Saksutskrift. Ås kommuneplan Forslag til kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Saksutskrift plan Forslag til kommuneplanens arealdel Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 10/ Formannskapet 14/ Kommunestyret 9/ Kommunestyrets behandling : Vara Stein Ekhaugen (H) tiltrådte for Sverre Strand Teigen (H) på bakgrunn av vurdering av sistnevntes habilitet, se formannskapets protokoll av Plan- og utviklingssjefen informerte om at det i innspill 47-Åsmåsan, står feil i konsekvensutredningen: Det skal stå at innspillet fikk flertall for utredning. Ordfører gjorde oppmerksom på følgende korrigering i formannskapets innstilling: Voteringen om innspill 24-Kjerringjordet ble 6-3 (1Ap, SV, KrF) - for utredning. Administrasjonen skal for øvrig korrigere betegnelsen Kjerringjordet i dette innspillet, da det i realiteten dreier seg om et skogsområde sør for Kjerringjordet. Kjetil Barfelt (FrP) fremmet følgende forslag: Antallet reguleringsplaner nevnt under 1.1 og 1.2 i bestemmelsene utvides ikke. Arbeidet med å oppdatere reguleringsbestemmelsene i nevnte planer startes omgående. Hege Opedal (SV) fremmet følgende forslag ut til høring: Ås skal tilrettelegge for flere boenheter og næring, det er samtidig viktig å ivareta bygdas identitet gjennom å ivareta de åpne kulturlandskapene i kommunen. Ås vil ta ansvar for en bærekraftig arealutnytting for å beskytte matjorda mot nedbygging, og bygge klimavennlige og trivelige tettsteder. Dette skal vi gjøre ved å iverksette følgende tiltak: 1. Beskytte matjorda gjennom en streng jordvernpolitikk som ikke tillater nedbygging av matjord til bolig og næring i kommunen. 2. Begrense antall nye fradelte eiendommer utenfor tettstedene ved å fjerne LNF-b områdene i kommunen. 3. Definere grenser for vekst i eksisterende bebyggelse som sikrer fortetting og transformasjon fremfor spredt utbygging utenfor tettstedsgrensen. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 195 Skoleveien 1 Telefaks Bankgiro Ås 1430 Ås post@as.kommune.no Side 1 av 17

2 4. Iverksette strenge rekkefølgebestemmelser som hindrer en utbygging som ikke er i tråd med behovet og sikre at utbyggingen primært skjer med fortetting nær sentrale områder og kollektivtilbud. 5. Definere verdier av kulturlandskap og matjord inn i hensynssonene i kommunen. 6. Innføre midlertidig bygge- og deleforbud i sentrumsområdet inntil områdereguleringen for sentrum er ferdig utarbeidet. Generelt bør utbyggingen i stor grad bremses inntil Follobanen er på plass i SV fremmet følgende forslag om tillegg til «Forslag til kommuneplanens arealdel»: Tiuråsen konsekvensutredes for omdisponering fra LNF til bolig. Jorunn Nakken (V) fremmet følgende forslag: Område 58-Søråsjordet nord tas tilbake til LNF. Anders Often (MDG) fremmet følgende forslag: Område 47-Åsmåsan reguleres som LNF-område. Jan Ove Rikheim (H) fremmet følgende forslag: Område 22-Søndre Holstad gård ønskes utredet. Kjetil Barfelt (FrP) fremmet følgende forslag: Område 10-Nygårdkrysset utredes. Marianne Røed (Sp) tok opp følgende angående SVs forslag: Røed ble i møtet oppmerksom på at deler av arealet i nevnte forslag eies av hennes nærmeste familie. Røed foreslo for kommunestyret at hun på bakgrunn av dette skulle avstå fra behandling og votering av SVs innspill, samt total plan, men delta i voteringen av øvrige innspill. For administrasjonens vurdering av situasjonen, var følgende kombinasjon avgjørende: Denne problemstillingen er ikke omtalt direkte i kommuneloven eller forvaltningsloven, med tilhørende kommentarutgaver. Det gjør at vurderingen er vanskelig. Det var i dette tilfellet heller ikke tid til å få på plass vara, fordi SVs forslag først ble fremmet i møtet. Jf. fvl. 8 er det i kollegiale organ, organet selv som avgjør habilitetsspørsmålet. Kommunestyret sluttet seg til Røeds forslag. Administrasjonen undersøker problemstillingen nærmere før kommuneplanens arealdel skal vedtas i kommunestyret etter høringsperioden. Vår ref.: 14/01965 Side 2 av 17

3 Votering: Voteringer over arealinnspill fremgår av vedlegg 1. Voteringer over endringer i «Forslag til kommuneplanens arealdel», vedlegg 2: FrPs forslag ble enstemmig vedtatt. SVs forslag (Tiuråsen) ble vedtatt 25-7 (7H). (32 stemmer - Marianne Røed voterte ikke). Plan- og utviklingssjefen informerte om at hensynssonene på Søråsteigen og Campus var inkludert i forslaget sendt til formannskapets møte Hilde Kristin Marås (H) fremmet følgende forslag: I likhet med de øvrige hensynssonene lar kommunestyret hensynssonene på Søråsteigen og Campus følge forslaget. Kommunestyret sluttet seg til Hilde Kristin Marås forslag. En representant opplyste ordfører i pausen at vedkommende hadde stemt feil i voteringen om innspill 14-Nøstvedt. Mot 11 stemmer (7H, 3SV, MDG) vedtok kommunestyret å votere på nytt: Innspill 14 ble vedtatt utredet (7H, 3FrP, 3SV, MDG). Hege Opedal (SV) klaget på omgjøringen av ovennevnte vedtak og foreslo at den siste avstemmingen annulleres og at kommunestyret forholder seg til den første. Ordfører orienterte om at tre medlemmer sammen kan kreve lovlighetskontroll innen tre uker etter møtet, jf. kommuneloven 59. Kommunestyrets vedtak : I medhold av plan- og bygningslovens 11-14, 1. ledd, legges forslag til kommuneplan for, datert 18. mars 2015, ut til høring og offentlig ettersyn. Planen oppdateres i henhold til kommunestyrets vedtak som fremgår av vedlegg 1 og 2. Saksutskriften bekreftes Ås, 25.mars 2015 Rita Stensrud Konsulent i politisk sekretariat Dokumentet er elektronisk godkjent Vår ref.: 14/01965 Side 3 av 17

4 VEDLEGG 1 til kommunestyrets vedtak i K-sak 9/15 Kommuneplan Arealinnspill fordelt på skolekretser Vår ref.: 14/01965 Side 4 av 17

5 Vår ref.: 14/01965 Side 5 av 17

6 VEDLEGG 2 til kommunestyrets vedtak i K-sak 9/15 Endringer i «Forslag til kommuneplanens arealdel»: 1. Fjerde avsnitt under «Befolkningsutvikling og boligbehov», side 1, skal lyde: Etablering av ny boligbebyggelse skal baseres på prinsippene om samordnet areal og transport. Tyngden av boliger skal etableres i gangavstand til eksisterende kollektivtilbud, fortrinnsvis i tilknytning til jernbanen. Boligbygging kan også tillates i gangavstand til eksisterende høyfrekvent busstilbudet. 2. Tredje avsnitt under «Areal til næring», side 2, skal lyde: I krysningspunktet mellom hovedferdsårene E18 og E6 ligger det godt til rette for arealkrevende virksomhet med få besøkende og få ansatte. Området mellom E18 og Kirkerudhøgda foreslås utvidet med tanke på arealkrevende virksomhet. 3. B Ta bort: Berørte regionale myndigheter skal samtykke i spørsmålet om nødvendig kollektivtilbud er etablert. C Ta bort: Rekkefølge og utbyggingstempo fastsettes i kommunens boligprogram. D Punktet fjernes. Dekkes av rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen. E Ved forslag om omdisponering av verdifull dyrka jord, eller viktige arealer for naturmangfold, grønnstruktur eller friluftsinteresser, skal potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt. Fortetting og transformasjon av eksisterende bebygde områder skal prioriteres, før dyrket eller dyrkbar jord omdisponert. F Ved utbyggingsprosjekter med samlet areal over 500 m2 BRA skal behovet for ladestasjoner for el-bil vurderes og innarbeides i reguleringsplanen. G Planforslag der dette er relevant skal sikre god tilgjengelighet for gående og syklende. Planforslaget skal redegjøre for hvordan trafikksikkerhet og fremkommelighet ivaretas. H Det skal avsettes plass for sykler og biler. Vår ref.: 14/01965 Side 6 av 17

