DET NORSKE VERITAS. Visuelle kartlegginger i Barentshavet. ROV- undersøkelser utført sommer 2008 og oppsummering av tidligere resultater i regionen

Transkript

1 Visuelle kartlegginger i Barentshavet ROV- undersøkelser utført sommer 2008 og oppsummering av tidligere resultater i regionen Rapport til Eni Norge AS, StatoilHydro AS, Lundin Norway AS Rapport nr /DNV ref nr: / 120UJH8-8 Rev.01,

2

3 RAPPORT nr for StatoilHydro ASA, Eni Norge AS, Lundin Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG Innledning Utstyr og metodikk Samlet vurdering/konklusjoner ENGLISH SUMMARY Introduction Equipment and methodology Conclusions INNLEDNING Bakgrunn Hensikt MATERIALE OG METODER Toktgjennomføring Utstyr Skip og ROV Posisjonering Prøvetakingsstrategi Dataregistrering Logg Bunnsubstrat Identifisering og kvantifisering av megafauna Statistiske analyser Kvalitetssikring RESULTATER Caurus (StatoilHydro) Generelt Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Spor etter antropogen påvirkning Lavvo (Lundin) Generelt Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Dato : < > ii

4 RAPPORT nr for StatoilHydro ASA, Eni Norge AS, Lundin Spor etter antropogen påvirkning Skalle (Lundin) Generelt Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Spor etter antropogen påvirkning Goliat (Eni) Generelt Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Spor etter antropogen påvirkning PL 229 letebrønn (Eni) Generelt Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Spor etter antropogen påvirkning Alke Nord (Eni) Generelt Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Spor etter antropogen påvirkning Alke Sør (Eni) Generelt Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Spor etter antropogen påvirkning Gamma (Eni) Generelt Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Spor etter antropogen påvirkning VARIASJONER INNEN REGIONEN Generelt Feltarbeid og metodikk Sammenligning av felter Sedimentkarakteristikk Faunakarakteristikk Kobling mellom faunasamfunn og abiotiske miljøfaktorer MENNESKELIG PÅVIRKNING Ikke-registreringer Dato : < > iii

5 RAPPORT nr for StatoilHydro ASA, Eni Norge AS, Lundin 8 SAMLET VURDERING/KONKLUSJONER REFERANSER Appendix 1 Appendix 2 Appendix 3 Appendix 4 Appendix 5 Appendix 6 Appendix 7 Artslister Bildekartotek Utstyr Beregninger Bathymetriske kart Interaktiv GIS applikasjon DVD - Video Dato : < > iv

6 RAPPORT nr for StatoilHydro ASA, Eni Norge AS, Lundin FORORD Den visuelle kartleggingen i Region IX sommeren 2008 er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og SPERRE AS på oppdrag fra StatoilHydro, Eni Norge og Lundin. Arbeidet ble koordinert av StatoilHydro v/lars Petter Myhre. Rapporten beskriver resultatene fra den visuelle kartleggingen av sjøbunnen utført med ROV på feltene Caurus, Goliat, Gamma, Tornerose, Alke Nord, Alke Sør, Lavvo og Skalle, alle i Barentshavet. Medarbeidere Feltarbeid: Sam-Arne Nøland (DNV, toktleder) Øyvind Fjukmoen (DNV, pilot/observatør) Amund Ulfsnes (DNV, pilot/ observatør) Martin Ludvigsen (SPERRE AS) pilot/surveyor Thomas Møskeland/Mikkel Petersen/Christian Volan (alle DNV) observatører Datainnhenting og bearbeidelse: Mikkel Petersen og Hilde Høivang Videoanalyser: Øyvind Fjukmoen, Amund Ulfsnes og Mikkel Petersen Multivariate analyser: Øyvind Fjukmoen Utarbeidelse av rapport: Øyvind Fjukmoen og Amund Ulfsnes Verifikasjon: Prosjektleder: Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Dato : < > v

7 1 SAMMENDRAG 1.1 Innledning Bakgrunn Økt fokus på koraller og potensielt sårbare naturressurser har ført til gjennomføring av flere visuelle undersøkelser i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Det er ikke krav om grunnlagsundersøkelse for letebrønner, men iht. Aktivitetsforskriften skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før leteboring i nye områder med ukjente naturtyper eller hvor det er påvist særlig sårbare miljøressurser i tilknytning til sedimentene. I forvaltningsplanen for Barentshavet (Stortingsmelding 8) er sårbarhet definert som en arts eller et leveområdes evne til å opprettholde sin naturtilstand i forhold til ytre, ofte menneskeskapt påvirkning. Arter som eksplisitt er nevnt som potensielt sårbare i Barentshavet er habitatdannende arter som koraller og svamper. Resultatene fra samarbeidsprosjektet MAREANO skal innen 2010 lede frem til en klar definisjon av hvilke arter og naturtyper som er sårbare. DNV har tidligere definert sårbare dyresamfunn som sentvoksende og lengelevende arter, men vil avvente ytterligere bruk av begrepet sårbar inntil resultater fra ovennevnte studier foreligger. Visuelle undersøkelser med ROV (Remotely Operated Vehicle), senkekamera eller tauet videoplattform er gunstige metodiske alternativer for å undersøke potensielt sårbare havbunnsområder på en måte som ikke skader objektet. En standard for visuelle undersøkelser er under utarbeidelse (prns9435) for å sikre god kvalitet og at undersøkelser gjennomføres på sammenlignbare måte. På vegne av StatoilHydro, Eni Norge og Lundin har DNV i 2008 utført en visuell kartlegging av flere lokasjoner i Region IX. Rapporten presenterer resultater fra disse undersøkelsene. Videre er det gjennomført en sammenstilling av resultater fra tidligere visuelle undersøkelser, og trukket veksler til relevante data fra regionen for å vurdere Region IX med tanke på abiotiske forhold, utbredelse av megafauna og habitattyper. Dato : < > Side 1 av 71

8 Lokasjoner i Barentshavet som er visuelt kartlagt i denne og tidligere undersøkelser. Hensikt Hensikten med undersøkelsen har vært å påvise eventuelle svamp- og korallforekomster eller andre bemerkelsesverdige funn i området. Arbeidet omfattet visuell undersøkelse (undervannsbilder og film) av bunnforhold og naturtyper for å vurdere og karakterisere området. Vurderingene baserer seg på registreringer av megafauna (organismer på havbunnen >1 cm). Undersøkelsen har hatt spesielt fokus på koraller og svamper. Videre har rapporten som mål å sammenligne resultatene med data fra øvrige visuelle undersøkelser som er gjennomført i regionen. Det er også samlet inn annen relevant informasjon som hydrografi-, dybde- og sonardata for å vurdere eventuell korrelasjon mellom biologiske funn og abiotiske parametere. 1.2 Utstyr og metodikk Bunnforholdene ble kartlagt ved hjelp av en ROV utstyrt med zoom- og vidvinkelkamera samt stillbildekamera. Det ble i tillegg benyttet sonar som sikret identifikasjon av større objekter innenfor en radius på 50 m i flygeretning samt laser for beregning av objekters størrelse. Bruk av transponder sikret +/- ~5m nøyaktighet i posisjons- og dybderegistrering av ROV en. Informasjon om plassering av planlagte borelokaliteter varierte for de ulike feltene og kartleggingsmønsteret måtte planlegges ut i fra dette. Totallengde på ROV-linjene på de ulike feltene varierte fra m til m. Det var tidvis sterk strøm på alle lokasjonene, ved flere Dato : < > Side 2 av 71

9 anledninger måtte derfor transekter/kjørelinjer endres i forhold til opprinnelig program. Spesielle funn på sonaren ble undersøkt og eventuelle avstikkere fra planlagt linje gjennomført. På hver av lokasjonene ble fauna og bunnforhold filmet og fotografert. Det ble i snitt tatt ett bilde per 31 m langs kjørelinjene. Det ble benyttet et elektronisk registreringsskjema (videologg) for hvert ROV-dykk. ROV ens posisjon, hendelser i videologgen og stillbildekamera var synkronisert og koordinatfestet. Substratinndelingen i videologg fulgte kategorien for Kartlegging/Trend (ref. prns9435, under utarbeidelse) bortsett fra mudder og sand som er gruppert sammen. Videoregistreringene av svamp ble kategorisert i to grupper; bløtbunnssvamp og hardbunnssvamp. Foruten artsregistrering ved videogjennomgang, er artslistene i hovedsak basert på artsidentfisering fra stillbilder. Mengdeangivelse for hver art og for hovedinndelingen av svamp er delt inn i 4 kategoriene; enkeltindivid/sjelden, spredt forekomst, vanlig forekomst og høy tetthet. En felles kalibrering av artsindentifiseringer og mengdeangivelse er gjennomført for alle undersøkelsene som inngår i analysene. 1.3 Samlet vurdering/konklusjoner Undersøkelsen har vist at: i hovedsak kan de kartlagte feltene plasseres i tre hovedområder med ulike dyp og sedimentsammensetning: Fugløybanken (grunnest, grovest sediment), Tromsøflaket, og Ingøy-djupet (dypest, finest sediment). det ikke er observert koralldyr i gruppene steinkoraller eller hornkoraller. det er totalt registrert 100 ulike taxa av bunnlevende makrofauna i de visuelle kartleggingene utført av DNV i Barentshavet (fisk ekskludert). Feltene med høyest antall registrerte taxa var Lavvo, Gamma og PL 229 letebrønn, mens Goliatfeltet og Caurus hadde færrest taxa. Generelt sett var det noe høyere biologisk mangfold (flere taxa) vest i undersøkelsesområdet enn i øst. feltene kan deles inn i 3 hovedgrupper og 6 undergrupper etter faunalikhet. Hovedinndelingene i faunagrupper skyldes ulike mengder og antall arter av svamp. Feltene Lavvo, Skalle, Askeladd Beta, Snøhvit og til dels Gamma hadde høye tettheter av svamper. Innad i hovedgruppene er det forskjeller i mengder av hard- og bløtbunnsarter som utgjør hovedforskjellene. På feltene Caurus og Goliat var det spesielt lite fauna. antall taxa per felt viste en svak korrelasjon med dyp, dvs. noe lavere artsmangfold med økende dyp. arts-arealkurvene fra Gamma og Caurus gjenspeiler at Gamma med sin heterogene bunnstruktur rommer flere nisjer med flere levesteder for flere arter enn Caurus. Caurus har en svært homogen bunnstruktur, og arts-arealkurven flater raskt ut, dvs. at en kan forvente at de fleste taxa er funnet etter å ha undersøkt et mindre areal enn på Gamma. de registrerte mengdene i ROV-undersøkelsene sammenfaller relativt godt med de modellerte utbredelsesmønstre basert på trålfangst. Generelt sett er det mye svamp på Dato : < > Side 3 av 71

10 Tromsøflaket og i de dypere deler av Fugløybanken. Målt som biomasse er det størst svampmengder på feltene Skalle, Lavvo, Askeladd Beta, Snøhvit og Gamma. Gamma skiller seg noe ut ved å ha relativt store mengder hardbunnssvamp i tillegg til moderate mengder bløtbunnssvamp. Alke, Lavvo og Gamma var områdene med høyest sedimentvariablilitet. Variasjonene i sedimentstruktur korrelerte godt med dypet. det er en svak sammenheng mellom faunasammensetning og de abiotiske faktorerene dyp og plassering i forhold til breddegrad. Vannmassenes fysiske egenskaper (salinitet, temperatur og tetthet) og bunnstrømmenes hastigheter har stor betydning for hvilke faunasamfunn som finnes på hvert felt, og det er en kombinasjon av mange faktorer som er bestemmende for de observert mønstrene. feltene Lavvo, Skalle, Askeladd Beta og Snøhvit har store mengder svamp. Disse feltene ligger på moderate dyp i områder med god vannutskiftning. Gamma, Alke Nord og Alke Sør ligger grunnere og særtegnes av fauna bestående av hardbunnsarter. De resterende feltene ligger dypere og består hovedsakelig av mudder og sand. det er registrert spor etter tråling på alle feltene som er undersøkt. Gjennomsnittlig antall trålspor per 100 m ved de ulike feltene varierte fra 1 til 6,8. Færrest registreringer ble gjort på Ververis og Tornerose, mens Goliatfeltet, som er lokalisert nærmest land, skiller seg ut med høyest tetthet av trålspor (6,8 spor per 100 m). I enkelte områder som er undersøkt er det tydelig signaler på at svampsamfunnene er berørt av tråling. foruten tråling, er andre typer spor fra menneskelig tilstedeværelse registrert ved flere tilfeller. Ingen av disse registreringene ansees å ha nevneverdig effekt på den bunnlevende megafaunaen. erfaringsmessing er det en fordel å planlegge kjøremønster ut i fra batymetriske kart eller sonarbilder slik at også eventuelle spesielle formasjoner på havbunnen som nødvendigvis ikke blir dekket av utvalgte linjer kan kartlegges. Dette gjelder spesielt i områder med forekomst av koraller, men også i områder med topografisk variasjon. Dato : < > Side 4 av 71

11 Resultatene fra enkeltfeltene som ble undersøkt sommeren 2008 er oppsummert i tabellen under. En kortfattet beskrivelse av hvert felt er gjengitt etter tabellen. Felt Dyp Substrat Artsrikdom/ Svamp Trålspor/100m (m) individrikdom Caurus Mudder/sand Fattig/fattig Sjeldent/spredt 1,8 Lavvo Mudder/sand m/spredt grus og Rik/rik Dominerende 1,1 pukk + noen steinblokker Skalle Mudder/sand ispedd noe grus Rik/rik Dominerende 1,1 og pukk Goliat Mudder/sand Fattig/fattig Sjeldent/spredt 6,8 PL Mudder/silt og leire Rikt/fattig Moderat 2,0 letebrønn Alke Nord Grus + områder med bløtere Moderat/fattig Moderat 3,3 sediment eller mindre partier med pukk Alke Sør Grus + mudder/sand Moderat/fattig Sjeldent/spredt 2,5 Gamma Ca. 190 Mudder/sand + regelmessige innslag av hardbunn, hovedsakelig pukk Rik/rik Dominerende 4,2 Caurus: Havbunnen var homogen uten store variasjoner i dyp ( m) eller topografi. Sedimentet bestod nesten utelukkende av mudder/sand. Caurus er blant de dypeste feltene som er undersøkt i regionen, og det ble ikke observert skuringsstriper i sedimentet. Området var generelt individ- og artsfattig. Totalt ble 28 taxa av bunnlevende makrofauna registrert. Ingen taxa er klassifisert som dominerende, og bortsett fra den vanlig forekommende piperensersvampen forekom alle artene som spredt eller sjeldne. Det ble ikke registrert stein- eller hornkoraller. Antall observerte trålspor tilsvarer 1,8 trålspor per 100 m undersøkt. Lavvo: Dypet i det undersøkte området varierte mellom 307 og 318 m. Havbunnen er relativt flat og homogen, og karakteriseres for det meste som mudder/sand med spredte forekomster av grus og pukk. I tillegg til enkelte registreringer av store steinblokker ble det registrert enkelte dype (5-10 m) og vide furer som tolkes som resultat av isskuring. Det ble ikke funnet stein- eller hornkoraller. Totalt ble det registrert til sammen 51 ulike taxa av bunnlevende makrofauna, og på over 50 % av havbunnen ble det registrert spredte til høye tettheter av svamp. Enkelte av områdene var nesten dekket av ulike arter bløtbunnssvamp. Svampene opptrådte i klynger og belter på opp imot 20 m bredde. 24 ulike svamptaxa ble registrert. Annen fauna som dominerte på feltet var mosdyr, trollhummere og armføttinger. Det ble registrert trålspor tilsvarende 1,1 spor per 100 m. Skalle: Dypet varierte mellom 310 og 318 m, og havbunnen som for det meste består av mudder/sand ispedd noe grus og pukk, er relativt flat og homogen. Sedimentet er noe finere enn på det nærliggende feltet Lavvo. Det ble observert enkelte større fordypninger/renner i sedimentet som trolig har oppstått som resultat av isskuring. Det ble ikke registrert stein- eller hornkoraller. Til sammen ble det funnet 42 ulike taxa av bunnlevende makrofauna. Det ble registrert store mengder svamp, totalt 22 ulike svamptaxa. Over 75 % av havbunnen hadde spredte til høye tettheter av bløtbunnssvamp, og mengdene med Dato : < > Side 5 av 71

12 svamp er større på Skalle enn på noen av de andre feltene i denne undersøkelsen. Svampsamfunnene opptrådte i tette grupperinger og i belter med bredde på opp til omtrent 20 m. Det ble registrert trålspor som i gjennomsnitt utgjør 1,1 spor per 100 m. Observasjoner av fiskeline ble gjort 800 meter fra hverandre og linen strekker seg trolig på tvers av hele undersøkelsesområdet. Goliat: Dypet øker med omtrent 70 meter fra sør (318 m) til nord langs den ca. 6 km lange linjen. Bunnen var homogen og for det meste flat, bestående nesten utelukkende av mudder/sand. Det ble ikke registrert steinkoraller eller hornkoraller. Til sammen ble det registrert 32 ulike taxa av bunnlevende makrofauna. Den bløte havbunnen karakteriseres ved å ha spredte enkeltindivider av bløtbunnsvamp. Vanligste svamp på feltet er piperensersvamp. Også rødpølse var vanlig, og rød kråkebolle og mudderbunnssjørose ble funnet mer eller mindre regelmessig. Makrofaunasamfunnet karakteriseres som relativt arts- og individfattig. Helt sør i området ble det registrert et område med høye tettheter av Tubelaria-liknende athekate hydroider. Disse dannet tette kolonier i et område med relativt bratt skrånende bunn (dybdefall på 5 meter), og merkbart sterkere strøm. Havbunnen bar tydelig preg av høy trålintensitet. Det ble registrert trålspor som i gjennomsnitt utgjør 6,8 spor per 100 m. Dette er den høyeste tettheten registrert i undersøkelsen. Havbunnen i de dypeste delene av feltet hadde store spor som skilte seg ut fra sedvanlige trålspor, og har muligens oppstått i forbindelse med riggvirksomhet. PL 229 letebrønn: Bunnen er relativt flat og homogen mudderbunn hovedsakelig bestående av silt og leire, og dypet i det undersøkte området varierte mellom 389 og 396 m. Enkelte områder hadde særlig fint overflatelag på sedimentet, noe som muligens kan skyldes oppvirvling og sedimentering i forbindelse med tråling, evt. andre forstyrrelser på havbunnen. Det ble også registrert små spredte forekomster av pukk. Det ble ikke registrert steinkoraller eller hornkoraller. Til sammen ble det funnet 44 taxa av bunnlevende makrofauna. Enkeltindivider av voluminøse svamp var spredt over bløtbunnssubstratet, og det var relativt høye tettheter av piperensersvamp. Faunasamfunnet karakteriseres som relativt artsrikt, men individfattig. Det ble registrert trålspor som i snitt utgjør 2 spor per 100 m. Det ble også observert en del større hauger med tydelig forstyrret bunnsediment, noe som kan ha sammenheng med riggvirksomhet på feltet ikke så lang tid i forveien. Alke Nord: Det undersøkte området ligger mellom 177 og 213 m dyp. Sedimentet er relativt grovt og består hovedsakelig av grus. Innimellom forekommer områder med bløtere sediment eller mindre partier med pukk. Det ble registrert noe finere sediment i det nordøstre hjørnet av undersøkelsesområdet som ligger 5-10 meter dypere enn resten av feltet. Det ble ikke observert steinkoraller eller hornkoraller. 38 ulike taxa av bunnlevende makrofauna ble registrert. Området er dominert av brachiopoder, som ble observert i høye tettheter på de fleste områder. Funn av svamp langs ROV-linjen begrenset seg for det meste til enkeltindivider av større bløtbunnsarter, enkelte piperensersvamp og stilksvamp. Anemoner og sjøpølser ble funnet med spredte mellomrom. Til tross for relativt store mengder hardbunnssubstrat var det sjeldent at dette var begrodd med fauna eller hadde store hardbunnssvamp på seg. Området karakteriseres som individfattig. Det ble registrert trålspor som i snitt utgjør 3,3 spor per 100 m. Dato : < > Side 6 av 71

13 Alke Sør: Dypet i det undersøkte området varierte mellom 160 og 173 m. Havbunnen er flat og består for det meste av grus. Andel grus er noe høyere på Alke Sør enn på Alke Nord som ligger noe dypere. Mengde mudder/sand er i samme størrelsesorden (~25 %) i de to områdene. Det ble ikke registrert steinkoraller eller hornkoraller. Totalt ble det funnet 42 ulike taxa av bunnlevende makrofauna. Faunaen på feltet var dominert av brachiopoder og kalkrørsdannende børstemark (serpulider) som ble registrert på hardbunn. Generelt var trollhummere vanlig. Det ble observert spredte forekomster av sjøstjerner og eremittkreps. Det var sjeldent å finne grupperinger av svamp, og det ble nesten utelukkende gjort enkeltobservasjoner av svampindivider på feltet. Det var generelt lite begroing på hardbunnssubstratet og ingen store hardbunnssvamp ble observert. Makrofaunasamfunnet karakteriseres som individfattig. Det ble registrert trålspor som i snitt utgjør 2,5 spor per 100 m. Gamma: Området undersøkt ligger på ca 190 meters dyp. Havbunnen er relativt heterogen og består av flate områder med bløtbunn med mer eller mindre regelmessige innslag av hardbunnsområder hovedsakelig bestående av pukk. Områdene med grovere avsetninger går som striper i terrenget og har trolig oppstått som resultat av isskuring og annen glasial aktivitet. Stripene med avsetninger/morenerygger ligger som høydedrag på havbunnen og vil trolig være mer utsatt for undervannstrøm, noe som bidrar til å opprettholde de grovere sedimentene her, mens bløtbunnsområdene ligger mer skjermet og vil ha høyere sedimenteringsrater og mindre resuspensjon av sedimenter. Bløtbunnsområdene er som regel meter brede mens områdene med pukk og steinblokker som regel er i størrelsesorden 5-10 meter brede. Det ble ikke registrert stein- eller hornkoraller på feltet. Totalt ble det registrert 48 ulike taxa av bunnlevende makrofauna, hvorav 19 var svamper. Trollhummere dominerte sterkt både i bløtbunns- og hardbunnsområder, men var særlig vanlige i områder med høy heterogenitet og dermed høy tilgang på skjulesteder. Det er forskjeller i artssammensetning i bløtbunns- og hardbunnsområdene, men det synes å være en glidende overgang mellom disse. Funnene viser relativt høy biodiversitet og gjenspeiler en forholdsvis arts- og individrik makrofauna. Den høye heterogeniteten i sedimentstruktur og innslag av store mengder pukk og blokker skaper mange nisjer hvor flere arter kan trives. Den relativt høye diversiteten kan muligens også tilskrives at Gamma ligger på et moderat dyp i et relativt strømpåvirket område. Det ble registrert trålspor som i snitt utgjør 4,2 spor per 100 m. Dato : < > Side 7 av 71

14 2 ENGLISH SUMMARY 2.1 Introduction Background Increased focus on corals and potentially vulnerable nature resources has resulted in the execution of several visual surveys related to petroleum activities. There are no requirements to perform a baseline survey prior to exploration drilling. However, according to the Activity Regulation (Requirements for Environmental Monitoring of the Petroleum Activities on the Norwegian Continental Shelf (2001)) areas of unknown or especially vulnerable environmental resources in the vicinity of planned drilling locations require a baseline survey. In Stortingsmelding no. 8 (The management plan for the Barents Sea (2006)) vulnerability is defined as the ability of a species or the area where it is living to maintain its natural state related to external, often anthropogenic influence. Habitat-shaping species like corals and sponges are clearly addressed as potentially vulnerable. A clear definition of which species and habitats is expected in 2010, based on the results from the joint project MAREANO. DNV has earlier defined vulnerable benthic communities as slow growing and long-living species. However, the term vulnerable will not be applied until a definition is established. Visual sea bed surveys using Remotely Operated and towed observation gear for collection of environmental data comprise favourable methodology for examining potentially vulnerable sea bed areas in a non-destructive way. To ensure sufficient quality and comparability a standard for visual surveys (prns9435) is in preparation. In 2008 DNV conducted a visual mapping of several locations in Region IX on behalf of StatoilHydro, Eni Norge and Lundin. This report presents the results from these surveys. Furthermore, a comparison is made with the results from previous surveys in the area. Other relevant data from the region are considered to address abiotic conditions, range of mega fauna and types of habitat in the region. Dato : < > Side 8 av 71

15 Locations in the Barents Sea included in the visual mapping 2008 and previous surveys. Objective The objective of the survey has been to identify the existence of species mentioned as potentially vulnerable (such as sponges and corals), or other noteworthy findings in the area. The work included visual surveys (sub sea photos and film) of sea bed conditions and habitats to assess and characterise the area. The assessments are based on registrations of mega fauna (organisms>1 cm) living on the sea bed. The survey focussed especially on corals and sponges. Furthermore, the aim of the report has been to include data from other surveys in the region for comparison purposes as well as other relevant information like hydrography-, depth- and sonar data to reveal possible correlations between biological characteristics and abiotic parameters. 2.2 Equipment and methodology The sea bed conditions were mapped using ROV equipped with zoom- and wide-angle video cameras as well as freeze-frame camera. Sonar equipment ensured that significant objects within a radius of 50 m were detected and the size of the objects was estimated by laser. A transponder mounted on the ROV ensured +/- ~5 m accuracy in the depth and positioning of the ROV. Information about the position of planned drilling locations varied among the fields and the mapping pattern had to be planned according to this. The total length of the ROV-lines at the various fields varied from m to m. Occasional strong currents at all locations made it Dato : < > Side 9 av 71

16 necessary to alter the ROV-lines from the planned program. Detours from the planned ROV-line were carried out to investigate special objects identified by the sonar. The sea bed conditions and fauna were recorded and photographed at each of the locations. In average one photograph was taken every 31 m along the ROV-lines. An Excel registration form (video log) was utilised for each ROV-dive. The position of the ROV, video log registrations and freeze-frame camera were synchronised in order to ensure correct coordinates for each registration/photo. The division into substrate categories followed the guidelines for Mapping/Trend in the proposed standard prns9435 (in prep.) with the exception that mud and sand are grouped together. The video registrations of sponges were categorised into two groups; soft bottom sponge and hard bottom sponge. In addition to species registration by review of the video material, the species lists are mainly based on identification from the freeze-frame photos. The estimation of amount of each species and for the main categories of sponges is divided into 4 categories; solitary/rare, scattered, common and high density. Species identification and estimation of amount from the various fields are calibrated for comparison purposes. 2.3 Conclusions The survey has shown that: The mapped fields can be grouped into three main areas with different depths and sediment characterisation: Fugløybanken (shallowest, coarse sediment), Tromsøflaket, and Ingøy-djupet (deepest, finest sediment). Corals belonging to the taxonomic groups stony corals or gorgonian corals were not observed. A total of 100 different taxa of benthic macro fauna have been registered during the visual mapping surveys conducted by DNV in the Barents Sea (fish excluded). Highest numbers of taxa were found at Lavvo, Gamma and PL229 Exploration. Goliat and Caurus have the lowest numbers of taxa. It was generally somewhat higher biodiversity (higher number of taxa) in the western part of the survey area than in the eastern parts. Based on faunal similarities the fields can be divided into 3 main groups and 6 sub groups. The differences between the main groups are caused by different abundances and number of species of sponges. The Fields Lavvo, Skalle, Askeladd Beta, Snøhvit and partly Gamma had high densities of sponges. The main differences between the sub groups are caused by different abundances of hard- and soft bottom species. The fauna at Caurus and Goliat had low abundances of a few species. Number of taxa at each field showed a weak correlation with depth, i.e. somewhat lower biodiversity with increasing water depth. The species-area graphs from Gamma and Caurus reflects that Gamma, with its heterogeneous bottom structures, contains more niches with more habitats for more Dato : < > Side 10 av 71

17 species than Caurus. Caurus has a very homogeneous bottom structure, and the speciesarea graphs levels out relatively fast, which means that at Gamma most taxa are expected to be found after examining a smaller area than at Caurus. The registered abundances in the ROV-surveys coincide relatively well with the modelled range zones based on trawl catches. In general there are high abundances of sponges at Tromsøflaket and in the deeper parts of Fugløybanken. The highest abundances of sponges, measured as biomass, are found at Skalle, Lavvo, Askeladd Beta, Snøhvit and Gamma. Gamma differs somewhat from the others by containing relatively high abundances of hard bottom sponges in addition to moderate abundances of soft bottom sponges. The sediment variability was highest at Alke, Lavvo and Gamma. The variations in sediment structure correlated well with water depth. There is a relationship between the fauna composition and the abiotic factors depth and the degree of latitude. The physical properties of the water masses (salinity, temperature and density) and the velocities of the bottom currents are of great importance for the type of faunal at each field and a combination of many factors determines the observed patterns. Lavvo, Skalle, Askeladd Beta and Snøhvit have high abundances of sponges. These fields are located at moderate water depths with good circulation. Gamma, Alke Nord and Alke Sør are located in shallower areas and are characterised by hard bottom species. The remaining fields have a deeper location and consist mainly of mud and sand. Tracks from trawling have been registrered at all of the surveyed fields. Average number of tracks from trawling varied from 1 to 6.8 per 100 m. The lowest numbers were found at Ververis and Tornerose, whereas Goliat, which is located closest to the shoreline, contained the highest densities (6.8 tracks per 100 m). Some surveyed areas show clear indications of influenced sponge communities from trawling activities. Various traces from human activities were registered at several occasions. None of these are assumed to have noteworthy influence on the benthic fauna community. Based on experience it is advantageous to plan the pattern of the ROV-lines after consulting bathymetric maps or sonar images. This can ensure coverage of possible special formations on the sea bottom. In particular this is the case in coral areas, but also in areas with topographic variations. Dato : < > Side 11 av 71

18 The results from the fields surveyed summer 2008 are summarised in the table below. A brief description from each field is enclosed below the table. Field Depth (m) Substrate Species richness/ abundance Sponges Tracks from trawling/100m Caurus Mud/sand Poor/poor Rare/scattered 1.8 Lavvo Mud/sand with scattered gravel/ crushed stones + some blocks Rich/rich Dominating 1.1 Skalle Mud/sand with some gravel Rich/rich Dominating 1.1 and crushed stones Goliat Mud/sand Poor/poor Rare/scattered 6.8 PL Mud/silt and clay Rich/poor Moderate 2.0 Exploration Alke Nord Gravel + areas with soft sediment or smaller areas with crushed stones Moderate/poor Moderate 3.3 Alke Sør Gravel + mud/sand Moderate/poor Rare/scattered 2.5 Gamma Ca. 190 Mud/sand + regularly elements of hard bottom, mainly crushed stones. Rich/rich Dominating 4.2 Caurus: Homogeneous sea bottom without major variations in water depth ( m) or topography. The sediments consisted almost solely of mud/sand. Caurus is among the deepest fields surveyed in the region. No glacial striations were observed. The area was generally poor of species and individuals. A total of 28 taxa of benthic macro fauna were registered. No taxa were classified as dominating. Except for the common Asbestopluma pennatula, all species were rare or scattered. No stony or gorgonian corals were observed. Average number of tracks from trawling was 1.8 per 100 m. Lavvo: The water depth varied from 307 to 318 m. The sea bed was relatively flat and homogeneous, and mainly characterised as mud/sand with scattered occurrences of gravel and crushed stones. In addition to a few registrations of big blocks some deep (5-10 m) and wide glacial grooves were observed. No stony or gorgonian corals were observed. A total of 51 taxa of benthic macro fauna were registered, and more than 50 % of the sea bed contained scattered to high densities of sponges. Some areas were almost covered by various species of soft bottom sponges, occurring in clusters and belts up to 20 m width. 24 various species of sponges were registered. Other dominating species were moss animals, squat lobsters and lamp shells. Average number of tracks from trawling was 1.8 per 100 m. Skalle: The water depth varied from 310 to 318 m, and the sea bed is relatively flat and homogeneous, and consisted mainly of mud/sand with some gravel and crushed stones. The sediments are somewhat finer than at the nearby field Lavvo. Some greater grooves/ditches, probably caused by glacial striation, were observed. Dato : < > Side 12 av 71

19 No stony or gorgonian corals were observed. A total of 42 different taxa of benthic macro fauna were found. Great abundances of sponges were registered, a total of 22 species. More than 75 % of the sea bed contained scattered to high densities of soft bottom sponges, and the abundances were bigger at Skalle than on any of the other fields included in this survey. The sponge communities occurred in dense clusters and belts up to 20 m wide. Average number of tracks from trawling was 1.1 per 100 m. A fishing line was observed at several occasions, up to 800 m apart from each other. The line probably stretches across the entire surveyed area. Goliat: The water depth increases with 70 m from south (318 m) to north along the 6 km long ROV-line. The sea bed is relatively flat and homogeneous, and consisted mainly of mud/sand. No stony or gorgonian corals were observed. A total of 32 different taxa of benthic macro fauna were found. The soft sea bed is characterised by scattered solitary soft bottom sponges. Asbestopluma pennatula was the most common sponge. Sea cucumbers (Parastichopus) were also common, while sea urchins (Echinus) and sea anemones (Bolocera) were found more or less regularly. The benthic macro fauna community is characterised as relatively poor of species and individuals. In the southern part of the area high densities of Tubelaria-looking athekate hydroids were found. These were forming dense colonies in an area with relatively steep sloping sea bed (depth fall approx. 5 m), and noticeably stronger currents. The sea bed was characterised by high trawling intensity. Average number of tracks from trawling was 6.8 per 100 m, which is the highest density registered in this survey. In the deepest parts of the area large tracks differing from ordinary tracks from trawling, possibly caused by rig activities, were observed. PL229 Exploration: The sea bed is relatively flat and homogeneous, and consisted mainly of silt/clay. The water depth varied from 389 to 396 m. Somewhat finer sediment was observed at the surface in some areas, possibly as a result of sedimentation of suspended sediment after trawling activities or other disturbances at the sea bottom. Small scattered occurrences of crushed stone were also observed. No stony or gorgonian corals were observed. A total of 44 different taxa of benthic macro fauna were found. Solitary individuals of voluminous sponges were scattered on the soft-bottom substrate, and there were relatively high densities of Asbestopluma pennatula. The fauna is characterised as relatively rich in species, with low abundances. Average number of tracks from trawling was 2 per 100 m. Several large piles of clearly disturbed sediments were observed as well, possibly related to rig activities in the period prior to the survey. Alke Nord: The water depth in the area varies between 177 and 213 m. The sediments were relatively coarse and consist mainly of gravel. In between there are areas with soft bottom sediments and minor areas with crushed stones. Somewhat finer sediments were observed in the north eastern corner of the survey area where the water depth was 5-10 m deeper than in the main area. No stone- or gorgonian corals were observed. A total of 38 different taxa of benthic macro fauna were found. The area is dominated by lamp shells, which were found in high abundances in most of the area. The presence of sponges along the ROV-line was mainly limited to solitary individuals of large soft bottom species and some Asbestopluma pennatula and Stylochordyla. Anemones and sea cucumbers were observed now and then. Despite relatively large areas with Dato : < > Side 13 av 71

20 hard bottom substrate these areas were rarely overgrown with fauna or large hard bottom sponges. The area is characterised as poor in individuals. Average number of tracks from trawling was 3.3 per 100 m. Alke Sør: The water depth varied from 160 to 173 m. The sea bed is flat and consists mainly of gravel. The share of gravel is somewhat higher at Alke Sør than Alke Nord, which is located somewhat deeper. The amount of mud/sand is in the same range (~25 %) in the two areas. No stone- or gorgonian corals were observed. A total of 42 different taxa of benthic macro fauna were found. The fauna was dominated by lamp shells and tube-building polychete worms which were registered on hard bottom. In general squat lobsters was common. Scattered occurrences of sea stars and hermit crabs were observed. Clusters of sponges were rare, and only single observations of individuals were made. In general the hard bottom substrate was overgrown only to a minor degree, and no large hard bottom sponges were observed. The fauna is characterised as poor of individuals. Average number of tracks from trawling was 2.5 per 100 m. Gamma: The water depth in the area is approx. 190 m. The sea bed is relatively heterogeneous and consists of flat soft bottom areas with more or less regular elements of hard bottom areas mainly consisting of crushed stones. In areas with coarser deposition, probably caused by glacial activities, grooves in the sea bed are observed. The grooves forming deposition/moraines are seen as ridges at the sea bottom, and are probably more exposed to currents which contribute to maintain the coarse sediment type, whereas the soft bottom areas are more protected and hence will have higher sedimentation and less re-suspension of sediments. The soft bottom areas are mostly m wide, whereas the block- and stony areas varies in the range 5-10 m. No stony or gorgonian corals were observed. A total of 48 different taxa of benthic macro fauna was found, whereof 19 sponges. Squat lobsters were strongly dominating in both soft- and hard bottom areas, but were especially common in heterogeneous areas with several hiding places. There are differences in the species composition between soft- and hard bottom areas, but there seems to be a smooth transitional zone between them. The observations reveal relatively high biodiversity and reflect a fauna rich in species and individuals. The high heterogeneity in sediment structure and elements of blocks/stones creates several niches where many species can thrive. The relatively high diversity may also be related to the fact that Gamma is located at a moderate water depth in an area relatively exposed to currents. Average number of tracks from trawling was 4.2 per 100 m. Dato : < > Side 14 av 71

21 3 INNLEDNING 3.1 Bakgrunn Økt fokus på koraller og potensielt sårbare naturressurser har ført til gjennomføring av flere visuelle undersøkelser i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Det er ikke krav om grunnlagsundersøkelse for letebrønner, men iht. Aktivitetsforskriften skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før: leteboring i nye områder med ukjente naturtyper eller hvor det er påvist særlig sårbare miljøressurser i tilknytning til sedimentene. i øvrige områder før produksjonsboring og utbygging begynner på de enkelte feltene. I forvaltningsplanen for Barentshavet (Stortingsmelding 8) er sårbarhet definert som en arts eller et leveområdes evne til å opprettholde sin naturtilstand i forhold til ytre, ofte menneskeskapt påvirkning. Arter som eksplisitt er nevnt som potensielt sårbare i Barentshavet er habitatdannende arter som koraller og svamper. Undersøkelser viser at enkelte områder i Region IX har forekomster av svamparter som er relativt store (~50 kg) og som kan oppnå en betydelig levealder (~200 år). Det er også gjort spredte registreringer av koraller langs Finnmarkskysten. Samarbeidsprosjektet MAREANO har kartlagt bunntopografi, substrattype og faunaforekomst i deler av Barentshavet. Resultatene fra disse undersøkelsene skal gjennomarbeides av Direktoratet for Naturforvaltning, Universitetet i Oslo og Miljøverndepartementet, og lede frem til en klar definisjon av hvilke arter og naturtyper som er sårbare. Dette arbeidet skal ferdigstilles i Parallelt med dette er et forskningsprogram initiert av Norsk DypvannsProgram (NDP) for å undersøke utvalgte svamparters evne til å tåle blant annet økte tilførsler av sedimentpartikler (SPONGEGRAM, UIB). DNV har tidligere definert sårbare dyresamfunn som sentvoksende og lengelevende arter, men vil avvente ytterligere bruk av begrepet sårbar inntil resultater fra ovennevnte studier foreligger. Bunnsamfunn bestående av svamp eller koraller er vanskelige å kartlegge eller overvåke med metoder som benyttes i tradisjonell sedimentovervåking (f.eks. prøvetaking med grabb), mens trål og bunnskraper også er lite egnede metoder med tanke på at samfunnene kan være sårbare. Visuelle undersøkelser med ROV (Remotely Operated Vehicle), senkekamera eller tauet videoplattform er gunstige metodiske alternativer for å undersøke potensielt sårbare havbunnsområder på en måte som ikke skader objektet. En standard for visuelle undersøkelser er under utarbeidelse (prns9435) for å sikre god kvalitet og at undersøkelser gjennomføres på sammenlignbare måte. Dato : < > Side 15 av 71

22 I forvaltningsmessig sammenheng er det effekter på populasjons-, bestands-, samfunnsog økosystemnivå som er av størst betydning. En av utfordringene med visuelle undersøkelser og analyser av bunnsamfunn fra et utvalgt område er å identifisere enkelte arters toleranse til påvirkning i forhold til årstidsvariasjon, utbredelsesmønster, alder/ livsstadium, atferd og biologiske egenskaper, for deretter å trekke konklusjoner i en større kontekst. Sammenstilling av data fra sidescan sonar, multistråle ekkolodd, fangststatistikk (bifangst data) fra trålvirksomhet, samt sammenligning av forskningsresultater og undersøkelser utført i regionen, er viktige elementer i denne sammenheng. Øyekorall - Lophelia pertusa Klassen Anthozoa (koraller) består av to underklasser Octocorallia og Hexacorallia. Hexacorallia er hovedsak anemoner mens i gruppen Octocorallia inngår ulike ordner deriblant bløtkorall (f.eks. dødningehånd) hornkoraller (f.eks. sjøtre og risengrynskorall) og steinkoraller (f.eks. øyekorall - Lophelia pertusa). I omtalen om sårbare koraller antas det at det gjelder den revbyggende øyekorallen Lophelia pertusa. Dypvannskorallen Lophelia pertusa er den vanligste revbyggende steinkorallarten i nordatlanteren. Revstrukturene er oppvekst- og leveområde for mer enn 1000 ulike arter. L. pertusa er registrert på begge sider av Atlanterhavet på dyp fra 30 meter og helt ned til meter. Det største Lophelia-revet i verden er funnet på den norske kontinentalsokkelen (Røstrevet) som dekker et område på 100 km 2. L. pertusa er kjent for å være sentvoksende (~1 mm i året), og de eldste revene er mer enn år gamle. I senere år har L. Pertusa-rev blitt kategorisert som truede habitater og er ved flere tilfeller kategorisert som marine verneområder. Svamp - Porifera Svamp er bunnlevende og filtrerende dy r som i hovedsak lever i det marine miljø. I norske farvann er det registrert mer enn 260 arter. Svamp lever fra tidevannssonen til de største dyp, og kan finnes på alle typer substrat, men de fleste og de største er mer vanlig på hardbunn enn på bløtbunn. Horn/kiselsvamper er den største gruppen med hensyn til både antall arter og størrelse. Større svamp fungerer som beskyttelse og oppvekstområde for andre arter. Det er eksempelvis registrert over ulike arter av fisk, krepsdyr etc. i tilknytning til ett svampindivid vel og merke i tropiske områder. Svamp har stor evne til å filtrere vann, og enkelte arter kan filtrere ganger sitt eget volum i løpet av et døgn. Opptil 90 % av bakteriene i vannmassene som filtreres, blir tatt opp som næring. Bakterier er også en viktig bestanddel i svamp. Saltholdighet, temperatur, dyp, strømeksponering og bunntype er avgjørende for hvor de ulike artene lever. På dypt vann, og i stabile strømeksponerte lokaliteter trives svamp som Geodia spp., Isops spp., Mycale spp. og Phakellia spp.. Mindre eksponerte områder kan også domineres av svamp, men vanligvis finner man flekkvis fordeling av enkeltindivider. Når svamp dør, brytes det organiske materialet ned. De gjenværende silikatspiklene danner små hauger på bunnen og kan etterhvert utgjøre tykke lag i sedimentene. Identifisering av svamper til art kan være vanskelig basert på ytre karakterer. På grunn av stor formvariabilitet trenger man ofte mikroskoppreparat av spikler for sikker identifikasjon. Materialet og formen til spiklene danner grunnlaget for inndeling. I utgangspunktet er utformingen av svampenes morfologi delt i tre typer ut i fra vannkanalsystemets kompleksitet. Celler med flageller sitter langs kanaler og pisker vann gjennom porer, vannkanaler og hulrom før vannet strømmer ut en større åpning. Svampskjelettet består av spikler og/eller spongin, og er avgjørende for systematikken. Spiklene er av kalsiumkarbonat eller silikat. Eksempler på spikler i svampskjelett som kan sees i mikroskop. På vegne av StatoilHydro, Eni Norge og Lundin har DNV i 2008 utført en visuell kartlegging av flere lokasjoner i Region IX (Figur 3-1). Rapporten presenterer resultater fra disse undersøkelsene. Videre er det gjennomført en sammenstilling av resultater fra tidligere visuelle undersøkelser, og trukket veksler til relevante data fra regionen for å Dato : < > Side 16 av 71

23 vurdere Region IX med tanke på abiotiske forhold, utbredelse av megafauna og habitattyper. Figur 3-1: Lokasjoner i Barentshavet som er visuelt kartlagt i denne og tidligere undersøkelser. 3.2 Hensikt Hensikten med undersøkelsen har vært å påvise eventuelle svamp- og korallforekomster eller andre bemerkelsesverdige funn i området. Arbeidet omfattet visuell undersøkelse (undervannsbilder og film) av bunnforhold og naturtyper for å vurdere og karakterisere området. Vurderingene baserer seg på registreringer av megafauna (organismer på havbunnen >1 cm). Undersøkelsen har hatt spesielt fokus på koraller og svamper. Videre har rapporten som mål å sammenligne resultatene med data fra øvrige visuelle undersøkelser som er gjennomført i regionen. Det er også samlet inn annen relevant informasjon som hydrografi-, dybde- og sonardata for å vurdere eventuell korrelasjon mellom biologiske funn og abiotiske parametere. Dato : < > Side 17 av 71

24 4 MATERIALE OG METODER 4.1 Toktgjennomføring ROV-undersøkelsen i Region IX omfattet 8 lokaliteter, og ble utført som en del av et større tokt som også inkluderte sedimentprøvetaking. Undersøkelsene ble gjennomført fra M/V Olympic Poseidon i perioden 20. mai til 12. juni 2008 med følgende personell: Sam Arne Nøland (DNV) toktleder Øyvind Fjukmoen (DNV) pilot/observatør Amund Ulfsnes (DNV) pilot/observatør Martin Ludvigsen (Sperre AS) pilot/surveyor Thomas Møskeland/Mikkel Petersen/Christian Volan (alle DNV) observatører Lars Petter Myhre (StatoilHydro AS) oppdragsgivers representant Toktrapporten (DNV, 2008d) inneholder detaljer fra toktet som helhet. Tabell 4-1 viser tidspunkt, varighet, distanse og antall transekter for lokalitetene som er undersøkt. Tabell 4-1: Lokalitetene hvor det er gjennomført visuelle undersøkelser i Region IX, sommeren Start Stopp Transekt # Felt Operatør Lisens Posisjon* Dyp (m) Tid Dato Tid Dato Varighet distanse (m) 1 PL 229 Eni Norge PL229 N :40 23/5 08:50 24/5 11: letebrønn E Caurus Statoilhydro PL228 N :10 25/5 05:14 25/5 04: E Skalle Lundin PL438 N :40 26/5 01:16 27/5 09: E Alke Sør Eni Norge PL489 N :45 3/6 02:15 4/6 11: E Lavvo Lundin PL438 N :20 4/6 12:03 5/6 12: E Gamma Eni Norge PL201 N :08 6/6 06:20 6/6 06: E Alke Nord Eni Norge PL489 N :09 6/6 00:31 7/6 08: E Goliat Eni Norge PL229 N :46 7/7 18:10 7/7 10: Feltutbygging E Totalt 21:40 23/5 18:10 7/7 73: * Posisjon for planlagt borelokasjon/undersøkelsesområdet. Koordinatene er oppgitt ED50 sone 34. Dato : < > Side 18 av 71

25 4.2 Utstyr Skip og ROV Bunnforholdene ble kartlagt ved hjelp av en ROV. Undervannsfarkosten var av merket SUB-fighter 4500 (Figur 4-1). ROV en var utstyrt med 2 videokameraer (zoom- samt vidvinkelkamera) og et 8 megapiksels stillbildekamera med blitz (Appendix 3). Det ble benyttet en Simrad 9200 sonar på ROV en som sikret identifikasjon av større objekter innenfor en radius på 50 m i flygeretning. I tillegg ble det benyttet laser for beregning av objekters størrelse. Øvrig beskrivelse og spesifikasjoner på ROV en er gitt i toktrapporten Posisjonering Figur 4-1: ROV benyttet i undersøkelsene, Region IX En transponder (Kongsberg MST319) som kommuniserte med båtens Hipap 500 transducer system var montert på ROV en. Offset av data mellom Hipap 500 og GPS ble målt og inkludert i navigasjonsprogrammet. Disse resultatene ble verifisert med en transponder som hang i sjøen over ripa på båten. Dette sikret +/- ~5m nøyaktighet i posisjons- og dybderegistrering av ROV. Det vises for øvrig til toktrapporten (DNV, 2008d) for detaljer vedrørende tilkobling til Olympic Poseidons navigasjonssystem. 4.3 Prøvetakingsstrategi Informasjon om plassering av planlagte borelokaliteter varierte for de ulike feltene og kartleggingsmønsteret måtte planlegges ut i fra dette. Totallengde på ROV-linjene på de ulike feltene varierte fra 1950 m til 8380 m. Det var tidvis sterk strøm (>1 knop) på alle lokasjonene. ROV-kjøring og posisjonering av Olympic Poseidon måtte derfor nøye planlegges og koordineres. Strømmen på bunnen gikk av og til motsatt av strøm på overflaten, noe som vanskeliggjorde posisjonering av fartøy for å styre ROV ens kommunikasjonskabel klar av skipets baugpropeller. Ved flere anledninger måtte derfor transekter/kjørelinjer endres i forhold til opprinnelig program etter sjøsetting av ROV og vurdering av strømforholdene. Kjøremønsteret til ROV en på lokasjonene er vist for hvert enkelt felt i resultatkapittelet. Sonardata ut til ca. 50 m radius fra ROV en ble registrert kontinuerlig under kjøring. Spesielle funn på sonaren ble undersøkt og eventuelle avstikkere fra planlagt linje gjennomført. På hver av lokasjonene ble fauna og bunnforhold filmet og fotografert. Stillbilder ble tatt regelmessig og som regel med maksimum 3 minutters intervall. I tillegg ble spesielle observasjoner fotografert. Det ble tatt til sammen 1480 digitale bilder av havbunnen, i snitt ett bilde per 31 meter av havbunnen langs kjørelinjene. Hensikten med å ta så mange bilder var å danne et godt grunnlag for artsidentifisering og analyser, mens videomaterialet gir god oversikt over relative mengder av de ulike artene. Dato : < > Side 19 av 71

26 4.4 Dataregistrering Logg Det ble benyttet et elektronisk registreringsskjema (videologg) for hvert ROV-dykk. I loggen ble dato, klokkeslett, bunntype, megafauna og eventuelle spesielle observasjoner registrert. Parallelt ble ROV ens posisjon registrert hvert sekund i en egen navigasjonslogg. Ved samkjøring av disse loggene ble hver registrerte hendelse i videologgen koordinatfestet. Stillbildekamera var synkronisert på identisk tid med navigasjonsloggen slik at også alle foto ble koordinatfestet Bunnsubstrat En modifisert Udden Wenthworth skala ble benyttet i den kontinuerlige kategoriseringen av bunnsubstrat (Tabell 4-2) (prns9435 under utarbeidelse). Kornstørrelse mindre enn 0,5 cm er svært vanskelig å kategorisere med video (som i liten grad egner seg til å differensiere mellom mudder og sand). Substratinndelingen i undersøkelsen følger kategorien for Kartlegging/Trend (Tabell 4-2) bortsett fra mudder og sand som er gruppert sammen. I områder bestående av ulike substrattyper er den groveste fraksjonen registrert, og vurderinger av andel fra hver kategori er ikke utført. Tabell 4-2: Udden-Wenthworth skala og tilhørende kategorisering for visuelle undersøkelser (prns9435). Udden-Wenthworth skala Undersøkelsestype og hovedkategori Kornstørrelse Bunnsubstrat Orienterende Kartlegging/Trend 0,6 µm 3,9 µm Leire Mudder 3,9 µm 63 µm Silt Mudder/sand 0,063 mm 2 mm Sand Sand 2 mm 4 mm Granuler 4 mm 64 mm Grus Grus 6,4 cm 25,6 cm Pukk Stein Pukk 25,6 cm 410 cm Blokk Blokk > 4 m Fast fjell Fast fjell Fast fjell Identifisering og kvantifisering av megafauna Basert på tidligere erfaring fra visuelle undersøkelser i regionen er svamp i enkelte områder den dominerende bentiske dyregruppen. Ved videoregistreringene er svamp kategorisert i to grupper (Figur 4-2): Bløtbunnssvamp : Individer som i hovedsak er observert i bløtbunnsområder. Eksempler er i øyenfallende individer i slektene Geodia, Isops, Petrosia, Asbestopluma og Stylochordyla. Hardbunnssvamp : Svampindivider som lever på hardbunnssubstrat som grus, pukk, stein og blokk. Slekter som Phakellia og Mycale er vanlige arter på denne substrattypen Dato : < > Side 20 av 71

27 Bløtbunnssvamp Hardbunnssvamp Figur 4-2: Kategorisering av hovedgrupper for svamp, Region IX Foruten artsregistrering ved videogjennomgang, er artslistene i hovedsak basert på artsidentfisering fra stillbilder. Artslistene er presentert per felt (Appendix 1), og det er etablert et bildekartotek for de identifiserte artene (Appendix 2). Mengdeangivelse for hver art og for hovedinndelingen av svamp er delt inn i kategoriene (Figur 4-3): Enkeltindivid/sjelden Spredt forekomst Vanlig forekomst Høy tetthet Enkeltindivid/sjelden Spredt forekomst Dato : < > Side 21 av 71

28 Vanlig forekomst Høy tetthet Figur 4-3: Mengdekategorier for svamp registrert under den visuelle kartleggingen, Region IX, Statistiske analyser Følgende metoder/analyser er benyttet basert på artslister i Appendix 1. Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks δ jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger av stasjonene. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi- Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal et al. 1978). Klassifikasjon, MDS-ordinasjon, BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Korrespondansanalyse vist i RDA plott (Brodgar). Tabell over de fem vanligste artene ved hver stasjon. 4.6 Kvalitetssikring Prøvetaking ble utført i henhold til foreslåtte prosedyrer beskrevet i prns9435 (under utarbeidelse). Det ble spesielt lagt vekt på posisjonering og loggføring av data slik at alle hendelser og stillbilder ble koordinatfestet. I og med at all informasjon fra undersøkelsen primært er elektroniske data, ble sikkerhetskopiering av logger, stillbilder og videofiler gjennomført umiddelbart etter innhenting av data. I tillegg ble all film lagret på kassetter. En felles kalibrering av artsindentifiseringer og mengdeangivelse er gjennomført for alle undersøkelsene som inngår i analysene. Dato : < > Side 22 av 71

29 5 RESULTATER Kapittelet presenterer resultatene fra hver av de 8 feltene undersøkt sommeren Appendiks 1 inneholder artslister, og i Appendiks 2 er fotografier av de ulike artene vist. I tillegg er det vedlagt to DVD er som inneholder kart over kjørelinjer med linker til stillfoto (Appendix 6) og oppsummeringsvideo fra alle feltene (Appendix 7). Ytterligere informasjon fra hvert felt er gitt i Appendix 4. Rådata (videofilmer, stillbildefotografier og logger med tilhørende koordinater og tidspunkter) fra de ulike feltene er oversendt respektive oppdragsgivere på harddisk samt arkivert hos DNV. Dette vil utgjøre sammenligningsgrunnlaget for evt. fremtidig trendovervåking. 5.1 Caurus (StatoilHydro) Generelt Borelokasjonen på Caurus (PL228) er planlagt til N E (ED50 UTM 34) på 358 meters dyp. ROV-linjene ble gjennomført som et sløyfekors slik at alle sedimentstasjonene ble dokumentert, og en samlet distanse på meter ble tilbakelagt (Figur 5-1). Bildematerialet som ble samlet inn var i overkant av 4 timer med video og 93 stillbilder. Sikten var god under hele undersøkelsen og 83 % av stillbildene var i tilfredsstillende kvalitet med riktig fokus Sedimentkarakteristikk Havbunnen på Caurus var homogen uten store variasjoner i dyp ( m) eller topografi. Sedimentet bestod utelukkende av mudder/sand, med unntak av 7 enkeltobservasjoner av pukk og et par observasjoner av blokk. Dette støttes også av sedimentloggen fra bløtbunnsprøvetakingen hvor alle grabbhuggene var beskrevet som mudder og leire. Figur 5-2 viser samtlige hovedregistreringer av sediment og fauna på Caurus. Caurus er blant de dypeste feltene som er undersøkt i regionen, og det ble ikke observert skuringsstriper i sedimentet. Andelen med hardbunn tilsier heller ikke moreneavsetninger. Blokkene som er registrert ved Caurus kan ha blitt avsatt fra smeltende isfjell Faunakarakteristikk Det undersøkte området ved Caurus var generelt individ- og artsfattig. Totalt ble 28 taxa av bunnlevende makrofauna registrert (Appendiks 1). Ingen taxa er klassifisert som dominerende, mens piperensersvamp (Asbestopluma) er den eneste arten i kategorien vanlig. Utover dette har alle artene spredt eller sjelden forekomst. Enkelte større individer av svamp (Geodia, Polymastia) ble funnet i undersøkelsesområdet, se Figur 5-2. Til tross for at det kun er registrert et fåtall observasjoner av pukk/blokk, er 43 % av artene fra området registrert på dette substratet. Det ble ikke registrert steinkoraller eller hornkoraller. Dato : < > Side 23 av 71

30 5.1.4 Spor etter antropogen påvirkning. Trålspor i sedimentet ble registrert ved 42 tilfeller, som tilsvarer 1,8 trålspor per 100 m undersøkt, registreringer av disse er vist i Figur 5-2. Figur 5-1: Kartleggingsmønster og fotoposisjoner på Caurus. Bunntopografi er vist i bakgrunnen. Dato : < > Side 24 av 71

31 Figur 5-2: Registreringer av sedimenttyper og svamp på Caurus. Bildet til venstre viser typisk bløtbunnssubstrat med vanligste fauna på feltet. På bildet sees piperensersvamp (Asbestopluma), sjøstjerne (Henricia), reke (Pandalus) og en langpigget kråkebolle (Echinus). Bildene av de få stein som ble funnet på feltet viser hvordan disse fungerer som substrat for hardbunnsfaunaen på feltet. 5.2 Lavvo (Lundin) Generelt Dypet i det undersøkte området på Lavvo (PL 438) er mellom 307 og 318 meter. Det foreligger ikke tilgjengelige batymetriske bakgrunnskart for lokaliteten, og nøyaktig posisjon for brønn var ikke fastlagt. Kartleggingsområdet er derfor ment å dekke området i umiddelbar nærhet til sannsynlig posisjon. Det var relativt mye strøm i området i undersøkelsesperioden (generelt fra vest mot øst), noe som medførte at ROV en måtte tas opp og sjøsettes 3 ganger for å best mulig kunne koordinere ROV ens og skipets posisjon med kabeldrag og vannmotstand. Totalt ble meter med linje kartlagt, kjørelinjer er vist i Figur 5-3. I løpet av undersøkelsen ble det fotografert 262 stillbilder og filmet omtrent 6 timer med video. 89 % av bildene var av tilfredsstillende kvalitet. Dato : < > Side 25 av 71

32 Figur 5-3: Kjøremønster og fotoposisjoner på Lavvo. Sedimentstasjoner (LS 1-6) og lokalisering av visuelt kartlagt område i forhold til disse er vist øverst til venstre. Dato : < > Side 26 av 71

33 5.2.2 Sedimentkarakteristikk Havbunnen på Lavvo er relativt flat og homogen, og karakteriseres for det meste som mudder/sand med spredte forekomster av grus og pukk. Observasjoner fra sedimentprøvetakingen, hvor de nærliggende stasjonene er beskrevet som leire med noe stein og grus støtter opp om dette. Det ble gjort 9 registreringer av store steinblokker. Det ble også registrert enkelte dype vide furer i havbunnen. Furene var mellom 5-10 meter dype og tolkes som resultat av isskuring. Sedimentregistreringer er vist i Figur Faunakarakteristikk Det ble ikke registrert stein- eller hornkoraller. Totalt ble det registrert til sammen 51 ulike taxa av bunnlevende makrofauna (Appendix 1), og på over 50 % av havbunnen ble det registrert spredte til høye tettheter av svamp (Figur 5-6). Enkelte av områdene var nesten dekket av ulike arter av bløtbunnssvamp (Figur 5-4). Svampene opptrådte i klynger og belter på opp imot 20 meters bredde. 24 ulike svamptaxa ble registrert. I områder med høy tetthet var det artene Geodia baretti, Geodia spp. Aplysilla sulphurea, Isops spp., Petrosia crassa og Mycale lingua som dominerte. Geodiaartene kan bli store og er langlivede. Aplysilla sees ofte som et gult belegg på bl.a. Isops og Petrosia. Annen fauna som dominerte på feltet var mosdyr (bryozoa), trollhummere (Munida spp. og armføttinger (brachiopoda). Mosdyr og armføttinger drar nytte av partikler i vannmassene og trives i områder med relativt mye strøm Spor etter antropogen påvirkning Figur 5-4: Svampfunn på Lavvo. Øverst: Område med høy svamptetthet; Midten: Stein med påvekst av hardbunnssvamp, samt en hyse; Nederst: nærbilde av svampsamfunn bestående av minst syv ulike svamptaxa, bryozoer og trollhummer. Det ble registrert 56 trålspor på Lavvo, i snitt 1,1 spor per 100 meter. Det ble også registrert en sekk laget av plast, se Figur 5-5. Dato : < > Side 27 av 71

34 Figur 5-5: Registreringer av sedimenttyper, spor i sedimentet og andre ikke-biologiske funn på Lavvo. Figur 5-6: Registreringer av svamp på Lavvo. Relative mengder av de ulike kategorier på feltet er vist i kakediagrammet. Størrelsen på området dekket av de ulike svampkategoriene langs kjørelinjene er noe overdrevet i forhold til skalaen på kartet. Dato : < > Side 28 av 71

35 5.3 Skalle (Lundin) Generelt Da undersøkelsen ble gjennomført på Skalle (PL438) forelå det ingen nøyaktig posisjon på hvor brønnen skulle være, og dekning av et relativt stort område ble prioritert (Figur 5-7). Undersøkelsen var planlagt gjort i et sløyfemønster men måtte avbrytes etter kjøring av fem linjer grunnet at ROV en ble hengende fast i en fiskeline på bunnen. Dypet i det undersøkte området varierte mellom 310 og 318 meter. Til sammen ble det tilbakelagt en distanse på meter. Omtrent 4,5 timer med film ble lagret og det ble fotografert 224 stillbilder. 98 % av bildene var av tilfredsstillende kvalitet. Figur 5-7: Kjørerute og fotoposisjoner på Skalle. Sedimentstasjoner (LS 1-6) og lokalisering av visuelt kartlagt område i forhold til disse er vist øverst til venstre. Dato : < > Side 29 av 71

36 5.3.2 Sedimentkarakteristikk Havbunnen på Skalle er relativt flat og homogen og består for det meste av mudder/sand, ispedd noe grus og pukk i enkelte områder (Figur 5-8). Sedimentet er noe finere enn på det nærliggende feltet Lavvo. Det ble observert enkelte større fordypninger/renner i sedimentet som trolig har oppstått som resultat av isskuring. Figur 5-8: Sedimentregistreringer og observasjoner av trålspor på Skalle. Sonarbildet viser eksempel på større fordypning observert i havbunnen, avstand mellom røde linjer i sonarbildet er 10 meter. Bildet til høyre viser typisk bløtbunnssubstrat på Skalle. Mudderbunnssjørosen Bolocera tueidae ligger i et gammelt trålspor Faunakarakteristikk Det ble ikke registrert stein- eller hornkoraller på Skalle. Til sammen ble det funnet 42 ulike taxa av bunnlevende makrofauna (Appendiks 1). Det ble registrert store mengder svamp (Figur 5-9), totalt 22 ulike svamptaxa. Over 75 % av havbunnen hadde spredte til høye tettheter av bløtbunnssvamp (Figur 5-9). Mengdene med svamp er større på Skalle enn på noen av de andre feltene i denne undersøkelsen. Svampsamfunnene opptrådte i tette grupperinger og i belter med bredde på opp til omtrent 20 meter. Svampfaunaen var dominert av Geodia baretti, Geodia spp., Aplysilla sulphurea, Isops sp., Petrosia crassa og Mycale lingua. Dato : < > Side 30 av 71

37 5.3.4 Spor etter antropogen påvirkning Det ble registrert til sammen 45 trålspor på Skalle (Figur 5-8), noe som utgjør i gjennomsnitt 1,1 spor per 100 meter. Det lå rester av fiskeline langs havbunnen i det undersøkte området. Linen var standard havline med 6 mm tykt snøre med kroker festet til linen i en avstand av omtrent 1 meter. Lineobservasjoner ble gjort i en avstand av 800 meter fra hverandre og linen strekker seg trolig på tvers av hele området (se Figur 5-7). Figur 5-9: Registreringer av svamp på Skalle. Relative mengder av de ulike svampkategorier er vist i kakediagrammet. Bildet viser typisk område med høy svamptetthet. Dato : < > Side 31 av 71

38 5.4 Goliat (Eni) Generelt Havbunnen på Goliat feltet (PL229) ble planlagt kartlagt som en linje i nordøstlig retning fra det sørligste templatet på feltet (E+I). Dybden på undersøkelsesområdet varierte mellom 318 og 387 meter. Det ble prioritert å dekke områdene i nærheten av hvert planlagt templat på feltet, Linjen ble kjørt fra den sørlige enden inntil motstrøm og kabeldrag gjorde det umulig å fortsette, og linjen ble deretter påbegynt fra nord. Kartleggingen varte over en tidevannsperiode og strømmen rakk å snu. Etter å ha kartlagt omtrent meter var det umulig å fortsette i sørgående retning, og kartleggingen ble avsluttet. Kartleggingsmønster er vist i Figur Til sammen ble det kartlagt en linje på meter, og linjen krysset hvert av de planlagte bunntemplatene på feltet. 207 stillbilder ble fotografert, hvorav 88,8 % var av i god kvalitet. Det ble filmet til sammen omtrent 7 timer med video. Figur 5-10: Undersøkelsesmønster og fotoposisjoner på Goliatfeltet. Røde punkter er sedimentstasjoner. Dato : < > Side 32 av 71

39 5.4.2 Sedimentkarakteristikk Bunnen langs kjørelinjen på Goliat var homogen og for det meste flat, bestående nesten utelukkende av mudder/sand (Figur 5-11). Dypet øker med omtrent 70 meter fra sør til nord langs den ca. 6 km lange linjen. Grabbprøver tatt fra samme område bestod av grå leire med brun topp, med innslag av silt, sand og grus på de sørligste stasjonene. Områder med grus og pukk synes å falle sammen med små skråninger i terrenget, som det fremgår av Figur 5-11 a). a) b) Figur 5-11: Registreringer av sedimentkategorier og trålspor på Goliat. a) Sørlig segment av ROV- linje; b) Nordlig segment av ROV-linje. Dato : < > Side 33 av 71

40 5.4.3 Faunakarakteristikk Det ble ikke registrert steinkoraller eller hornkoraller langs ROV-linjene på Goliat. Grabbprøver hentet fra området mellom det sørlige og nordlige segmentet inneholdt ikke koraller eller korallrester. Ut fra bunntype, topografi og faunasammensetning for øvrig er det ingen indikasjoner på tilstedeværelse av koraller i området mellom det sørlige og nordlige segmentet av ROV-linjen (dvs. området mellom stasjonene GOL-TD-8 og GOL-TC-4). Til sammen ble det registrert 32 ulike taxa av bunnlevende makrofauna på Goliatfeltet (Appendiks 1). Den bløte havbunnen karakteriseres ved å ha spredte enkeltindivider av bløtbunnsvamp. Vanligste svamp på feltet er piperensersvamp (Asbestopluma). Hovedfunn av fauna er vist i Figur Rødpølse (Parastichopus tremulus) var vanlig på feltet, og rød kråkebolle (Echinus acutus) og mudderbunnssjørose (Bolocera tuediae) ble funnet mer eller mindre regelmessig. Makrofaunasamfunnet karakteriseres som relativt arts- og individfattig. Helt sør i området ble det registrert et område med høye tettheter av Tubelaria-liknende athekate hydroider (Figur 5-12). Disse dannet tette kolonier i et område med relativt bratt skrånende bunn (dybdefall på 5 meter), og merkbart sterkere strøm. Hydroidene ble funnet relativt ofte på hele feltet og er kategorisert som vanlig. Figur 5-12: Vanlig fauna på Goliat. Venstre: Høy tetthet av hydroider i strømrikt område. Høyre: Sjøpølsen Parastichopus tremulus var vanlig på feltet. Dato : < > Side 34 av 71

41 a) b) Figur 5-13: Faunaregistreringer på Goliatfeltet. a) Sørlig segment av ROV-linje; b) Nordlig segment av ROV-linje Spor etter antropogen påvirkning Havbunnen på Goliat bar tydelig preg av å ligge i et område med høy trålintensitet. Det ble registrert til sammen 415 trålspor i sedimentet, dette utgjør gjennomsnittlig 6,8 spor per 100 meter, som er den høyeste tettheten registrert i undersøkelsen. Havbunnen i de dypeste delene av feltet hadde store spor som skilte seg ut fra sedvanlige trålspor, og har muligens oppstått i forbindelse med riggvirksomhet (Figur 5-14). a) Figur 5-14: a) Sonarbilde som viser trålspor på kryss og tvers på havbunnen, samt pockmark-liknende fordypning; b) Store spor i sedimentet, muligens fra riggvirksomhet. b) Dato : < > Side 35 av 71

42 5.5 PL 229 letebrønn (Eni) Generelt Dypet i det undersøkte området på PL229 letebrønn varierte mellom 389 og 396 meter meter med kjørelinje ble kartlagt (Figur 5-16), og totalt ble det fotografert 126 stillbilder og filmet ca. 6,5 timer med video. 73 % av stillbildene hadde tilfredsstillende kvalitet Sedimentkarakteristikk Bunnen på PL 229 letebrønn er relativt flat og homogen. Sedimentet er bløtt og er karakterisert som mudder for det meste bestående av silt og leire. Under sedimentprøvetakingen ble det observert grå leire med brun topp på samtlige stasjoner. Enkelte områder hadde særlig fint overflatelag på sedimentet, noe som muligens kan skyldes oppvirvling av sediment i forbindelse med tråling, evt. andre forstyrrelser på havbunnen. Det ble registrert små spredte forekomster av pukk. Figur 5-17 oppsummerer samtlige funn på PL 229 letebrønn Faunakarakteristikk Det ble ikke registrert koraller eller rester av disse på PL 229 letebrønn. Til sammen ble det funnet 44 taxa av bunnlevende makrofauna. Enkeltindivider av voluminøse svamp var spredt over bløtbunnssubstratet, og det var relativt høye tettheter av piperensersvamp (Asbestopluma pennatula). Faunasamfunnet karakteriseres som relativt artsrikt, men individfattig Spor etter antropogen påvirkning Det ble registrert totalt 93 trålspor på PL 229 letebrønn, i snitt 2 spor per 100 meter. Det ble observert en del større hauger med tydelig forstyrret bunnsediment (Figur 5-15). Dette kan ha sammenheng med riggvirksomhet på feltet ikke så lang tid i forveien. Figur 5-15: Tegn på forstyrrelser av havbunnen, PL 229 letebrønn. Øverst: Haug med gråleire som har falt ned på bunnen, f.eks. fra trålgear eller ankerkjettinger. Striper i sedimentet kan ligne merker fra mindre kjetting/trålnett. Nederst: Område av bunnen med særlig fint sediment som virker urørt, muligens sedimentert materiale fra trål- eller riggvirksomhet. Dato : < > Side 36 av 71

43 Figur 5-16: Kjørelinjer og fotoposisjoner på PL 229 letebrønn. Punktene er sedimentstasjoner. Figur 5-17: Kart over funn på PL 229 letebrønn. Sonarbildet til høyre er typisk for bunnen på feltet, og viser en flat havbunn med enkelte trålspor og små fordypninger. Avstanden mellom røde linjer i sonarbildet er 10 meter. Dato : < > Side 37 av 71

44 5.6 Alke Nord (Eni) Generelt Det undersøkte området på Alke Nord (PL489) ligger mellom 177 og 213 meters dyp. Nærområdet til planlagt borelokasjon ble kartlagt som vist i Figur Til sammen ble det tilbakelagt en avstand på meter. Det ble filmet omtrent 6,5 timer med videomateriale. Totalt ble det fotografert 225 stillbilder, av disse var 77 % av god kvalitet. Det var til tider dårlig sikt under prøvetakingsperioden. Bunnstrømmen på feltet gikk mot nordøst mens undersøkelsen pågikk, og det valgte kjøremønsteret gikk greit å gjennomføre. Figur 5-18: Kjøremønster og fotoposisjoner på Alke Nord. Sedimentstasjoner på Alke er vist øverst til venstre. Topografidata: Havet i bilder. Dato : < > Side 38 av 71

45 5.6.2 Sedimentkarakteristikk Sedimentet på Alke Nord er relativt grovt og består hovedsakelig av grus. Innimellom forekommer områder med bløtere sediment eller mindre partier med pukk (Figur 5-20). Det ble registrert noe finere sediment i det nordøstre hjørnet av undersøkelsesområdet som ligger 5-10 meter dypere enn resten av feltet Faunakarakteristikk Det ble ikke observert koraller eller korallrester på Alke Nord. 38 ulike taxa av bunnlevende makrofauna ble registrert (Appendiks 1). Alke Nord er dominert av brachiopoder (Macandrevia cranium), som ble observert i høye tettheter på de fleste områder. Sjøstjernen Ceramaster granularis var vanligste mobile fauna. Funn av svamp langs ROV-linjen begrenset seg for det meste til enkeltindivider av større bløtbunnsarter (Geodia spp.) og enkelte piperensersvamp (Asbestopluma pennatula) og stilksvamp (Stylocordyla borealis). Registreringer av svamp er vist i Figur Anemoner og sjøpølsen Parastichopus tremulus ble funnet med spredte mellomrom. Til tross for relativt store mengder hardbunnssubstrat var det sjeldent at dette var begrodd med fauna eller hadde store hardbunnssvamp på seg. Området karakteriseres som individfattig Spor etter antropogen påvirkning Til sammen ble det registrert 288 merker etter tråling i sedimentet på Alke Nord, dette utgjør i snitt en tetthet på 3,3 spor per 100 meter. I forkant av undersøkelsen ble det observert trålingsaktivitet i området som kan ha bidratt til oppvirvling av sediment slik at sikten tidvis var dårlig. Antatt ferske trålspor ble registrert ved flere tilfeller (Figur 5-19). Figur 5-19 Spor etter tråldører observert ved Alke Nord. Sporet er trolig fra trålingsaktivitet observert i forkant av undersøkelsen. Dato : < > Side 39 av 71

46 Figur 5-20: Sedimentregistreringer på Alke Nord. Relative mengder av de ulike sedimentkategorier er vist i kakediagrammet. Bildet viser typisk grusete sedimentstruktur på feltet. Figur 5-21: Registreringer av svamp på Alke Nord. Bildet til venstre viser stilksvampen Stylocordyla borealis og kålrabisvampen Geodia baretti. Bildet til høyre viser de tallmessig vanligste artene på feltet, Macandrevia cranium og Ceramaster granularis. Dato : < > Side 40 av 71

47 5.7 Alke Sør (Eni) Generelt Til sammen ble det tilbakelagt en distanse av meter på Alke Sør (PL489), kjøremønster er vist i Figur Dypet i det undersøkte området varierte mellom 160 og 173 meter. Dypet var størst nordvest i området. Under kartleggingen var dominerende strømretning fra nord. Det ble tatt 163 stillfoto, av disse var 90% i god kvalitet. Omtrent 6 timer med video ble filmet. Figur 5-22: Kartleggingsmønster på Alke Sør. Øverst til høyre er sedimentstasjonene påalke Nord og Sør vist. Topografidata: Havet i bilder. Dato : < > Side 41 av 71

48 5.7.2 Sedimentkarakteristikk Havbunnen på Alke Sør er flat med sediment som for det meste bestående av grus, se Figur Andel grus er noe høyere på Alke Sør enn på Alke Nord som ligger noe dypere. Mengde mudder/sand er i samme størrelsesorden (~25 %) i de to områdene Faunakarakteristikk Det ble ikke registrert koraller eller korallrester på Alke Sør. Totalt ble det funnet 42 ulike taxa av bunnlevende makrofauna (Appendiks 1). Faunaen på feltet var dominert av brachiopoden Macandrevia cranium og kalkrørsdannende børstemark (serpulider) som ble registrert på hardbunn. Generelt var trollhummere (Munida spp.) vanlig. Det ble observert spredte forekomster av sjøstjernen Ceramaster granularis og eremittkreps (Pagurus). Det var sjeldent å finne grupperinger av svamp, og det ble nesten utelukkende gjort enkeltobservasjoner av svampindivider på feltet. Registreringer av svamp og spor i sedimentet er vist i Figur Makrofaunasamfunnet på Alke Sør karakteriseres som individfattig. Det var generelt lite begroing på hardbunnssubstratet og ingen store hardbunnssvamp ble observert. Det var høye tettheter av torsk og sei i området under undersøkelsen. Disse fulgte med ROV en mens den forflyttet seg langs bunnen, og jaktet på hva som syntes å være torskelarver Spor etter antropogen påvirkning Det ble registrert 168 trålspor på Alke Sør, i snitt 2,5 spor per 100 meter. En bølgeblikkplate ble også funnet, se Figur Dato : < > Side 42 av 71

49 Figur 5-23: Sedimentregistreringer på Alke Sør. Kakediagrammet viser relative mengder av de ulike sedimentkategorier. Bildet viser typisk sediment på feltet. Topografidata: Havet i bilder. Figur 5-24: Svampregistreringer og spor i sedimentet på Alke Sør. Øverste bilde viser stein med Macandrevia cranium, mosdyr (Bryozoa) og svamp i slekten Hymedesmia, samt en brosme. Dato : < > Side 43 av 71

50 5.8 Gamma (Eni) Generelt Nøyaktig posisjon for brønn på Gamma (7019/1-2) var ikke endelig bestemt da ROVundersøkelsen ble gjort, og ble gjennomført for å dekke området generelt. Området undersøkt ligger på ca 190 meters dyp. ROV-undersøkelsen ble gjennomført som 3 linjer (Figur 5-25). Totalt ble en distanse på meter kartlagt. Det ble filmet omtrent 6 timer med video og fotografert 168 stillbilder. Sikten var god under hele undersøkelsen og 94 % av stillbildene var av tilfredsstillende kvalitet. Bunnstrømmen på feltet gikk mot nordøst under prøvetakingen. Figur 5-25: Undersøkelsesmønster og fotoposisjoner på Gamma.Punktene er sedimentstasjoner. Dato : < > Side 44 av 71

51 5.8.2 Sedimentkarakteristikk Havbunnen på Gamma er relativt heterogen og består av flate områder med bløtbunn med mer eller mindre regelmessige innslag av hardbunnsområder hovedsakelig bestående av pukk (Figur 5-26). Områdene med grovere avsetninger går som striper i terrenget og har trolig oppstått som resultat av isskuring og annen glasial aktivitet. Stripene med avsetninger/morenerygger ligger som høydedrag på havbunnen og vil trolig være mer utsatt for undervannstrøm, noe som bidrar til å opprettholde de grovere sedimentene her, mens bløtbunnsområdene ligger mer skjermet og vil ha høyere sedimenteringsrater og mindre resuspensjon av sedimenter. Bløtbunnsområdene er som regel meter brede mens områdene med pukk og steinblokker som regel er i størrelsesorden 5-10 meter brede. Figur 5-27 gir en oversikt over sedimentkarakteristikk i området. Det kan sees av figuren at større områder med bløtbunn faller sammen med større isskuringsstriper som indikert av topografidata. De større stripene langs havbunnen i figuren går i sørvest-nordøst retning, noe som er typisk for spor etter glasiale aktiviteter i denne delen av Barentshavet (Andreassen et. al., 2007). Figur 5-26: Typiske sedimentyper registrert på Gamma. Øverst: Flate bløtbunnsområder. Nederst: Høydedrag bestående av pukk. Dato : < > Side 45 av 71

52 Figur 5-27: Sedimentobservasjoner på Gamma. Mengde av de ulike substratkategorier er vist i kakediagrammet. Eksempel på veksling mellom flate bløtbunnsområder og høydedrag med pukk er vist i sonarbildet hvor lyse farger indikerer høydedrag. Avstand mellom røde linjer er 10 m. Topografidata (Havet i bilder) viser større skurestriper i havbunnen, oppløsning 50m*50m Faunakarakteristikk Totalt ble det registrert 48 ulike taxa av bunnlevende makrofauna på Gamma, hvorav 19 var svamper (Appendiks 1). Det ble ikke registrert stein- eller hornkoraller på feltet. Svampregistreringer er vist i Figur Dato : < > Side 46 av 71

53 Figur 5-28: Registreringer av svampsamfunn på Gamma. Kakediagrammet gir en oversikt over mengder av de ulike svampkategoriene. Bunntopografidata er hentet fra Havet i bilder og har oppløsning på 50*50 meter. En topp-ti liste over vanligste fauna på feltet er gitt i Tabell 5-1. Listen er basert på antall ganger en art ble observert i bildematerialet (51 tilfeldige bilder). Trollhummere (Munida spp.) dominerte sterkt både i bløtbunns- og hardbunnsområder, men var særlig vanlige i områder med høy heterogenitet og dermed høy tilgang på skjulesteder. Arten ble registrert i tettheter opp mot 8 individer per kvadratmeter. Dato : < > Side 47 av 71

54 Likhetsanalyser av fauna på de ulike bildene (basert på presence/absence) viser at det foreligger forskjeller i artssammensetning i bløtbunns- og hardbunnsområdene, men at det synes å være en glidende overgang mellom disse. Et MDS-plott (Figur 5-29) viser at bilder fra hardbunnsområder grupperes noe tettere sammen i analysen, men at det ikke foreligger to klare hovedgrupperinger. Mellom steiner og pukk i et hardbunnsområde finnes det også bløtbunnssvamp, mens hardbunnssubstratet vil være dekket av typiske Hardbunnsområde Bløtbunnsområde Stress: 0,2 Figur 5-29: MDS-plott som viser faunalikhet mellom bilder fra Gamma (presence-absence data). Bilder kategorisert som hardbunnsområde eller bløtbunnsområde ved mer enn 70 % dekning av en bunntype. Analysen er basert på 51 bilder. hardbunnsarter. Andel hardbunn er bestemmende for hvor ulike områdene vil være med tanke på artssammensetning. En artsliste over de mest vanlige arter på bløtbunns- og hardbunnsområder er gitt i Tabell 5-1. Funnene på Gamma viser relativt høy biodiversitet og gjenspeiler en forholdsvis arts- og individrik makrofauna. Den høye heterogeniteten i sedimentstruktur og innslag av store mengder pukk og blokker skaper mange nisjer hvor flere arter kan trives. Den relativt høye diversiteten kan muligens også tilskrives at Gamma ligger på et moderat dyp i et relativt strømpåvirket område. Tabell 5-1: Topp-ti liste over mest dominerende taxa basert på frekvens i bildemateriale (51 bilder). Taxa Frekvens i stillfoto (% av bilder) Frekvens i stillfoto fra bløtbunnsområder (%) Frekvens i stillfoto fra hardbunnsområder (%) Munida spp. 80,4 73,7 100 Bryozoa hvit treforgrenet 31,4 23,7 53,8 Macandrevia cranium 31,4 21,1 61,5 Geodia baretti 29,4 31,6 23,1 Hymedesmia spp. 25,5 18,4 46,2 Bryozoa indet. 19,6 21,1 15,4 Didemnum sp. 19,6 26,3 0 Mycale lingua 19,6 10,5 46,2 Asbestopluma pennatula 17,6 21,1 7,7 Ditrupa arietina 17,6 18,4 15,4 Aplysilla sulphurea 15,7 10,5 30,8 Hydroides sp. 11,8 5,3 30,8 Axinella infundibiliformis 15,7 13,2 23,1 Henricia spp. 15,7 13,2 15,4 Dato : < > Side 48 av 71

55 5.8.4 Spor etter antropogen påvirkning Det ble registrert totalt 263 merker etter trål i sedimentet på Gamma, i snitt 4,2 spor per 100 m. Sonarbildet i Figur 5-30 a) viser trålsporene som går på kryss og tvers i bløtbunnsområdet på Gamma. Det ble gjort ett enkeltfunn av en liten plastbit i undersøkelsen. Figur 5-30: Registreringer av trålspor på Gamma. Sonarbildet viser bløtbunnsområde liggende mellom to høydedrag av pukk, trålsporene vises tydelig i det bløte sedimentet. Avstanden mellom røde streker i sonarbildet er 15 meter. Dato : < > Side 49 av 71

56 6 VARIASJONER INNEN REGIONEN 6.1 Generelt I foreliggende undersøkelse ble åtte lokasjoner i Region IX undersøkt. For å avdekke evt. mønstre i regionen som helhet er også resultatene fra andre undersøkelser i regionen harmonisert med resultatene i denne rapporten. Dette gjelder de visuelle undersøkelsene fra Tornerose, Ververis, Arenaria (DNV, 2008a, b og c) (alle i januar 2008), Askeladd Beta (DNV, 2007a) og Snøhvit (DNV, 2006) som er inkludert i analysene. Resultatene fra den visuelle undersøkelsen på Nucula i 2006/2007 (IMR, 2008) og Obesum/Isbjørn (PL228) (DNV, 2007c) er trukket inn der dette er hensiktsmessig, men ikke inkludert i analysene. I tillegg er erfaringene fra feltarbeid og analysemetodikk oppsummert og vurdert i forhold til foreslått standardisert metodikk. 6.2 Feltarbeid og metodikk Generelt Etablering av en ny standard for visuelle undersøkelser har pågått siden 2006 frem til et høringsutkast ble sendt ut i september I hovedsak omhandler standarden prøvetaking, dvs. posisjonering, stasjonsdefinisjoner og bildekvalitet for video og stillbilder ut i fra tre hovedkategorier; orienterende og kartleggende undersøkelser samt trendovervåking. Retningslinjer og krav i standarden er blitt endret underveis, og undersøkelsene omtalt i denne rapporten er vurdert i forhold til høringsutkastet av standarden. En sammenfattet oversikt over undersøkelsene i forhold til sentrale elementer i standarden er gitt i Tabell 6-1. Tabell 6-1: Sammenfattet oversikt over undersøkelsene i forhold til sentrale elementer i standarden (pr NS9435). Fargekode angir undersøkelsesstrategi for hver enkelt undersøkelse basert på krav i forslag til standarden. Undersøkelse Tokt: MV Olympic Poseidon (2008) MV Olympic Poseidon (2008) M/S Aurelia (2007) MV Olympic Poseidon (2006) Krav til undersøkelsesstrategi (NS9435): Orienterende: Kartleggende: Gamma Goliat Felt Goliat Posisjonering (± 2m + 5 % av vanndyp) Box in/spin test* Total transektlengde (km) ROV hastighet ROV høyde over bunn Avstand mellom stillbilder (m) Video oppløslighet Foto oppløslighet * I en box-in-test måles en transponders posisjon inn i alle fire kvadranter. Skipet plasseres slik i fire forskjellige posisjoner slik at man etter endt prosedyre får målepunkter hvor transponderen har vært forut, akterut, styrbord og babord for fartøyet.i en spin-test roterer skipet rett over transponderen mens posisjonen måles. Parametere i NS9435 Caurus Lavvo Skalle Alke N Alke S Arenaria Tornerose Ververis Askeladd Beta Snøhvit Dato : < > Side 50 av 71

57 Prøvetakingsstrategi Flere forhold har vært avgjørende for hvordan transektene ble planlagt og gjennomført, og ingen av undersøkelsene er gjennomført på lik måte. For enkelte felt var borelokasjonen kjent i forkant og havbunnen i nærheten av senterlokasjonene ble prioritert. For andre felt var borelokasjonene ikke kjent og undersøkelsene ble planlagt og gjennomført med den hensikt å dekke området generelt. I utgangspunktet ble undersøkelser med kjent borelokasjon planlagt gjennomført som et aksekors (Figur 6-1), men forhold som vind og strømforhold påvirker både båtens og ROV ens evne til å manøvrere slik at faktisk kjøremønster ofte endres i felt. Linje 8 Linje 2 Undersøkelser hvor formålet er en representativ beskrivelse av artsmangfoldet av megafauna bør den samlede lengden av transekter på en lokalitet være minimum 600 m (prns9435). Lengde av de enkelte transekt bør tilpasses formen av området eller utstrekningen av naturtype som skal kartlegges. Alle undersøkelsene omtalt i denne rapporten tilfredsstiller retningslinjer og krav gitt for kartleggende undersøkelse med et minimum på 980 meter undersøkt havbunn per undersøkelse. Linje 6 Figur 6-1 Typisk planlagt kjøremønster i undersøkelser med planlagt borelokasjon. Linje 4 Erfaringsmessing er det av fordel å planlegge kjøremønster ut i fra batymetriske kart eller sonarbilder slik at også eventuelle spesielle formasjoner på havbunnen som nødvendigvis ikke blir dekket av utvalgte linjer kan kartlegges. Dette gjelder spesielt i områder med forekomst av koraller, men også i områder med topografisk variasjon. På denne måten vil det innsamlede datamaterialet for et område styrkes. Bakgrunnskart benyttet i denne rapporten ble tilgjengelig først i etterkant av undersøkelsene, og ved noen tilfeller ville kanskje et annet kjøremønster bli valgt. Som alternativ ble det benyttet sonar på ROV en ved brorparten av undersøkelsene, slik at særegne strukturer ble undersøkt ved å gjennomføre avstikkere fra planlagt kjørerute. Videoregistreringer Registreringer av sedimenttype og hovedgrupper for megafauna ble gjennomført i sannntid i to ulike logger. Disse dataregistreringene er ment å danne grunnlag for enkle, robuste og illustrative kart, samt å kunne gi et representativt uttrykk for det undersøkte området ved grafer. Sedimentloggen ble forsøkt gjennomført som angitt i prns9435 for kartleggende undersøkelser. Delingen mellom sand og mudder virker ambisiøs i forhold til standardens retningslinjer for både ROV hastighet og høyde over bunn. I tillegg bør nevnes at undersøkelsens formål og omfang er avgjørende for hvilken detaljgrad det er hensiktsmessig å registrere. I og med at alle undersøkelsene er relativt omfattende hva angår lengde på linjer er det funnet hensiktsmessig og omtale sand og mudder som mudder. Ved heterogene bunnforhold er groveste sedimentfraksjon registrert overlegen finere sediment. Følgelig er finere sedimentfraksjoner noe underestimert. Dato : < > Side 51 av 71

58 På bakgrunn av hvilke dyregrupper som er omtalt som potensielt sårbare arter/dyresamfunn i Barentshavet er det under registrering rettet spesielt fokus på svampsamfunn. I faunaloggen er ulike hovedgrupper for svamp registrert som hardbunnssvamp og bløtbunnssvamp. Tetthet av bløtbunnssvamp er angitt som enkeltindivid, spredt, vanlig og høy tetthet. Inndeling i hardbunnsog bløtbunnssvamp viser seg å være for grov og upresis, og i etterarbeidet er en mer raffinert inndeling gjennomført med en høyere taksonomisk oppløselighet. Annet Uavhengig av om kravene og retningslinjene i standarden oppfylles ser man erfaringsmessig at ikke-kontrollbare forhold kan påvirke prøvetakingen. Spesielle forhold på bunnen som aktivitet fra fisk som virvler opp bunnsediment slik at sikten blir vesentlig redusert, er en kjent problemstilling. Undersøkelsene på Snøhvit og Tornerose er eksempler hvor fisk ble tiltrukket av lyset fra ROV en, og sikten gjennom undersøkelsen ble vesentlig forverret. 6.3 Sammenligning av felter Sedimentkarakteristikk I hovedsak kan feltene kartlagt i Region IX plasseres i tre hovedområder med ulike dyp og sedimentsammensetning: Fugløybanken (grunnest, grovest sediment), Tromsøflaket, og Ingøydjupet (dypest, finest sediment). Sedimentregistreringer i undersøkelser utført av DNV med ROV er vist i Figur 6-2 a). Funnene sammenfaller godt med kartlegginger og modelleringer av bunnsediment utført av MAREANO (Figur 6-2). Det ble imidlertid registrert større mengder pukk på Gamma enn hva forventet ut i fra MAREANO. Generelt er sedimentet finere med dypet. Dette henger sammen med svakere strømmer og mindre bølgepåvirkning sammenlignet med hva som er vanlig i grunnere områder (Boesch, 1972; Fresi et. al 1983; Gray, 1974; Gray et. al. 1988; Jansson, 1967; Josefson, 1981; Parker, 1975; Sanders, 1968; Thorson, 1955 and 1957). På mindre skala har det fra undersøkelsene vist seg at småskala endringer i topografi kan ha mye å si for den lokale heterogeniteten i bunnsediment. Små forhøyninger har som regel grovere overflatesediment i forhold til hva som finnes på bunnen et par meter dypere. Små forskjeller i topografi har tydelig innvirkning på småskala turbulens og påvirker sedimentering og resuspensjon av finstoff. Dette var tydelig å se på Gamma hvor sedimentene vekslet mellom hard- og bløtbunn i takt med forhøyninger og fordypninger. På litt større skala så man dette på Alke og Goliat hvor fordypninger hadde bløtere sediment, mens skråninger eller topper var forbundet med grovere sedimenter. Småskala heterogenitet i bunntopografi kan ha stor innvirkning på hovedmønstre i et strømsystem rundt et område, og kan eksempelvis forventes å redusere strømhastigheten langs bunnen (Thiem et al., 2002). Variabiliteten i sedimentstruktur på de ulike feltene ble i undersøkelsene beregnet som antall overganger i sedimentloggen per 100 meter. Variabiliteten varierte mellom 10,4 (Alke Nord) og 0.3 (Tornerose). Alke, Lavvo og Gamma var områdene med høyest sedimentvariablilitet. Variabiliteten i sedimentstruktur korrelerte godt med dypet, og antallet sedimentoverganger i loggene minket med økende dyp (R 2 = 0,66). Dato : < > Side 52 av 71

59 a) b) Figur 6-2: Sammenligning av sedimentkarakteristikk på felter undersøkt i Barentshavet. a) Fordelingen av sedimenttyper er vist i kakediagrammene. 3D topografibilde viser typiske skurestriper på Obesum (fra Rafaelsen et. al., 2002); b) Mareano-kart over registrerte og modellerte bunntyper (kartlag fra Norge Digitalt). Dato : < > Side 53 av 71

60 En viktig kilde til heterogenitet og endringer i topografi i de kartlagte områdene kommer fra spor i sedimentet etter glasiale aktiviteter (eks. skuremerker, moreneavsetninger, renner oppstått pga. sterke strømmer under og mellom isfjell). Slike spor var godt synlige på feltene Gamma, Alke Sør og Nord, Lavvo og Skalle. Ved gjennomgang av tilgjengelige bathymetridata (fra site surveys ) fra ulike felt, er det registrert en del tydelige isskuremerker på Arenaria og Askeladd Beta, et par i nærområdet til Nucula, moderat tetthet på Snøhvit, mens svært få finnes på Ververis og Caurus. De observerte skurestripene er oftest meter brede og er relativt ofte parallellfuret med forhøyninger av sedimenter på hver side. Tetthet av store skuremerker synes å avta med dypet. Rafael et al. (2002) og Andreassen et. al. (2008) har gitt en innføring i geomorfologi i Barentshavet som skyldes glasial aktivitet, og påpeker at skurestripene i stor grad har en sørvest- nordøst retning i terrenget. Bellec et. al. (2007) tar for seg hvordan merker i sedimentet etter glasial aktivitet påvirker bunnstrømninger og småskala turbulens, og hvilken rolle dette spiller for heterogenitet i sedimentstruktur. Det påpekes at skurestripenes retning i forhold til dominerende strømretning vil ha mye å si for hva slags sediment som kan forventes å finnes i skurestripen. En skurestripe loddrett på strømretningen vil få høyere ansamling av finere sediment enn en skurestripe som går parallelt med hovedstrømretningen. Hjulström (1935) gir en oversikt over hvilke strømstyrker som kreves for å danne ansamlinger av ulike sedimenttyper Faunakarakteristikk Totalt er det registrert 100 ulike taxa av bunnlevende makrofauna i de visuelle kartleggingene utført av DNV i Barentshavet (fisk ekskludert, se Appendix 1). Bestemmelser utført i forbindelse med denne rapporten er mengdekalibrert, og taxa som ikke kunne identifiseres til art er samlet i like grupper på hvert felt slik at de skal være sammenlignbare. Feltene med høyest antall registrerte taxa var Lavvo, Gamma og PL 229 letebrønn, mens Goliatfeltet og Caurus hadde færrest registrerte taxa. Generelt sett var det noe høyere biologisk mangfold (flere taxa) vest i undersøkelsesområdet enn i øst. Figur 6-3 oppsummerer hovedfunn på de ulike feltene. Hovedforskjellene mellom feltene utgjøres av antall arter av svamp (Porifera). Antall taxa per felt viste en svak korrelasjon med dyp, dvs. noe lavere artsmangfold med økende dyp. Dato : < > Side 54 av 71

61 Figur 6-3: Registreringer av de ulike faunagrupper på hvert felt. Kakediagrammene angir andel av hver dyregruppe (av totalt antall taksa). Tall i parentes angir totalt antall taksa av bunnlevende makrofauna. Størrelse på kakediagrammet uttrykker relative forskjeller i totalmengder (numerisk) av fauna på de ulike felt (mengdeangivelse for hver taksa i kategori 1-4 er summert). Figur 6-4 viser sammenheng mellom 60 antall taxa og antall stillfoto som er brukt i artsidentifiseringen. For å 50 belyse forskjeller mellom artsrike og Lavvo 40 Gamma artsfattige felt ble det gjort detaljerte Goliat Letebrønn studier på to av feltene; Gamma og 30 Alke S Skalle Caurus. Figuren viser at etter å ha 20 Alke N gått gjennom 50 tilfeldige bilder Goliat felt (omtrent 1/3 av bildene) på Gamma 10 Caurus var 70 % av det totale antallet taxa 0 funnet, mens 96 % av antall taxa var funnet på Caurus etter å ha gått Ant. stillfoto gjennom like mange bilder. Denne Figur 6-4: Tilnærming til arts-areal kurve basert på tilnærmingen til en arts-areal kurve tilstedeværelse av taxa i de ulike stillbilder. Feltene gjenspeiler at Gamma med sin Gamma og Caurus undersøkt i detalj, 50 bilder fra hvert heterogene bunnstruktur rommer felt. Totalt antall taxa og totalt antall stillfoto brukt i flere nisjer med flere levesteder for flere arter enn Caurus. Caurus som artsidentifiseringen er vist for de andre feltene undersøkt sommer 08. har en svært homogen bunnstruktur, har en kurve som flater ut raskt og en kan forvente at de fleste taxa er funnet etter å ha gått over et Tot. ant taxa Dato : < > Side 55 av 71

62 mindre areal. I gjennomsnitt dekket et bilde på Gamma en bredde på 149 cm (+/- 59 cm SD, n= 171) av havbunnen. Det antas at hvert bilde i snitt dekker 2,2 m 2 av havbunnen. 50 bilder antas dermed å dekke ca. 112 m 2. Bildene ble ikke tatt tilfeldig av havbunnen, men ble heller tatt når det var noe å ta bilde av. Denne fremgangsmåten ble generelt sett brukt på alle feltene og danner en interessant grunnlag for arts-areal sammenligninger. Det er relativt store forskjeller i makrofaunasamfunnene mellom de ulike feltene kartlagt i Barentshavet. En likhetsanalyse viser at feltene kan deles inn i 3 hovedgrupper, og 6 undergrupper etter faunalikhet. Et clusterdiagram (Figur 6-6) viser at man får 3 hovedgrupper ved omtrent 45 % likhet; gruppe A, B og C. Tabell 6-2 beskriver hva som karakteriserer de ulike hovedgruppene. Hovedinndelingene i faunagrupper skyldes ulike mengder og antall arter av svamp. Feltene Lavvo, Skalle, Askeladd Beta, Snøhvit og til dels Gamma hadde høye tettheter av svamper. Innad i hovedgruppene er det forskjeller i mengder av hard- og bløtbunnsarter som utgjør hovedforskjellene. På feltene Caurus og Goliat var det spesielt lite fauna, noe som er hovedårsaken til at disse feltene skiller seg ut som en egen gruppe. Figur 6-5 viser relative mengder av store svamp registrert på de ulike felt, og hvordan dette stemmer sammen med modellerte utbredelsesmønstre basert på biomasse i trålfangst (ANON, 2006). De registrerte mengdene i ROVundersøkelsene sammenfaller relativt godt med de modellerte mønstrene. Generelt sett er det mye svamp på Tromsøflaket og de dypere deler av Fugløybanken. Sirklene som indikerer mengde svamp fra ROV- undersøkelsene i figuren reflekterer relativ estimert biomasse av store tunge svamp (antallet av disse er lagt sammen og vektet i henhold til størrelse). Biomasse messig sett vil det utvilsomt være størst svampmengder på feltene Skalle, Lavvo, Askeladd B, Snøhvit og Gamma. Gamma skiller seg noe ut ved å ha relativt store mengder hardbunnssvamp i tillegg til relativt mye bløtbunnssvamp. Figur 6-5: Utbredelsesmønstre av svamp i Barentshavet. Fargekoder i bakgrunnen angir modellerte tettheter av svamp fra Anon (2006). Rødt: Høye tettheter, lysegult: lave tettheter. Mengdene er modellert fra bifangst i trål. Gule sirkler indikerer relative mengder voluminøse svamp estimert fra visuelle undersøkelser utført av DNV. Dato : < > Side 56 av 71

63 Bray-Curtis likhet % C Goliat felt Caurus Ververis PL229 letebr. Tornerose Arenaria Alke sør Alke nord Snøhvit Askeladd Beta Lavvo Skalle Gamma B A a) b) Figur 6-6: Likhetsanalyser av makrofaunasamfunn i Barentshavet. a) Cluster-diagram basert på likheter beregnet ut fra relative mengder av de ulike taxa.; b) MDS-plott, Tabell 6-2: Inndeling i hovedfaunagrupper, visuelle kartlegginger i Barentshavet. Hovedgruppe A Gamma, Skalle, Lavvo, Askeladd Beta, Snøhvit B Alke N og S, PL 229 letebrønn., Ververis, Tornerose, Arenaria C Goliat, Caurus Hovedtrekk ved faunasamfunn Arts- og individrik gruppe. Fauna dominert av svamparter som kålrabisvamp (Geodia), Aplysilla sulphurea, Mycale, Isops, Axinella samt bryozoer og trollhummere. Undergruppe Gamma Resten av hovedgr. A Alke Nord og Sør Arenaria Særtrekk fauna undergruppe Generelt høyere tetthet av hardbunnsarter enn resten av feltene i hovedgruppen. Rødpølse, asteroiden Ceramaster granularis, pølseormen Bonellia viridis, børstemarken Ditrupa, bryozoen Reteporella og trollhummere særlig vanlige. Særlig høy dominans av bløtbunnssvamp. Relativt individfattig, overvekt av hardbunnsarter som brachiopoden Macandrevia cranium, børsteormene Hydroides og Serpula, bryozoen Reteporella beania og asteroiden C. granularis. Hardbunnsarten R. beania særlig vanlig. En del reker (Pandalus), og kråkebollen Echinus acutus. Moderate og spredte tettheter av fauna. En del piperensersvamp. Vanligste fauna er bryozoer (Bryozoa spp. og Reteporella beania), trollhummere (Munida spp.), eremittkreps (Pagurus), kongesnegl (Buccinum), og Brachiopoder (Macandrevia). Enkelte større bløtbunnssvamp. Resten hovedgr. B Moderate mengder med typiske bløtbunnsarter som piperensersvamp og stilksvamp. Enkelte større bløtbunnssvamp. Reker. Individ- og artsfattig gruppe. Vanligste arter er piperensersvamp (Aspestopluma pennatula), stilksvamp (Stylocordyla borealis), rødpølse (Parastichopus tremulus) og langpigget kråkebolle (Echinus acutus). Kun få enkeltobservasjoner av større svamp. Eneste felt med en del athecate hydroider. Dato : < > Side 57 av 71

64 6.3.3 Kobling mellom faunasamfunn og abiotiske miljøfaktorer Feltene undersøkt i Barentshavet er spredt utover et relativt stort område og er ulike hverandre i mange henseende. Feltene ligger på ulike dyp, og har svært forskjellig sedimentstruktur. I tillegg ligger de i ulik avstand fra land, og på forskjellig lengde- og breddegrad, noe som bestemmer hvilke vannmasser som omgir havbunnen. Vannmassenes fysiske egenskaper (salinitet, temperatur og tetthet) og bunnstrømmenes hastigheter vil ha stor betydning for hvilke faunasamfunn som finnes på hvert felt. I Barentshavet sirkulerer det tre hovedmasser av vann; arktisk vann, atlantisk vann og kystvann (se Sakshaug et. al., 1992 og Sætre, 2007 for utfyllende informasjon). I tillegg dannes det lokale forekomster av bunnvann enten gjennom blanding av overflatelagene ved nedkjøling av vannmassene eller ved utskilling av saltlake når sjøis dannes. Dette bunnvannet er kaldt og har høy salinitet. De undersøkte områdene ligger i atlantiske vannmasser og kysvann, og er relativt varme med salinitet mellom 34,9 og 35,1 PSU, trolig med enkelte bunnvannsdannelser i de dypeste bassengene. I områder hvor vannmassene møtes skapes ofte konveksjonsstrømmer hvor næringsrikt bunnvann blandes opp i vannlagene og bidrar til økt bioproduksjon. Høy produksjon av planteplankton vil komme bunnsamfunnene til gode gjennom sedimentering av karbon og næringsrike partikler. Figur 6-7 viser de ulike feltenes plassering i henhold til hovedstrømmene i Barentshavet. Figur 6-7: Plassering av felt i forhold til vannmasser. Venstre: Feltenes plassering i hovedvannmasser; Høyre: Temperatur på bunnvann August 2006 (Anon, 2007). For å undersøke hva som bestemmer utbredelsen av fauna på de undersøkte feltene er multivariate analyser tatt i bruk. Det har ikke vært mulig å fremskaffe gode nok data på styrken på bunnstrøm eller temperaturer på bunnvannet på de ulike feltene, og dette er ikke tatt med i analysene. En BIOENV analyse (PRIMER, UK) som kobler feltvise forskjeller i miljøvariable sammen med feltvise forskjeller i fauna indikerer at viktigste abiotiske faktorer som styrer faunasammensetning er dyp og plassering i forhold til breddegrad. Korrelasjonen mellom fauna og disse er imidlertid ganske svak (0,28), og det er trolig en kombinasjon av mange faktorer som er bestemmende for mønstrene observert. En korrespondansanalyse viser hvordan forklaringsvariablene (miljøvariablene) og fauna (responsvariablene) korrelerer med hverandre. En slik analyse ble utført på tilgjengelige miljødata fra de undersøkte feltene (utført i programvaren BRODGAR). Resultatene er presentert i et RDA-plott (Figur 6-8). Figuren viser innbyrdes likheter og forskjeller i faunasammensetning mellom feltene og gir en fremstilling av hvordan dette er koblet mot mønstre i forklaringsvariablene dyp, sedimentgrovhet- og variabilitet og geografisk plassering. Vektorene for hver forklaringsvariabel angir økning i den retningen navnet på variablen er plassert. Dato : < > Side 58 av 71

65 Eksempelvis er dype stasjoner plassert i øvre høyre hjørne i figuren, mens grunne stasjoner er plassert nede til venstre. Dominerende makrofauna i de ulike retninger er også angitt og viser at feltene Lavvo, Skalle, Askeladd Beta og Snøhvit har store mengder svamp. Disse feltene ligger på moderate dyp i områder med god vannutskiftning. Feltene Gamma, Alke Nord og Sør ligger grunnere og særtegnes av fauna bestående av hardbunnsarter. De resterende feltene ligger dypere og har sediment med størst mengder mudder og sand. Det er registrert mye piperensersvamp (Asbestopluma) på disse feltene. 1 Akse 2 0 Askeladd BLavvo Skalle Snøhvit Geodia baretti Isops sp Aplysilla sulphurea Bryozoa hvit treforgrenet Axinella_infundibiliformis Phakellia spp. Bryozoa indet Didemnium sp Geodia spp Mycale lingua Hymedesmia spp Dyp Mudder/sand Asbestopluma pennatula Tornerose Lengdegrad Hvit kulesvamp Ophiuroidea indet Goliat letebr. Caurus Arenaria Hippasteria phrygiana Breddegrad Ververis Gamma Pukk Grus Alke Nord Sed. variabilitet Alke Sør Goliatfelt Munida spp. Phakellia ventilabrum Mesothuria intestinalis Bonellia viridis Reteporella beaniana Macandrevia cranium Hydroides_norvegica Ceramaster granularis Parastichopus tremulus Pagurus bernhardus Actinaria indet Akse 1 Figur 6-8: RDA-plott som viser sammenheng mellom faunalikheter og forklaringsvariablene dyp, sedimentgrovhet- og variabilitet og geografisk plassering på felt undersøkt med ROV i Barentshavet. Dato : < > Side 59 av 71

66 7 MENNESKELIG PÅVIRKNING Tråling Det er allment kjent at bunnfiskeaktiviteter som involverer bruk av bevegelig utstyr har fysisk påvirkning på bunnforhold (Kaiser et al., 2000). På global basis er det antydet at 75 % av arealet på kontinentalsoklene utsettes for tråling. De økologiske konsekvensene av trålpåvirkning er omdiskutert (Dayton et al., 1995, Watling & Norse, 1998; Kaiser et al., 2000), og empiriske undersøkelser hvor eksperimentell tråling er gjennomført viser varierende resultater som kan føre til ulike konklusjoner (Kaiser et al., 2000; Trush & Dayton, 2002). Trålens uønskede fanging av store, sessile, bentiske organismer som svamp, pigghuder, rankeføttinger og sekkedyr har vist seg å redusere faunakompleksiteten, og indirekte danne områder for arter med blant annet kortere generasjonstid (Engel & Kvitek, 1998; Freese et al., 1999; Smith et al., 2000; Tanner, 2003). Individer som blir skadet, men overlever skaden og en potensiell predasjon, kan få lavere fitness (Bergman et al., 2001). Kaiser (1996) påviste at andelen skadede individer av sjøstjerner og bivalver er høyere i trålte områder. Av flere kommersielle tråltyper forårsaker otertrål minst skade (Hall, 1994). Likevel viser undersøkelser at moderat jevnlig tråling kan føre til et kronisk skifte av faunasammensetningen (Rumohr & Kujawski, 2000), mens faunasamfunnet kan opprettholde balanse med færre enn tre tråltrekk i året (Collie et al., 2000). I motsetning har andre undersøkelser vist at et enkelt tråltrekk kan ha langtidseffekter på bentos (Collie et al., 2000; Fosså et al., 2002). Generelt blir den grunne kystnære havbunnen påvirket av naturlige storskala forstyrrelser som sesongavhengige stormer, daglig påvirkning av tidevannsstrømmer, og småskala påvirkning som predator/bytte aktiviteter (Hall, 1994). For at trålaktivitet skal ha en signifikant påvirkning på miljøet, må påvirkningen overskride summen av de naturlige forstyrrelsene. Det har vist seg å være vanskelig å påvise trålaktivitet på eksponerte lokaliteter (Kaiser & Spencer 1996; Drabsch et al., 2001). Faunaen kan i slike områder være tilpasset naturlige fysiske forstyrrelser. Varigheten av tråldørspor varierer fra noen måneder til flere år (Collie et al., 2000). Gjenfylling av tråldørsporene med sediment har vist seg å samsvare med rekolonisering av antall individer (Dernie et al., 2003). Dato : < > Side 60 av 71

67 I kommersielt bunnfiske etter reker, torsk og hyse i Barentshavet benyttes i hovedsak bunntrål. Redskapen varierer i størrelsene (avhengig av båt), og de tyngste tråldørene kan veie opptil 7 tonn med et spenn mellom dørene på opp til 300 meter. Mellom dørene påvirker både sveipene og Rockhoppere bunnforholdene. Store deler av Region IX har lav til middels fiskeriaktivitet, mens de kystnære områdene i regionen har fra middels til ekstra høy aktivitet (Figur 7-1). Tråldørenes tyngde og hastighet, bunntopografi og sedimentets beskaffenhet er avgjørende for hvor dypt ned i sedimentet tråldørene penetrerer. Undersøkelser ved Bjørnøya registrerte 10 cm dype spor i relativt grov sediment (Humborstad et al, 2004) Det er registrert spor etter tråling på alle feltene som er undersøkt. Antall trålspor per 100 meter varierte fra 1 til i underkant av 7 (Figur 7-2). Færrest registreringer er funnet på Ververis og Tornerose, mens Goliatfeltet skiller seg klart ut med høyest tetthet av trålspor (6,7 spor per 100 m). Lokasjonene nærmest land har høyest tetthet av trålspor (Goliat). Undersøkelser gjennomført av Havforskningsinstituttet har påvist opptil 9 trålspor per 100 meter på Tromsøflaket (Mareano, 2006). I nylig trålte områder kan trålspor etter tråldører ofte gjenkjennes med klare kanter i motsetning til eldre trålspor som har en mer avrundet form. Mellom tråldørene, i bunn av trålposens åpning benyttes det Rockhopper -utstyr slik at utstyret ikke ødelegges 2. kvartal, kvartal, 2001 Figur 7-1: Antall posisjoner fra fartøyer større enn 24 fot med fart under 4,5 knop innenfor en rute på 1/10 * 1/10 grad (11 x 11 km) i løpet av to tremånedersperioder. Lav aktivitet med 1 13 posisjoner pr rute ( ), middels aktivitet med posisjoner pr rute ( ), stor aktivitet med posisjoner pr rute ( ) og ekstra stor aktivitet med over 39 posisjoner pr rute ( ) (FiskDir 2002). av stein ol. Sammen påvirker trålsveipene og trålposen et langt større område enn tråldørene. Eksempler på ulike spor etter tråling er vist i Figur 7-3. Trålspor per 100 m 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Goliat felt Gamma Alke N Alke S Arenaria Snøhvit Goliat Letebrønn Caurus Askeladd B Skalle Lavvo Ververis Tornerose Figur 7-2 Antall trålspor registrert per 100 m i de visuelle undersøkelsene i Barentshavet. Dato : < > Side 61 av 71

68 Figur 7-3: Trålspor. Fra venstre: Et nyere spor etter tråldør som krysser et eldre spor. Trolig spor etter Rockhopper utstyr. Store svampindivider i en trålfure, trolig som en følge av å ha blitt presset dit av trålposen eller trålsveipene. Spor trolig fra trålingsaktiviteten observert rett i forkant av undersøkelsen. Undersøkelser i Barentshavet har påvist at trålposen fanger og fjerner større organismer fra havbunnen (Figur 7-4) (ANON, 2007). I enkelte områder som er undersøkt er det tydelig signaler på at svampsamfunnene er påvirket (Figur 7-3). Eksempelvis er påfallende flat og individfattig bunn påvist blant annet ved Snøhvitfeltet (DNV, 2006). I tillegg er det observert høyere tettheter av store svampindivider i trålsporene, trolig som en følge av å ha blitt presset dit av trålposen eller trålsveipene. Figur 7-4 Bifangst i trål av biomasse for evertebrater fra det årlige forskningstoktet til IMR og PINRO i 2007 (ANON, 2007). Dato : < > Side 62 av 71

69 Boreaktvitet I all hovedsak vil boreaktivitet og oljeutvinning påvirke bunnarealet rundt brønnhullet ved sedimentering av borekaks. Øvrig fysisk påvirkning kan knyttes til anker og ankerkjettinger, og eventuelle rørtraseer. Nedslamming i forbindelse med utslipp av borekaks påvirker størst sammenhengende areal. Området som er mest utsatt ligger i strømretningen. Arealet som blir berørt avhenger av flere faktorer, deriblant strømhastighet og borekaksets partikkelstørrelse. Normalt finner man spredning meter ut fra borelokasjonen. Visuelle undersøkelser gjennomført ved Tornerose viser synlige spor etter borekaks i underkant av 50 meter fra senter (Figur 7-5) (Serpent, 2008). Tykkelsen på det berørte sedimentlaget varierer Figur 7-5 Observert borekaks etter boring ved Tornerose (SERPENT, 2008) mellom 0 65 cm med avtagende tykkelse med økende avstand fra borehullet (Continental Shelf Associates, Inc. 2006; IMR, 2008, DNV, 2007). Ankereffekter er definert som forstyrrelse fra plassering av anker (inkl. bevegelse av ankeret på bunnen) og ankerkjettinger. Undersøkelser i et hardbunnsområde viser at 0,02 % av arealet i ankringsområdet blir berørt (Lissner et al., 1991). I tilfeller hvor ankerkjettinger legges ut før rigg ankommer lokasjon kan det påvirke et areal på opptil 1,2 km 2*. Havforskningsinstituttet gjennomførte en oppfølgende visuell undersøkelse etter boring ved Nucula (IMR, 2008). Økte tettheter av leirklumper og gul skorpe ble observert i nærheten av borelokasjonen, og det ble ikke observert levende organismer i det nedsedimenterte området rundt borehullet (Figur 7-6). Figur 7-6: Synlige spor på havbunnen ved Nucula etter boring (IMR, 2008). Det ble ved flere anledninger i undersøkelsen observert spor på havbunne som umiddelbart ikke kan knyttes til tråling. (Figur 7-7) * Basert på åtte 100 m brede ankerkorridorer som er 3 km lange. Dato : < > Side 63 av 71

70 Figur 7-7 Spor på havbunnen som umiddelbart ikke kan knyttes til tråling. F.v. Goliat felt - store leireklumper, Goliat felt - små leireklumper, PL229 letebrønn resedimentering, Annet Foruten tråling (omtalt i Kap 6.- Tråling), er andre typer spor fra menneskelig tilstedeværelse registrert ved flere tilfeller. Ingen av disse registreringene ansees å ha nevneverdig effekt på den bunnlevende megafaunaen, men viser likevel tydelige spor av menneskelig tilstedeværelse på flere av de undersøkte lokalitetene. Figur 7-8 viser eksempler på hva som er observert. Figur 7-8 Ulike spor etter menneskelig tilstedeværelse fra de undersøkte områdene. Øverst fra venstre: Blikkplate, plastikk, restmateriale av prosessert treverk, plastikk, fiskeline og et grabbhugg fra sedimentundersøkelse. Dato : < > Side 64 av 71

71 7.1 Ikke-registreringer Øyekorall - Lophelia pertusa Ved de undersøkte lokalitetene er det ikke observert koralldyr i gruppene steinkoraller eller hornkoraller. I Marin Ressurs Database (MRDB, 2008; IMR, 2004) er det riktignok registrert flere korallforekomster i Barentshavet med nordligste forekomst vest av Hjelmsøybanken (71 21 N) (Figur 7-9). Brorparten av korallforekomsten er i den nære kystsonen, mens kun spredte forekomster er registrert lenger ute. Øyekorall (Lophelia pertusa) har begrenset utbredelse til områder med salinitet høyere enn 34 PSU og i temperaturintervallet 4-10 C. Med tanke på temperaturregimet i Barentshavet er den forventede utbredelsen derfor begrenset. Figur 7-9 Verifiserte ( ) og ikke-verifiserte ( ) forekomster av koraller utenfor Finnmarkskysten (MRDB, 2008; IMR, 2004) Kongekrabbe - Paralithodes camchatica Kongekrabben har sin opprinnelse i Stillehavet og Beringhavet, og ble introdusert av russerne til Barentshavet på 1960-tallet for å bedre det økonomiske grunnlaget til befolkningen i Murmanskregionen (Figur 7-10). Arten etablerte seg raskt og er i dag forvaltet av russiske og norske myndigheter for å opprettholde en bærekraftig bestand. P. camchatica er en kaldtvannsart, men tåler temperaturer opp til 18 ºC. Arten finnes fra et par meters dyp og ned til 500 m. P. camchatica ble ikke observert i de undersøkte områdene, men mange individer av en nær beslektet art, Lithodes maja, ble funnet. L. maja skiller seg blant annet fra P. camchatica ved et splittet rostrum (Figur 7-11). Figur 7-10 Utbredelse av Paralithodes camchatica i Barentshavet (IMR, 2007). Figur 7-11 Trollkrabbe (Lithodes maja) ble registrert ved flere av lokalitetene som er undersøkt. L. maja skiller seg blant annet. fra kongekrabbe (Paralithodes camchatica) ved å ha et splittet rostrum. Dato : < > Side 65 av 71

72 8 SAMLET VURDERING/KONKLUSJONER Undersøkelsen har vist at: i hovedsak kan de kartlagte feltene plasseres i tre hovedområder med ulike dyp og sedimentsammensetning: Fugløybanken (grunnest, grovest sediment), Tromsøflaket, og Ingøy-djupet (dypest, finest sediment). det ikke er observert koralldyr i gruppene steinkoraller eller hornkoraller. det er totalt registrert 100 ulike taxa av bunnlevende makrofauna i de visuelle kartleggingene utført av DNV i Barentshavet (fisk ekskludert). Feltene med høyest antall registrerte taxa var Lavvo, Gamma og PL 229 letebrønn, mens Goliatfeltet og Caurus hadde færrest taxa. Generelt sett var det noe høyere biologisk mangfold (flere taxa) vest i undersøkelsesområdet enn i øst. feltene kan deles inn i 3 hovedgrupper og 6 undergrupper etter faunalikhet. Hovedinndelingene i faunagrupper skyldes ulike mengder og antall arter av svamp. Feltene Lavvo, Skalle, Askeladd Beta, Snøhvit og til dels Gamma hadde høye tettheter av svamper. Innad i hovedgruppene er det forskjeller i mengder av hard- og bløtbunnsarter som utgjør hovedforskjellene. På feltene Caurus og Goliat var det spesielt lite fauna. antall taxa per felt viste en svak korrelasjon med dyp, dvs. noe lavere artsmangfold med økende dyp. arts-arealkurvene fra Gamma og Caurus gjenspeiler at Gamma med sin heterogene bunnstruktur rommer flere nisjer med flere levesteder for flere arter enn Caurus. Caurus har en svært homogen bunnstruktur, og arts-arealkurven flater raskt ut, dvs. at en kan forvente at de fleste taxa er funnet etter å ha undersøkt et mindre areal enn på Gamma. de registrerte mengdene i ROV-undersøkelsene sammenfaller relativt godt med de modellerte utbredelsesmønstre basert på trålfangst. Generelt sett er det mye svamp på Tromsøflaket og i de dypere deler av Fugløybanken. Målt som biomasse er det størst svampmengder på feltene Skalle, Lavvo, Askeladd Beta, Snøhvit og Gamma. Gamma skiller seg noe ut ved å ha relativt store mengder hardbunnssvamp i tillegg til moderate mengder bløtbunnssvamp. Alke, Lavvo og Gamma var områdene med høyest sedimentvariablilitet. Variasjonene i sedimentstruktur korrelerte godt med dypet. det er en svak sammenheng mellom faunasammensetning og de abiotiske faktorerene dyp og plassering i forhold til breddegrad. Vannmassenes fysiske egenskaper (salinitet, temperatur og tetthet) og bunnstrømmenes hastigheter har stor betydning for hvilke faunasamfunn som finnes på hvert felt, og det er en kombinasjon av mange faktorer som er bestemmende for de observert mønstrene. Dato : < > Side 66 av 71

73 feltene Lavvo, Skalle, Askeladd Beta og Snøhvit har store mengder svamp. Disse feltene ligger på moderate dyp i områder med god vannutskiftning. Gamma, Alke Nord og Alke Sør ligger grunnere og særtegnes av fauna bestående av hardbunnsarter. De resterende feltene ligger dypere og består hovedsakelig av mudder og sand. det er registrert spor etter tråling på alle feltene som er undersøkt. Gjennomsnittlig antall trålspor per 100 m ved de ulike feltene varierte fra 1 til 6,8. Færrest registreringer ble gjort på Ververis og Tornerose, mens Goliatfeltet, som er lokalisert nærmest land, skiller seg ut med høyest tetthet av trålspor (6,8 spor per 100 m). I enkelte områder som er undersøkt er det tydelig signaler på at svampsamfunnene er berørt av tråling foruten tråling, er andre typer spor fra menneskelig tilstedeværelse registrert ved flere tilfeller. Ingen av disse registreringene ansees å ha nevneverdig effekt på den bunnlevende megafaunaen. erfaringsmessing er det en fordel å planlegge kjøremønster ut i fra batymetriske kart eller sonarbilder slik at også eventuelle spesielle formasjoner på havbunnen som nødvendigvis ikke blir dekket av utvalgte linjer kan kartlegges. Dette gjelder spesielt i områder med forekomst av koraller, men også i områder med topografisk variasjon Dato : < > Side 67 av 71

74 9 REFERANSER Andreassen K, Laberg JS, Vorren TO Seafloor geomorphology of the SW Barents Sea and its glacidynamic implications. Geomorphology 97: Anon Survey report from the joint Norwegian/Russian ecosystem Survey in the Barents Sea August-October 2006 (vol.1). IMR/PINRO Joint Report Series, No. 2/2006. ISSN pp. Anon Survey report from the joint Norwegian/Russian ecosystem Survey in the Barents Sea August-October 2007 (vol.1). IMR/PINRO Joint Report Series, No. 4/2007. ISSN pp. Bellec V, Wilsin M, Bøe R, Rise L, Thorsnes T, Buhl-Mortensen L, Buhl-Mortensen P Bottom currents interpreted from iceberg ploughmarks revealed by multibeam data at Tromsøflaket, Barents Sea. Marine Geology 249 (2008) Bergman, M., Beare, D.J., Moore, P.G. (2001) Damage sustained by epibenthic invertebrates discarded in the Nephrops fishery of the Clyde Sea area, Scotland. Journal of Sea Research, 45: Boesch DF. 1972: Species diversity of marine macrobenthos in the Virginia area. Chesapeake Sci., Vol. 13: Collie, J.S., Hall, S.J., Kaiser, M.J. & Poiner, I.R. (2000). A quantitative analysis of fishing impacts on shelf-sea benthos. Journal of Animal Ecology, 69: Continental Shelf Associates, Inc. Mexico Effects of Oil and Gas Exploration and Development at Selected Continental Slope Sites in the Gulf of Mexico U.S. Department of the Interior Minerals Management Service, 2006 Dayton, P.K., Thrush, S.F., Agardy, M.T. & Hofman, R.J. (1995) Environmental effects of marine fishing. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems, 5: Dernie, K.M., Kaiser, M.J., & Warwick, R.M. (2003) Recovery rates of benthic communities following physical disturbance. Journal of Animal Ecology, 72: DNV Habitatundersøkelse Snøhvit, Report for STATOIL ASA Stavanger. Report no.: , Rev 01. DNV. 2007a. Visuell kartlegging av Askeladd Beta. Rapport til STATOIL ASA Stavanger Rapport no.: DNV. 2007b. Litteraturstudium Porifera. Rapport til Statoil. Rapport no.: DNV, 2007c. Grunnlagsundersøkelse Pl 228. Report to Norsk Hydro, Rapp.no.: DNV. 2008a. Visuell undersøkelse av havbunnen ved Tornerose. Rapport til StatoilHydro. Rapport nr Dato : < > Side 68 av 71

75 DNV. 2008b. Visuell Kartlegging Arenaria. Rapport til StatoilHydro. Rapport nr DNV. 2008c. Visuell undersøkelse av havbunnen ved Ververis. Rapport til StatoilHydro. Rapport nr DNV. 2008d. Toktrapport. Visuell kartlegging og sedimentovervåking i Region IX Rapport nr MRDB Marin Ressursdatabase. Norsk Standard NS9435, Vannundersøkelse, Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata. Under utarbeiding Drabsch, S.L., Tanner, J. E., & Connel, S. D. (2001) Limited infaunal response to experimental trawling in previously untrawled areas. ICES Journal of Marine Science, 58: Engel, J. & Kvitek, R. (1998) Effects of otter trawling on a benthic community on Monterey Bay marine sanctuary. Conservation Biology, 12: Fiskeridirektoratet, Fiskeriaktiviteten i området Lofoten Barentshavet. Delrapport til konsekvensutredning av fiskeri, havbruk og skipstrafikk. Fosså, J.H., Mortensen, P.B. & Furevik, D.M. (2002) The deep-water coral Lophelia pertusa in Norwegian waters: distribution and fishery impacts. Hydrobiologia, 471: Freese, L., Auster, P.J., Heifetz, J. & Wing, B.L. (1999) Effects of trawling on seafloor habitat and associated invertebrate taxa in the Gulf of Alaska. Marine Ecology Progress Series, 182: Fresi, E. Gambi, M.C., Focardi, S., Bargagli, R., Baldi, F & Falciai, L Benthic community and sediment types: A structural analysis. Mar. Ecol. 4 (2): Gray, J.S Animal- sediment relationships. Oceanogr. Mar. Biol. Ann.Rev. 12: Gray, J.S., M. Aschan, M.R. Carr, K.R: Clarke, R.H. Green, T.H. Pearson, R. Rosenberg & R.M. Warwick 1988: Analysis of community attributes of the benthic macrofauna of Frierfjord/Langesundfjord and in a mesocosm experiment. Mar. Ecol. Prog. Ser., Vol. 46: Hall, S.J. (1994) Physical disturbance and marine benthic communities: Life in unconsolidated sediments. Oceanography and Marine Biology: an Annual Review, 32: Havet i bilder. WMS karttjeneste fra Norge Digitalt. Hjulstrom, F., The Morphological activity of rivers as illustrated by river Fyris. Bull. Geol. Inst., Upps. 25, Humborstad, O.B., Nøttestad, L., Løkkeborg, S. & Rapp, H.T. (2004) RoxAnn bottom classification system, sidescan sonar and video-sledge: spatial resolution and their use in assessing trawling impacts. ICES Journal of Marine Science, 61: Mareano, data/page/7790/lene_bm_biologi.pdf Dato : < > Side 69 av 71

76 IMR, Kongekrabbe i Barentshavet. IMR, Utvidet oppfølgingsundersøkelse av PL393 NUCULA august 2007 april Rapport fra Havforskningen, Nr. 4. Jansson, B.O. 1967: The availability of oxygen for the interstitial fauna of sandy beaches. J. Exp. Mar. Biol. Ecol., 1: Josefson A. B. 1981: Persistence and structure of two deep macrobenthic communities in the Skagerrak (west coast of Sweden). J. Exp. Mar. Biol. Ecol. Vol,. 50: Kaiser, M.J. (1996) Starfish damage as an indicator of trawling intensity. Marine Ecology Progress Series, 134: Kaiser, M.J., Ramsay, K., Richardson, C.A., Spence, F.E. & Brand, A.R. (2000) Chronic fishing disturbance has changed shelf sea benthic community structure. Journal of Animal Ecology, 69: Lissner, AL; Taghon, GL; Diener, DR; Schroeter, SC & Dixon, JD California Recolonization of Deep-Water Hard-Substrate Communities: Potential Impacts from Oil and Gas Development Ecological-Applications. 1991; 1(3): MAREANO. Marin arealdatabase for Norske kyst- og havområder. Parker, R.H. 1975: The study of benthic communities: A model and Review. Elsevier Sci. Publ. Com., Amsterdam. Rafaelsen B, Andreassen K, Kuilman LW, Lebesbye E, Hogstad K, Midtbø M Geomorphology of buried glacigenic horizons in the Barents Sea from three-dimensional seismic data. I Dowdeswell JA, Cofaigh C (red.) Glacier-Influenced Sedimentation on High-Latitude Continental Margins. Geological Society, London, Special Publications, 203: Rumohr, H., Kujawski, T The impact of trawl fishery on the epifauna of the southern North Sea. ICES Journal of Marine Science, 57: Sakshaug E. et. al Økosystem Barentshavet. Mesna trykk. Lillehammer. 294 pp. Sanders, H.L Marine benthic diversity: A comparative study. Am. Nat., Vol. 102: SERPENT, The effects of accumulated drill spoil on the functional diversity of nematodes from the Barents Sea. Serpent Project, NOCS. Sætre R. (Red) The Norwegian Coastal current Oceanography and Climate. Tapir Academic Press. Trondheim. 159 pp. Smith, C.J., Papadopoulou, K.N. & Diliberto, S. (2000) Impact of otter trawling on an eastern Mediterraenean commercial trawl fishing ground. ICES Journal of Marine Science, 57: Tanner, J.E. (2003) The influence of prawn trawling on sessile benthic assemblages in Gulf St. Vincent, South Australia. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 60: Dato : < > Side 70 av 71

77 Thiem Ø, Alendal G, Berntsen J Effects of bottom topography on currents at Ormen Lange. NERSC Technical Report No 217. Rapport til Hydro AS. Bergen. Thorson, G. 1955: Modern aspects of marine level-bottom animal communities. J, Mar. Res., 14, Thorson, G In, Treaties on Marine Ecology and Paleoecology, Vol. 1, Hedgpeth, J. W. (ed.), Geol. Soc. Am. Mem. No. 67, Trush, S. F. & Dayton P. K. (2002) Disturbance to Marine Habitats by Trawling and Dredging: Implications for Marine Diversity. Annual Review of Ecology and Systematics, 33: Watling, L. & Norse, E.A. (1998) Disturbance of the seabed by mobile fishing gear: A comparison to forest clearcutting. Conservation Biology, 12: Dato : < > Side 71 av 71

78 Appendix 1 til StatoilHydro AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS APPENDIX 1 ARTSLISTER - o0o - Dato : < >

79 Appendiks 1 til StatoilHydro ASA, Eni Norge AS, Lundin Skalle Caurus Substrat Foraminifera Granuloreticulosa b Porifera Antho dichotoma b/h Aplysilla sulfurea b Asbestopluma pennatula b Axinella infundibuliformis h Porifera brun skorpedannende h Tetilla spp. b Farrea occa b Geodia macandrewi b Geodia barretti b Geodia spp. b Hexactinellidae indet, b 1 Hymedesmia spp h Isops spp. b Mycale lingua h Petrosia crassa b Axinella rugosa b/h Phakellia ventilabrum h Phakellia sp. h 1 Polymastia spp. b Stryphnus ponderosus h Stylocordyla borealis b Tethya spp. b Porifera indet 1. h 1 Porifera indet. 2 b 1 Porifera indet 3. b 1 1 Porifera indet 4 b Porifera indet 5 h 1 Porifera indet 6 b 1 1 Soppformet svamp, m pigg b 1 Hvit kulesvamp b Hvit grenet svamp, liten b/h Hvit eggformet skjør mange oscelli b 1 Cnidaria Actinostola callosa b 1 1 Anthozoa indet. 1, lang tynn stilk, krone b Cerianthus sp 1, rosa/hvit m hvit fot b Cerianthus sp 2, rød m hvit fot b 1 1 Caryophyllia smithii b 1 Cerianthus spp. b Corymorpha sp. b 1 Lavvo Goliat felt Goliat exp Alke nord Alke sør Gamma Ververis Tornerose Arenaria Askeladd Beta Snøhvit 12UJH8-8 / Dato : < > 1-1 av 3

80 Appendiks 1 til StatoilHydro ASA, Eni Norge AS, Lundin Substrat Skalle Caurus Protanthea simplex b/h 1 1 Bolocera tuediae b Hormathia nodosa/digitata h Tubularia larynx b/h 1 3 Annelida Branchiomma spp. b 1 Ditrupa arietina b Filograna implexa h Harmothoe indet. h Serpulidae indet, stor h Sabellidae, hvitt rør opp fra bløtbunn b Chaetopterus variopedatus h Hydroides norvegicus h Nemertina Nemertina b/h 1 Arthropoda Brachyura indet. (Hyas spp.) b/h Crangonidae indet. b Lebbeus polaris b 1 Lithodes maja b/h Munida spp. b/h Pagurus bernhardus b/h Pandalus spp. b Pycnogonida spp. b/h 1 1 Spirontocaris spp b 1 Mollusca Axinulus sp. b 1 1 Buccinum spp. b Chlamys spp. b Colus spp. b 1 Delectopecten vitreus b/h 1 Polyplacophora indet. h 1 Rossia sp. b/h Echinodermata Amphiura sp. b 1 Astropecten sp. b 1 1 Asteroidea sp. 1 b 1 Asteroidea sp. 2 - lilla b 1 1 Asteroidea sp. 3 b 1 Asteroidea sp. 4 b 1 Ceramaster granularis b/h Crinoidea indet. h 1 1 Echinus acutus b Echinus sp. b 1 Lavvo Goliat felt Goliat exp Alke nord Alke sør Gamma Ververis Tornerose Arenaria Askeladd Beta Snøhvit 12UJH8-8 / Dato : < > 1-2 av 3

81 Appendiks 1 til StatoilHydro ASA, Eni Norge AS, Lundin Substrat Skalle Caurus Henricia spp. b/h Hippasteria phrygiana b Holothuroidea indet. b 1 Mesothuria intestinalis b Ophiothrix fragilis h Ophiuroidea indet. h Ophioscolex sp. b 1 Parastichopus tremulus b Poraniomorpha sp. b 1 Asteroidea sp 5 b 1 Stichastrella spp. b Echiura Bonellia viridis b/h Brachiopoda Macandrevia cranium h Bryozoa Bryozoa indet. h Bryozoa hvit treforgrenet b/h Dendrobeania spp. h Sertella beaniana h Chaetognatha Chaetognatha indet. 3 Tunicata Didemnum b Ascidiacea indet. h 1 1 Pisces Brosme brosme - 1 Pleuronectiformes indet Pisces indet - Gadus morhua Lophius piscatorius Melanogrammus aeglefinus Pollachius virens Raja clavata Raja Sebastes spp Trisopterus minutus - 1 Lycodes esmarkii - 1 Scorpaeniformes indet. - 1 Lavvo Goliat felt Goliat exp Alke nord Alke sør Gamma Ververis Tornerose Arenaria Askeladd Beta Snøhvit 12UJH8-8 / Dato : < > 1-3 av 3

82 Appendix 2 til StatoilHydro AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS APPENDIX 2 BILDEKARTOTEK Dato : < >

83 Appendix 2 til StatoilHydro Petroleum AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS Porifera Antho dichotoma Isops sp. dekket av Aplysilla sulfurea Stylochordyla borealis Tetilla sp Asbestopluma pennatula Polymastia sp Porifera uid Geodia barretti Hexactennelida indet Hymedesmia sp Mycale lingua Phakellia ventilabrum Dato : < > 2-1 av 6

84 Appendix 2 til StatoilHydro Petroleum AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS Farrea occa Geodia macandrevia Axinella infundibuliformis Porifera indet 1 Porifera indet 4 Porifera indet 5 Porifera indet 6 Cnidaria Actinostola colossa Bolocera tuediea Protanthea simplex Dato : < > 2-2 av 6

85 Appendix 2 til StatoilHydro Petroleum AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS Ceranthius sp1 Ceranthius sp2 Corymorpha sp Cf Caryophyllia smithii Crustacea Crangonidae indet Lithodes maja Pandalus borealis Pagurus cf bernhardus Munida sp Hyas sp Dato : < > 2-3 av 6

86 Appendix 2 til StatoilHydro Petroleum AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS Pandalus cf. propinquus Varia Colus sp Macandrevia cranium Cf Rossia Sertella beaniana Filigrana implexa Serpulidae Bonellia viridis Bryzoa indet - forgrenet Dato : < > 2-4 av 6

87 Appendix 2 til StatoilHydro Petroleum AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS Echinodermata Echinus acutus Hippasterias phrygiana Stichastrella sp Ophioscolex sp Ceremaster granularis Asteroidea sp. 1 Asteroidea sp 2 Asteroidea sp 3 Asteroidea sp4 Henricia sp Asteroidea sp 5 Poranimorpha sp Dato : < > 2-5 av 6

88 Appendix 2 til StatoilHydro Petroleum AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS Parastichopus tremulus Crinoidea indet. Ophiuroidae sp Pisces Mesothuria intestinalis Lophius piscatorius Sebastes sp Pollachius virens Lycodes esmarkii Brosme brosme Gadus morhua Melanogrammus aeglefinus Pisces indet Pleuronectiformes indet Raja Dato : < > 2-6 av 6

89 Appendix 3 til StatoilHydro AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS APPENDIX 3 UTSTYR Dato : < >

90 Appendix 3 til StatoilHydro AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS Dato : < > 3-1 av 2

91 Appendix 3 til StatoilHydro AS, Eni Norge AS, Lundin Norway AS - o0o - Dato : < > 3-2 av 2