Forsidefoto: Pål Thoring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Pål Thoring"

Transkript

1 Innhold Rådmannen har ordet... 3 Kommunens sentrale plan- og styringssystem... 4 Folketallsutviklingen... 6 Eierstyring og selskapskontroll... 8 Internkontroll... 9 Politisk og administrativ organisering Politisk organisering Aktiviteten i politiske styringsorganer Administrativ organisering Folkehelsearbeid Verdigrunnlag, etikk, arbeidsmiljø og likestilling Fokusområder Boligbygging og sentrumsutvikling Miljøvern Barn og unge Næringsutvikling Folkehelse Økonomi Kultur og frivillig arbeid Eldre Flyktning og integreringspolitikk Tjenesteproduksjon Sektor: Oppvekst Sektor: Helse og rehabilitering Sektor: Teknisk drift og kultur Stab: Plan og utvikling Stab: Økonomi Stab: Administrasjon og HR Økonomi Driftsregnskap Investeringsregnskap

2 Balanse Noter Vedlegg Finansrapport gjeldsporteføljen Aurskog-Høland kommune Investeringer Oversikt over de viktigste selskaper, interkommunale selskaper, stiftelser, sammenslutninger etc. Aurskog-Høland kommune har interesser i Forsidefoto: Pål Thoring 2

3 Rådmannen har ordet Årsrapporten er rådmannens presentasjon av kommunens resultater og regnskap. Den forteller hva kommunen har jobbet med og levert i året som gikk, og sier også noe om utfordringer i årene som kommer. Årsregnskapet viser at kommunen har hatt et regnskapsoverskudd på 25 millioner kroner. Resultatet, som er det beste resultatet siden 2006, er i overkant av forventningene. Driftsmarginen er 3,7 %. Det er i henhold til målene i kommuneplanen, og på linje med anbefalingene fra Fylkesmannen. Sektorenes/stabenes drift viser et underskudd på 5,9 millioner kroner i 2013, som utgjør et avvik på 0,8 % av netto driftsramme. Finanskapitlet i driftsregnskapet har også i 2013 gått med et overskudd, hvor blant annet merinntekter i skatt/rammetilskudd, netto renter og mindre overføring til investeringer har bidratt positivt. Det er foretatt investeringer for 70,7 millioner kroner. Resultatet, som er det beste siden 2006, er i overkant av forventningene har vært et aktivt år i sektorer og staber: I oppvekst- og utdanningssektoren vil rådmannen trekke fram arbeidet med kvalitetsutvikling i form av styringsdialoger og systemer. Kompetanseutvikling av ansatte i forhold til metodikk og forskningsbasert kunnskap må også nevnes. I april ble tverrfaglig samarbeid synliggjort på den store Torgdagen. Sektor helse og rehabilitering har i 2013 etablert et dagsentertilbud for hjemmeboende demente. Det er i tillegg gitt tilbud om avlastning i hjemmet til de som ikke kan nyttiggjøre seg en dagsenterplass. Sektoren har utviklet elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus og tjenestekontoret og andre aktuelle tjenestesteder. Innen sektoren teknisk drift og kultur har selvkostområdene de siste årene hatt en positiv utvikling. Det danner grunnlag for å gjennomføre investeringer, og holde en kontrollert utvikling av de kommunale avgiftene. Adresseprosjektet nærmer seg sluttføring, og over 8000 eiendommer har fått offisiell adresse. Kultur har gjennomført gode samarbeidsprosjekter med skole, og 1060 elever har hatt kulturskoletime. Fra består administrasjons- og HR-avdelingen av det som før var personalavdelingen, og informasjons- og serviceavdelingen. Her ligger tjenester som sentralbord, hjemmeside, intranett, sosiale medier, politisk sekretariat, dokumentsenteret, lønn, refusjonskrav for sykepenger og HR-funksjon. I samsvar med planstrategi for kommunen, er det i 2013 vedtatt planprogrammer for sektorene. Det har vært stor aktivitet knyttet til kommunens byggeprosjekter. Mulighetsstudie for ny Bjørkelangen skole er ferdigstilt og tomt valgt, det er etablert et eget prosjekt for bygging av nytt svømmeanlegg ved rådhuset, og det er startet arbeid med mulighetsstudie for nytt helsehus. I tillegg er det vedtatt utbygging av Festningsåsen barnehage. E-handelsprosjektet er godt i gang. Etter installasjon av programvare og opplæring av ressurspersoner, ble en milepæl nådd i begynnelsen av oktober, ved at første avdeling gikk fra testmiljø til drift og produksjon. 3

4 Kommunen vil stå foran store utfordringer i årene som kommer. For å kunne møte en slik utvikling, er det helt avgjørende at kommunen evner å omstille seg. Kommunen har forberedt seg på dette ved å forbedre driftsresultatene de siste årene. I tillegg nedsatte formannskapet et eget omstillingsprosjekt i mai, med bred forankring blant ledelse, tillitsvalgte og politikere. Hovedlinjene i omstillingsprosjektet ble vedtatt i desember, i forbindelse med behandlingen av økonomiplan Til slutt vil jeg få rette en stor takk til kommunens medarbeidere, tillitsvalgte og folkevalgte for innsatsen og samarbeidet i Foto: Arne Løkken 4

5 Kommunens sentrale plan- og styringssystem Kommunens plan- og styringssystem er bygd opp som vist på figuren under. Planstrategi Utfordringer - strategiske valg for samfunnsutvikling Grunnlagsdokument Statistikk og fakta SAMFUNNSDEL Visjon, mål og veivalg KOMMUNEPLAN AREALDEL Areal- og naturforvaltning KOMMUNEDELPLAN M/HANDLINGSPLAN FAGPLANER OG TEMAPLANER M/HANDLINGPLAN Regnskap Årsberetning (økonomi) Årsrapport (måloppnåelse) 1. tertialrapport 2. tertialrapport avvik Økonomiplan handlingsprogram Budsjett år 1 i økonomiplanen 5

6 Folketallsutviklingen År Folkemengde ved inngangen av året Fødte Døde Fødseloverskudd Innflyttinger Utflyttinger Folketilvekst Netto innflytting Folkemengde ved utgangen av året % vis vekst , , , , , , , , , ,57 Kilde: Kommuneplanen legger opp til en befolkningsvekst på 1-1,5 %. Folketallet har de to siste årene økt med gjennomsnittlig 2,0 %, noe som er litt i overkant av kommuneplanens forutsetninger. Kommunen har i de siste årene hatt fødselsoverskudd, det vil si at det fødes flere enn det dør. Antall årlige fødsler ligger jevnt med cirka 160. Det er fødselsoverskuddet og netto innflytting som bidrar til folketallsveksten i ,6 % Folketallet i Aurskog-Høland kommune har det siste året økt med 1,6 %. Boligbygging Antall ferdigstilte boenheter

7 7 Foto: Frode Blixrud

8 Eierstyring og selskapskontroll Eierskapsmeldingen, som ble vedtatt av kommunestyret 3. mai 2010, er utgangspunkt for oppfølgingen av selskapene kommunen har eierinteresser i. Kommunestyrets eiermøte Eiermøte for selskapene Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS ble avholdt Her deltok kommunestyrets representanter, samt representanter fra selskapene. Selskapene presenterte seg selv med formål, nøkkeltall fra budsjett og regnskap, og utviklingspotensial. Kommunestyret kan stille spørsmål, og fremme forslag som gjelder selskapenes drift. Eiermøte og etterfølgende kommunestyremøte fattet vedtak om å be de to arbeidsmarkedsbedriftene arbeide for å opprette lærlingeplass innenfor helsearbeiderfaget. Eiermøtet ønsker at Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS kontinuerlig skal vurdere bedriftens visjon innenfor de muligheter og rammer som til enhver tid finnes. Selskapskontroll Kommunestyret vedtok Plan for selskapskontroll for perioden Den la opp til eierskapskontroll i Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS i 2013, men denne er utsatt til Etter dette følger eierskapskontroll i ASVO Bjørkelangen AS, og Neverstua AS. I 2012 startet arbeidet med selskapskontroll i Norasonde AS, og denne blir ferdigstilt i Det er Østre Romerike revisjonsdistrikt som gjennomfører selskapskontrollene. Valg av representanter til eierorgan og andre selskaper, sammenslutninger m.v. Kommunestyret valgte i møte representanter til eierorganene i aksjeselskapene, og andre selskaper og sammenslutninger der kommunen har interesser. Valgene ble gjort for kommunevalgperioden Rådmannen har en intensjon om at saker til eierorganene blir drøftet på forhånd, slik at kommunens representanter står bedre rustet til å møte og representere kommunen i eierorganet. Valgkomité for kommunens aksjeselskaper Kommunestyret har vedtatt at det skal benyttes valgkomité ved valg av styremedlemmer til kommunale aksjeselskaper. Formannskapet er delegert myndighet til å velge valgkomiteen på tre medlemmer. Valgkomitéordningen er gjort gjeldende for selskapene Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS. Rømskog kommune tiltrer valgkomiteen i saker vedrørende ASVO Bjørkelangen AS. 8

9 Internkontroll Internkontroll beskrives i kommuneloven som det kontrollansvaret som ligger til administrasjonssjefen knyttet til egen virksomhet. «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Kommuneloven 23 nr 2. I henhold til god forvaltningsskikk skal slik kontroll innebære at kommunen har et system for internkontroll av virksomheten som er etterprøvbart, og som bidrar til at man er i stand til å føre en betryggende kontroll med virksomheten. Kontroll forutsetter at man har en overordnet oversikt over hvilke risikoer som påvirker om kommunen når sine mål eller ikke. Dette må følges opp av tilpassede styrings- og rapporteringssystemer, som gir oversikt og grunnlag for gjennomføring av tiltak ved avvik. Kommunen har valgt å dele arbeidet med internkontroll inn i fem hovedtemaer: Målrettet og effektiv drift. Pålitelig økonomirapportering. Overholdelse av lover og forskrifter. Risiko- og sårbarhetsanalyser. Systematisk HMS-arbeid. Status: Målrettet og effektiv drift I Aurskog-Høland kommune fastsettes mål og tiltak for sektorene og stabene i økonomiplanen. Rapportering på tiltaksgjennomføring skjer gjennom tertialrapporter og årsrapport. Rapporteringen gir informasjon om tiltaksgjennomføring. I 2013 er det gjennomført en brukerundersøkelse knyttet til ressurskrevende brukere, som en del av et kvalitetsnettverk i regi av Kommunenes Sentralforbund. I tillegg er det fastsatt måleparametere knyttet til kommuneplanens mål. Resultatoppnåelsen rapporteres også her i forbindelse med tertialrapporter og årsrapport. Status: Pålitelig regnskapsrapportering Kommunens økonomirapportering er forankret i økonomireglementet. Her beskrives roller, ansvar og fullmakter. I tillegg omtales de mest sentrale styringsdokumentene; kommuneplanen, økonomiplanen og årsrapporten. Det er også bestemt at det i løpet av året skal være to hovedrapporteringer til kommunestyret, ved utgangen av hvert tertial. For å styrke økonomistyringen er administrativ månedsrapportering innført som kontrolltiltak de siste to årene. Kontroll forutsetter at man har en overordnet oversikt over hvilke risikoer som påvirker om kommunen når sine mål eller ikke. Målet med rapporteringen er å gi administrasjon og folkevalgte relevant, pålitelig og rettidig styringsinformasjon, som skal gi rimelig sikkerhet for at kommunen når sine mål. All rapportering skjer i utgangspunktet i økonomisystemet noe som er en styrke i forhold til tilgjengelighet, datakvalitet, etterlevelse og sporbarhet. Det er etablert detaljerte prosessplaner (årshjul) for de viktigste rapporteringene. 9

10 2013 har vært et meget aktivt år, med stort trykk på levering av administrative tjenester, for eksempel omstillingsprosjektet. Det er i løpet av året utviklet en egen styringsmodell for grunnskole, som vil bli brukt ved budsjetteringen/fordelingen av ressurser mellom skolene for Økonomirapporteringen har i 2013 blitt forbedret på flere områder, blant annet ved en egen finansrapport som legges ved tertialrapportene. Det er i tillegg utarbeidet forslag til ny lokal anskaffelsesstrategi. Avtale om nytt e-basert innfordringssystem ble undertegnet Status: Overholdelse av lover og forskrifter Kommunen bruker Kommuneforlagets elektroniske delegeringsmodul, og det er i 2013 lagt mye arbeid i å gå gjennom delegeringsbestemmelsene i kommunen. Arbeidet med å utarbeide og samle dokumentasjon om interne rutiner og arbeidsprosesser i styringsverktøyet Qm+ har kommet i gang. Arbeidet vil bli videre prioritert i Det er i tillegg utarbeidet rutiner for varsling. Status: Risiko og sårbarhetsanalyser Arbeidet med overordet risikoanalyse er i gang. Det vil i etterkant av den overordnede analysen bli satt i gang med risikoanalyser på virksomsomhetsnivå har vært et aktivt år, med stort trykk på levering av administrative tjenester, for eksempel omstillingsprosjektet. Status: Systematisk HMS-arbeid Kommunens systematiske HMS-arbeid er forankret i eget styringsdokument. Styringsdokumentet er vedtatt i arbeidsmiljøutvalget (AMU) og tatt til orientering i Administrasjonsstyret. Styringsdokumentet bygger på kommunens visjon og verdigrunnlag, forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og på aktuelle lover og forskrifter på HMS-området. Det er gjennomført flere kompetansehevende tiltak innenfor HMS-området i Det er pålegg om årsmelding fra AMU. Aktuelle fokusområder vil kunne innarbeides her, og det vil avløse tidligere internrapportering. Arbeidstilsynet gjennomførte i august 2013 et større tilsyn i kommunen. Resultatet fra tilsynet var godt, og inneholdt ingen merknader. 10

11 Politisk og administrativ organisering Politisk organisering Kommunestyre Komité for oppvekst og utdanning 35 representanter 7 medlemmer Komité for helse og rehabilitering Kontrollutvalg 5 medlemmer 7 medlemmer Komité for teknisk drift og kultur 7 medlemmer Formannskap Planutvalg Administrasjonsstyre Næringskomité Klagenemnd (9 medlemmer + 2 repr. fra de ansatte når formannskapet er administrasjonsstyre) Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Viltnemnd Kontaktutvalg landbruk 11

12 Aktiviteten i politiske styringsorganer Ordfører: Jan Mærli, Ap Leder Utvalg Antall Antall Antall Antall saker møter saker møter Kommunestyret Jan A. Mærli (Ap) Formannskapet Jan A. Mærli (Ap) (Det faste utvalg for plansaker) Klagenemnda Jan A. Mærli (Ap) Administrasjonsstyret Jan A. Mærli (Ap) Politisk komité for helse og Trond A. Ydersbond (SV) rehabilitering Politisk komité for oppvekst og Per B. Jacobsen (AP) utdanning Politisk komité for teknisk drift og Knut Magnesen (FRP) kultur Næringskomiteen (formannskap) Jan A. Mærli (Ap) Viltnemnda Asle Varnås (Sv) Arbeidsmiljøutvalget Administrasjon- og HR Erik Tangstrøm, leder Rådet for mennesker med nedsatt Knut A. Lybæk (AP) funksjonsevne Eldrerådet Børre Vedam Landbruksutvalget Sigurd Enger Kontrollutvalget John Arne Dalby Komiteene og rådene har ikke beslutningsmyndighet, men skal være rådgivende organer overfor kommunestyret i overordnede og prinsipielle saker på sine fagområder. De kan videre gis utredningsoppgaver, eller selv ta initiativ til å utrede saker, planer eller spørsmål. I tillegg til de styrer, komiteer og råd som er listet opp i tabellen, finnes flere nemnder og utvalg. 12

13 Administrativ organisering Rådmann Plan og utvikling Økonomi Administrasjon og HR Oppvekst og utdanning Teknisk drift og kultur Helse og rehabilitering Barnehage Kultur Sykehjemstjenester Grunnskole/ voksenopplæring Eiendom Tjenester til hjemmeboende og rehabilitering Familie og folkehelse Forvaltning Tjenester ved nedsatt funksjonsevne Barnevern Kommunalteknisk drift NAV 13

14 Folkehelsearbeid Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Folkehelseloven skal sammen med helse- og omsorgstjenestelovens forebyggingsbestemmelser bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven slår fast at kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål gjennom planarbeidet, og iverksette nødvendige tiltak. Aurskog-Høland kommune vil igangsette arbeidet med egen folkehelseplan i I 2013 ble det også ansatt en kommuneoverlege i hel stilling. Aurskog-Høland kommune vil igangsette arbeidet med en egen folkehelseplan i Foto: Anne Kvarvåg 14

15 Verdigrunnlag, etikk, arbeidsmiljø og likestilling Aurskog-Høland kommunes visjon er: Den romslige kommunen. Kommunens verdier, RAUS, er tett knyttet til visjonen, og er utgangspunktet for vår etikk. Respekt: Alle har rett til å bli sett, hørt og tatt på alvor. Ansvar: Vi tar ansvar og er til å stole på. Utvikling: Vi ser muligheter og gjør noe med dem. Service: Vi opptrer åpent, ærlig og tydelig. Utfordringen er å få verdiene til å gjennomsyre hele organisasjonen, og få dette til å bli en fremtredende del av organisasjonskulturen. Verdiene innarbeides i stillingsannonser, finnes i intervjumalen og i malen for utviklingssamtalene. I tillegg trekkes de frem i planarbeidet, og er et viktig punkt på ulike samlinger for ansatte. På ledersamling for alle kommunens ledere og hovedtillitsvalgte har det tidligere vært satt av en hel dag til arbeidet med verdiene, og det er gitt opplæring og kjøpt inn verdispill som bidrar til refleksjon rundt verdiene. Dette er gjort tilgjengelig for hver arbeidsplass, og det er rapportert om at disse skaper gode verdirefleksjoner som danner grunnlag for hvordan man skal opptre etisk i ulike situasjoner. Arbeidsmiljø og likestilling Arbeidet med Qm+ som styringsverktøy for kvalitetssikring fungerer fortsatt som både avviksmeldingssystem og rapporteringssystem. Kommunen utvider stadig innholdet ved å legge ut mer informasjon der. Personalportalen, en elektronisk oversikt over aktuelle bestemmelser, veiledere, maler og skjemaer til bruk innen personalområdet, er en viktig del av dette. Portalen vil alltid inneholde de mest oppdaterte dokumentene, og bidra til en mer enhetlig personalhåndtering. Kommunestyret har tydeliggjort at det er Administrasjonsstyret som ivaretar oppgaven som likestillingsutvalg. Ved ansettelser er det egne regler som skal bidra til økt likestilling i arbeidsstokken. En partssammensatt arbeidsgruppe har gjennom 2013 arbeidet frem en tiltakspakke som skal bidra til å få redusert andelen uønsket deltid. Dette har ført til endringer både i permisjonsreglementet og i ansettelsesreglementet, som begge er vedtatt av kommunestyret. De praktiske konsekvensene av endringene vil først bli tydelige i Dette vil både være et likestillingstiltak, og være et viktig bidrag for å dekke kommunens fremtidige rekrutteringsbehov. Alle har rett til å bli sett, hørt og tatt på alvor. Fra kommer det viktige endringer i lovverket knyttet til diskriminering. Det vil komme en ny lov, Diskrimineringsloven om seksuell orientering, i tillegg vil det komme endringer i tre andre lover som knyttes til diskriminering. Disse lovene viderefører i all hovedsak gjeldende regler, men de fremmes som nye lover fordi det er gjort relativt omfattende lovtekniske og språklige endringer. Formålet med endringene er å fremme likestilling gjennom å styrke diskrimineringsvernet. Likere og mer tilgjengelige lovtekster innebærer også et styrket diskrimineringsvern. Administrasjonen er skolert i dette, og vil skolere ledere i endringene. 15

16 Kommunen har hatt opptil 18 lærlinger samtidig i 2013, godt over målet om 1 per 1000 innbyggere. Aurskog-Høland kommune er også opptatt av sitt ansvar for å bidra til at flere kommer inn i arbeidslivet. Kommunen har et tett samarbeid med NAV og andre som driver med ulike former for tiltaksvirksomhet om å ta inn mennesker i praksisplasser. Flere av disse er nå i normale ansettelsesforhold i kommunen. Også lærekandidater, som går et alternativt og delvis lærlingeløp, har vi flere av. Til sammen har kommunen hatt opptil 18 lærlinger samtidig i 2013, noe som er godt over målet om 1 per 1000 innbyggere. KS trekker frem Aurskog-Høland som en foregangskommune når det gjelder satsingen på, og oppfølgingen av lærlinger. Sykefravær i Aurskog-Høland kommune 2013 Fraværsprosent Sykefravær ,3 8,0 7,5 7 7,1 7,0 7,1 7,2 6,7 6,8 6,6 6 6, Sykefraværet har hatt markert nedgang, fra 7,2 % til 6,6 %. Det er det nest laveste tallet kommunen har hatt siden målingene begynte i Bryter man årstallene videre ned, finner man at kommunen også har lavere sykefravær for hvert enkelt kvartal. Nedgangen var størst, og sykefraværet lavest, i 3. kvartal, med henholdsvis 2 % nedgang og 5 % samlet fravær. Det er vanskelig å si hva endringene i sykefraværet skyldes, men det følges tett, og rapporteres om dette i tertialrapportene. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten har i 2013 fortsatt på en god måte. Kommunen har en fleksibel rammeavtale med Romerike HMSsenter. De sørger for at forskrifter og pålegg blir fulgt med rutinemessige undersøkelser, og bruker det meste av sin tid på forebyggende tjenester. Sykefraværet har gått fra 7,2 % til 6,6 %. Det er det nest laveste kommunen har hatt siden målingene begynte. I 2013 ble det også ansatt en kommuneoverlege i hel stilling. En del av hans innsats vil bli knyttet til å arbeide for at sykefraværet ytterligere kan reduseres. 16

17 Foto: Inger Marie Langeland 17

18 Fokusområder Boligbygging og sentrumsutvikling FOKUSOMRÅDE Politiske føringer Mål Livet på landsbygda skal opprettholdes. Det skal kunne bygges inntil 15 boliger spredt per år. Tettstedene skal være livskraftige lokalsentre. Konsentrerte sentrumsområder med en sunn blanding av boliger, forretninger og servicetilbud. Boligbygging og sentrumsutvikling En sunn sosialt sammensatt befolkning. Differensiert tilbud av boliger i alle tettstedene, en betydelig andel skal være romslige eneboligtomter. God sosial utvikling tilpasset økonomisk bæreevne. Kommunesenteret skal ha størst vekst. Attraktive tettsteder for trivsel og et godt sosialt miljø. Boligbyggingen skal sees i sammenheng med det kommunale tjenestetilbudet. En befolkningsvekst innenfor en ramme på maks 1-1,5 %. Sentrale forretnings- og servicetilbud som det bare er plass til en av i kommunen, skal lokaliseres til Bjørkelangen. Høyne estetisk standard og ivareta kravene til universell utforming. Oppnå god samordning mellom befolkningsvekst og tjenestetilbud. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Antall tillatelser til Registrering av gitte Det ble gitt 7 tillatelser i spredt boligbygging tillatelser. (9 tillatelser i 2012.) Andel romslige eneboliger % -vis andel regulert areal til eneboliger. Alle regulerte områder i 2013, var områder for eneboliger. (90 % i 2012) Befolkningsendring Statistikk. 1,57 %. (2,38 % i 2012) 18

19 Miljøvern FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Miljøvern Sikre jordressursene slik at framtidige generasjoner har nok arealer til å produsere mat. Videreføre samarbeidet for vann og vassdrag langs Haldenvassdraget. Videreføre og sette i gang tiltak for økt omlegging til fornybar energi, miljøvennlig transport, bedre avfallshåndtering og innkjøp. Forvalte kommunens biologiske mangfold på en god måte, og bekjempe utbredelse av fremmede arter. Følge opp lovverket i forhold til forsøpling og motorferdsel i utmark. Omdisponering av dyrka mark skal kun aksepteres i forbindelse med sentrumsutvikling med høy utnyttelse. Sikre og oppnå økologisk god vannkvalitet (definert i EUs vanndirektiv) i alle vannforekomster innen Oppnå 30 % lavere utslipp av klimagasser i 2020, sammenliknet med 1990-nivå. Bevare kommunens sammenhengende utmarksområder uten større tekniske inngrep, samt sørge for at verdifulle naturtyper og nøkkelbiotoper skjøttes i henhold til god økologisk praksis. Oppnå 80 % opprydding av lokal forsøpling innen 2015 (sammenliknet med 2010-nivå), samt bidra til økt bevissthet rundt motorferdselforbudet i utmark. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Antall dekar dyrket mark omdisponert Kostra-tall dekar dyrket mark ble omdisponert i (2daa i 2012) Vannkvalitet Tall fra overvåkning av vann og vassdrag 2. Bjørkelangen: Svært dårlig økologisk tilstand. Skulerudsjøen: Mellomgod og moderat økologisk tilstand. Hemnessjøen: Moderat økologisk tilstand. For detaljer, og mer om bekker og elver, se NIVArapporten og rapporter knyttet til bunndyr og andre kartlegginger. Kildesortering % Andel kommunale biler som oppfyller miljøkrav Data fra gjenvinning i kommunen. Statistikk for anskaffelser 3. 45,3 % til energigjenvinning (45% i 2012) 49,8 % til materialgjenvinning/destruering (52% i 2012) 3,9 % til deponi (3% 2012) 1 % til ombruk Da det ikke er mulig å rapportere på andel biler som oppfyller miljøkrav, rapporteres det på CO2-utslipp. Sum CO2-utslipp(kg) Årlige rapporter. 2 Resultater fra årlig overvåking gjennomført av NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Av mange vannlokaliteter er Bjørkelangsjøen, Hemnessjøen og Skulerudsjøen i hovedvassdraget valgt ut som indikatorer. 3 Det arbeides med kartlegging av biler og biltyper. I sammenheng med rammeavtalen Aurskog-Høland kommune har med Leaseplan, er det hensiktsmessig å rapportere på klimagassutslipp fra egne biler. 19

20 Barn og unge FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Barn og unge Kvalitetssikre opplæringstilbudet i Bedre eksamensresultatene i forhold til barnehage og skole. 2009, og sikre godt og likeverdig tilbud innen kommunens private og kommunale barnehager. Øke utdanningsnivået i befolkningen. Andel unge som fullfører videregående skole skal økes fra 2009-nivå. Innsatsen mot barn og unge skal samordnes på tvers av tjenester og profesjoner. Forebygging skal prioriteres framfor brannslukking. Vi skal komme i dialog med familier slik at de får den veiledning/hjelp de trenger. Sikre livskraftige lokalmiljøer der alle barn og unge involveres. Det skal sikres tilstrekkelig barnehagekapasitet i kommunen. Barn, unge og foresatte skal ha positive opplevelser i møte med kommunen. Sikre en trygg barndom, og oppnå at færre barn bor utenfor sin opprinnelige familie målt opp mot 2009-nivå. Barn og unge trekkes aktivt inn i dialog og medvirkning om utvikling av lokalmiljøene. Oppnå et helhetlig grep om barnehagekapasiteten i Løken- og Hemnes-området. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Eksamensresultatene i norsk, matematikk og engelsk skal være 3,5 eller bedre. Eksamensresultater skoleporten. Tilstandsrapport for grunnskolen i AHK (behandles politisk 1 gang per år). Lærertetthet rapporteres her. Engelsk skriftlig: Aursmoen skole 3,4 (3,7 i 2012) Bjørkelangen skole 3,3 (3,9 i 2012) Bråte skole 3,1 (3,3 i 2012) Gjennomsnitt 3,3 (3,6 i 2012) Matematikk skriftlig: Aursmoen skole 3,3 (2,8 i 2012) Bjørkelangen skole 2,4 (2,8 i 2012) Bråte skole 2,9 (2,6 i 2012) Gjennomsnitt 2,9 (2,7 i 2012) Norsk hovedmål skriftlig: Aursmoen skole 3,7 (3,5 i 2012) Bjørkelangen skole 3,3 (3,6 i 2012) Bråte skole 3,1 (3,2 i 2012) Gjennomsnitt 3,3 (3,4 i 2012) Norsk sidemål skriftlig: Aursmoen skole 3,0 (3,1 i 2012) Bjørkelangen skole 3,1 (2,9 i 2012) Bråte skole 3,0 (2,5 i 2012) Gjennomsnitt 3,0 (2,9 i 2012) Kommunalt gjennomsnitt 2,87 (3,15 i 2012) 20

21 Måleindikator Målemetode Resultat Gjennomsnittsresultatet for kommunen fra brukerundersøkelsen «Bedre kommune» skal være 4,5 eller bedre. Brukerundersøkelsen «Bedre kommune» fra KS. Brukerundersøkelser ble gjennomført i 2012, og nye brukerundersøkelser gjennomføres i Alle elever som går ut av grunnskolen i Aurskog-Høland kommune begynner i videregående opplæring. (2009; 98,3 %). Skoleporten. Overgang grunnskole til videregående skole: Registrert som elev på VGS samme år som gått ut av grunnskole i 2012: 96,7 %. Andel av alle elever i Aurskog-Høland som har fullført VGS; alle utdanningsprogrammer. (2009: ingen tall). Aurskog-Høland modellen er tatt aktivt i bruk av alle som arbeider med barn og unge (helsestasjon, barnehage, skole, PPT). Antall barn i fosterhjem i forhold til fjoråret. Alle skolene er representert i barn- og unges kommunestyre. Antall møter i ungdomsråd i forhold til fjoråret. Registrering. Registrering. Registrering. Andel av alle elever i Aurskog-Høland kommune som har fullført og bestått videregående skole etter 5 år, det vil si de som startet på VGS i 2008 og var ferdig i 2013: 70,3 %. Totalt for Akershus: 72,3 %. Antall 3b-møter: Bråte: 1 Bjørkelangen: 4 Aursmoen: 3 Løken/Hofmoen: 3 Haneborg: 2 Setskog: 1 Private barnehager: 2 Flatebyjordet barnehage: 2 Aursmoen barnehage: 1 Ved utgangen av 2013 er det rapportert 26 barn og ungdom plassert i fosterhjem. Alle skolene er representert i barn- og unges kommunestyre (BUK). Det ble holdt 6 møter i ungdomsrådet i 2013 (2012: 6). Alle barn som har rett til barnehageplass jfr. Barnehageloven, har fått tilbud om plass. Registrering. Hovedopptak for barnehageåret 2013: Alle med rett til plass, og med bostedsadresse i Aurskog-Høland kommune, har fått tilbud om plass. I tillegg har man gitt tilbud til 31 barn uten rett til plass. (2012: Full dekning, pluss tilbud til 31 barn uten rett til plass.) 21

22 Næringsutvikling FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Kommunen skal legge til rette for en langsiktig og aktiv næringsutvikling gjennom nettverksbygging, markedsføring og samarbeid med lokale foreninger, råd, arrangement og møteplasser. Nettoutpendlingen skal reduseres til 33 % i løpet av planperioden. Handelslekkasjen skal reduseres. Næringsutvikling Kommunen skal jobbe målrettet med å forbedre infrastrukturen som er av betydning for næringsutviklingen. Rv 22 gjennom Fetsund prioriteres. Kommunen skal skaffe til veie byggeklare næringsområder hvor plasskrevende næring kan etableres. Videreføre satsingen på et mangfoldig, miljøvennlig og nytenkende landbruk, slik at landbruket er fleksibelt og robust nok i møtet med framtidas behov og krav. Næringslivet skal tilbys bedre vei- og trafikksituasjon i og rundt kommunen i løpet av planperioden. Busstilbudet skal bli bedre. Det skal til enhver tid finnes ledige byggeklare næringsarealer i kommunen. Stimulere til økt næringsutvikling i landbruket, i form av mer lokal produksjon og omsetning, mer mangfoldig matproduksjon, 15 % økologisk produksjon innen 2020, flere husdyr til bygda, tilleggsnæring til landbruket og økt produksjon og omsetning av biologisk materiale (eksempelvis trevirke). Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Antall nyetablerte bedrifter i kommunen. Statistikk fra Brønnøysund : 82 etableringer : 34 etableringer : 52 etableringer Antall ansatte i privat næringsliv i kommunen. Omsetning av næringsarealer. Statistikk. Statistikk/registrering. Totalt 2013: 168 nye etableringer (2012: 175) Det har ikke vært mulig å fremskaffe pålitelig statistikk på dette området. Solgt 8 dekar på Finstadhagan i Aurskog. (2012: 25 mål, i tillegg til tomter på Finstad og Bliksrud solgt av Aurskog-Høland Utbyggingsselskap.) 22

23 Folkehelse FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Folkehelse Stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Stimulere til sunt kosthold og gode matvaner. Stimulere til redusert bruk av tobakk, alkohol og narkotika. Utvikle gode, trivelige og trygge boog oppvekstmiljøer. Øke trafikksikkerheten. Være rustet til å møte samhandlingsreformen. Andelen elever som går og sykler til og fra skolen skal økes. Bevare dagens ordning med frukt og grønt i skole og barnehage. Jobbe målrettet for holdningsskapende arbeid på helsestasjonen, i barnehagene, skolene, fritidsklubbene og gjennom utekontaktenes arbeid. Nye boligområder skal lokaliseres i god avstand fra trafikkerte veier og sjenerende næringsområder, og nye boligområder skal utformes med tanke på å forebygge kriminalitet. Videreføre aksjon skoleveiordningen, og være aktiv pådriver for å få gjennomført viktige trafikksikkerhetstiltak på fylkesveinettet. Sette av nødvendige ressurser i tide til planlegging av den varslede samhandlingsreformen. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Andelen elever som går eller sykler til og fra skolen. Spørreundersøkelse blant elever. Undersøkelse fra uke elever deltok, (70%). Cirka 30 % av de spurte elevene hadde busskort. Av disse benytter de aller fleste busskortet daglig. Noen flere fra skolen enn til. Cirka 50 % går eller sykler til skolen. (Cirka 35 % sykler). 31 % kjøres til skolen, 25 % fra skolen. Det kan ses i sammenheng med at det er flere som oppgir at de går fra skolen enn til skolen. Kjøring er absolutt mest vanlig på 1. og 2. trinn. Kjøring opp mot det å gå/sykle til skolen vet vi også er noe som forandrer seg mye med årstider og vær. Andel elever i skolen som benytter frukt- og grønt ordningen. Registrering. 23 Undersøkelse om frukt og grønt: Ja, jeg er fornøyd med å få frukt daglig 95 % (2012: 95 %) Ja, jeg spiser frukt hver dag 68 % (2012: 68 %)

24 Måleindikator Målemetode Resultat Stimulere til redusert bruk av tobakk, alkohol og narkotika. For skolene: Opplæringen er Registrering. Skole: Dette området dekkes gjennom læreplanen i samfunnsfag. Kompetansemål der er blant annet: Drøfte spørsmål omkring, og konsekvenser av, bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel (7. trinn), beskrive utvikling gjennomført etter og konsekvenser av tobakks- og lærerplan i rusmiddelbruk i Norge og diskutere samfunnsfag. holdninger til rusmiddel (10. trinn). For SLT: SLT: Politiet, de videregående skolene og Det er utviklet mål og Statusrapportering. kommunen har utarbeidet felles fokusområder: tiltaksplan for SLTarbeidet. iverksatt ulike tiltak for avhjelpe ulike Rus, psykisk helse og frafall i VGS. Det er For helsestasjonen: situasjoner i ungdomsgruppen gjennom året. Forhold til rusmidler er Registrering. Foreldres forhold til rusmidler: tema på 1- og 4- Dette er fast rutine på konsultasjon på 1 år og 4 årskonsultasjon på år. helsestasjonen. Foto: Heidi Katrine Åleskjær 24

25 Økonomi FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Nøkternt investeringsnivå og låneopptak. Låneavdrag skal være høyere enn låneopptak (25 mill. kr i avdrag årlig) i løpet av en 4-årsperiode. Økonomi Endring i kommunale avgifter er forutsigbare. Budsjettet utarbeides i størst mulig grad i henhold til fylkesmannens føringer. Vi skal ha god rammestyring, økonomisk kontroll og et tilpasset driftsvolum. Fokus på driftsinntekter og et fornuftig nivå på brukerbetaling. Reduksjon av sykefraværet. De kommunale avgiftene innenfor vann, avløp og renovasjon skal være forutsigbare og ha en jevn utvikling. Kommunens budsjetterte netto driftsresultat bør ligge mellom 1,5 til 3 % av kommunens brutto driftsinntekter (fylkesmannens anbefaling er 3 %), og dagens netto driftsnivå skal ikke øke mer enn pris- og lønnsøkningen. De kommunale betalingssatsene skal ikke økes mer enn konsumprisindeksen der vi følger sammenlignbare kommuner. Redusere sykefraværet fra dagens nivå på 7,5 % (1. kvartal 2010). Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Låneavdrag sett i forhold til låneopptak. Regnskapstall. Låneavdrag i 2013: 28,5 mill. kr (2012: 27 mill.) Låneopptak i 2013: 71,7 mill. kr (2012: 25,95 mill.) Årlig endring i kommunale avgifter. Regnskapstall. Ingen endring i kommunale avgifter i 2. tertial 2013 utover det som ble vedtatt i budsjett i desember Sykefravær. Sykefraværsstatistikk. 6,6 % for hele 2013 (2012: 7,2 %). 6,7 % i 4. kvartal 2013 (2012: 7,5 %). Netto driftsresultat/ Regnskapstall. 3,7 % driftsmargin i brutto driftsinntekter skal være 1,5-3 %. Netto driftsresultat/ netto lånegjeld skal være minimum 3 %. Regnskapstall. 6,6 % i Kommentarer til mål/resultat Kommunen oppfyller ikke kommuneplanens målsetting om at låneavdrag skal være høyere enn låneopptak i Sykefraværet gikk i 2013 ned fra 7,2 % til 6,6 %. Se for øvrig egen kommentar side

26 Kultur og frivillig arbeid FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Kultur og frivillig arbeid Kultur skal brukes aktivt i omdømmebyggingen. Frivillig og offentlig samhandling. Legge til rette for optimal utnyttelse av tilskuddsordninger. Utvikle kommunens kulturskole. Biblioteket skal tilrettelegges for alle befolkningsgrupper. Kulturminner skal forvaltes godt til glede for dagens og kommende generasjoner. Aurskog-Høland skal oppnå tydeligere profil som en kommune med et aktivt kulturliv. Optimal ressursutnyttelse av kompetanse, engasjement og økonomi. Søke å opprettholde tilskudd til frivilligheten på 2010-nivå. Kommunen skal tilby tilpasset undervisning til alle interesserte barn og unge som ønsker opplæring innen kunstneriske fag. Optimale åpningstider som gjør biblioteket tilgjengelig for beboere fra alle tettsteder. Tilgjengelige, synlige og godt vedlikeholdte kulturminner for allmennheten. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Brukertilfredshet kulturskolen. Brukerundersøkelse. Det gjennomføres brukerundersøkelser i år som slutter med partall, neste i Brukertilfredshet bibliotek. Brukerundersøkelse. Det gjennomføres brukerundersøkelser i år som slutter med partall, neste i Størrelsen på tilskudd til Regnskapstall. Driftstilskudd lag og foreninger: kr ,- frivillig lag og foreninger. Gressklipping for idrettslag: kr ,- Investering idrettsanlegg: kr ,- Lekeplasser: kr ,- Barn og unges kommunestyre: kr ,- Korpsrefusjon: kr ,- Arrangementer/prosjekter: kr ,- Haldenvassdraget: kr ,- Tilskudd for fritidsklubb Hemnes: kr ,- Forskuttering spillemidler 5,4 mill. renter: kr ,- Priser: kr Driftstilskudd Aurskog-Høland Bygdetun: Totalt: kr (inkludert forskuttering av spillemidler) 26 I tillegg har vi tjenestekjøp fra lag og foreninger som ikke kommer med her, som for eksempel: leie av haller, leie av fritidsklubb Høland, kjøp av badevakttjeneste folkebad, kjøp av renhold og oppsyn Halsnes og lignende.

27 Eldre FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Aurskog-Høland kommune skal tenke helhetlig i møte med eldre. Kommunens brukere skal oppleve god samhandling mellom ulike tjenesteytere. Eldre Omsorgstjenestene i kommunen skal ha høy kvalitet og ansatte med høy kompetanse. Det skal legges til rette for frivillig engasjement og innsats. Den kommunale boligmassen skal utnyttes på en hensiktsmessig måte. Prioritere overordnet utviklingsarbeid. Ta i bruk kompetanseutviklingsplanen og utnytte mulighetene som finnes for statlige tilskudd til kompetansehevende tiltak. Utvikle tjenestetilbudet til demente. Økt samarbeid med frivillige organisasjoner og frivilligsentralen. Utrede behov for framtidige tilbud nær sykehjemmene og hjemmetjenestene. 97 % 97 % av de ansatte i hjemmesykepleien har fagutdanning. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Brukertilfredshet Brukerundersøkelse. Brukerundersøkelse gjennomføres hvert 2. år, institusjon. neste brukerundersøkelse i Brukertilfredshet hjemmetjenesten. Brukerundersøkelse. Brukerundersøkelse gjennomføres hvert 2. år, neste brukerundersøkelse i Andelen ansatte med fagutdanning og videreutdanning innenfor sektoren. Statistikk. Hjemmesykepleie: 97 % av de ansatte har fagutdanning (2012: 96,74 %), av disse har 53 % høgskole (2012: 47 %). Sykehjem: 93 % av de ansatte har fagutdanning (2012: 95,3 %), og av disse har 35 % høgskole (2012: 34,5%). 27

28 Flyktning og integreringspolitikk FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Flyktning- og integreringspolitikk Kommunen skal fastsette en temaplan for mottak og integrering av flyktninger innen utgangen av Flyktninger som bosettes skal oppleve at de blir tatt imot og bosatt på en god måte. Flyktninger som bosettes skal få tilstrekkelig opplæring i norsk og samfunnsfag. Voksne flyktninger skal som hovedregel være selvhjulpne i forhold til bolig og arbeid/utdanning løpet av tre til fem år etter bosetting. Antall flyktninger som deltar i frivillighetsarbeid skal økes. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet (tall for 2012 i parentes): Måleindikator Målemetode Resultat Graden av tilfredshet blant de som bosettes. Avgangsresultater etter endt opplæring. Andelen flyktninger som er i jobb/utdanning etter tre til fem år etter bosetting. Spørreundersøkelse blant nylig bosatte flyktninger (to siste år). Statistikk fra voksenopplæringen. 28 Det er ikke utarbeidet målrettet spørreundersøkelse for denne brukergruppen. IMDI og KS/Bedre kommune melder at dette heller ikke er under utvikling. Norskprøve 2 muntlig: Bestått 92% (2012: 93%), statlig mål: 90% Norskprøve 2 skriftlig: Bestått 75% (2012: 73%), statlig mål 65% Norskprøve 3 muntlig: Bestått 100% (2012: 93%), statlig mål 90% Norskprøve 3 skriftlig: Bestått 100% (2012: 78%), statlig mål 65% Statistikk. 27 deltakere i introduksjonsprogrammet i Av de som avsluttet programmet i løpet av året er: 2 stk i kvalitetsprogrammet (2012: 2 stk) 2 stk er i arbeid 1 stk har flyttet pga jobb i annen kommune 1 stk er på avklaring i skjermet virksomhet (2012: 1 stk) 2 stk er på praksisplass (2012: 2 stk) 1 stk fikk barn 1 stk er i utdanning på videregående (2012: 1 stk) 1 stk er reist ut av landet

29 Tjenesteproduksjon Sektor: Oppvekst 2013 har vært preget av godt faglig arbeid, der de mål og tiltak som ble vedtatt i økonomiplanen har vært styrende. Full barnehagedekning, godt læringsmiljø og tverrfaglig arbeid var satsingsområder i året som gikk. Barnehagene har gjennom flere år satset på kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet. Dette er helt i tråd med hva nasjonal og internasjonal forskning mener er avgjørende for å utvikle gode barnehager. Kommunen har full barnehagedekning, og flere enn de med rett til plass ble tilbudt plass. De private og kommunale barnehagene har jevnlig hatt felles møter, og det gjennomføres felles planleggingsdager. Barnevernet har flere tiltak i hjemmet, noe som skal redusere behovet for å omplassere barn. Likevel er det slik at sakene som barnevernet håndterer er gjennomgående mer alvorlige enn for noen år siden. PPT har vært preget av forholdsvis høy utskifting. Likevel er det høy fagkompetanse i tjenesten. Samarbeidet med barnehager og skoler er godt. Helsesøstrene økte andelen hjemmebesøk fra 51,5 % i 2012 til 71 % i Utekontaktene har sin satsing på oppsøkende arbeid. Voksenopplæringa har mange deltakere gjennom året. De har svært gode resultater på sine prøver i skriftlig og muntlig norsk. I grunnskolen har elevenes læringsmiljø og faglige prestasjoner stor oppmerksomhet. Dette etterspørres i oppfølgingsmøter, og på årlige skolebesøk. I 2013 har vurdering for læring og grunnleggende ferdigheter vært sentrale satsingsområder for lærere og skoleledelse. Sektoren skal bli best i landet på tverrfaglig arbeid. Kommunen har etablert mange tiltak, samarbeidsmodeller og verktøy som et bidrag for å nå dette målet. Likevel er dette en satsing som må vedvare over tid før man kan si at tverrfaglighet gjennomsyrer sektorens måte å jobbe på. Sektoren skal bli best i landet på tverrfaglig arbeid. Kommunen har etablert tiltak, samarbeidsmodeller og verktøy for å nå dette målet. Økonomi Sektoren meldte ved rapportering 2. tertial at det så ut til å bli et merforbruk totalt for sektoren på 2,25 millioner kroner. Ved regnskapsavslutning har sektoren et merforbruk på 1 million kroner, tilsvarende 0,4 %. Virksomhetene har mindre regnskapsmessige avvik. Avregning private barnehager Ved avregning tilskudd private barnehager har man valgt å la forutsigbarheten for de private barnehagene være sentral. Konsekvensen av dette er at de private barnehagene samlet sett skal tilbakebetale et mindre beløp, i størrelsesorden 0,1-0,2 millioner kroner. 29

30 Drift (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,2 % Brutto driftsinntekter ,3 % Netto driftsutgifter ,4 % (utgifter med + og inntekter med -) Investeringer (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,4 % Satsingsområder, mål og tiltak Mål Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Oppvekst- og Modellkommuneprosjektet. Framdriftsplanen følges, og 2014 er utdanningssektoren skal bli det siste året i prosjektet. Målgruppen er barn av psykisk syke best i landet på tverrfaglig og og/eller barn med foreldre som misbruker rusmidler. Formålet forebyggende arbeid rettet mot med prosjektet: Kommunen skal oppdage målgruppen tidlig, og barn og unge. videreutvikle tverrfaglig samarbeid mellom kommunale tjenester, og mellom kommunale tjenester og spesialisttjenester for barn, unge og voksne. Dette har innebåret utvikling av kunnskapsbaserte endringstiltak, tilpasset barnets og familiens situasjon og behov. Man har også utviklet modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn og foreldre i målgruppa. Prosjektet avsluttes i desember Kommunemodellen er utarbeidet, og skal nå presenteres og implementeres. Aurskog-Høland-modellen er en oppskrift som skal sikre det tverrfaglige samarbeidet i et forebyggende perspektiv. Modellen regnes som et lavterskeltilbud. Det betyr at man ønsker å sette ord på og samarbeide om ting som er vanskelig for barnet så tidlig som mulig helst før barnet viser symptomer på at noe er ugreit. Modellen er i aktivt bruk. Oppvekst- og utdanningssektoren skal bli best i landet når det gjelder å sette elever i stand til å gjennomføre videregående utdanning. Annet tverrfaglig arbeid. De foresatte som trenger det kan få hjelp og støtte for å sikre barn en trygg oppvekst. Gjennom tverrfaglig samarbeid har kommunen utviklet en rekke gruppetilbud til barn, unge og foresatte. Blant annet: Foreldreveiledning, forebyggende gruppetilbud for barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer, foreldresamarbeid etter samlivsbrudd, skolebaserte program som har som mål å gi økt mestringsfølelse. Barnehagen Tidlig barnehagestart: Alle ansatte har fått kompetanseheving i forhold til de minste barna i barnehagen: Felles plandag og fagkveld. Ansatte har egne utviklingsmål for arbeidet med de minste, småbarnsavdelingene har ominnredet, og de minste barna blir møtt av mer bevisste voksne. Det er økt fokus på stabilitet og tilknytning. 30

31 Mål Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Barnehagebarns pedagogiske miljø og barns læring. Kommunens treårige kvalitetsprosjekt har hatt som mål å sikre et helhetlig læringssyn i alle barnehager. Som ledd i dette, har assistenter fått systematisk veiledning der refleksjon rundt egen praksis er tema. Kvalitetsprosjektet videreføres med eget utviklingsområde for hver barnehage. Rammeplanens fagområde: Språk, tekst og kommunikasjon er et satsningsområde, og nettbrett er tatt i bruk i det spesialpedagogiske arbeidsområdet. Samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene: Jevnlig samarbeid og kontakt. Grunnskolen Kompetanseutvikling av skoleledere: Skoleledere på alle skolene deltar i prosjektet undervisningsorientert ledelse, som startet opp i 2013, og sluttføres i Ledes av Høgskolen i Hedmark. Grunnleggende ferdigheter: I 2013 deltok alle lærere fra 5. til 10. trinn i opplæringen med fokus på regning. Satsingen er et samarbeid med 3+3 og fortsetter i 2014 med fokus på lesing og skriving. Det nasjonale tiltaket Vurdering for læring ble gjennomført etter intensjonen. Avsluttes som prosjekt i Plan for overgang fra barnehage til grunnskole, og fra grunnskole til videregående skole er implementert og følges Matte på tvers videreføres. Foreldreskolen er gjennomført etter intensjonen. PPTs aktive samarbeid med skolene for å få gode systemer rundt elever er påbegynt, og gjennomføres for deler av sakene. Handlingsplanen mot mobbing danner grunnlaget for arbeidet på den enkelte skole. For øvrig vises det til Tilstandsrapport for grunnskolen. Aurskog-Høland kommune har full barnehagedekning, og flere enn de med rett til plass ble tilbudt plass. 31

32 Sektor: Helse og rehabilitering Sektoren har i 2013 jobbet systematisk for å nå målene i økonomiplanen, oppfylle myndighetskrav til tjenestene, og for å forvalte ansvaret som er overført kommunen gjennom Samhandlingsreformen. Nytt tjenestekontor, dagsenter for demente og innovasjonsprosjekt sto på planen i året som gikk. Sektoren har i løpet av året opprettet Tjenestekontor for saksbehandling av søknader om tjenester. Kontoret er under oppbygning, og har i 2014 målsetting om å overta all behandling av søknader og klagesaksbehandling i sektoren. Koordinerende enhet er organisert i tjenestekontoret, og har ansvar for koordinering av tjenestetilbudet til innbyggerne. Enheten har oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet som finnes i kommunen, og hvilke brukere som til enhver tid har behov for koordinering av sine tjenester og individuell plan. I løpet av året har sektoren fått elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus og Tjenestekontoret, samt tjenesteområder som hjemmesykepleie, sykehjem, psykisk helse og boveiledertjeneste. Med god planlegging og opplæring av ansatte, har den elektroniske meldingsutvekslingen raskt blitt en god arbeidsmetode, og forbedret kvaliteten på kommunikasjonen internt mellom avdelingene, og med sykehuset. I tillegg viser det seg at den elektroniske løsningen sparer tid for de ansatte. Innenfor tjenester som gis til demente har det i 2013 blitt opprettet et dagsenter. Dagsentertilbudet til demente er delfinansiert gjennom tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Det gis tilbud om plass i dagsenter henholdsvis tre dager den ene uken og to dager den andre uken. Tilbudet er verdifullt for pårørende som står med en stor omsorgsbyrde. I tillegg gir det et kvalifisert aktivitetstilbud til en brukergruppe som vanskelig kan delta i andre organiserte aktiviteter. Ikke alle med en demensdiagnose kan dra nytte av et slikt tilbud. Sektoren har derfor, med hjelp av delfinansering fra Helsedirektoratet, gitt tilbud om avlastning i hjemmet til de som ikke kan bruke en dagsenterplass. Avlastningen er utført av helsepersonell under veiledning fra demenskoordinator, og er et kvalitativt godt tilbud. Ikke minst får de pårørende nødvendig avlastning fra omsorgsoppgavene de står i var det andre året med prosjektmidler fra Fylkesmannen til boveileder i NAV. Målet er at unge arbeidssøkere skal mestre å bo, noe som anses som en forutsetning for å klare seg i arbeidslivet. Prosjektet skal hjelpe unge med å skaffe bolig, både kommunale og i det private markedet, møblering, og veiledning i å drifte egen bolig, herunder økonomi. Oppfølging av de unge slik at de kommer seg ut i tiltak/jobb/skole/lege etc. er en del av boveilederens oppgaver. Økonomi Sektoren har et samlet merforbruk på 6,8 millioner kroner. Det har vært et merforbruk knyttet til ressurskrevende tjenester, særlig brukerstyrt personlig assistent-ordningen (BPA). Det økte aktivitetsnivået innenfor BPA reflekteres også i økte refusjonsinntekter fra staten. NAV har hatt en økning i antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp i forhold til Gjennomsnittlig utbetaling per person har imidlertid ikke økt. Medfinansieringsordningen påfører kommunen et merforbruk også i 2013, men dette oppveies av at kommunen ikke hadde utgifter på utskrivningsklare pasienter. 32

33 Drift (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,4 % Brutto driftsinntekter ,8 % Netto driftsutgifter ,6 % (utgifter med + og inntekter med -) Investeringer (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,1 % Satsingsområder, mål og tiltak Mål Hjemmeboende demente i Aurskog- Høland kommune skal ha et forsvarlig og godt tilpasset tjenestetilbud. Utvikle tjenestetilbudet til demente. Brukere i kommunen får lik tildelingspraksis. Sikrer lik saksbehandling av søkere. Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Oppstart dagsenter for demente på Bjørkelangen i mai Åpent to dager en uke, og tre dager neste uke. Fikk tilskudd fra Helsedirektoratet til etablering. Gjennomført åpne informasjonsmøter for pårørende og andre interesserte. Oppstart avlastningsprosjekt pårørende til hjemmeboende demente. Støtte fra Helsedirektoratet. Skjermet enhet, Bjørkelangen sykehjem har fått styrket grunnbemanningen i Ansatt saksbehandler søknader korttidsopphold og langtidsopphold sykehjem, oppstart mai Saksbehandleren tar henvendelse fra Akershus universitetssykehus (Ahus), hvor det er synliggjort behov for opphold institusjon. Det ble ansatt saksbehandler for tjenester nedsatt funksjonsevne september Alle vedtak brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble gjennomgått i løpet av høsten God dokumentasjon og samhandling på tvers av behandlingskjeder. Utvikle bruken av Profil og Iplos som dokumentasjonsverktøy. Brukere i kommunen skal få hjelp og bistand slik at den enkeltes funksjonsnivå Gjennomført opplæring til alle ansatte i Profil, hvor målet er å kvalitetssikre gode journaler (tiltaksplaner, sykepleiersammenfatning, diagnoser, medikamentmodul). Elektronisk meldingsutveksling mellom kommunen og Ahus startet mai Hjemmetjenesten har tatt i bruk Multidose/ ferdigpakkede medisindoser fra apotek. 33

34 Mål opprettholdes, og det blir mulig å bo hjemme. Prioritere overordnet utviklingsarbeid. NAV Aurskog-Høland skal møte brukeren med respekt og kompetent veiledning. Andelen som mottar stønad skal reduseres, ved at flere kommer i arbeid og aktivitet. NAV Aurskog-Høland følger opp intensjonene i Modellkommuneprosjektet, der målgruppen er barn av psykisk syke, Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Gjennomført oppsøkende hjemmebesøk til innbyggere over 83 år som ikke mottar tjenester. 212 personer fikk tilbudet. Har økt antall sykepleierstillinger i hjemmetjenesten, 1,8 mill. kr tilført. Kreftkoordinatorstilling følger opp alvorlig kreftsyke barn og voksne, samt barn som pårørende. Tjenester ved nedsatt funksjonsevne har deltatt i nettverksarbeid i regi av KS. Det er utarbeidet mal for tjenesteanalyse, brukerundersøkelse og nye indikatorer for tjenesteområdet. Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging er kjent blant alle ansatte, og er grunnlaget for alt faglig arbeid. Alle ansatte kjenner standarden, og det har vært sterkt fokus på bruk av standarden. Motiverende intervju benyttes som metode for å sikre at brukerne blir «sjef i eget liv». Flere av veilederne har gjennomført MI-kurs, og benytter metoden. Jobbstrategi rettet mot ungdom med nedsatt funksjonsevne har vært fulgt opp. Flere med nedsatt funksjonsevne er i arbeid eller aktivitet. Det er etablert tverrfaglig rusteam. Det er igangsatt å utarbeide kompetanseplan for kontoret, samt individuelle kompetanseplaner. Fastsette tiltak for godt arbeidsmiljø, og fokus på sykefravær/nærvær. IA-plan er revidert og etterlevd. Korttidsfraværet er redusert. Rask avklaring for å redusere antall på passive ytelser. Har vært arbeidet med et kontinuerlig forbedringsprosjekt, hvor resultatet er enighet om systematisk tverrfagligarbeid som arbeidsform. Iverksettes i Inntektssikring slik at personer på ytelser kan bruke tid og krefter på avklarings- og arbeidsforberedende aktiviteter. Alle brukere som ble konvertert fra tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger til arbeidsavklaringspenger i 2010, har fått sine saker vurdert i løpet av 2013 og januar/ februar Markedsstrategi ble ferdigstilt innen Samarbeid med aktuelle interne og eksterne fagmiljøer. NAV Aurskog-Høland har videreført arbeidet i prosjektgruppa, og arbeidet bevisst med 34

35 Mål barn som har opplevd vold i nære relasjoner og barn av rusavhengige foreldre. Flyktninger som bosettes skal oppleve at de blir tatt i mot og bosatt på en god måte. Voksne flyktninger skal som hovedregel være selvhjulpne i forhold til bolig og arbeid/utdanning/aktivitet i løpet av tre til fem år etter bosetting. Sikre at brukernes synspunkter fremkommer og vektlegges i arbeidet både på system- og individnivå. Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) implementering av metoder og rutiner utviklet i prosjektet. Avklare effektene av etableringsstønad og økt løpende stønad til flyktninger. Ikke gjennomført, vil bli gjennomført i Etablere tverrfaglig flyktningteam på systemnivå. Gjennomført tydeliggjøring av ansvarsdeling mellom NAV og voksenopplæringen. Eget team på systemnivå er ikke etablert. Styrke brukermedvirkningen på systemnivå ved å gjennomføre møter i brukerutvalg, etter oppsatt plan. Brukerutvalgsmøter er gjennomført som planlagt Brukerundersøkelse er gjennomført i Sektor helse og rehabilitering etablerte i 2013 et dagsentertilbud for hjemmeboende demente. Aurskog-Høland kommune økte i 2013 antall sykepleierstillinger i hjemmetjenesten. Foto: Unni Gromsrud 35

36 Sektor: Teknisk drift og kultur Teknisk drift og kultur har i 2013 hatt god måloppnåelse i forhold til økonomiplanen. Oppgavene er varierte, og strekker seg fra renovasjon og veivedlikehold til kulturskole og kino. Teknisk drift Innen brann har antall utrykninger vært på gjennomsnittet med foregående år. Spesielt dette året er mange utrykninger i forbindelse med dødsulykker på lokale veier. Feiervesenet har kommet á jour med feiing og tidligere etterslep. Fra 2014 utføres feiing av NRBR avgift fastsettes av kommunen, som også fakturerer husstandene. Innen avfall var det en økning på 8 % i kostnader med innsamling av uønsket avfall på miljøstasjonene. Denne problemstillingen løses ved overgang til ROAF. Spillhaug avfallsdeponi ble godkjent av FMOA, og er nå over i en etterdriftsfase både for deponi og sigevannsrenseanlegg. Innen vann var det store utfordringer på Store Langsjø Vannverk, da filtermassen i alle filtrene måtte skiftes ut. Vinteren var kald og lang, og medførte mye tinearbeid og lekkasjetetting. Erfaringene fra dette brukes nå til preventive tiltak innen frostsikring. Ledningsnettet fra Store Langsjø har en lekkasjeprosent på cirka 46,7 %. På slutten av året ble det funnet og reparert flere større vannlekkasjer, noe som vil redusere prosenten. Innen avløp er reduksjonen av fremmedvann til spillvannsledningene merkbar. Renseanleggene fungerer tilnærmet optimalt. Innen vei er det gjort mange utbedringer på grøfter og overvannssystem. Også dette året kom med ekstremvær som gjorde betydelige skader på grusveiene. Flere veier ble gravd tvers over, og måtte stenges. Mye regn og vått vær gjør det utfordrende å holde en god standard på grusveiene. Kommunens kartgrunnlag oppdateres kontinuerlig, og i desember 2013 ble nytt høydegrunnlag innført til erstatning for det gamle, som var 60 år gammelt. Adresseprosjektet ble nær fullført, og sluttføres i 2014, sammen med skilting av veier. Forvaltning utfører spesialiserte tjenester, og i løpet av året ble to nye medarbeidere ansatt. Aurskog-Høland ble kåret til beste kommune i Akershus, beste i kommunegruppe 7, samt 29. beste kommune i landet, for saksbehandling innen tekniske tjenester. Innen området er målet å øke tilsynsaktiviteten. Aurskog-Høland kommune ble kåret til beste kommune i Akershus for saksbehandling innen tekniske tjenester. Innen eiendom har det vært fokus på rehabilitering av kommunale utleieboliger. Dette arbeidet iverksettes etter en vurdering av boligen i forbindelse med inn-/utflytting. Renholdsavdelingen bidrar gjennom sitt arbeid med et viktig, preventivt vedlikehold av bygningsmassen. De boligsosiale virkemidlene er fra årsskiftet overført til NAV Aurskog- Høland. Kultur Virksomhet kultur består av den kulturelle skolesekken, barne- og ungdomsarbeid, tilskudd til barn og unge, ungdommens kulturmønstring, 36

37 Foto: Erik Toverud frivillighetssentral, eldresenter, friluftsliv, bygdetun, bibliotek, kino, kunstformidling, idrett, kulturskole, kulturtiltak, bygdebok, folkebad, kulturvern og administrasjon. Tilbudene og tilskuddene fra kommunen gir gode muligheter for en aktiv lokalbefolkning. Gjennom samarbeid med lag og foreninger har kommunens innbyggere tilgang på gode idrettsanlegg. En langsiktig avtale om leie av idrettshallene ble inngått i Avtalen gir god forutsigbarhet for idrettslagene og de berørte skolenes elever, med mulighet for gode anlegg til kroppsøving. Lokaler for fremføring av kunstneriske uttrykk er mangelfull, og planlegges løst i forbindelse med ny skole på Bjørkelangen. I 2013 har utvidet samarbeid kulturskole-skoleskolekorps økt antall barn som har hatt kulturskoletime, fra 105 skoleåret til 1060 skoleåret «Kulturskoletimen» fra høsten 2013 har hatt en positiv effekt på det faglige samarbeidet. Det er gjennomført et stort antall arrangementer i regi av tjenestene. Bokkafé på biblioteket, der bibliotekets egne ansatte presenterte et utvalg bøker, ble første gang arrangert i Utlån av e-bøker startet i september, og er et populært tilbud. Bind 6.2 om gards- og slektshistorie for Høland og Setskog, Kirkefjerdingen ble utgitt. Bygdekinoen har hatt en nedgang i besøkstallet på 40 % fra Fritidsklubbene er godt besøkt. Mandagsklubben flyttet til nye lokaler tilpasset bevegelseshemmede. Tilbudene og tilskuddene fra kommunen gir gode muligheter for en aktiv lokalbefolkning. 37

38 Elever kulturskole Kulturskoletimen Utlånstall Tilskuddsordning totalt Driftstilskudd foreninger Besøk fritidsklubber Publikum kino Brukere folkebad Ingen statistikk Deltakere UKM Økonomi Samlet sett har sektoren et merforbruk på drift på kr (1 %). Det er noe mindre enn prognosen i andre tertial, fordi eiendom, inkludert renhold, fikk et positivt resultat. Årsaken er merforbruk på brann, og noe på veivedlikehold som var forårsaket av værforholdene i romjula. Selvkostfondene har de siste årene vært synkende, og flere har vært negative. Innen sektoren har det vært stort fokus på dette, og alle områdene hadde i 2013 overskudd som overføres selvkostfondene. Dette har resultert i at de fleste selvkostfondene nå er positive. Avviket på investeringer er reelt mindre, da mange av prosjektene er gjennomført eller er under utførelse, men sluttfaktura er ikke mottatt. 4 Eksklusiv forskuttering av spillemidler. 5 Ungdomsklubben på Bjørkelangen har vært stengt høsten 2013, derav en nedgang. 38

39 Drift (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,0 % Brutto driftsinntekter ,1 % Netto driftsutgifter ,0 % (utgifter med + og inntekter med -) Investeringer (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,6 % Satsingsområder, mål og tiltak Mål Virksomhet Kommunalteknisk drift Vise virksomheten bedre for kommunens politikere, for at de skal få større forståelse og kjennskap til kommunens infrastruktur. Oppnå de mål vi har satt i Hovedplan for vann, avløp og vannmiljø Ny ordning for renovasjon innen 1. januar Ny ordning for brannsamarbeid innen 1. januar Gjennomføring av tiltak som DSB har satt som krav til kommunen. Økt faglig kompetanseheving i virksomheten, kursing av ansatte. Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Åpen dag ble gjennomført 16. januar, med informasjon om KTD i kommunestyresalen, med påfølgende omvisning i kommunale anlegg. Åpent for bygdas innbyggere. God dekning i lokal presse. Reservevannforsyning mot Sørum. Ledningsarbeidene i prosjektet følger fremdrift med ferdigstillelse i Fjernet fremmedvann fra spillvannsnettet. Lekkasjelaget har vært i drift 1 år, og har gjennomgått ledningsnettet til Løken rensedistrikt. Arbeidet har hatt god effekt, og fortsetter i Bjørkelangen rensedistrikt de neste årene. Ny overvannsledning fra Prestegårdshagen til elva på Løken er ferdigstilt. Systemer for soneovervåkning er igangsatt, og fortsetter i Rehabilitering av Setskog RA er fullført, og er under prøvedrift. Bygging av nytt høydebasseng ved Syltomtjern vannverk er ferdigstilt. Kommunens søknad om medlemskap i ROAF har vært behandlet i eierkommunene, og alle kommuner har innstilt positivt på nytt medlem. Endelig politisk behandling foretas i eierkommune i 2014, med endelig vedtak i forstanderskapet våren Opptak i ROAF forventes i Brannsamarbeid på Nedre Romerike har vært behandlet politisk i 2013, og samarbeidet er gjennomført og iverksatt fra 1. januar Tilsyn av dammer er gjennomført, og ansvarlig med nødvendig kompetanse er engasjert. KTD har gjennomført flere interne kurs i bruk av maskinelt utstyr, arbeidsvarsling, farlig arbeid langs trafikkerte veier. Det er gjennomført eksterne kurs i utvidet klasse 2 for 39

40 Mål Virksomhet - Eiendom Innen eiendom skal det fokuseres på effektiv og riktig bruk av avdelingens kompetanse. Eiendomsstrategi skal utarbeides. Status IK bygg-system skal oppdateres minst to ganger per år. Virksomhet - Forvaltning Fullføre adresseringsprosjektet i løpet av Korrigere feil i bygningsdatabasen i forbindelse med adresseringsprosjektet. Tilby god og rask veiledning og saksbehandling innen byggesak-, oppmålings- og spredtavløpstjenestene. Tilby skråfoto for tettbygde strøk sør i kommunen i løpet av Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) lastebilsjåfører, hengerkurs, røykdykkerkurs for 2 brannmenn, 2 mann på grunnkurs brann, 1 mann på driftsoperatørkurs vannbehandling og 1 mann på prosjektlederkurs. Innen avviksbehandling er Qm+ tatt i bruk, med opplæring i dette og bruk av mobilapper. Dette er en kontinuerlig pågående prosess. Samtlige renholdere og driftsoperatører har gjennomgått grunnleggende IT-opplæring. Tilstandsanalyse for byggene er utarbeidet, og arbeidet med eiendomsstrategien er godt i gang. Avsluttes i IK bygg benyttes i henhold til intensjonene. Adresseprosjektet har hatt god fremdrift gjennom Veinavntildeling er gjennomført, og av 8216 adresser gjenstår 83 adresser. Arbeidet ferdigstilles i Skilting med veinavn gjøres fortløpende gjennom Feil i bygningsdatabasen er fortløpende korrigert, parallelt med adresseringsprosjektet. Saksbehandlingstiden forsøkes å holdes så kort som mulig, for å sikre gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Innen byggesak holdes de lovpålagte fristene med god margin. Byggeaktiviteten i kommunen er fortsatt høy. I 2013 ble det gjennomført forvaltningsrevisjon for byggesak. Hovedkonklusjonen fra revisjonen var at det ikke ble funnet systematiske feil i tjenesteutførelsen, men det framkom enkelte forslag til forbedringer blant annet at saksmalsystemet bør gjennomgås. Dette er gjort, og nye maler er tatt i bruk. I 2013 har antall ulovlighetsoppfølgingssaker vært sterkt økende. Årsaken er ikke entydig, men medfører økt saksomfang. Plan- og bygningslovens sanksjonsmuligheter benyttes der det anses påkrevet. Innen oppmåling har aktiviteten vært på nivå med de siste årene, men noe høyere enn Det ble fullført 101 oppmålingsforretninger i 2013, mot 87 i Det er oppnådd raskere saksbehandlingstid enn tidligere, nytt IT-verktøy oppmålingsdialog er tatt i bruk. I forbindelse med personellbytte har det blitt kjøpt noen tjenester fra Nes kommune. Gjennomført, og tilbys via kommunens kartportal på nett. I desember 2013 ble nytt høydegrunnlag lagt inn i kommunens kartgrunnlag, NN

41 Mål Komme på offensiven i forvaltning av forurensningsloven. Innføre regelmessig tilsyn av spredte avløpsanlegg fra Virksomhet - Kultur Øke andelen deltakende barn og unge i grunnskolealder på fritidsaktiviteter i regi av lag/foreninger, fritidsklubb og kulturskole. Ny kartlegging gjennomføres i grunnskolen i Styrke den kulturelle fagkompetansen, slik at den kan komme alle barn og unge til gode, blant annet gjennom samarbeidsprosjekter med grunnskolene og barnehagene. Øke andelen unge brukere av biblioteket, og slik stimulere til økt leselyst og leseferdighet. Maks ventetid for plass på instrumental- /vokalopplæring i kulturskolen skal være 1 år fra oppnådd anbefalt startalder på det enkelte tilbud. Tilsvarende dersom gruppetilbud er fulltegnet. Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Det ble behandlet fire saker om ulovlig forsøpling, det samme antallet som foregående år. Arbeidet med spredte avløpsanlegg følger fremdriftsplanen, hvor målet er at alle eiendommer med innlagt vann skal ha godkjent avløpsanlegg innen utgangen av Det ble gitt 131 utslippstillatelser. Fra 2013 er det innført obligatorisk kontroll av avløpsanleggene. Hvert anlegg skal kontrolleres hvert 4. år. Kartlegging av barn og unges fritidsaktiviteter i 2012 viste behov for økt innsats. Kommunens tilbud innen kulturskole har hatt en økning. Kulturskolen samarbeider i stor grad med skolene og skolekorpsene for å øke deltakelsen. Fritidsklubbene ligger på samme nivå, men ny lokalisering på Bjørkelangen vil kunne gi økt deltakelse i Ulike samarbeidsprosjekter med skolene er igangsatt. Kulturskoletimen og prosjekter rettet mot jubileum, er eksempler på dette. Biblioteket gjennomfører ulike aktiviteter for barn og unge. Antall utlån ved biblioteket fortsetter økningen i Kulturskoletilbudet for skoleåret 2013/2014 har økt mest i samarbeid med skoler og skolekorps og ventetiden er i hovedsak innenfor ett år på nåværende tidspunkt. Ventelisten var per 1.10 på 31 elevplasser. 41

42 Stab: Plan og utvikling Plan og utvikling består av tre underavdelinger: Plan, Næring-landbruk-miljø og IT. Staben har hatt høy aktivitet i 2013, med mange store reguleringsplaner, byggeprosjekter og satsing innen næring og miljø. Plan har hatt høy aktivitet i 2013, med mange reguleringsplaner og store planoppgaver. I samsvar med planstrategi for kommunen, er det i 2013 vedtatt planprogrammer for følgende nye kommunedelplaner under arbeid: Kommunedelplan for sektor Helse og rehabilitering. Kommunedelplan for sektor Oppvekst og utdanning. Kommunedelplan for sektor Teknisk drift og kultur. Det er varslet oppstart av planarbeid for følgende: Rullering av kommuneplanens arealdel. Rullering av kommunedelplan for næring og miljø. Rullering av kommunedelplan for energi og klima (inkluderes i plan for næring og miljø). Rullering av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Kriseplan og beredskapsplan for kommunen er oppdatert. Det har vært stor aktivitet knyttet til kommunens byggeprosjekter. Mulighetsstudie for ny Bjørkelangen skole er ferdigstilt og tomt valgt, det er etablert et eget prosjekt for bygging av nytt svømmeanlegg ved rådhuset, og det er startet arbeid med mulighetsstudie for nytt helsehus ved siden av Bjørkelangen sykehjem. I tillegg er det vedtatt utbygging av Festningsåsen barnehage, og to nye avdelinger er prosjektert. Mulighetsstudie for ny Bjørkelangen skole er ferdigstilt, det er etablert prosjekt for bygging av nytt svømmeanlegg, og startet mulighetsstudie for helsehus. Det har vært betydelig aktivitet knyttet til kjøp og salg av eiendommer i 2013, med kommunens kjøp av Kjellingmo næringsområde på 82 dekar som den største enkelttransaksjonen. Kommunens satsning innen næring og miljø i 2013 er nært knyttet til Strategiplan for næring og miljø, og kommunens Energi- og klimaplan. Plan og utvikling har i 2013 satset på et nært samarbeid mellom fagmiljøene næring og miljø, for å sikre en helhetlig utvikling av kommunen. Innen jordbruk, skogbruk og viltforvaltning har det vært arbeidet hovedsakelig med lovpålagte oppgaver knyttet til jord-, skog-, konsesjons-, og viltloven. Det har vært betydelig innsats knyttet til arbeidet med tilskuddsordninger i landbruket, noe som i 2013 har ført til at det er gitt tilsagn om følgende tilskudd: kroner i produksjonstilskudd, kroner til regionale miljøtiltak, kroner i dreneringstilskudd, kroner til spesielle miljøtiltak i jordbruket,

43 Foto: Kjell Langsrud kroner til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (skogkultur- og veitilskudd), kroner i energiflistilskudd, kroner i viltfondsmidler, kroner i skogbrukets rentemidler, og kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge. På IT-avdelingen har det vært høy aktivitet i 2013, med utskifting av maskinpark og utrulling av trådløst nett på skoler, barnehager og sykehjem. Det har også blitt etablert en katastrofeløsning med mulighet for flytting av drift fra rådhuset til nytt kontrollsenter på Hemnes ved behov. Økonomi Det har vært høy aktivitet innenfor alle områdene til Plan og utvikling i Det har i hele perioden vært jobbet godt med innhenting av tilskudd, og inntektene har samlet sett vært vesentlig høyere enn forventet. Den største veksten har i 2013, som i 2012, vært innenfor Vannområdet Haldenvassdraget, der eget tilskudd over statsbudsjettet har ført til en vesentlig styrking av inntektssiden. Staben har hatt god kostnadskontroll, og investeringene som er gjort innenfor IT de siste årene har ført til lavere driftsutgifter enn tidligere. Totalt sett ligger staben med et underforbruk på 1,9 millioner. På investeringssiden har aktiviteten økt vesentlig i Det største løftet har vært ferdigstilling av miljøgata i Bjørkelangen. Når regnskapet viser et betydelig underforbruk i forhold til planlagt investeringsnivå, skyldes dette i stor grad at miljøgata ikke har blitt belastet kommunens regnskap for Miljøgata vil bli fakturert når sluttoppgjøret er ferdig i

44 Drift (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,6 % Brutto driftsinntekter ,8 % Netto driftsutgifter ,9 % (utgifter med + og inntekter med -) Investeringer (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,6 % Satsingsområder, mål og tiltak Mål Plan Ferdigstilling av ny kommunedelplan for Bjørkelangen Ferdigstilling av ny områderegulering for Aursmoen sentrum Rullering av kommuneplanen Rullering av kommunedelplan for energi og klima Rullering av kommunedelplan for næring og miljø Byggeprosjekter Miljøgate Bjørkelangen Tusenårsparken Miljøgate Løken Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Det er gjennomført et omfattende utredningsarbeid, samt planforslag med beskrivelse og bestemmelser. Utredningen inkluderer 3D-modell, stedsanalyse, trafikk- og parkeringsanalyse, kartlegging av gang- og sykkelveinett m.m. Kommunen har fått kroner i støtte til utarbeidelse av 3D-modellen. Planforslaget legges frem for 1.gangsbehandling i mars Det er gjennomført en omfattende involveringsprosess for utarbeidelse av nytt planforslag med planbestemmelser og rekkefølgebestemmelser. Planen vil legge føringer for utviklingen av sentrumsområdet på Aursmoen år frem i tid. Planforslaget legges frem for 1.gangsbehandling i mars Oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel ble varslet høsten 2013, i tråd med vedtatt planstrategi. Rullering av kommuneplanens samfunnsdel ble utsatt, i påvente av at kommunedelplanene for sektorene ferdigstilles. Kommunedelplan for energi og klima ble besluttet innarbeidet som egne kapitler i kommunedelplan for næring og miljø. Oppstart av rullering av kommunedelplan for næring og miljø ble varslet høsten 2013, i tråd med vedtatt planstrategi. Miljøgata i Bjørkelangen ble ferdigstilt høsten 2013, i tråd med planlagt fremdrift. Kommunens del av kostnadene blir belastet investeringsregnskapet i Tusenårsparken i Bjørkelangen ble ferdigstilt høsten 2013, i tråd med planlagt fremdrift. Miljøgate på Løken, inkludert ny kollektivterminal, ble påbegynt i 2013, og har holdt planlagt fremdrift. Arbeidene ferdigstilles i Prosjektet vil ikke belaste kommunens investeringsbudsjett, da kostnadene dekkes i sin helhet av statlige midler. 44

45 Mål Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Gang- og sykkelvei Løken-Hjellebøl Prosjektet holder planlagt fremdrift, og skal ferdigstilles i Kostnadene dekkes i sin helhet av statlige midler. Bjørkelangen skole Mulighetsstudie for lokalisering av ny Bjørkelangen skole ble ferdigstilt og behandlet sommeren Ny skole ble vedtatt bygget som en 2+3 parallell barne- og ungdomsskole, på nåværende skoletomt. Svømmebasseng ble vedtatt tatt ut av prosjektet, og etablert som eget prosjekt. Kommunestyret vedtok en investeringsramme for prosjektet på 303 millioner ekskl. mva. Investeringsrammen ble innarbeidet i ny Økonomiplan for Svømmebasseng Bjørkelangen Svømmebasseng ble vedtatt tatt ut av skoleprosjektet sommeren 2013, og lokalisert på tomt foran rådhuset. Det ble gitt en ramme på 30 millioner i egenfinansiering til prosjektet. Kommunen søkte om ekstra midler til bygging av nytt svømmebasseng, og fikk tilsagn om 5 millioner ekstra i tillegg til vanlige spillemidler. Høland og Setskog sparebank har gitt tilsagn om en støtte på 3 millioner kroner til prosjektet. Helsehus Bjørkelangen Det har blitt arbeidet med utforming og innhold i et nytt lokalmedisinsk senter/helsehus i Bjørkelangen. Det er utformet romprogram for de funksjonene som skal inn i bygget, og arkitekt er kontrahert for utarbeidelse av mulighetsstudie med kostnadskalkyle. Mulighetsstudien skal ferdigstilles januar 2014, og skal inneholde en vurdering rundt bruk av massivtre i tillegg til tradisjonelle byggemetoder. Ambulansetjenesten og fylkestannlegen ønsker begge lokaler i et nytt helsehus. Nye avdelinger Festningsåsen Det ble i 2013 utarbeidet mulighetsstudie for utbygging av barnehage festningsåsen og Løken barnehager. Kommunestyret vedtok utbygging av Festningsåsen barnehage med to avdelinger. Anbudskonkurranse for kontrahering av entreprenør vil bli gjennomført våren 2014, med planlagt ferdigstilling høsten Næring-landbruk-miljø Miljøsertifisering rådhuset Økt økologisk produksjon og forbruk Satsing på bioenergi Det nødvendige forarbeidet for miljøsertifisering av rådhuset ble gjennomført i Endelig sertifisering avventer ferdigstilling av planlagt ombygging. Flatebyjordet barnehage (25,6%) og Haneborg SFO (18,6%) har begge oppfylt kravet om 15 % økologisk mat. Setskog oppvekstsenter SFO har nesten nådd målet med 11,7 %, mens sentralkjøkkenet har økt andelen fra 1 % til 3 %. Kommunens målsetning rundt bruk av økologisk mat vil bli innarbeidet i de nye sektorplanene. Mulighetsstudie og forprosjekt for etablering av flisfyring på Hemnes ble ferdigstilt i Sommeren 2013 ble det utlyst anbudskonkurranse, og kontrakt ble inngått i september. Flisfyringsanlegg på Hemnes forventes operativt i Det er utarbeidet mulighetsstudie for flisfyringsanlegg på Aursmoen, og det er startet vurdering av flisfyring på Kjellingmo og Bjørkelangen. 45

46 Mål Økt vannkvalitet i vann og jordbearbeiding Arbeidsplassutvikling og redusert pendling Mer næringsvennlig kommune Styrket reiseliv Inn på tunet-prosjektet IT Ny katastrofeløsning Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Regelverket som begrenset jordbearbeiding langs vann og vassdrag ble endret i Det skal utvikles et system for utarbeidelse av individuelle miljøplaner for hvert enkelt gårdsbruk. Arbeidet forventes ferdig i Kommunen ferdigstilte og åpnet næringshage/ kontorfellesskap i administrasjonsbygget på Think-fabrikken i Det ble avholdt to etablererkurs i løpet av året. Kjellingmo næringsområde på 82 dekar ble kjøpt, og i forslag til kommunedelplan for Bjørkelangen er Blixrud næringsområde foreslått utvidet nordover. Det har blitt arbeidet mye gjennom året med å støtte opp om lokale næringsforeninger. Aurskog-Høland utvikling er forsøkt revitalisert, og det arbeides med en ny næringsstrategi. Prøveprosjekt med drift på stasjonen i Bjørkelangen er fulgt opp og støttet av kommunen. Prosjektet er nå under evaluering, og det vurderes ulike driftsmodeller. Reiselivet har forsøkt seg med opplevelsespakker, hvorav elgsafari har vært det mest vellykkede tiltaket. Inn på tunet-prosjektet ferdigstilte utrednings- og kartleggingsfase i Sak om implementering fremmes i Det har blitt etablert en ny katastrofeløsning, med mulighet for flytting av drift fra rådhuset til nytt kontrollsenter på Hemnes ved behov. Prosjektet er en del av kommunes beredskapsplan, og vil være operativt tidlig i Trådløst nett i kommunen Følgende har fått trådløst i 2013: Alle barnehager utenom Bråtebakken. Løken, Hoffmoen og Haneborg skoler. Ungdomstrinnet på Aursmoen skole. Hemnes sykehjem. Kommunalteknisk drift. De resterende lokasjonene vil få rullet ut trådløst nett i Utskifting av switcher og Arbeidet utføres løpende, og vil bli videreført i spredenett Utskifting av maskinpark på skolene Prosjektet er gjennomført i henhold til plan. Nytt helpdesksystem Systemet er i drift, og fungerer etter intensjonen. Oppdatering av telefonsentralen Telefonsentralen ble oppdatert våren Miljøgata i Bjørkelangen ble ferdigstilt høsten 2013, i tråd med planlagt fremdrift. 46

47 Stab: Økonomi Staben består av fire underavdelinger: Regnskap, skatt, controller og innkjøp. Det legges vekt på at stabens brukere skal oppleve god service og høy kvalitet. Tilbakemeldingene fra brukerne har vært positive. Generelt er staben opptatt av å løse oppgavene gjennom god planlegging, dokumenterte og kjente rutiner, og kompetansehevende tiltak. Det er etablert detaljerte prosessplaner (årshjul) for de viktigste rapporteringene (økonomiplan, årsrapport og tertial- og månedsrapportering). Økonomi Driften viser netto merforbruk på (1,1 %). Merforbruket er knyttet til ulike poster av andre driftsutgifter, blant annet høyere IT-relaterte utgifter enn forventet. Avvikene på utgifts- og inntektssiden skyldes manglende administrative budsjettjusteringer, blant annet knyttet til tap på fordringer. Det er utgiftsført kroner i tap på fordringer i Tilsvarende tall i 2012 var kroner. Når det gjelder investeringstabellen nedenfor, vises det til vedlegg i årsrapporten. Drift (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,6 % Brutto driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,1 % (utgifter med + og inntekter med -) Investeringer (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,6 % Satsingsområder, mål og tiltak Mål Rapportering. Periodisk økonomisk rapportering skal kjennetegnes av å være: Relevant, pålitelig og rettidig. Innkjøp. Anskaffe de varer, tjenester, bygg og anlegg det er behov for, på en måte som bidrar til effektiv drift, og best mulig økonomisk resultat over tid. Opptre som ansvarlig samfunnsaktør. Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Ingen vesentlige avvik i.f.t. målene «pålitelig» og «rettidig». Å framskaffe relevant styringsinformasjon er en kontinuerlig forbedringsprosess. Nyheter i 2013: Styringsmodell for grunnskole er utviklet. Egen finansrapport. Lokal anskaffelsesstrategi er utarbeidet. Godkjent i januar E-handelsprosjektet er godt i gang. Etter installasjon av programvare og opplæring av ressurspersoner, ble en milepæl nådd i begynnelsen av oktober, ved at første avdeling 47

48 Mål Tilrettelegge slik at innkjøp blir så enkle som mulig for brukerne i kommunens virksomheter. Skatt: Opprettholde status med gode resultater, og oppnå krav fra Skattedirektoratet (SKD): Skatteregnskapet skal være korrekt og á jour. Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv, og sikre betalingsviljen. Innfordringskravene fra SKD skal oppnås. Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi, og korrekte grunnlagsdata. Kontrollkravet fra SKD på 5 % av arbeidsgivermassen skal oppnås. Legitimitet og intern etterlevelse: Skattebetalere og arbeidsgivere skal bli møtt med respekt, oppleve høy kompetanse og få god veiledning. Innfordring kommunale krav: Effektiv og brukervennlig innfordring som har som mål til enhver tid å minimere risikoen for tap på fordringer, og maksimere forutsetningene for rettidig betaling, gjennom en effektiv innfordringsprosess. Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) gikk fra testmiljø til drift og produksjon. Implementering og utrulling har i hovedsak gått i henhold til planen. Tall fra prosjektet følger Difi sine målepunkter og beregninger, og viser at e-handelsomsetning er i tråd med forventningene. Kompetanseheving vektlegges: o Internt: NS-kontrakter, innkjøpskortet, innkjøpsanalyser, samt opplæring av produktansvarlige. o Eksternt: Orientering og opplæring for næringslivet. Markedskonferanser før konkurranse. 35 «egne» anbudskonkurranser gjennomført, herav 20 nye rammeavtaler. Fortsatt meget gode resultater. Følgende eksempler på resultater pr for innbetalte skatter og avgifter viser dette: Mål: Resultat: Forskuddsskatt person 2012: 99,6 % 99,1 % Restskatt person 2011: 91,5 % 90,4 % Forskuddstrekk 2012: 99,9 % 99,9 % Forskuddsskatt upersonlig 2012: 99,9 % 100,0 % Restskatt upersonlig 2011: 97,5 % 99,8 % Arbeidsgiveravgift 2012: 99,7 % 99,7 % Ny skatteoppkrever, rekruttert fra egne rekker, tiltrådte i fast stilling fra 1. juli. Kontrollkravet fra SKD på 5 % av antall arbeidsgivere i kommunen ble ikke nådd i 2013: Antall utførte kontroller var 17, mens minstekravet på 5 % tilsvarer 26 kontroller. Avtale med Skedsmo kemnerkontor som sikrer at kravet vil bli oppnådd i 2014, ble inngått høsten Anbudskonkurranse på nytt innfordringssystem ble gjennomført høsten Implementering og utrulling vil skje fra mars

49 Stab: Administrasjon og HR Administrasjons- og HR-avdelingen dekker tjenester knyttet til sentralbord, hjemmeside, intranett, sosiale medier, politisk sekretariat, dokumentsenteret, lønn, refusjonskrav for sykepenger og HR-funksjon. Fra består administrasjons- og HRavdelingen av den tidligere personalavdelingen, og den tidligere informasjons- og serviceavdelingen. I 2013 har det blitt lagt ned mye arbeid på å få nye gode og effektive løsninger for kommunens saksbehandlere. Dette gjør det mulig å gå over til mer elektronisk registrering av bilag knyttet til lønnskjøring og utbetalinger, og bedre og mer funksjonelle løsninger for vår hjemmeside og intranett. På de nye hjemmesidene får kommunen blant annet en rekke nye elektroniske søknadsskjemaer. I 2013 har det blitt lagt ned mye arbeid på å få nye gode og effektive løsninger for kommunens saksbehandlere. I tillegg er det gjort klart for anskaffelse av nytt saks-/arkivsystem som er godkjent etter Noark 5-standarden. Dette vil gjøre at arkivet blir fullelektronisk. Dette vil også gjøre det mulig å få til bedre løsninger for politikere, med funksjonelle nettbrettløsninger for håndtering av politiske saker. I 2013 har kommunen gjort et krafttak for å bli mer aktiv på sosiale medier. I tillegg har kommunen hatt et langt høyere aktivitetsnivå i forhold til å produsere nyhetssaker til intranett og internett. Dette har gitt resultater. Lokalavisa har hatt mange positive oppslag som bygger på nyhetssaker vi selv har skrevet. Aktivitetene på sosiale medier gjør at kommunen treffer nye målgrupper. Innsatsen med å få mer av informasjonsstrømmen over på nettbaserte løsninger, og mindre via telefon, har så langt gitt gode resultater. Aktivitetene på sosiale medier gjør at kommunen treffer treffer nye målgrupper. Innenfor HR er det gjort en grundig analyse av deler av deltidsproblematikken. Det er arbeidet tett og godt med tillitsvalgte, og arbeidet har resultert i konkrete endringer i både ansettelsesreglementet og permisjonsreglementet. Det er gjort en rekke endringer som skal bidra til å få økt den gjennomsnittlige stillingsandelen. I tillegg er det fortsatt en rekke mulige tiltak som vurderes som aktuelle, men som foreløpig ikke er iverksatt. Man har fra tatt i bruk Mynetwork som kommunens elektroniske rekrutteringsverktøy. Det fungerer godt, og har gjort rekrutteringsprosessen langt mer effektiv. Økonomi Økonomisk har avdelingen et mindreforbruk på om lag , men et merforbruk på utgifter på 0,5 %. Dette skyldes i det vesentlige noe innleie av arbeidskraft, og noe innkjøp av hjelpemidler, blant annet for å bedre effektiviteten og forebygge sykdom. Det store avviket gjelder inntekter som i stor grad er knyttet til refusjoner fra NAV i forhold til barselpermisjon og langtidssykemeldinger. Når det gjelder investeringstabellen nedenfor, vises til vedlegg i årsrapporten. 49

50 Drift (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto driftsutgifter ,5 % Brutto driftsinntekter ,7 % Netto driftsutgifter ,7% (utgifter med + og inntekter med -) Investeringer (i kr) Regnskap 2013 Budsjett 2013 Avvik i kr Avvik i % Brutto investeringsutgifter ,2 % Satsingsområder, mål og tiltak Mål Sikre gjennomføring av Aurskog-Høland kommunes felles personalpolitikk, og sørge for at avdelingen til enhver tid har den kompetansen som organisasjonen, politikere og innbyggere forventer. Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Utvikle grunnlag for langsiktig rekrutteringsplan: Plan utarbeidet, oppdateres årlig. Presentert for formannskap og ledergruppa. Implementere flere IT-løsninger som sikrer en bedre og mer effektiv HR-håndtering: Nye moduler i lønnssystemet er anskaffet, og delvis tatt i bruk. Rulles ut for fullt i Intensivere arbeidet med sykefraværsforebygging: Dette er et kontinuerlig arbeid. Man ser at sykefraværet for 2013 har gått ytterligere ned, uten at det er enkelt å fastslå at det er kommunens satsing på dette området som gir denne effekten. Legge til rette for god kommunikasjon og dialog, internt og eksternt. Utarbeide og følge opp kommunikasjonsplan: Gjennomført. Planen er vedtatt. Kommunen har fått opp aktivitetsnivået på nett, og er til stede i de store sosiale mediene, noe som har gitt mulighet til rask kommunikasjon med brukere man tidligere ikke traff gjennom andre kanaler. 50

51 Mål Legge til rette for en god saksbehandling i organisasjonen, herunder overgang til fullelektronisk arkiv. Status (tiltak, måloppnåelse og resultater) Klargjøre for innføring av nytt saks- og arkivsystem, for implementering i 2014: Forventet utrulling fra august Vil gjøre arkivet fullelektronisk. Opprydding og systematisering av dagens papirarkiv: Arbeidet er påbegynt. Det er en stor jobb å systematisere de papirene kommunen har som er fra om lag 1966 og fremover. Man begynner å få oversikt, og store deler er kassert eller kjørt bort til andre instanser for videre lagring. Aurskog-Høland kommune har fått opp aktivitetsnivået på nett, og er til stede i de store sosiale mediene. Administrasjon og HR skal legge til rette for en god saksbehandling i organisasjonen, herunder overgang til fullelektronisk arkiv. Foto: Sten Ivar Tønsberg 51

52 Økonomi Driftsregnskap Regnskap 2013 Rev. buds Avvik Oppr. budsj Regnskap 2012 (Beløp i 1000 kr) Note Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

53 Regnskapsskjema 1a drift 2013 Regnskap Budsjett Oppr. Regnskap (Beløp i 1000 kr) Avvik budsjett 2012 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 B) Regnskapsmessig resultat (mer- /mindreforbruk) Sum frie og disponible inntekter Skatt og rammetilskudd ga samlet sett en merinntekt på 3,6 millioner kroner. Det ble ikke foretatt justering av budsjettet i andre tertial, da det på tidspunktet ikke var grunnlag for endring. Merinntekten kom i siste del av Det er beregnet en merinntekt på ressurskrevende tjenester på 1,8 millioner kroner. I tillegg har kommunen mottatt en merinntekt 0,7 millioner kroner knyttet til avregning av ressurskrevende tjenester i Samlet sett gir dette en merinntekt på 2,5 millioner kroner. Fra IMDI har kommunen mottatt 1,1 millioner kroner mer enn budsjettert knyttet til integreringstilskudd flyktninger. Av dette er 0,8 millioner kroner avsatt på fond, da dette er øremerkede midler til to flyktninger for året 2013/14. Kommunen har mottatt 6 millioner kroner i rentekompensasjon. Dette er 0,6 millioner kroner mindre enn budsjettert. Finansutgifter og -inntekter Kommunen har hatt renteutgifter på 18,3 millioner kroner i Dette er 1,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Regnskapet viser en merutgift på 0,8 millioner kroner på startlån, og en mindreutgift på 2,2 millioner kroner på ordinære renter. Regnskapet viser videre en merinntekt fra renteinntekter på 0,4 millioner kroner. Merinntekten er knyttet til startlån. For nærmere omtale av finansforvaltningen, se note 12. Netto avsetninger Avsetning til bundet fond gjelder 0,3 millioner kroner mottatt fra fylkesmannen i skjønnsmidler. I tillegg er det avsatt 0,775 millioner kroner knyttet til øremerket tilskudd flyktninger. Resten er øremerkede tilskudd knyttet til ulike sektorer og staber. 53

54 Overføring til investeringsregnskapet Det er overført 5,2 millioner kroner til investeringsregnskapet. Det er i henhold til pliktdelen på 80 %. Pensjonspremie Pensjonspremien ble i løpet av 2013 redusert. På den annen side ble også inntekten på premieavviket redusert, og sett i forhold til pensjonsutgiften, fikk kommunen en netto merutgift på 1,1 millioner kroner. Regnskapsskjema 1b drift 2013 (beløp i 1000 kr.) SEKTORENES OG STABENES DRIFT Regnskap Revidert Avvik Avvik Oppr. Budsjett i % i kr Budsjett Hovedansvar: 2 Oppvekst og utdanning Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 2 Oppvekst og utdanning , Hovedansvar: 3 Helse og rehabilitering Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 3 Helse og rehabilitering , Hovedansvar: 4 Teknisk drift og kultur Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 4 Teknisk drift og kultur , Hovedansvar: 6 Stab plan og utvikling Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 6 Stab plan og utvikling , Hovedansvar: 7 Stab administrasjon og HR Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 7 Stab administrasjon og HR , Hovedansvar: 8 Stab økonomi Utgifter , Inntekter , Sum hovedansvar: 8 Stab økonomi , NETTO UTGIFT RESULTATOMRÅDER , Avstemming mot skjema 1A - drift *) Sum fordelt til drift , *) Avstemming skyldes inntekter/utgifter ført på fellesinntekter/-utgifter samt avsetning/bruk av fond som er ført på resultatområdene. 54

55 Investeringsregnskap (Beløp i hele 1000 kr) Note Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Avvik Opprinn budsjett 2013 Regnskap 2012 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Sum inntekter Utgifter 0 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner 0 Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: 0 Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

56 Regnskapsskjema 2a investeringer 2013 Regnskap Budsjett Opprinn Regnskap (Beløp i 1000 kr) Avvik budsjett 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2b investeringer 2013 Hovedansvar Regnskap Budsjett Avvik i kr Hovedansvar: 2 Oppvekst og utdanning Sum hovedansvar: 2 Oppvekst og utdanning Hovedansvar: 3 Helse og rehabilitering Sum hovedansvar: 3 Helse og rehabilitering Hovedansvar: 4 Tekniske tjenester og kultur Sum hovedansvar: 4 Tekniske tjenester og kultur Hovedansvar: 6 Stab plan og utvikling Sum hovedansvar: 6 Stab plan og utvikling Hovedansvar: 7 Stab administrasjon og HR Sum hovedansvar: 7 Stab administrasjon og HR Hovedansvar: 8 Stab økonomi Sum hovedansvar: 8 Stab økonomi TOTALT For nærmere detaljer på det enkelte investeringsprosjekt vises til vedlegg bakerst i årsrapporten. 56

57 Balanse pr Note i 1000 kr % i 1000 kr % EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg , ,4 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,0 Utlån , ,8 Aksjer og andeler , ,5 Pensjonsmidler , ,0 Sum anleggsmidler , ,6 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer , ,2 Premieavvik , ,4 Kasse, bank, postgiro , ,8 Sum omløpsmidler , ,4 Sum eiendeler , ,0 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond , ,1 Bundne driftsfond , ,6 Ubundne investeringsfond , ,6 Bundne investeringsfond , ,3 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital drift , ,5 Regnskapsmessig mindreforbruk , ,3 Udisponert i investeringsregnskap , ,7 Kapitalkonto , ,6 Sum egenkapital , ,8 Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser , ,1 Sertifikatlån , ,5 Andre lån , ,8 Sum langsiktig gjeld , ,5 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld , ,7 Sum kortsiktig gjeld 12, , ,7 Sum egenkapital og gjeld , ,0 MEMORIAKONTO Ubrukte lånemidler , ,5 Andre memoriakonti 257 0, ,1 Motkonto til memoriakontiene , ,6 Bjørkelangen, 25. mars

58 Noter Note 0 - Regnskapsprinsipper Aurskog-Høland kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor, og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal framgå av drifts- eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen, og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån etc., samt hvordan disse er finansiert. Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av aktiverte varige driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir nullet ut slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat i kommunen er derimot belastet med årets avdrag på lån, som er utgiften relatert til forbruk av aktiverte varige driftsmidler som skal påvirke kommunens netto driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet, er blant annet at beslutningstakere og regnskapsbrukere skal se denne kostnaden presentert i regnskapet, og vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter. Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og/eller fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer fram med riktig beløp. I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler som har en begrenset levetid blir avskrevet hvert år. I kommunal sektor blir lineære avskrivninger brukt. Denne metoden innebærer at avskrivningsgrunnlaget blir fordelt likt over avskrivingstiden. De årlige avskrivningene blir dermed like store for det enkelte driftsmiddel. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlene er tatt i bruk. 58

59 Note 1 Endring i arbeidskapitalen Arbeidskapitaloversikt - bevilgningsregnskapet 2013 Regnskap KOSTRA art Tekst Anskaffelse av midler , , Inntekter driftsdel , , Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler , , minus 690 Utgifter driftsdel , , minus 690 Utgifter investeringsdel Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Sum anskaffelse - anvendelse av midler Kap Endring i ubrukte lånemidler Endringer i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring arbeidskapital Arbeidskapitaloversikt - balansen Regnskap Tekst Omløpsmidler Endring i kortsiktige fordringer Endring i premieavvik Endring i aksjer og andeler Endring ihendehaverobligasjoner og sertifikater Endring betalingsmidler Sum endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld Endring i premieavvik Sum endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Differanse i arbeidskapital

60 Note 2 Kommunens pensjonsforpliktelser PENSJONSKOSTNAD - KLP Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK), som sikrer ytelsesbasert pensjon for ansatte. Pensjonsordningen omfatter alder-, uføre-, og ektefelle/ barnepensjon, samt AFP/tidligpensjon. Pensjonsordningen sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalinger fra folketrygden. For AFP år har Aurskog-Høland kommune valgt 100 % utjevning. For AFP år har Aurskog-Høland kommune valgt 100 % utjevning. Årets netto pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.) Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnader Samlet pensjonskostnad Premieavvik Innbetalt premie (ekskl. adm.) Netto pensjonskostnad Året premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik 2013 Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert premieavvik BALANSE per (F 13-1 bokstav E) Pensjonsforpliktelser Brutto påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser AGA av netto pensjonsforpliktelser Årets estimatavvik (endring i pensjonsforpliktelser) UB IB Estimatavvik Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler

61 FORUTSETNINGER Økonomiske forutsetninger Årlig avkastning (i%) 5,50 % 5,00 % Diskonteringsrente (risikofri rente i %) 4,50 % 4,00 % Årlig lønnsvekst (i%) 3,16 % 2,87 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (i%) 3,16 % 2,87 % Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i%) 3,16 % 2,87 % Forholdstall fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1,30 % 1,10 % Medlemsstatus Antall aktive 884 Antall oppsatte 834 Antall pensjonister 571 Gjennomsnitt pensjonsgrunnlag aktive Gjennomsnittsalder, aktive 44,93 Gjennomsnittstjenestetid, aktive 10,30 PENSJONSKOSTNAD - STATENS PENSJONSKASSE Årets netto pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (ekskl. adm.) Sum amortisert premieavvik Avregning for tidligere år Administrasjonskostnader Samlet pensjonskostnad Premieavvik Innbetalt premie (ekskl. adm. og avregning tidligere år) Netto pensjonskostnad Året premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik 2013 Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik AGA av amortisert premieavvik

62 BALANSE per (F 13-1 bokstav E) Pensjonsforpliktelser Brutto påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser AGA av netto pensjonsforpliktelser Årets estimatavvik (endring i pensjonsforpliktelser) UB IB Estimatavvik Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler FORUTSETNINGER Økonomiske forutsetninger Årlig avkastning (i%) 4,85 % 4,35 % Diskonteringsrente (risikofri rente i %) 4,50 % 4,00 % Årlig lønnsvekst (i%) 3,16 % 2,87 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (i%) 3,16 % 2,87 % Note 3 Kommunens garantiansvar Person, firma, organisasjon Opprinnelig garantibeløp Garantiansvar per Garantiansvar utløper 1 Innovasjon Norge: Stiftelsen Aur Prestegård 2 Kommunalbanken: Ulvehaugen Borettslag 3 Kommunalbanken: AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap 4 Garantier knyttet til spillemidler, Aurskog- Finstadbru Sportsklubb 5 Garantier knyttet til spillemidler, Høland Idrettslag 6 ASVO Bjørkelangen AS (beløpene gjelder kommunens 80 % ansvarsdel) Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale virksomheter Aurskog-Høland kommune har ikke fordringer, langsiktig- eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i kommuneloven. Heller ikke til kommunale eller fylkeskommunale bedrifter etter kommunelovens 11 med særregnskap, eller for interkommunale eller interfylkeskommunale samarbeid etter kommuneloven 27 med eget særregnskap. 62

63 Note 5 Aksjer og andeler Selskap 63 Balanseført verdi Eierandel i prosent Neverstua ASVO AS KLP egenkapitaltilskudd Romerike Revisjon IKS ,9 Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS Haldenvassdragets Kanalselskap Stiftelsen Høgskolen for Innovasjon og Entreprenørskap (HIE) ,3 Studenthybler, samfunnshus, grendehus, bib.sentral 6 Bjørkelangen stasjon ,7 Norasonde Romerike kontrollutvalgssekretæriat IKS ,9 Sum aksjer og andeler *) *) Kommunen har solgt aksjene i Berger Eiendom AS i 2013, og har mottatt kr som inntekt av utbytte (kr ), kapitalnedsettelse (kr ) og salg av aksjer (kr ). Inntektene er avsatt til fond. Bokført verdi av aksjene før kapitalnedsettelsen var kr Note 6 Avsetning og bruk av avsetninger Bevilgningsregnskapets interne del Regnskap KOSTRA art Tekst , 580 Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år 0 0 Netto avsetninger Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond Beholdning Avsetninger til fond (art 540 og 548) Bruk av fond (art 940 og 948) Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet (art 940) Beholdning Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Bunde fond Beholdning Avsetninger til fond (art 550) Bruk av bundet driftsfond i kapitalregnskapet (art 950) Bruk av fond (art 950) Beholdning Det er flyttet konsesjonsinntekter på kr fra disposisjonsfond til bundet driftsfond. Beløpet fremkommer som avvik på disposisjonsfond og bundet driftsfond i driftsregnskapet. Det fremkommer en differanse på kr 7 på ubundet investeringsfond.

64 Note 7 Kapitalkonto Motpost art (IB) Kapitalkonto Tekst Beløp Motpost art (Underskudd i kaptial) 670 Salg av fast eiendom og anlegg Balanse Av- og nedskrivning av eiendom og anlegg 660 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Balanse Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og tranport midler 929 Salg av aksjer og andeler Tekst Beløp IB 1.1 Kaptial , ,00 010: :380, 500 Aktivering av fast eiendom og anlegg ,00 Balanse Oppskriving av fast eiendom og anlegg ,00 200:220 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler , Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Balanse Nedskrivning av aksjer og andeler 920 Avdrag på utlån , Utlån ,59 Balanse Avskrivning på utlån , Bruk av lån , Avdrag på lån ,00 Balanse Urealisert kurstap utenlandlån Balanse UB pensjonsforpliktelse (netto) Balanse AGA pensjonsforpliktelse Balanse Estimatavvik pensjonsforpliktelse Balanse Balanse Urealisert kursgevinst utenlandslån UB pensjonsmidler (netto) ,00 Balanse Estimatavvik pensjonsmidler UB Kapital ,96 (UB) (31.12 Underskudd i kapitial) ,00 Note 8 Interkommunalt samarbeid Kommunen er knyttet til ulike former for interkommunalt samarbeid. For nærmere informasjon vises til vedlagte oversikt over selskaper, stiftelser, sammenslutninger etc. der Aurskog-Høland kommune har eierinteresser. Note 9 Organisering av den kommunale virksomheten Aurskog-Høland kommune har i 2013 vært organisert i tre sektorer og tre staber. I løpet av året har man redusert antall staber fra fire til tre. Stab personal og stab administrasjon blitt slått sammen til en stab; stab administrasjon og HR. Alle sektorene og stabenes regnskap fremkommer av kommuneregnskapet. Bortsett fra Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS har kommunen ingen tjenester som er organisert i interkommunale selskaper eller aksjeselskaper. 64

65 Note 10 Ytelser til ledende personer og kontrollorganer Ordfører Varaordfører Rådmann Kontrollorganer: Tjenestekjøp fra Østre Romerike revisjonsdistrikt Kontrollutvalg Note 11 Oversikt over investeringer Det er tidligere kommet ny veileder til bruk ved avslutning av investeringsregnskapet. Kommunen har tilnærmet seg den nye veilederen i den grad det har vært praktisk mulig. I tråd med veileder er investeringsregnskapet avsluttet med en felles finansiering. Det lå ikke praktisk til rette for å foreta en såkalt «rebudsjettering» av alle prosjektene høsten I en slik runde ville prosjektene fått en redusert budsjettramme i 2013 i samsvar med det som ville være en anslått årskostnad. Prosjektenes opprinnelige budsjettramme ligger derfor inne i årsavslutningen. For å følge opp veilederen vil det bli fremmet egen sak parallelt med behandling av regnskapet hvor det foretas en rebudsjettering av gjenstående budsjettmidler fra I investeringsregnskapet er startlån fra Husbanken inkludert og de punktene som gjelder startlån er markert. Det er bevilget 19,3 mill. kr fra Husbanken i Det er foretatt ekstraordinær nedbetaling av startlån til husbanken med 6,6 mill. kr. Investeringer 2013 R-2013 B-2013 Avvik Utgifter Avdragsutgifter (Husbanken) Ekstraordinære avdrag (Husbanken) Utlån (Husbanken) Kjøp av aksjer og andeler Avsetning til ubundet investeringsfond Avsetning til bundet investeringsfond Sum utgifter Salg Salg av aksjer og andeler Refusjoner Statlige overføringer (Husbanken) Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån (Husbanken) Ekstraordinære avdrag på (Husbanken) Disponering av tidligere års netto driftsoverskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet investeringsfond Bruk av bundet fond (Husbanken) Overføring fra driftsregnskapet Sum inntekter Udisponert i investeringsregnskapet

66 Avviksforklaring Utgifter Av et budsjett på 165,7 millioner kroner er 70,8 millioner kroner benyttet, og det gjenstår 94,9 millioner kroner på ikke igangsatte og pågående prosjekter. Oppfølging av startlån er i vesentlig grad i samsvar med budsjett. Det er avsatt cirka 0,9 millioner kroner mer enn budsjettert til fond, men dette er midler som er innbetalt fra låntakerne, og som kommunen avsetter til fond og senere tilbakebetaler til husbanken. Inntekter Bruk av lån, ubundet investeringsfond og overføring fra driftsregnskapet ligger langt under det som er budsjettert, og avspeiler utgiftsnivå på prosjektene. Det er brukt 0,4 millioner kroner av disposisjonsfondet, mot budsjettert 4,5 mill kr. Forbruket på 0,4 mill kr gjelder et bestemt prosjekt med budsjett på 2,0 mill kr og dette prosjektet er avsluttet. Dette innebærer at føringer på disposisjonsfondet kan reduseres med 1,6 mill kr. Salgsinntekter for boliger, arealer og felter framkommer med følgende tall: Salgsinntekter R-2013 Budsjettert Ikke-bud inntekt inntekt SALG AV KOMMUNALE BOLIGER DIV. BOLIGOMRÅDER MYRVOLL/OVERMO BLIKSRUD BOLIGOMRÅDE UTBYGGINGSAVTALER SALG AV KOMMUNALE AREALER UTBYGGAVT.FESTNINGSÅSEN/GANGVEI BERGER EIENDOM Sum inntekter Salgsinntekter og refusjoner avsettes til ubundet investeringsfond i samsvar med hva som er budsjettert, det vil si 4,9 millioner kroner. Utover dette har kommunen mottatt 6,1 millioner kroner som ikke er budsjettert. Av dette beløpet er det benyttet midler til å finansiere underskudd på investeringer på kirkelig fellesråd i 2012 på kr ,-. Dette ble godkjent av kommunestyret i forbindelse med rapportering 1. tertial. Det er foretatt en gjennomgang av investeringsprosjektene, og status for det enkelte prosjekt framkommer i tabell som følger som vedlegg. De prosjekter som har gått med merforbruk er dekket innenfor sektorens/stabens egen ramme, og merforbruket vil ligge som en reduksjon på rammen ved rebudsjettering for I sektor-/stabsdelen rapporteres det på sektorens/stabens totale investeringsramme under ett. 66

67 Note 12 Finansforvaltning Kommunens gjeld er per fordelt som følger: Kommunens lånegjeld Långiver Kommunalbanken KLP DnB Nor Fokus Bank Husbanken Sum lånegjeld Minstelånsavdrag er beregnet etter en forenklet modell som illustreres nedenfor. Avskrivninger og betalte avdrag gjelder inneværende regnskapsår, mens lånegjeld og anleggsmidler beregnes ut fra utgående beholdning foregående år. For 2013 viser modellen at betalte avdrag er godt over beregnet minstelånsavdrag. Minstelånsavdrag Sum avskrivninger Lånegjeld eks Startlån fra Husbanken Lånegjeld pr Bokført verdi anleggsmidler eks Ikke-avskrivbare eiendeler Avskrivbare anleggsmidler Minstelånsavdrag Betalte avdrag Ekstraordinær nedbetaling Det vises til økonomireglements punkt 3.7 om rapportering om finansforvaltning. Forvaltning av låneporteføljen Budsjetterte nye låneopptak (eksklusiv Husbanken) for 2013 var 71,7 mill. kr til investeringer, mens budsjetterte avdragsutgifter utgjorde 28,5 mill. kr. Netto låneopptak er gjennomført i henhold til budsjett tilpasset forfallsstrukturen på gjeldsporteføljen. Aurskog-Høland, Fet, Enebakk, Nittedal og Rælingen kommuner har fra felles gjeldsforvaltningsavtale med Bergen Capital Management AS. Videreformidling av startlån fra Husbanken er forvaltet av kommunen i samarbeid med Lindorff, som etter anbudskonkurranse er ny forvalter fra

68 Per er samlet låneportefølje, eksklusiv formidlingslån, på 586,405 mill. kr. Pengemarkedsrentene har falt litt også i 2013, og 3 mnd NIBOR er ved årsskiftet 1,69 %, ned fra 1,82 % samme tid året før. Vektet gjennomsnittsrente for gjeldsporteføljen per var 2,99 % (3,14 %). Renterisikoen, målt ved durasjon, er redusert i løpet av Vektet gjennomsnittlig løpetid er økt fra 1,3 år i begynnelsen av året til 2,0 år ved årets utgang. Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte av lave markedsrenter, samtidig som man har valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen. Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og sammensetning vurderes fortløpende og justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. For ytterligere informasjon om forvaltning av låneporteføljen, vises til vedlagte finansrapport. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, samt langsiktige plasseringer Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål er i henhold til økonomireglement plassert som bankinnskudd til vilkår som er fastsatt i kommunens hovedbankavtale. Aurskog-Høland kommune har i 2013 ikke hatt plasseringer av finansielle langsiktige midler. Note 13 Vesentlige forpliktelser Leasingavtalene er vurdert. Samtlige avtaler bokføres som operasjonell leasing. Note 14 Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2013 Aurskog-Høland kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet, januar 2003). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer, må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder, og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet 68 Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat

69 I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi, og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av Norges Banks 3-årig statsobligasjonsrente + 1 %-poeng. I 2013 var denne lik 2,63 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2013 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. 69

70 Samlet etterkalkyle 2013 Etterkalkylene for 2013 er basert på regnskap datert 7. februar Vann Avløp Renovasjon Septikk Totalt Etterkalkyle selvkost Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,63 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,63 %) Driftskostnader /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,63 %) Resultat Kostnadsdekning i % 105,2 % 106,2 % 101,4 % 113,8 % 104,9 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Feiing Bygge- og Oppmåling Spredt avløp Totalt Etterkalkyle selvkost eierseksj.-saker Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,63 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,63 %) Driftskostnader /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,63 %) Resultat Kostnadsdekning i % 85,8 % 134,4 % 112,4 % 112,9 % 110,3 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond/fremførbart underskudd Etterkalkylen for 2013 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS som har mer enn ti års erfaring med selvkostproblematikk, og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 140 norske kommuner. 70

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Forord. Bjørkelangen, 20. juni 2011. Jan A. Mærli ordfører

Forord. Bjørkelangen, 20. juni 2011. Jan A. Mærli ordfører Forord Med denne kommuneplanen ønsker de folkevalgte å få fram hvordan vår kommune skal utvikes i årene som kommer. Planen utgjør kommunens overordnede plandokument som uttrykker kommunens visjoner, målsetninger

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET

TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 17.12.2012 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN TILLEGGSLISTE FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 25 00 (servicekontoret)). SAKSLISTE:

Detaljer

Presentasjon av årsrapport 2014 for komiteer/råd 20. april 2015

Presentasjon av årsrapport 2014 for komiteer/råd 20. april 2015 Presentasjon av årsrapport 2014 for komiteer/råd 20. april 2015 Presentasjonen av årsrapport 2014 Ledergruppen 25.2 og 15.4 AMU/MBM 16.4 Råd/komiteer 20.4 Formannskapet 27.4 Kommunestyret 4.5 Årsrapport

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Respekt, ansvar, utvikling, service

Respekt, ansvar, utvikling, service Respekt, ansvar, utvikling, service Aurskog-Høland kommune Årsrapport 2014 1 Innholdsfortegnelse Rådmannen har ordet... 3 Kommunens sentrale plan- og styringssystem... 5 Verdigrunnlag, etikk, arbeidsmiljø

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020

Kommunedelplan for Næring og miljø 2015-2020 Kommunedelplan for Næring og miljø 20-2020 Inkludert energi og klima Vedtatt i kommunestyret 18.06.20 I N N H O L D 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE INDERØY KOMMUNE 1. Om resultatenheten 414 Lyngstad skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Kåre

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

KF Brukerkonferanse 2013

KF Brukerkonferanse 2013 KF Brukerkonferanse 2013 Tromsø 18.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Målstyring, tjenestekvalitet og internkontroll

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Virksomhetspla n 2008-2012

Virksomhetspla n 2008-2012 Virksomhetspla n 2008-2012 Tiltaksplan 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR SVEBERG SKOLE, I MALVIK KOMMUNE PERIODEN 2008-2012 HVOR VIL VI? Innledning Denne virksomhetsplanen beskriver hva som skal være utgangspunktet

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.06.2015 Fra kl. 18:00 Til kl. 21:22 Fra saknr.: 19/15 Til saknr.: 27/15 Av utvalgets

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015

PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015 PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015 De viktigste sakene for Hå Arbeiderparti fremover vil være: Sikre at det er nok kommunale boliger og tomter At alle tilsette blir tilbudt hele faste stillinger

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 09.03.2015 Fra kl. 18:00 Til kl. 21:00 Fra saknr.: 8/15 Til saknr.: 13/15 Av utvalgets

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Verran kommune -Overordnede målsettinger for 2014

Verran kommune -Overordnede målsettinger for 2014 Styringssignaler, jf. vedtak i kommunestyret den 19.12.13 Økonomi God økonomisk utvikling og god budsjettdisiplin Fornuftig og ansvarsfull utgiftsside (+/-) Avvik regnskap/ økonomi Netto lånegjeld Netto

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer