Visuell kartlegging av Askeladd Beta:

Transkript

1 Visuell kartlegging av Askeladd Beta: Rapport til Rapport no.: september 00

2

3 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Sammendrag....0 Innledning.... Bakgrunn.... Hensikt Materiale og metoder Toktgjennomføring Beskrivelse av utstyr Gjennomføring....0 Resultater og diskusjon...6. Registrerte arter...6. Tråling Analyser.... Diskusjon....5 Konklusjoner...3 Appendix I Visuell kartlegging - artsliste... Appendix II DVD...5 Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

4 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Sammendrag DNV har gjennomført en visuell kartlegging ved Snøhvit i nærområdet til planlagt plassering av avgrensningsbrønn Askeladd Beta. Undersøkelsen er gjennomført av DNV med bruk av ROV. Hensikten har vært å dokumentere om det kan være korallforekomster eller annen sårbar fauna i området ved Askeladd Beta. Undersøkelsen ble gjennomført 5. og Området som ble undersøkt er et bløtbunnsområde med fint sediment. Vind- og bølgeforhold var krevende da undersøkelsen ble gjennomført. Dominerende dyregruppe var svamper fra slekten Geodia, Aplysilla og Isops. Svampartene funnet i dette området defineres på individbasis som sårbare og vil ventes å bli påvirket av boreaktivitet i umiddelbar nærhet til brønnhodet. Svampsamfunnet i sin helhet er stort og betraktes ikke som sårbar i forhold til forventet virksomhet ved avgrensingsbrønn Askeladd Beta - brønn 0/-. Det ble ikke påvist koraller i området. Det ble påvist stor tetthet av trålspor. Konklusjon fra undersøkelsen: Ikke påvist koraller i undersøkelsesområde Variabel tetthet av svamper Stor tetthet av trålemerker på bunnsedimentet Resultatene samsvarer med resultatene fra undersøkelsen ved Snøhvit i Innledning. Bakgrunn DNV har sammen med Sperre AS gjennomført for Statoil en visuell kartlegging ved en planlagt brønn (0/-) på Askeladd Beta. Kartleggingen er gjennomført med en ROV (Remote Operating Vehicle).. Hensikt Hensikten med en visuell kartlegging som inkluderer å ta undervannsbilder og film har vært å dokumentere om det kan være korallforekomster eller annen sårbar fauna i området ved Askeladd. Få undersøkelser inkluderer filming og fotografering på slike dyp (ca. 0m), bildematerialet må derfor betraktes som nokså unikt. DNV gjennomførte tilsvarende undersøkelse på Snøhvitfeltet i 006. Vurderingene baserer seg på kartlegging av megafauna (større organsimer på havbunnen) på de ulike lokalitetene ved brønnen 0/-. Undersøkelsen omfatter en kartlegging av bunnforhold og naturtyper samt analysering av data ved hjelp av semikvantitative metoder for å vurdere og karakterisere området med hensyn på biologisk sårbarhet og robusthet. Kartleggingen har spesielt fokus på koraller og svamper. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

5 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Materiale og metoder 3. Toktgjennomføring ROV undersøkelsen ble gjennomført på samme tokt som sedimentinnsamling i Region IX, 00. Akvaplan-niva var ansvarlig for gjennomføringen av sedimentinnsamlingen og DNV personell bisto med prøvetaking. ROV undersøkelsen ble gjennomført 5.6 til med følgende personell: Karl Henrik Bryne (Statoil) Party Chief Amund Ulfsnes (DNV) (biologisk kartlegging) Øyvind Fjukmoen (DNV) (biologisk kartlegging) Jesper Nordgård (Sperre AS) (ROV operatør) Den undersøkte brønn lokasjonen er 0- mil vest for Hammerfest (Figur 3-) og har følgende posisjon; UTM ED 50 sone 3; 9306N 03E. Figur 3- Oversiktskart med plassering av Askeladd Beta - brønn 0/-. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

6 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Beskrivelse av utstyr Undersøkelsen ble gjennomført fra fartøyet MV Aurelia med DNVs ROV, Subfighter 3000, vist i Figur 3-. En beskrivelse av ROVen er gitt i Tabell 3-. Fartøyet hadde ikke DP (dynamisk posisjonering), men et HPR-anlegg og transponder som ble benyttet. Området undersøkt var 65- m dypt. Tabell 3-. Utstyr og spesifikasjoner for Subfighter 3000 Figur 3-. DNVs ROV, Subfighter 3000, som ble benyttet i undersøkelsen. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

