Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Næringslivets Sikkerhetsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Næringslivets Sikkerhetsråd"

Transkript

1 Side 22 SIMKAT 25 år F Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd Foto: Karoline K. Åbyholm Ivrige kollegaer Ulf Redi og Maria Steinbakken, Saugbrugs, har brannbil samt venteliste over folk som vil bli med i beredskapen. m 10 m 28 m 8 Ny forskrift i 2012 m 18 Kunsten å risikoanalysere Økonomisk kriminalitet

2 Skjer det noe i din bedrift? Vi i Sikkerhet er avhengig av tips fra våre medlemsbedrifter for å kunne utgi et best mulig for våre abonnenter. Derfor kommer vi med følgende oppfordring til dere lesere: Er det noe spennende/nytt/ekstraordinært/ lite eller stort som skjer i din bedrift ta kontakt med oss! Eller har dere en ildsjel av en industrivernleder som gjør en god jobb for sikkerheten på arbeidsplassen? Vi vil gjerne høre fra nettopp DEG! Nøl ikke med å ta kontakt. Rådgiver Karoline K. Åbyholm Tlf: / Konst. redaktør Harald Bergmann Tlf: / Utdrag fra fagheftet Farlige stoffer kjemikalievern Generelle arbeidsregler Innsatsleder kan benytte følgende huskeliste i en akutt situasjon: A: Orienter deg på skadestedet og bedøm situasjonen Identifisér stoffet! Hvilke spesielle farer har stoffet? (giftighet, eksplosjonsrisiko, radioaktivitet etc?) Hvor strømmer stoffet ut? Hvordan kan stoffet spre seg? (vindretning og styrke, grøfter, diker, luft jord, vann). Er mennesker (eller dyr) i fare? Hvilke adkomstveier kan benyttes? Er evakuering eller varsling av nabobe byggelse aktuelt? B: Beslutt hva som er de viktigste gjøremålene og gi innsatsordre Bestem nødvendig verneutstyr! Redd liv! Stans lekkasjen! Foreta oppsamling av utlekket stoff! Foreta om mulig sanering av grunnen! C: Etter innsatsen Rengjør benyttet utstyr! Rengjør/rens personlig utstyr! Rengjør/rens rensestasjon og personell! Fagheftet er til salgs i NSO kr SIKKERHET nr

3 Innhold Artikler Nr Årgang 57 ISSN Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: e-post: Utgiver: Konst. redaktør: Harald Bergmann «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 11. mars. «Sikkerhet» nr kommer i uke 21. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 2. mai. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: / e-post: NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 5 Kommer med retningslinjer for sikkerhetsledere 8 «Industrivernere» på venteliste 10 Ny forskrift på trappene 12 Mange må øve mer 14 Stadig mer CV-juks 20 Et kriminelt vårtegn 21 Innhogg: Brannmenn uten utdanning 22 Katastrofer i 25 år 25 Skadelappen: Hjerte-lunge-redning retningslinjer i Var der for skadet kollega Faste spalter 4 På den sikre siden 6 Smånytt 16 i NSO-fokus 19 Spørrespalten 26 NSR-sidene 31 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Hjertestarter Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand.Tel: Fax: Hjertestartere følger Norske retningslinjer Helkropps- redningsdukke med realistisk vekt De robuste Tuff Kelly modellene veier det samme som en voksen person, og er meget velegnet til bruk i forskjellige opplæringsscenarier for å lære rednings - og evakueringsteknikker. kr ,- Heartstart ,- Ideelle for hjemmet, kontorlandskap og hotell Dette er verdens mest solgte starter! Heartstart FRx ,- Den ideelle hjertestarteren for skipsfarten, i svømmehaller, og andre steder med stor fuktighet. Treningsdefibrillatorer Heartstart trener kr ,- FRx trener kr ,- FR2 trener kr ,- Bæreveske Til Heartstart kr. 255,- Til FRx kr. 428,- Vanntett- og støtsikker koffert Passer til alle starterne kr. 816,- Dukker for realistisk livredningstrening Resusci Anne std. i koffert kr ,- m/skillguide, helkropp kr ,- m/skillrapporter, torso kr ,- Res. Anne Simulator kr ,- MiniAnne kr. 330,- Komplett personlig, effektiv opplæringspakken som inneholder: En MiniAnne øvingsdukke En instruksjons DVD En repetisjons folder En papp telefon Renseduk og ekstra lunger Lille Anne kr ,- 4 pakning kr ,- Fullstendig oversikt finner dere på: alle priser er oppgitt eks mva SIKKERHET nr

4 På den sikre siden Beredskap nytter fortell om det! Harald J. Bergmann KONST. REDAKTØR Det gir trygghet for de ansatte og for arbeidsplassene at bedriften har en egen beredskapsgruppe. I 2010 gikk industrivernpersonell i innsats ganger. Dette har bedriftene selv rapportert inn til NSO ganger fikk altså en medarbeider førstehjelp ved en skade eller akutt sykdom, eller bedriftens folk gikk i aksjon med slokking av brann. I en større sammenheng er ikke innsatser all verden, men for dem som fikk hjelp og for dem som hadde en jobb å gå til neste dag fordi fabrikken unngikk en storskade, var de viktige nok. Og i samfunnsmessig sammenheng? Vel, la oss for eksempel anta at én av hundre hendelser var en så alvorlig skade på person eller produksjonsanlegg at det kunne endt med dødsfall eller totalskade. Hvis hendelsene ikke ble håndtert av den interne beredskapen, kunne vi i dag sittet med tretten svært vonde opplevelser fra «Ingenting er så motiverende som historier fra virkeligheten» På side 7 gjengir vi brannstatistikk fra forsikringsnæringen for i fjor som viser at industrien har stabile brannskadetall som ikke setter næringen i et uheldig lys. Kanskje de tallene også viser at beredskapen er oppegående... Industriverninnsatsene er naturlig nok ikke jevnt fordelt på de 930 bedriftene som har avgitt sin årlige rapport til NSO. De største og mest kompliserte virksomhetene har flere utrykninger hvert år, mens det blant de minste og enkleste går både fire og fem år mellom hver gang. Men ingen kan vite når nøden er størst, uansett om bedriften er liten eller stor! Derfor er det bra at hjelpen er nær når behovet er der, for å omskrive et velbrukt ordtak. De små, udramatiske hendelsene Sikkerhet ønsker å fortelle om hendelser fra bedriftene som viser at beredskap nytter. Slike eksempler er motiverende for dem som må øve jevnt og trutt, men som aldri blir satt på prøve og ikke får bevist at de betyr noen forskjell. De kan lett komme til å tenke; «det skjer jo aldri noe her». Det er da dere som faktisk har vært utsatt for prøvelser, store eller små, kan fortelle om erfaringene deres, og på den måten hjelpe andre til å holde beredskapsviljen ved like. Det behøver ikke være så dramatisk som hos STX Norway Offshore AS i Tomrefjord der industrivernet reddet liv to ganger på to år (Sikkerhet nr 5/2010), eller på Jøtul Fabrikker AS i Fredrikstad der egen brannslokking gjorde at de ansatte hadde en jobb å gå til også etter jul (Sikkerhet nr 1/2011). Vi er like interesserte i de små, udramatiske hendelsene hvor beredskapen kommer til nytte. I dette nummeret forteller vi fra Reichhold AS, om hvordan trygge operatører under kyndig ledelse begrenset et branntilløp til en oppryddingsjobb, der scenariet kunne blitt betydelig verre. Vi forteller om hvordan industrivernet ved Hunsfos fabrikker umiddelbart var på stedet for en kollega som hadde falt fire meter ned i en sjakt. Dette er eksempler på mindre hendelser som kan inntreffe i enhver bedrift, og som viser at beredskap betyr en forskjell. Ingenting er så motiverende som historier fra virkeligheten, men de som trenger å høre dem må få høre dem. Det er det vi har Sikkerhet for. Vi kan ikke ha fortellinger fra virkeligheten i bladet hvert år. Men vi kan ha mange flere enn vi hadde i fjor og året før, og dersom vi får mange nok tips fra dere, kan vi til og med velge ut dem vi synes gir mest læring eller motivasjon for leserne våre. Tips oss! Og husk at ingen hendelser er for små eller for alminnelige for oss til å fortelle videre. For dem de angår, er de store nok! 4 SIKKERHET nr

5 Kommer med retningslinjer for sikkerhetsledere BEREDT? Av: Karoline Kathrine Åbyholm, NSO I dag finnes det ingen egen, uavhengig ordning for sertifisering av sikkerhetsledere. Sverre Røed-Larsen er leder for sertifiseringskomiteen som jobber med nye retningslinjer, og mener det er behov nettopp dette. I en spørreundersøkelse vi har gjennomført sa 81 prosent at de var positive til en slik ordning, sier Røed-Larsen entusiastisk. Elektronisk eksamen Hvordan ser dere for dere at dette vil fungere i praksis? Det vil være et tilbud til alle som har faglig kompetanse innenfor sikkerhetsledelse til å søke om å bli sertifisert sikkerhetsleder. Søknaden vil gå gjennom Det norske Veritas som etter en vurdering og eventuell godkjenning vil melde kandidaten opp til en teoretisk eksamen. Eksamensprøven vil være elektronisk basert. Ved bestått eksamen kan man kalle seg kvalifisert sertifiseringsleder. Høstlansering Sverre Røed-Larsen jobber med retningslinjer for sertifisering av sikkerhetsledere. Foto: Arbeidsforskningsinstituttet Røed-Larsen forteller at arbeidet med retningslinjene går bra, og at de forventer lansering til høsten. Vi jobber kontinuerlig for å få rammeverket bedre. Det er også viktig å stadig ha øynene åpne for forbedringer for sertifiseringsordningene. Dette kommer ikke til å være et sluttprodukt som skal stå i flere år. Vi må forandre de faglige kravene etter hvert som vi får mer erfaring og innsikt, avslutter Røed-Larsen. NISIK - din totalleverandør av: Opplæring og øvelser Materiell Rådgivning ROS Vi har gode erfaringer med å gjennomføre kurs og andre aktiviteter ute hos kunden NOEN AV KURSENE VI TILBYR: Grunnopplæring 24 timer mannskap 2-4. mai, Jæren Grunnopplæring 24 timer mannskap 6-8. juni, Jæren Orden og Sikring 6 timer 31. mai, Jæren Grunnopplæring 24 timer mannskaper sept, Sunnhordland Grunnopplæring 24 timer mannskaper sept, Jæren Varmt arbeid 23. juni og 19. sept, Jæren Andre bedriftsinterne kurs på forespørsel. Besøk oss gjerne på for info og terminliste TLF. TORE KJELL SIKKERHET nr

6 Smånytt Ny infrarød gassdetektor Gassdetektoren IRmax Crowcon har kommet med en ny infrarød (IR) gassdetektor. I en pressemelding skriver det engelske selskapet at detektoren har svært lavt strømforbruk som rask deteksjon av hydrokarbongasser. Modellen, som heter IRmax, er mindre og lettere sammenlignet med andre IR-detektorer. Den takler både høye og lave temteraturer, alt ifra 40 grader til 75 plussgrader. Strømforbruket er også lavt, og Crowcon skriver at IRmax bruker prosent mindre enn tradisjonelle IR-gassdetektorer. Les mer om IRmax på Slitesterke designvernebriller Tenker du at vernebriller automatisk er kjedelige og stygge? Sperian lanserer nå de sporty vernebrillene Sperian Solar Pro som har en tiltalende design uten at det går utover beskyttelsen. Brillene kan brukes både ute og inne og brillene beskytter godt mot UV-stråling, hevder produsenten. Sperian Solar Pro er 100 prosent dielektriske og er tilgjengelige med en rekke forskjellige linser. Sperian Solar Pro er spesielt utformet for overlegen beskyttelse i miljøer der god solbeskyttelse er viktig for arbeidsinnsatsen, forklarer Product & Sales Manager for øyevern i Sperian, Stefan Vincze i en pressemelding. Det skal ikke være nødvendig å gi avkall på pen design for å oppnå optimal beskyttelse. Dessuten er Sperian Solar Pro 100 prosent dielektriske, noe som er viktig ved arbeid nær maskiner som for eksempel magnetrøntgen, påpeker Vincze. Sikrer vatinkanbiblioteket med overvåkning Et avansert overvåkningssystem skal beskytte verdens viktigste samlinger av historiske tekster. Etter en omfattende renovering er Vatikanbiblioteket, som inneholder noen av verdens eldste og viktigste samlinger av historiske tekster, blitt utstyrt med et avansert videoovervåkingssystem som skal hindre fremtidig tyveri og svinn fra biblioteket. Det melder Mobotix i en pressemelding. Mikrobrikker RFID-mikrobrikker som er integrert i bøkene og i brukernes lånekort gjør det nå mulig å følge de kostbare verkenes bevegelse rundt i biblioteket. Store deler av den historiske bygningen biblioteket ligger i, har vært stengt for forskere og studenter de siste tre årene. I mellomtiden er det utført en omfattende renovering og modernisering av både selve murverket og tekniske anlegg og installasjoner. Alle ansikter blir gjenkjent I forbindelse med renoveringen besluttet bibliotekets ledelse å øke sikkerheten i referanserommet og arkivene med et avansert overvåkingssystem, for å hindre at historiske verk i fremtiden går tapt i den enorme mengden av bøker og tekster. - Overvåkingsløsningen fra Mobotix gir oss klare bilder uten forvrengninger, slik at vi kan kjenne igjen ansikter og identifisere personene i biblioteket. Samtidig har kame Om Vatikanbiblioteket Bibliotheca Apostolica Vaticana eller Vatikanbiblioteket ble grunnlagt av Pave Nikolaus V i 1448, og regnes som en av de eldste og viktigste samlingene av historiske tekster i verden. Samlingen inneholder i dag blant annet 1,5 millioner bøker, håndskrevne tekster og mynter og medaljer. Bibliotekets største skatt er Codex Vaticanus, det eldste bibelmanuskriptet i verden. Foto: Mobotix raene en vinkel på 360 grader, som gjør videoovervåkingssystemet svært fleksibelt, slik at vi nå kan holde øye med alle små avkroker av biblioteket, forteller Luciano Ammenti, IKT-servicekoordinator i Vatikanbiblioteket. 6 SIKKERHET nr

7 Ny standard for samfunnsansvar Smånytt Med en internasjonal standard er det ingen tvil om samfunnsansvaret, melder Standard Norge. Etter fem års deltakelse fra 100 land og 40 internasjonale organisasjoner ble det i desember 2010 lansert en felles internasjonal standard for samfunnsansvar. Det melder Standard Norge i en pressemelding. Dette vil bli en nyttig veiledning både for private og offentlig virksomheter, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. Veiledningsverktøy ISO Veiledning i samfunnsansvar er et veiledningsverktøy for alle typer virksomheter, offentlige og private, store og små, som gjør det enkelt å implementere samfunnsansvar. ISO gir alle typer virksomheter et verktøy for å ta samfunnsansvar på alvor og norske bedrifter oppfordres til å ta den i bruk, sier Giske. Sju kjerneområder Det er et fremskritt når vår verden har utviklet en felles forståelse, en ny standard, for hvordan vi alle kan drive vår foretningsmessige virksomhet på en langsiktig og samfunnsansvarlig måte. Standarden vil skape nye forventninger som alle vil måtte strekke seg etter og levere på, sier Sven Mollekleiv, direktør for samfunnskontakt i Det Norske Veritas. Kjerneområdene i den nye standarden vil omfatte organisasjonsstyring, menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø, hederlig virksomhet, forbrukerspørsmål og lokalsamfunnsengasjement- og utvikling. Tidenes største internasjonale arbeid Det er Standard Norge som har utgiverrettighetene til ISO i Norge. Dette er tidenes største internasjonale arbeid på samfunnsansvar. 500 eksperter fra nesten 100 land og 40 organisasjoner har deltatt i krevende prosesser, og vi er svært fornøyd med at standarden har fått så stor tilslutning, sier adm. Trond Giske. Foto Wikipedia direktør i Standard Norge, Trine Tveter. I den internasjonale arbeidsgruppen har det vært representanter fra Barne- og likestillingsdepartementet, Forbrukerrådet, Høgskolen i Hedmark, Telenor, Det Norske Veritas, DIFI og CSR Management. I tillegg har 40 deltakere vært med i en norsk speilkomité for å sikre at norske interesser i det internasjonale arbeidet blir ivaretatt. Samfunnsansvar Standard Norge mener det med den nye standarden for samfunnsansvar ikke lenger er tvil om hvordan man skal forstå begrepet samfunnsansvar eller hva slags prinsipper som gjelder for samfunnsansvar. ISO veileder alle typer organisasjoner, trinn for trinn. Brannskader for 5,6 milliarder i 2010 I fjor ble det innmeldt brannskader for i alt 5,6 milliarder til forsikringsselskapene som er med i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Dette representerer en viss økning, og det er særlig brann i beboelse som er årsaken. Industriens andel ( produksjon ) ligger temmelig fast på 4 5 prosent, slik den har gjort i mange år nå. De som vil se mer om statistikken, eller som vil følge utviklingen pr kvartal, kan gå inn på fnh.no/statistikk. Slik er de foreløpige tallene fra FNH publisert 22. februar i år (tallene i 1000 kr.): tall i prosent: Beboelse Primærnæringer Produksjon Tjenesteyting Andre næringer I alt SIKKERHET nr

8 Egenberedskap Brannsjef Ulf Redi er godt fornøyd med engasjementet i industrivernet i Norske Skog Saugbrugs ASA. Her står han på fabrikkens brannstasjon med innsatsleder Maria Steinbakken. «Industrivernere» på venteliste Noen steder er det så populært å være i industrivernet at folk må stå på venteliste for å få være med! Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm. NSO Et av disse stedene er Norske Skog Saugbrugs ASA i Halden. I det er stykker på vakt i industrivernet (IV) på dagtid, i tillegg er det 25 personer fordelt på fem skift. Brannsjef Ulf Redi er smigret over at de ansatte vil være i industrivernet. Dette gjør de helt av egeninteresse, og det er ingen i IV som blir tvunget til det. Det er kjempepositivt og hyggelig at folk vil være med, sier han. Redi forteller at Norske Skog prøver å fordele belastningene på de forskjellige avdelingene når de plukker ut folk til IV. Norske Skog Saugbrugs kjører ofte SIMKAT-lignende spill for å trene industrivernet. Da setter de på sirener og bruker walkietalkier for å gjøre det mest mulig troverdig. Én kvinne Det er krav til medisinske og fysiske tester for å være røyk- og kjemikaliedykker. Alle som tas inn i industrivernet skal tilfredsstille kravene i «Oslomodellen for røykdykkere». På den måten kan man være trygg på at den som er i IV har tilfredstillende helse og fysikk til å utføre de pålagte oppgavene i industrivernet, sier Redi. Til sammen er det rundt SIKKERHET nr

9 Egenberedskap Engasjert industrivern Det er viktig å føle at det man er med på er nyttig. «Det er alltid en fordel at personer i industrivernet er psykisk og fysisk sterke» Ulf Redi, brannsjef ved Norske Skog Saugbrugs ASA Industrivernleder Ulf Hansen (f.v.) med deler av industriversnet. Anders Sandholtbråten, Johnny Fjellhaug, Patrick Michael Gould, Per Christian Hansen og Zbigniew Filipowicz. Foto: Olaug Lyssand Holter/Smedstuen Gård mennesker i IV. Kun én av dem er en kvinne, men hun er til gjengjeld innsatsleder Maria Steinbakken. Fra tidligere er jeg vant til å jobbe med bare menn, så det går helt fint, svarer hun lattermildt på spørsmålet om hvordan det er å være eneste høne i kurven. Psykisk og fysisk sterke Hvilke egenskaper må folk i industrivernet ha, Ulf Redi? De må ha bena plantet på jorden. Vi har ingen Cowboy- kultur i bedriften. Det er alltid en fordel at personer i industrivernet er psykisk og fysisk sterke. En porsjon godt humør, innsatsvilje og stå på-vilje er også bra, avslutter Redi. Av: Karoline Kathrine Åbyholm, NSO Det sier industrivernleder ved Smedstuen Gård AS Ulf Hansen. Smedstuen Gård på Eidsvoll er heldig i forhold til beliggenhet. Næringsmiddelbedriften ligger nær E6 og nødetatene er stasjonert lett tilgjengelig både i nord og syd. Men bedriften velger likevel bedriften også å satse sterkt på industrivernet. Lederen for industrivernet Ulf Hansen ble omtalt som Lucky Luke (kjent for å være raskere enn sin egen skygge) i forrige utgave av Sikkerhet, da han leverte industrivernrapporten før NSO hadde sendt ut varsel. Ja, jeg har jo fått høre det nye kallenavnet på jobben også, sier en lattermild Hansen. Fra forskjellige avdelinger Smedstuen Gård har ikke hatt industrivern lenge, og sysselsetter i dag personer avhengig av sesong. Av disse er syv personer i industrivernet pluss støtte fra to på teknisk. Det var viktig for oss å rekrut tere folk fra forskjellige avdelinger i bedriften, og vi tok også hensyn til arbeidstider. Personlig engasjement Hansen tror de ansatte tar det som en tillitserklæring at de er valgt ut til å være med i industrivernet. De fleste er inneforstått med at dette er et krav bedriften er stilt overfor og at de er foreslått ut ifra en vurdering som gjør akkurat dem egnet til jobben. Det er viktig å føle at det man er med på er nyttig. Hvilke egenskaper mener du er viktige for dem som er med i industrivernet? Man må kjenne bedriften godt og vite hva som foregår hvor. De må være i god fysisk form slik at de kan hjelpe andre. Også er det en fordel med personlige interesser som Røde Kors eller frivillig ved en brannstasjon. Da har de et personlig engasjement som gjør at kunnskapen sitter lettere, sier industrivernleder Hansen. SIKKERHET nr

10 Egenberedskap Ny forskrift på trappene NSO og DSB har fått i oppdrag å fornye regelverket om egenberedskap i industrivernet. Av: Harald J. Bergmann, NSO Sivilbeskyttelsesloven trådte i kraft 1. januar Forskriftene som er hjemlet i den opphevede sivilforsvarsloven er fortsatt gjeldende. Likevel tiden var moden for å fornye regelverket om egenberedskap industrivern. Justis- og politidepartementet har gitt oppdraget til DSB (Direktoratet for samfunnsberedskap) og NSO. I NSO er det i hovedsak spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen og juridisk rådgiver Inger Hanne Bye som jobber med forslaget til den nye beredskapsforskriften for industrien. De forteller at det nye regelverket vil være funksjonsbasert. Dette betyr at det ikke lenger blir beskrevet i detalj hva som må til for å etterleve minimumskravene til beredskap. Dokumentasjonskravet er ikke lenger så omfattende. Fokuset er å oppnå god og tilpasset beredskap for å kunne håndtere mulige uønskede hendelser virksomheten har avdekket, forteller de, og legger til at det vil være liten endring for dem som i dag er industrivernpliktige og at disse kan videreføre dagens industrivern. For de nye virksomhetene som i dag ikke er industrivernpliktige innebærer det at de må etablere en beredskapsorganisasjon. Disse vil få nye og for dem ukjente krav som de må etterleve. Utfordrende å formidle om beredskap Arbeidet med forskriften er organisert med en arbeidsgruppe med to representanter fra DSB og to fra NSO. De har møttes jevnlig, men den største Spesialrådgiver Bjørn E. Jacobsen og juridisk rådgiver Inger Hanne Bye vil legge dagens retningslinjer for industrivern i arkivet. De samarbeider med DSB om en ny forskrift om egenberedskap i virksomheter. Foto: Harald Bergmann delen av jobben gjøres mellom møtene der også andre fagpersoner i begge etater bidrar. Har dere støtt på noen problemer under arbeidet med forskriften? Det er jo en utfordring når oppdraget går ut på å se litt videre enn dagens regelverk. Det er ikke alle som i dag ikke er omfattet av denne type beredskapskrav, som ønsker disse kravene velkommen. Og det har vært utfordrende å formidle at dette dreier seg om beredskap. Jacobsen og Bye forteller at mange kobler dette direkte til forebyggende arbeid og argumenterer med at de jobber godt forebyggende og har gode HMS-systemer. Det er jo kjempebra, men vår forskrift dreier seg ikke om det. Forebyggende arbeid er kjempeviktig, men er godt regulert i annet regelverk. Navnet på denne forskriften vil bli «Egenberedskap i industrielle virksomheter». Dette betyr at virksomheten skal etablere og drifte en egenberedskap som kan iverksette innsats for å ta hånd om en uønsket hendelse. Vil tre i kraft neste år Når kommer de nye reglene? Hvordan blir prosessen videre, og hva er tidsplanen? Målsettingen er klar. Ny forskrift skal tre i kraft 1. januar Fra den datoen må alle som er omfattet forholde seg til det nye. Vi håper at den kan fastsettes tidlig på høsten etter å ha vært på høring i tre måneder. Fastsettelse innebærer at endelig ordlyd er vedtatt. Fra det tidspunktet kan både virksomhetene og vi begynne å forberede de nye kravene som vil erstatte gjeldende, forteller Jacobsen og Bye. 10 SIKKERHET nr

11 Tar du sikkerhet på alvor? Vi hjelper deg med sikker håndtering av gass. Vi tilbyr kompetanseheving innen følgende områder: Sikker håndtering av gass Sikker håndtering av fl ytende gasser Sikker håndtering av propan Sikker gass sveising og skjæring Egenkontroll (løpende kontroll av utstyr) Varmt arbeid Gassflasker i brann AGA ideas become solutions.

12 Industrivernrapporten Industrivernrapporten 2010: Mange må øve mer Det er innsatsmannskaper i industriverngruppene, men mange fyller ikke kravene til øvelse. Av: Harald J. Bergmann, NSO Et sentralt oppdrag for NSO gjennom sivilbeskyttelsesloven er å kontrollere egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige virksomhetene. NSO benytter seg av to kontrollmetoder; industrivernrapporten og stedlig tilsyn i virksomhetene. Hvert år innhenter NSO virksomhetenes selvangivelser på beredskapsområdet, industrivernrapporten. Hensikten er å få en status for virksomhetenes industrivernaktivitet i året som har gått samtidig som den gir NSO grunnlag for framtidige tilsyn og opplæringstiltak. Mangler øvelse Rapporten for 2010 viser at én av tre virksomheter ikke har sørget for nok øvelse for industrivernet sitt. Alle I år ble det sendt ut varsel om innhenting av industrivernrapport til i alt 953 bedrifter. De fleste overholdt fristen 31. januar, men ca 100 måtte purres. Halvparten av dem igjen har oversittet purrefristen og fått en siste sjanse; vedtak om pålegg. 17. mars var det én bedrift som ikke hadde levert. - Øvelse er viktig for å mestre en ulykke, sier NSO-direktør Trygve Finsal. Foto: Harald Bergmann innsatslederne og innsatsmannskapene skal øve et minimumsantall timer i forhold til sin beredskapsklasse, og det har mange ikke greid å innfri. Her må vi legge til at tallene ikke gjør forskjell på om øvelseskravet er nesten innfridd eller om det ikke er gjennomført øvelser i det hele tatt. Dette er ikke akkurat noe skrytetall, sier NSO-direktør Trygve Finsal. Når vi vet hvor viktig øvelse er for å mestre en oppgave, burde det hatt høy prioritet i alle virksomhetene. Det er ikke for å refse dem som har ting på stell, pekefingeren heves overfor dem som slurver. Han tror den viktigste årsaken er at mange bedrifter bare planlegger det nøyaktige minimumsantall øvelsestimer, for eksempel fire totimers øvelser i beredskapsklasse 3. Da tar de ikke med i betraktningen at på én eller to av disse dagene er noen syke eller på reise, og så ender de opp med mangellapp. Og enda verre er det at noen i industriverngruppa kanskje ikke har øvd på et halvt, eller et helt år. Det er ikke bra, kommenterer Finsal. Finsal ønsket ikke å komme inn på kvaliteten på øvelsene i denne omgang, om de er gode nok og relevante i forhold til risikoene. Det ble ikke etterspurt i industrivernrapporten denne gang. Men erfaringsmessig er det mange som blander sammen opplæring og øvelser, eller de teller med aktiviteter som ikke har noe med øvelse å gjøre. Bedre på planer 93 prosent av virksomhetene har rapportert at de har en oppdatert beredskapsplan, og om lag like mange har en handlingsplan for industrivernets arbeid. Virksomheter som inngår i et felles industrivern med andre virksomheter, imøtekommer kravene i større grad enn de som er for seg selv. Bedriftene er ganske gode på å planlegge sine aktiviteter. Beredskapsplanen er et viktig verktøy når ulykken er ute, og alle må vite hva 12 SIKKERHET nr

13 Industrivernrapporten Mange av innsatsmannskapene i industriverngruppene fyller ikke kravene til øvelse. Foto: NSO de skal gjøre. Dette tallet må snarest opp i 100 prosent. Men det forbauser meg at mange av dem som har en handlingsplan, tydeligvis ikke har tatt høyde for én eller to øvelser mer enn minimumskravet. Det må de nesten gjøre for å fange opp tilfeldig fravær. Da kunne de heller avlyse en slik ekstraøvelse eller la være å innkalle dem som hadde fylt kvoten sin, hvis øvelsene er så belastende for dem, er NSO-direktørens hjertesukk. Forøvrig viser opptellingen at det i alt er innsatsmannskaper med beredskapsopplæring i de industrivernpliktige bedriftene. Deres innsats skal ledes av mer enn kvalifiserte innsatsledere. «Når vi vet hvor viktig øvelse er for å mestre en oppgave, burde det hatt høy prioritet i alle virksomhetene» Trygve Finsal, direktør i NSO Noen fakta om industrivern pr 31. desember Tallene representerer nær 100 prosent av virksomhetene. Antall innsatspersonell med opplæring Antall innsatsledere med opplæring 2080 Antall virksomheter* som har tilleggstjenesten Forsterket førstehjelp 233 Forsterket brannvern 276 Røykdykkertjeneste 171 Kjemikalievern 141 Kjemikaliedykking 62 * Krav om tilleggstjenester er begrenset til virksomheter i beredskapsklasse I og II, dvs ca 450 bedrifter. Det er også verdt å merke seg at 100 av bedriftene inngår i 23 felles industrivern, administrert av hver sin hovedbedrift. Hver av de 23 teller altså bare som én bedrift i statistikken, men beredskapen er faktisk tilstede for de 77 andre også. SIKKERHET nr

14 CV-juks Stadig mer CV-juks Er du en av dem som «pynter» litt på CV-en? Av: Caroline Isabell Ørvik, StudentTorget.no En undersøkelse foretatt av HR Norge og Meditor Search i 2007 avdekket at 50 prosent av de spurte arbeidsgiverne har oppdaget feil eller mangler ved kandidatenes CV-er. I en undersøkelse gjennomført av Næringslivets Sikkerhetsråd i 2007 kom det også frem at 68 prosent av virksomheter i Norge ikke bakgrunnssjekker jobbsøkerne. Når det er sagt er det jo ikke så rart at mange velger å «pynte» litt på CV-en. Man blir jo ikke oppdaget, eller? En bakgrunnssjekk kan avsløre deg Robert Leite jobber for Meditor Search, som i følge hjemmesiden deres utfører dokument- og kildekontroll for å bekrefte gyldighet. Meditor Search gjennomfører blant annet bakgrunnssjekker av aktuelle kandidater, og oppdager ofte feil. Selv om det er snakk om hvite, små løgner kan det være det som er avgjørende for om du får jobben eller ei. Slurv eller løgn mht. tid og periode er det vanligste, samt å skryte OPP funksjoner og ansvarsområder, sier Robert Leite til spørsmålet om hva som er vanligst å jukse med på CVen. Hvor mange bedrifter som benytter seg av denne muligheten eller kjører en bakgrunnssjekk selv vet vi ikke, men det ser ikke ut til å være noen økende trend. Dessverre tror jeg ikke det er en økende trend at bedrifter bruker bakgrunnssjekker. Våre undersøkelser viser at bare 32 prosent av norske virksomheter kontrollerer ektheten av vitnemål og sertifikater ved ansettelser. Dette gjør en virksomhet meget Robert Leite i Meditor Search synes det er synd at ikke flere bedrifter benytter seg av bakgrunnssjekker. sårbar, og i enkelte virksomheter kan det bli fatalt, sier Arne Røed Simonsen, Seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd. Jukser med alt mellom himmel og hav Jeg vil tro at det å skryte litt ekstra på en CV er mest fremtredende. Jeg håper at det å forfalske et dokument sitter langt inne hos de fleste, det kan få større konsekvenser enn mange unge kanskje ser akkurat der og da, sier Arne Røed Simonsen. Det er altså ikke bare uskyldig skryting som det blir jukset med. Falske vitnemål, endring av karakterer og bachelorgrader fra ikke-eksisterende skoler er også eksempler på ting som blir oppdaget titt og ofte. Arbeidssøkere jukser med alt mulig. De strekker perioder, er bevisst vage, utelater informasjon og sier ikke ifra om at de er innleid for en periode eller som vikar, sier Robert Leite. Grunnene til at arbeidssøkere jukser med CV-en kan være mange. Mange faller for fristelsen til å jukse på CV-en når de søker på jobb. Falske vitnemål, endring av karakterer og bachelorgrader fra ikke-eksisterende skoler er vanlige metoder. Foto: Karoline K. Åbyholm Unge mennesker kan se seg nødt til å jukse med CV-en fordi de har lite eller ingen erfaring. Andre grunner kan være at mange føler de ikke har en CV som imponerer nok, eller er sterk nok til å danke ut andre aktuelle kandidater. Mange unge sliter med å få en jobb innen det de har utdannet seg til, sier Arne Røed Simonsen. Lett å avsløre juks Arbeidsgivere kan selv gjøre mye for å oppdage juks. Allikevel velger mange å ikke gjøre det. Meditor Search som arbeider med å oppdage CV-juks, ser i utgangspunktet på informasjonen kandidaten selv oppgir, men de kan også se på annen informasjon. De kan sjekke offisielle arkiver og registre, nettsamfunn som Facebook og Twitter og private registre. Her mener Robert Leite også at arbeidsgiverne 14 SIKKERHET nr

15 CV-juks Trenger kontaktpunkt for bakgrunnsverifikasjon Det er ikke akseptabelt å vente i flere uker på svar om oppgitt bakgrunn er korrekt eller ikke. Av: Erland Løkken, direktør i NSR Å jukse på CV-en kan få alvorlige konsekvenser, sier Arne Røed Simonsen i NSR. kan gjøre en stor del av jobben selv. De kan gjøre mye av det samme som oss, som å kontakte kilder som universiteter og arbeidsgivere direkte, sier han. Meditor Search reklamerer med at de avdekker misforståelser, feil, løgn, juks og falsk informasjon i hele 25 prosent av alle oppdrag. Store konsekvenser Å jukse med CV-en er ikke noe som blir tatt lett på. Du bør være forsiktig og sørge for å skrive ned ting som faktisk stemmer når du skriver CVen din. Hvordan utfallet blir om du blir oppdaget med juks kommer an på bedriften du søker hos, men du vil neppe få jobben. Å jukse med CV-en vil i beste fall kunne føre til at man ikke får jobben man har søkt på. Dersom man endrer på vitnemål eller attester fra tidligere arbeidsgivere er dette dokumentfalsk og rammes av straffelovens kapittel 18. Dette kapittelet vil også kunne ramme en uriktig CV, sier Arne Røed Simonsen. Artikkelen er også publisert på StudentTorget.no I et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) av juni 2010 anmodet Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) om at det ble vurdert å legge vitnemål på Altinn.no slik at samfunnet ble sikret en pålitelig og fortrolig måte å oppbevare og sende vitnemål på. NSR mener det vil være et viktig bidrag til å redusere risikoen for forfalskning av vitnemål, samt bidra til ekthetsbekreftelse av studiestedet. Så langt har vi ikke hørt noe fra KD om forslaget, men fra andre instanser som føler dette på kroppen er forslaget godt mottatt. I påvente av KDs vurdering av forslaget, har næringslivet fremdeles behov for å kunne verifisere utdannelse og bakgrunn ved ansettelser og opptak til skoler og kurs. Uakseptabel tilstand I januar i år sendte derfor NSR et brev til KD og Forsvarsdepartementet (FD) der vi anmodet departementene om å instruere sine underlagte enheter til å opprette kontaktpunkter og etablere prosedyrer for henvendelser om bakgrunnssjekk. Dette gjelder universiteter og høyskoler for KDs vedkommende, og krigsskolene og stabsskolen for FDs vedkommende. I brevet sa vi at kontaktpunktene må være lette å finne på institusjonenes hjemmesider, og må kunne svare relativt raskt på henvendelser. Det er i dag ikke akseptabelt å vente i flere uker på et svar om oppgitt bakgrunn er korrekt eller ikke. Videre er det en uakseptabel tilstand å måtte benytte personlige kontakter ved utdanningsinstitusjonene for å få bekreftet en bakgrunns ekthet. På NSR side nettsider finner du en brukerveiledning for bakgrunnssjekk. Komplisert bakgrunnssjekk I dag er Forsvaret blant de institusjonene hvor bakgrunnssjekk er komplisert og til dels mistenkeliggjort. Verken næringslivet eller Forsvaret er tjent med en slik tilstand. Det er derfor trist at FD i et svar til NSR avviste forslaget. Forsvaret vil fortsette som i dag inntil KD eventuelt innfører det for sine institusjoner. Ja til database for å ta CV-juksere I Aftenposten 13. mars opplyser ekspedisjonssjef Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet at departementet nå utreder hvordan en nasjonal vitnemålsdatabase kan utformes og regner med at den kan være klar innen utgangen av Departementet mener at forslaget om å etablere en slik base, som kommer fra Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er et meget godt tiltak for å forhindre bruk av falske vitnemål. Etaten vil nå følge opp forslaget og vil om kort tid også ta kontakt med ulike parter, blant annet NSR, for å sikre at databasen ivaretar de ulike aktørenes behov, sier ekspedisjonssjefen. SIKKERHET nr

16 i NSO-fokus NSO mener Bevisst risikovurdering For en stund siden ble jeg spurt av en industrivernleder om jeg kunne vurdere kvaliteten på virksomhetens risikovurdering. Dette er noe vi vanligvis ikke gjør fordi vi ikke har god nok kunnskap om den enkelte bedrift. En kunnskap som er en forutsetning for et godt resultat. I dette tilfelle var bakgrunnen for forespørselen som han selv sa: «Vi har gjennomført en risikovurdering for å komme frem til nøds- og ulykkessituasjoner, og nå skal jeg legge fram resultatet for direktøren vår. Jeg er usikker på hva NSO forlanger og ønsker ikke å vise frem noe som ikke holder mål». Vi drøftet saken og underveis i samtalen slo det meg at det kanskje ikke alltid er like klart hva som er godt nok når NSO etterspør en risikovurdering som bakgrunn for nøds- og ulykkessituasjoner. Hovedhensikten med at vi og andre tilsynsmyndigheter i mange anledninger etterspør virksomhetens risikovurdering, er å få et innblikk i hva virksomheten selv mener er utfordringene innen HMS-området. For deretter å se hvordan disse utfordringene eller risikoen blir håndtert. I internkontrollforskriften pålegges alle virksomheter å avdekke risiko og iversette tiltak for å redusere risikoen. Når NSO etterspør virksomhetens vurdering av egen risiko er det nettopp for å få kunnskap om virksomhetens aktuelle nøds og ulykkessituasjoner. Situasjoner som det forutsettes at virksomhetens industrivern skal kunne håndtere. Gjennomfører virksomheten en prosses hvor konsekvens og sannsynlighet for aktuelle hendelser vurderes og holder dette opp mot hva som aksepteres og ikke aksepteres av risiko er mye gjort. Neste trinn vil da være å se om det kan iverksettes tiltak for å redusere risikoen ytterligere. Her vil det være aktuelt både med årsaksreduserende og konsekvensreduserende tiltak. For NSO og virksomhetens egenberedskap vil de konsekvensreduserende tiltakene være de som vies oppmerksomhet. NSO setter ingen spesielle krav til metode eller fremgangsmåte, men vi anbefaler at det benyttes en grovanalysemetode som bygger på Norsk standard Dette for å sikre en god, anerkjent og en vel prøvet fremgangsmåte. Kvaliteten på analysen kan vi i alle anledninger diskutere. Vi kan igangsette lange og som oftest unyttige drøftinger om hva som skal og ikke skal være med og om resultatet er godt eller dårlig. Ofte er vi på leting etter eksakte svar, svar som ikke finnes. Hensikten med vurderingen er å få en større bevissthet på hva vi må være forberedt på å takle for så å forberede beredskapsmessige tiltak for å redusere konsekvensen av hendelsene. Vi mener her tiltak som vil omfatte organisering av personell, utstyr, opplæring og øvelser. Det er greit å stille kontrollspørsmål underveis, men stol på egen og kollegaers vurderinger. Virksomhetens ansatte med sine fagkunnskaper, er i alle tilfeller den viktigste ressursen for å komme frem til de hendelsene som skal gi føringer for hvordan vi skal bygge opp en god og tilpasset beredskap. Trygve Finsal Direktør 16 SIKKERHET nr

17 Mer fleksibelt for innsatsleder ekstra kurs i juni En eksplosjon, brann eller en ulykke med personskade er dramatisk, spesielt for dem som er direkte involvert i hendelsen. Da er det mer enn noen gang behov for god ledelse. En dyktig og besluttsom innsatsleder kan være avgjørende for utviklingen og konsekvensene. Teoretisk og praktisk Grunnkurs i innsatsledelse gir deltakerne kunnskap om innsatsleders rolle og øvelse i å lede et industrivern i innsats. Kurset består av en teoretisk og en praktisk del: Teoretisk del består av selvstudium av fire faghefter. Med utgangspunkt i fagheftene må deltakeren gjennomføre og bestå en teoriprøve på Internettet. Praktisk del går over to dager på et hotell og et øvelsessenter. Første dag inneholder blant annet modellbordøvelse og gruppeoppgaver. Andre dag består utelukkende av praktisk trening i å lede en innsatsgruppe i forskjellige krevende hendelser. Det blir lagt særlig vekt på observasjonsevne, situasjonsbedømmelse, beslutninger og tydelig ordregivning. Sikkerhet under innsats er også selvsagt viktig. Det er ti øvelser på én dag, og etter hver gjennomføring blir innsatsledelsen evaluert. Mer fleksibilitet Tidligere, da NSO administrerte Grunnkurs i innsatsledelse manuelt, var vi nødt til å avvikle teoridelen i to puljer. Etter å ha automatisert påmeldingene til kurset, kan vi være mye mer fleksible. Du kan nå melde deg på teoridelen, lese fagheftene og ta teoriprøven når det passer deg. Kursmateriell sendes ut fra NSO pr post allerede neste virkedag. Idet du melder deg på elektronisk får du en e-post som bekrefter at du er påmeldt kurset. E-posten inneholder også ditt deltakernummer og PIN-kode som du bruker når du skal avlegge teoriprøven. Dette gir også større fleksibilitet når det gjelder praktisk del. Du kan for eksempel melde deg på teoriprøven i april, og hvis du er flittig kan du fint rekke en av de praktiske delene i mai eller juni. For å imøtekomme ønskene fra dem som ikke vil gå og vente til høsten på praktisk del, har vi satt opp en ekstra praktisk avslutning i Langesund/Norward juni. Så nå burde det være plass til alle som vil bli ferdige innsatsledere før sommerferien! Les mer på nso.no. Vi har foreløpig følgende kurs i Oslo: 24 timer grunnopplæring mai september november Ta kontakt for tilbud på bedriftsintern opplæring OBS ny internettadresse: Tlf.: SIKKERHET nr

18 i NSO-fokus Kunsten å risikoanalysere Det skal være samspill mellom risikovurdering og industrivernaktiviteter. Av: Frode Kristoffersen, NSO Risikoanalyse (RA), nøds- og ulykkessituasjoner (NUS) og industrivernaktiviteter er tre ting som henger sammen. Men når vi er på tilsyn er det ikke alltid like lett å bli overbevist om at virksomheten har sett denne sammenhengen. Rett skal være rett, noen virksomheter har en skriftlig oversikt over mulige hendelser de er forberedt på å takle. Men slik er det på langt nær hos alle. Hos noen kommer det under samtalen fram en del aktuelle hendelser, men ikke alle hendelsene er med i den skiftlige dokumentasjonen. Og noen vet ikke helt hva NUS er, de har knapt nok registrert at det finnes et slikt krav. Forbedret risikobilde Her kommer derfor en enkel utleggelse om dette tema. Utgangspunktet er, slik det kommer fram i retningslinjer for industrivern, «å gjennomføre kartlegging og vurdering av risikoforholdene, og på bakgrunn av denne identifisere hvilke nøds- og ulykkessituasjoner som kan inntreffe». Det er ikke uvanlig at man etter en slik øvelse gjør aktuelle endringer for å forbedre enkelte punkter, og deretter får et forbedret risikobilde. Til slutt vil man sitte igjen med noen mulige uønskede hendelser som det kan være vanskelig å unngå. Dette er de identifiserte nøds- og ulykkessituasjonene som industrivernet skal være forberedt til å takle. Bevisst forhold til NUS Nå er vi klare for neste punkt i våre retningslinjer: «Sørge for at industrivernet blir organisert, opplært utstyrt og øvet i henhold til retningslinjer for aktuell beredskaps Det er viktig å tilpasse industrivernet etter hvilke uønskede situasjoner som kan oppstå på akkurat din bedrift! Illustrasjon: Frode Kristoffersen klasse og de nøds- og ulykkessituasjonene som kan inntreffe». Virksomheten må ha et bevist forhold til NUS-ene, og det skal gjenspeiles i valg av tilleggstjenester, pensum i opplæring, tema på øvelser og valg av beredskapsutstyr for industrivernet. Eller for å si det på en annen måte det skal være samsvar mellom risikovurdering, nøds- og ulykkessituasjonene og industrivernaktivitetene. Har for eksempel virksomheten risiko knyttet til kjemikalier, ja, så må både opplæring, utstyr og øvelser være rettet mot kjemikalier på avveie. Har man derimot ikke slike utfordringer, trenger man nødvendigvis ikke friskluftsmaske eller kjemikaliedrakt. Da er det kanskje andre ting man skal fokusere på. Kunsten er altså å utruste, lære opp og øve mannskapene på situasjoner man på forhånd har sett kan inntreffe. Lykke til videre med industrivernarbeidet! 18 SIKKERHET nr

19 Spørrespalten «Mølla» brenner! Om industrivern Juridisk rådgiver Inger H. Bye (IHB) svarer på spørsmål om egenbe skyttelse/industrivern. Send dine spørsmål til Spørsmål: Kan jeg få fritak fra Sivilforsvaret når jeg er i industrivernet? F.v.: Plassjef Tor Ivar Teigen, Industrivernleder /møllemester Lars Åge Præsterud, HR ansvarlig Stine Schiering og teknisk sjef Pål Lunde. Tekst og foto: Trygve Finsal Det er en heftig brann i tapperiet redningsledelsen kalles inn samtidig som innsatsmannskaper møter på skadestedet I løpet av sekunder forandres hverdagen fra å være en vanlig arbeidsdag til å bli en kritisk situasjon som krever ledelse, teamarbeide, personlig initiativ og handlekraft. Første melding fra innsatsleder er: «Jeg er fra på plass på skadestedet med fire mann. Det brenner intenst. Brannen ser ut til å spre seg raskt. Jeg kommer tilbake så snart jeg har mer å melde. Slutt». Bare en øvelse En dramatisk situasjon, men, heldigvis, denne gangen er det øvelse for ledergruppen på Bjølsen Valsemølle. I løpet av kort tid er meldingsstrømmen inn til staben stor. Alle forventer svar. Samtidig som staben fortløpende må vurdere tiltak i forhold til driftsmessige problemer blandet med behovet for å få skaffe seg kontroll over antall ansatte osv. I løpet av en hektisk time jobbes det på spreng. Etter hvert som problemstillingene tiltar øker adrenalinproduksjon og stemmeleiet heves, ansiktsfargen går over i rødt og det kan anes en eim av svette i rommet. Teamet er godt over middels operativt, innsatsen og innlevelsen er stor. Kl , torsdag 17. mars kan redningsleder og plassjef, Tor Ivar Teigen, trekke puste og fastslå at situasjonen er under kontroll og at øvelse er viktig. NSO retter I vårt faghefte Førstehjelp ved personskader i industrien er det på sidene 7 og 8 dessverre kommet med på bildetekst stabilt sideleie. Det korrekte skal være sideleie. Svar: Er du pålagt tjenesteplikt i Sivilforsvaret, kan virksomheten søke aktuelt sivilforsvarsdistrikt om midlertidig fritak fra tjeneste i Sivilforsvaret så lenge du er i industrivernet. Søknaden må dokumenteres. Virksomheten plikter å underrette sivilforsvarsdistriktet så snart du går ut av industrivernet. Spørsmål Må vi bruke ansiennitet når vi bemanner opp industrivernet etter en permittering? Svar: NSO har ingen krav eller føringer når det gjelder hvem som skal rekrutteres til industrivernet. Det vi er opptatt av at man bruker rett person på rett plass. Og så kan det være lurt å benytte de personene som allerede har en del kvalifikasjoner innen for eksempel førstehjelp og brannvern. Da slipper man billigere unna med opplæringen og så kan man være trygg på at man får engasjerte personer. Det er viktig. Spørsmål: Er det krav til hvor jeg kan ta kjemikaliedykkerkurs for å være kjemikaliedykker i industrivernet? Svar: NSO har ikke pekt ut eller godkjent opplæringssentre eller andre til å gjennomføre kjemikaliedykkerkurs som fører frem til NSOs sertifikat. Men tilbyderne av slike kurs må følge forutsetninger gitt av NSO. Dette er på samme måte som ved røykdykkeropplæringen. NSO har ikke rollen som kontrollør eller godkjenner av opplæringssentrene. Kvalitetssikringen i ordningen er basert på at opplæringen og kurset følger NSOs opplegg og at dokumentasjonen viser dette. I tillegg forutsettes det at senteret tar ansvar og påser at deltakeren har bestått modul 2 med tilfredsstillende resultat. SIKKERHET nr

20 Krim Et kriminelt vårtegn Omreisende uærlige asfalt- og steinleggere er et tilbakevendende problem. Av: KRIPOS I flere år har omreisende irske/britiske asfalt- og steinleggere gjennom sommerhalvåret oppsøkt Norge for å tilby sine tjenester til privatpersoner. De tilbyr asfalt- og steinlegging til svært lave priser, jobber «svart» og krever forhåndsbetaling, ofte uten å fullføre avtalt arbeid. Irske/britiske asfalt- og steinleggere omtales i hjemlandet som «travellers». De tilhører en omreisende folkegruppe med irsk opprinnelse som hovedsakelig har tilhold i Irland og England. Norsk politi har hatt fokus på denne problemstillingen i flere år, og har kommet fram til tiltak som ser ut til å ha god effekt. Informasjon mellom politi og andre Tollvesenet og Skatteetaten vil i 2011 ha fokus på irske/britiske asfalt- og steinleggere. Etatene vil jobbe målbevist mot forhold som faller innunder den kompetanse de besitter og ikke minst bidra i informasjonsutvekslingen med politiet og andre naturlige samarbeidspartnere. Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) vil informere sine samarbeidspartnere om irske/britiske asfalt- og steinleggere sin aktivitet i Norge, samt gi råd om å unnlate å forsyne dem med asfalt og stein. Ulike typer kriminalitet En omfattende trusselvurdering ble utarbeidet av Kripos i Denne er i stor grad gjeldende også i dag. Problematikken oppsummeres som følger: Personene er involvert i ulike typer kriminell aktivitet, både knyttet di I flere år har omreisende irske/britiske asfalt- og steinleggere gjennom sommerhalvåret oppsøkt Norge for å tilby sine tjenester til privatpersoner. Foto: KRIPOS rekte til arbeidet de utfører og i relasjon til dette. Kriminaliteten omfatter: Vold og trusler ovenfor både privatpersoner og offentlige myndigheter. Vinningskriminalitet Økonomisk kriminalitet Menneskehandel til tvangsarbeid ID-problematikk Trafikkrelaterte forhold Oppdatert informasjon Betaler ikke skatter og avgifter For å gi virksomheten skinn av seriøsitet, er firmaer registrert i Brønnøysundregistrene. Ingen av firmaene er registrert med arbeidstagere. Avgifter, moms og skatt blir heller ikke betalt. En del aktører har tatt i bruk profesjonelt utformede flyers til markedsføringsformål. Disse har blitt distribuert til alle husstander i områder som har blitt oppsøkt. Etter en reduksjon i 2009 var det 2010 igjen en økning i antall registrerte hendelser som omhandlet/britiske asfalt- og steinleggere. I 2011 er det ikke direkte fergeforbindelser mellom Storbritannia og Norge. Vi kan dermed forvente at reiseruter via Sverige og Danmark blir mer aktuelle. Anbefalte tiltak I 2011 anbefales følgende tiltak: Politidistriktene oppfordres til å utarbeide/oppdatere lokale tiltaksplaner. Politidistriktene oppfordres til å bruke media aktivt i forebyggende øyemed. Spesielt relevant er det å informere publikum om at de gjennom å benytte seg av tjenestene til irske/britiske asfalt og steinleggere støtter aktivitet som kan være ulovlig, blant annet utnyttelse av svake mennesker i en sårbar situasjon. Relevant informasjon bør deles med Skatte- og tollmyndighetene. Forespørsler til utlandet stilles til Kripos v/desken. Manglende registrering i avgiftsmanntallet er et av områdene som faller inn under skatteetaten sitt kompetanseområde. Den manglende registreringen medfører ingen innbetaling av skatt for virksomheten og store beløp blir dermed unndratt statskassen hvert år. Det oppfordres til å etablere gode samarbeidsrelasjoner lokalt mellom politiet, tollvesenet og skatteetaten. 20 SIKKERHET nr

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2013

Sikkerhetsrapport 2013 Sikkerhetsrapport 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for sikkerhetsrapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER Røykdykkeropplæringen er et samarbeid mellom deltaker, bedrift, øvelsesenter og NSO etter følgende plan: 1. Øvelsesenteret

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen.

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen. Vaktbransjens egen skole Kurs og utdanning 2007 KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET www.vekterskolen.no Kort om Vekterskolen Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 4. utgave mars 2013 Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 1 OMFANG Ordningen omfatter personellsertifisering av redningsmenn

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL 014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL Original versjon Nr.: 014 Etablert: 07.10.93 Revisjon nr: 4 Rev. dato: 05.03.2012

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 11 - Inn på tunet Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 11.0 IPT-VERKTØY: MÅL OG ORGANISERING Ja Nei Ikke

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Oppfølging av innspill etter tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014

Oppfølging av innspill etter tilsynsaksjon med farlig stoff i 2014 Notat 1 av 5 Dokument dato Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Berit Svensen, tlf. 33412648 Til Forebyggende avdeling i alle landets brann- og redningsvesen Arkivkode Oppfølging av innspill

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

Bakgrunnssjekk. Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? Meditor Search. Bakgrunnssjekk 1

Bakgrunnssjekk. Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? Meditor Search. Bakgrunnssjekk 1 Bakgrunnssjekk Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? 1 KAN DET UNNGÅS? 2 Er vi naive? Nordmenn er Europas mest tillitsfulle - eller naive - folkeferd, viser europeisk undersøkelse. European Social Survey

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Statens vegvesen bygger vern mot sosial dumping. Presentasjon MEF Arbeidsgiverkonferansen 26.mars 2015 26.03.2015

Statens vegvesen bygger vern mot sosial dumping. Presentasjon MEF Arbeidsgiverkonferansen 26.mars 2015 26.03.2015 Presentasjon MEF Arbeidsgiverkonferansen 26.mars 2015 Hvordan unngå sosial dumping hvordan styrke vernet? Sosial dumping? NULLTOLERANSE! Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Definisjon sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket

Detaljer

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen Dato for inspeksjonen: 24. april 2013 Kontrollnummer: I.Klif

Inspeksjon ved Alcoa Mosjøen Dato for inspeksjonen: 24. april 2013 Kontrollnummer: I.Klif ALCOA NORWAY ANS AVD MOSJØEN PROD ALUMINIUM Havnegata 40 8663 Mosjøen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo 20xx.xxx.I.Klif Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi

Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi Søknadsskjema Phil Parker Lightning Process Trening med Inger Marie Moen Reiten, Nimi Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Fødselsnummer: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Yrke: Takk for at du

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

0.0 INTRODUKSJON. Referanser. Eksempel på læremiljø. Læremål. Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode

0.0 INTRODUKSJON. Referanser. Eksempel på læremiljø. Læremål. Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode Denne kursplanen beskriver innholdet i instruktørkurs for kommersielle aktører som leverer kurs i Grunnleggende Fallsikring (8t). Andre med relevant fagkunnskap og erfaring, f. eks medlemmer av fallredningslaget

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen It s learning. It s

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Risikovurdering som en del av grunnopplæringen Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Program Ansvar, roller og oppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet Gruppeoppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Arne Lærdal. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Arne Lærdal. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Arne Lærdal Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap 1 Sikkerhetsrådgiverens (SR) oppgave i virksomheten 2 5. Krav til virksomhet Kartlegge farer og problemer vurdere risiko utarbeide planer og gjennomføre

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as

Kvalifikasjon og dokumentasjon. Tore Woll Teknologisk Institutt as Kvalifikasjon og dokumentasjon Tore Woll Teknologisk Institutt as Hvorfor stoler vi på piloten? Har sporbar kompetanse Internasjonalt system Krav om sertifikat Krav til selskapet Krav til dem som lærer

Detaljer