Finnmark fylkeskommune MØTEPROTOKOLL. Fylkesutvalget

Transkript

1 Finnmark fylkeskommune MØTEPROTOKOLL Fylkesutvalget Dato: 1. mars 2001 kl Møte: Åpent møte Sted: Fylkeshuset, Vadsø Saksnr: Utsatt sak 16/01 20/01 24/01 MØTELEDER: Fylkesvaraordfører Arne Pedersen DISSE MØTTE: Runar Sjåstad møtte for Evy-Ann Midttun AP Arne Pedersen, AP Erik Fjeldstad, AP Lisbeth Sandtrøen, AP Birger Westlund, H Robert Gærnæ møtte for Åshild K. Rundhaug, H Raymond Robertsen, H Willy Jakobsen, FRP Kåre Harila, KRF Einar Johansen, SP Rune Lødemel, SV DESSUTEN MØTTE: Fylkesrådmann Wenche Pedersen Ass. fylkesrådmann Bernt Øivind Bersvendsen Fylkeshelsesjef Arnt Uchermann Økonomisjef Arnt Ivar Pedersen Utbyggingssjef Tore Gundersen Plansjef Outi Torvinen Personal- og organisasjonsavd. v/per Gunnar Johnsen Fylkesutdanningssjefen v/ronald Stock 1

2 Følgende saker ble lagt frem på møtet: Referatsak 9/01 - Ambulansetjenesten i Finnmark Referatsak 10/01 Utsatt sak Arkivsak: 7/ Hålogaland Teater A/S Utvidelse av aksjekapitalen og endring av vedtektene. * Innkallingen godkjent. Ad. referatsak nr. 9/01 Ambulansetjenesten i Finnmark Sosialistisk Venstreparti v/rune Lødemel fremmet følgende forslag: Saken behandles som vedtakssak. Forslaget enstemmig vedtatt. Ad. Referatsak nr. 10/01 - Hålogaland Teater A/S Utvidelse av aksjekapitalen og endring av vedtektene. Fylkesordfører fremmet følgende forslag: Saken behandles som vedtakssak. Forslaget enstemmig vedtatt. * Sakslisten med tilleggssaker godkjent. Merknad fra Høyre v/raymond Robertsen: Høyre viser til brev sendt fylkesordføreren vedr. Kystverkets produksjonsenhet, som ble bedt satt på sakslisten til fylkesutvalget eller fylkestinget. Fylkesrådmannen v/utbyggingssjefen orienterte om at lokaliseringsspørsmålet allerede er behandlet av Stortinget. Plansjefen orienterte om fylkesplanprosessen. 2

3 FØLGENDE SAKER TIL BEHANDLING: UTSATT SAK: ARKIVSAK: 16/ ØKONOMIPLAN KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT SAK: ARKIVSAK: 20/ HØRINGSUTTALELSE LOVFORSLAG OM STATLIG OVERTAKELSE AV SPESIALIST- HELSETJENESTEN 21/ GODKJENNING AV FYLKESUTVALGETS PROTOKOLL FRA 13. FEBRUAR / SUPPLERINGSVALG FOR FYLKESSKATTE- NEMNDA 23/ HÅLOGALAND TEATER A/S UTVIDELSE AV AKSJEKAPITALEN OG ENDRING AV VEDTEKTENE (Utsatt sak 7/01) 24/ AMBULANSETJENESTEN I FINNMARK (Ikke saksforelegg) 3

4 UTSATT SAK NR. 16/01 ØKONOMIPLAN KONSEKVENS- JUSTERT BUDSJETTOVERSIKT Arkivsak FYLKESORDFØRERS INNSTILLING Saken legges frem for fylkesutvalget til drøfting. Høyre v/raymond Robertsen fremmet følgende forslag: Finnmark fylkesutvalg vil i sine anbefalinger til fylkesrådmannen gi følgende anbefalinger m.h.t. strategier i forbindelse med økonomiplanarbeidet: Finnmark fylkeskommune må avhende eiendommer som ikke er helt nødvendig for primærproduksjon. Dette innbefatter aksjeposter i ulike selskaper, samt boligeiendommer. Fylkesutvalget er av den oppfatning at aksjeposter i for eksempel FFR kan realiseres i form av nytegning av emisjoner, samt salg av deler av selskapet. På sikt bør Finnmark fylkeskommune ta sikte på å realisere alle sine verdier i transportselskapet FFR Finnmark fylkeskommune bør også starte en større tempo når det gjelder realisering av boligeiendommer. Mange av dagens boliger er tilknyttet produksjon innenfor helse. Da staten fra årsskiftet skal overta denne produksjonen, er det naturlig at Finnmark fylkeskommune realiserer boligverdier. Finnmark fylkesutvalg gir også fylkesrådmannen fullmakt til å foreslå alternativ driftsmåter innenfor organisasjonen. Fylkesutvalget i Finnmark er kjent med at andre kommuner og fylkeskommuner har spart på å bl.a. konkurranseeksponere noen tjenester. Dette mener man er så interessant at fylkesutvalget stiller seg positiv til dette, dersom det viser seg å ha en økonomisk effekt for fylkeskommunen. Sosialistisk Venstreparti v/rune Lødemel fremmet følgende forslag: Fylkesutvalget viser til at fylkeskommunen i fremtiden får sine viktigste oppgaver innen utdanning, kultur, samferdsel, næring og regionalpolitikk. Økonomiplanen må ta utgangspunkt i dette. Fylkesutvalget viser til at staten ikke vil overta evt. underskudd fra spesialisthelsetjenesten. Det påligger derfor fylkesrådmannen spesielt å følge med utviklingen innenfor helse for å sikre at det ikke oppstår underskudd. Arbeiderpartiet v/erik Fjeldstad fremmet følgende forslag: Fylkesutvalget ber om at salg av eiendomsmassen i tilknytning til Åsgård utredes. 4

5 Fylkesordføreren fremmet følgende forslag: Forslagene oversendes fylkesrådmannen. VEDTAK, ENSTEMMIG; Forslagene oversendes fylkesrådmannen. SAK NR. 20/01 HØRINGSUTTALELSE LOVFORSLAG OM STATLIG OVERTAKELSE AV SPESIALIST- HELSETJENESTEN Arkivsak FYLKESORDFØRERS INNSTILLING 1. Spesialisthelsetjenestene i Finnmark er bygd opp ut fra prinsippet om desentralisering, på bakgrunn av geografi, klima og befolkning, nasjonale mål og faglige krav. Institusjonene er små og sårbare, og økonomisk og personellmessig krevende å opprettholde. Kampen om å rekruttere og beholde fagfolk står svært sentralt. 2. Den viktigste utfordringen i Finnmark er hvordan den desentraliserte profilen kan opprettholdes når utviklingen preges av økt sentralisering og spesialisering og trange økonomiske rammer. Spesialisthelsetjenestene i Finnmark vil sannsynligvis være meget ressurskrevende uansett styringsmodell og styringsnivå 3. Fylkesutvalget støtter departementets vurderinger av situasjonen i helsesektoren, og er enig i at det er nødvendig å sette inn tiltak. En så omfattende reform som presenteres i høringsnotatet burde imidlertid bygget på en grundigere analyse av utfordringene og hvilke tiltak som bør iverksettes. Fylkesutvalget stiller seg tvilende til at de grep som presenteres i høringsnotatet er nok for å nå de høye målsettingene som satt for reformen. 4. Fylkesutvalget oppfatter at den foreslåtte foretaksorganiseringen vil medføre at spesialisthelsetjenesten drives ut fra bedriftsøkonomisk rettede prinsipper, i et system som medfører økt sentralisering og som er utenfor lokaldemokratisk kontroll. 5. Reformen innebærer sterkere statlig styring og kontrollvirksomhet på alle nivå, noe som vil sette de små og sårbare helsetjenestene i Finnmark under sterkt press. 6. Statens ulike roller etter overtakelsen, er ikke avklart. Det er særlig viktig å utrede en modell som sikrer skillet mellom staten som eier og utøver og staten som kontrollør og tilsynsmyndighet. 5

6 7. Fylkesutvalget mener det er uheldig at høringsnotatet inneholder så mange uavklarte problemstillinger, bl a personalpolitiske og økonomiske spørsmål. Fylkesutvalget understreker at det er avgjørende for reformens suksess at det kommer snarlige avklaringer på disse problemstillingene. 8. Slik reformen presenteres i høringsnotatet, oppfatter fylkesutvalget at de tjenestene som inkluderes, hører naturlig sammen. Det er viktig av hensyn til behovet for samordning og helhet at tjenestene er på samme nivå. 9. Tannhelsetjenesten bør primært være på regionalt nivå. 10. De sosiale tjenestene bør primært være på regionalt nivå. 11. Fylkesutvalget tilrår at Finnmark fylkeskommune gir Kommunenes sentralforbund fullmakt til å fremme krav overfor staten om at staten skal innlede forhandlinger med fylkeskommunene om de prinsipielle vilkårene for statlig overtakelse. 12. Fylkesutvalget mener at det prinsipielle utgangspunktet for overtakelsen av eiendommer og ansatte, og det økonomiske oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene, må være både staten og fylkeskommunen skal komme så godt som mulig ut av dette. 13. Fylkeskommunen må sitte igjen med en eiendomsmasse og kompetanse på området som gjør at den kan oppfylle sine gjenværende oppgaver på en god måte. 14. Det økonomiske oppgjøret må sette fylkeskommunen i stand til å utføre de oppgaver fylkeskommunene har igjen etter at spesialisthelsetjenesten går over til staten. For at dette skal kunne skje må reduksjonen i frie inntekter baseres på normative beregninger av hvor mye av rammetilskuddet som hører til spesialisthelsetjenesten og ikke på regnskapstall. 15. Overdragelsen av de ansatte må prinsipielt skje innenfor de rammer som arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse setter, og må også inkludere berørte ansatte innen sentraladministrasjonen. 16. Ved inndeling i regionale helseforetak og datterforetak er det prinsipielt viktig å sikre videreføringen av den desentraliserte strukturen som er bygget opp i Finnmark. 17. De regionale helseforetakene bør primært inndeles etter dagens helseregioner 18. Fylkesutvalget antyder følgende tre mulige løsninger til inndeling av datterforetak og prioriterer alt. 3. Alt. 1. Fem datterforetak: De to sykehusene og de tre DPSene blir alle egne datterforetak. Ambulansetjenestene og de desentraliserte tilbudene kobles til det sykehuset som er mest aktuelt ut fra geografi/dagens kobling. De barne- og ungdomspsykiatriske institusjonene kobles på samme måte til hvert sitt DPS. 6

7 Alt. 2. Ett datterforetak: Alle delene av spesialisthelsetjenesten i fylket samles i ett felles datterforetak (dvs sykehusene, voksen- og barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner, ambulansetjenestene og desentraliserte tjenester) Alt. 3. To datterforetak: De to sykehusene, inkludert ambulansetjenesten og de desentraliserte tjenestene samles i ett datterforetak, mens institusjonene innen voksen- og barne- og ungdomspsykiatri samles i ett datterforetak Høyre v/birger Westlund fremmet følgende forslag: Innledning: Fylkesutvalget forutsetter at det fortsatt skal være to fullverdige sykehus med akuttjeneste i Finnmark. Ett i Kirkenes og ett i Hammerfest. Dette med bakgrunn i geografi, klima og avstand. Fylkesutvalget forutsetter at Staten beholder dagens ordning med sykestueplasser. Denne ordningen har vist seg å fungere svært bra i Finnmark Fylkesutvalget i Finnmark vil også bemerke følgende: 1. Fylkesutvalget i Finnmark ser positivt på at staten overtar ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at staten tar ansvaret for hele tjenesten, ikke bare sykehusene. Forsvarlige og gode finansieringsordninger må følge. ISF ordningen bør overføres direkte til det enkelte datterselskapet. 2. Høringsutkastet skiller ikke godt nok mellom bestillerrolle, statens rolle som produsent og rollen staten skal ha som kontrollinstans. 3. Det er urimelig at departementet skal godkjenne vedtak fattet i foretakstyret, noe som svekker fristillingen. Foretakstyret må tillegges større myndighet. 4. Når staten blir bestilleren bør tjenestene like godt kunne utføres av private institusjoner; disse er overhode ikke omtalt i høringsutkastet. 5. Omgjøringen av sykehusene til foretak gjør at de får større fleksibilitet i forhold til strategi og tiltaksvalg i den daglige driften. Sykehusene bør bli egne selvstyrte datterselskap som blir uavhengige. Dette vil være helt nødvendig for at foretakene skal kunne skape indre orden og opparbeide seg ledelsesautoritet, slik høringsutkastet påpeker som mangel i dagens system. Foretakets strategier og tiltak må ikke bli styrt gjennom øremerkede tilskudd eller lignende 6. Statlig styring kan videreutvikles gjennom rullerende helseplaner innen den regionen helseplanen dekker. Det må komme en rask avklaring av myndighet staten skal ha overfor foretaksstyret. 7. Fritt sykehusvalg og individuell medvirkning i eget behandlingsopplegg må ses på som nye muligheter for bedre brukerstyring av helsetjenestene. 7

8 8. Det er viktig at man snarlig også tar med tannhelsetjenesten og overfører den til kommunene. En forsøksordning for interkommunalt samarbeid i Finnmark bør prioriteres. Alle kommuner ville da hatt tannhelsetjeneste og det faglige miljøet vill blitt større. 9. Ambulansetjenesten bør snarest overtas av staten iallfall for Finnmarks vedkommende, slik at tilliten og tryggheten hos befolkningen gjenvinnes og at kvalitet og standard tilbakeføres til et forsvarlig nivå. 10. Barnevern, psykiatri og rus er så nær beslektet at alle områdene må overføres samtidig til staten. 11. Overføring av den regionale tjenesten må opprettholde en desentral profil. Regionens lave pasientgrunnlag og manglende stabilitet på fagfolk nødvendiggjør utvikling av et tett nettverksamarbeid mellom institusjonene og fagmiljøene. Sosialistisk Venstreparti v/rune Lødemel fremmet følgende forslag: 1. Finnmark fylkeskommune er uenig i regjeringens forslag om etablering av helseforetak. Vi mener det er viktig at spesialisthelsetjenesten, herunder sykehusene, skal være underlagt lokal/regional politisk styring. 2. Finnmark fylkeskommune ser at det er et stort behov for omfattende fornyelse og utvikling innenfor store deler av spesialisthelsetjenesten for å kunne imøtekomme de krav og forventninger som er, og vil være, til helsetjenester i tida som kommer. Dette betyr at virksomhetene må få større muligheter til selvstendig styring og ansvar, kombinert med tydeligere politisk prioritering, innsyn og kontroll. Sykehusene er for eksempel i dag for dårlig organisert og har store og tungrodde byråkratier. 3. Finnmark fylkeskommune mener statsforetaksmodellen gir økt risiko for et markedsstyrt helsevesen. Finnmark fylkeskommune mener statsforetaksmodellen best kan nyttes innenfor tradisjonell næringsvirksomhet, og ikke er egnet for helseforvaltning og helsetjenester. Statsforetaksmodellen ligger tett opp til aksjeselskapsformen, og Finnmark fylkeskommune er derfor engstelig for at en ved å bruke foretaksmodellen i økende grad overlater styringen av helsevesenet til markedet, noe vi er sterkt kritisk til. Finnmark fylkeskommune er redd for at tilbudet til befolkningen reduseres og forringes ved en økende grad av markedsorientering. Helsevesenet bør ikke styres av markedskreftene, men av tydelige politiske prioriteringer fattet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. 4. Finnmark fylkeskommune ønsker å utvikle den regionale helseforvaltning. Finnmark fylkeskommune ser at vi i dag står overfor store utfordringer i helsevesenet. Svaret på disse utfordringene ligger ikke i den statlige foretaksmodellen, men i å utvikle helseregionen og bedre funksjonsfordelingen. Vi er positiv til å videreutvikle de regionale løsningene på morgendagens helseutfordringer. 5. For Finnmark fylkeskommune er spesialisthelsetjenestens nærhet til brukerne viktig. Statlige helseforetak vil kunne føre til for stor og uheldig avstand mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Spesielt for Finnmarks 8

9 vedkommende vil vi trekke frem sykestuemodellen hvor fylkeskommunen har opprettholdt sykestuene som en svært viktig del av vårt helsetilbud. Finnmark fylkeskommune er redd for at dette vesentlige tilbudet til fylkets befolkning vil bli nedprioritert i den skisserte modellen. Det er derfor av stor betydning at reformen utformes på en slik måte at befolkningen ikke blir unødig skadelidende ved at sykestuetilbudet blir truet eller svekket som en konsekvens av statlig overtakelse. 6. Finnmark fylkeskommune har observert at det ser ut til å være politisk flertall på Stortinget for Regjeringens forslag om statlige overtakelse av sykehusene. Fylkeskommunen har tidligere uttalt seg positivt til statlig overtakelse. Fylkeskommunen vil imidlertid ta avstand fra at sykehusene gjennom denne reformen skal fjernes fra den offentlige forvaltning i lovforslaget legger opp til at de offentlige sykehus kan privatiseres. Lovforslaget legger også på flere andre punkter opp til økt privatisering av helsevesenet. Finnmark fylkeskommune vil ikke anbefale lovforslagets 39 og tar avstand fra lovforslagets intensjoner om mer privatisert helsevesen. Fylkeskommunen ser et godt offentlig tjenestetilbud som den eneste garantist for likebehandling og som et vesentlig fundament i velferdsstaten. 8. Finnmark fylkeskommune bruker i dag mer penger til helsetjenester enn det som ligger i de statlige overføringer. Dette skyldes at Finnmark fylkeskommune har prioritert opprettholdelse av et desentralisert helsetilbud. Blant annet ved opprettholdelse av 2 akuttsykehus, sykestuer og ambulerende spesialister. Dersom staten overtar driften av helsespesialisttjenesten forutsetter Finnmark fylkeskommune at det bare er driftstilskuddet fra staten som inndras til helseforetaket, og ikke alle driftskostnadene. For å opprettholde dagens tilbud av helsetjenester til fylkets befolkning må staten da øke sitt tilskudd til vår helseregion. 9. For finnmarks befolkning vil det være av avgjørende betydning at dagens struktur innen helsevesenet opprettholdes. Fylkesutvalget kan ikke se at det fremlagte forslaget på noe vis sikrer dette da bedriftsøkonomisk lønnsomhet og avkastning på kapitalen er foreslått som viktige for helseforetaket. Med det befolkningsgrunnlag Finnmarks sykehus har og de avstander det er i fylket er det ut fra våre erfaringer ikke mulig å gjøre akuttberedskap bedriftsøkonomisk lønnsomt ved våre sykehus. Det må derfor legges opp til modeller hvor det er samfunnsøkonomi og helsepolitikk som settes i fokus i stedet for bedriftsøkonomi. 10. Finnmark fylkeskommune forutsetter videre at eiendoms- og bygningsmassen knyttet til sykehusene og resten av spesialisthelsetjenesten tilfaller staten, dog med den begrensning at Finnmark fylkeskommune sikres hjemfallsrett, dersom eiendom eller bygninger planlegges brukt til andre formål. 11. Hensynet til de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår vil måtte stå sentralt ved en eventuell statlig overtakelse. Disse forhold berøres ikke i tilstrekkelig grad i det foreliggende forslag. Vi viser til at rekruttering av kvalifisert helsepersonell er en av helsevesenets største utfordringer fremover, spesielt gjelder dette i Finnmark. 9

10 Senterpartiet v/einar Johansen fremmet følgende forslag: 1. Finnmark fylkeskommune mener regjeringens forslag til helsereform samlet sett representerer en svekkelse av innbyggernes mulighet til påvirkning av tjenestetilbudet og innsyn i de beslutninger som gjøres, bl.a. funksjonsfordeling og sykehusstruktur. I tillegg representerer helsereformen en uønsket sentralisering, en uheldig oppbygging av statlig driftsansvar og økt profesjonsstyring. Regjeringens reform gir ikke reduksjon av beslutningsnivåer i spesialisthelsetjenesten, men fjerner den direkte folkevalgte styringen av de nivåene som er nærmest innbyggerne. Regjeringens reform svekker også Stortingets styringsmulighet gjennom den forutsatte delegasjon av styringsmyndighet til de regionale foretakene. 2. Finnmark fylkeskommune konstaterer at bevilgningene til fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten ikke har holdt tritt med de økte behovene. Nye behandlingstilbud kan gi flere mennesker hjelp gjennom medisinsk behandling og veksten av andelen eldre i befolkningen gir økte krav til kapasitet i helsevesenet. Finnmark fylkeskommune viser også til at det er godt dokumentert, bl.a. gjennom offentlige utredninger, at det største potensialet for en bedre utnyttelse av ressursene i spesialisthelsetjenesten ligger i en bedre intern organisering på sykehusene. 3. Finnmark fylkeskommune viser til Sosial- og helsedepartementets høringsnotat om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten side 18, siste avsnitt, sitat: Den reformen som her foreslås, vil innebære at sykehusene organiseres i foretak. Dette kunne imidlertid også vært gjort gjennom fylkeskommunalt eierskap med nødvendige lovendringer. Det vises til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 25 ( ), ref. Inst. O. Nr. 88 ( ) om lov om fylkeskommunale sykehusselskap avgitt 6. juni 2000 og gjort gjeldene fra Det vises også til Ot.prp. nr. 48 ( ) og Innstilling O. Nr. 65 ( ) om bl.a. lovfesting av helseregionene og det regionale helsesamarbeidet. Videre vises til Oppgavefordelingsutvalgets innstilling der et enstemmig utvalg bl.a. legger følgende prinsipper til grunn for oppgavefordelingen: 1. Oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå. 2. Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer. og at et flertall i utvalget tilrår at bestilleransvaret i spesialisthelsetjenesten fortsatt legges til folkevalgt regionalt nivå. 4. Finnmark fylkeskommune mener arbeidet med å hente styrings- og effektiviseringsgevinster gjennom ulike former for fristilling av helseinstitusjonene er viktig for å møte utfordringene i helsesektoren. En klarere ansvarfordeling mellom de folkevalgte styringsorganer som bestiller og finansieringsansvarlig for helsetjenestene, og sykehusene som utøvere, vil bidra til en tydeligere rolledeling. Det er viktig at det politiske fokus rettes mot kvalitet og tilgjengelighet til helsetjenestene. 5. Stortinget har gjennom de senere år gjort en rekke vedtak av stor betydning for organisering, utvikling og levering av spesialisthelsetjenester (jfr. bl.a. pkt. 3 ovenfor). 10

11 Disse endringene har gitt nåværende sykehuseier, med virkning fra , anledning til å ivareta de hensyn til effektiv ressursutnyttelse og likeverdig behandlingstilbud som ligger i departementets begrunnelse for statlig eierskap uten de negative følger statlig eierskap vil gi. Finnmark fylkeskommune vil derfor tilrå at nåværende lovverk legges til grunn ved at det opprettes fylkeskommunale foretak eller fylkeskommunale eierskap som selvstendige enheter for å ivareta en klarere ansvars- og rollefordeling mellom bestiller og utøver. Lunsj Rune Lødemel fremmet på vegne av SV, KrF, og SP følgende forslag: 1. Finnmark fylkeskommune er uenig i regjeringens forslag om etablering av helseforetak. Vi mener det er viktig at spesialisthelsetjenesten, herunder sykehusene, skal være underlagt lokal/regional politisk styring. 2. Finnmark fylkeskommune mener regjeringens forslag til helsereform samlet sett representerer en svekkelse av innbyggernes mulighet til påvirkning av tjenestetilbudet og innsyn i de beslutninger som gjøres, bla. Funksjonsfordeling og sykehusstruktur. I tillegg representerer helsereformen en uønsket sentralisering, en uheldig oppbygging av statlig driftsansvar og økt profesjonsstyring. Regjeringens reform gir ikke en reduksjon av beslutningsnivåer i spesialisthelsetjenesten, men fjerner den direkte folkevalgte styringen av de nivåene som er nærmest innbyggerne. Regjeringens reform svekker også Stortingets styringsmulighet gjennom den forutsatte delegasjon av styringsmyndighet til de regionale foretakene. 3. Finnmark fylkeskommune ser at det er et stort behov for omfattende fornyelse og utvikling innenfor store deler av spesialisthelsetjenesten for å kunne imøtekomme de krav og forventninger som er, og vil være, til helsetjenester i tida som kommer. Dette betyr at virksomhetene må få større muligheter til selvstendig styring og ansvar, kombinert med tydeligere politisk prioritering, innsyn og kontroll. Sykehusene er for eksempel i dag for dårlig organisert og har store og tungrodde byråkratier. 4. Finnmark fylkeskommune mener statsforetaksmodellen gir økt risiko for et markedsstyrt helsevesen. Finnmark fylkeskommune mener statsforetaksmodellen best kan nyttes innenfor tradisjonell næringsvirksomhet, og ikke er egnet for helseforvaltning og helsetjenester. Statsforetaksmodellen ligger tett opp til aksjeselskapsformen, og Finnmark fylkeskommune er derfor engstelig for at en ved å bruke foretaksmodellen i økende grad overlater styringen av helsevesenet til markedet, noe vi er sterkt kritisk til. Finnmark fylkeskommune er redd for at tilbudet til befolkningen reduseres og forringes ved en økende grad av markedsorientering. Helsevesenet bør ikke styres av markedskreftene, men av tydelige politiske prioriteringer fattet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. 5. Finnmark fylkeskommune ønsker å utvikle den regionale helseforvaltning. Finnmark fylkeskommune ser at vi i dag står overfor store utfordringer i helsevesenet. Svaret på 11

12 disse utfordringene ligger ikke i den statlige foretaksmodellen, men i å utvikle samarbeidet i helseregionen. Vi er positiv til å videreutvikle de regionale løsningene på morgendagens helseutfordringer. 6. For Finnmark fylkeskommune er spesialisthelsetjenestens nærhet til brukerne viktig. Statlige helseforetak vil kunne føre til for stor og uheldig avstand mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Spesielt for Finnmarks vedkommende vil vi trekke frem sykestuemodellen hvor fylkeskommunen har opprettholdt sykestuene som en svært viktig del av vårt helsetilbud. Finnmark fylkeskommune er redd for at dette vesentlige tilbudet til fylkets befolkning vil bli nedprioritert i den skisserte modellen. Det er derfor av stor betydning at reformen utformes på en slik måte at befolkningen ikke blir unødig skadelidende ved at sykestuetilbudet blir truet eller svekket som en konsekvens av statlig overtakelse i lovforslaget legger opp til at de offentlige sykehus kan privatiseres. Lovforslaget legger også på flere andre punkter opp til økt privatisering av helsevesenet. Finnmark fylkeskommune tar avstand fra lovforslagets intensjon om privatisering av helsevesenet. Fylkeskommunen ser et godt offentlig tjenestetilbud som den eneste garantist for likebehandling og som et vesentlig fundament i velferdsstaten. 8. Finnmark fylkeskommune konstaterer at bevilgningen til fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten ikke har holdt tritt med de økte behovene. Nye behandlingstilbud kan gi flere mennesker hjelp gjennom medisinsk behandling og veksten i andelen eldre i befolkningen gir økte krav til kapasitet i helsevesenet. Finnmark fylkeskommune viser også til at det er godt dokumentert bl.a gjennom offentlige utredninger, at det største potensialet for en bedre utnyttelse av ressursene i spesialisthelsetjenesten ligger i en bedre intern organisering på sykehusene. 9. Finnmark fylkeskommune bruker i dag mer penger til helsetjenester enn det som ligger i de statlige overføringer. Dette skyldes at Finnmark fylkeskommune har prioritert opprettholdelse av et desentralisert helsetilbud. Blant annet ved opprettholdelse av 2 akuttsykehus, sykestuer og ambulerende spesialister. Dersom staten overtar driften av helsespesialisttjenesten forutsetter Finnmark fylkeskommune at det bare er driftstilskuddet fra staten som inndras til helseforetaket, og ikke alle driftskostnadene. For å opprettholde dagens tilbud av helsetjenester til fylkets befolkning må staten da øke sitt tilskudd til vår helseregion. 10. For finnmarks befolkning vil det være av avgjørende betydning at dagens struktur innen helsevesenet opprettholdes. Fylkesutvalget kan ikke se at det fremlagte forslaget på noe vis sikrer dette da bedriftsøkonomisk lønnsomhet og avkastning på kapitalen er foreslått som viktige for helseforetaket. Med det befolkningsgrunnlag Finnmarks sykehus har og de avstander det er i fylket er det ut fra våre erfaringer ikke mulig å gjøre akuttberedskap bedriftsøkonomisk lønnsomt ved våre sykehus. Det må derfor legges opp til modeller hvor det er samfunnsøkonomi og helsepolitikk som settes i fokus i stedet for bedriftsøkonomi. 11. Finnmark fylkeskommune forutsetter dersom staten overtar ansvaret for spesialisthelsetjenesten at eiendoms- og bygningsmassen knyttet til sykehusene og resten av spesialisthelsetjenesten tilfaller staten. Dog med den begrensning at 12

13 Finnmark fylkeskommune sikres hjemfallsrett, dersom eiendom eller bygninger planlegges brukt til andre formål. 12. Hensynet til de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår vil måtte stå sentralt ved en eventuell statlig overtakelse. Disse forhold berøres ikke i tilstrekkelig grad i det foreliggende forslag. Vi viser til at rekruttering av kvalifisert helsepersonell er en av helsevesenets største utfordringer fremover, spesielt gjelder dette i Finnmark. Rune Lødemel trakk sitt forslag. Einar Johansen trakk sitt forslag. Birger Westlund endret sitt forslag slik: Innledning 1. avsnitt, 3. setning: ordet avstand erstattes med bosetting. 2. avsnitt, 1. setning endres slik: Fylkesutvalget forutsetter at sykestueplassene beholdes. Tilføyelse pkt. 1, 4. setning:., og at kryptaket fjernes. VOTERING: - Høyres forslag, innledning Enstemmig vedtatt - Høyres forslag, pkt Forkastet mot 4 stemmer - Fellesforslaget fra SV, KrF og SP Forkastet mot 3 stemmer - Fylkesordførers innstilling, pkt. 1-2 Vedtatt mot 4 stemmer - Fylkesordførers innstilling, pkt. 3-4 Forkastet mot 4 stemmer - Fylkesordførers innstilling, pkt. 5-7 Forkastet mot 5 stemmer - Fylkesordførers innstilling, pkt. 8 Forkastet mot 4 stemmer - Fylkesordførers innstilling, pkt Vedtatt mot 4 stemmer - Fylkesordførers innstilling, pkt Enstemmig vedtatt - Fylkesordførers innstilling, pkt. 17 Vedtatt mot 3 stemmer - Fylkesordførers innstilling, pkt. 18 Enstemmig vedtatt 13

14 VEDTAK; Fylkesutvalget forutsetter at det fortsatt skal være to fullverdige sykehus med akuttjeneste i Finnmark. Ett i Kirkenes og ett i Hammerfest. Dette med bakgrunn i geografi, klima og bosetting. Fylkesutvalget forutsetter at sykestueplassene beholdes. Denne ordningen har vist seg å fungere svært bra i Finnmark 1. Spesialisthelsetjenestene i Finnmark er bygd opp ut fra prinsippet om desentralisering, på bakgrunn av geografi, klima og befolkning, nasjonale mål og faglige krav. Institusjonene er små og sårbare, og økonomisk og personellmessig krevende å opprettholde. Kampen om å rekruttere og beholde fagfolk står svært sentralt. 2. Den viktigste utfordringen i Finnmark er hvordan den desentraliserte profilen kan opprettholdes når utviklingen preges av økt sentralisering og spesialisering og trange økonomiske rammer. Spesialisthelsetjenestene i Finnmark vil sannsynligvis være meget ressurskrevende uansett styringsmodell og styringsnivå 3. Tannhelsetjenesten bør primært være på regionalt nivå. 4. De sosiale tjenestene bør primært være på regionalt nivå. 5. Fylkesutvalget tilrår at Finnmark fylkeskommune gir Kommunenes sentralforbund fullmakt til å fremme krav overfor staten om at staten skal innlede forhandlinger med fylkeskommunene om de prinsipielle vilkårene for statlig overtakelse. 6. Fylkesutvalget mener at det prinsipielle utgangspunktet for overtakelsen av eiendommer og ansatte, og det økonomiske oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene, må være både staten og fylkeskommunen skal komme så godt som mulig ut av dette. 7. Fylkeskommunen må sitte igjen med en eiendomsmasse og kompetanse på området som gjør at den kan oppfylle sine gjenværende oppgaver på en god måte. 8. Det økonomiske oppgjøret må sette fylkeskommunen i stand til å utføre de oppgaver fylkeskommunene har igjen etter at spesialisthelsetjenesten går over til staten. For at dette skal kunne skje må reduksjonen i frie inntekter baseres på normative beregninger av hvor mye av rammetilskuddet som hører til spesialisthelsetjenesten og ikke på regnskapstall. 9. Overdragelsen av de ansatte må prinsipielt skje innenfor de rammer som arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse setter, og må også inkludere berørte ansatte innen sentraladministrasjonen. 10. Ved inndeling i regionale helseforetak og datterforetak er det prinsipielt viktig å sikre videreføringen av den desentraliserte strukturen som er bygget opp i Finnmark. 14

15 11. De regionale helseforetakene bør primært inndeles etter dagens helseregioner 12. Fylkesutvalget antyder følgende tre mulige løsninger til inndeling av datterforetak og prioriterer alt. 3. Alt. 1. Fem datterforetak: De to sykehusene og de tre DPSene blir alle egne datterforetak. Ambulansetjenestene og de desentraliserte tilbudene kobles til det sykehuset som er mest aktuelt ut fra geografi/dagens kobling. De barneog ungdomspsykiatriske institusjonene kobles på samme måte til hvert sitt DPS. Alt. 2. Ett datterforetak: Alle delene av spesialisthelsetjenesten i fylket samles i ett felles datterforetak (dvs sykehusene, voksen- og barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner, ambulansetjenestene og desentraliserte tjenester) Alt. 3. To datterforetak: De to sykehusene, inkludert ambulansetjenesten og de desentraliserte tjenestene samles i ett datterforetak, mens institusjonene innen voksen- og barne- og ungdomspsykiatri samles i ett datterforetak SAK NR. 21/01 GODKJENNING AV FYLKESUTVALGETS PROTOKOLL FRA 13. FEBRUAR 2001 Arkivsak FYLKESORDFØRERS INNSTILLING Fylkesutvalgets protokoll fra 13. februar 2001 godkjennes. VEDTAK, ENSTEMMIG; Som fylkesordførers innstilling. 15

16 SAK NR. 22/01 SUPPLERINGSVALG FOR FYLKESSKATTE- NEMNDA Arkivsak FYLKESORDFØRERS INNSTILLING Forslag til medlem/varamedlem fremmes i møte. Arbeiderpartiet v/erik Fjeldstad fremmet følgende forslag: Nytt varamedlem: Unni Pedersen, Vadsø Senterpartiet v/einar Johansen fremmet følgende forslag: Nytt medlem: Rita Boine, Karasjok VEDTAK, ENSTEMMIG; Som AP s og SP s forslag. SAK NR. 23/01 HÅLOGALAND TEATER A/S UTVIDELSE AV AKSJEKAPITALEN OG ENDRING AV VEDTEKTENE (Utsatt sak nr. 7/01) Arkivsak FYLKESORDFØRERS INNSTILLING Legges frem på møtet. Fylkesordføreren fremmet følgende forslag: Fylkesutvalget godkjenner vedtektsendringene for Hålogaland teater A/S. VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesutvalget godkjenner vedtektsendringene for Hålogaland teater A/S. 16

17 SAK NR. 24/01 AMBULANSETJENESTEN I FINNMARK (Ikke saksforelegg) Arkivsak Dokumentoversikt utdelt på fylkesutvalgsmøte den 1. mars 2001: Notat fra fylkeshelsesjefen til fylkesutvalget datert Ambulansesaken pr. 1. mars 2001: Viktigste brev og møter - etter Fylkesutvalgets møte 13. februar 14. februar Varsel om stevning fra Måsøy og Loppa kommuner mottatt via advokat Jostein Sundvor. Kommunene varsler at de vil stevne Fylkeskommunen å kreve ar denne betaler de utgifter som har påløpt i forbindelse med etablering av egen ambulansetjeneste. Vedlegg februar Medisinsk ansvarlig Wisborg sier opp sin stilling. Begrunnelsen for dette er den kritikk han føler han er blitt utsatt for. Vedlegg 1. Fylkesordfører (16. februar) og fylkesrådmann har samtaler med Wisborg om dette, og beklager det inntrufne. Helsedirektøren bebreider Finnmark fylkeskommune gjennom media for at man ikke har medisinsk ansvarlig. 16. februar Det mottas brev fra Finnmark legeforening som oppfattes som at ingen lege i Finnmark vil kunne ta imot jobben som medisinsk ansvarlig for ambulansetjenesten. Vedlegg 2. Fylkesordføreren beslutter å be Helseminister Tore Tønne om et møte for å drøfte hele saken. 20. februar Fylkesordfører, Kåre Harila, fylkesrådmannen og fylkeshelsesjefen møter Helseminister Tore Tønne. Helseministeren fikk en omfattende orientering om ulike aspekter ved saken. Etter møtet har Helseministeren også et møte med helsedirektøren om saken. Etter dette ber helseministeren fylkesrådmannen ta ny kontakt med Torben Wisborg og ber Helsetilsynet foreta en ny gjennomgang av bemanningen i Måsøy. Fylkesrådmannen tar ny kontakt med Torben Wisborg. 21. februar Referansegruppen for ambulansetjenesten møtes. Referat foreligger. Vedlegg 3. Innhold i avtaleutkast med Loppa kommune drøftet i referansegruppa og bifalt. Vedlegg 4. Rapport om Ambunors ambulansetjeneste i Vardø fra medisinsk ansvarlig i Øst-Finnmark. Konkluderer med at bemanningen ikke er forsvarlig. Vedlegg 5. 17

18 Fylkesordfører og Loppa kommunes ordfører skal møtes 23. februar om ambulansetjenesten. Møtet senere utsatt til 5. mars. 22. februar Gjennomgang av alle kontraktpunktene i avtalen med Arctic ambulanse med selskapets styreleder og advokat. Selskapet synes å oppfylle kontrakten på alle punkter, gjennomgangen ligger nå til juridisk vurdering. Helsedirektøren godkjenner Arctic ambulanses bemanning i Måsøy. Loppa kommune krever Finnmark fylkeskommunes nødmeldeutstyr utlevert. Dette anses å ikke være forenlig med den nylig inngåtte avtale og avslås. 23. februar Erik Fjellstad har på vegne av den politiske ledelse samtale med Torben Wisborg i Hammerfest. 26. februar Oppfølgingsmøte med Ambunor på bakgrunn av rapport fra medisinsk ansvarlig for Øst- Finnmark. Det lages handlingsplan for bedring av tjenesten i Vardø. Ambunor sender egen plan. Vedlegg 6. Brev om forslag til inngåelse av avtale med Måsøy kommune sendes fra Fylkesordføreren Vedlegg februar Fylkesrådmannen sender brev til Torben Wisborg og viser til gjentatte telefonsamtaler. Vedlegg februar Henvendelsen til Måsøy kommune besvares via advokat Jostein Sundvor. Tilsendte forslag avvises og det bes om møte. Møte foreløpig avtalt 6. mars. Vedlegg 9. Sosialistisk Venstreparti v/rune Lødemel fremmet følgende forslag: SV vil be om at ambulansesaken settes på sakslista på fylkesutvalgets møte og vil fremme følgende forslag til vedtak. 1. Fylkesutvalget beklager at medisinsk ansvarlig Torben Wisborg sluttet og uttrykker full tillit til hans arbeide. 2. Fylkesutvalget beklager Fylkesråd Willy Jacobsens utspill i forbindelse med medisinskfaglig ansvarlige og vedtar at ambulansesaken for ettertiden ikke skal behandles av helse- og sosialstyret, men kun i fylkesutvalget og fylkestinget. 3. Fylkesutvalget tar til etterretning at helseministeren på spørsmål fra Olav Gunnar Ballo har gjort det klart at han ikke akter å gripe inn i saken og har presisert at statlig overtakelse av ambulansetjenesten er uaktuelt. Saken må løses av Finnmark fylkeskommune. 18

19 4. Det må vurderes om den reduserte kvaliteten på tjenesten man har fått i enkelte kommuner etter nyttår var kjent for helse- og sosialstyret når det ble vedtatt å inngå kontrakter. Det må settes i verk et arbeide for å se om det er mulig å gjenskape den kvalitet som var på tilbudet i de kommuner som har fått dårligere faglig nivå på grunn av fylkeskommunens håndtering av saken. Fylkesutvalget ser at det for å oppnå den kvalitet som er nødvendig kan være aktuelt å løse dagens operatører fra kontrakten i enkelte tilfeller. Fylkeskommunen må i fellesskap med kommunene søke å finne løsninger som er faglig forsvarlige. 5. Fylkesutvalget er kjent med at ambulansesaken er en belastning på forholdet mellom fylkeskommunen og kommunene. Det er derfor viktig at saken administrativt for ettertid håndteres av personer med nødvendig tillit både i fylkeskommunen og kommunene. 6. På bakgrunn av det som har skjedd i saken og gjeldende inntektssystem må vi vurdere om det er grunnlag for å søke om ekstra midler fra staten. 7. Denne saken viser med tydelighet hvor lite hensiktsmessig det er å bruke anbud i slike saker. Fylkesutvalget er redd den utviklingen vi ser, hvor det i nasjonal politikk signaliseres at bedriftsøkonomi og markedsstyring blir overordnet krav til kvalitet og kompetanse, vil medføre flere lignende saker innen helsevesenet. Rune Lødemel endret sitt forslag slik: SV vil be om at ambulansesaken settes på sakslista på fylkesutvalgets møte og vil fremme følgende forslag til vedtak. 1. Fylkesutvalget beklager at medisinsk ansvarlig Torben Wisborg sluttet og uttrykker full tillit til hans arbeide. 2. Fylkesutvalget beklager Fylkesråd Willy Jacobsens utspill i forbindelse med medisinskfaglig ansvarlige og vedtar at ambulansesaken for ettertiden ikke skal behandles av helse- og sosialstyret, men kun i fylkesutvalget og fylkestinget. 3. Fylkesutvalget tar til etterretning at helseministeren har gjort det klart at han ikke akter å gripe inn i saken og har presisert at statlig overtakelse av ambulansetjenesten er uaktuelt. Saken må løses av Finnmark fylkeskommune. 4. Det må vurderes om den reduserte kvaliteten på tjenesten man har fått i enkelte kommuner etter nyttår var kjent for helse- og sosialstyret når det ble vedtatt å inngå kontrakter. Det må settes i verk et arbeide for å se om det er mulig å gjenskape den kvalitet som var på tilbudet i de kommuner som har fått dårligere faglig nivå på grunn av fylkeskommunens håndtering av saken. Fylkesutvalget ser at det for å oppnå den kvalitet som er nødvendig kan være aktuelt å løse dagens operatører fra kontrakten i enkelte tilfeller. Fylkeskommunen må i fellesskap med kommunene søke å finne løsninger som er faglig forsvarlige. 5. Fylkesutvalget er kjent med at ambulansesaken er en belastning på forholdet mellom fylkeskommunen og enkelte kommuner. Det er viktig at saken håndteres av personer med nødvendig tillit både i fylkeskommunen og kommunene. 6. På bakgrunn av det som har skjedd i saken og gjeldende inntektssystem må Finnmark fylkeskommune søke om ekstra midler fra staten. 7. Denne saken viser med tydelighet hvor lite hensiktsmessig det er å bruke anbud i slike saker. Fylkesutvalget er redd den utviklingen vi ser, hvor det i nasjonal politikk signaliseres at bedriftsøkonomi og markedsstyring blir overordnet krav til kvalitet og kompetanse, vil medføre flere lignende saker innen helsevesenet. 19

20 Fylkesordføreren fremmet følgende forslag: Fylkesutvalget tar fylkesrådmannens informasjon til orientering og utvider fylkesutvalgets referansegruppe med fylkesutvalgsmedlem - Rune Lødemel, SV. Fylkesordføreren endret sitt forslag slik: Fylkesutvalget tar fylkesrådmannens informasjon til orientering og utvider fylkesutvalgets referansegruppe med fylkesutvalgsmedlemmene - Rune Lødemel, SV og - Einar Johansen, SP Pause fra VOTERING: Sosialistisk Venstrepartis forslag pkt. 1 Enstemmig vedtatt Sosialistisk Venstrepartis forslag pkt. 2 5 Forkastet mot 4 stemmer Sosialistisk Venstrepartis forslag pkt. 6 Enstemmig vedtatt Sosialistisk Venstrepartis forslag pkt. 7 Forkastet mot 1 stemme Fylkesordførers endrede forslag Enstemmig vedtatt Høyre har følgende stemmeforklaring til voteringen pkt. 4, Høyre stemte for SV s pkt. 4, bortsett fra 1. setning. VEDTAK; 1. Fylkesutvalget beklager at medisinsk ansvarlig Torben Wisborg sluttet og uttrykker full tillit til hans arbeide. 2. På bakgrunn av det som har skjedd i saken og gjeldende inntektssystem må Finnmark fylkeskommune søke om ekstra midler fra staten. 20

21 3. Fylkesutvalget tar fylkesrådmannens informasjon til orientering og utvider fylkesutvalgets referansegruppe med fylkesutvalgsmedlemmene - Rune Lødemel, SV og - Einar Johansen, SP Møtet hevet kl Arne Pedersen fylkesvaraordfører 21