7 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Gjennomføring Vind og bølgeforholdene da ROV undersøkelsen ble gjennomføret var ikke optimale. Det ble derfor gjennomført en visuell kartlegging i åtte parallelle 00 meter lange transekter (Figur 3-), i motsetning til et grid ut fra senter som først var planlagt. Værforholdene sammen med MV Aurelia s sjødyktighet og manglende DP påvirket også kvaliteten på ROV kjøringen. Ved flere anledninger, spesielt i begynnelsen, mistet ROVen kontakt med bunnen. Tiltagende vind og bølgehøyde gjorde at ett transekt ble utelatt fra undersøkelsen. Som følge av ovennevnte faktorer er analyser utført primært på still bilder hentet fra video, fremfor transektanalyser. Transektene ble videofilmet, og foto ble tatt fortløpende. I de semikvantitative vurderingene er foto og stillbilder fra video benyttet. Samlet er 00 bilder analysert. Plassering av fotostasjonene er kartet i Figur 3-3. Denne metoden, fremfor vidoetransekter, er valgt primært grunnet værforholdene som igjen påvirket ROV kjøringen. Det er utarbeidet en artsliste basert på bildene. Fauna på bildene er identifisert til laveste taksonomiske nivå. På bakgrunn av oppløsning, todimensjonale plan, og at flere arter må mikroskoperes for sikker identifikasjon, er rekke i noen tilfeller laveste nivå. Generelt er filmen av god kvalitet. Artene er klassifisert med følgende semikvantitativ mengdeangivelse: = enkeltfunn = spredt forekomst 3 = vanlig forekomst = dominerende forekomst Figur 3-3 Undersøkelsesormåde hvor de blå prikker angir hvor bildene er tatt. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

8 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Figur 3- Planlagte 00 meter lange transekter (lilla linjer) og faktisk kjørte linjer med ROVen (røde prikker). Grunnet dårlig vær var det vanskelig for båt og ROV å holde stødig kurs. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

9 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Resultater og diskusjon. Registrerte arter Området som ble undersøkt er et bløtbunnsområde med fint sediment (tidligere undersøkelser viser at bunnsedimentet består primært av silt/leire). Dominerende dyrearter mht. antall og artsrikdom finner en blant makrofaunaen som lever i eller på dette sedimentet. Når det gjelder større organismer som lever på bunnen ble det påvist en del svamp. Det ble ikke påvist koraller. Svampene ble påvist i ulik tetthet i hele området (se Figur -). En oversikt over faunaen i undesøkelsesområdet er gitt i Appendix I. Fisk er ikke registrert i artslistene, men det ble i området observert torsk, sei, hyse, lusuer og flyndre. Noen bunnlevende virvelløse arter er vist i Figur -. I Appendix II er det lagt ved en DVD som innholder undervannsfilmingen fra undersøkelsen. Figur - Venstre: Svamp kan være levested for flere arter. Øverst til høyre: Tiarmet blekksprut trolig i slekten Rossia. Nederst til høyre: En av få fisk som ble observert. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

10 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Figur - Svampforekomsten var svært flekkvis på Askeladd Beta. I enkelte områder var tettheten høy (øverst), og tilnærmet fraværende i andre områder (nederst). Det største antall av svamper ble funnet blant Geodia. Det ble observert minst to arter i slekten - Geodia barretti og Geodia atlantica. Typisk er hvit farge, kraftig og massiv form. Store individer kan bli opptil 50 cm og over 0 kg tunge. Generelt er gruppen formvariabel og kan være vanskelig å identifisere til art. Unge individer av G. barretti er kuleformet (Figur -), mens eldre individer har irregulær form. Store individer av G. atlantica er kurv-formet. Geodia slekten er vanlig å finne på strømeksponerte lokaliteter fra 0m ned til 000m. Utbredelsen av Geodia arter er illustrert i Figur -3, hvor en generelt kan si at Geodia artene observeres som fra enkeltindivider til spredt forekommende. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

