høringsnotat Lover for Norges Røde Kors Arrangør: Buskerud, Telemark og Vestfold Røde Kors

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "høringsnotat Lover for Norges Røde Kors Arrangør: Buskerud, Telemark og Vestfold Røde Kors"

Transkript

1 høringsnotat Lover for Norges Røde Kors Arrangør: Buskerud, Telemark og Vestfold Røde Kors

2 2. omslagsside = blank

3 Lover for Norges Røde Kors høring på større, substansielle endringer Som et ledd i forberedelsene til landsmøtet i oktober, ønsker Landsstyret tilbakemeldinger fra organisasjonen vedrørende større, substansielle endringer i Lover for Norges Røde Kors. Endringsforslagene bygger på erfaringer og innspill som er fanget opp på ulike nivå i organisasjonen. I tillegg har Hordaland Røde Kors har sendt inn et endringsforslag til landsmøtet. I utredningsfasen har ulike problemstillinger blitt presentert og drøftet med sentralt ungdomsråd, landsråd for hjelpekorps, sentralt omsorgsutvalg og beredskapskomiteen samt med distriktsledere og daglige ledere. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra den innledende prosessen, inviteres organisasjonen nå til å gi innspill på følgende hovedpunkter: 1. Ensartet og smidig organisasjonsstruktur 2. Ny valgordning for råd/utvalg 3. Kortere valgperiode for leder/nestleder av Sentralt ungdomsråd 4. Distriktsårsmøter hvert annet år 5. Etablering av et hovedstyre Det enkelte punkt er utdypet i de påfølgende sider. På bakgrunn av høringssvarene, samt bemerkningene som Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-forbundet ga til lovene som ble vedtatt i 2005, vil generalsekretæren fremlegge forslag til reviderte lover på Landsstyrets møte Landsstyret vil deretter fremme ev. endringsforslag til landsmøtet i oktober Endring av lovene krever 2/3 flertall på landsmøtet. Lovendringene vil medføre behov for justering av andre, styrende dokumenter som f.eks. lovnormene for distrikt og lokalforeninger. Slike justeringer vil bli vedtatt av Landsstyret i etterkant av landsmøtet. Skjema for tilbakemelding på denne høringen følger på side Høringsfrist: 30. april VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

4 Lover for Norges Røde Kors forslag til større, substansielle endringer 1. Ensartet og smidig organisasjonsstruktur Tilbakemeldinger fra store deler av organisasjonen tydeliggjør behovet for å samle organisasjonen i en felles struktur. For å oppnå dette, foreslås fire hovedgrep: 1.1.Felles struktur på alle nivå. Forslag til ny stryktur beholder dagens tre organisasjonsnivå: lokalt, distrikt og sentralt. Under hvert styre opprettes rådgivende organ for ungdomsorganisasjonen og for organisasjonens to kjerneområder hjelpekorps og omsorgsaktiviteter. Rådene er obligatorisk på sentralt og distriktsnivå. På lokalplan skal styrene opprette de tre lokalrådene så sant lokalforeningen har aktiviteter som hører inn under disse. Ny struktur alene fører ikke nødvendigvis til en bedre fungerende organisasjon. Nasjonale føringer for rådenes mandat må utarbeides. Mandatene må tydeliggjøre ansvar og myndighet. Det overordnede mandatet til de forskjellige rådene vil være som følger: - Landsråd: Rådgivende organ for Landsstyret innenfor sine respektive fagområder. - Distriktsråd: Rådgivende organ for distriktsstyret innenfor sine respektive fagområder - Lokalråd: Rådgivende organ for lokalstyret innenfor sine respektive fagområder. Ansvar for den praktiske/operative organiseringen av sine respektive aktiviteter. Rådene vil som nå ikke være selvstendige, juridiske enheter. Rådenes sammensetning er omtalt i punkt 1.3. Under hvert styre og råd kan det etter behov opprettes ressursgrupper. Dette vil trolig være mest aktuelt på lands- og distriktsplan, samt i store lokalforeninger. Ressursgruppene opprettes av respektivt styre/råd, og skal løse oppgaver etter mandat fra dette. Eksempelvis kan slike ressursgrupper bidra med faglig utvikling, eller praktiske gjøremål som å fylle vaktlister og koordinere ulike aktiviteter. Det er viktig å merke at det kun er selve gruppen som benevnes ressursgruppe. Aktiviteter som blir koordinert/administrert av slike ressursgrupper benevnes med aktivitetens navn (f.eks. kan en ressursgruppe leksehjelp opprettes for å koordinere leksehjelpen). Disse ressursgruppene vil ikke ha en formell rolle i lovverket. De vil si sin helhet være underordnet det styre/råd som har oppnevnt dem. Landsstyre Landsråd hjelpekorps Landsråd RK Ungdom Landsråd omsorg Distriktsstyre Distriktsråd hjelpekorps Distriktsråd RK Ungdom Distriktsråd omsorg Lokalstyre Lokalråd hjelpekorps Lokalråd RK Ungdom Lokalråd omsorg Ill. 1: Ny organisasjonsstruktur 2 4 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

5 1.2.Felles betegnelse/navn på organisasjonsledd og aktiviteter For å tydeliggjøre strukturen og unngå misforståelser, innføres felles betegnelse på alle organisasjonsledd på samme nivå, ref. organigrammet over. I tillegg vil Landsstyret utarbeide nasjonale føringer som sikrer at alle aktiviteter benytter nasjonalt fastsatte navn, f.eks. hjelpekorps ikke redningskorps. 1.3.Fastlagt ramme for styrets sammensetning, men fleksibel størrelse Det etableres følgende norm for distrikts- og lokalstyrenes sammensetning og størrelse: - leder nestledere styremedlemmer (hvorav leder for hjelpekorps, omsorg og ungdom) varamedlemmer Likeledes for distrikts- og lokalråd: - leder nestledere rådsmedlemmer varamedlemmer Faktisk antall skal vedtas av respektivt årsmøte og fremgå av lovene. 1.4.Begrepet spesialavdeling utgår Begrepet spesialavdeling som i dag benyttes om barnehjelp, besøkstjeneste og hjelpekorps utgår. I stedet benevnes disse som aktiviteter, i likhet med organisasjonens øvrige aktiviteter. Alle alenestående spesialavdelinger omgjøres til lokalforeninger. Det vil, i tillegg til å bidra til ens organisasjonsstruktur, ventelig også gjøre det enklere å utvikle bredden av Røde Kors-aktiviteter i disse kommunene. Hvorfor gjøre forannevnte endringer: Innebærer små organisasjonsendringer, og vil ventelig enkelt kunne implementeres. Gir gjenkjennelighet og et oversiktlig bilde av organisasjonens struktur. Endringene tydeliggjør styrenes rolle vs. rådenes. 2. Ny valgordning for råd/utvalg I dag eksisterer ulike løsninger for valg/oppnevning av det som i fremtidig modell er definert som råd (ref. organigrammet i pkt. 1.2), uten at variasjonene synes helhetlig begrunnet. Følgende fire hovedvarianter kan synes aktuelle for fremtiden: Landsråd: Distriktsråd Lokalråd: 1 Landsmøtet velger landsråd. Distriktsårsmøtet velger distriktsråd. Lokalforeningens årsmøte velger lokalråd. 2 Landsmøtet velger leder og nestleder, mens Landsstyret oppnevner de øvrige rådsmedlemmene. Distriktsårsmøtet velger leder og nestleder, mens Distriktsstyret oppnevner de øvrige rådsmedlemmene. Lokalforeningens årsmøte velger leder og nestleder, mens Lokalstyret oppnevner de øvrige rådsmedlemmene. 3 Landsmøtet velger leder og nestleder, mens distriktsrådene velger de øvrige rådsmedlemmene. 4 Distriktsrådene velger landsråd. Distriktsårsmøtet velger leder og nestleder, mens lokalrådene velger de øvrige rådsmedlemmene. Lokalrådene velger distriktsråd. 3 Lokalforeningens årsmøte velger leder og nestleder, mens aktivitetens medlemmer velger de øvrige rådsmedlemmene. Aktivitetens medlemmer velger lokalråd. VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

6 1 Landsm øtet/årsmøtet velger hele rådet 2 Landsm øtet/årsmøtet velger leder/nestleder Styret oppnevner rådsmedl. 4 Rådene/medlemmene velger hele r ådet Ill. 2: Alternative valgordninger Alt. 1 Alt. 2 Alt 3. Alt. 4 er mest demokratisk. Her får alle være med å bestemme hvem som skal sitte i organisasjonsleddets råd. er demokratisk mht. valg av leder og nestleder. Ved å gi styret fullmakt til å oppnevne øvrige rådsmedlemmer, gir det rom for mer fleksibilitet ved behov for å supplere hvis noen fratrer i løpet av perioden, eller ved behov for utskiftning av rådsmedlemmer som ikke fungerer. er demokratisk mht. valg av leder og nestleder, men begrenser hvem som har mulighet til å være med å velge de øvrige rådsmedlemmene. Der er stemmeretten begrenset til de av medlemmene som driver med rådets aktiviteter (f.eks. vil bare de som driver med omsorgsaktiviteter ha stemmerett ved valg av rådsmedlemmer til omsorgsrådet). stemmeretten til valg av alle posisjonene er begrenset til dem som driver med rådets aktiviteter. Alternativ 3 og 4 forutsetter en entydig avklaring av hvem som har stemmerett. For Røde Kors Ungdom er stemmerettet knyttet til aldersgruppen år. For hjelpekorps kan stemmeretten knyttes til bestått hjelpekorpsprøve, mens det synes mer uklart hva som entydig kan definere stemmeretten innen omsorgstjenestene. Forslag til løsning: - Røde Kors Ungdom: Siden landsmøtet i 1999 vedtok å opprette en egen ungdomsorganisasjon, kan det synes riktig at valg til ungdomsråd gjøres i henhold til alternativ 4, dvs. at alle Røde Kors-medlemmer i aldersgruppen år har stemmerett. 4 6 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

7 - Hjelpekorps og omsorg: Stadig flere organisasjonsledd høster gode erfaringer med ett, felles styre og felles årsmøte. På bakgrunn av denne erfaringen, og med tanke på demokratiske prinsipper og enhetstanken, synes alternativ 1 å være en hensiktsmessig løsning for valg av hjelpekorpsråd og omsorgsråd, dvs. at rådene velges på hhv. Landsmøtet og årsmøtet i distriktet/lokalforeningen. 3. Kortere valgperiode for leder/nestleder av Sentralt ungdomsråd I motsetning til alle andre tillitsverv for ungdom, velges leder og nestleder av Sentralt ungdosmråd for 3 år. Bakgrunnen for treårsperioden er at leder/nestleder også er medlem/ vara i Landsstyret (som velges for 3 år). Øvrige tillitsvalgte i ungdomsorganisasjonen velges to år av gangen. Sentralt ungdomsråd har påpekt at for ungdom er treårs valgperiode veldig lenge. Dette særlig fordi ungdom er i en fase av livet der det hersker usikkerhet om hva morgendagen vil bringe. Sentralt ungdomsråd ønsker at valgperioden for leder/nestleder skal endres til to år, til tross for at det kan medføre at ett av Landsstyrets medlemmer skiftes ut i løpet av landsmøteperioden. NB! Denne løsningen forutsetter en valgordning der Røde Kors Ungdom selv velger egne råd, jf. alt. 4 under pkt. 2. Fordeler: - Flere vil ventelig stille til valg, da de kun må binde seg for to år. - Ungdomsorganisasjonens leder kan lettere holde trykket i hele valgperioden. Ulempe: - Ungdomsrepresentanten i Landsstyret følger ikke Landsstyrets valgperiode. 4. Distriktsårsmøter hvert annet år Iht. lovene skal distriktene gjennomføre årsmøte hvert år. Stadig flere distrikt har valgt å gå over til toårig årsmøteperiode. Dette begrunnes gjerne med at gjennomføring av årsmøtene er ressurskrevende, samt at det ikke er nødvendig med nye, overordnede politiske føring hvert år. De distriktene som har valgt denne løsningen, gjennomfører i stedet tillitsmannssamling e.l. det året de ikke har årsmøte. Da toårig årsmøteperiode ikke er iht. lovene, bør ett av følgende alternativ innarbeides i de nye lovene: 1. Distriktene har årsmøte hvert år 2. Distriktene har årsmøte hvert annet år 3. Distriktene kan selv velge hvorvidt de skal ha årsmøte hvert eller annethvert år Forslag til løsning: På bakgrunn av erfaringene fra de distriktene som har endret til toårsperioder og med tanke på å få en helhetlig organisasjon kan det synes hensiktsmessig å endre lovene, slik at alle distrikt gjennomfører årsmøte hvert annet år. 5. Forslag fra Hordaland Røde Kors om etablering av Hovedstyre Forslaget er vedlagt i vedlegg 1. Hordaland Røde Kors foreslår at hovedstyret skal bestå av alle medlemmene i Landsstyret og alle distriktslederne, og være det øverste organet mellom to landsmøter. Hovedstyret skal lede den overordnede driften av landsforeningens virksomhet og forvalte organisasjonens midler i samsvar med det Hovedprogram og de vedtak som er fattet på Landsmøtet. I og med at forslaget fra Hordaland Røde Kors på mange måter er gjeninnføre den styringsformen som var i Norges Røde Kors før 1999, synes det riktig å minne om den prosess og de vurderinger som førte til organisasjonsendringen i VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

8 Endringsforslaget i 1999 hadde sitt utgangspunkt i følgende vedtak på Landsmøtet i 1996: På bakgrunn av innstilling fra Representantskapet vedtar Landsmøtet at det skal utredes om Representantskapet og Sentralstyret skal utgå og erstattes med en annen sentral styringsform. Representantskapet skal forestå utredningen som skal omfatte det nye styringsorgans mandat, sammensetning og lovmessige funksjon. Utredningen skal legges frem for Landsmøtet 1999 etter en omfattende høring i alle organisasjonsledd. Organisasjonsendringen skal eventuelt tre i kraft fra Landsmøtet 1999, slik at det under dette møtet kan foretas valg til det nye sentrale styringsorgan. Da Representantskapet (som bestod av distriktslederne samt presidenten) overfor landsmøtet i 1999 foreslo lovendringer som bl.a. innebar at Representantskapet skulle nedlegges, lå følgende forutsetninger til grunn for forslaget (utdypet i vedlegg 2): 1. Norges Røde Kors skal ha fokus på lokalforeningene og deres aktiviteter i nærmiljøet 2. Norges Røde Kors skal ha ett styre på sentralt plan 3. Styret må organiseres slik at innspill fra lokalforeningene blir tillagt stor vekt. 4. Styret skal være direkte ansvarlig overfor Landsmøtet 5. Styret skal ha en sammensetning og størrelse som gjør at det er representativt, kostnadseffektivt og beslutningsdyktig 6. Styret skal ha kompetanse til å behandle både den forretningsmessige og den humanitære delen av virksomheten 7. Norges Røde Kors skal være i stand til å ta raske beslutninger når dette er nødvendig. Vedlagt oversendes landsmøtesaken (vedlegg 3) og et notat (vedlegg 2) som ble sendt ut i forkant av landsmøtet og som sier litt om endringsprosessen og beveggrunner for den i Landsstyret vil formelt behandle forslaget til Hordaland Røde Kors etter høringsrunden. I og med at Hordaland Røde Kors forslag betyr en ny styringsform for sentralleddet i Røde Kors fattet imidlertid Landsstyrets arbeidsutvalg følgende vedtak: Landsstyrets AU vedtar følgende betenkning knyttet til Hordaland Røde Kors forslag om etablering av et hovedstyre: - Det foreslåtte nye hovedstyret blir, etter forslaget til Hordaland Røde Kors, det egentlige styret i Norges Røde Kors, i og med at forslaget tilsier at hovedstyret kan kreve å få enhver annen sak i Norges Røde Kors fremlagt til behandling og vedtak. Landsstyrets får en høyst uklar rolle, hvis mandat og rapportplikt ikke er klargjort i forslaget fra Hordaland Røde Kors. - Det er utvilsomt annerledes å foreslå og la seg velge til et Landsstyre som er ansvarlig overfor Landsmøtet (som nå) og et styre som reelt sett ikke har noe styreansvar (hvis etablering av hovedstyret). - Styret i Norges Røde Kors vil bestå av 32 representanter (eks. vararepresentanter). Forskning på styrearbeid dokumenter at store styrer fungerer lite tilfredsstillende, bl.a. fordi det er utfordrende å etablere gode debatter med så mange deltakere, og styret blir lite styringsdyktig. - Kun 41 % av styrets medlemmer vil være valgt av Landsmøtet (Norges Røde Kors høyeste organ hvor lokalforeningslederne i den nåværende ordning er i klart flertall). De øvrige 59 % av styret vil være valgt av 19 forskjellige distriktsmøter. Det innebærer at Landsmøtet verken vil kunne velge eller avsette (flertallet i) styret. - Landsstyrets sammensetning vil endre seg i løpet av Landsmøteperioden i og med at 59 % velges for 2 år avgangen av distriktsmøtene. Vedlegg: 1. Landsmøtesak fra Hordaland Røde Kors: Organisatorisk endring 2. Høringsbrev 1998: Eventuell ny styringsform i Norges Røde Kors 3. Landsmøtedokument 1999: Forslag til ny sentral styringsform 6 8 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

9 Lovene, høringsnotat: vedlegg 1 Hordaland Distriktsstyret Til Norges Røde Kors Denne saken ble behandlet og enstemmig vedtatt i distriktsstyret i Hordaland Røde Kors i møte søndag den 11 november Forslag til Landsmøtet 2008 frivillige som medlem i Røde Kors Enstemmig vedtak ble; Del 1 Distriktsstyret i Hordaland Røde Kors vedtar å sende dette forslaget til Landsmøtet i Norges Røde Kors i 2008; Landsmøtet vedtar at alle som skal gjøre en regulær innsats for Røde Kors som frivillig, må være medlem av Røde Kors. Landsmøtet ber Landsstyret definere kravene for å bli regnet som frivillig (aktivt) medlem, i motsetning til støttemedlem (passivt medlem). Landsmøtet ber Landsstyret påse at alle relevante regelverk, inkl frivillighetspolitikken, rettes opp, uten opphold. Denne endring gjelder fra den er vedtatt. Del 2 Distriktsstyret ber distriktsleder og daglig leder arbeide for at andre distriktsstyrer raskt blir gjort kjent med dette vedtaket, og oppfordret til å vurdere å støtte det, gjennom å sende likelydende forslag til vedtak til behandling på Landsmøtet Bakgrunn for saken Igjennom vedtak av gjeldende frivillighetspolitikk, og andre relevante vedtak, har det en del år ikke vært krav til medlemskap for å drive frivillig arbeid for Røde Kors. Det finnes grunner til at det kan være nyttig å ha det slik, og det finnes grunner til at det ikke bør være slik. Hordaland Røde Kors mener det må være et krav om at alle som driver regulær frivillig innsats i Røde Kors, er medlem i organisasjonen. Med regulær frivillig innsats mener vi personer som over tid deltar i arbeid for å fremme Røde Kors sitt formål og/eller over tid deltar i arbeid for å gjennomføre vedtatte målsettinger, planer og aktiviteter på alle nivå i organisasjonen. Slike personer fremstår for andre medlemmer, for publikum, for pårørende/tredjeperson i en aktuell situasjon, for media og for alle andre involverte, som å representere Røde Kors (med sitt verdigrunnlag, sine prinsipper, lover og regler) i utøvelsen av sin frivillighet. Røde Kors, både i verden og i Norge, bygger på en del kjerneverdier det er relativt enkelt å gjøre seg kjent med, forstå og ha en mening om. Vi er sikre på at det er riktig at folk som ønsker å gjøre en frivillig innsats i sitt lokalsamfunn, i regi av Røde Kors, har reflektert over hva organisasjonen står for, og har konkludert med å melde seg inn. På denne måten bekjenner man seg hva Røde Kors står for og blir en del av vårt ideologiske fellesskap. Vi har forståelse for, og respekterer, at noen av prinsipp ikke ønsker å være tilsluttet en formell organisasjon, eller har andre grunner til ikke å ville være medlem i Røde Kors. Vi vurderer likevel slike årsaker som underordnet, både i innhold og faktisk omfang (gjelder ikke mange), i forhold til riktigheten og viktigheten av at frivillige er medlemmer. Hordaland Røde Kors Hordaland Post: Damsgårdsveien Røde Kors 69, 5058 BERGEN Besøk: Damsgårdsveien 69 Tlf: Faks: Bank: Post: Post: Fakturering: Damsgårdsveien Hordaland 69, Røde 5058 Kors, BERGEN Tlf: Web: Bank: Besøk: Postboks Damsgårdsveien 1590, 7435 Trondheim 69 Fakturering: Hordaland Røde Kors, Faks: E-post: Post: Web: Org.nr: NO Postboks 1590, 7435 Trondheim E-post: Org.nr: NO VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

10 Dette er også et spørsmål om hvordan vi som organisasjon, gjennom alle dem som gjør en frivillig innsats for oss, ønsker å bli oppfattet av publikum. Det vil sende underlige signaler om det ble oppfattet blant publikum at frivillige som gjør en regulær innsats for Røde Kors, aktivt velger ikke å bli medlem. Landsstyret definerer hvilke kriterium man må innfri for å være frivillig, og en slik definisjon vil i seg selv definere begrepet regulær. Denne endring er ikke ment å endre status til grupper vi samarbeider med for gjennomføring av enkeltaktiviteter. Har Røde Kors et sted et spesielt ansvar for å koordinere natteravnarbeid, og gjennomfører aktiviteten i samarbeid med f eks Lions, idrettslag og andre, så forblir selvsagt våre samarbeidspartnere medlem der de er. Denne endringen er heller ikke ment å endre status for mennesker som hjelper oss i engangstilfeller, som f eks bøssebærere i en innsamlingsaksjon, etc. Av disse blir de som vil medlem, og de som ikke vil, blir det ikke. Hordaland Røde Kors mener for øvrig at Røde Kors bør være forsiktig med å stille andre krav enn dette for å være frivillig i organisasjonen. Andre krav bør forankres i hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for å kunne gjennomføre arbeid med/for enkelte aktiviteter, på linje med kravene vi i dag har for å være aktiv i Røde Kors Hjelpekorps, i besøkstjenesten / visitortjenesten, etc. Bergen den 12 november 2007 Audun Ingvartsen Distriktsleder Lars Atle Skorpen Daglig leder 8 10 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

11 Hordaland Til Norges Røde Kors Denne saken ble behandlet og enstemmig vedtatt i distriktsstyret i Hordaland Røde Kors i møte søndag den 11 november Forslag til Landsmøtet 2008 Etablering av Hovedstyre Enstemmig vedtak ble; 1) Distriktsstyret vedtar å sende følgende vedtak til behandling som forslag på Landsmøtet 2008: Det opprettes et Hovedstyre i Norges Røde Kors. Hovedstyret er Norges Røde Kors øverste organ mellom to Landsmøter. Hovedstyret leder den overordnede drift av landsforeningens virksomhet og forvalter organisasjonens midler i samsvar med det Hovedprogram og de vedtak som er fattet på Landsmøtet. Hovedstyret består av alle medlemmene i Landsstyret og alle distriktslederne. Varamedlemmer til Landsstyret og respektive nestledere i distriktene møter som varamedlemmer i Hovedstyret etter behov. Ingen møter i Hovedstyret med bundet mandat. Hovedstyret ledes av Presidenten. Generalsekretæren er sekretariat for Hovedstyret. Hovedstyret møter minst 2 ganger per år. Hovedstyrets funksjonstid er fra avslutningen av et Landsmøte til og med det neste Landsmøte. Presidenten er ansvarlig for innkalling og forslag til saksliste. Hovedstyret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av samtlige medlemmer, herunder presidenten eller en av visepresidentene er til stede. Hovedstyret skal behandle bl a følgende saker; Godkjenner årsmelding og årsregnskap for Norges Røde Kors etter tilråding fra kontrollkomiteen. Vedtar årsoppgjørsdisposisjoner etter tilråding fra Landsstyret Vedtar budsjettretningslinjer for kommende år / periode Vedtar handlingsprogram for kommende år / periode Vedtar budsjett for kommende år / periode Tilsetter og avskjediger Generalsekretæren Innstiller i alle saker som fremmes til behandling på Landsmøtet Hordaland Røde Kors Hordaland Post: Damsgårdsveien Røde Kors 69, 5058 BERGEN Besøk: Damsgårdsveien 69 Post: Fakturering: Damsgårdsveien Hordaland 69, Røde 5058 BERGEN Kors, Besøk: Postboks Damsgårdsveien 1590, 7435 Trondheim 69 Fakturering: Hordaland Røde Kors, Postboks 1590, 7435 Trondheim Tlf: Bank: Faks: Post: Web: Tlf: Bank: E-post: Faks: Org.nr: NO 971 Post: Web: E-post: Org.nr: NO VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

12 Ut over dette kan Hovedstyret kreve å få enhver annen sak i Norges Røde Kors fremlagt til behandling og vedtak. Hovedstyret fatter sine beslutninger med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Det føres protokoll over Hovedstyrets forhandlinger og vedtak. Under ekstraordinære og særlig vanskelige forhold, der det er på det rene at Hovedstyret ikke kan samles ved fremmøte, på telefon eller via elektronisk møte, kan Landsstyret eller presidenten fatte de nødvendige vedtak på Hovedstyrets vegne. I slike tilfeler skal Hovedstyret informeres så snart som mulig. Presidenten, en gruppe på minimum tre medlemmer av Landsstyret, en gruppe på minimum 3 distriktsledere eller Generalsekretæren kan kreve at Hovedstyret sammenkalles. Landsstyret beholder ansvaret for behandling av alle andre saker enn de nevnt over, inkludert behandling av løpende saker og daglig drift. Landsstyret representerer Norges Røde Kors overfor statsmyndighetene i Norge og andre land, samt Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger utenfor Norge. Det Sentrale Råd opphører som organ samtidig som Hovedstyret etableres. Vedtak om opprettelse av Hovedstyre gjelder med virkning fra tidspunkt for vedtak, dvs fra avslutning av Landsmøte ) Landsstyret oppfordres til å utarbeide nødvendige endringer til Lovene for Norges Røde Kors, slik at nye lover for Norges Røde Kors, som ivaretar disse endringene dersom de blir vedtatt, også kan vedtas på samme landsmøte. 3) Distriktsstyret ber distriktsleder og daglig leder arbeide for at også andre distrikt vurderer å støtte dette forslaget, ved innsending av likelydende eller tilsvarende forslag til vedtak til Landsmøtet Bakgrunn for saken Norges Røde Kors har igjennom de siste tiårene hatt to ulike organisasjonsformer på sentralt nivå. Nå har vi en ordning med Landsstyre (13 medlemmer) som Norges Røde Kors høyeste myndighet mellom to landsmøter. I tillegg har vi Det Sentrale Råd som består av alle distriktslederne (19 medlemmer) og er et rådgivende organ for landsstyret. Landsstyret møtes som regel 6-9 ganger per år, mens Det Sentrale Råd møtes 2-3 ganger per år, som hovedregel i sammenheng med møtene i Landsstyret. Ved behov arrangeres det også telefonmøter i begge organer. Før dagens ordning hadde vi i Norges Røde Kors et Representantskap og et Sentralstyre VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

13 Representantskapet bestod av Presidenten og alle distriktslederne og var det høyeste organet mellom to Landsmøter. Representantskapet møttes 2-3 ganger per år og vedtok bl a handlingsprogram og budsjett, ansatte og avskjediget Generalsekretær og andre saker av overordnet betydning for driften av Røde Kors i Norge. Sentralstyret var valgt på Landsmøtet, bestod av ca 10 medlemmer og var ledet av Presidenten. Sentralstyret ledet den løpende drift av Norges Røde Kors. Norges Røde Kors står i fremtiden overfor en rekke store utfordringer, særlig økonomisk. I en slik situasjon vil det være viktig at våre besluttende organ er så bredt og godt sammensatt som mulig, slik at alle beslutninger av stor betydning for organisasjonens drift og fremtid har et så stort demokratisk votum bak seg som praktisk mulig. På denne måten kan en sikre at viktige avgjørelser, av overordnet betydning for organisasjonens utvikling og velferd, blir vel fundert i organisasjonen. En kombinasjon av det beste med ordningen med Representantskap og Sentralstyre og det beste med ordningen med Landsstyre og Det Sentrale Råd vil sikre dette. Ved å opprette et nytt organ, Hovedstyret, i tillegg til og overordnet for Landsstyret, kombinerer vi behovet for effektiv daglig drift og bred dekning for overordnede beslutninger. I et nytt Hovedstyre sitter medlemmene av Landsstyret samme med alle distriktslederne, under ledelse av Presidenten. Landsstyret, med sitt votum fra Landsmøtet, og distriktslederne med sitt votum fra distriktsårsmøtene. En bredere demokratisk representasjon av praktisk størrelse er ikke mulig å finne i vår organisasjon. Hovedstyret behandler bare de sakene som er av størst betydning for utvikling, fremdrift og velferd for organisasjonen, resten er Landsstyrets oppgave. Det betyr at Hovedstyret fokuserer på strategiske saker av overordnet og langsiktig behandling, som bl a å Godkjenne årsmelding og årsregnskap for Norges Røde Kors etter tilråding fra kontrollkomiteen. Vedta årsoppgjørsdisposisjoner etter tilråding fra Landsstyret Vedta budsjettretningslinjer for kommende år / periode Vedta handlingsprogram for kommende år / periode Vedta budsjett for kommende år / periode Ansetter og avskjediger Generalsekretæren Innstille i alle saker som fremmes til behandling på Landsmøtet Ut over dette kan Hovedstyret kreve å få enhver annen sak i Norges Røde Kors fremlagt til behandling og vedtak. Ved å la et nytt Hovedstyre, som består både av medlemmene i Landsstyret, som har god kjennskap til daglig drift i Norges Røde Kors sentralt og distriktslederne, som har god kjennskap til driften i Røde Kors organisasjonen ute lokalt, fatte vedtak i de viktigste sakene, sikrer en at grunnlaget for resultatene blir best mulig for flest mulig. Det kan være naturlig å drøfte vesentlige argumenter mot et forslag til en ordning med Hovedstyre. Slike motargumenter kan være at det blir mindre effektivt, mindre hensiktsmessig og at ordningen fordyrer driften av Norges Røde Kors. Ser vi på kostnaden først er det ingen grunn til å tro at ordningen vil koste mer enn ordningen vi har i dag. Årsaken til dette er at både Landsstyret og Det Sentrale Råd alt nå møtes minst to ganger per år. Reisekostnader blir de samme, oppholdskostnader blir de samme, refusjonskostnader blir de 11 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

14 samme og sekretariatskostnader blir de samme. Den store forskjellen blir at når de møtes, så har alle like mye de skulle ha sagt i de viktigste sakene, hvert medlem en stemme. Ordningen med Hovedstyre blir ikke mindre effektiv, snarere tvert imot. Hovedstyret skal kun arbeide med strategiske saker som handlingsprogram, budsjett, årsregnskap og årsmelding og tilsvarende. Ingen slike saker skal utvikles eller behandles i høyt tempo, men tjener på å bli utviklet på sikt. Noen vil kanskje mene et det er å frata Landsstyret makt ved å la et nytt Hovedstyre gjøre vedtak i slike saker. Det er riktig, ordningen utvider det demokratiske grunnlaget for de viktigste beslutningene betydelig. Om vi f eks ser på vedtak av budsjett så betyr den nye ordningen at et Landsstyre ikke kan vedta et budsjett som ikke en andel av distriktslederne er enige i. En slik endring må være bare av det gode. Et budsjett som mange distriktsledere var motstander av, ville være et dårlig gjort håndverk likevel og ikke være noe å bygge langsiktig vekst og utvikling av organisasjonen på. Med de viktigste avgjørelsene samlet i Hovedstyret ville alle distriktsstyrene få en genuin mulighet til faktisk å påvirke viktige beslutninger i organisasjonen, gjennom å gi sine råd til respektive distriktsledere i saker som skal til behandling. Dette vil, uten tvil, medvirke til revitalisering av arbeidet i mange distriktsstyrer, og øke opplevelsen av å bli hørt og tatt på alvor i viktige saker. Oppsummert vil etableringen av et Hovedstyre medføre betydelige demokratiske gevinster ved at flere tillitsvalgte i organisasjonen tar del i de viktigste vedtakene, uten at det medfører økte kostnader. Et godt eksempel på en vinn - vinn situasjon. Vi har nå erfaring med to ulike organisasjons- og ledelsesformer for den nasjonale delen av Norges Røde Kors. Det vil være dumt å ikke bruke disse erfaringene til å bygge videre på det beste i begge. For en frivillig organisasjon er faktisk organisasjonsdemokrati svært viktig. Medlemmene nederst i pyramiden må se at det er mulig å rekke frem med meninger og synspunkter på en enkel og ukomplisert måte. Andre organisasjoner, frivillige, politiske og andre har organisert seg på ulike måter, noen mer demokratiske enn andre. Med et nytt Hovedstyre til å ta de viktigste beslutningene i Norges Røde Kors, samler vi en stor og god bredde av organisasjonskunnskap, erfaring og sunn fornuft. Det kan bare være av det gode. Bergen den 12 november 2007 Audun Ingvartsen Distriktsleder Lars Atle Skorpen Daglig leder VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

15 Lovene, høringsnotat: vedlegg 2 Til distriktene, sentralstyret og landsrådene Oslo, 18. mars 1998 EVENTUELL NY STYRINGSFORM I NORGES RØDE KORS Representantskapets utvalg for vurdering av eventuell ny sentral styringsform i Norges Røde Kors sender med dette ut sitt forslag, slik at distriktene har mulighet til å diskutere saken før den skal opp til behandling og vedtak på representantskaps-møtet juni i år. Utvalget takker alle lokalforeninger, distrikter og landsråd som sendte inn kommentarer i høringsrunden. Innspillene har vært av stor viktighet for utvalget. Utvalget har spesielt merket seg én grunnleggende holdning i høringsuttalelsen, nemlig viktigheten av lokalforeningene og betydningen av å sette aktivitetene i lokalforeningene i fokus. Etter nøye vurdering har utvalget valgt å anbefale en organisasjonsmodell som det mener tar hensyn til helheten i de følgende syv forutsetninger, som lå til grunn for utvalgets arbeid. Organisasjonsmodellen følger som vedlegg. I kursiv skrift vil du samtidig kunne få med deg utvalgets kortversjon av begrunnelsen for ivaretakelsen av den enkelte forutsetning. 1. Norges Røde Kors skal ha fokus på lokalforeningene og deres aktiviteter i nærmiljøet Lokalforeningene blir i klart flertall på landsmøtet, organisasjonens øverste besluttende organ. 2. Norges Røde Kors skal ha ett styre på sentralt plan Imøtekommet i og med at de nåværende oppgaver til dagens Representantskap og Sentralstyre er lagt til det foreslåtte Landsstyret. 3. Styret må organiseres slik at innspill fra lokalforeningene blir tillagt stor vekt. Utvalget mener at landsmøtet hvor lokalforeningslederne er i klart flertall, vil velge landsstyremedlemmer som forstår viktigheten av lokalforeninger og deres utfordringer. Etablering av Det sentrale råd som rådgiver for styret og opphevingen av Representantskapet som besluttende organ, bidrar til at distriktslederne kan konsentrere seg om å være distriktsledere. Følgelig vil distriktslederne kunne være mer rendyrkede talspersoner for lokalforeningenes interesser enn tilfellet er i dag hvor de har en dobbeltfunksjon. Det forutsettes at 34 i Norges Røde Kors lover om at et Landsmøtevalgt medlem av Sentralstyret (Landsstyret) ikke samtidig kan inneha tillitsverv i Landsråd, distriktsstyre eller distriktsråd, blir opprettholdt. Landsmøtet vil i den foreslåtte organisasjonsform foreta en mer reell behandling av handlingsprogram/budsjett og beretning/regnskap enn hva tilfellet er i dag. 4. Styret skal være direkte ansvarlig overfor Landsmøtet Imøtekommet. I dagens organisasjonsform er Representantskapet det høyeste organ mellom Landsmøtene. Representantskapet er ikke valgt av Landsmøtet. I den foreslåtte organisasjonsform blir Landsstyret det høyeste organ mellom Landsmøtene direkte valgt og rapporterende til dette. 13 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

16 5. Styret skal ha en sammensetning og størrelse som gjør at det er representativt, kostnadseffektivt og beslutningsdyktig Et klart flertall av landstyremedlemmene blir landsmøtevalgte (8 av 13: det betyr en økning på 2 landsmøtevalgte medlemmer i forhold til dagens ordning i Sentralstyret.) Landsrådslederne sikrer representasjonen til organisasjonens forskjellige fagom-råder. Landsstyremøtene blir billigere enn dagens ordning med både Representant-skap og Sentralstyre. Beslutningsdyktigheten blir forbedret, i og med at det blir hyppigere møter i organisasjonens høyeste besluttende organ mellom Landsmøtene. 6. Styret skal ha kompetanse til å behandle både den forretningsmessige og den humanitære delen av virksomheten Foruten President og 2 visepresidenter, foreslås Styret utvidet fra 3 til 5 landsmøte- valgte medlemmer. Dette gir gode muligheter for at det til Landsstyret kan velges både medlemmer med god RK-kunnskap og fagekspertise. 7. Norges Røde Kors skal være i stand til å ta raske beslutninger når dette er nødvendig Landsstyret vil møtes hyppigere enn dagens Representantskap.Dessuten vil opprett-holdelse av ordningen med AU sikre raske beslutninger når dette er nødvendig. NOEN ANDRE VURDERINGER: Landsmøtet hvert år eller hvert tredje år Utvalget anser at lokalforeningslederne utgjør landsforeningenes hovedaksjonærer. Rent prinsipielt mener derfor utvalget at vi burde etablert en organisasjonsstruktur hvor lokalforeningslederne kunne samles til Landsmøte hvert år for å vedta handlingsprogram/ budsjett og årsberetning /regnskap. Av praktiske og ikke minst økonomiske årsaker mener imidlertid utvalget at en slik ordning vil være uhensiktsmessig. Derfor legges det opp til at Landsmøtet hvert tredje år vedtar treårige rammer for handlingsprogram/budsjett, mens Landsstyret vedtar årlige handlingsprogram / budsjett innenfor de nevnte rammer. Landsmøtet vil også vedta Landsstyrets beretning og regnskap for treårsperioden. Landsmøtets Kontrollorgan får i oppdrag, på vegne av landsmøtet, å se til at Lands-styret holder seg innenfor de intensjoner og vedtak som Landsmøtet har gjort. Representasjon for distriktslederne (Det Sentrale Råd) i Landsstyret Utvalget har nøye vurdert om det vil være riktig å la det sentrale råd få representasjon i Landsstyret slik landsrådene har det i dag. Utvalget har tro på at landsstyret vil legge stor vekt på råd og uttalelser fra Det Sentrale Råd, selv om Rådet ikke er representert i Landsstyret. Utvalget mener videre at det kan være uheldig å sette en (eller flere) av distriktslederne i en dobbeltrolle ved at de både skal være distriktsleder og landsstyre-medlem. Landsmøtets kontrollorgan Kontrollorganet vil få et utvidet mandat i forhold til dagens Kontrollkomite. Dette vil bl.a. omfatte årlige kontroller av Landsstyrets beretning og regnskap. Endelig behandling av beretning og regnskap vil finne sted på Landsmøtet hvert 3. år. Utvalget har foreslått at Landsmøtets kontrollorgan skal velge eller utpeke revisor. Dette kunne selvsagt prinsipielt vært gjort av landsmøtet. Det regnes imidlertid som en mer praktisk ordning at kontrollorganet pålegges denne oppgave, ikke minst med tanke på at utpeking av revisor bør skje på bakgrunn av en kravspesifikasjon med derpå følgende anbudsrunde. Landsmøtets sammensetning/stemmerett Utfra en helhetlig vurdering mener utvalget at dagens representasjonsordning på Landsmøte skal fortsette. Denne ordningen ivaretar organisasjonens fagområder og særinteresser på en best mulig måte. I sitt arbeid har utvalget blant annet vurdert: VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

17 om alle medlemmene i landsstyret, eksklusiv de ansattes representant, burde velges av Landsmøtet. å frata distriktsrådslederne dobbeltstemmen på Landsmøtet ved valg av Landsstyre, hvor de både velger Landsrådslederne (som automatisk blir medlem av Landsstyret) og de øvrige landsstyremedlemmene. om bare lokalforeningslederne burde ha stemmerett på landsmøtet, i den hensikt å understreke betydningen av lokalforeningslederne som aksjonærer. BEHANDLINGEN I REPRESENTANTSKAPET Representantskapet skal som kjent behandle sin innstilling til Landsmøtet på Representantskapsmøtet juni då. For å få til en best mulig målrettet debatt og derpåfølgende vedtak på dette møtet ber utvalget om å få tilbakemeldinger fra distriktslederne på sitt forslag. For å sikre en slik tilbakemelding vil utvalget dele distriktene seg imellom (ref. vedlagte liste) og kontakte dere alle i løpet av uke 21 ( mai).alle medlemmene i utvalget er selvsagt til disposisjon for å besvare spørsmål, motta kommentarer, forslag etc. Med vennlig hilsen for Utvalget for vurdering av ny sentral styringsform i Norges Røde Kors Terje Stykket Leder kopi: distriktskontorene Ole Jørgen Krohn-Nydal sekretær Vedlegg (ikke vedlagt i LS-sak L i 2007) Organigram ny organisasjonsplan Økonomioversikt Utvalgets medlemmer 15 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

18 Lovene, høringsnotat: vedlegg 3 NORGES RØDE KORS EKSTRAORDINÆRE LANDSMØTE 1. oktober 1999 Bilag 2.a SAKEN GJELDER : FORSLAG TIL NY SENTRAL STYRINGSFORM FORSLAG TIL VEDTAK : Det ekstraordinære Landsmøtet vedtar ab) Lover for NRKors, basert på ny sentral styringsform ac) Retningslinjer for Det Sentrale Råd ad) Instruks for Kontrollutvalg ae) Valgordning for Landsmøtet som alle følger protokollen som bilag. BAKGRUNN : Representantskapet legger med dette frem sitt forslag til ny sentral styringsform for Norges Røde Kors. Forslaget har sitt utgangspunkt i følgende vedtak på Landsmøtet i 1996: På bakgrunn av innstilling fra Representantskapet vedtar Landsmøtet at det skal utredes om Representantskapet og Sentralstyret skal utgå og erstattes med en annen sentral styringsform. Representantskapet skal forestå utredningen som skal omfatte det nye styringsorgans mandat, sammensetning og lovmessige funksjon. Utredningen skal legges frem for Landsmøtet 1999 etter en omfattende høring i alle organisasjonsledd. Organisasjonsendringen skal eventuelt tre i kraft fra Landsmøtet 1999, slik at det under dette møtet kan foretas valg til det nye sentrale styringsorgan. På Representantskapsmøtet ble det nedsatt et utvalg som fikk i oppdrag å arbeide med utredningen vedrørende en eventuell ny styringsform. Utvalget besto av : Terje Stykket, leder, Nina Hagerup Johannessen, Karl Fr. Lindman, Marit Øien fra Representantskapet, Roald Sæterdal fra Sentralstyret, Eli Merethe Hageberg fra Landsrådene og Marit Voss fra lokalforeningene VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

19 Samtidig ble følgende fremdriftsplan vedtatt. Den er senere fulgt : Mai 1997 Forslag fra utvalget behandles i Representantskapet Vedtak av høringsforslag August 1997 Forslag sendes på høring til lokalforeningene gjennom distriktene Høst 1997 Høringsprosesser i lokalforeningene koordinert av distriktene 15. november 97 Høringsfrist fra distriktene Desember 1997 Orientering fra Utvalget til Representantskapet Februar 1998 Utvalget ferdigstiller sitt forslag Mars 1998 Utsendelse av forslaget til distriktene for behandling før representantskapsvedtak Juni 1998 Behandling og vedtak i Representantskapet Oktober 1998 Valgkomiteen igangsetter valgprosessen Desember 1998 Representantskapsmøte 1. april 1999 Innkomne forslag til Valgkomiteen : nytt styre 15. august 1999 Valgkomiteens innstillinger sendes ut 1. oktober 1999 Ekstraordinært Landsmøte for evt. lovendringsvedtak oktober 1999 Landsmøte. På representantskapsmøtet juni 1998 ble følgende vedtak fattet : Representantskapet foreslår overfor Landsmøtet å innføre ny sentral styringsform i Norges Røde Kors, med virkning fra avslutningen av Norges Røde Kors 34. ordinære Landsmøte i Forslaget til ny sentral styringsform fremgår av organigrammet som følger protokollen som vedlegg. Representantskapet ber Sentralstyret om å tilrettelegge for nye lover, basert på forslaget, slik at disse blir behandlet som eneste sak på ekstraordinært landsmøte umiddelbart før åpningen av Norges Røde Kors 34. Landsmøte i Mandat og oppgaver for det foreslåtte Sentrale Råd må fremgå av lovene. Valgkomiteen bes forberede valg i.h.t. både nåværende og forslag til ny styringsform. Vedtaket ble fattet med 15 mot 5 stemmer. På sitt møte desember 1998 nedsatte Representantskapet et utvalg for å utarbeide forslag til Retningslinjer for Det Sentrale Råd. Utvalget besto av : Nina Hagerup Johannessen, leder, Arne Dale, Knut Paulin-Poulsen, Erik Skådel alle fra Representantskapet og Roald Sæterdal fra Sentralstyret På Representantskapsmøtet juni 1999 vedtok Representantskapet : forslag til nye lover for Norges Røde Kors (bilag 2ab) 17 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

20 forslag til Retningslinjer for Det Sentrale Råd (bilag 2ac) forslag til Instruks for Kontrollutvalg (bilag 2ad). Fra det høringsbrev som gikk ut til distriktene, sentralstyret og landsrådene den 18. mai 1998 gjengis de 7 forutsetninger som ligger til grunn for Representantskapets forslag : 1. Norges Røde Kors skal ha fokus på lokalforeningene og deres aktiviteter i nærmiljøet 2. Norges Røde Kors skal ha ett styre på sentralt plan 3. Styret må organiseres slik at innspill fra lokalforeningene blir tillagt stor vekt. 4. Styret skal være direkte ansvarlig overfor Landsmøtet 5. Styret skal ha en sammensetning og størrelse som gjør at det er representativt, kostnadseffektivt og beslutningsdyktig 6. Styret skal ha kompetanse til å behandle både den forretningsmessige og den humanitære delen av virksomheten 7. Norges Røde Kors skal være i stand til å ta raske beslutninger når dette er nødvendig../. Vedlagt følger organisasjonsplanen som viser den nye sentrale organisasjonsform og følgende underbilag : (ikke vedlagt i LS-sak L i 2007) ab) Forslag til Lover for NRKors, basert på ny sentral styringsform ac) Retningslinjer for Det Sentrale Råd ad) Instruks for Kontrollutvalg ae) Valgordning for Landsmøtet. g:\stab\landsmøter\landsm99\saker\ekstralandsmøte\bilag2.a.doc ES VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

21 1 Ensartet, og smidig organisasjonsstruktur Vi ønsker: Felles struktur på alle nivå Ja Nei Felles betegnelse/navn på organisasjonsledd og aktiviteter Ja Nei Fastlagt ramme for styrets sammensetning, men fleksibel størrelse Ja Nei Å fjerne begrepet spesialavdeling Ja Nei Kommentarer fra organisasjonen 19 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

22 2 Ny valgordning for råd/utvalg Rådene bør velges etter følgende alternativ (se alternativene under punkt 2 på side 5-6) Omsorg Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Hjelpekorps Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Ungdom Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Kommentarer fra organisasjonen VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

23 3 Kortere valgperiode for leder/nestleder av Sentralt ungdomsråd Leder/nestleder av Sentralt ungdomsråd bør velges for en periode på 2 år 3 år Kommentarer fra organisasjonen 21 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

24 4 Distriktsårsmøter hvert annet år Distriktenes årsmøte bør gjennomføres: hvert år hvert annet år valgfritt hvert/annethvert år Kommentarer fra organisasjonen VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

25 5 Etablering av Hovedstyret Landsstyret bør fortsatt være det øverste organet mellom to landsmøter Ja Nei Kommentarer fra organisasjonen 23 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER

26 Notater 26 VI SEES PÅ LANDSMØTET I TØNSBERG OKTOBER 2008

27 3. omslagsside = blank

28 Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon Foto forside: Vidar Askland/1-foto.no

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Lover for Røde Kors. (av oktober 1865 og senere endringer, sist av 5.10.2008)

Lover for Røde Kors. (av oktober 1865 og senere endringer, sist av 5.10.2008) Lover for Røde Kors (av oktober 1865 og senere endringer, sist av 5.10.2008) KAPITTEL I FORMÅL EMBLEM 1. Norges Røde Kors er stiftet 22. september 1865 på grunnlag av den resolusjon som ble vedtatt på

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

LOVER FOR RØDE KORS Vedtatt av Landsmøtet 2011

LOVER FOR RØDE KORS Vedtatt av Landsmøtet 2011 KAPITTEL I FORMÅL EMBLEM LOVER FOR RØDE KORS Vedtatt av Landsmøtet 2011 1. Norges Røde Kors er stiftet 22. september 1865 på grunnlag av den resolusjon som ble vedtatt på Den internasjonale Konferanse

Detaljer

Sak 7. Lover for Røde Kors

Sak 7. Lover for Røde Kors Sak 7. Lover for Røde Kors Redaksjonskomiteens forslag 6. Røde Kors deltar i humanitær og sosial virksomhet ved bl.a.: å yte hjelp til ofre for væpnede konflikter, naturkatastrofer og ulykker nasjonalt

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Vedtekter for Røde Kors Ungdom

Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom utgjør Røde Kors Ungdoms gjeldende lovverk, og er underlagt Norges Røde Kors lover og retningslinjer (Vedtekter og orienteringer av varig verdi,

Detaljer

Ungdom & Fritids Lover

Ungdom & Fritids Lover Ungdom & Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er: Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Engelsk navn: Norwegian national youth club organisation 2 Formål Ungdom & Fritid skal

Detaljer

Kommentarer til Lover for Røde Kors

Kommentarer til Lover for Røde Kors Kommentarer til Lover for Røde Kors Sist oppdatert etter landsstyrets møte 12. des. 2014 1. Ifølge bestemmelsene skal Røde Kors drive sin virksomhet i samsvar med Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne

Detaljer

Misjonsforbundet UNGs Lover

Misjonsforbundet UNGs Lover Misjonsforbundet UNGs Lover (Vedtatt på Misjonsforbundet UNGs Landsmøte i Oslo 27.-28. november 2009, med endringer etter LM 2011) 1 ORGANISASJONEN 1.1 Organisasjonens navn er Misjonsforbundet UNG. 1.2

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Vedtak og orienteringer av varig verdi

Vedtak og orienteringer av varig verdi Vedtak og orienteringer av varig verdi VOVV oppdatert februar 2013 Side 1 av 123 Røde Kors-prinsippene HUMANITET Røde Kors formål er å forebygge og lindre menneskelig nød og lidelse, samt å sikre respekt

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE. 1. Navn. Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2.

VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE. 1. Navn. Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2. VEDTEKTER FOR DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE 1. Navn Bevegelsens navn er De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge (DFEF) 2. Formål De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) er en sammenslutning

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtatt på stiftelsesmøtet Revidert 2013 Nye standardvedtekter utarbeidet av DIS-Norge i 2012 DIS-Saltens vedtekter i dag Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøtet

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F INNHOLDSFORTEGNELSE Paragrafer: Side: 1 Formål 3 2 Organisatorisk tilknytning 3 3 Medlemmer 3 4 Kontingent 3 5 Stemmerett og valgbarhet 3 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse

Detaljer

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn.

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn. VEDTEKTER For enhver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på Barnekreftforeningens landsmøte (vedtektenes 17). Barnekreftforeningens

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

Vedtak og orienteringer av varig verdi. Må ved lederskifte leveres til den nye lederen

Vedtak og orienteringer av varig verdi. Må ved lederskifte leveres til den nye lederen Vedtak og orienteringer av varig verdi Må ved lederskifte leveres til den nye lederen VOVV, oppdatert Januar 2010 1 2 Røde Kors prinsippene HUMANITET Røde Kors formål er å forebygge og lindre menneskelig

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Landsmøtesak 5. Vedtektsendringer. Landsmøtet. Forbundsstyret. 5a Forbundsstyret 3. 5b Forbundsstyret 6

Landsmøtesak 5. Vedtektsendringer. Landsmøtet. Forbundsstyret. 5a Forbundsstyret 3. 5b Forbundsstyret 6 Landsmøtesak 5 Forbundsstyret Vedtektsendringer Innsendt av Berører i vedtekter 5a Forbundsstyret 3 5b Forbundsstyret 6 5c Epilepsiforeningen i Haugaland og Sunnhordland 6 5d Forbundsstyret 7 5e Sør Trøndelag

Detaljer

Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914

Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914 Lov for Furuset Idrettsforening stiftet 10. januar 1914 Endret sist den 31. mars 2005. FIF er benyttet som forkortelse for Furuset Idrettsforening. NIF er benyttet som forkortelse for Norges Idrettsforbund.

Detaljer

Vedtekter Sg LIVE vedtatt endringer 19. mars 2011

Vedtekter Sg LIVE vedtatt endringer 19. mars 2011 Vedtekter Sg LIVE VEDTEKTER for organisasjonen Skjærgårds LIVE Vedtatt på stiftelsesmøtet på Risøya den 1. juli 2008. Endringer vedtatt av Landsmøtet i Oslo den 19. mars 2011. 1. BASIS 1.1 Skjærgårds LIVE

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

Vedtekter for return2sender

Vedtekter for return2sender R2S::Vedtekter 1. GRUNNLAG Visjon: Evangeliet tilbake til utgangspunktet! return2sender (R2S) er Den Norske Israelsmisjons barne- og ungdomsbevegelse. Vi vil se unge ta del i misjonsoppdraget for det jødiske

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale

Detaljer

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN 2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN For en hver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på SKBs landsmøte (vedtektenes

Detaljer

VEDTEKTER. Foreningens navn 1

VEDTEKTER. Foreningens navn 1 VEDTEKTER Foreningens navn 1 Foreningens navn er Foreningen for brystkreftopererte (FFB). Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og tilsluttet Kreftforeningen. Foreningens internasjonale betegnelse

Detaljer

LOVER FOR BERGENS SELSKAPS- OG BRUKSHUNDKLUBB

LOVER FOR BERGENS SELSKAPS- OG BRUKSHUNDKLUBB LOVER FOR BERGENS SELSKAPS- OG BRUKSHUNDKLUBB Vedtatt på stiftelsesdagen 11. november 1948. Det er vedtatt endringer på årsmøtene: 11. mai 1954, 1. mars 1971, 15. februar 1977, 3. juni 1993, 5. mars 2002,

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015)

VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART. (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) VEDTEKTER ARTISTORGANISASJONEN GRAMART (slik de lyder etter generalforsamlingen 27. mai 2015) 1 Navn og Formål 1.1 Artistorganisasjonen GramArt er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesse-

Detaljer

NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY FEDERATION)

NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY FEDERATION) NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY FEDERATION) LOV FOR NORGES RUGBYFORBUND Stiftet 15. februar 1982 Side 1 av 6 Versjon ajourført etter årsmøtet 27. februar 2011 1 Overordnet mål Norges Rugbyforbunds

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

VEDTEKTER FOR INTERNASJONAL BARNEHJELP NORGE (IBHN)

VEDTEKTER FOR INTERNASJONAL BARNEHJELP NORGE (IBHN) Støtter organisasjoner som gir trygge, gode og faglig berikende miljøer for fattige barn over hele verden VEDTEKTER FOR: INTERNASJONAL BARNEHJELP NORGE (IBHN) Fastsatt på organisasjonens stiftelsesmøtet

Detaljer

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell Vedtekter 2014-2015 Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell 1 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge.

Detaljer

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Vedtatt av årsmøtet den 11.03.2006 med senere endringer, senest av 17.03.2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klubb den Kap 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 18. februar 2011

PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 18. februar 2011 PROTOKOLL Nordland Røde Kors Distriktsstyre 18. februar 2011 Til stede: Fra Distriktsstyret: Geir Knutson, leder Åshild Hauan, nestleder Øystein Mathisen, medlem Bodil Pettersen, medlem Hege Elisabeth

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

YATA Norges vedtekter

YATA Norges vedtekter YATA Norges vedtekter Vedtatt av YATA Norge i 2004 og revidert for siste gang på YATA Norges landsmøte 4. september 2014. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens navn er Youth Atlantic Treaty Association

Detaljer

Vedtekter for BankID Norge

Vedtekter for BankID Norge Vedtekter for BankID Norge Fastsatt av Finansnæringens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor 10.12.08. Senere endringer framgår av vedlagte endringslogg. 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

Lover for Telemark Harehund Klubb stiftet 1954

Lover for Telemark Harehund Klubb stiftet 1954 Lover for Telemark Harehund Klubb stiftet 1954 Vedtatt av årsmøtet den 8/2-2012 med senere endringer, senest av [] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den[ ] Kap llnjedende bestemmelser 1-1 Org,nisasjon

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978 VEDTEKTER FOR Bad, park og idrett Stiftet 7. april 1978 Revidert etter endringer vedtatt på landsmøtene i Trondheim 24.08.1989, Oslo 22.08.1991, Bodø 17.06.1993, Sandnes 15.06.1995, Gjøvik 21.08.1997,

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen.

(1) Alle primærkommuner med store utmarksområder eller stor andel av areal som utmark kan være med i sammenslutningen. Vedtekter for Utmarkskommunenes Sammenslutning Vedtatt på landsmøtet 11. april 2013 1 Formål (1) Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Forslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser

Forslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser VEDTEKTER FOR DEN NORSKE DATAFORENING Gjeldende fra 11. mars 2005 Vedtatt av ordinært landsmøte 11. mars 2005, endret av ordinært landsmøte 12. april 2008, endret av ordinært landsmøte 18. april 2009,

Detaljer

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter Her bringer vi de nye forslagene til vedtekter fra Bli ny -utvalget og de eksisterende vedtekter. I noen av paragrafene er det kun kosmetiske endringer, men andre har større endringer p.g.a. Bli ny -utvalgets

Detaljer

Partiet er sammensatt av fylkeslag og lokallag, samt De Kristnes Ungdom.

Partiet er sammensatt av fylkeslag og lokallag, samt De Kristnes Ungdom. De Kristnes lover 1 Formål De Kristne vil føre en politikk som bygger på det kristne livssyn, og som verner om de kristne grunnverdiene. De Kristne vil arbeide for et samfunn som fremmer personlig frihet

Detaljer

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsforbund. Lover for [ ] Forbund stiftet [ ]

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsforbund. Lover for [ ] Forbund stiftet [ ] Lover for [ ] Forbund stiftet [ ] Vedtatt av årsmøtet den [ ] med senere endringer, senest av [ ] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den [ ] Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde

Detaljer

Lover for Rakkestad Hundeklubb stiftet 2012

Lover for Rakkestad Hundeklubb stiftet 2012 Lover for Rakkestad Hundeklubb stiftet 2012 Vedtatt av årsmøtet den 21.3.13 Tillegg 4-3 av årsmøtet den 12.3.14 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 4.12.13 Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon

Detaljer

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990 LOVER for NHO SJØFART Vedtatt 31. mai 1990 med endringer av 8. juni 1991, 30. mai 1992, 24. mai 2003, 4. juni 2009, 3. juni 2010, 5. juni 2012 og 30. mai 2013 2 1 NAVN Foreningens navn er NHO Sjøfart.

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

Det tas sikte på et kort formelt årsmøte hvor hovedsak er valg. Årsmøtepapirene er av praktiske grunner samlet i dette dokumentet.

Det tas sikte på et kort formelt årsmøte hvor hovedsak er valg. Årsmøtepapirene er av praktiske grunner samlet i dette dokumentet. 21. januar 2015 - Årsmøtepapirer VELKOMMEN TIL TEKNA FORSKERNES ÅRSMØTE 6. FEBRUAR 2015 Tekna Forskernes årsmøte avholdes fredag 6. februar kl. 11.00 12.00 på Radisson Blu Hotel Nydalen, i forbindelse

Detaljer

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING Vedtatt på årsmøtet 28. februar 2006.. 1. (Formål) Foreningen er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Foreningens formål er å drive

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Hei Verdens vedtekter

Hei Verdens vedtekter Hei Verdens vedtekter Vedtatt av Hei Verdens årsmøte 22.04.13 1 1. Organisasjonen Hei Verdens formål er å: Bidra til at flere marginaliserte barn i Sør får grunnutdanning av god kvalitet Bidra til at norske

Detaljer

1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

1 FORMÅL Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. LOV FOR PORSGRUNN ORIENTERINGSLAG Vedtatt på ekstraordinært årsmøtet 18.2.1993 Godkjent av Norges Idrettsforbund 1.6.1993 Revidert på årsmøte 4.11 1994, 16.11.1998, 27.11.2002, 30.11.2006, 29.11.2007 og

Detaljer

Lover for Norsk Myndeklubb, stiftet 1946

Lover for Norsk Myndeklubb, stiftet 1946 Lover for Norsk Myndeklubb, stiftet 1946 Sist revidert og godkjent av klubbens generalforsamling 22. mars 2014. Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den 29.04.2014 Kap. 1 Innledende bestemmelser 1-1

Detaljer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med Landsmøtet 2013. Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning:

Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: Forslag til endring av vedtekter, 2 andre gangs avstemning: 2 Medlemskap Medlemskap kan innehas bare når vedkommende er bosatt eller er eiendomsbesitter, innen foreningens geografiske område. Rettighetene

Detaljer

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber. Lover for [ ] Klubb stiftet [ ]

Obligatorisk lovmal for Norsk Kennel Klubs medlemsklubber. Lover for [ ] Klubb stiftet [ ] Lover for [ ] Klubb stiftet [ ] Vedtatt av årsmøtet den [ ] med senere endringer, senest av [ ] Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub den[ ] Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret.

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret. NKA 10/15 Vedtektsendringer Saksdokumenter: a Vedtekter for Norske Kirkeakademier Forslag til vedtak:. Styret anbefaler årsmøtet å vedta følgende tillegg til vedtektene. 7.3 Signaturrett Styreleder og

Detaljer

Basis-lovnorm for idrettslag

Basis-lovnorm for idrettslag Basis-lovnorm for idrettslag (Vedtatt av idrettsstyret 13. desember 1999) Lov for... (idrettslagets navn) stiftet.. (dd.mm-åå) Vedtatt den.. (dd.mm-åå) med senere endringer senest av (dd.mm-åå) Godkjent

Detaljer

Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012

Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012 Lørenskog Hundeklubb Lover for Lørenskog Hundeklubb (LHK), stiftet november 2004. Vedtatt av årsmøtet: 23. mars 2010 Sist endret: 27. mars 2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klub. Kap 1 Innledende

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer.

1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund med alle sine medlemmer. VEDTEKTER FOR STØREN JEGER- OG FISKERFORENING Revidert i årsmøte 1999, 2011og 2014. Stiftet 1934 1 NAVN Foreningens navn er Støren Jeger- og Fiskerforening. Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Vedtatt den 03.12.1990 2 LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Vedtatt den 03.12.90, med senere endringer av.. Godkjent av Idrettsstyret den 1. Formål Laget er selveiende

Detaljer

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG

LOVER FOR FROL IDRETTSLAG r i I fl I LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 Endring vedtatt av årsmøte 11. mars 2012 LOVER FOR FROL IDRETTSLAG STIFTET 1888 1 GJELDENDE LOVER FOR FROL IDRETTSLAG Vedtatt den 03.12.90, med senere

Detaljer

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM

VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM VEDTEKTER FOR RINDAL NÆRINGSFORUM NAVN Foreningens navn er Rindal Næringsforum. 1 FORMÅL Rindal Næringsforum er samarbeids-, interesse- og serviceorganisasjon for de næringsdrivende i Rindal kommune, -

Detaljer

Vedtekter for ISPO Norge

Vedtekter for ISPO Norge Vedtekter for ISPO Norge 1 FORMÅL ISPO - Norge er en lokal forening av International Society for Prosthetics and Orthotics (lspo), som er underlagt ISPOs lover og har til formål: på nasjonalt plan å arbeide

Detaljer

Lover for Norske Harehundklubbers Forbund, stiftet 1954. Vedtatt av Representantskapsmøtet, 22.04.2012

Lover for Norske Harehundklubbers Forbund, stiftet 1954. Vedtatt av Representantskapsmøtet, 22.04.2012 Lover for Norske Harehundklubbers Forbund, stiftet 1954. Vedtatt av Representantskapsmøtet, 22.04.2012 Kap 1 Innledende bestemmelser 1-1 Organisasjon og virkeområde Forbundets navn er Norske Harehundklubbers

Detaljer

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 3 1 Navn... 3 2 Formål... 3 3 Medlemskap og kontingent... 3 4 Kontingent... 3 KAPITTEL 2 LANDSMØTE...

Detaljer

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 Vedtekter for RE:ACT Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 1 BASIS 1. RE:ACT sin visjon er en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom 2. RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon

Detaljer

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen.

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen. Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 2 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 4 Kontingent... 2 KAPITTEL 2 LANDSMØTE... 2 5 Generelt... 2 6 Sammensetning og delegater... 2

Detaljer

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter

KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter KR 41/02 Godkjenning av Kirkens Familieverns vedtekter Råd, utvalg m.m Møtested Møtedato Kirkerådet Oslo 06.-07.09.02 Saksbehandler: Kristin Fæhn Sak nr. KR 41/02: Godkjenning av vedtekter for Kirkens

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

Vedtekter for Diabetesforbundet

Vedtekter for Diabetesforbundet Vedtekter for Diabetesforbundet Vedtatt på landsmøtet 2000 Sist revidert på landsmøtet 19.-21.oktober 2012 1 KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 4 1 Navn... 4 2 Formål... 4 3 Medlemskap... 4 KAPITTEL

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY UNION)

NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY UNION) NORGES RUGBYFORBUND (NORWEGIAN RUGBY UNION) Medlem av International Rugby Board FIRA-AER Association Européenne de Rugby - Skandinavisk Rugby Union Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité LOV FOR NORGES

Detaljer