Innhold. 1 Innledning Bakgrunn Bransjenettverket for vinterdrift Behov for konferanse og seminar...3.

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Bransjenettverket for vinterdrift Behov for konferanse og seminar Tilbakemeldinger Mediedekning Framtidsutsikter Vedlegg Deltagere i bransjenettverket Program Oppsummeringsmøte Mediedekning Spørreundersøkelsen...19 Figur 1: I Hvilken bransje jobber du?... 4 Figur 2: Overordnet vurdering av Vinterdagene... 5 Figur 3: Hvor lenge og hvor ofte vinterdagene bør arrangeres... 7

3 1 Innledning Bransjenettverket for vinterdrift arrangerte i samarbeid med statens vegvesen den første vinterkonferansen,, på Beitostølen januar Over 400 personer deltok på konferansen. Kommuner, Avinor, forsvaret, entreprenører, maskinog utstyrsleverandører, studenter og statens vegvesen var representert. I tillegg til dette var det også deltagere fra Sverige, Danmark, Finland, USA, Belgia og Nederland. Nåværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete gjestet også konferansen. Arrangementet var tredelt med forelesninger, demonstrasjoner og ustillinger. Denne rapporten omhandler bakgrunn, gjennomføring, tilbakemeldinger og økonomi i forbindelse med, samt framtidsutsikter for eventuelle videre vinterkonferanser. Ved eventuelle spørsmål, ta kontakt med Roar Støtterud eller Anders Svanekil. 2 Bakgrunn 2.1 Bransjenettverket for vinterdrift Bransjenettverket, som ble etablert i 2006, er et faglig samarbeidsforum for ulike aktører (entreprenører, maskinog utstyrsleverandører, forsking og undervisning, statens vegvesen samt andre byggherrer som for eksempel lufthavner og kommuner) som jobber med vinterdrift. Hensikten med nettverket er å skape interesse og styrke det faglige samarbeidet mellom aktører innenfor vinterdrift, samt å oppnå et tettere faglig samarbeid mellom statens vegvesen og bransjen for å forbedre vinterdriften. Eksempler på konkrete oppgaver for nettverket er: Foreslå opplegg for kurs og læring Foreslå tiltak i forhold til psykisk press og mediafokus ved vinterproblemer og ulykker Komme med forslag til FOU Komme med innspill til revisjon av Hb 111 og vegvesenets store etatsprosjekter Vurdere behov for konferanser og seminarer var ett konkret resultat av arbeidet i bransjenettverket for vinterdrift. 2.2 Behov for konferanse og seminar En sentral del av "Vinterfriksjonprosjektet" som ble gjennomført i perioden , var å se på mulighetene for å forbedre den tradisjonelle sandingsteknikken med tørr sand. Etter de første testene med den nye sandingsmetoder vinteren 1998/99, ble det anbefalt en videre satsing på metoden med å blande strøgrusen med kokende vann. Metoden fikk da betegnelsen Fastsand og er grundig dokumentert gjennom mange vitenskaplige forsøk og tester over en årerekke.

4 Vinterfriksjonsprosjektet ble avsluttet i 2003, men det var et udekket behov for kompetanseoverføring, ikke minst etter at vegnettet gradvis ble konkurranseutsatt. Derfor ble det i perioden arrangert samlinger, på vinteren, hvor man hovedsakelig la vekt på utvikling av Fastsandsteknikken. Disse samlingene var av mer uformell karakter og hadde ca. 150 deltakere. Samlingene begynte etter hvert å bli så store, samt at nye sandingsteknikker begynte å nå sitt "metningspunkt". I den perioden ble Bransjenettverket for vinterdrift etablert, og et av de første punktene som ble tatt opp til diskusjon var å gjennomføre et bransjetreff for vinterdrift, som igjen ble kalt Tilbakemeldinger For å få tilbakemeldinger på arrangementet ble det utarbeidet en spørreundersøkelse til deltagerne på vinterdagene. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 275 av deltagerne, 192 personer svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarrate på 70 %. Rapporten presenterer noen av resultatene fra spørreundersøkelsen, mens oppsettet på denne undersøkelsen kan leses i sin helhet i vedlegg 5.5. I Hvilken bransje jobber du? Antall personer Statens vegvesen Luftfart Kommuner Annen offentlig virksomhet entreprenør konsulent utstyrsleverandør student annet Bransje Figur 1: I Hvilken bransje jobber du?

5 Som man ser av Figur 1 så var majoriteten av utvalget fra Statens vegvesen, men entreprenører og utstyrsleverandører var også godt representert. Figur 2 viser en overordnet vurdering av arrangementet. Gi en vurdering av arrangementet Service og informasjon under arrangementet 1,8 Invitasjon/informasjon før arrangementet 2,24 Lengde på arrangementet 2,04 1- Svært bra 2- Bra 3 - Bør forbedres 4 - Elendig Hotell 1,69 Stedet beitostølen 1,57 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Gi en totalvurdering av arrangementet (terningkast 1 til 6) Regnet om: Antall personer Terningkast antall personer prosent 1,6 1,6 7, ,5 15,5 Figur 2: Overordnet vurdering av Vinterdagene

6 Service og informasjon under arrangementet, hotell og stedet Beitostølen får en karakter på mellom svært bra og bra, mens lengde på arrangementet og invitasjon / informasjon før arrangementet scorer bra. Gjennomsnittsvurderingen av arrangementet er terningkast 5. Dersom man ser på resultatene fra spørreundersøkelsen må man sies å være veldig fornøyd med arrangementet. Den gruppen som må sies å være mest missfornøyd med arrangementet var de ustillerne i Beitohallen som ikke var med på demonstrasjonene eller paraden. Mange av disse ustillerne har gitt tilbakemeldinger på at ustillingene var for lite besøkt, samt at åpningstidene for ustillingene var for lange. Det kan synes som at det vil være bedre å korte ned åpningstidene på utstillingene, samt å prøve å dra noe mer av arrangementet inn i ustillingshallen ved for eksempel å ha foredrag i utstillingshallen, ett annet forslag som ble foreslått var at man i programmet den ene dagen kan ha en sosial samling etter demonstrasjoner er ferdige og før middag der hvor utstillingene holder til. De som svarte på spørreundersøkelsen var veldig flinke til å bruke fritekstfeltet for å gi tilbakemeldinger. Disse tilbakemeldingene er særdeles verdifulle dersom det skal avholdes framtidige vinterdager, og vil forhåpentligvis gjøre at vi kan skreddersy ett enda bedre opplegg eventuelt i framtiden. Figur 3 viser hva som er passende varighet for denne type arrangement, samt hvor ofte det bør arrangeres.

7 Figur 3: Hvor lenge og hvor ofte vinterdagene bør arrangeres Figur 3 viser at de deltagerne klart signaliserer at en slik konferanse bør vare tre eller fire dager, samt at det bør arrangeres hvert andre år. Dersom man ønsker svar på flere av spørsmålene som er stilt (vedlegg 5.5) så er det bare å ta kontakt med Anders Svanekil.

8 3.2 Mediedekning må sies å ha hatt en god og bred mediedekning. I vedlegg 5.4 kan man se de ulike bladene som hadde artikler fra vinterdagene I tillegg til disse artikler hadde også arrangementet dekning fra vegen og vi, samt nrk og tv2. I forbindelse med vinterdagene ble det produsert en 20 minutters lang film. Filmen ligger også ute på 4 Framtidsutsikter I Østersund i Sverige, ble det i samme periode som vinterdagene 2008 ble gjennomført, arrangert en vinterkonferanse med navn Nordicway2008 ( I etterkant har det vært et uformelt møte mellom arrangørene av Nordicway2008 og. En av konklusjonene var at man skal prøve å tilpasse eventuelle nye konferanser slik at de ikke gjennomføres samtidig, samt at man kan dra veksler på hverandres kompetanse innenfor fagområdet vinterdrift. Nordicway vil derfor arrangere ny vinterkonferanse i 2009, men ikke i Dette medfører at det kan presenteres ulike produkter og ny teknologi innenfor vinterdrift i Skandinavia i årene fremover, noe som vil komme hele bransjen til nytte. Oppsummeringsmøte fra vinterdagene 2008 ble gjennomført på Beitostølen 1. og 2. april Tilstedet var Roar Støtterud, Børge Larsen, Reidun Svendsen, Tore Menne, Vegard Opsahl, Anders Svanekil, Heidi Østerlie og Ragnhild Dahl. Saker som ble gjennomgått her var økonomi, samt at det ble diskutert forbedringspotensial til eventuelt framtidige konferanser. Møtereferatet fra oppsummeringsmøte er gjengitt i vedlegg 5.3.

9 5 Vedlegg 5.1 Deltagere i bransjenettverket Kurt Eriksen, Veidekke Harald Haug, Skanska Raymond Grønvold, Mesta Rune Dalen, Tellefsdal AS Vidar Snerten, Oslo Lufthavn AS Torgeir Vaa, SINTEF Ivar Hol, Statens vegvesen Region midt Nils-Erik Bogsrud, Statens vegvesen Region øst Ole Peter Resen-Fellie, Statens vegvesen Vegdirektoratet Øystein Larsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Terje Bache, NCC Roads Jan Bragerhaug, Bragerhaug & Beitostølen Jørn Falch, Carl C. Fon AS Vidar Jansen, Pon Equipment AS Kurt Bøystad, Bærum kommune Harald Norem, NTNU Roar Støtterud, Statens vegvesen Vegdirektoratet

10 5.2 Program

11

12 5.3 Oppsummeringsmøte Møte på Bergo hotell 31.mars-1.april Vi samkjører med Sverige som har sine vinterdager i Nye vinterdager blir godkjent i juni i år for Åpningstider og varighet Vi bør vurdere kortere åpningstid for utstillingen, samt og korte ned hele arrangementet til 2 ½ dag. Demo Prøving av utstyr overfor kunder var veldig bra. Flere leverandører ønsker å legge eget arrangement i tilknytning til vinterdagene. Det ble vanskelig å høre Jan under presseparaden. Her må vi gjøre noe med høytalersystemet. Vi må vurdere høyere deltageravgift som kilde for høyere inntjening. For eksempel 5000 kr. Det må stå i regelverket for arrangementet at det ikke er tillatt med egne arrangementer under Vinterdagene. Gi nummer til hver enkelt leverandør i forkant for enklere å identifisere demonstrasjon deltagere for speakeren. Lavvo, høytalere og varmehus bør stå nærmere veien. Lurt med lite strømaggregat for mer mobil flytting av høytalere. Trenger ikke så mange toaletter. Demonstrasjonsbriefing for leverandørene på morgenen er viktig for både arrangør og leverandør. Informasjon/markedsføring/invitasjon Vi bør sende questback undersøkelse i forkant for å høre hva leverandører vil ha, samt hva deltagerne ønsker å høre på seminarene. Utforme en webside. Call for papers gjøres over web en. Annonsere i hele Norden i bransjeaktuelle blader. Oppmuntre leverandører til å samkjøre annonsering med Vinterdagene. Brosjyrer materiell med program, priser bør sendes ut for utdeling på andre arrangement eller hos leverandørene. Webside med bilder og materiell fra (Domenet er hostet hos New Element). Annonseres på samtlige relaterte arrangement året før i Vegvesenets regi til reklame for arrangementet. Informasjon på Vegveven og i Vegen og vi. Pressemeldinger.

13 Web bannere på f.eks Våre veger sine sider, Piarc, Sende invitasjoner til Kommunenes sentralforbund. Det var lav deltagelse fra kommunene. Vi bør finne ut hvorfor. Kan det være for dyrt? Roll ups/plakater synlige på konferanser. Synlig under NTNU dagene, forskerdagene i Lønkjøping, høgskoler. Annonsere i lokale media for bedre dagsbesøk. Da blir utstillerne mer fornøyd. Målgrupper vi må satse mer på Forsvaret Jernbaneverket Avinor Kommuner Internasjonalt Registrering Vi bør bruke ett annet system til registrering slik at påmeldte kommer direkte inn i skjema. Svakhet denne gangen var at alle påmeldingene kom i egne og det derfor var vanskelig å lage lister. Automatisk bekreftelse til påmeldte er viktig. Hver deltager på melde seg på hver enkelt. Det må oppgis EN kontaktperson per firma som selv må være på messen med mobilnr. Transportbehov for deltagere til og fra Beitostølen må kartlegges bedre. Bedre produktpresentasjoner med begrensing i antall ord. Detaljer må inn på forhånd. Vi bør undersøke hvordan håndterer andre messer og arrangement besøkende og registrering. Kan man sende ut billetter til leverandørene til utdeling og belaste dem senere per kunde som kommer. Gå gjennom alle scenarier for overnatting, bespisning og deltagelse på messe/seminarer, utstillere i forkant. Fakturering Fakturere fortløpende. Hotellet Må ikke booke inn andre gjester og særlig ikke til måltider. Messeinnredning kan vi belaste utstillerne. Sjekk om vi bør lage en messekatalog og om dette kan tjene seg inn via annonser. Kilder til inntekter Flagg og bannere vi sørger for å få disse produsert slik at det er enhetlig i størrelse. Annonseplass i messekatalog. Høyere deltageravgift. Messehalsbånd og reklame på baksiden av deltagerbevisene. Unnlate ute telt

14 5.4 Mediedekning Våre veger (

15 Norsk utemiljø

16 Anleggsmagasinet

17 Anlegg og transport

18 Nordic (Road and transport research)

19 5.5 Spørreundersøkelsen

20

21