11 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Geodia spp Dominant (cc) Vanlig (c) North Sjelden (r) Enkeltindivider (+) Figur -3. Kart som illustrerer utbredelsen av svampen Geodia East Figur - To arter av Geodia slekten som ble funnet. Tv: G. baretti. Th: G. atlantica Videre ble det observert mange eksemplarer av Isops. Artene er vanlig å finne på tilsvarende lokaliteter som Geodia. Isops sp. er kraftig og kurvformet. Cortex (hudlag) har små lyse forhøyninger. Ofte er store deler av svampen dekket av en skorpedannende svampart - Aplysilla sulphurea (sterk gul farge). Isops sp. har en massiv form og er av samme størrelse som Geodia. Arten er behåret og fremstår som nedslammet. Generelt er Isops vanlig i store deler av undersøkelsesområde. Isops sp. er funnet i høyst antall rett sør-øst for planlagt borelokasjon (se Figur -5). Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

12 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Isops Dominant (cc) Vanlig (c) Sjelden (r) Enkeltindivider (+) Isops Dominant (cc) Vanlig (c) Sjelden (r) Enkeltindivider (+) Figur -5. Kart som illustrerer utbredelsen av to Isops arter. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

13 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Tråling Hele det undersøkte området har klare spor etter trålaktivitet, se Figur -6 og Figur -. Tråling kan medføre en betydelig omrøring av bunnsedimenter og at fastsittende hardbunnsorganismer løsner fra substratet. Undersøkelser har påvist at trålposen fanger store individer og flater ut strukturer på bunnen. I hvilken grad fiskeriaktivitetet har påvirket bunndyrssamfunnet er vanskelig å si, men i enkelte områder ble det observert påfallende individfattig og flat bunn. Figur -6 Eksempler på hvordan tråldørene har penetrert ned i sedimentet Figur -. Røde punkter angir trålspor (blått kryss er planlagt borelokasjon) Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

14 i l j september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Analyser Bildene som inngår i analysene er fordelt på stasjoner basert på geografisk plassering (A-L) (Figur -). Multivariate analyser viser at alle stasjonene er relativt like med similaritet på 5 % (Figur -9). Stasjon G og F er mest ulike de øvrige stasjonene som fordeler seg i to hovedgrupper. Blant de store svamparten bidrar Isops til mest likhet i gruppe, og G, mens Isops bidrar til høyere likhet i gruppe og enn i gruppe F og G (Tabell -). Geodia spp bidrar til mer likhet i gruppe og F enn de øvrige gruppene. + Figur - Grupperingen av bilder som er benyttet i multivariate analyser. 50 Stress: 0,09 60 Gr k g Likhet % g f h b k d a c e f i l h a j c e b d Gr Gr Gr Figur -9 Dendrogram og MDS. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

15 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Tabell - Artene som bidrar til mest likhet i de ulike gruppene. Gruppe Art Middelverdi Bidrag i % Isops,6 6,5 Aplysilla sulphurea,53,33 Isops,9,5 Gruppe Geodia spp 0,6, Grenet svamp 0,6, Didenium 0,5, Gruppe Stasjon F Stasjon G Aplysilla sulphurea, 3,3 Isops,6,0 Geodia spp,9 5, Isops,05 0, Petrasia crassa 0,9 6,5 Geodia spp, 9,65 Petrasia crassa, 3,66 Aplysilla sulphurea,06 9,9 Isops 0,35 6,6 Aplysilla sulphurea, 3,9 Isops 5, Didenium, 6, Munida 0,,9. Diskusjon Kartleggingen har vist at de artene som er påvist i et større antall i det undersøkte området alle har en generell vid nordlig utbredelse. Det vil si de er vanlig påtreffende arter. Nærliggende områder (undersøkt visuelt med ROV(DNV, 006), har tilnærmet lik forekomst av store svamparter. Fysisk påvirkning fra oljevirksomhet knytter seg til sedimentering fra borevirksomhet, anker og ankerkjettinger, og eventuelle rørtraseer. Kjemisk påvirkning kan komme fra utslipp av kjemikalier, hydrokarboner og tungmetaller. Spredningsberegninger og oppfølgende undersøkelser i andre områder har vist en relativt beskjeden spredning og at det først og fremst er nærområdet som vil motta partikler fra borekaksen. Partikler vil kunne påvises noen hundre meter fra borehullet, med de største ansamlingene i en radius av noen få titalls meter. I nærområdet til borehullet vil en derfor forvente å få en nedslamming av fastsittende organismer. Forsøk er gjennomført for å måle effekter av nedslammingen på svamp. Hovedkonklusjonene er at 0-0 mm med sediment reduserer svampens størrelse, filtreringsevne og O -forbruk. Generelt nedsatte funksjoner vil på sikt kunne redusere overlevelse og reproduksjonsevne. Slekter som Geodia og Isops er sentvoksende og kan bli flere hundre år gamle. I tillegg har de tilsynelatende lav reproduksjonsrate (pers. med. Rapp). Svampartene funnet i dette området defineres på individbasis som sårbare og vil ventes å bli påvirket av boreaktivitet i umiddelbar nærhet til brønnhodet. Svampsamfunnet i sin helhet er stort og betraktes ikke som sårbart i fm virksomhet ved avgrensingsbrønn Askeladd Beta - brønn 0/-. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

16 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Bløtbunnsfaunaen (som er rik i dette området) er kjent for å kunne tåle relativt mye nedslamming før en kan se klare effekter. I forbindelse med avsetning av gruveavgang i norske fjorder har erfaring vist at det må det være et lag på flere cm med avgang før en kan se en reduksjon i det biologiske mangfoldet. I tillegg er det også gjennomført studier (DNV, in prep) som viser at rekoloniseringen av områder som ikke lenger får tilførsler av avgang skjer meget raskt. Allerede ett år etter oppstart er det etablert et artsrikt samfunn..5 Konklusjoner Undersøkelsen har vist: Ikke påvist koraller i undersøkelsesområde Variabel tetthet av svamper Stor tetthet av trålemerker på bunnsedimentet Resultatene samsvarer med resultatene fra undersøkelsen ved Snøhvit i 006. Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

17 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Side Appendix I Visuell kartlegging - artsliste Tabell I Artsliste for bildegruppene som er analysert i fm undersøkelsen ved Askeladd Beta. Art A B C D E F G H I J K L Geodia spp,3 0,9,,,, 0, 0,9 0,, 0,5 0,9 Isops,,,6,3,0 0,,0,5,,,,3 Isops,0,5 0,9,0,0 0,,0 0, 0,6 0,9,6,0 Aplysilla sulphurea,6,,0,3,0,,,,5,9,,5 Mycale 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Stilksvamp 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Petrasia crassa 0, 0,6,5, 0,9, 0,0 0,6 0, 0, 0,5, Phakellia sp 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 Grenet svamp,,0 0, 0,6 0, 0, 0,0 0,3 0, 0,3 0, 0,0 Porifera 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,5 0, 0, Anthozoa sp 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,3 0,3 Virgularia mirabilis 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Munida sarsii 0, 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0, Pagurus sp 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Lithodes sp 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Pandalus sp 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bryozoa sp 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0, 0,3 0,0 Didenium 0,0 0,5 0,0 0,0 0,5 0,0, 0,6 0,0 0, 0,5 0,0 Henricia 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

18 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta Side 5 Appendix II DVD (inkluderer bilder, koordinater og film) Dokument id.:5 \\osl0cs\cops_doc\00_09\document_ doc

19 DNV Energy: DNV Energy er en ledende profesjonell leverandør av tjenester for å sikre og forbedre forretnings resultater, ved å assistere energi selskaper gjennom den totale verdikjeden fra valg av konsept via letevirksomhet, produksjon, transport, foredling og distribusjon. Vår brede ekspertise dekker driftsoptimalisering; helhetlig risikostyring; helse, miljø og sikkerhetsledelse; laboratorietjenester; offshore klassifikasjon; teknologikvalifisering og verifikasjon. REGIONALE HOVEDKONTOR: Americas and West Africa Rua Sete de Setembro / Floor Rio de Janeiro Brazil Phone: Asia and Middle East th Floor, Menara Weld 6, Jalan Raja Chulan 5000 Kuala Lumpur Malaysia Phone: Europe and North Africa Palace House 3 Cathedral Street London SE 9DE United Kingdom Phone: Nordic and Eurasia Veritasveien N-3 Hovik Norge Phone: Offshore Class and Inspection Veritasveien N-3 Hovik Norway Phone: Cleaner Energy & Utilities Veritasveien N-3 Hovik Norway Phone: