Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BE-312, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 BE Revisjon (revisoreksamen) Kandidat 2022 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BE-312, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert BE Revisjon (revisoreksamen) Emnekode BE-312 Vurderingsform BE-312 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :53 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 18 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE BE-312, forside Emnekode: BE-312 Emnenavn: Revisjon (revisoreksamen) I henhold til Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon / og nasjonale retningslinjer fra Universitets- og høgskolerådet Dato: 19. mai 2016 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Revisors håndbok Norges lover Særtrykk eller samlinger av lover og standarder uten kommentarer Skattelovsamling (Jacob Jarøy eller Ole Gjems-Onstad) Ikke- kommuniserbar kalkulator (tømt for evt. minne) Merknader: Besvarelsen av oppgavene skal i størst mulig grad begrunnes i og inneholde referanse til lover og andre autoritative regelverk. Hvis det anses nødvendig å ta forutsetninger grunnet ufullstendige eller uklare opplysninger, skal det redegjøres for forutsetningene i besvarelsen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? BE Revisjon (revisoreksamen) Page 2 av 18

3 Ja Nei BE Revisjon (revisoreksamen) Page 3 av 18

4 2 OPPGAVE Oppgave 1 OPPGAVE 1 (anslått tid ca. 20 %) Arne Arnesen (AA) og Bjørn Berg (BB) eier halvparten av aksjeselskapet Arnesen og Berg AS (AB), hvor aksjekapitalen utgjør kr og sum egenkapital kr , mens virkelig verdi av selskapet utgjør kr Cecilie Cell (CC) eier selskapet Gode Utsikter AS (GU) 100 %, hvor aksjekapital utgjør kr og sum egenkapital kr , men hvor underliggende verdier tilsier at reell egenkapital i selskapet utgjør minst kr CC ønsker å bli aksjonær i selskapet AB og benytte selskapet GU som tingsinnskudd ved oppgjør av innskuddet. Partene er enige i en verdi på tingsinnskuddet på kr som skal gi henne kr i aksjekapital i AB. Spørsmål a) Hvilket regelverk i aksjeloven regulerer denne transaksjonen? b) Hvilke redegjørelser/uttalelser må styret og revisor gi til aksjeeiere og Foretaksregisteret i denne forbindelse? c) Hva skal revisor kontrollere i denne sammenhengen? d) Hvordan kan konklusjonen i revisors uttalelse til generalforsamlingen utformes? e) Hvordan kan konklusjonen i revisors bekreftelse til Foretaksregisteret utformes? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Her ønsker CC å bli aksjonær i selskapet AB ved å benytte selskapet GU som tingsinnskudd ved oppgjør av innskuddet. Denne transaksjonen er en egenkapital transaksjon som omhandler oppgjør av aksjeinnskudd med annet enn penger jf. SA pkt Det er i hovedak ASL 2-18, men også ASL 10-9 og 2-6. Her står det at det skal sendea melding til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er BE Revisjon (revisoreksamen) Page 4 av 18

5 undertegnet. Før selskapet meldes til foretaksregisteret skal aksjeinnskuddet være ytet fullt ut, og i meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnsuddene. b) I følge ASL skal styret sende meldingen til Foretaksregistert hvor det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet, jf oppgaven ovenfor. Saksforholdet skal være mottatt av aksjeinnskuddet. I tillegg skal revisor bekrefte saksfoholdet til Foretaksregistert, jf foretaksregisterloven 4-4. Hensynet er å ivareta kreditors interesser. c) Revisors arbeid følger av SA pkt Ved kapitalforhøyelse ved tingsinnskudd må revisor kontrollere at selskapet har overtatt ubetinget eiendomsrett til tingsinnskuddet. Det innebærer at det må foreligge en klar og ubetinget skriftlig avtale om at eiendomsretten er overført til selskapet, og at det ikke er påført ytterligere krav og heftelser. Verdsettelsen av innskuddet kontrolleres ved utarbeidelse av sakkyndig redegjørelse/bekreftelse av redegjørelse, og bekreftes ikke på nytt ved bekreftelse av mottatt innskudd. Ved realregistrerbare formuesgoder må revisor kontrollere at selskapet har dokumentasjon som normalt er tilstrekkelig for å oppnå rettsvern for selskapet uten ytterligere medvirkning fra hjemmelshaver. Revisor må kontrollere om det mellom tidspunkt for redegjørelse og oppgjør har oppstått en faktisk eller rettslig mangel. d) Konklusjonen i revisors uttalelse til generalforsamlingen jf, eksempler etter SA Etter vår mening inneholder redegjørelsen de opplysninger aksjeloven 10-2, jf 2-6 første ledd nr. 1 til 4, krever og de eiendeler selskapet skal overta ved kapitalforhøyelsen, er etter vår mening verdsatt i overensstemmelse med de beskrevne prinsippet og har en verdi pr. dd.mm.yy som minst svarer til det avtalte vederlaget i aksjer i AB AS pålydende kr samt overskurs kr 0. (videre mener vi at de virkelige verdier som selskapet mottar i henhold til avtale med kr, minst svarer til det vederlager som selskapet skal yte.) e) Bekreftelse til Foretaksregisteret av mottatt aksjeinnskuddi annet enn penger jf, eksempler etter SA jf. eksempel 6.3. BE Revisjon (revisoreksamen) Page 5 av 18

6 3 OPPGAVE Oppgave 2 OPPGAVE 2 (anslått tid ca. 25 %) Du er revisormedarbeider på revisjonsoppdraget av en av byens jernvarehandler. Dere holder nå på med planleggingen av neste års revisjon, og har fått overlatt revisjonen for lagerområdet som er en vesentlig post i selskapets balanse. Dette vet du om varelagerrutinen fra tidligere års revisjon: Lagersystem, lagerverdi og salgspris Foretaket har et IT-basert lagersystem som er integrert med kassesystemet. Varemottak registreres i lagersystemet ved ankomst med artikkelnummer og innkjøpspris og lagerverdien beregnes automatisk til snittpris. Lagersystemet beregner samtidig salgsprisen automatisk ved at innkjøpsprisen multipliseres med Denne beregningen kan overstyres slik at salgspriser også kan legges inn manuelt. Alle varene er merket med strekkoder, og pris og artikkelnummer leses dermed direkte av kassens leseutstyr. Registreringen i kassen oppdaterer automatisk kvantum i lagersystemet. Varetellingsrutiner/intern kontroll Varelagertellingene har vært lagt opp slik: Tellelag på to og to har tellet hver sin avgrensede del av lageret/butikken. Tellelistene har bestått av nummererte utskrifter fra lagersystemet, med angivelse av artikkelnummer, kvantum og salgspris Avvik mellom opptelt kvantum og kvantum ifølge liste er blitt påført listene manuelt. Listene har deretter blitt signert og levert til butikksjefen, som oppdaterer lagersystemet med de nødvendige endringene. Bokføring Regnskapet føres av en ekstern autorisert regnskapsfører. Oppdatering av varelageret i regnskapet skjer ved at beholdningsendringen bokføres på de relevante kontoene på grunnlag av utskrifter fra lagersystemet. Tidligere revisjonsfunn Arbeidspapirene fra tidligere års revisjoner viser hyppige avvik mellom opptellet kvantum og kvantum ifølge lagersystemet. Avvikene har imidlertid beløpsmessig vært små, og de har heller BE Revisjon (revisoreksamen) Page 6 av 18

7 ikke samlet utgjort noe vesentlige beløp. Øvrige revisjonshandlinger har ikke avdekket avvik av betydning og konklusjonene når det gjelder varelager har derfor vært positive Du er forelagt følgende plan for revisjonen av varelageret kommende år, som oppdragsansvarlig revisor ber deg gå gjennom før du begynner med selve bevisinnsamlingen: 1. Analyser omløpshastigheter for varelageret totalt og for produktgrupper. 2. Foreta bruttofortjenesteanalyse og sammenlign med tidligere år og budsjett. 3. Kontroller utvalgte innlagte priser i lagersystemet mot prislister/fakturaer fra leverandører 4. Foreta observasjon av den fysiske tellingen og påse at den følger fastlagt instruks. Påse at eventuell tilgang og avgang av varer under tellingen holdes atskilt fra øvrige varer. 5. Foreta kontrolltellinger ved å ta stikkprøver av fysisk lager og kontroller mot tellelister. Følg opp eventuelle store avvik. 6. Kontroller at alle tellelistene er til stede og at de er signert. 7. Drøft behovet for en eventuell ukuransnedskrivning med ledelsen. 8. Gjennomgå utkast til regnskap og påse at alle kontoer knyttet til varer er riktig klassifisert som varer under omløpsmidler, og at det er gitt nødvendige tilleggsopplysninger i note. Spørsmål a) Hva er de viktigste påstandene du skal bekrefte når det gjelder lagerområdet? Spørsmål b) Vurder hver av de foreslåtte revisjonshandlingene opp mot disse påstandene. Er de tilstrekkelige for å kunne bekrefte at balanseposten varelager er uten vesentlige feil, eller vil det være behov for å gjennomføre ytterligere handlinger? Ut på høsten kommer oppdragsansvarlig til deg og forteller at butikksjefen i foretaket har planer om å telle varelageret den 30. november i stedet for ved årsskiftet. Årsaken skal være ferieavvikling rundt nyttår slik at det blir vanskelig å gjennomføre en effektiv varetelling per 31.desember. Spørsmål c) Vil du ha noen innvendinger til at selskapet foretar varetellingen den 30. november i stedet for per årsskiftet? BE Revisjon (revisoreksamen) Page 7 av 18

8 Spørsmål d) Angi hvilke endringer av dette eventuelt vil medføre for den planen som nå er utarbeidet for revisjon av varelageret. Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Varelagert er spessielt omtalt i ISA 501 pkt Påstandene som er viktige for regnskapet står i ISA 315 pkt. A124, hvor påstandene for kontosaldoer står i nr. b. Ut i fra en ordinær risikovurdering er den viktigste påstander som revisor skal bekrefte når det gjelder lagerområde eksistens. Det vil si at eiendelene på lagerområde faktisk eksisterer og at den ikke er overvurdert. Andre påstander som er viktige for lagerområde er også verdsetteles, som vil si at eiendeler er inkludert i regnskapet med riktig beløp, og eventuelle resulterende justeringer av verdsettelsen eller allokering er riktig registrert. For lagerområde gjelder det spesielt ved nedskrivning av ukurans til virkelig verdi. I tilleg er påstandene som rettighet og fullstendighet viktige. det vil si at enehten innehar eller kontrollerer rettighetene til eiendeler og at alle eiendeler er registert. I lagerområde finner vi også poster som er relevante for resultatet. For eksempel "endring i beholdningsendring av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer", og "ukuransnedskrivning". For transaksjonsklasser og hendelser i perioden er det fullstendighet, nøyaktighet og periodisering som er hovedpåstandene jf. ISA 315 pkt. A124 a. b) Revisor bør alltid strebe etter å gjennomføre en effektiv revisjon, hvor kost/nytte avveininger er sentralt. Når revisor skal utforme og gjennomføre revisjonshandlinger er det derfor viktig at disse handlingene er relevante for revisjonen, altså at de dekke en eller flere påstander. Revisjonshandlingene skal innhente bevis for påstandene som er både tilstrekkelige og hensiktsmessige. Revisor bør ta hensyn til den iboende risikoen og kontrollrisikoen for å kunne fastslå oppdagelsesrisikoen, og det nødvendige omfanget av substanshandlinger som må til for å få risikoen for vesentlig feilinformasjon ned til et akseptabelt lavt nivå. Revisjonshandlinger og tilhørende påstander: 1. Å analysere omløpshastigheter for varelagert totalt og for produktgrupper er en overordnet analytisk substanshandling som dekker mange påstander. Blant annet vil det dekke eksistens, fullstendighet og rettighet. Analytiske handlinger gir kun et første inntrykk av hva som revisor kan forvente å finne gjennom revisjonen. Det gir ikke et godt nok bevis alene, men kan hjelp å registere avvik mot historiske/forventene tall, BE Revisjon (revisoreksamen) Page 8 av 18

9 og muligens avdekke større feil eller misligheter. Men en analyse av omløpshastigheten kan også gi en indikasjon på hvor godt bedriften går, evt om det går dårlig. Ved å foreta omløpshastigheten på de forskjellige produktgruppene vil revisor få en litt bedre forventning på hva han vil finne i de uliek gruppene, og også litt sterkere revisjonsbevis på de overnevnte påstandene. Det er fordi da er analysen direkte rettet mot de forskjellige produktgruppene. 2. Foreta bruttofortjenesteanalyse og sammenlign med tidligere år og budsjett. Dette er også en overordnet analytisk handling som dekker mange påstander, men som kun gir revisor en førtse-indikasjon på hva man vil finne jf. nr 1 ovenfor. Bruttofortjenesteanalyse vil dekke de fleste påstandene jf. ISA 315 pkt. A124, men ikke direkte påstandene som gjelder lagerområde. 3. Kontroller utvalgte innlagte priser i lagersystemet mot prislister/fakturaer fra leverandører. Dekker påstandene om verdsettelse, fullstendighet og nøyaktighet. 4. Foretak observasjon av den fysiske tellingen og påse at den følger fastlagt innstruks. Hjelper revisor å innhente bevis for hvorhvidt ledelsens innstrukser og tellerutiner er hensiktsmessig utformet og utført. Dekker påstander om eksistens, fullstendighet og nøyaktighet. Påse at eventuell tilgang og avgang av varer under tellingen holdes atskilt fra øvrige varer dekker eksistens og fullstendighet. 5. Foreta kontrolltellinger ved å ta stikkprøver av fysisk lager og kontroller mot tellelister. Følg opp eventuelle store avvik. Dette gir revisjonsbevis for fullstendighet og nøyaktighet av listene. 6. Kontroller at alle tellelistene er til stede og er signert bekrefter påstander om fullstendighet og fullstendighet. Ved at alle tellelistene er tilstede og signert kan revisor ta kopier av tellelistene og dermed hjelpe revisor med utførselen av senere revisjonshandlinger for å fastsette hvorhvidt enehtens enderlige varelister gjenspeilser det faktiske resultatet av varetellingen på en nøyaktig måte. 7. Drøfte en eventuell ukuransnedskrivning med ledelsen, slik at varene oppfyller kravet til laveste verdis prinsipp jf RL 5-2. Dette dekker spessielt påstande om verdsettelse. 8. Gjennomgå utkast til regnskapet og påse at alle kontoer knyttet til varer er riktig klassifisert som varer under omløpsmidler, og at det er gitt nødvendige tilleggsopplysninger i note. Dette dekker påstandene om klassifisering og fortåelse ved at all økonomisk informasjno er riktig presentert og beskrevet, og at tilleggsopplysninger er klar uttrykt. I tillegg dekked påstandne om nøyaktighet og verdsettelse ved at økonomisk og annen informasjon er rettvisende presentert og med riktige beløp. Ut i fra tidligere revisjoner er det blitt avdekket avvik mellom opptellet kvantum og kvantum i følge lagersystemet. Beløpene har vært små, og gjennom ytterligere revisjnoshandlinger har revisor kunne konkludert positivt på varelageret. Vesentlighetsgrenser er sentrale når det kommer til å konkludere på BE Revisjon (revisoreksamen) Page 9 av 18

10 regnskapet og de ulike postene. Vesentlighetsgrensen er den angir det beløpet som revisor ut ifra beste skjønn mener at feilinformasjon over dette beløpet, enkeltvis eller samlet vil påvirke de økonomiske beslutnignene til brukerne av regnskapet. Det er derfor brukerene av det aktuelle regnskapet og av den aktuelle varelagerposten som er sentrale når revisor skal settte vesentlighetsgrensen jf. ISA 320. Revisor må dermed ha en fomening om hvem brukerne er ut i fra de rådende opplysningene som fins om enheten og omgivelsene. Revisor vil sette spesifikke arbeidsvesentlighetsgrenser for de enkelte postene i regnskapet som er lavere en total vesentlighetsgrensen. Formålet er å fange opp uoppdagede feil under revisjonen. Da vi revsior ha en margin som fanger opp summen av oppdagene feil før de går over totalvesentlighetsgrensen. Det kan også settes særskilte vesentlighetsgrenser hvis varelageret hvis feilbeløp lavere enn vesentlighet for regnskapet totalt sett rimelig kan forvente å påvirke de økonomiske beslutnignene som treffes av brukerne på grunnlag av regnskapet. Det kan for eksempel tenkes at en bank har satt pant i varelagert i løpet av det siste året, og dermed har en spesiell interesse i varelager. I tilegg til revisjonshandlingen som er nevnt i oppgaven må revisor ta høyde for at de bruker en ekstern regnskapsfører. Da kan det være hensiktsmessig for revisor å opparbeide seg en forståelse av hva den eksterne reviso gjør for enheten og den interne kontrollen til serviceorganisasjonen jf. ISA 402. Det kan for eksempel være hensitktsmessig å vurdere kompetansen, uavhengigheten til den eksterne regnskapsfører og om betydningene av tjenestene vesentlige. Revisor kan for eksempel innhente type 1 eller type 2 rapporter fra serviceorganisasjonens egen revisor og bygge på disse videre i revisjonen. Da kan han innhenta bevis for de aktuelle påstandene som er relevant for varelageret. I tilleg har foretaket et IT-basert lagersystem som det kan være aktuelt å teste for å se om det har virket som forutsatt for den aktuelle perioden jf. ISA 315 pkt. A Spesielt viktig for revisor er det å finne ut hvem som har tilgang til IT-systemet og om noen har tilgangskontroller som kan endre faste data/materdata. Da må revisor vurdere hvordan dette påvirker arbeidsdelingen og risiko for misligheter. Gjennom oppgaveteksen kommer det frem at beregnignen av salgspris kan overstyres, slik at salgsprisene kan legges inn manuelt. Dette utgjør en mislighetsrisiko jf. isa 240. Her bør derfor revisor finne ut hvem som har tilgang til å endre på prisene og rette substanshandinger direkte mot dette. Det kan for eksmpel tenkes av noen av de ansatte setter ned prisene på noen av varene de ønsker å kjøpe selv. Ved gjennomførelse av de analytiske handlingene i nr. 1 og 2 bør revisor kunne fastslå påliteligheten av dataene som ligger til grunn for analysen. Da bør revisor ta i betrakning kilden, sammenlignbarheten, typen og relevansen av den tilgjengelige informasjonen, samt kontroller knyttet til utarbeidelsen av informasjonen jf. ISA 520 pkt. 5b. Det kan være hensiktsmessig for revisor å finne ut om at det er tilfredsstillende arbeidsdeling, slik at kontrollene ikke kan overstyres. Det kan for eksempel gjøres ved å skjekke at det ikke er samme person som registrerer varene ved ankomst, har adgang til å beregne salsprisene og sitter i kassen for vareutgang. For å BE Revisjon (revisoreksamen) Page 10 av 18

11 få en bekreftelse på dette kan revisor for eksempel få en oversikt over ansatte og deres arbeidsoppgaver. Senere kan revisor foreta en observasjon av arbeidet for å verifisere at arbeidsdelingen er tilfredstillende. c) I utgangspunktet skal varetellinge skje den for å få riktigest mulig verdi på varelaget ved regnskapsavslutnignen. Det åpnes derimot oppp for at selskapet skal kunne foreta tellingen av varelageret pr 30. november jf. ISA 501 pkt. 5 jf 9-A11. Da må revisor innehnte revisjonsbevis for hvorvidt endringer i varelageret mellom telldatoen og datoen for regnskapet er behørig registert. Det kan også være en fordel å vite at den interne kontrollen iht. varelageret fungerer effektivt, slik at all inngang og utgang av varer blir registrert. d) Revisor må i tillegg til de handlingene som er gitt utføre ekstra revisjonshandlinger som dekker den gjenværende perioden av året for å kunne fastslå at varelageret er uten vesentlige feil. Revisor skal dekke den gjenværende perioden ved å utføre: Substanshandlinger kombinert med tester av kontroller for den mellomliggende perioden, eller dersom revisor konkluderer med at der tilstrekkelig, kun ytterliggere substanshandlinger som danner et rimelig grunnlag for å viderføre revisors konklusjoner fra den aktuelle datoen til regnskapsperiodens slutt jf. ISA 501 pkt. A 9 jf. ISA 330 pkt. 22. Det kan for eksempel innebære at revisor stratifiserer populasjonen, og utfører substanshandlinger rettet mot store beløp av vareinngang og utgang. Sjekker dette opp mot lagersystemet og ser om det er riktig registrering av inngang og utgang, i tillegg til riktig bokførte beløp. I tillegg kan revisor ta et mindre utvalg av noen vareinnganger-og utganger med mindre beløp, og skjekke det opp mot det samme som nevnt ovenfor. Det kan være hensiktsmessig å skjekke noen utvalgte posteringen rundt årsskifte for å sikre riktig periodisering. Analytiske handlinger som sammenligner den aktuelle perioden mellom 30.november og årsskifte, og resten av året kan også være hensiktismessig. For eksempel analyser av omløpshastigheten. Da kan revisor raskt få et overblikk over perioden og identiferere uvanlige hendelser/avvik. BE Revisjon (revisoreksamen) Page 11 av 18

12 4 OPPGAVE Oppgave 3 OPPGAVE 3 (anslått tid ca. 10 %) Når revisor gransker grunnlagsmateriale, granskes som regel bare et utvalg av tilgjengelig materiale. Spørsmål Redegjør for utvelgelsesmetodene systematisk og usystematisk utvelgelse og hva som karakteriserer disse metodene. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Systematisk utvelgelse, er det antallet utvalgsenheter i populasjonen divideres med utvalgsstørrelsen for å få et intervall, for eksempel 50, og etter å ha fastsatt et startpunkt blant de første 50 enhetene, velge hver 50. påfølgende utvalgsenhet. Selv om startpunktet kan fastsettes vilkårlig, er utvalget som regel mer tilfeldig dersom startpunktet bestemmes ved hjelp av en datastyrt slumptallgenerator eller slumptallstabeller. Ved bruk at systematisk utvelgelse må revisor være sikker på at utvalgenhetene i populasjonen ikke er bygd opp på en slik måte at utvelgelsesintervallet svarer til et bestemt mønster i populasjonen. Usystematisk utvelgelse, der revisor foretar utvelgelsen uten å følge en strukturert teknikk. Selv om det ikke brukes en strukturert teknikk, vil revisor bevisst unngå skjevhet eller forutsigbarhet i utvalget (for eksempel ved å unngå enheter som er vanskelig å lokalisere, eller ved alltid å velge, eller unngå å velge, først og siste opplisting på en side) og således forsøke å sikre at alle enheter i populasjonen har en mulighet til å vli valgt. Usystematisk utvelgelse er ikke egnet ved bruk av statisktiske stikkprøver. ISA 530, Stikkprøver. Hvilket av metodene som gir best mulig utvalg kan diskuteres. Ved systematisk utvelgelse kan der diskuteres om at utvalget ikke er helt tilfeldig. På en annen side kan usystematisk utvelgelse være utsatt for ubevisst valge som fører til at utvalget ikke er representativt for populasjonen. BE Revisjon (revisoreksamen) Page 12 av 18

13 5 OPPGAVE Oppgave 4 OPPGAVE 4 (anslått tid ca. 15 %) Redegjør for bakgrunnen for lovkravet om at valgt revisor skal være uavhengig av selskapet som revideres og redegjør også kort for hvordan dette er regulert i lovgivningen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Uavhengighet er sentralt for en ekstern revisor. Dette er regulert i LRR kapittel 4 og DnRs regler om etikk kapittel 290. Revisor skal opptre som allmennhetens tillitsperson og gi tillitt til regnskapet etter at det er revidert. En uavhengighet, objektiv og profesjonell attestasjon er formålet med revisjonen. Det er derfor viktig at revisor oppfyller disse kravene. Revisor må derfor ikke ha noen særlig interesse i selskapet. Forhandsreglene om uavhengighet er for å redusere trusler som kan oppstå. Truslene kan påvirke revisor både ubevisst og bevisst, og det er derfor ønskelig å fjerne eller redusere disse til et akseptabelt nivå. Truslene kan for eksempel bestå i at revisor har økonomiske interesser i enheter (eks: aksjer) og derfor ønsker at enheten presterer godt. Dette vil derfor falle inn under egeninteressetruslene, og kan ikke aksepteres. Andre aktuelle trusler og forholdsregler står i DnRs regler om etikk punkt For å finne ut om revisor er uavhengig er det hensiktsmessig å først foreta en undersøkelse om de objektive reglene i LRR kapittel 4. Det gjelder både for revisor. for revisors nærstående og smittereglen i LRR 4-2. Deretter må revisor vurdere uavhengigheter til enheter gjennom de subjektive reglene jf LRR 4-1, første ledd. Denne kan deles inn i reel uavhengighet, og tilsynelatende uavhengighet. Reel uavhengighet går ut på om revisor, med seg selv, faktisk føler seg uavhengig av enheter. Tilsynelatende uavhengig går ut på om omverdenen/en tredjeperson ville ansett revisor som uavhengig fra utsiden. Hvis revisor har oppdraget noen trusler må han vurdere om det fins noen forhåndsergler det går ann å ta for å reduere trusselen til et akseptabelt nivå. Hvis revisor ikke har oppdaget noen trusler kan revisor aksepterer oppdraget. BE Revisjon (revisoreksamen) Page 13 av 18

14 6 OPPGAVE Oppgave 5 OPPGAVE 5 (anslått tid ca. 10 %) Anta at det er gjennomført en revisjon i samsvar med revisjonsstandardene. Etter at det er avgitt en normal revisjonsberetning til regnskapet, viser det seg likevel at regnskapsrapporteringen var manipulert og uredelig. Spørsmål Drøft mulige årsaker til at etterlevelse av revisjonsstandardene ikke nødvendigvis sikrer at revisor oppdager misligheter som følge av uredelig regnskapsrapportering. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Misligheter er feilinformasjon i regnskapet hvor den underliggende handlingen som fører til feil informasjonen i regnskapet, er tilsiktet. Misligheter kan føre til vesentlig feilinformasjon i regnskapet, og skal villede brukerne av regnskapet. Uredelig regnskapsføring kan for eksempel innebære: Manipulasjon, forfalskning (herunder dokumentforfalskning) eller endring av regnskapsmateriale eller underbyggende dokumenter som regnskapet er utarbeidet på grunnlag av. Revisor som gjennomfører revisjon i samsvar med ISA-ene, er ansvarlig for å skaffe seg betryggende sikkerhet for at regnskapet sett under ett ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. På grunn av IB risiko er det begrensninger i revisjonen som gir en uungåelige risiko for at vesnetlig feil i regnskapet kan oppstå, selv om revisjonen er gjennomført i samsvar med ISA-ene. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter, ikke avdekkes, er høyere enn risikoen for at vesentlig feilinformasjon som skyldes feil, ikke avdekkes, siden misligheter kan innebære avanserte og nøye planlagte opplegg for å skjule dem, for eksempel forfalskning, bevisst unnlatele av å registere transaksjoner eller bevisst feil fremstilt for revisor. Slike forsøk på å skjule misligheter kan være enda vanskeligere å avdekke når de er kombinert med fordekt samarbeid. Fordekt samarbeid kan føre til at revisor tror at revisjonsbevis er troverdig når det i virkeligheten er falskt. Det er større risiko for at revisor ikke avdekker vesentlig feilinformasjon som skyldes ledelsesmisligheter større enn for ansattes misligheter, siden ledelsen ofte på grunn av sin posisjon er i stand til å direke eller BE Revisjon (revisoreksamen) Page 14 av 18

15 indirekte å manipulere registreringer, presentere uriktig finansiell informasjon eller overstyre kontrollrutiner som er utformet fom å forhindre at andre ansatte begår liknende misligheter. BE Revisjon (revisoreksamen) Page 15 av 18

16 7 OPPGAVE Oppgave 6 OPPGAVE 6 (anslått tid ca. 20 %) Anta at et helsekostforetak i februar 2016 blir saksøkt for kr 60 MNOK for å ha solgt produkter høsten 2015 som har påført konsumenter skade og sykdom. Spørsmål a) Redegjør for hvordan du tar hensyn til denne type forhold i revisjonen og hvilke konsekvenser dette kan ha for revisjonsberetningen? Pek på ulike typetilfeller av revisjonsberetninger. Ta egne forutsetninger hvis nødvendig Anta at helsekostforetaket i mars 2016 inngår et forlik med saksøkerne og sier seg villig til å kompensere dem med kr 25 MNOK. Spørsmål b) Redegjør for hvordan du tar hensyn til denne type forhold i revisjonen og hvilke konsekvenser dette kan ha for revisjonsberetningen? Pek på ulike typetilfeller av revisjonsberetninger. Ta egne forutsetninger hvis nødvendig. Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Et saksmål mot revisjonskunden må revisor ta høyde for under revisjonen. Det må vurderes ut i fra hvor vesentlig saksmålet er i forhold til enhetens størrelse, og sannsynligeter for at konsumetnene vil vinne frem saksmålet. Saksmålet er 60 MNOK som er et ganske stort beløp for et helsekostforetak i Norge. Vi kan derfor fortusette at det er vesnetlig for enheten fordi det vil påvirke brukerne av regnskapet. Sannsynligheten for at konsumentene vil vinne frem saksmålet har vi ingen informasjon om. Hvis vi antar at det er stor sannsynglihet for at enheten taper søksmålet må revisor ta høyde for dette i revisjonsberetningen. Dette er hendelser etter balansedagen jf. ISA 560, men vi kan anta at det er en hendelse som oppstod før avleggelsen av regnskapet og revisjonsberetningen. I tillegg må hendelsen oppfyle kravet i NRS 3 om BE Revisjon (revisoreksamen) Page 16 av 18

17 hendelser med regnsakpsmessig virkning. Saksmålet er en hendelse som oppsto av forhold som forelå på balansedagen (salg av produkter på høsten), og skal derfor tas hensyn til i regnskapsåret Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er forutsetningen om fortsatt drift jf. ISA 570 og RL 4-5. Denne forutsetningen innebærer at enheten registrer eiendeler og gjeld på det grunnlag at enheten vil kunne realisere sin eiendeler og møte sine forpliktelser gjennom den ordinære driften. Revisor skal først innhente ledelsen vurering av fortsatt drift og vurdere denne. Revisor kan her drøfte om ledelsen kan gjøre tiltak for å forhindre konkurs, og om disse vurderingene er pålitelige og holder mål under eksisterende forhold. Hvis revisor kommer frem til at forutsetningen om fortsatt drift ikke er til stede pga. at det er stor sannynslighet for at konumentene vinner saksmålet skal revisor kommunisere dette til ledelsen i nummererte brev jf. LRR 5-2, 4 ledd pkt 3 og 4, jf I tillegg skal det fremkomme i revisjonsberetningen jf. LRR 5-6, 4 ledd, nr 4 og ISA 705. Revisor kan med sikkerhet si at hvis forutsetningen om fortsatt drift ikke eksister så er forholdet gjennomgripende og vesentlig for regnskapet jf. pkt. 5. Da må revisor avgi en negativ konklusjon jf. pkt 8. Det kan også tenktes at revisor ikke innehar nok informasjon om sakmålet til å vite utfallet. Det kan dermed tenkes at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet fordi revisor ikke har nok informasjon til å avkrefte at saksmålet har både vesentlig og gjennomgripende feil som påvirker regnskapet jf. ISA 705 pkt. 9. Revisor vil dermed avgi en revisjonsberetning hvor man konkluderer med at revisor ikke kan uttale seg om regnsakpet, jf LRR 5-6, 4 ledd nr 4. Det må også sendes nummerert brev til ledelsen om forholdet jr. LRR 5-4. Eksmepel på revisjonsberetningen finner man i Modifisert konklusjon jf. eksempel M13. Det kan også tenkes at forholdet skal opplyses om til skattemyndighetene jf. SA 3801 jf. pkt b) I dette tilfellet har helsekostforetaket inngått et forlik med saksøkerne om en kompensasjon på kr 25 MNOK. Nå har vi et konkret tall å foholde oss til. Spørsmålet blir dermed om dette er vesentlig for foretaket jf. diskusjonen i oppgave a. Beløpet er sannsynlig vesentlig for foretaket, men går muligens ikke ut over forutsetninger for fortsatt drift for foretaket. Slik at helsekostforetaket kan fortsette virksomheten, men med et stort tap i år Alikvell burde revisor rette forespørsel til ledelsen om deres vurdering av fortsatt drift, vurdere dette og dokumentere svaret. Jf. drøftelsen ovenfor om ISA 560 og NRS 3 vil dette forholdet inngå i regnskapsåret Spørsmålet blir viderere hvordan revisjonsberetningen vil bli utformet i dette tilfellet. Om forholder er gjennomgripende for regnskapet må vurderes iht. ISA 705 pkt. 5a. Hvis revisor kommer frem til at forholdet er gjennomgripende skal det avgis en revisjonsberetning med negativt konklusjon jf ISA 705 pkt. 8 og eksempel M12. Dette kan også tenkes at revisor kommer frem til at forholdet er vesentlig men ikke gjennomgripende fordi forholdet, selv om det er stort, alikvell er begrenset til spesifikke elementer, kontoer eller posterer i BE Revisjon (revisoreksamen) Page 17 av 18

18 regnskapet jf. ISA 705 pkt. 5a (i). Revisor vil dermed kunne avgi en modifisert konklusjon, med forbehold jf. pkt 7. jf Modifiserte konklusjoner, eksempel M5. Et annet scenario som kan tenkes er at helsekostforetaket korrigerer regnskapet selv og avgir et nytt regnskap som tar høyde for kompensasjonen jf. ISA 560. Revisor vil dermed måtte foreta ytterlige revisjonshandlinger for å dekke forholdet og innhente revisjonsbevis får at regnskapet er rettvisende. Andre forhold som kan diskutereres er om at tapet vil kunne sette revisor i en erstatningssituasjon. Å vite om foretakets produkter er helsefarlige er neppe revisors ansvar, og det er liten sannsynlighet for at et saksmål mot revisor vil forekomme. Om revisors pålitelighet til ledelsen er påvirket av hendelsen kan også trekkes frem. Hvis revisor finner ut at ledelsen driver uetisk handel, med produkter som ikke er godkjent, kan dette føre til av revisor pålitelighet til ledelsen svekkes. Da burde revisor vurdere å trekke seg. På en annen side kan hendelsen med produktene kun være et enkelttilfelle som ikke vil påvirke forholdet til revisor og foretaket. BE Revisjon (revisoreksamen) Page 18 av 18