Terrorisme mot luftfarten. Foredrag NFFs Ledersamling 3. februar Truls Hallberg Tønnessen FFI

Transkript

1 Terrorisme mot luftfarten Foredrag NFFs Ledersamling 3. februar Truls Hallberg Tønnessen FFI

2 Program Generelt om terrorisme mot transportsektoren Luftfartens attraktivitet som terrormål Al-Qaidas aksjoner mot luftfart Terrortrusselen mot flyfrakt FFIs :terrorismeforskning TERRA prosjektet ved FFI: Brynjar Lia Thomas Hegghammer Petter Nesser Truls H Tønnessen Anne Stenersen Hanna Rogan

3 Terrorisme mot transportsektoren :8 % av terroranslag mot transport rettet mot luftfart Kraftig nedgang i angrep mot luftfart fra 1990, men økning fra 2006 WITS: 90 angrep mot luftfart fra 2004, angrep mot transportsektoren totalt

4 Transportsektorens attraktivitet som terrormål Transportsektoren som terrormål: Få ressurser nødvendig Lett tilgjengelighet Rammer store menneske mengder En lukket arena med full kontroll over passasjerer og situasjon Flysektorens særegenhet: Symbolsk og spektakulært mål Dog vanskeligere og mer ressurs krevende enn annen transport Vilje til å angripe tross små sjanser for suksess

5 Hva er terrorisme? Terrorisme er en taktikk for å oppnå ønskede resultater gjennom å spre frykt Terrorisme som teater ikke handlingen i seg selv som er viktig, men at den blir sett Denne effekten er særlig sterk ved terrorisme mot luftfart; selv mislykkede og planlagte angrep medfører stor oppmerksomhet og frykt US Department of State definition of terrorism: premeditated, politically motivated violence perpetrated against noncombatant targets by subnational groups or clandestine agents, usually intended to influence an audience. The term international terrorism means terrorism involving citizens or the territory of more than one country.

6 Luftfartens attraktivitet som terrormål Det symbolske og spektakulære aspektet ved terrorisme mot luftfart helt avgjørende både for intensjon og måltutvelgelse Mulig å ramme vestlige mål i andre deler av verden Tydelig attraktivt å utfordre og å overliste sikkerhetsstiltakene Al-Qaida nettverket har satset kraftig på terrorisme mot luftfart allerede fra begynnelsen av 1990-tallet Kan ha ført til en viss copycat-effekt hvor andre som er inspirert av al-qaida eller tilhører al-qaida nettverket forsøker å gjenta deres operasjoner

7 Modell for luftfartens attraktivitet som terrormål Høy symbolverdi Lav symbolverdi Høy sikkerhet Lav sikkerhet = mest attraktiv, 4 = minst attraktiv Forholdet symbolverdi og sikkerhet avgjørende for attraktivitet Symbolverdien er relativ basert på en gitt gruppes mål og agenda Et høyt sikkerhetsnivå kan gjøre et mål fristende pga effekten et vellykket angrep kan ha Kan utnytte dårlig sikkerhet i enkelte deler av verden til å angripe godt beskyttede mål

8 al-qaidas aksjonsformer mot luftfarten Aksjonsformer al-qaida har benyttet seg av mot flysektoren: Luftfartøy som våpen mot installasjoner (9/11) Bakke-til-luft angrep mot fly (Mombasa) Smugling av bombe om bord (Reid, Mutallab) Smugling av materiale til eksplosiver ombord (Ramzi Yusuf) Sende bomber som flyfrakt (Jemen) Aksjonsformer al-qaida har planlagt brukt mot flysektoren Bruk av småfly mot symbolske installasjoner (Ramzi Yusuf) Smugle inn eksplosiver som last (Ramzi Yusuf) Kapre fly for å styrte inn i skip (Abd al- Rahmi al-nashiri, usikkert) Smugle inn flytende kjemikalier (London 2006) Utplassering av sprengstoff på flyplass (Ahmad Ressam) Bilbombe mot flyplass (Glasgow, Nizar Trabelsi)

9 Terrortrusselen fra Jemen Al-Qaida Jemen og Anwar al- Awlaqi utgjør pr i dag den mest aktive internasjonale terrorgruppa. Økt fokus på internasjonal terrorisme fra 2009 Al-Qaida Jemen påtok seg ansvaret for juledagsplottet Regimene i Jemen og Saudi- Arabia pluss USA viktigste terrormål Viser interesse for å angripe fly: Juledagsplottet og pakkebombene Anwar al-awlaqi

10 Pakkebombene Eksplosive anretninger sjekket inn som flyfrakt Nytt at rene fraktfly utsatt for terrorisme, og ikke kun sabotasje Bomben var skjult i en HP Printer Ligner på tidligere bomber og operasjonsmønster fra AQAP Spesialdesignet til å ikke gi utslag i sikkerhetskontrollen Ibrahim al-asiri: AQAPs bombemann

11 Inspire og Operation Hemorrhage Formålet var å skape størst mulig økonomisk skade, ikke materiell skade. Sikkerhetstiltakene som mål; 4200 USD mot kostnaden for nye sikkerhetsstiltak Amerika skal blø i hjel ved hjelp av tusen små kutt AQAP truer med nye angrep mot fraktfly, og sier de har eksperimentert lenge med nye taktikker

12 Terrortrusselen mot norsk luftfart PST: Kan ikke utelukke at Norge blir utsatt for terrorisme, men er snakk om få individer PST nevner en mulig trussel fra traumatiske asylsøkere og vanskeligstilte flyktninger Karikaturene plassert Norden på terrorisme -kartet. Norsk luftfart ikke den mest attraktive å angripe, men internasjonal luftfart i Norge kan være et mål Abdelilah Saeme (t.v.) og tiltalte Ibrahim Bentera i samtale i en pause i straffesaken om økseangrepet på Kato Air

13 Målutvelgelse for luftfart (I): Luftfartøy Motivert av symbolikk opprinnelsesland internasjonal økonomi Høye spektakulære konsekvenser Påvirkende faktorer: hvor flyet går fra hvor flyet skal flyselskapets nasjonalitet Mest utsatt er amerikanske og israelske flyselskaper -Pan Am fly 103 etter bombeangrep over Lockerbie Enkelte flyselskaper er dermed mer utsatt enn andre Man kan konkludere med at mindre og ukjente flyselskap er mindre attraktive som terror mål

14 Målutvelgelse for luftfart (II): Lufthavn Alle gjennomførte anslag i Vest- Europa og Nord-Amerika i senere tid er rettet mot flyplasser Nedgang i antall angrep mot fly Symbols og økonomisk effekt Kjennskap av flyplass på forhånd Store flyplasser ofte målet enn små og regional Mange mulige mål Enkel tilgjengelighet Enkelt å smugle eksplosiver inn Militære flyplasser: USAs baser i Europa utsatt -Glasgow flyplass etter angrep i juni

15 Angrep rettet mot norsk luftfart (I) Få terrorangrep rettet mot Norge Noen tilfeller av kapringer; 1979, fly fra Oslo til Moskva kapret av gruppe kalt Ananda Magra 1985, fly fra Trondheim til Oslo kapret av desillusjonert mann 1993, Iranske flyktninger kaprer i flukt 1994, Bosnisk flykting kapret i Nord-Norge 1996, desillusjonert palestiner

16 Generelle trender for valg av taktikk mot luftfart Nye terrortaktikker brukt mot flysektoren har sjelden blitt forutsett av sikkerhetsmyndighetene. Nye angrepsmoduser er ofte en kombinasjon av allerede kjente taktikker, eller en videreutvikling av en kjent taktikk. Visse angrepsmåter mer populære enn andre i en viss tidsperiode, både grunnet sikkerhetstiltak og terrorismens smitteeffekt. Elementer av taktikker som er aktuelle i dag, kunne bli observert allerede i 1994.

17 Taktikker mot luftfartøy (I): Kapring Kapring utgjør 65 % av alle angrep mot luftfart (Merari) Mange av kapringene er fluktforsøk og ikke terrorisme Formål er oppmerksomhet, forhandling om løslatelse av gisler mot konsesjoner Blitt mindre populært de siste årene men forekommer fremdeles (Tyrkia) Videreutvikling: Kapre et fly for å bruke det som våpen Oversikt over antall terorisme-relaterte kapringer

18 Taktikker mot luftfartøy (II): Sprengning av fly Meget dødelig taktikk Bomber innsjekket som bagasje på 1980-tallet Grunnet økt sikkerhet smugles eksplosivene nå ombord i flyet eller blir lagd ombord Richard Reid Operasjon Bojinka hvor 11 fly skulle sprenges ved å plante bomber på amerikanske fly var basert på dette Flere lignende plot avverget i Vest- Europa de seneste årene Andre kjente tilfellet er skobomberen Richard Reid -Ramzi Yusuf, hjernen bak Operasjon Bojinka

19 Taktikker mot luftfartøy (III): Satans Mor Flytende peroksid baserte eksplosiver (TAPT, HMTD) populært blant terrorister Enkelt og lite ressurskrevende å lage, men meget ustabilt Skobomben til Richard Reid var basert på dette Etterligning av skobomben til Reid I plottet avverget mot Heathrow august 2006 TAPT lages om bord men tvilsom om dette er mulig

20 Taktikker mot luftfartøy (IV): Fly som våpen Mest spektakulære tilfellet 11 september 2001 Enkelte tidligere forsøk: Abu Nidal Wien 1985 GIA planer om å styrte fly i Paris 1994 Et par etterligningsaksjoner etter 11. september Vanskeligere etter 11.september, bruk av småfly mer aktuelt Flere plot avverget etter 11. september hvor fly skulle styrtes inn i symbolske bygninger.

21 Taktikker mot luftfartøy (V): Bakke-til-luft angrep MANPADS sett på som en meget stor trussel mot flysektoren i dag Det er relativt lett å skaffe seg MANPADS, greie å bruke og å transportere Er imidlertid en større trussel for helikoptre og militære fly enn for større sivile fly. al-qaida vist intensjon og vilje til å bruke MANPADS: Angrep israelsk passasjerfly i Mombasa 2002 med SA-7 - bommet RPG brukt mot fly og helikoptre under 1000 fot Ukjent mann med MANPADS

22 Heathrow Airport Plot : Bruk av fly i angrep mot flyplass Khalid Sheikh Muhammad hjernen bak planen Ønsket å benytte seg av dårlig sikkerhet i Øst-Europa: Kapre østeuropeiske fly og så styrte dem inn i Heathrow Ville benytte seg av europeiske eller asiatiske muslimer for å unngå mistanke Våpnene var knuste flasker og spisebestikk av stål Khalid Sheikh Muhammad

23 Scenarioer De mest aktuelle scenarier er varianter av kjente taktikker eller kombinasjoner av to eller flere kjente taktikker. Kombinasjonen kan imidlertid være vanskelig å oppdage 9/11 Bakke-til-luft angrep mulig scenario Smugle eksplosiver om bord fortsatt aktuelt, kan smugles inn som flyfrakt på passasjerfly. Langsiktige scenarioer infiltrering, opplæring av piloter.