7 I Punktet fjernes. J Punktet fjernes. Dekkes av 6.3 K Følgende legges til: I områder der det finnes en etablert byggelinje i kortere avstand enn 50 meter fra fylkesveien følges denne L Offentlig tilgjengelig uteareal skal om mulig være universelt utformet, ha god sammenheng med eksisterende og planlagt sentrumsstruktur, historiske bygningsmiljø og grønnstruktur. M (det andre av to 10.3-punkter) Punktet fjernes. N Alle planforslag skal inneholde vurdering av hensynet til tilgjengelighet/universell utforming. I planforslaget skal det dokumenteres for hvordan kravene ivaretas. O Første setning beholdes, mens andre og tredje setning fjernes. P Første setning endres til: Det skal sikres akseptable dagslysforhold for alle boenheter og for uteoppholdsareal. Q - 13 Hele punktet fjernes. Det dekkes av 14.4 R Reguleringsplanforslaget skal inneholde en vurdering av forekomster av viktige naturtyper og biologisk mangfold, med en beskrivelse av hvilke naturverdier som skal bevares og videreutvikles, og hvordan dette skal skje. Registreringsområdet skal omfatte hele planområdet. S Andre setning er helt unødvendig og fjernes. T Punktet fjernes, dekkes av 8.1 og 8.2 U Punktet fjernes, dekkes av 7.4 Vår ref.: 14/01965 Side 7 av 17

8 V Andre setning strykes. W «under bakken» strykes. X Ved områdeutbygging, skal avfallskonteiner(e) fortrinnsvis være nedgravd. Y Utnyttelsesgrad og høyder I første kulepunkt endres 60m2 til 70 m2. Det tilføyes et tredje kulepunkt som lyder: Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) er 30 % inkludert carport/garasje/uthus for boligbebyggelse innenfor følgende høyder: Gesimshøyden inntil 4 meter og mønehøyde inntil 6 meter. For pulttak er øvre gesimshøyde det samme som mønehøyde. Høydene måles i forhold til ferdig terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Æ Andre kulepunkt endres til Arealintensiv virksomhet, herunder kontorbedrifter, skal lokaliseres med god kollektivdekning. Ø Første setning beholdes. Andre setning fjernes. Følgende legges til: Se ellers Å Følgende legges til (formuleres på samme måte som i gjeldende kommuneplan): Det tillates fradeling/spredt boligbygging med 15 enheter i Brønnerud krets, 15 enheter i Nordby krets og 10 enheter i Kroer krets. AA Ett eget punkt om Breivoll tas inn. AB De enkelte hensynssonene spesifiseres. 4. Utfordre NMBU til å finne alternativt boligområde på/nær campus. 5. Antallet reguleringsplaner nevnt under 1.1 og 1.2 i bestemmelsene utvides ikke. Arbeidet med å oppdatere reguleringsbestemmelsene i nevnte planer startes omgående. 6. Tiuråsen konsekvensutredes for omdisponering fra LNF til bolig. Vår ref.: 14/01965 Side 8 av 17

9 Tidligere behandlinger Formannskapets behandling : Sverre Strand Teigen (H) fratrådte som inhabil i henhold til forvaltningsloven 6, 2. ledd. Jan Ove Rikheim (H) tiltrådte. Formannskapet fattet avgjørelsen enstemmig (8 stemmer). Johan Alnes (Ap) fremmet forslag der Ap foreslår avvik fra rådmannens innstilling. Av forslaget fremgår arealinnspill fordelt på skolekretser og rådmannens innstilling. Se vedlegg 3 til protokollen. Kjetil Barfelt (FrP) fremmet forslag til endringer i «Forslag til kommuneplanens arealdel», jf. vedlegg 4 til protokollen. Jan Ove Rikheim (H) fremmet forslag til endringer i «Forslag til kommuneplanens arealdel», jf. vedlegg 5 til protokollen. Jorunn Nakken (V) fremmet forslag om tillegg i «Forslag til kommuneplanens arealdel», jf. vedlegg 6 til protokollen. Hege Opedal (SV) «Forslag til kommuneplanens arealdel», jf. vedlegg 7 til protokollen. Marianne Røed (Sp) fremmet forslag om endringer i «Forslag til kommuneplanens arealdel», jf. vedlegg 8 til protokollen. Votering: Voteringer over arealinnspill fremgår av vedlegg 1 til formannskapets innstilling. Voteringer over endringer i «Forslag til kommuneplanens arealdel»: H s forslag punkt 1 og 2 ble enstemmig tiltrådt ved punktvis votering. FrP s forslag B E, og Sp s forslag, ble enstemmig tiltrådt. FrP s forslag F AB ble enstemmig tilrådt. V s forslag punkt 1 ble nedstemt 5-4 (H, V, Sp, KrF). V s forslag punkt 2 ble nedstemt 7-2 (V, KrF). V s forslag punkt 3 ble tiltrådt 8-1 (1 FrP). SV s forslag ble ikke votert over. Formannskapets innstilling : I medhold av plan- og bygningslovens 11-14, 1. ledd, legges forslag til kommuneplan for, datert 18. mars 2015, ut til høring og offentlig ettersyn. Planen oppdateres i henhold til formannskapets innstilling/kommunestyrets vedtak som fremgår av vedlegg 1 og 2. Vår ref.: 14/01965 Side 9 av 17

10 Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Ola Nordal (Ap) fremmet følgende forslag: Hovedutvalg for teknikk og miljø tar forslag til kommuneplanens arealdel til orientering. Innspill til justeringer av planbestemmelsene følger saken. Jan Ove Rikheim (H) fremmet følgende forslag: Hovedutvalg for teknikk og miljø forutsetter at saksbehandlingsrekkefølge vedtatt i kommunestyret følges v/ neste kommuneplanrullering. Kjetil Barfelt (FrP) fremmet følgende forslag: Hovedutvalg for teknikk og miljø beklager at Rådmannen ikke har fulgt kommunestyrets vedtak i K-sak 11/14, FrP har følgende innspill til justeringer av planbestemmelser, se vedlegg 1. Votering: Arbeiderpartiets forslag med Høyre- og FrPs tilleggsforslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Hovedutvalg for teknikk og miljø beklager at Rådmannen ikke har fulgt kommunestyrets vedtak i K-sak 11/14, Hovedutvalg for teknikk og miljø forutsetter at saksbehandlingsrekkefølge vedtatt i kommunestyret følges v/ neste kommuneplanrullering. Hovedutvalget for teknikk og miljø tar for øvrig forslag til kommuneplanens arealdel til orientering. Innspill fra FrP til justeringer av planbestemmelsene følger saken, se vedlegg 1. Vår ref.: 14/01965 Side 10 av 17

11 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 11-14, 1. ledd, legges forslag til kommuneplan for, datert 13. februar 2015, ut til høring og offentlig ettersyn. Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: 1. Formannskapet, 4. mars Kommunestyret, 18. mars 2015 Vedlegg: (Nettbrett: -Vedlegg til flere utvalg. Internett: sammen med innkallingen) Vedleggene trykkes ikke pga. stort omfang. Ev. ved henvendelse til servicetorget) 1. Forslag planbestemmelser datert Arealkart datert Boligprogram pdf, 4. Oversikt arealinnspill datert pdf, (5. Vurderingsskjema datert pdf utgår, se 5.1 og 5.2) 5.1 Revidert Vurderingsskjema datert Tillegg av til revidert vurderingsskjema 6. Registeringsrapport kulturminner_ruter.pdf, 7. Arealregnskap datert pdf, 8. Statlig planretningslinjer pdf, (9. Planprogram datert utgår, se 9.1) 9.1 Revidert planprogram Oversiktskart arealinnspill datert (11. Korrigering til vedlegg 5 - utgår, se 5.1 og 5.2) 12. Gjennomgang av reguleringsplaner Vedtak i saken sendes til: Kommunens ulike råd Rådmannens ledergruppe Offentlige myndigheter NMBU Frivillige organisasjoner og lag Forslagsstillere og grunneiere som er berørt av arealinnspill Andre berørte parter Vår ref.: 14/01965 Side 11 av 17

12 SAKSUTREDNING Sammendrag Kommuneplanens arealdel skal konkretisere arealbruk og forvaltning av naturressurser i et langsiktig perspektiv. Med økt press på arealreservene er det mange interesser som må vektes opp mot hverandre. Planperioden varer frem til 2027, men de valgene som gjøres nå vil kunne ha store konsekvenser langt frem i tid. Arealdelen er juridisk bindende og skal legges til grunn for videre detaljplanlegging både for bevaring og utbygging, samt gi føringer for den løpende saksbehandlingen. Det lovmessige grunnlaget for arealdelen er plan- og bygningsloven, kunngjort 27. juni Vedlagt høringsutkast til arealdelen, datert 14.februar 2015, vedtas av kommunestyret før høringsforslaget sammen med samfunnsdelen skal legges ut til høring og offentlig ettersyn. Etter høringsfasen legges bearbeidet planforslag fram til endelig politisk behandling. Vedtatt plan avløser gjeldende kommuneplan for planperioden Prosess Bakgrunnen for rullering av kommuneplanen er kommunal planstrategi Planstrategien ble vedtatt av kommunestyret 3. april Planstrategien fastslår at det er nødvendig å revidere både samfunns- og arealdelen, og at den som arbeidsverktøy må gjøres mer brukervennlig og få en tydeligere struktur og enklere form. På bakgrunn av den kommunale planstrategien ble det utarbeidet et planprogram for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet beskriver formålet med planleggingen, sentrale tema og problemstillinger i planarbeidet, utredningsbehov og hvordan planleggingen skal gjennomføres. Kommunestyret fastsatte forslag til planprogram 18. juni Parallelt med kommuneplanrulleringen har kommunen i samarbeid med NMBU arrangert visjonsarbeidet Ås Formålet med Ås 2040 er å identifisere hva som kan bidra til å realisere og synliggjøre et framtidig attraktivt Ås. Høsten 2013 ble det arrangert et seminar om by- og tettstedsutvikling med et oppfølgende miniseminar i mai Deltakere var politikere, næringsliv, forskningsmiljøer og kommunens administrasjon. Seminarene har dannet grunnlag for en workshop med inviterte deltakere, som skal munne ut i en konkretisert visjon og et veikart som kan gi retning for utviklingen av og NMBU. En kommuneplan har et langsiktig perspektiv og de valgene som gjøres nå, vil i særlig grad påvirke den oppvoksende generasjon. I april 2014 arrangerte derfor administrasjonen en workshop for ungdommen i Ås. Samtlige partigrupper var også invitert. Tema for workshopen var fremtidig utvikling av Ås tettsted. Kort oppsummert uttrykte ungdommen at de opplevde Ås som et nært og trygt sted. Samtidig ønsker de seg et større mangfold av møtesteder og aktiviteter i sentrum for ungdom. Eksempelvis ønsket mange et større tilbud i sentrum i form av butikker og kulturelle opplevelser. Flere oppga også at de ønsket seg mer kunst i Ås, og da særlig kunst i sentrum og rundt jernbanen. Ungdommene ønsker ikke at Ås tettsted skal bli et nytt Ski, men understreker at utviklingen av Ås tettsted må baseres på alternative fremtidsbilder der nærhet og særegenhet må dyrkes frem. Vår ref.: 14/01965 Side 12 av 17

13 Fra workshop med ungdom i Ås. I tillegg til å ha en svært ung befolkning, og et høyt innslag av studenter, er Ås kommune også en landbrukskommune. 15. september 2014 arrangerte kommunens landbrukskontor et idéseminar som tok for seg landbrukets rolle og utviklingsmuligheter i kommunen. Inviterte deltagere var bønder, gründere, politikere og kommunens administrasjon. Workshopen synliggjorde Ås fordeler og potensial for fremtidsrettet landbruksdrift, men tydeliggjorde også at landbrukets potensial i stor grad er avhengige av dyktige bønder med idéer og ambisjoner. I denne sammenheng er kommunens viktigste oppgave som planmyndighet, å ivareta eksistensgrunnlaget for landbruket, det vil si jorda og skogen. Kommuneplanen blir behandlet av formannskapet, som er innstillende utvalg til kommunestyret. Som en del av medvirkningsopplegget for kommuneplanen arrangerte administrasjonen et arbeidsverksted med intensjon om å avklare langsiktige arealbruk i kommunen. Inviterte var utvalgsmedlemmene og rådmannens ledergruppe samt landbrukssjefen i Follo. I etterkant kan det innvendes at det burde vært utarbeidet et forslag til arealbruk slik at deltakerne i større grad kunne diskutert konkrete alternativer. Selv om formannskapet er det innstillende utvalg, vil kommuneplanens arealdel som verktøy i stor grad berøre arbeidet til kommunens utvalg for teknikk og miljø som førsteinstans i store plansaker. Det ble derfor vurdert som svært viktig å involvere hovedutvalg for teknikk og miljø i forkant av behandlingen. I løpet av høsten 2014 inviterte derfor administrasjonen til to arbeidsverksteder der de sammen med utvalget gikk gjennom forslag til kommuneplanens planbestemmelser. Administrasjonen opplevde disse samarbeidsmøtene som svært nyttige i det videre arbeidet med utarbeidelsen av planbestemmelsene. Det administrative arbeid med planen. Kommuneplan for Ås har vært drøftet internt i kommunens enhetslederforum samt i rådmannens ledergruppe. Utkast har også blitt presentert og drøftet i kommunens planforum ved flere anledninger. Kommuneplanens planbestemmelser har vært drøftet og gjennomgått med kommunens bygg- og geodataavdeling. Dette arbeidet ble ferdigstilt av teknisk sjef, leder for bygg og geodata, landbrukssjefen og plan- og utviklingsavdelingen. Slik sett har det blitt investert Vår ref.: 14/01965 Side 13 av 17

14 betydelige ressurser i utarbeidelsen av kommuneplanens planbestemmelser. Teknisk avdeling har også bistått i utarbeidelsen av vurderingsskjemaene for arealinnspill. Bakgrunn Tettstedsutviklingen i Norge og i Ås er i stor grad preget av befolkningens økte tilgang på bil etter 1960-tallet. Bilens inntog førte til sonedelte tettsteder med separate områder for bolig, handel og næring. Rene boligområder ble gjerne plassert utenfor etablerte historiske tettsteder og byer, og da gjerne på ikke-dyrkbar mark. Arealbruken forutsatte en stor utbygging av veier. Grunnet lengre avstander og et økt transportbehov ble veiene utarbeidet som rene transportårer. Strengere sikkerhetskrav førte til at veiene opplevdes som barrierer og som lite attraktive for blant annet gående og syklende. Utover og 2000-tallet ble det igjen en fornyet interesse for de særtrekkene som preget tettsteder og byer som ble utformet rundt forrige århundre. Gangbarhet, et mangfold av tilbud og aktiviteter, en funksjonsblandet bygningsmasse, i tillegg til arbeidsplasser der folk bor, er eksempel på noen av særtrekkene ved 1800-tallets byer og tettsteder som etterspørres i dag. Dette forutsetter et tettere utbyggingsmønster, innenfor et geografisk avgrenset område, som igjen kan sikre et tilstrekkelig kundegrunnlag. Disse tendensene gjenspeiles i nasjonale og regionale retningslinjer for arealtransportplanlegging. Statlige planretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, som erstatter tidligere Rikspolitiske retningslinjer, ble fastsatt ved Kongelig resolusjon den 26. september Retningslinjene vektlegger nettopp sammenhengen mellom arealbruk og transportbehov som beskrevet ovenfor. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Ny utbygging må derfor være tilknyttet eksisterende kollektivtilbud og infrastruktur. Videre understrekes det at omdisponerte arealer må utnyttes effektivt, og at potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. I pressområder bør det legges opp til høyere utnyttelse enn det som er vanlig. Kommunene er forpliktet til å legge statlige retningslinjer og regionale planer til grunn for den kommunale planleggingen. Dette kan være utfordrende. Konfliktene oppstår gjerne når de regionale og statlige retningslinjer skal konkretiseres i den enkelte kommune, og de enkelte verdiene må vektes opp mot hverandre. Høringsforslaget Ved oppstart av kommuneplanarbeidet ble grunneiere og andre interesserte oppfordret til å komme med arealinnspill. Kommunen har mottatt i overkant av 60 arealinnspill, og i overkant dekar er foreslått omdisponert. Mange av innspillene har vært vurdert ved tidligere kommuneplanrulleringer, men har ikke blitt tatt med videre av ulike årsaker. Andre arealer har blitt omdisponert, men har ikke blitt regulert i løpet av de fire foregående år og vil derfor ligge inne som arealreserver. Av totalt dekar foreslår rådmannen å konsekvensutrede i overkant av dekar. For vurderinger av hvert enkelt innspill, vises det til vedlagte vurderingsskjemaer. Høringsforslaget følger i stor grad opp hovedtrekkene i gjeldende kommuneplan. Videre bygger høringsforslaget på føringer skissert i fastsatt planprogram, samt statlige planretningslinjer og høringsforslaget til regional plan for areal og transport. Høringsforslag til kommuneplanens samfunnsdel ble først vedtatt i Kommunestyret 11. Vår ref.: 14/01965 Side 14 av 17

15 februar og endringer er derfor kun delvis innarbeidet. Følgende vurderingskriterier har blitt særlig vektlagt: 1. Legge til rette for arealeffektiv næringsvirksomhet i tilknytning til skinnegående transport og prioritert bussakse. 2. Redusere transportbehov ved å tilrettelegge for utbygging i gangavstand til kollektivpunkt, og til etablerte tettsteder, med et visst handels- og tjenestetilbud. 3. Unngå nedbygging av dyrket og dyrkbar jord. I henhold til kommunal planstrategi har det vært fokus på å forenkle og tydeliggjøre kommuneplanen som styringsverktøy. Dette er blant annet viktig med tanke på forutsigbare planprosesser og en etterrettelig saksbehandling. Under er en gjennomgang av skolekretsene samt noen av formålene i planbestemmelsene. Kroer krets I Kroer er det foreslått å konsekvensutrede rundt tre dekar med den hensikt å legge til rette for småhusbebyggelse. Omdisponeringen av arealet er ikke i tråd med overordnede føringer, men arealinnspillet berører ikke dyrket eller dyrkbar mark, ligger i tilknytning til Kroer skole og er av et begrenset omfang. Åsgård krets I Åsgård krets er det foreslått å konsekvensutrede i underkant av 350 dekar til boligformål eller kombinert formål/sentrumsformål. Det forutsettes en effektiv arealbruk i gangavstand til kollektivpunkt. Søråsjordet langs fylkesvei er i gjeldende kommuneplan disponert til næring og offentlig/privat tjenesteyting. Næring er i henhold til veiledning om kartforskrift på kommuneplannivå begrenset til hotell/konferansevirksomhet, og innbefatter ikke publikumsrettet næring, tjenesteyting, grøntareal, med mer. Det foreslås derfor å endre formålet til sentrumsformål da dette kan åpne opp for flere funksjoner og sambruk av bygningsmasse. Eksempelvis kan dette være hotell, bevertning, offentlig/privat tjenesteyting, detaljhandel med mer. Grøntareal kan inngå i sentrumsformål, men Storebrand stadion er holdt utenfor da den er fredet og av den grunn ikke vil inngå i del av et bebygd areal. Et større område langs fylkesvei 152 på østsiden av jernbanen er også foreslått avsatt til sentrumsformål. Mindre del av området er allerede avsatt til sentrumsformål, men området kan vurderes utvidet med tanke på en mer bymessig utvikling av området. Dersom noen av underformålene/formålene skal utelukkes, må det angis i bestemmelser. Dette, sammen med utnyttelsesgrad, vil være naturlig å vurdere når arealene skal konsekvensutredes. I kretsen er det også flere bebygde arealer som i dag har en relativt lav utnyttelsesgrad og som derfor kan reguleres med den hensikt å legge til rette for mer kompakt bebyggelse. Det er derfor lagt en hensynssone over deler av Søråsteigen. Dette er i tråd med foreslått planbestemmelse Videre er det lagt en hensynssone over deler av universitetsområdet øst for Kirkeveien. Dette for å legge til rette for en mer effektiv arealbruk og flere funksjoner. Det vises blant annet til pågående utredning om samordning av Ås videregående skole og NMBU i regi av Akershus fylkeskommune. Høringsforslaget legger også til rette for arealeffektiv virksomhet som kontorer. Åsmåsan langs jernbanen er opprettholdt som et område for kombinert formål - kontor og bolig, og i tillegg er næringsarealet i Langbakken identifisert som et mulig Vår ref.: 14/01965 Side 15 av 17

