Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 16:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Grunngitt spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne Orienteringer Saksbehandling i henhold til saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 55

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 131/16 16/188 - Sak 132/16 14/934 - Sak 133/16 16/ Sak 134/16 14/ Sak 135/16 16/ Sak 136/16 11/ Sak 137/16 16/ Sak 138/16 16/ Sak 139/16 15/ Sak 140/16 15/ Referater og orienteringer - Kommunestyret 2016 Høringsuttalelse - Regionreformen Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Ohren-Snålen 3 - Vedtaksbehandling Vedrørende Interpellasjon om opprettelse av korttidsbarnehage på Frøystad Søknad om lån til forskuddering momskompensasjon fra Lunner Fotballklubb Overdragelse av eiendommer benyttet til kirkelige formål til Lunner kirkelige fellesråd Tillegg til budsjettjusteringer per 2 tertial 2016 Søknad om fritak fra politiske verv - Ane Hennie Søknad om fritak fra politiske verv - Lasse Lehre Side 2 av 55

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 131/16 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2016 REFERATNUMMER: REFERAT: 130/16 Rådmannens orientering 131/16 Ordførers orientering 132/16 Møteprotokoll trepartsorganet /16 Møteprotokoll Lunner eldreråd /16 Møteprotokoll kontrollutvalget /16 Møteprotokoll kommunestyret /16 Møteprotokoll formannskapet /16 Møteprotokoll trepartsorganet /16 Møteprotokoll komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom /16 Møteprotokoll oppvekst- og kulturkomiteen /16 Møteprotokoll helse- og omsorgskomiteen /16 Møteprotokoll råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Møteprotokoll regionrådet /16 Frivillig sommerskole 144/16 Endret framdrift for utarbeidelse av handlingsplan mot vold i nære relasjoner 145/16 Oppfølging av politiske vedtak DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Referat 132/16 140/16, 142/16-144/16. Referat 130 og 131 gis som orienteringer i møtet. Referat 141 og 145 ettersendes mandag 14/11-16 Side 3 av 55

4 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 55

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 132/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Bente Rudrud, konstituert rådmann HØRINGSUTTALELSE - REGIONREFORMEN Formannskapets innstilling: Lunner kommune mener en sterk region i innlandet både er positivt og nødvendig, slik argumentasjonen framkommer av utredningen til Oppland fylkeskommune. Lunner kommune vil derfor støtte en innstilling om etablering av region innlandet. Lunner kommune vil videre tiltre Regionrådet for Hadeland sin høringsuttalelse, hvor det understrekes viktigheten av at Oppland fylkeskommune gjennomfører en grundig prosess hvor også hensynene til utkantregionene blir ivaretatt. Hadelandsregionen har sterk tilknytning og relasjoner til andre fylkeskommuner og en fremtidig regional tilknytting må utredes og vurderes gjennom lokale prosesser. Som del av Hadelandsregionen opplever Lunner kommune det som utfordrende at kommunene i dag er tilknyttet ulike fylkeskommuner og regionale statlige aktører. Jevnaker kommune er en del av regionsamarbeidet i Ringerike og har tilhørighet til Buskerud gjennom politi og- helsesamarbeid. Samtidig er Gran og Lunner en del av bo- og arbeidsregionen i Oslo og Akershus. Regionen samarbeider også nært med andre fylker på viktige områder som areal- og transportplanlegging, samferdselsutvikling, næringsutvikling og profilering. Dermed vil det være naturlig at Hadelandskommunene må ta en debatt om hvilke fremtidige folkevalgte organer og embeter regionen naturlig bør være en del av. Lunner kommune deler Regionrådet for Hadeland sin forventing om at Oppland fylkeskommune har parallelle prosesser med Akershus og Buskerud for å sikre Hadelandsregionens mulighet til å velge en eventuell ny fremtidig regional tilknytning. Regionrådet for Hadeland vil oppfordre Oppland fylkeskommune til å inngå et samarbeid med Buskerud og Akershus for å utprøve grenseoverskridende regionalt samarbeid. Et regionalt samarbeid mellom Hadeland, Ringerike og Romerike kan kompensere for tilhørighet til ulike forvaltningsgrenser. Regionrådet for Hadeland påpeker at fylkeskommunen bør vurdere andre nye grenser for fremtidige regioner som ikke følger dagens fylkesgrenser. Hadelandsregionen er en del av Side 5 av 55

6 en felles bo- og arbeidsregion med store deler av indre Østlandet mens fjellregionen har andre utfordringer. Lunner støtter dette. For Lunner kommune sin del er det en rekke argumenter som kan vektlegges når det gjelder vurdering av regiontilhørighet. Det er gode argumenter for en regiontilknytning mot sør. Spesielt gjelder her forhold knyttet til arbeidsmarked, næringsutvikling og bosetting. Som også utredning Samfunnsutvikling (i forbindelse med vurdering av ny kommune) pekte på, vil en situasjon hvor Akershus blir større og Oppland/Hedmark går sammen i en ny Innlandsregion, måtte tillegges vekt. Et slikt resultat av regionreformen vil styrke argumentasjonen om at Lunner kommune bør være en del av en region sør for oss. Dette er et tema Lunner kommune vil jobbe videre med å få utredet og vurdert. En slik vurdering og eventuell innstilling bør sees i sammenheng med hvordan nabokommunene Jevnaker og Gran også vurderer dette spørsmålet. Behandling og avstemming i formannskapet: Formannskapet kom i samråd frem til følgende høringsuttalelse: «Lunner kommune mener en sterk region i innlandet både er positivt og nødvendig, slik argumentasjonen framkommer av utredningen til Oppland fylkeskommune. Lunner kommune vil derfor støtte en innstilling om etablering av region innlandet. Lunner kommune vil videre tiltre Regionrådet for Hadeland sin høringsuttalelse, hvor det understrekes viktigheten av at Oppland fylkeskommune gjennomfører en grundig prosess hvor også hensynene til utkantregionene blir ivaretatt. Hadelandsregionen har sterk tilknytning og relasjoner til andre fylkeskommuner og en fremtidig regional tilknytting må utredes og vurderes gjennom lokale prosesser. Som del av Hadelandsregionen opplever Lunner kommune det som utfordrende at kommunene i dag er tilknyttet ulike fylkeskommuner og regionale statlige aktører. Jevnaker kommune er en del av regionsamarbeidet i Ringerike og har tilhørighet til Buskerud gjennom politi og- helsesamarbeid. Samtidig er Gran og Lunner en del av bo- og arbeidsregionen i Oslo og Akershus. Regionen samarbeider også nært med andre fylker på viktige områder som areal- og transportplanlegging, samferdselsutvikling, næringsutvikling og profilering. Dermed vil det være naturlig at Hadelandskommunene må ta en debatt om hvilke fremtidige folkevalgte organer og embeter regionen naturlig bør være en del av. Lunner kommune deler Regionrådet for Hadeland sin forventing om at Oppland fylkeskommune har parallelle prosesser med Akershus og Buskerud for å sikre Hadelandsregionens mulighet til å velge en eventuell ny fremtidig regional tilknytning. Regionrådet for Hadeland vil oppfordre Oppland fylkeskommune til å inngå et samarbeid med Buskerud og Akershus for å utprøve grenseoverskridende regionalt samarbeid. Et regionalt samarbeid mellom Hadeland, Ringerike og Romerike kan kompensere for tilhørighet til ulike forvaltningsgrenser. Side 6 av 55

7 Regionrådet for Hadeland påpeker at fylkeskommunen bør vurdere andre nye grenser for fremtidige regioner som ikke følger dagens fylkesgrenser. Hadelandsregionen er en del av en felles bo- og arbeidsregion med store deler av indre Østlandet mens fjellregionen har andre utfordringer. Lunner støtter dette. For Lunner kommune sin del er det en rekke argumenter som kan vektlegges når det gjelder vurdering av regiontilhørighet. Det er gode argumenter for en regiontilknytning mot sør. Spesielt gjelder her forhold knyttet til arbeidsmarked, næringsutvikling og bosetting. Som også utredning Samfunnsutvikling (i forbindelse med vurdering av ny kommune) pekte på, vil en situasjon hvor Akershus blir større og Oppland/Hedmark går sammen i en ny Innlandsregion, måtte tillegges vekt. Et slikt resultat av regionreformen vil styrke argumentasjonen om at Lunner kommune bør være en del av en region sør for oss. Dette er et tema Lunner kommune vil jobbe videre med å få utredet og vurdert. En slik vurdering og eventuell innstilling bør sees i sammenheng med hvordan nabokommunene Jevnaker og Gran også vurderer dette spørsmålet.» Høringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Side 7 av 55

8 Sammendrag: Kommunal- og regionaldepartementet har bedt fylkeskommunene fatte vedtak om eventuell sammenslåing innen 1. desember Det tas sikte på å legge frem en proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, og at nye folkevalgte regioner trer i kraft fra 1. januar På denne bakgrunn fattet fylkestingene i Hedmark og Oppland i juni 2016 likelydende vedtak: «Fylkestinget ber om at det i fylkestingets samling i desember 2016, legges fram et Beslutningsunderlag for en eventuell etablering av en ny folkevalgt region i innlandet bestående av dagens Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Beslutningsunderlaget bør vurdere fordeler og ulemper ved en slik modell sammenholdt med dagens modell. I beslutningsgrunnlaget skal det vurderes hvilke politikkområder som utredes. Utredningen må også si noe om økonomiske forhold, og konsekvenser for fremtidige inntekter knyttet en til sammenslåing. Beslutningsunderlaget bør gi en oversikt over spørsmål av formell, juridisk, organisatorisk og personellmessig art, som må avklares senere dersom det fattes positivt vedtak om å etablere en ny region. Basert på vurderingene i utredningen, legges det i desember frem et vedtak for fylkestinget i Hedmark og i Oppland om å inngå et eventuelt prinsipp vedtak om sammenslåing eller videreføre dagens fylkeskommuner.» Opplandfylkesting skal på sitt møte i den 14. desember ta stilling til om fylkeskommunen skal gå i nærmere for handlinger med Hedmark fylkeskommune om sammenslåing av de to fylker til en ny region. Som ledd i dette har fylkeskommunen invitert kommunene med flere til å komme med innspill til utredningen innen Saksutredning: Bakgrunn I utredningen «En ny region Hedmark og Oppland? Utarbeidet av Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune fremkommer det følgende i punkt. 2.3: «Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, strukturer og oppgaver, sier Regjeringen at tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle enheter, og gir et anslag på 10 folkevalgte regioner i landet. Videre sier Regjeringen at den regionale inndelingen må være i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Stortinget fattet følgende vedtak i juni 2016: - Stortinget ber Regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren Stortinget ber Regjeringen i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams veg-administrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner. - Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med region reformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor. Side 8 av 55

9 Kommunal- og regionaldepartementet har bedt fylkene fatte vedtak om eventuell sammenslåing innen 1. desember Det tas sikte på å legge frem en proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, og at nye folkevalgte regioner trer i kraft fra 1. januar Fylkestingene i Hedmark og Oppland gjorde i juni 2016 likelydende vedtak om å be om en utredning som et beslutningsunderlag for en eventuell etablering av en ny folkevalgt region i innlandet, bestående av dagens Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Det ble opprettet en administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge fylkeskommuner, som fikk i oppdrag å utarbeide utredningen som skal legges til grunn for et eventuelt vedtak om sammenslåing. Utredningen bygger i stor grad på faglige vurderinger knyttet til merverdien av en eventuell sammenslåing, og danner grunnlaget for fylkestingenes behandling den 14. desember De faglige vurderingene er knyttet til de sentrale politikkområdene for fylkeskommunen: Videregående opplæring, samfunnsplanlegging, areal og miljø, næring og samfunnsutvikling, samferdsel, kultur, kulturarv, fylkesbibliotek og internasjonalt arbeid. For å vurdere en eventuell merverdi ved en sammenslåing, er det lagt inn fire vurderingskriterier. Kriteriene funksjonalitet, kvalitet, effektivitet/produktivitet og demokrati er tidligere brukt i flere utredninger knyttet til det regionale folkevalgte nivået. Vurderingene knyttes opp mot en videreutvikling av regional folkevalgt nivås rolle som samfunnsutvikler. Rollen som regional samfunnsutvikler defineres i Meld. St. 22 som de nye folkevalgte regionenes hovedoppgave for en bedre samordning av sektorer og prioriteringer. Rollen blir oppsummert i tre hoveddimensjoner: 1. Å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, tilpasset regionale og lokale forhold 2. Å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokal-samfunn 3. Å samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk Hedmark og Oppland har mange likheter. Begge fylkene omfatter store geografiske områder, med mange distriktskommuner. Hvis fylkeskommunene blir en region, vil det samlede arealet være på over km2, og folketallet vil ligge på i underkant av Begge fylkeskommunene har mange likhetstrekk når det gjelder næringsstruktur, befolkningsutvikling og utdanningsnivå. En eventuell videre prosess med sammenslåing av Oppland og Hedmark forenkles ved at fylkene er forholdsvis like med hensyn til utfordringer og muligheter. Vurderinger knyttet til økonomien viser, at Hedmark og Oppland også her er forholdsvis like. Totale driftsinntekter og driftsutgifter ligger omtrent på det samme nivået. Når det gjelder vurderingene knyttet til de ulike politikkområdene, så varierer merverdien som følge av en sammenslåing. Dette vil bli en stor region som omfatter mange mindre distrikter. For å sikre tilbud til hele regionen, må det opprettholdes kvalitativt gode tilbud. Innenfor videregående opplæring, vil en sammenslåing gi større og mer robuste fagmiljøer som kan gi høyere kvalitet. Samtidig vil det bli utfordrende for skoleeier å sikre en tett faglig og administrativ oppfølging av mange skoler, spredt over et stort geografisk område. Det er også begrenset hvor store effekter en sammenslåing vil ha med tanke på å samordne tilbud og effektivisere, siden regionen blir geografisk omfangsrik. Side 9 av 55

10 Samfunnsplanleggingen vurderes å tjene på å få økt kapasitet (større fagmiljø), tettere samarbeid, og større regional tyngde i samhandling med staten. Men Hedmark og Oppland har lange avstander og de fleste kommuner vil fortsatt trenge faglig veiledning og hjelp i plan- og utviklingsarbeid. En større region vil bety mer reisevirksomhet og/eller bruk av digitale møter. Ressursfordeling på mange flere kommuner kan gjøre at tett kontakt, samarbeids- og tillitsforhold kan bli utfordrende å opprettholde. Nærings- og samfunnsplanlegging vil tjene på en sammen-slåing når det gjelder å få en felles samhandlingsarena vil styrke regionene posisjon, herunder posisjonen som den grønne regionen. Samtidig bidrar de geografiske forskjellene i fylkene til at en ikke kan få én funksjonell region i innlandet. Politikkområdet samferdsel vurderes som et område hvor en sammenslåing vil gi bedre funksjonalitet, kvalitet og effektivitet/produktivitet. Regionen vil få større fagmiljø, og gi folkevalgt region større tyngde når den forholder seg til staten. Fylkesgrensene er til hinder når det gjelder billettering og samordning av transport. En sammenslåing vil også bety at sams vegadministrasjon (fylkeskommune og Statens vegvesen) som vedrører fylkesveger blir flyttet over til fylkene. Hedmark og Oppland har ulik organisering av kulturfeltet, noe som kan gi utfordringer. Økt kapasitet og mulighet til å styrke komplementær kompetanse nevnes som positive konsekvenser av en sammenslåing. Også her fremheves imidlertid store geografiske avstander å kunne være til hinder for tett oppfølging og kontakt med samarbeidsparter. Arbeidet med kulturarv er noe ulikt organisert i de to fylkene. Hvis en slår sammen de to fylkeskommunene kan en risikere at en må splitte fagmiljøer. Dette på bakgrunn av at en skal betjene et stort geografisk område. Også her vurderes imidlertid en sammenslåing som en mulighet til å få bredere kompetanse, og en vil få et mindre sårbart fagmiljø. Vurderingene knyttet til fylkesbibliotek, er, i likhet med de på samferdsel, nesten utelukkende positive. De samarbeider allerede på flere områder, og er positive til å videreutvikle relasjonene. Internasjonalt arbeid er svært ulikt organisert i de to fylkene, noe som kan medføre organisasjonsmessige utfordringer. En sammenslåing vil imidlertid kunne styrke regionen som en attraktiv samarbeidspart på den europeiske arena, idet en får større kompetansemiljø og større tyngde. Videre vil Oppland få muligheter til en mer formalisert tilknytning til det grenseregionale Interreg Sverige-Norge programmet. Om en større innlandsregion i sin helhet vil bli mer funksjonell som grenseregion, stilles det imidlertid spørsmål ved. Innenfor de ulike politikkområdene er det også vurdert om en sammenslåing vil gi større merverdi gitt at det regionale folkevalgte nivå får flere oppgaver (jf. Medl.St.22, samt vedtaket som ble fattet av Stortinget i juni, og ulike innspill fra fylkesting, KS og Østlandssamarbeidet). De faglige vurderingene viser at flere oppgaver vil bidra til større merverdi av en sammenslåing. Om en må foreta en sammenslåing for å utføre en del av disse oppgavene kan det imidlertid stilles spørsmål ved. Delegering av oppgaver, makt og myndighet vil understøtte det regionale folkevalgte nivås rolle som samfunnsutvikler. Styrking av samfunnsutviklerrollen skal tillegges vekt ved vurdering av hvilke nye oppgaver som bør tillegges en større region. Effektivisering og kvalitetsheving av den regionale forvaltningen som følge av større regioner forutsetter at staten blir bedre på samordning både sentralt og regionalt. Det innebærer at departement og direktorat må fremstå mere samordnet og mindre fragmentert enn i dag, og en løsning på dette er som tidligere nevnt å overføre oppgaver til regionene. Kriteriet «demokrati» er i utredningen vurdert i et eget kapittel. Om en sammenslåing av Hedmark og Oppland vil styrke det regionale demokratiet, avhenger av at det regionale nivå får mer makt og myndighet. Flere statlige oppgaver underlagt regionalt folkevalgt nivå, vil være en styrke for Side 10 av 55

11 demokratiet. Valgoppslutningen og en stadig tilbakevendende debatt om fylkeskommunens eksistens, kan tilsi at det bør foretas noen endringer når det gjelder rolle og myndighet. Det kan skje en del endringer når det gjelder det regionale kartet i Norge, både når det gjelder fylkeskommuner og regional stat. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen ønsker å gå lenger enn det som ligger inn i Medl.st.22 når det gjelder oppgaver til regionene, og flertallet går i mange tilfeller på tvers av de tradisjonelle partikoalisjonene. Flertallsmerknadene gir signaler som Regjeringen må ta med seg når de utformer en oppgavemelding som skal opp til behandling våren Et flertall av dagens fylkeskommuner arbeider nå med et grunnlag for en mulig sammenslåing. Dersom flere enn Trøndelag lykkes i å få på plass en ny og større region, vil Norgeskartet endres drastisk. Region Viken og Vestlandet vil bli tunge aktører, med en befolkning på over en million innbyggere. I en slik sammenheng blir et sammenslått Hedmark og Oppland et befolkningsmessig lite fylke.» Utredninger og drøfting fra Lunner kommunes perspektiv Lunner kommune gjorde i forbindelse med arbeidet med Kommunereform også noen vurderinger av hvilken region en eventuell ny kommune bør tilhøre i fremtiden. Selv om dette er vurderinger som er gjort i konteksten av etablering av ny kommune Hadeland mener vi at argumentene fremdeles er gyldige. Da Stortinget behandlet kommunereformen ba et flertall om at det ble foretatt en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene parallelt ha et faglig beslutningsgrunnlag, fikk Møreforsking i oppdrag å vurdere mulige modeller for det regionale folkevalgte nivået. Delutredning Samfunn, endelig versjon datert 9. mars 2015 beskriver blant annet forhold som må vektlegges i vurdering av framtidig regiontilhørighet. Under følger en oppstilling av argumentene for hovedalternativene kommunen står ovenfor i forbindelse med regionreformen. Alternativene slik de er beskrevet er enten: 1.) kommunen bør bli del av Akershus eller en region for oss eller 2.) kommunen før fortsatt være en del av Oppland eller et framtidig region Innland. Argumentene er som følger: 1. Kommunen bør bli del av Akershus eller en region for oss Felles arbeidsmarked blir ofte brukt som den viktigste indikatoren på regional tilhørighet. Her er det ingen tvil. Nesten 3000 pendler daglig sørover, mens det bare 339 som pendler nordover og inn i nabokommuner i Oppland. Jf. NIBR-rapport 2013:1. Samfunnsplanleggingen som foregår sør for oss betyr mer for oss enn den som foregår nord for oss. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus er et godt eksempel på dette. Fylkesinndeling på tvers av BA-regioner gjør at en ikke får anledning til å delta og påvirke planlegging som legges til grunn for samfunnsutviklingen i regionen. De viktigste transport-årene er Gjøvikbanen og Rv 4. På disse strekningene ligger de viktigste flaskehalsen for oss sør for oss. Mange av tiltakene skal finansieres gjennom Oslo-pakke 3. Fylkesinndelingen gjør at vi ikke får anledning til å påvirke prioriteringene her. Vi vil bli en del av Ruters ansvarsområde for kollektivtrafikk med et takstsystem med billigere billettpriser og gode overgangsordninger i Oslo og Akershus. Side 11 av 55

12 Kommunene i Akershus og sør for oss vil ha utfordringer som ligner på de en ny kommune på Hadeland vil stå overfor. Utfordringene til mange kommuner i Oppland/Innlandet skiller seg ofte fra våre. 2. Kommunen bør fortsatt være en del av Oppland eller et framtidig Innland Historisk har Hadeland vært en del av «Opplandene» og Oppland fylke, og mange har identitet og følelser knyttet til dette. Lunner vil bli en relativt liten kommune i folketall i forhold til mange av kommunene i Akershus og sør for oss. Vi vil trolig få større gjennomslag i Oppland/Innlandet. I Norge er det tradisjon for å drive en aktiv distriktspolitikk. Oppland og et framtidig Innland vil trolig motta slike midler i betydelig grad. Kommunene nyter nå godt av at Oppland fylkeskommune har forsøkt å behandle regionene i fylket mest mulig likt. Denne fordelen vil forsvinne med en regiontilknytning sørover. Representanter for landbruksnæringa gir uttrykk for en strek tilknytning til Oppland og at produksjonen deres har mye felles med produksjonen for øvrig i fylket. Tilskuddsordninger påvirkes i liten grad av fylkestilhørighet. Muligheten til stortingsrepresentanter fra kommunene blir noe redusert. Ved valget i stemmeberettigede bak hver representant fra Oppland og bak hver fra Akershus. Men Oppland har bare 7 representanter mot 17 fra Akershus. Konklusjon / anbefaling Utgangspunktet for denne saken er fylkeskommunens invitasjon til å komme med innspill til utredningen om regionreform. Når kommunen skal gi et slikt innspill dette er det samtidig naturlig å se dette i sammenheng med konsekvenser og hensyn i forhold til egen kommune. Hvilke faktorer og forhold vil påvirke utviklingen av egen kommune og Hadelands-regionen i forbindelse med en slik reform. Og ikke minst, - hvilken region er det være naturlig for egen kommune å tilhøre? For Lunner kommune sin del er det en rekke argumenter som kan vektlegges i forhold til vurdering om regions tilhørighet. Det er gode argumenter for en regiontilknytning mot sør. Spesielt her gjelder forhold knyttet til arbeidsmarked, næringsutvikling og bosetting. Som også utredning Samfunn pekte på vil det i en situasjon, hvor Akershus blir større og Oppland og Hedmark går sammen i en ny Innlandsregion, måtte tillegges vekt. Et slikt resultat av regionreformen vil styrke argumentasjonen om at Lunner kommune bør være en del av en region sør for oss. Her vil vi finne kommuner med samme utfordringer, drivkrefter og muligheter Lunner står ovenfor. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: «En ny region - Hedmark og Oppland» - saksfremlegg fra Regionrådet Hadeland Side 12 av 55

13 Øvrige dokument: Invitasjon til innspill på utredning - "En ny region - Hedmark og Oppland?" Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 13 av 55

14 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 216 &30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 133/16 Kommunestyret Saksbehandler: Kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgets innstilling: 1. Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for perioden godkjennes. 2. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta omprioriteringer og igangsette undersøkelser på eget initiativ, dersom det i planperioden oppstår behov for kontroll på andre områder enn det som fremgår av planen. Kontrollutvalgets prioriteringer gjennom året rapporteres til kommunestyret løpende og/eller i kontrollutvalgets årsrapport til kommunestyret. Side 14 av 55

15 Sammendrag: Kontrollutvalget i Lunner kommune behandlet saken den 19. oktober 2016 om sak 46/16 og har oversendt saken til kommunestyret for sluttbehandling. Innstillingen fra kontrollutvalget var enstemmig. Saksutredning: Kontrollutvalget utfører på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen, herunder påser at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringers om er foretatt av kommunens folkevalgte organer. Kontrollutvalgets oppgaver kan i hovedsak deles i tre områder: Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll I forskrift om kontrollutvalg går det frem at kontrollutvalget skal lage en plan for Gjennomføring av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Planene skal vedtas av kommunestyrets, om kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget har valgt å samle de to planene i ett dokument. Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll ligger vedlagt. Konklusjon med begrunnelse: 1. Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for perioden godkjennes. 2. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta omprioriteringer og igangsette undersøkelser på eget initiativ, dersom det i planperioden oppstår behov for kontroll på andre områder enn det som fremgår av planen. Kontrollutvalgets prioriteringer gjennom året rapporteres til kommunestyret løpende og/eller i kontrollutvalgets årsrapport til kommunestyret. Side 15 av 55

16 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Øvrige dokument: 16/19937 Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Avsender:Kontrollutvalget Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 16 av 55

17 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN 14/1519 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 134/16 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger OHREN-SNÅLEN 3 - VEDTAKSBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 12 Rådmannens innstilling: Lunner kommune opphever vedtak, K-sak 116/16 fra møtet I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Ohren-Snålen 3. Samtidig oppheves den del av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 som overlapper med planforslaget. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre - 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Side 17 av 55

18 Sammendrag: Kommunestyret vedtok detaljregulering for Ohren-Snålen 3 i sitt møte Vedtaket innbefatter endringer som ikke har vært gjenstand for offentlig ettersyn (høring). Kommunestyret må omtale hva endringene innebærer for planen, og vurdere om nytt offentlig ettersyn er nødvendig. Administrasjonen anbefaler at planen vedtas slik den forelå ved offentlig ettersyn. Saksutredning: 1.Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok detaljregulering for Ohren-Snålen 3 i sitt møte 20. oktober Vedtaket (K-sak 116/16) lyder slik: Kommunestyrets vedtak innehar endringer som ikke har vært gjenstand for offentlig ettersyn. Kommunestyret må begrunne sitt vedtak, dvs beskrive hva begrepene lavenergibygg/passivhus innebærer, og på bakgrunn av dette, må det vurderes om det er behov for å legge planen ut til nytt offentlig ettersyn. Alternativt kan Kommunestyret endre sitt vedtak. Planforslaget er fremmet i overensstemmelse med gjeldende kommuneplans arealdel. Planforslaget ble, før det ble lagt ut til offentlig ettersyn, betydelig endret for å imøtekomme ønsker fra berørte naboer: veger og tomter flyttet planbestemmelser ble harmonert med eksisterende hyttefelt Side 18 av 55

19 strenge krav til terrengtilpasninger for at feltet skal gli best mulig inn i landskapet og ikke framstå som et åpent sår i landskapet slik nabofeltet i vest, Mylla Panorama, framstår. Hyttestørrelsen ble begrenset til maksimalt 120 m2, i tråd med eksisterende hytter i området. Offentlig ettersyn har ikke medført merknader fra Fylkesmannen eller Fylkeskommunen eller andre fagmyndigheter som gir grunnlag for endringer i planforslaget. Fylkesmannen skriver bla: «Planforslaget ivaretar våre hensyn på en tilstrekkelig måte.» 2. Tiltakshavers tilbakemelding på Kommunestyrets vedtak Fagkyndig Areal+ og grunneierne ønsker ikke at disse endringene blir stående da de mener energikravene er tilstrekkelig ivaretatt i TEK Vurdering 3.1 Planprosessen plan- og bygningsloven kapittel 12 En reguleringsplan-prosess skal sikre at alle parter og interesser skal høres og drøftes før endelig vedtak av planen. Medvirkning og åpenhet er et viktig grunnprinsipp i plan- og bygningsloven. Det er kommunen som legger reguleringsplaner ut til offentlig ettersyn. Det er kommunen som fra tidspunktet for offentlig ettersyn er ansvarlig for resten av planprosessen og innholdet i planene. I tilfeller hvor kommunen ønsker endringer av en plan, må dette gjøres når planen legges ut til offentlig ettersyn (høring). Tidspunktet er viktig for å sikre at endringene blir del av planprosessen ved at de blir gjort kjent og vurdert av alle parter i saken. Side 19 av 55

20 Endringer som vedtas ved sluttbehandling av planen, må, hvis en skal unngå nytt offentlig ettersyn, være ubetydelige og uten konsekvenser for planen. Endringene som Kommunestyret har vedtatt i dette tilfellet, kan ha betydning for planen. Dette må vurderes når det framkommer hva som ligger i begrepene lavenergibygg/passivhus. 3.2 TEK 10. Kapittel 14 om energi Kravene i TEK er absolutte for alle bygg (fritid, bolig, næring m.fl.). Det gis ikke anledning til lavere krav, bortsett fra for laftede bygg hvor TEK10 har en unntaksbestemmelse. Kravene regulerer også fritidsboliger mellom 50 m2 og 150 m2. Fritidsboliger over 150 m2 kommer inn under boligstandard-kravene. Norsk Standard NS 3700 som ligger til grunn for TEK10, har kriterier for passivhus og lavenergihus, boligbygg: Passivhus-standard Lavenergihus klasse 1-standard Lavenergihus klasse 2-standard Kravene til passivhus-standard og lavenergihus klasse 1-standard er beregnet for boligbygg. Boligstandard-kravene er kostnadsdrivende med krav til bla balansert ventilasjonssystem, kjøleanlegg m.m i forhold til kravene i TEK10. Lavenergihus klasse 2-standard tilsvarer TEK10 bortsett fra strengere krav til bla tetthet som gjør at tømmerhus som laftede bygg ikke kan bygges. Det bør være samfunnsøkonomisk nytte i å stille høyere krav enn TEK10 og Norsk Standard (NS 3700) til fritidsbygg som har lav bruk i forhold til boligbygg. Side 20 av 55

21 Ved henvendelse til de 5 største leverandører av hytter opplyser de at hytter under 150 m2 leveres i henhold til TEK10 og Energimerke C dvs. som lavenergihus klasse 2. Hytter over 150 m2 leveres i henhold til boligstandard dvs. lavenergihus klasse 1. Dette inkluderer bla balansert ventilasjonssystem, kjøleanlegg m.m. Hytteleverandørene påpeker at det er først når byggene kommer opp i volumer over 150 m2 at det miljømessig er noe å hente på å stille strengere energikrav enn det TEK 10 legger opp til. 3.3 Alternative løsningsforslag Formannskapets vedtak (Fskap-sak 94/16) : I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Ohren-Snålen 3. Samtidig oppheves den del av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 som overlapper med planforslaget. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre - 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Administrasjonens vurdering: TEK10 gjelder med unntak for laftede bygg. For øvrig gjelder energikravene i lavenergihus klasse 2. Kommunestyrets vedtak (K-sak 116/16): I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Ohren-Snålen 3 med følgende endringer: Hyttene skal bygges som lavenergibygg/passivhus. Det tillates maksimum fire utelys, ingen oppvarmet grunn som gangvei eller parkeringsplass. Side 21 av 55

22 Samtidig oppheves den del av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 som overlapper med planforslaget. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre - 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Administrasjonens vurdering: Fordi hyttene er under 150 m2 mener administrasjonen lavenergibygg/passivhus tilsvarer lavenergihus klasse 2. Laftede bygg tillates ikke. I vedtaket bør det presiseres at med lavenergibygg menes lavenergihus klasse 2. Passivhus-begrepet bør fjernes fra vedtaket da dette ikke er relevant å benytte for fritidsbygg. Når det gjelder begrensning i utelys og oppvarming, må det opplyses om at administrasjonen ikke har ressurser/kapasitet til å følge opp at slike pålegg etterleves. Vedtak om lavenergibygg/passivhus som stiller strengere energikrav enn TEK10 og lavenergihus klasse 2 vil skape presedens for kommende hytteplaner i Lunner. Et slikt vedtak må begrunnes ved å detaljere hva strengere krav innebærer i forhold til type byggematerialer, isolasjon, ventilasjon, oppvarming m.m. Det bør også begrunnes hvorfor Lunner kommune skal stille strengere energikrav til hytter enn TEK10 og Norsk Standard. 4. Konklusjon Alternativ 1: Lunner kommune opphever vedtak, K-sak 116/16 fra møtet Side 22 av 55

23 I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Ohren-Snålen 3. Samtidig oppheves den del av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 som overlapper med planforslaget. Alternativ 2: Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i K-sak 116/16 fra møtet Lunner kommune presiserer at med betegnelsen lavenergibygg/passivhus menes lavenergihus klasse 2. Lunner kommune presiserer at laftede bygg ikke kan bygges. Lunner kommune legger ikke detaljregulering for Ohren-Snålen 3 ut til nytt offentlig ettersyn da endringene ikke er av en slik karakter at planens innhold blir vesentlig berørt. Alternativ 3: Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i K-sak 116/16 fra møtet Lunner kommune presiserer at med betegnelsen lavenergibygg/passivhus menes :.. Lunner kommune legger detaljregulering for Ohren-Snålen 3 ut til nytt offentlig ettersyn. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Side 23 av 55

24 Øvrige dokument: 14/17945 Oppstart av detaljregulering Mylla vest. Avsender:Gerd Gjørvad Haga 14/19212 Innspill og kommetarer vedrørende oppstart Avsender:Jon Inge Bruland regulering for Ohren/Snålen 3. 14/19268 Merknad til oppstart av detaljregulering for Ohren Avsender:Mette Melhus / Snålen3 Mylla Vest. 14/19122 Varsel om oppstart - Reguleringsplan for Orhen / Snålen 3 - Mylla Vest. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/19130 Innspill til reguleringsplan for Ohren/Snålen 3. Avsender:Jon Melhus 14/19160 Innspill til reguleringsplan for Ohren Snålen 3. Avsender:Lunner og Jevnaker sauebeitelag 15/5510 Merknader til oppstartsvarsel. Avsender:Areal+ AS 15/5513 Detaljregulering for Ohren/Snålen III - Avsender:Areal+ Tilbakemelding på innkommet planforslag mottatt /194 Planinitiativ og kart. Avsender:Petter Mogens Lund 14/19084 Innspill til reguleringsplan Ohren/Snålen 3. Avsender:Nordmarka beitelag 14/19235 Merknad til varsel om oppstart - Detaljregulering Ohren/Snålen 3. Avsender:Line og Jon Norbye 14/18715 Merknader til oppstart detaljregulering for Ohren/ Avsender:Kjersti Tvedt Morstøl Snålen 3 - Mylla vest. og Øivin Saaum 14/19092 Vedrørende varsel om oppstart av reguleringsplan. Avsender:Naturvernforbundet i Jevnaker 14/17729 Varselingsdokumenter. Avsender:Petter Mogens Lund 15/2259 Forslag plankart og arealregnskap. Avsender:Areal+ AS 14/18838 Inspill ved varsel om oppstart av detaljereguleringsplan for Ohren/Snålen 3 - Mylla vest. Avsender:Arealpluss 14/15706 Kulturminnebefaring - Oppstart planarbeid Ohren / Avsender:Haga Snålen, Mylla vest i Lunner kommune. 14/14952 Oversender underskrevet referat Avsender:Arealpluss forhåndskonferanse detaljregulering Ohren/Snålen III. 14/17561 Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Avsender:Arealpluss Ohren/Snålen 3 - Mylla vest. 15/2042 Utkast: Ohren Snålen 3- Mylla Vest. Avsender:Areal+ AS 15/5509 Planforslag. Avsender:Areal+ AS 15/5512 Plankart og bestemmelser. Avsender:Areal+ AS 15/12988 Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Petter Mogens Lund AREAL + 15/13129 Tilbakemelding på planforslag - retting kommuneplanens arealdel. Avsender:Petter Mogens Lund AREAL + 15/9898 ROS-merknader fra Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen 15/20190 Rettet planmateriale. Avsender:Areal+ AS 16/779 Detaljreguleringsplan for Ohren/Snålen 3 - Mylla Vest Lunner KommuneKopi av henvendelse til Avsender:Oivin Saanum og Kjersti Morstøl Areal+. 16/3268 Gjerdingsvegen Olimb - Mylla. Avsender:Arealpluss Side 24 av 55

25 15/17139 Oversendelse av tilbakemelding med revidert planmateriale. Avsender:Petter Mogens Lund Areal + AS 16/25 Invitasjon til medvirkningsmøte torsdag den 07. Avsender:Areal+ AS jan Foreløpig forslag til reguleringsplan for Ohren/Snålen 3 - Mylla vest. 16/178 Planarbeid for Ohren/Snålen - Mylla Vest i Lunner Avsender:Bjørn Dynna kommune. 16/824 Kommentar til utkast reguleringsplan for Ohren/Snålen 3Kopi av henvendelse til Petter M. Lund. Avsender:Mette Melhus 16/827 Merknad til detaljreguleringsplan for Ohren/Snålen Avsender:Otto Olsen Bygg AS 3 fra Jon Melhus. 16/904 Merknad til detaljreguleringsplan for Ohren Avsender:Line og Jon Norbye SnålenKopi av henvendelse til Areal+. 15/20189 Oversendelse av tilbakemelding med revidert Avsender:Areal+ AS planmateriale. 16/2284 Tilbakemelding planforslag. Avsender:Petter Mogens Lund AREAL + 16/179 Planarbeid for Ohren/Snålen - Mylla Vest i Lunner Avsender:Petter Mogens Lund kommune. 15/19602 Ohren/Snålen 3 - Mylla vest. Plan/opplegg for medvirkning. Avsender:Petter Mogens Lund Areal + AS 15/8790 Spørsmål om antall tomter Ohren Snålen hyttefelt Avsender:Areal+ AS 3 og øvrig tilbakemelding. 16/826 Ny innspill vedr. Ohren/Snålen 3.. Avsender:Gro og Kai Presterud 16/776 Ohren / Snålen 3, innspill/ kommentarer til foreløpig utkast reguleringsplan. Avsender:Katrina Krafft og Jon Inge Bruland 15/12762 Detaljregulering for Ohren/Snålen III - Revidert Avsender:Aral+ AS planmateriale. 15/18779 Svar - Oversendelse av tilbakemelding med revidert planmateriale. Avsender:Petter Mogens Lund Areal + AS 16/14356 Høringsuttalelse for Ohren-Snålen 3 fra Nordmarka Avsender:Nordmarka Beitelag Beitelag. 16/8957 Planskjema offentlig ettersyn til regionale Avsender:Areal+ AS myndigheter. 16/8969 Vegplan for offentlig ettersyn. Avsender:Areal+ AS 16/4099 Plandokumenter og invitasjon til møte. Avsender:Areal+ AS 16/10137 Sosi-fil for offentlig ettersyn. Avsender:Petter Mogens Lund 16/10136 Plankart for offentlig ettersyn. Avsender:Petter Mogens Lund 16/12279 Offentlig ettersyn detaljregulering for Ohren- Snålen 3 i Lunner kommune - høringsfrist 17. august Avsender:Jevnaker kommune 16/15842 Merknader ved offentlig ettersyn av planforslaget - Avsender:Oppland Oppland fylkeskommune. fylkeskommune 16/13245 Svar - Utsatt høringsfrist til 10. september - detaljregulering Ohren- Snålen 3. Avsender:Jevnaker Kommune Oppvekst 16/12872 Ber om utsettelse av høringsfrist - Offentlig Avsender:Jevnaker Almenning ettersyn detaljregulering for Ohren-Snålen 3. 16/8949 Planbeskrivelse datert for offentlig Avsender:Areal+ AS ettersyn. 16/8950 3D-modell. Avsender:Areal+ AS 16/4814 Bekreftelse for mottatt post. Avsender:Areal+ AS 16/8953 Plankart for offentlig ettersyn. Avsender:Areal+ AS 16/8954 Illustrasjonsplan for offentlig ettersyn. Avsender:Areal+ AS 16/8955 Planbestemmelser for offentlig ettersyn. Avsender:Areal+ AS 16/14937 Høringsuttalelse - Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Side 25 av 55

26 Oppland 16/19875 TEK 10 og NS Avsender:Anne Elisabeth Låveg 16/15250 Høringsuttalelse - Mylla vel. Avsender:Mylla vel 16/13253 Svar - Utsatt høringsfrist til 10. september - Avsender:Jevnaker Almenning Offentlig ettersyn detaljregulering for Ohren- Snålen 3. 16/4012 Vegprosjektering. Avsender:Areal+ AS 16/17374 Uttalelse til detaljregulering for Ohren -Snålen Avsender:Jevnaker kommune 3Foreløpig plan-id 14_ /4010 Ohren/ Snålen 3. Avsender:Areal+ AS 16/12743 Innspill - Offentlig ettersyn av Ohren- Snålen 3. Avsender:Jevnaker Kommune Oppvekst 16/11631 Offentlig ettersyn detaljregulering for Ohren- Snålen 3 i Lunner kommune - høringsfrist 17. august Avsender:Fylkesmannen i Oppland 16/9613 Teknisk kontroll Av Detaljregulering for Avsender:Staten kartverk Ohren/Snålen 3 Mylla Vest, Lunner kommune. 16/8959 Sosi-fil for offentlig ettersyn. Avsender:Areal+ AS 16/17197 Høringsuttalelse om Ohren/Snålen 3 - Mylla vest. Avsender:Jevnaker Almenning Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org AREAL+, Storgata 64 A 2609 LILLEHAMMER, post@arealpluss.no Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, firmapost@henett.no Anne Gunvor Olimb Syversen, Leiv Eirikssons Gate OSLO, Kai Presterud, Lachmanns Vei 10 A 0495 OSLO, Ole Grumstad, Korsrudlinna GRINDVOLL, Jevnaker kommune, Kirkegata 3520 JEVNAKER, postmottak@jevnaker.kommune.no Lunner og Jevnaker Sauebeitelag, Halvorsbøleveien JEVNAKER, neveimsg@online.no Kjersti Tvedt Morstøl, Lærer Holes Vei 4 A 0378 OSLO, Øivin Saanum, Lærer Holes Vei 4 A 0378 OSLO, Nordmarka beitelag v/trond Henriksen, Storetjernsveien JEVNAKER, Inger Olaug Grumstad, Gamlevegen LUNNER, Marit Grumstad, Grindvollinna LUNNER, Hans-Jørgen Kristensen Bjøralt, Vangsgutua LUNNER, Astrid Othilie Eriksen, Per Sivles Vei FJELLHAMAR, Leiv Ottar Høen, Skårerlia LØRENSKOG, Eva Gerhardt, Smalgangen OSLO, Jorunn Margrethe Bretten, Haugerudbråtan TRANBY, Johannes Svinning Roen, Ulvengutua GRINDVOLL, svinniro@online.no Thor Gjermund Eriksen, Høybråtenveien 87 B 1088 OSLO, Jon Inge Bruland, Moltke Moes Vei OSLO, Katrina Krafft, Moltke Moes Vei OSLO, Kari Ohren Nordraak, Vestsidevegen HOV, Ola Petter Nordraak, Vestsidevegen HOV, Jon Erling Melhus, Orrebakken OSLO, Bjørn Dynna, Amundrudvegen JAREN, Mette Melhus, Rugdestien OSLO, Jon Norbye, Skjoldveien OSLO, Line Norbye, Skjoldveien OSLO, Side 26 av 55

27 Anne Lise Roen, Ulvengutua GRINDVOLL, Thorstein Svinning Roen, Ulvengutua GRINDVOLL, Bodil Svinning Roen, Grindvollgata GRINDVOLL, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27 av 55

28 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: A10 &29 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 135/16 Kommunestyret /16 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Mette Grønmyr, Tjenesteleder barnehager VEDRØRENDE INTERPELLASJON OM OPPRETTELSE AV KORTTIDSBARNEHAGE PÅ FRØYSTAD Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: 1. Pkt 4 i de kommunale opptakskriteriene endres fra «flyktninger» til «barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram». 2. De kommunale barnehagene skal legge til rette for at inntil 30%-40% av barna i en kommunal barnehage kan være minoritetsspråklige. Dette settes inn som et eget punkt i de kommunale opptakskriteriene. 3. Mottaksbarnehage etableres ikke. 4. Åpen barnehage som et tilbud til barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram etableres ikke. Behandling og avstemming i Oppvekst- og kulturkomiteen: Repr. Andreas Mamen (Frp) fremmet følgende endringsforslag: Punkt 2 endres til «Grensen for andel minoritetsspråklige barn i en kommunal barnehage ikke skal overstige rundt 30 %.» Rådmannens innstiling punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Ved rådmannens innstilling satt opp mot Andreas Mamens endringsforslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med fem stemmer mot to stemmer. Rådmannens innstilling punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Side 28 av 55

29 Rådmannens innstilling: 1. Pkt 4 i de kommunale opptakskriteriene endres fra «flyktninger» til «barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram». 2. De kommunale barnehagene skal legge til rette for at inntil 30%-40% av barna i en kommunal barnehage kan være minoritetsspråklige. Dette settes inn som et eget punkt i de kommunale opptakskriteriene. 3. Mottaksbarnehage etableres ikke. 4. Åpen barnehage som et tilbud til barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram etableres ikke. Side 29 av 55

30 Saksutredning: FAKTA: I kommunestyret ble dette vedtatt: «Med bakgrunn i innsendte interpellasjon bes rådmannen lage en sak som går til oppvekst-og kulturkomiteen der det beskrives hvordan vi på best mulig måte kan integrere nyankomne flyktningers barn i kommunens barnehagetilbud. I denne saken skal mulig etablering av mottaksbarnehage/åpen barnehage utredes, herunder et samarbeid med Gran kommune om en slik barnehage. Rådmannen bes også i samme sak se på og komme med forslag til tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling av flyktningbarn/minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene» På bakgrunn av dette har administrasjonen ved virksomhetsleder barnehager nedsatt en gruppe som sammen har jobbet med dette. Gruppen har bestått av virksomhetsleder barnehager, tjenesteleder for flyktningetjenesten og styrer i Roa barnehage. I tillegg har administrasjonen i Gran kommune ved barnehagesjef vært invitert til møtene. Sistnevnte har deltatt i ett møte. Det har vært avholdt tre møter, og gruppa har jobbet selvstendig mellom møtene. I tillegg har virksomhetsleder for barnehager orientert om arbeidet i møte med private barnehageeiere/ kommunale styrere, og i møte med ledere i foreldrenes arbeidsutvalg (Fau) i de kommunale barnehagene. De kommunale barnehagene ved Fau / SU (samarbeidsutvalg) har fått anledning til å uttale seg. Samtlige barnehager har benyttet seg av denne muligheten (vedlegg 1-6). VURDERING/DRØFTING: 1. Hvordan vi på best mulig måte kan integrere nyankomne flyktningers barn i kommunens barnehagetilbud: Det er viktig for integreringen av barn av nyankomne flyktninger at de får gå i ordinære barnehager med andre på samme alder, og bli eksponert for norsk språk tidlig av ansatte og andre barn. Å ha ansatte som snakker ulike språk i tillegg til norsk, kan være en styrke for å få god kontakt med barn som ikke har lært seg norsk enda. De kan gjøre språkinnlæringen lettere for de minoritetsspråklige, da de kan fungere som tolk for barna. Språkutvikling hos minoritetsspråklige barn er ikke annerledes enn hos norske barn. Forskjellen er at de lærer både foreldrenes morsmål og norsk. Det er naturlig nok svært forskjellig hvordan barn mestrer sin flerspråklige situasjon. Det avhenger av barnet selv, men også av omgivelsene rundt barnet. Språkmiljøet i barnets hjem og i barnehagen vil ha stor betydning for deres flerspråklige utvikling. Barnehagen og foreldre må samarbeide om å støtte opp under barnets språklige utvikling både på morsmålet og Side 30 av 55

31 andrespråket. En god utvikling av barnas morsmål vil ha positive konsekvenser for tilegnelsen av andrespråket. En viktig forutsetning for at barn lærer språk er at de opplever et trygt og stimulerende miljø i barnehagen. Å lære handler om å oppleve mestring, og det er derfor viktig at de voksne i barnehagen tilrettelegger for mestringsorientert læring som er tilpasset det enkelte barns utvikling. For at vi skal kunne integrere barna i barnehagen, er det viktig at vi har tid og tilstrekkelig bemanning. Da kan vi møte både barn og foreldrene på en god måte. Personalet trenger tid til å snakke med foreldrene når de henter og leverer, og i tilvenningstiden. Mange (foreldre) snakker nesten ikke norsk når barnet starter i barnehagen, og personalet trenger tid på å forklare og vise konkret hva de mener. Av og til er de avhengig av å bruke tolk. Her kan barnehagene bruke telefontolk. Selv om personalet bruker god tid til tilvenning, ser vi at mange av barna trenger spesielt moren sin utover denne tiden også. En utfordring kan være at barna fortsatt blir ammet når de starter i barnehage. Av og til krever det faktisk at mødrene må komme og amme barna sine mens de er i barnehagen, noe som gjør at de må ha flere avskjeder i løpet av en dag. Det må legges til rette for at tilvenningen kan strekke seg utover de tre dagene som det tradisjonelt er lagt opp til. Det kan/bør arrangeres foreldremøte for de minoritetsspråklige i starten av barnehageåret. Tema for foreldremøte bør være innholdet i en barnehagehverdag, ulike ordforklaringer, klær/skiftetøy, hva barnehagen forventer i situasjoner knyttet til henting/levering, hva kan foreldre forvente i henting/levering, rutiner ved sykdom (hva er diare/er det farlig?), viktigheten av å være i barnehagen med mer. Det er viktig å huske på at foreldrene trenger god oppfølging i for og etterkant også. Det krever tid og ressurser. MyKid (Nettbasert kommunikasjonsverktøy for barnehager) er ett godt redskap i forhold til å kunne sende enkle beskjeder til foreldrene på sitt eget språk. For at de minoritetsspråklige skal forstå hva vi mener, trenger vi at informasjon fra barnehagen er tilgjengelig på flere språk. For å få til en god integrering av barna må vi også integrere foreldrene på en god måte. Det er en forutsetning for god integrering at barna er til stede i barnehagens kjernetid, og at foreldre benytter seg av de dagene barnet har barnehageplass. Arrangementer som involverer foreldrene kan være positivt, slik at vi skaper arenaer der de kan møtes. Men den daglige Side 31 av 55

32 kontakten med andre foreldre i hente- og bringesituasjonene er de beste møtene mellom foreldrene. Da er det en fordel at det ikke blir for mange minoritetsspråklige i en barnehage. Da er det vanskelig å integrere. Eksempelvis er det vanskelig å få foreldre til å engasjere seg i Fau og SU (samarbeidsutvalg), og enda vanskeligere når det er mange som ikke forstår norsk. Dette vil føre til at det blir en stor utfordring å få gjennomført ulike arrangementer med foreldregruppen. Personalet i barnehagen trenger kunnskap. De trenger kunnskap om hva det vil si å være flyktning, hvordan det påvirker barna uansett om de er flyktninger selv eller det er foreldrene som er det. 2. Mulig etablering av mottaksbarnehage / åpen barnehage En mottaksbarnehage og en åpen barnehage er ikke det samme. Det er vanskelig å finne en klar definisjon på en mottaksbarnehage, men arbeidsgruppa har lagt tolkningen i interpellasjonen til grunn: «En barnehage med plass til barn med flyktningstatus/foreldre på introduksjonsprogram». Ideen med en mottaksbarnehage er at disse barna «sluses» gjennom denne barnehagen før de eventuelt overføres til en ordinær barnehage. En eventuell mottaksbarnehage må for øvrig være godkjent etter barnehageloven på lik linje med ordinære barnehager. Åpen barnehage skiller seg særlig fra andre driftsformer ved at barna ikke blir tildelt fast plass i barnehagen. Barna kan komme til barnehagen sammen med en av foreldrene eller en annen omsorgsperson til de tider og på de dager som ønskes, innenfor barnehagens åpningstid. Det kan derfor være forskjellige barn i barnehagen fra dag til dag. Virksomheten er basert på at de voksne som følger barna er en del av bemanningen og at de tar aktivt del i alt det daglige arbeidet. De fleste åpne barnehager har en åpningstid på mindre enn 20 timer i uken, og har derfor ikke plikt til å søke om godkjenning etter barnehageloven 6. Åpne barnehager kan likevel velge å søke om godkjenning. Blir barnehagen godkjent har barnehagen rett til driftstilskudd. I forbindelse med godkjenning av barnehagen vil kommunen ha anledning til å vurdere virksomhetens egnethet i forhold til de krav som stilles til formål og innhold. Kommunen må foreta en konkret vurdering av den åpne barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområde. Bemanningsplanen må videre vurderes både ut fra et forsvarlighetshensyn og ut fra kravene til pedagogisk innhold. Videre vil kommunen kunne stille vilkår for godkjenning med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid samt forsvarlig bemanningen. Med bakgrunn i denne begrepsavklaringen ser ikke arbeidsgruppa at en åpen barnehage er et alternativ for barn av flykninger på introduksjonsprogram. Dette fordi en åpen barnehage forutsetter at en av foreldrene eller en annen Side 32 av 55

33 omsorgsperson er til stede sammen med barnet. De faglige vurderinger som er gjort under pkt 1 over, gjør at en mottaksbarnehage heller ikke anbefales. Barnehageloven 2 sier at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn uavhengig av barnets alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Dette innebærer at barnehagen har en plikt til å tilrettelegge slik at dette er mulig i praksis. Faglige vurderinger knyttet til at små barn bruker lang tid på tilvenning, og det å bli trygg, er også et moment å tenke på. Ny rammeplan for barnehager er nå ute på høring. Signaler i den er at det skal tas hensyn til at det nå er flere minoritetsspråklige i barnehage enn det var før. Mangfold blir løftet som en sentral del av barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal løfte frem de positive sidene ved at vi er forskjellige, og samtidig skal barn få erfare at de er del av et fellesskap. Barnehagene skal også fremme minoritetsspråklige barns norskspråklige kompetanse samtidig som barnehagen skal løfte mangfoldet frem som ressurs i det pedagogiske arbeidet. Arbeidsgruppa ser også at antall barn, både i Lunner og Gran kommune er for lavt til at det kan forsvares ut i fra et økonomisk ståsted å etablere en mottaksbarnehage. De fleste barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram er født i Norge. Pr oktober er det 10 barn i Lunner og 13 barn i Gran som har foreldre på introduksjonsprogram. I integreringstilskuddsperioden er tallet hhv 6 i Lunner og 3 i Gran. Antall barn under barnehagealder (0 år) er hhv 2 i Lunner og 3 i Gran. 3. Mulig etablering av mottaksbarnehage og/eller åpen barnehage i tilknytning til voksenopplæringen (Frøystad) eller andre steder Selv om det i bestillingen ikke er nevnt at administrasjonen skal se på eventuell beliggenhet, ser arbeidsgruppa at området Frøystad er nevnt i interpellasjonen. Vi har derfor valgt å se på dette samtidig. Det er fysisk mulig å etablere en (midlertidig) barnehage på Frøystad. Modul i Eventyrskogen står tom, men det er tidligere sagt at det vil være kostbart å flytte denne. Ved en eventuell midlertidig løsning på Frøystad må det også etableres et uteområde. Siden «stedsutvikling Roa» og «helhetlig Frøystad» er / skal utredes ser ikke arbeidsgruppa at en etablering av barnehage på Frøystad er et alternativ nå. Det vil være mulig å etablere dette i tilknytning til Eventyrskogen barnehage på Harestua. Der står modul for tiden ubrukt. Da må det eventuelt legges til rette for buss / taxi strekningen Roa-Harestua. Det er ikke gjort beregninger på hva dette vil koste. 4. Samarbeid med Gran kommune Administrasjonen i Gran kommune v/ barnehagesjef har vært invitert til Side 33 av 55

34 møtene. Lunner kommune har dette barnehageåret 10 barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram. Det er omtrentlig det antall barn som er årlig. Tjenesteleder i flyktningetjenesten opplyser at tallet i Gran er 13 Stk. Pr. i dag foreligger det ingen konkrete planer om mottaksbarnehage og/eller åpen barnehage i Gran kommune. Dersom det er ønskelig med en videre utredning om et eventuelt samarbeid må det komme som en politisk bestilling til Gran kommune. 5. Forslag til tiltak som kan bidra til jevnere fordeling av flyktningbarn / minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene Kommunen har plikt til å tilrettelegge for at nyankomne flyktninger får deltatt på introduksjonsprogram. For å kunne oppfylle denne plikten er kommunens barnehager nødt til å ta i mot disse barna når de ellers oppfyller retten til barnehageplass. Dagens opptakskriterier Pkt 4 foreslås derfor endret fra «Barn med flyktningstatus» til «Barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram» Dette vil sikre at kommunen oppfyller kravene i loven. Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. For at et barn skal være definert som minoritetsspråklig må begge foreldre være det. De faglige betraktninger lagt til grunn i pkt 1 ligger til grunn når arbeidsgruppa foreslår at det i de kommunale barnehagene ikke bør være med enn 30-40% minoritetsspråklige barn. Det må så være opp til den enkelte styrer hvordan gruppene eventuelt organiseres til det beste for barns integrering. Det påpekes at en endring av dette må skje over tid. De barna som allerede har fått tildelt barnehageplass har denne plassen til 1.august det året barnet begynner på skolen. Arbeidsgruppa mener også at styrer må utøve skjønn ved hovedopptak, og derfor er prosentsatsen som er foreslått ikke fastsatt som et endelig tall. SU/Fau i de kommunale barnehagene har alle benyttet seg av muligheten til å komme med innspill, og det er tydelig uttrykt også fra den siden at det er ønskelig at vi får til en jevnere fordeling av minoritetsspråklige barn i de kommunale barnehagene enn det vi har nå. Arbeidsgruppa ønsker også å påpeke at kommunen har en utfordring med tanke på bosetting av flyktninger. Det bør tilrettelegges for at bosetting blir bedre spredt i kommunen (geografisk) Konklusjon med begrunnelse: Arbeidsgruppa mener at dersom vi skal lykkes helhetlig med god integrering av flyktningbarn og minoritetsspråklige barn må dette starte allerede i barnehagen. Det må legges godt til rette for at dette arbeidet skal lykkes, og barnehagene må i stor grad samarbeide med andre instanser for å få til dette (for eksempel flyktningetjeneste, voksenopplæringen og helsestasjon) Derfor anbefales ikke mottaksbarnehage. En åpen barnehage som et supplement til ordinær barnehage Side 34 av 55

35 kan være et godt tilbud, men ikke som et alternativ til barn av flyktningeforeldre på introduksjonsprogram. Derfor anbefales ikke åpen barnehage i denne utredningen. Arbeidsgruppa ser det som viktig for god integrering at andel minoritetsspråklige i en barnehage ikke blir for høy, derfor foreslås en endring av kommunens opptakskriterier vedrørende dette. Øvrige dokument: Uttalelser fra Fau/SU i de kommunale barnehagene (vedlegg) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 35 av 55

36 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 136/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder SØKNAD OM LÅN TIL FORSKUDDERING MOMSKOMPENSASJON FRA LUNNER FOTBALLKLUBB Formannskapets innstilling: 1. Lunner fotballklubb gis et lån på kr ,-. 2. Rådmann gis fullmakt til å inngå en låneavtale med Lunner fotballklubb. 3. Lånet er avdragsfritt og forfaller til betaling senest 10 dager etter at fotballklubben har fått utbetalt kompensasjon for merverdiavgift. Rentene tilsvarende kommunens innskuddsrente beregnes årlig etterskuddsvis og faktureres fra Lunner kommune. 4. Det skal arbeides for å finne løsninger for eventuell sambruk av anlegget. Behandling og avstemming i formannskapet: Repr. Ulf Rogneby (V) fremmet følgende vedtaksforslag: «1. Lunner fotballklubb gis et lån på kr ,-. 2. Rådmann gis fullmakt til å inngå en låneavtale med Lunner fotballklubb. 3. Lånet er avdragsfritt og forfaller til betaling senest 10 dager etter at fotballklubben har fått utbetalt kompensasjon for merverdiavgift. Rentene tilsvarende kommunens innskuddsrente beregnes årlig etterskuddsvis og faktureres fra Lunner kommune. 4. Det skal arbeides for å finne løsninger for eventuell sambruk av anlegget.» Ved Ulf Rognebys vedtaksforslag satt opp mot rådmannens innstilling ble Ulf Rognebys vedtaksforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner fotballklubb sin søknad om forskuttering /lån av midler fra kommunen på kr ,- i forbindelse med bygging av nytt fotballanlegg avslås. Side 36 av 55

37 Sammendrag: Bakgrunn Kommunestyret har tidligere vedtatt at Lunner fotballklubb gis tilgang til å etablere nytt fotballanlegg på Frøystad. Anlegget finansieres av fotballklubben med egne midler, spillemiddeltilskudd, pengegaver, og lån. I henhold til kulturdepartementets bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg 2016, vil Lunne fotballklubb også søke som kompensasjon av merverdiavgiften knyttet til bygging av det nye fotballanlegget. Denne kompensasjonen vil også være viktig i finansieringen av anlegget. Det stilles krav om at anlegget må være ferdigstilt og at anleggsregnskap er kontrollert og attestert av revisor før eventuelt tilsagn om kompensasjon kan gis. Det vil si at kompensasjon for merverdiavgift først kan mottas av Lunner fotballklubb etter at kostnadene for anlegget er påløpt. Fotballklubben ønsker derfor å søke kommunen om forskudd på beløpet som det skal søkes kompensasjon på slik at dette kan brukes som finansiering i byggeperioden. Beløpet skal da betales tilbake til kommunen så fort fotballklubben har mottatt utbetaling av kompensert merverdiavgift. I prinsippet vil dette være et tradisjonelt lån. Hva ønsker fotballklubben forskudd til? Det er kun merverdiavgift knyttet til anleggselementer som er tilskuddsberetiget som kan søkes kompensert. Funksjonene i anlegget som er tilskuddsberetigete er: Lokaler for vedlikehold- drifts- og idrettsmateriell. Garderobesett. Klubblokaler inkludert rom for møter og arrangementer. Fotballbane inkludert undervarme og lysanlegg. Side 37 av 55

38 Ut fra erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter er kostnaden på disse elementene kalkulert til: Lunner fotballklubb ønsker å søke kommunen om et forskudd tilsvarende det totale kalkulerte mva-beløpet i kalkylen over. I sak 78/15 Arkivsaksnr 11/2022 er følgende vedtak fattet: 1. Det vedtas å etablere nytt fotballanlegg for Lunner fotballklubb på Frøystad med de funksjoner som er presentert i saken. a) Lunner Fotballklubb står som utbygger av eget fotballanlegg b) Lunner kommune beholder 100 % eierskap i alle tomter som allerede er i kommunalt eie på Frøystad. 2. Det utarbeides en avtale mellom Lunner fotballklubb og Lunner kommune ang. driftsansvar, eierskap, leie etc. for fremtidig fotballanlegg på Frøystad. 3. Det settes i gang et planleggingsarbeid i samarbeid med Lunner fotball, og saken legges frem for P4-vedtak høsten Kostnader knyttet til denne fasen belastes P Lunner kommune skal forskuttere for spillemidler til Lunner fotball, til dette blir utbetalt. 5. Kostnader knyttet til opparbeiding av parkeringsareal belastes prosjektet «Helhetlig Frøystad» 6. Lunner kommune bekoster en eventuell innløsning av eiendom 59/51. Side 38 av 55