Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 10/

Transkript

1 Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Per Gunnar Løset Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 10/ Detaljplan for Saghøgda Industriområde - egengodkjenning (planid ) Vedlegg 1 Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Statens vegvesen - Uttalelse til offentleg ettersyn 7 Møre og Romsdal fylkeskommune - fråsegn ved offentleg ettersyn 8 Fylkesmannen - fråsegn ved offentleg ettersyn 9 Direktoratet for mineralforvaltning - Fråsegn ved offentleg ettersyn. 10 Norconsult AS - Skredfarevurdering Saghøgda industriområde Saksopplysninger Plana er utarbeidet av Feste Nordøst AS på oppdrag fra Tingvoll kommune. Den ble vedtatt lagt ut på høring i møte i Formannskapet , med høringsfrist Følgende uttalelser er mottatt: Direktoratet for mineralforvaltning. DMF er tilfreds med at vårt innspill av er tatt til følge og har ingen anmerkninger til det foreliggende høringsforslaget. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Planområdet er utvida mot vest i høve til oppstartsmeldinga. Dette vil redusere eit areal avsett til bustadformål i kommuneplanen. Fylkesmannen har ikkje merknader til den endra arealbruken.

2 Vi registrerer at våre merknader ved planoppstart i hovudsak er tatt til følgje. Når det gjeld støy føresett vi at dei skisserte støytiltaka ved drift av knuseverk blir gjennomført. Ut over dette har vi ingen vesentlege merknader til planforslaget. Møre og Romsdal Fylkeskommune I hovudsak er vi svært nøgd med det framlagde materialet, og systematikken i planomtalen. Ein detaljmerknad vert knytt til overskrifta "7 Konsekvensutredning", som vel ikkje dreier seg om KU, men om forhold knytt til rammer for planlegginga, og som dermed høyrer heime i kapittel 3. Dette er tatt til etterretning og retta opp i planbeskrivelsen. Særskilt er det nødvendig å kommentere føremålet næringsbebyggelse, der ein har nytta SOSI Dette er ei ope, ålment næringsføremål som ikkje legg føringar for kva næring som kan etablerast. 2.4 i føresegnene omhandlar dette føremålet. I denne paragrafen vert det frå vår side stilt som absolutt vilkår ei presisering av at detaljhandel ikkje er tillate. Jamfør Fylkesdelplan for senterstruktur og Rikspolitiske Bestemmelser om kjøpesenter. I motsett fall vil vi ha motsegn mot planen. Det betyr at plasskrevjande varer slik det er definert i fylkesdelplanen for så vidt kan aksepterast, men vi rår kommunen sterkt til å drøfte i kva grad også dette er å frårå. Konklusjon Planføresegnene må supplerast med ei forbod mot detaljhandel i næringsområdet ( 2.4 i planføresegnene). Vi vil i motsett fall ha motsegn mot planframlegget. Dette er tatt til etterretning og 2.4 i planbestemmelsene er tilføyd: Det tillates ikke etablering av virksomhet som omfatter detaljhandel. Statens Vegvesen: Statens vegvesen er av den oppfatning at kommunen burde regulere inn boliggater både sør og nord for Industrivegen for å sanere flere enkeltavkjørsler fra riksveg 70. Dette skulle etter vår mening være kurant siden kommuneplanen legger opp til boligbebyggelse for det aktuelle området øst for riksveg 70. Spesielt for den nordre delen er dette viktig siden trafikkmengden her kommer opp i en ÅDT på I planforslaget for RV 70 Saghøgda Meisingset(PlanID ) fra Statens Vegvesen som ble lagt ut til offentlig ettersyn 26. mai, er det skissert en ny løsning for tilkomst for eiendommene Gnr. 7, bnr. 3, 6, 7, 16, 18. Disse får sin tilkomst fra Industrivegen via gangog sykkelvegen, som vist på kartet Arealet nord for Industrivegen som i kommuneplanen er tiltenkt tilkomst via vegen til eiendommene Gnr. 79, bnr. 38, 45 og 78. Området som er avsatt til boligbebyggelse mellom eksisterende bebyggelse og industriområdet i kommuneplanen er såpass begrenset at et ekstra kryss ville være lite hensiktsmessig.

3 Planområdet justeres slik at den tilpasses planområdet for Detaljregulering av RV 70 Saghøgda Meisingset. Denne justering av plankartet kan gjøres av administrasjonen. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) Flom: I følge planforslaget er det to bekker i området: en i nordenden og en i sørenden. Disse blir karakterisert som flombekker og forutsettes kanalisert, opprensket og sikret i forbindelse med tiltaket. I tillegg er det lagt opp til etablering av en ny stikkrenne med større kapasitet under gang/sykkelvegen og Rv. 70. Dette er tatt inn som rekkefølgebestemmelser til planforslaget. Det er positivt at en tar flomproblemene på alvor og forankrer tiltakene juridisk gjennom bestemmelsene. Vi kjenner ikke til om det er allmenne interesser av spesiell verdi tilknyttet disse bekkene men sannsynligheten for dette er liten i så små bekker i dette området. Det er imidlertid ønskelig at bekkene i størst mulig grad kan renne i sine naturlige leier, helst ikke kanaliseres. Lukking ut over vegkryssing må unngås, ikke minst med tanke på flomfare. Bekkene bør bare flyttes dersom det er nødvendig for å få en god arealutnyttelse, og det må da gjøres nødvendig flomsikring. Som nevnt i det vedlagte planmaterialet omfattes deler av planområdet av aktsomhetskart for snø- og steinsprang. Disse aktsomhetskartene er digitale landsdekkende kart basert på en forholdsvis grov terrengmodell og hensyntar ikke forhold som for eksempel bebyggelse, infrastruktur eller vegetasjon og er derfor best egnet til en første utsjekk på overordnet plannivå. Kartene viser i realiteten at terrenget er bratt nok til at skred kan utløses og at hoyden er over ca meter. Vi bestrider ikke tiltakshavers konsulents påstand om at det ikke er lokalt kjent at det har gått stein- eller snøskred i området tidligere. Vi minner imidlertid om at kravene i TEK 10s kap. 7-3 om sikkerhet mot skredfare opererer med helt andre tidshorisonter enn "manns minne. Det er som kjent kommunene som forvalter TEK10 og som er ansvarlig for å oppfylle kravene om sikker byggegrunn i Plan- og bygningslovens Vår erfaring med tiltakshavers konsulent er at denne innehar god planfaglig kompetanse. Etter det vi kjenner til innehar imidlertid ikke konsulenten selv skredfaglig kompetanse. Av flybilder ser vi at arealene overfor planområdet er skogkledde med barskog uten større hogstfelt (dette kan selvsagt ha endret seg siden flybildene ble tatt). Skog innehar en viktig snøbindende faktor og for å opprettholde denne effekten anbefaler vi derfor at en utvider området LNFRS3 et godt stykke oppover i lia og fjerner bokstaven "S- for skogbruk. I tillegg bør det oppå formålet markeres en hensynssone. Denne bør angis som faresone med tilhørende bestemmelser som regulerer hogsten slik at en unngår større hogstflater i dette området. Geoteknikk: Som nevnt i vårt brev av f.å. viser NGUs løsmassekart at størsteparten av området innehar torv og myr (samt noe morene og bart fjell). Det kan som nevnt ikke helt utelukkes at det kan ligge marine avsetninger under disse organiske massene som er yngre enn havavsetningene. For å kunne oppfylle kravene i TEK/PBL, savner vi en vurdering av disse forholdene i ROS-analysen.

4 Kommunen har fått utarbeidet skredfarevurdering av Norconsult AS. Rapporten er grundig og tar for seg både steinsprang, jord- og flomskred og snøskredfare. Konklusjonen til Norconsult AS er følgende: Det er i henhold til dagens situasjon ikke snøskredfare knyttet til planområde. Det anbefales at det etableres et område med verneskog i et potensielt løsneområde i toppen av planområdet. Ellers i planområdet kan skog fjernes uten at dette påvirker sikkerheten mot snøskred for området regulert til steinbrudd/masseuttak. Planlagt område for steinbrudd og massuttak vurderes å oppfylle krav til sikkerhet mot skred 1/1000 (S2) for steinsprang, snøskred, jord- og flomskred. Dette gjelder også ved fjerning av skog som tidligere diskutert. Høydebassenget vurderes å oppfylle krav til sikkerhet mot skred i henhold til sikkerhetsklasse 3 (1/5000). Kommunen har drøftet saken med NVE og mottok denne uttalelsen: NVE har mottatt skredfaglig vurdering for planområdet utført av Norconsult. Ut fra denne er ikke planområdet utsatt for steinsprang eller jord og flomskred. Snøskred Området som er potensielt løsneområde for snøskred består av eksisterende skog. Ut fra de skredfaglige vurderingene vil sikkerheten være stilstrekkelig ivaretatt om denne skogen består. For å ivareta skogen i løsneområdet foreslår vi følgende alternativ: Utvide planområdet, slik at det også omfatter løsneområdet (krever ny planprosess), med tilhørende faresone med bestemmelser. Legge inn rekkefølgebestemmelser til planen som ivaretar tinglysning av eksisterende skog i løsneområdet, før tiltaksrealisering med krav om at skogen ikke kan avvirkes. - Det er positivt at det er samme grunneier innenfor reguleringsplanen som i fareområdet. Det er viktig for å få en god forståelse for problemstillingen. Det er tydelig å se at kommunen ivaretar ansvaret for sikkerheten på en god måte og er bevist de overnevnte forholdene. Vi har ingen motforestillinger til at kommunen egengodkjenner reguleringsplanen. Spørsmålet har vært forelagt grunneieren, Kåre Bergheim som kan akseptere at det etableres et område med verneskog i det potensielle løsneområdet for snøskred i toppen av lia. Det tas inn følgende ny rekkefølgebestemmelse: Verneskog utenfor planområdet: Før videre utvidelse av steinbruddet mot øst og før det kan tillates bygging på 79/2 og 79/149 skal det tinglyses en klausul om forbud mot hogst i løsneområde for snøskred øverst i lia, jf. avgrensning i skredfaglig rapport fra Norconsult AS datert Plukkhogst kan tillates etter godkjenning av Tingvoll kommune. Når det gjelder mulige marine avsetninger med fare for kvikkleire vurderes ikke dette området som aktuelt for videre undersøkelser. Det vises til høyde over havet, kupert berggrunn og erfaring fra området fra før, samt til NVE sin kvikkleirekartlegging i Tingvoll i 2014 der det ikke ble påvist kvikkleiresoner i kommunen. At det kan finnes mindre lommer med dårlig grunn/bløte masser må eventuelt hensyntas i byggesaken.

5 Vurdering Merknadene fra høringsinstansene er ivaretatt og plan kan egengodkjennes. Økokommunevurdering: Dersom innstillingen vedtas, vil denne saken ha positiv Evt. merknader: nøytral x negativ effekt på kommunens arbeid som økokommune. Rådmannens innstilling Behandling i Formannskapet Det ble stemt over innstillingen, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Behandling i Kommunestyret Det ble stemt over innstillingen, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: