningsoversikt Kommunalbanken Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo Endelig forfall Rente Neste renteregulering Andel Kommunalbanken Nibor 3 mnd +40bp ,690% ,05 % Kommunalbanken - 12mnd ,795% ,78 % ,83 % Swap 1 Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo Endelig forfall Rente Neste renteregulering Kommunalbanken Nibor 6 mnd +22 bp ,000% ,53 % B Fokus Swap - kommunen betaler fast ,690% ,35 % M Fokus Swap - kommunen mottar Nibor 6 mnd ,780% ,35% B Nordea Swap - kommunen betaler fast ,784% ,59 % M Nordea Swap - Kommunen mottar Nibor 6 mnd ,780% ,59 % ,53 % Danske Bank Markets Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo Endelig forfall Rente Neste renteregulering NO Danske Bank Markets ,688% ,39 % ,39 % KLP Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo Endelig forfall Rente Neste renteregulering KLP ,380% ,25 % ,25 % Total % Figur 7 Beholdningsoversikt 88

89 Markedskommentar Oppgangen i verdensøkonomien er fortsatt moderat og usikkerheten om utviklingen fremover er stor, særlig i euroområdet. Globalt har utviklingen på børsene i 2014 var god, med Kina (+ 50 %) i tet, fulgt av USA (+ 13 %), Sverige (+ 10 %), Japan (+ 7 %), og med Russland i andre enden (- 45 %). Her hjemme har vi virkelig fått merke at oljeprisen har halvert seg i løpet av siste halvdelen av året. Til tross for oljefallet har likevel hovedindeksen på Oslo Børs styrket seg (+ 5 %). I 2015 vil bedringen i verdensøkonomien fortsette, og flere økonomier vil henge seg på. Oppgangen i USA vil fortsette, og forbli driveren i økonomisk vekst globalt. Veksten i Europa og Japan, som har slitt med manglende vekst i 2014, vil sannsynligvis styrke seg noe på grunn av lavere oljepris og mer ekspansiv pengepolitikk. Det er ventet noe høyere vekst i fremvoksende økonomier, selv om den avtagende veksttakten i Kina vil fortsette. Styringsrentene er nær null i mange land, og markedsaktørenes forventninger til styringsrentene fremover er lave. Utsiktene for norsk økonomi er svekket i siste halvdel av Oljeprisen har falt kraftig, og aktiviteten i petroleumsnæringen ser ut til å bli lavere enn tidligere lagt til grunn. Veksten i privat konsum og foretaksinvesteringene ser også ut til å bli lavere enn ventet. Samtidig bidrar en svakere krone til å holde inflasjonen oppe og til å dempe virkningene på norsk økonomi av en lavere oljepris. Norges Bank reduserte styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1,25 prosent ved siste rentemøte 11. desember 2014, den første renteendringen siden mars I beslutningen ble det lagt vekt på at utsiktene for norsk økonomi er klart svakere enn tidligere lagt til grunn. Norges Bank la vekt på å motvirke faren for en markert nedgang i norsk økonomi. Det ventes nå at første renteøkning kommer mot slutten av 2017, og at renten deretter skal økes gradvis. Hovedstyret i Norges Bank har som utgangspunkt for sin vurdering av pengepolitikken at renten settes med sikte på at inflasjonen skal være nær 2,50 prosent. Underliggende inflasjon har i 2014 vært på nivåer nært målet slik at det er det en viss risiko for at renteøkningene kan komme raskere enn det som markedet og Norges Bank legger til grunn. Norges Bank anslår nå uendret styringsrenten til høsten 2017, og deretter en gradvis økning. 3 mnd nibor er ved utgangen av 2014 på 1,48 prosent, som gir en flytende kortsiktig lånerente for kommunen på mellom 1,45 1,55 prosent etter kredittpåslag. Det er også svært lave styringsrenter og markedsrenter ute, og det ventes ikke økninger i verken USA eller Europa med det første. Det er derfor mye som taler for at kommunen kan låne til flytende renter under 1,75 prosent i hele 2015 og store deler av

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET

TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 17.12.2012 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 25 00 (servicekontoret)). SAKSLISTE:

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Respekt, ansvar, utvikling, service

Respekt, ansvar, utvikling, service Respekt, ansvar, utvikling, service Aurskog-Høland kommune Årsrapport 1 Innholdsfortegnelse Årsberetning... 3 Rådmannen har ordet... 3 Kommunens sentrale plan- og styringssystem... 5 Verdigrunnlag, etikk,

Detaljer

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning 1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Forsidefoto: Pål Thoring

Forsidefoto: Pål Thoring Innhold Rådmannen har ordet... 3 Kommunens sentrale plan- og styringssystem... 4 Folketallsutviklingen... 6 Eierstyring og selskapskontroll... 8 Internkontroll... 9 Politisk og administrativ organisering...

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtested: Flerbrukshallen AMFI Møtedato: 08.12.2014 Fra kl. 15:00 Til kl. 16:30 Fra saknr.: 212/14 Til saknr.: 223/14 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.06.2015 Fra kl. 18:00 Til kl. 21:22 Fra saknr.: 19/15 Til saknr.: 27/15 Av utvalgets

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 01.09.2014 Fra kl. 18:00 Til kl. 21.25 Fra saknr.: 24/14 Til saknr.: 28/14 Av utvalgets

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Aurskog- Høland kommune sitt arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven

Rapport fra tilsyn med Aurskog- Høland kommune sitt arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven Rapport fra tilsyn med Aurskog- Høland kommune sitt arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven Kommunens adresse: 1940 Bjørkelangen Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn 2013 med barneverntjenesten i Asker kommune Kommunens adresse: Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 29.1.2013 6.8.2013 Kontaktperson

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015

AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 AVD. FOR OPPVEKST Informasjon til HOK 2015 Avd. for oppvekst 2 Stab Oppvekstsjef Rådgiver skole Rådgiver barnehage Rådgiver spesialpedagogikk Utviklingskoordinator skole IKT-koordinator Elisabeth Jonassen

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 09.03.2015 Fra kl. 18:00 Til kl. 21:00 Fra saknr.: 8/15 Til saknr.: 13/15 Av utvalgets

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 17.06.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Endringer i kommuneloven 1. juli 2013 Rapporteringsplikt i årsberetningen: I kommuneloven 48 nr 5 innføres det et

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 25. februar 2014, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, formannskapssalen Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Svein Kogstad Tilstede

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014 utkast pr 29.11.11 Skedsmo voksenopplæringssenter Virksomhetsplan 2014 07.02.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D.

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 HSO-komiteen 4.juni 2013 Eva Milde Grunwald HSO-direktør 06.06.2013 NAV Senter for rusforebygging Psykiske helsetjenester Helsetjenesten

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I FET KOMMUNE. Sak nr. Sak Møtedato 16/2015 Referater 02.06.15

KONTROLLUTVALGET I FET KOMMUNE. Sak nr. Sak Møtedato 16/2015 Referater 02.06.15 Møtebok Tid Tirsdag 2. juni 2015, kl. 18.00 Sted Formannskapssalen, Fet rådhus Tilstede Helge Ullerud, leder medlemmer Nils Totland Steinar Karlsen Kristin Kyhen Ramstad Tilstede varamedlemmer Forfall

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD VOKSENOPPLÆRING

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD VOKSENOPPLÆRING side 1 Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 HARSTAD KSENOPPLÆRING side 2 1. VISJON OG HOVEDMÅL... 3 2. ENHETSPRESENTASJON, RESSURSRAMMER OG NØKKELTALL. 3 2.1 Enhetspresentasjon... 3 2.1.1 Informasjon om enheten

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret 1.0 Rådmannens ledelse og stab og 1.1 Fellestjenester Prioritet/mål 1: Virksomhetene holder sine budsjetter dvs Totalbudsjettet holdes Eget (Rådmannens ledelse og stab samt Fellestjenester) holdes Variasjoner

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Strategi for kvalitet og kompetanse

Strategi for kvalitet og kompetanse Strategi for kvalitet og kompetanse for barnehagene i Asker kommune Liten og viktigst! Nasjonale føringer Hovedmålene til Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen er: Innledning > Sikre likeverdig kvalitet

Detaljer

Strategi for kvalitet og kompetanse

Strategi for kvalitet og kompetanse Strategi for kvalitet og kompetanse FOR BARNEHAGENE I ASKER KOMMUNE Liten og viktigst! NASJONALE FØRINGER Hovedmålene til Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen er: Innledning > Sikre likeverdig kvalitet

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom. 10.11.2009 kl. 1200 ÅS KOMMUNE Arbeidsmiljøutvalget Sak 13/09 MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Organisasjons- og personalavdelingens møterom 10.11.2009 kl. 1200 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer