Resultatrapport for: Sikkerhet, security og effektivitet: Personvernets grenser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultatrapport for: 168266 - Sikkerhet, security og effektivitet: Personvernets grenser"

Transkript

1 Resultatrapport for: Sikkerhet, security og effektivitet: Personvernets grenser Innledning og problemstillinger Prosjektets formål har vært å kartlegge og analysere tiltak som er aktuelle å gjennomføre i de ulike transportformene for å oppnå større security (sikring mot terror og sabotasje), å undersøke hvordan slike tiltak seg i forhold til personverninteressene og nasjonal og internasjonal lovregulering, og studere hvordan beslutningstakere i transportsektorene veier personverninteressene mot sikkerhetshensynene. Prosjektet her bestått av tre delprosjekter: 1) Gjennom omfattende litteratur- og dokumentgjennomgang å kartlegge hvilke tiltak for økt security i transportsektoren som gjennomføres eller vurderes i europeiske land, på EU-nivå eller som følge av andre internasjonale overenskomster, og om det er det systematiske forskjeller mellom transportgrener 2) Gjennomgang av norske og internasjonale rettskilder for å kartlegge og analysere på hvilke måter securitytiltak kommer i konflikt med hensynet til personvern. 3) Dybdeintervjuer av en rekke beslutningsfattere i transportsektoren, både sentralt og de ulike transportgrenene, for å kartlegge hvordan hensyn til security veies opp mot hensynet til personvern når det gjelder implementering av tiltak. Resultater Forskjeller over tid og mellom transportgrener En lang rekke ulike securitytiltak er innført og er aktuelle i transportsektoren i nær framtid. Særlig etter terroraksjonene i USA 11. september 2001 har utviklingen skutt fart. På dette området skjer også den teknologiske utviklingen meget raskt samtidig som behovene for tiltak også stadig endres som følge av endringer i trusselbildet. Security i transport er følgelig i meget stor endring. Det er imidlertid store forskjeller mellom transportgrener når det gjelder fokus og implementering av securitytiltak. Særlig innen luftfart, men også i sjøfart er det gjennomført en rekke securitytiltak senere år, som intensivert passasjerkontroll på lufthavner, restriksjoner mht innhold i håndbagasje, biometriske gjenkjenningssystemer, intensivert kontroll av sjøfolk, inngjerding av havneområder osv. I luftfart er det dessuten mange nye tiltak på trappene, som nye systemer for skanning og screening av passasjerer. \\saturn\felles\sm-avd\3077 Pvern-sikk\Administrasjon\Resultatrapport.doc 1

2 På bane og veg er det derimot nesten ikke vært gjennomført nye securitytiltak mot terror. Det finnes unntak internasjonalt, for eksempel er det innført som en prøveordning securitykontroll på Paddington t-banestasjon i London. I Norge har man i noen grad innført security tiltak på baner som for eksempel kameraovervåkning av stasjonsområder og i vogner, men dette er tiltak primært rettet mot å beskytte materiell og personer for tradisjonell kriminalitet (hærverk, trakassering, vold) og ikke spesielt innrettet mot terrortrusselen. I vegsektoren er overvåkningssystemer i hovedsak benyttet som tiltak for å unngå ulykker (ATK) og i liten grad som tiltak for å unngå intenderte voldshandlinger (bortsett fra kameraovervåkning i buss og taxi). Store forskjeller i fokus på terrorsikring og personvern Intervjuene av beslutningstakere i norske transportvirksomheter og transportmyndigheter viser at bevisstheten om personvern er nokså begrenset. Intervjuene viser også at de ulike transportgrenene er svært forskjellige når det gjelder hvor relevant tiltak mot terror ble oppfattet å være. I t-banen vil det for eksempel oppleves som nokså meningsløst å gjennomføre omfattende securitytiltak knyttet til ombordsstigning, så lenge linjenettet ligger forholdsvis ubeskyttet. I tillegg vil kostnadene ved securitytiltak slik man har i luftfart være enorme. Flyplasslignende sikkerhetssjekk ved hver eneste t-banestasjon vil både praktisk og økonomisk være uoverkommelig. For vegsektoren er slike tiltak også prinsipielt nærmest en umulighet; det er ingen muligheter for å kontrollere alle som deltar i systemet. Bilbomber er da også et utbredt middel i terroraksjoner. De forskjellige transportgrenenes institusjonelle forankring og regleverk knyttet til transporten påvirker også i stor grad hvilket spillerom virksomhetene i de forskjellige transportgrenene har i valg og utforming av securitytiltak. Her er det store forskjeller mellom aktørene. Spesielt informantene fra sjøfartsmyndigheter og luftfart oppfatter i stor grad securitytiltakene som implementering av internasjonalt regelverk, fra både EU og internasjonale organisasjoner som IMO. I den grad Flere av informantene pekte på at det er forskjellig grad av aksept for risiko og ulykker innen de forskjellige transportgrenene, og at dette selvsagt også påvirker securitytiltak innen transport. Luftfarten skiller seg særlig ut med stort ressursbruk (per passasjer per reise). Informanter både fra jernbane- og vegsektoren pekte på at det ville være gevinster i liv og helse ved å flytte ressurser fra securitytiltak i flysektoren til eksempelvis safetytiltak i vegsektoren, og at tiltakene ikke burde være så hendelsesstyrt som de faktisk er. Drøfting Gjennomgangen av tiltak og lovverk har vist at det er store variasjoner mellom transportgrener når det gjelder omfanget av securitytiltak og dermed også når det gjelder personvernsimplikasjonene. I vegsektoren er terrortruslene bortimot totalt \\saturn\felles\sm-avd\3077 Pvern-sikk\Administrasjon\Resultatrapport.doc 2

3 fraværende og følgelig er det heller ingen diskusjon av personvern knyttet til securitytiltak. Det forekommer riktignok personverndrøftinger hos vegmyndighetene, men disse dreier seg om personvernimplikasjoner av tiltak for å redusere antall ulykker (streknings-atk). Og dette er nærmest et unntak. Fokus på personvern henger tett sammen med hvor høyt på agendaen terrortrusselen oppleves. I luftfart er dette forhold som hele tiden er under avveining; det er bare noen måneder siden Datatilsynet ga grønt lys for et system for å matche bagasje og passasjerer ved hjelp av fingeravtrykk. Generelt er det også vårt inntrykk at de juridiske prinsippene som er drøftet i delprosjekt 2 og som bør vurderes ved implementering av security-tiltak, verken er kjent eller praktisert i særlig grad. Enkelt sagt kan det se ut til at beslutningstakerne i de ulike transportgrenene stadig ser nye behov og nye muligheter når det gjelder sikring, og at det er Datatilsynet eller andre myndigheter som må være vaktbikkje og påse at personverninteressene ivaretas. Internkontroll er et etter hvert gjennomarbeidet prinsipp når det gjelder hmsspørsmål, men ikke når det gjelder personvern. Når det gjelder tiltak med betydning for personvernet, er det gjennomgående enten tradisjonelle safety-tiltak som vurderes (streknings-atk av Statens vegvesen) eller security-tiltak rettet mot hærverk, tagging osv, (kameraovervåkning på stasjonsområder og i busser). I norske transportvirksomheter synes det ikke å være noe særskilt og eget fokus på security mot terror i den grad tiltak mot terror iverksettes, er det omtrent utelukkende som følge av internasjonale regelverk som vi er bundet til å følge. Dette er særlig tydelig i luftfart og når det gjelder sikring av havneområder. Terror er m.a.o. ikke noe som fryktes i nevneverdig grad. Så vidt vi kjenner til finnes det ingen eksempler på egeninitierte tiltak mot terror, dvs. som ikke er en konsekvens av internasjonale regelverk. Grunnen er imidlertid ikke at norske transportører er spesielt bekymret for personvern og av den grunn ikke vil sette inn tiltak; grunnen er trolig at terrortrusselen både oppleves som liten, og at mange opplever at effektive tiltak mot dette er umulig å iverksette i den enkelte transportgren. Som nevnt vil det være bortimot umulig å forestille seg en noenlunde effektiv T-bane med tilsvarende securitytiltak som i luftfart. Samtidig vil kostnadene ved slike tiltak alene måtte føre til enorme prispåslag som vil føre til passasjerflukt og trolig til konkurs. To strategier for terrorsikring Grovt sett kan man skille mellom to strategier for å sikre objekter mot terrorhandlinger. Man kan enten sikre hvert enkelt objekt (kamera, skanning av personer, vakthold osv), eller man kan forsøke å sikre alle potensielle objekter gjennom overvåkning, spaning, telefonavlytting osv. av potensielle terrorister. Den siste strategien vil i første rekke true personopplysningsvernet den første kan true personvernet i form av krenking av personlig integritet gjennom ransaking, kroppsvisitasjon, kroppsskanning og lignende. \\saturn\felles\sm-avd\3077 Pvern-sikk\Administrasjon\Resultatrapport.doc 3

4 Det er systematiske forskjeller mellom transportgrenene når det gjelder hvilke strategier som brukes. I luftfarten har man særlig benyttet den første strategien med intens kontroll av alle personer, bagasje og utstyr som får innpass på flysiden på lufthavnene. Det nye systemet til SASBraathens for å sikre samsvar mellom den som sjekker inn bagasje og den som går om bord er illustrerende; man sammenligner fingeravtrykkene til personen som leverer inn bagasjen og personen som går om bord. Men, man lagrer ikke fingeravtrykkene; i prinsippet spiller det ingen rolle hvem personen er, så lenge det er samme person. Amerikanerne har imidlertid gått langt i retning av å sjekke enkeltpersoner opp mot databaser over terrormistenkte personer mv. for å effektivisere og differensiere overvåkingen. Sikring av tog og t-bane følger derimot strategi 2; det er ingen sjekk av personene som går på transportmidlene eller av bagasjen. Hvem som helst kan legge en koffert i bagasjestativet i en vogn og deretter forlate toget. Og jernbanesporene ligger også så godt som ubevoktet; hvem som helst kan ta seg inn til jernbanelinjen. Som nevnt er eventuelle security-tiltak som kameraovervåkning og lignende først og fremst rettet mot hærverk som tagging mv. Sikring mot terrorhandlinger er overlatt til politi og myndighetenes sikkerhetstjenester; man stoler på at politi har oversikt over og beredskap på plass slik at potensielle terrorister stanses før de kommer så langt som å kunne gjennomføre en terroraksjon. Ubalanse i innsatsen mot terror mellom transportgrener Fra et samfunnsmessig synspunkt virker det nokså åpenbart at det ikke er en rasjonell balanse mellom tiltakene som settes i verk i luftfarten og mangelen på tiltak i andre transportgrener. At de største terrorhandlingene i Europa de senere årene har vært rettet mot jernbane og t-bane er naturligvis ingen tilfeldighet; dette er områder med stort skadepotensial som er dårlig sikret. En viktig grunn til forskjellene i sikring er at ansvaret for sikkerhet tradisjonelt har vært plassert hos de enkelte virksomhetene og at sikring mot terror har fulgt denne tradisjonen. Det er for eksempel samme avdelinger/personer som har ansvar for trafikksikkerhet og for terrorsikring i NSB og i T-banen. Det har følgelig ikke vært noen tradisjon for å se sikkerhetstrusler i ulike transportgrener i sammenheng. En annen grunn, som er beslektet, er at man ikke har sett på terrorsikring som noe prinsipielt annerledes enn ordinær sikkerhet, og følgelig har man heller ikke sett behovet for helhetlig samordning og for å forutse trusler. Sikring mot terror skiller seg helt avgjørende fra ordinær trafikksikkerhet; det vil til enhver tid være de objektene som er dårligst sikret som er mest utsatt for angrep og man kan i svært begrenset grad lære av tidligere hendelser for å forebygge nye. Det ligger i sakens natur at terrorangrep vil forsøke å treffe på tider og steder der man ikke venter det. I tradisjonelt sikkerhetsarbeid tar man ofte utgangspunkt i og lærer av tidligere hendelser. Man kartlegger hva som ikke fungerte forrige gang da uhellet eller hendelsen skjedde og utbedrer de antatte feilene, enten det var prosedyrefeil, \\saturn\felles\sm-avd\3077 Pvern-sikk\Administrasjon\Resultatrapport.doc 4

5 komponentfeil eller organisasjonsfeil. Det betyr imidlertid samtidig at tiltakene man iverksetter mot gårsdagens trussel. Når omgivelsene endres fort vil tiltak mot gårsdagens risikofaktorer derfor lett bomme. Innenfor sikkerhetsforskningen diskuterer man derfor i økende grad betydningen av resiliens i betydningen å forutse og iverksette tiltak ut fra vurderinger av mulige framtidige trusler snarere enn ut fra tidligere hendelser. Står man overfor en intelligent motpart (terrorist) som ønsker å ramme et objekt, er man i en ekstrem situasjon av usikre omgivelser. Terrorangrep er nærmest per definisjon overraskende og suksess avhenger av at angrep er utforutsigbart. Bortimot det eneste man kan være sikker på er at samme aksjon ikke vil gjentas. Det betyr også at tradisjonell sikkerhetstenkning basert på læring av feil osv. er dårlig egnet til å møte truslene fra mulige terrorangrep. Større aksept for inngrep i personopplysningsvern enn i integritetsvern? Strategi 2 slik den er beskrevet over er en svært resilent strategi; man forutser hvilke personer som kan komme til å foreta terrorhendelser snarere enn å iverksette tiltak for hvert transportmiddel. Når det gjelder personvernimplikasjonene av dette, er de andre og kanskje mer alvorlige enn at man føler seg krenket ved kroppsvisitasjon. Massiv overvåkning av potensielle terrorister med avlytting av telefoner, i biler osv. er alvorlige inngrep i personopplysningsvernet. Men sannsynligvis oppfattes dette som langt mer akseptabelt for den vanlige mann i gata enn et system med omfattende skanning og kroppsvisitasjon når man skal reise med buss eller t-bane. Forklaringen er antakelig at tiltak som rammer personintegritetsvernet, de rammer oss alle uansett om vi er lovbrytere eller ikke samtidig som nesten ingen av oss er lovbrytere. Alle må gjennom securitykontroll på flyplassen, ingen er terrorister. Det er en meget stor mulighet for at vi i Norge ennå ikke har stoppet en eneste potensiell terrorist ved hjelp av disse tiltakene. Dermed framstår slike tiltak som kun en plage for hver enkelt av oss vi er alle uskyldige. Når det gjelder tiltakene som utfordrer personopplysningsvernet, som overvåkning, registreringer osv., så er forholdet stikk motsatt; disse tiltakene påfører ikke oss uskyldige noen ulemper. Så lenge vi har rent mel i posen spiller det ingen rolle. Det er neppe noen som synes det er spesielt plagsomt at overvåkningskameraer fanger opp når vi går inn i vår lokale dagligvarebutikk. I vanlige folks øyne er slike tiltak dermed kun tiltak som rammer mulige kriminelle, terrorister, tyver, voldsutøvere osv. Dermed er det ikke bare slik at disse tiltakene kjennetegnes av fravær av ubehag for flertallet, de oppleves trolig også som tiltak som gir økt trygghet nettopp fordi de kan identifisere terrorister, forebygge kriminelle handlinger. Slike tiltak oppleves dermed først og fremst som kollektive goder. Og det er trolig også grunnen til at holdningene våre til automatisk trafikkontroll på strekninger er annerledes enn holdningene våre til kameraovervåkning andre \\saturn\felles\sm-avd\3077 Pvern-sikk\Administrasjon\Resultatrapport.doc 5

6 steder; automatisk fartskontroll er ikke noe som rammer et lite kriminelt mindretall og som dermed virker beskyttende for oss andre. Slike systemer kan ramme ganske mange fordi mange bryter fartsgrensene. Slike tiltak oppfattes dermed i liten grad som kollektive goder; de oppleves først og fremst som individuelle onder. Kanskje er britiske bilister nå blitt mer positive til automatiske nummergjenkjenningssystemer på veiene, etter at politiet ved hjelp av denne teknologien stoppet og arresterte en av hovedmennene bak bilbombeaksjonene mot flyplasser i Glasgow og London? Konklusjon Gjennomgangen av forholdet mellom security-tiltak og personvern viser at securitytiltakene som er gjennomført (særlig i luftfart) og som er på trappene omtrent uten unntak har implikasjoner for personvernet, enten når det gjelder vernet av opplysninger om enkeltpersoner, eller når det gjelder vernet at enkeltpersoners integritet. Den intensiverte securitysjekken med ransaking og beføling som man nå opplever på flyplasser vil av mange kunne oppleves inngrep i eller overgrep mot personlig integritet. Systemer for passasjer screening der opplysninger om egen person danner grunnlag for dimensjonering av security sjekk (som f. eks. det amerikanske CAPPS-systemet) kan oppfattes som å stride mot personopplysningsvernet. Et viktig juridisk prinsipp er at skal man innføre tiltak som går på bekostning av etablerte rettigheter (som personvern) så må disse ulempene balanseres mot andre viktige hensyn. Det kan for eksempel hevdes at jo mer krenkende securitytiltak er i forhold til personvern, desto større vekt må det legges på å analysere om tiltakene virker på tilfredsstillende måte. M.a.o. inngrep i personvern må stå i et rimelig forhold til den trusselen som begrunner inngrepene. Dette blir spesielt vanskelig når det gjelder tiltak mot terror fordi informasjonen om trusselen som regel ikke er åpen. Hemmelighold og meget begrensede innsynsrettigheter bryter på grunnleggende måter med den ideologi som generelt har vært lagt til grunn på personvernområdet. Det som trer inn i stedet er en forhåpning om at myndigheter og ulike kontrollaktører opptrer innenfor rammene av grunnleggende menneskerettigheter og i samsvar med gjeldende nasjonale rettsregler. Tillit uten grunnlag for å etterprøve grunnlaget for tilliten pga hemmelighold, er imidlertid problematisk i en demokratisk rettsstat. I tillegg til begrensninger i innsynsrettigheter mv. kommer manglende tilgang til enkelte gjeldende rettsregler. Flere av de detaljregler som gjelder for reisende innen luftfarten er vedtatt som forskrifter men unntatt offentlighet. Dette innebærer at de er unntatt fra høring, kunngjøring og demokratisk meningsutveksling. Også hemmelige regler er svært problematisk å akseptere i en demokratisk rettsstat. \\saturn\felles\sm-avd\3077 Pvern-sikk\Administrasjon\Resultatrapport.doc 6

Security i transport og personvernets grenser Intensivert security etter 11. september 2001

Security i transport og personvernets grenser Intensivert security etter 11. september 2001 Sammendrag: TØI-rapport 914/2007 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Mattias Gripsrud, Tonje Grunnan, Tore Leite, Dag Wiese Schartum Oslo 2007, 108 sider Security i transport og personvernets grenser Intensivert

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING

HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO INNLANDET POLITIDISTRIKT Deres referanse: 201702339-2 310 Vår referanse: 201703700-4 008 Sted, Dato Lillehammer 15.09.2017 HØRING - NOU 2017:9 POLITI OG

Detaljer

Aksept for streknings ATK, ISA og EDR blant bilister i Norge, Sverige og Danmark

Aksept for streknings ATK, ISA og EDR blant bilister i Norge, Sverige og Danmark Aksept for streknings ATK, ISA og EDR blant bilister i Norge, Sverige og Danmark Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Temadag Personvern og trafikk 24.11.2010 15.12.2010 Side 1 Bakgrunn Streknings

Detaljer

Trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser i Buskerud fylkeskommune

Trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser i Buskerud fylkeskommune Trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser i Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 29.05.2007, sak 3/07 1. Innledning Denne policy gjelder tjenestereiser og andre reiser som betales

Detaljer

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

Personvern og trafikk Etatsprosjekt Statens vegvesen

Personvern og trafikk Etatsprosjekt Statens vegvesen Personvern og trafikk Etatsprosjekt Statens vegvesen Teknologidagene 2010 Etatsprogrammer Marianne Stølan Rostoft TMT/TS Finn Harald Amundsen Vegdirektørens styringsstab Bakgrunn Behov for å utvide kunnskapene

Detaljer

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Høringsuttalelse - 22. juli-kommisjonens rapport

Høringsuttalelse - 22. juli-kommisjonens rapport Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo, 7. september 2012 Høringsuttalelse - 22. juli-kommisjonens rapport Vi viser til departementets høringsbrev av 17. august 2012, og til

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift

Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsspeil forskriftsutkast gjeldende kravforskrift Forskriftsutkast Gjeldende kravforskrift Kommentarer Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål 1-2. Virkeområde første ledd 1-1 første ledd

Detaljer

Begrenser personvern handlingsrommet for bruk av trafikksikkerhetsteknologi? Avslutningseminar 24/ Christin Berg

Begrenser personvern handlingsrommet for bruk av trafikksikkerhetsteknologi? Avslutningseminar 24/ Christin Berg Begrenser personvern handlingsrommet for bruk av trafikksikkerhetsteknologi? Avslutningseminar 24/11-2010 Christin Berg Spørsmål Hvor stort er handlingsrommet for å ta i bruk teknologi som kan bidra til

Detaljer

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger

Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Datalagringsdirektivet og arbeidsgivers innsyn i elektroniske spor Atle Årnes UiB, 19. April 2007 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Sikkerhetsmessig verdivurdering

Sikkerhetsmessig verdivurdering For DECRIS 12 juni 2008 Sikkerhetsmessig verdivurdering Stein Henriksen Stab Navn Navnesen stein.henriksen@nsm.stat.no Avdeling www.nsm.stat.no navn.navnesen@nsm.stat.no www.nsm.stat.no 1 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM NOTAT Oppdrag Kunde Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB Entra eiendom Notat nr. 1 Dato 07.03.2014 Til Fra Dag Christer Øverland Lars Ivar Welle-Nilsen Kopi TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers ark.nblf\brannlovrev_høring_02 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations Til Kommunalkomitéen Oslo 12.

Detaljer

Security i luftfarten. Risikostyring møter politiske idealer. Ole Andreas Engen SORISK-SOcial Determination of RISK

Security i luftfarten. Risikostyring møter politiske idealer. Ole Andreas Engen SORISK-SOcial Determination of RISK Security i luftfarten. Risikostyring møter politiske idealer Ole Andreas Engen SORISK-SOcial Determination of RISK Risiko, interessenter & Politikk Risiko Myndigheter Interessenter Regulering Myndigheter,

Detaljer

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss «Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss Avd dir. Rolf Mellum, SHT SHT gir bidrag til bedre trafikksikkerhet gjennom undersøkelser.. Siden 2005: 47 ulykker undersøkt. 33 rapporter avgitt 105

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Alta kommune Fagområde Kvalitetsstyring/ HMS Tema Virksomhet/ avdeling Kvalitetssystem Avvik Alle IK-. BG Utstedt av/ dato 02.03.1 1 1 Versjon

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger UGRADERT Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger Foredrag for Brannforum 2009 Stavanger, 3 februar 2009 Anders Bjønnes Underdirektør NSM, Stab Strategi og Policy Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik

Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik Vårt oppdrag fra BLD: Utarbeide en kunnskapsoppsummering om forskning på forebygging

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold

Detaljer

Risikoanalysemetodikk

Risikoanalysemetodikk Risikoanalysemetodikk Mars 2012 Eva Henriksen, eva.henriksen@telemed.no Eva Skipenes, eva.skipenes@telemed.no Sikkerhetsrådgivere NST www.telemed.no/sikkerhet Metodikk for Risikoanalyse Risikovurdering

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

SAMRISK startkonferanse 11. desember 2006, Norges forskningsråd. Statssekretær Terje Moland Pedersen, Justisdepartementet

SAMRISK startkonferanse 11. desember 2006, Norges forskningsråd. Statssekretær Terje Moland Pedersen, Justisdepartementet SAMRISK startkonferanse 11. desember 2006, Norges forskningsråd Statssekretær Terje Moland Pedersen, Justisdepartementet God morgen alle sammen; Det er en stor dag i dag da vi kan lansere det første større

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Avkortning

Forsikringsklagenemnda Avkortning Forsikringsklagenemnda Avkortning Uttalelse FKN-2010-054 17.2.2010 Chartis Europe Reisegods Tyveri av sekk med bl.a. en pc oppbevart i bagasjehylle på tog Brudd på sikkerhetsforskrift? FAL 4-8. Den 26.2.08

Detaljer

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler

Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Sammendrag: Trøtthet blant operatører i land- og sjøbaserte transportformer i Norge. Risikoprofiler Trøtthet i Transport Rapport IV TØI Rapport 1440/2015 Forfattere: Ross Owen Phillips, Fridulv Sagberg,

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet

Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet Bjørn Erik Thon direktør 23.09.2010 Side 1 Dagens tekst - Kort om Datatilsynet - Kommentarer til undersøkelsen - Supplering: Hva vi

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013

Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013 Statlig kontroll: Politiet Jenny Maria Lundgaard, februar 2013 Politiet er Institusjonalisert, samfunnsmessig kontroll. Formell kontroll lovmessig fundert Statens voldsmonopol rett til å yte fysisk makt

Detaljer

Hadsel videregående skole

Hadsel videregående skole ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

REISEREGLEMENT VADSØ KOMMUNE

REISEREGLEMENT VADSØ KOMMUNE REISEREGLEMENT VADSØ KOMMUNE Vedtatt av administrasjonsutvalget 31.01.2012 Del 1:Sikkerhet og atferd Innledning. Vadsø kommune ser det som viktig at sikkerhetstenkningen gjennomsyrer alt vi gjør. Sikkerhetskulturen

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype:

Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype: Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 1. mars 2017 12:04 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/1716 - Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Referanse: 16/1716

Detaljer

Statens vegvesens reise- og transportpolicy

Statens vegvesens reise- og transportpolicy Statens vegvesens reise- og transportpolicy Seminar for NVF-52 Lillehammer 27-28/10-2005 Richard Muskaug Vegdirektoratet Trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser i Statens vegvesen (vedtatt) Innledning

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET SLIDE 1 FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DEN DIGITALE VERDEN Oslo, 27. mai 2015 Jørgen Dyrhaug Nasjonal sikkerhetsmyndighet 2 NSM NØKKELINFORMASJON 3 SIKRE SAMFUNNSVERDIER NSMS SAMFUNNSOPPDRAG Sikre samfunnsverdier

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 12.12.2011 37897/HS10 OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE 1. Innledning Spekter har i den senere tid registrert en stigende interesse

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid

Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Perspektiver og metoder i arbeidsmiljøarbeid Arbeidsmiljø og arbeidsforhold handler grunnleggende om to overordnede forhold: 1. Det i en arbeidssituasjon og et arbeidsmiljø som virker motiverende, og som

Detaljer

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS SPESIALISTER REKRUTTERER SPESIALISTER Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS Innhold Vårt engasjement ovenfor personvern Hvilke personlige opplysninger samler vi inn? Hvem deler vi personopplysninger

Detaljer

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.4.2010 Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Innledning NetCom viser til høringsnotat fra 8.1.2010 utarbeidet i

Detaljer

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen

Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen Strengere regulering av bombekjemikalier av betydning for transportnæringen? Farlig gods konferansen 23 mai 2013 Avdelingsleder Siri Hagehaugen 1 Innhold Hva er bombekjemikalier? Hvorfor og hvordan skal

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Personvern i Dødsårsaksregisteret Lysebu, 7. november 2011

Personvern i Dødsårsaksregisteret Lysebu, 7. november 2011 Personvern i Dødsårsaksregisteret Lysebu, 7. november 2011 Hva betyr egentlig personvern? Enkeltindividets rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp og retten til kontrollere hvem som skal få

Detaljer

515 2012 Endringsartikkel 287

515 2012 Endringsartikkel 287 Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid

Detaljer

Terje Tandberg Transport AS. jernbane- lager- Lastebiltransport

Terje Tandberg Transport AS. jernbane- lager- Lastebiltransport Terje Tandberg Transport AS jernbane- lager- Lastebiltransport Hønefoss Terminalen jernbane- lager- Lastebiltransport Terminalens beliggenhet: Kun 1 time fra Oslo Sentral plassering for distribusjon i

Detaljer

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år Vurdering av risiko og sårbarhet Risikoanalysen er utført med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt temahefte «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet 19.09.201 7 1 Om er en statlig etat med ca 600 ansatte på landsbasis. Etatens hovedoppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. s utadrettede virksomhet foregår hovedsakelig

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Ingeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest

Ingeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest Ingeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest Hell 8. november 2012 SECURITY - SIKKERHET SAFETY TRYGGHET To sider av samme sak, men allikevel en viktig bevisstgjøring

Detaljer

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier?

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Kan metoder og teknologi fra generell overvåking brukes i oppdrettsnæringen? Tom Kavli SINTEF 1 Kameraer ser ut til å være

Detaljer

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Strategi for Informasjonssikkerhet

Strategi for Informasjonssikkerhet Strategi for Informasjonssikkerhet Vedtatt 2015 Informasjonssikkerhet og personvern en naturlig del av Bergen kommune Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 Visjon 3 Innledning 4 Begreper 5 Nasjonalt

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ - Plan for arbeidet med Forebygging av mobbing Tiltaksplan

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer