Fornyet forståelse av foretak?

Transkript

1 Fornyet forståelse av foretak? Handelshögskolen i Bodö 14 august 2007 John Skår 1

2 Hvorfor detta temaet? Alle har sin egen forståelse av foretak Studenttest i mange år ga oftest input-outputmodellen output Andre modeller var stakeholder, kontraktmodellen, osv Nyere modeller oppstår på andre måter, i nye sammenhenger Smått og stort henger sammen på merkelige måter og dette påvirker mer og mer vår forståelse - også av foretak Kanske er det på tide å fornye forståelsen av foretak? 2

3 Og hva er temaet? Mitt tema er mye enklere enn tittelen! Forståelse er komplisert og altfor stort Mitt tema begrenses til et fenomen som finnes overalt I naturen, i ökologiske sammenhenger, i samfunnslivet, i foretak, i systemer, i finansverden, i ökokrim, osv Fenomenet vil jeg kalle bölgefenomenet og som jeg håper vil interessere forskere som kan öke vår forståelse og kanskje komme til samme konklusjon som Mark Buchanan i boken Ubiquity (London, 2000): or why the world is simpler than we think 3

4 Dynamikkens bölgefenomen Bölgen fra start till slutt = katastrofe/naturlig likevektsmekanisme - i naturen og ellers? Globaliseringsbölgen = harmoniseringsbölge? Den klassiske innovasjonsbölgen Innovasjonsbölgen i historien: Tulipanbölgen 1636, the South Sea Buble, 1929, 1987, dot.combölgen, individuelle bölger (bölger i bölger) 4

5 Bölger begynner med smått Entreprenörhistorier Kamran Radjamand og Farzieh Khosravi, opprinnelig fra Teheran, begge i det kommunistiske ungdomsforbundet, flyktet til Minsk, revolusjonärer, rebeller, i fengsel, dreier, montör, studenter, taxiförer, kioskeiere, restaurangeiere, hotelleiere, eier kurstedet Landsbrunn med 17 anlegg, nå 47 og 49 år. De bygget på lite. Så litt mer, så litt mer, osv. Kioskstadiet? 5

6 Smått forts. Jessica Löfström, 36 år, VD og gründer Expandera mera, Stockholm, 100 ansatte, formidling av personal til byggesektoren, vokste med ca 500% de siste årene Bakgrunn: ökonomisk gymnasium, fotomodell i Italia, solgte elgesuvenirer, solgte viltkjött, ble rytter, hestehandler, tok kurs i jus (1/2 semester), ble nettverksbygger, enestående nettverkskompetanse 6

7 Smått blir stort Hvem hadde hört om Skype for 6-7 år siden?i dag har Skype ca 5% av alle internat. samtaler via telekom. Skype is a peer-to-peer Internet telephony network founded by the entrepreneurs Niklas Zennström and Janus Friis, also founders of the file sharing application Kazaa and the peer-to-peer television application Joost. It competes against existing open VoIP protocols such as SIP, IAX, and H.323. The Skype Group, acquired by ebay in September 2005, has headquarters in Luxembourg, with offices in London, Tallinn, Prague and San Jose, 7 California.

8 Nesten deterministisk? Johan H. Andresen begynte å plukke lövetann for 1 öre st., er verd 12 milliarder NOK i dag Tilpassing og innovasjon: Elopak, Swix, Omega 3, Risk management, nå equity Men nettverk, nettverk En lang bölge som ble avlöst av en annen? Tiedemanns startet 1778, overtatt av Andresenfamilien 1849, slutt med tobakk fra 2005, tilfeldig start? 8

9 Felles for små ting? Hva har slike cases og andre i fellesskap? Muligheter som oppstår eller skapes Reaksjons- og utviklingsevne, og -fart Resursanskaffelse (samling) Fokus og konsentrasjon Flaks (er bra å ha) Nettverk, relasjonsbygging Interaksjon og alltid oppmerksom Ujevnt? Mekanismer? 9

10 En utfordring Samfunnslivet vrimler av eksempler på foretak som kan settes in i et bölgeperspektiv Jeg misstenker at foretak (som til å begynne med er vanskelige å identifisere) hele tiden befinner seg i nettverksstrukturer Jeg tror at interaksjonene i nettverk er - nesten - bestemmende for foretakenes individuelle og kollektive utvikling (kfr tulipanbölgen, 1929, osv) Utfordringen blir da at noen dristige forskere kaster seg over dette fenomenet og skaper nye forståelse. Få har gjort, Eric Trist/Tavistock var inne på det runt

11 Foretak? Bygdemöllen er et mikroforetag etter EUdefinisjonen for SME Nordsjöplattformen er det ikke Og hva er han? Og dette? Et bölgefenomen? 11

12 Kan foretak være hva som helst? Det kommer an på hva du skal bruke foretak til: Beskatte, avtale med, stille krav til, osv - lover og normer som gir klare avgrensinger? Beskrive, forklare og gjöre prediksjoner om, dvs bygge opp teoretiske forestillinger om, produsere kunskap som kan pröves av andre forskere, osv - mye friere, men forventes å fölge vitenskapelige krav Dermed: Med foretak mener jeg virksomhet som har noen som hovedaktör og som interagerer med sin omgivelse, dvs det skjer et eller annet slags bytte, direkte eller indirekte, og som i hvertfall i en viss tid samler på seg resurser En konservativ definisjon i vår tid med Second life, osv? 12

13 Vite noe = kunnskap? Den som vet noe, har en fordel, kanskje makt også? Men hva betyr det å vite noe? Den som vet forstår, eller tror seg forstå og kan? Og forstår hva? Forståelse/kunnskap har flere grener: En er kunnskap om noe = kan være vitenskapelig En annen er vite og gjöre noe = kunst +??? Foretaksforskning handler först og fremst OM foretak, men later vi som vi også har kunnskap for å gjöre noe? 13

14 Forståelse og grenseoverskridelse Forståelse har flere sider: Naturligvis en filosofisk En praktisk side som gjelder oss: Når forstår vi noe og hva er det vi forstår? Kan det vi tror oss forstå, være en konsekvens av det språk vi har, den kultur vi befinner oss i, de erfaringer vi har, osv? Hvis det er slik, så kan det være bra å gå over grenser, snu saker og ting på hodet, dvs være innovative Veiledning for det? Massevis, les Stig Hjerkinn Haug Veiledning med filosofisk bakgrunn: Charles S. Peirce 14

15 Se annerledes på foretak? Se annerledes på foretak i dag enn tidligere? Se det vi kaller foretak tidlig i utviklingen? Finnes det en tendens til närsynthet i foretaksökonomisk forskning? I tredveårene startet bedriftstellinger - ga standardisering og data og massevis av forskning og utredninger (gulltider!) Senere? Spörreskjemaepoken? Massevis med avhandlinger. Spörreskjemaepoken over i dag? Inen har tid for dette? Nå er det googlisering som gjelder? Betyr dette nye muligheter eller begrensninger? 15

16 Arv fra Johan Galtung Modellen: Tiden (år) Observationer Variabler (tverrsnittsanalyse) Et fantastisk verktöy, men men 16

17 Med Galtung inn i forskning Hva slags forskning og kunskap/forståelse med Galtung? Forskjeller mellom innenfor datamatrisen Utvikling over tid Metode: Regresjon, korrelasjon, Matematiske modeller + data Kunnskap om kategorier, ofte bra kunnskap Problemer: Låser till observasjonsenheter, enhetene forandres over tid, variablene ofte begrenset, informasjon faller utenfor, dyre data, foreldet!!! Nye veier? 17

18 Alternativ til Galtung Undersökelser av spesifikke tilfeller = case som kan være foretak, forhold som gjelder flere observasjonsenheter, kategorisering, tolkning: Kalles ofte ideation Undersökelser som omfatter flere observasjonsenheter og som studerer forholdet mellom dem: Kalles ofte nettverksanalyse 18

19 3 modes i foretaksökonomisk forskning Med tre modes (Galtung/data, ideation og nettverksanalyse), hva er vanlig i praktisk foretaksökonomisk forskning? Jeg undersökte samtlige doktoravhandlinger i emnet företagsekonomi ved Uppsala Universitet og Lunds Universitet, og fant fölgende for perioden Data Ideation Network N Uppsala 12% 56% 19% 60 Lund 13% 81% 6% 69 19

20 Eksempel fra dr.avhandlinger Data: An accounting-based study of firms financial performance (UU) Ideation: Measuring the unobservable: Selecting manag. (LU), Construction of renewal in organizations (LU); Stories of achievements - narrative features of organizational performance (LU); Problematic departures: CEO exits in large corp. (UU); Pengarna eller livet? Sjukvårdens professioner i mötet med ny ekonomistyrning (UU) Nettverk: Unpacking the flow: Knowledge transfer in MNCs (UU), The usefulness of network knowledge in the internationalization process (UU), Utveckling av turistorter genom samarbete (UU), Financing in Bangladesh by Islamic banks: An institutional-network approach (LU) 20

21 Öker forskning forståelse? It was six men of Indostan To learning much inclined, Who went to see the Elephant (Though all of them were blind), That each by observation Might satisfy his mind Har denne fabelen relevanse for forskning som produsent av kunskap og dermed forståelse av foretak? Jo fler spesialister som forsker på foretak jo fler bidrag, og det kan være bra, men hvem setter bidragene sammen til et helhetsbilde - når det er det vi vill ha? 21

22 Forskningens tre oppgaver Tre oppgaver: Beskrive, forklare, og predikere (epistemologien) Oppgavene går over: Kontekst, rom og tid (ontologien) Kort og godt: What, how, when, where and by whom Kan modellen for bölgeundersökelser da være å blande 3 modes med både kvantative og kvalitative metoder? 22

23 Dynamikken gjör det vanskelig Bygdemöllene, bygdemeieriene forsvant. Plattformene teknisk kompliserte, men de dukket opp (uten prediksjon) Når de nye dukker opp, ofte sving fra skepsis till selvfölge! Problemer med datamatriser: observasjonsenheter forandrer seg; variabler krever standard/ homogenisering; foretak gjör hele tiden noe annet eller noe annerledes som ikke er forutsett; avhengig av data bakover i tiden Men foretak ses alltid som enkelobservasjoner (atomisme) og man tar ikke med nettverkseffektene Normalfordelingen forutsettes, men det er skjeve fordelinger som gjelder og som gir ny informasjon 23

24 Mange bekker små, dvs mange interaksjoner forsterker och skaper bölgen: Selvorganisering This is my favourite theme How are things organized in our different worlds and how do we understand and react? Look at a flock of birds in the sky, a school of fish in the sea, the sand in a pile of sand, the neurons in the brain, the working of the heart, building of ant heaps, organization of many markets Common features: There is no organizer! Simple patterns evolve solving problems which to the human eye and brain are (by our social construction) made complex - sometimes too 24 complex!

25 Skjeve fordelinger De skjeve fordelingene: log-log som modell 25

26 PP 26

27 Fornye forståelsen med Peirce? Charles Sanders Peirce, , USA s store intellekt Om forholdet til virkeligheten sier han: Consider what effects, which might conceivable have practical bearings, we consider the object of our conception to have, Then our conception of these effects is he whole of conception of the object Dette betegnes pragmatisme og Peirce er pragmatismens far Kan dette oversettes? Tja, meningen i en idé finnes i de observerbare praktiske konsekvensene (og ikke i det metafysiske). Virkeligheten forandres og dermed også meningen eller det som oppfattes som sant. Bak dette skjuler seg 27 begrepene evolusjon, system, prosesser, m m. Ta tak i dem!

28 Orden og kaos? Forskningens tradisjonelle rolle var å utvikle kunnskap for å forstå for bl a å beherske kaos, skape orden, styre, designe I dag vinner Friedrich Hayek (NP 1974) terreng: Et samfunn kan ikke styres fram til orden for ingen kan få tak i eller definere alle nödvendige data, og dessuten kjenner vi ikke reglene for organisering. Hva gjör man da for å forstå: Robert J. Schiller, ökonomiprofesssor, sier: My style of writing has changed.. I now make use of as many minds as I can to filter ideas, suggest new ones, search facts, etc. Schiller er pragmatiker 28

29 Toppen av isberget nok? Å være pragmatisk som forsker betyr å bruke den informasjon som finnes, filtrere den, bruke den til å forstå sammenhenger mellom smått og stort. Smart og bra går foran fullstendighet! Det kan bety at helheten ikke kan forstås med hjelp av deler: Bölger må forklares med annet. Mikro og markro henger nöye sammen, men makro er ikke summen av mikro. Derfor risiko! Likevel, det er isberget vi vil forstå, men må nöye oss med toppen når vi kognitivt, sosialt og politisk gir oss ut for å forstå noe - foretak eller annet. Derfor er det volley som gjelder! 29

30 Litteraturbakgrunn Mark Buchanan: Ubiquity, Phoenix, London, 2000 Peter J. Carrington et al. (eds.): Models and Metods in Social Network Analysis, CUP, Cambridge, 2005 John Gribbin: Deep simplicity; Chaos, complexity and the emergence of life, Lane, London, 2004 Henrik Jeldtoft Jensen: Self-organized criticality, CUP, Cambridge, 1998 Haim Ofek: Second nature; Economic origins of human evolution, CUP, Cambridge, 2001 Charles Sanders Peirce: Chance, love and logic, Un. Of Nebraska Press, Lincoln/London, 1998 (1923) (tips, sök heller på internet) Ricard V. Solé og Jordi Bascompte: Self-Organization in Complex Ecosystems, Princeton UP, Princeton,