16 transformasjonsområde for kunnskapsbasert næring. Innspillene i Åsgård krets er i tråd med intensjonene beskrevet i planprogram for Ås sentralområde. Brønnerud krets I Brønnerud krets er det foreslått å konsekvensutrede i underkant av 200 dekar, der 8 dekar er til arealkrevende varehandel og det resterende er til boligbebyggelse eller kombinert formål/sentrumsformål. Søråsjordet øst foreslås konsekvensutredet med tanke på høy arealeffektivitet. Videre er det i kretsen i gjeldende kommuneplan avsatt 39 dekar til boligbebyggelse i tilknytning til bebygd areal som ikke er regulert. Dette vil være en reserve i kretsen som kan utnytte kapasiteten på Brønnerud skole. Rustad krets Det er foreslått å konsekvensutrede i underkant av 50 dekar med den hensikt å legge til rette for noe småhusbebyggelse. Foreslåtte arealer ligger tilstøtende allerede bebygd areal og fortrinnsvis på udyrkbar jord. Nordby krets Nordby krets har i gjeldende kommuneplan en stor boligreserve i form av Tømrernes feriehjem som tilsvarer i overkant av 500 dekar, hvorav ca. 370 dekar er avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Forutsatt en tetthet på 2 pers/dekar vil området kunne tilrettelegge for rundt nye innbyggere i kretsen. Rådmannen er gjort kjent med at det er tatt initiativ til en reguleringsprosess. Dette vurderes som tilstrekkelig innenfor perioden. Sjøskogen krets Alternativene K1 og K2 for kollektivknutepunkt ved Vinterbrosenteret gjenopptas. Ruter har gjennomført en kartlegging av kulturminner, og bekrefter at K1 ikke vil berøre kulturminner. I kretsen ellers er det kun innkommet innspill om næring/forretning. Det er foreslått å utvide virksomheten ved Vinterbro pukkverk. Rådmannen foreslår at det utarbeides en kommunedelplan for tettstedet rundt Vinterbro senter med den hensikt å vurdere potensialet for en mer arealeffektiv bebyggelse samt å vurdere en bedre tilrettelegging for gående og syklende. LNF-områder I tråd med overordnede føringer, mål i planprogrammet og mål i kommuneplanens samfunnsdel er det ønskelig å unngå omdisponering av dyrket eller dyrkbar jord. Det foreslås derfor å begrense ny boligbebyggelse utenfor tettbygde strøk. Videre prosess I høringsperioden vil rådmannen arrangere åpne møter på Sjøskogen skole og i Ås kulturhus. De åpne møtene vil være i form av informasjonsmøter hvor kommunens innbyggere og andre interesserte kan søke informasjon og stille spørsmål omkring kommuneplanen og generelt om utviklingen av. Den 17.mars vil også administrasjonen presentere forslag til kommuneplan for Regionalt planforum. Regionalt planforum er en arena for dialog mellom kommuner og regionale myndigheter om arealplanlegging. Formålet er å klargjøre og forsøke samordne statlige, regionale og kommunale interesser. I løpet av høringsperioden vil alle forslag som vedtas lagt ut på høring konsekvensutredes. En konsekvensutredning skal redegjøre for forslagets vesentlige Vår ref.: 14/01965 Side 16 av 17

17 konsekvenser for miljø og samfunn, og skal kunne identifisere avbøtende tiltak. Konsekvensutredningen skal også inneholde en vurdering av den samlede effekten av alle arealinnspillene. Vurderingene i denne utredningen vil bygge videre på vurderingsskjemaene som er vedlagt saken. Befaring av arealene, vurderinger av alternativer og en overordnet ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) av de nye byggeområdene vil være viktige elementer i konsekvensutredningen. Parallelt med konsekvensutredningen av nye byggeområder vil rådmannen utarbeide forslag til helhetlig ROS for. Dette i henhold til kommunal planstrategi for Den helhetlige ROS-analysen vil blant annet kunne identifisere uønskede hendelser og foreslå tiltak for å unngå/redusere risiko og sårbarhet i kommunen. Arbeidet vil koordineres av kommunens beredskapskoordinator og har oppstart i februar Det er planlagt ferdigstillelse og politisk behandling i slutten av mai Helhetlig ROS-analysen vil legges ved sluttbehandling av kommuneplan Etter høringsfristen vil administrasjonen gjennomgå alle innspill og uttalelser til høringsforslaget og sammenfatte disse. Endelig forslag til kommuneplan for for Ås vil utarbeides i løpet av våren og forsommeren, og legges frem for endelig behandling før kommunevalget Alternativer Alternativt kan høringsforslaget sendes tilbake til rådmannen for videre bearbeidelse. Konklusjon Høringsutkastet viderefører hovedtrekkene i gjeldende kommuneplan. Rådmannen mener at utkastet vil danne et godt utgangspunkt for høring og debatt om den framtidige utvikling i Ås, og anbefaler at høringsforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Kan vedtaket påklages? Nei. Endelig vedtatt kommuneplan for kan påklages. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart. Kunnskapsgrunnlag Miljø- og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder, datert 7. april 2010, utarbeidet av Asplan Viak for Ruter, Miljøverndepartementet og Ås kommune. Høringsforslag til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (også kalt Plansamarbeidet), vedtatt 17./18. november 2014, utarbeidet for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Planprogram for Ås sentralområde, fastsatt 18. juni Nasjonal gåstrategi, datert februar 2012, Statens vegvesen. Vår ref.: 14/01965 Side 17 av 17