Oversendelse av tilsynsrapport

Transkript

1 Vår saksbehandler: Solveig Mathisen Direkte tlf: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2009/4297 Deres referanse: Stiftelsen Norsk Montessori Institutt/Oslo Montessoriskole, ved styrets leder Postboks 92 Slemdal 0710 OSLO Oversendelse av tilsynsrapport Det vises til brev av vedrørende forhåndsvarsel om vedtak. Styret hadde frist til å uttale seg om innholdet i foreløpig tilsynsrapport Det er avgitt uttalelse i saken innen fristen. Opplysninger som nevnt i e-post av kan ikke etterspørres i forbindelse med inntaket av elever, men derimot etter at inntaksprosessen er avsluttet. Før inntak er besluttet, vil denne typen opplysninger ikke være relevant. For nærmere begrunnelse vises det til kapittel 6 i tilsynsrapporten. Uttalelsen har således ikke ført til endringer i vedtakets innhold. Utdanningsdirektoratet har etter dette fattet vedtak i saken, se vedlegg. Se vedtaket for informasjon om klageadgang. Utdanningsdirektoratet gjør oppmerksom på at rapporten er et offentlig dokument. Tilsynsrapporter vil som hovedregel publiseres på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Solveig Mathisen rådgiver Vedlegg: Tilsynsrapport Schweigaards gate 15 B, Oslo

2 Vår saksbehandler: Solveig Mathisen Direkte tlf: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2009/4297 Deres referanse: Norsk Montessori Institutt/Oslo Montessoriskole Postboks 92 Slemdal 0710 OSLO Att: Styrets leder TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR STIFTELSEN NORSK MONTESSORI INSTITUTT/ OSLO MONTESSORISKOLE Postboks 2924 Tøyen, 0608 Oslo Kolstadgata 1, Oslo

3 Side 2 av 22 1 Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar...3 Særlig om kravet til forsvarlig system...4 Om gjennomføringen av tilsynet Krav til styrets virksomhet...6 Observasjoner og vurderinger Forsvarlig system...9 Observasjoner og vurderinger Skoleanlegg...12 Observasjoner og vurderinger Ordensreglement...13 Observasjoner og vurderinger Inntaksreglement...16 Observasjoner og vurderinger Anbefalinger Pålegg om retting...21

4 Side 3 av 22 1 Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Ved lov om private skoler med rett til statstilskudd av 4. juli 2003 nr 84 (privatskoleloven) åpnes det opp for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og til å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er nedfelt av Stortinget i privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne, samt den individuelle godkjenningen som gis av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd drives i samsvar med de krav som Stortinget har fastsatt for å oppfylle denne samfunnsoppgaven på vegne av staten og at forutsetningene for godkjenningen er til stede. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til utformingen av beslutningen og innholdet i den. Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på.

5 Side 4 av 22 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. Om gjennomføringen av tilsynet Stiftelsen har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om innsendelse av dokumentasjon. Utdanningsdirektoratet har gjennomgått dokumentasjonen, og gjennomført intervjuer med styrets leder og daglig leder den Referater fra intervjuene er protokollført og godkjent av disse. Kontrollen er avgrenset til plikter etter privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne, samt forvaltningsloven av 10. februar Rettslige plikter etter annen lovgiving har ikke vært gjenstand for kontroll. Denne rapporten baserer seg således på innsendt dokumentasjon og protokollene fra intervjuene med styrets leder og daglig leder. Tilsynets metode har positiv, men ikke negativ troverdighet. Dette betyr at om det finnes kontrollerte elementer som det ikke er gitt avvik på, så kan det likevel ikke utelukkes at det for disse forhold likevel foreligger avvik. Dette fordi vår kontroll avgrenses av valgt metodikk i dette tilsynet. Det kan derfor ikke utelukkes at man ved bruk av en annen kontrollmetode ville avdekket avvik. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke vært gjenstand for kontroll av Utdanningsdirektoratet. Våre konklusjoner benevnes som avvik og følges opp av pålegg. I tillegg opererer Utdanningsdirektoratet med anbefalinger. - Med avvik menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp avvikene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. - Med anbefaling menes et råd fra Utdanningsdirektoratet som skolen ikke er rettslig forpliktet til å følge. Utdanningsdirektoratets anbefaling gjelder endringer som etter vår

6 Side 5 av 22 vurdering vil kunne styrke elevenes rettssikkerhet, men som ikke baseres på et lovbestemt krav.

7 Side 6 av 22 2 Krav til styrets virksomhet Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Oslo Montessoriskole er en stiftelse og det er dermed stiftelseslovens regler som kommer til anvendelse, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er stiftelsens øverste organ og forvaltningen av stiftelsen hører under styret. Styreleder har ansvar for at aktuelle saker som hører inn under styret behandles. Styremøter og annen styrebehandling skal varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist, jf. stiftelsesloven 31. Eksempler på varsling er brev, e-post og faks. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen (grunnskole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Styret skal protokollføre sine møter, jf. stiftelsesloven 31. Protokollen skal angi tid og sted for møtet, deltakere, behandlingsmåte og beslutninger. Som en følge av møte- og uttaleretten etter privatskoleloven 5-1 skal også eventuelle uttalelser fra representantene protokollføres. Observasjoner og vurderinger Skolens organisering Det rettslige utgangspunktet for privatskolelovens krav til skolevirksomheten er at skolen ikke kan drive anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova, jf. privatskoleloven 2-2 første ledd første punktum. Dette innebærer et krav om at skolen skal være et selvstendig rettssubjekt som ikke kan drive med annet enn skole. Skolen står fritt til å velge organisasjonsform, men må være registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register, jf. privatskoleloven 2-2 andre ledd.

8 Side 7 av 22 Stiftelsen Norsk Montessori Institutt (stiftelsen/nmi) ble stiftet og registrert i Enhetsregisteret med fagområdene ordinær grunnskoleundervisning og barnehager. Stiftelsen har organisasjonsnummer , og skal etter sitt formål tilby faglig pedagogisk undervisningsalternativ for barn og ungdom. NMI skal også bidra til utdanning av lærere innenfor denne alternative pedagogikk, slik at et landsdekkende skoletilbud kan utvikles basert på Maria Montessoris læringsprinsipper. Videre er formålet å bidra til vitenskapelig forskning omkring slike pedagogiske prinsipper. Oslo Montessoriskole (OMS) er per i dag den eneste virksomheten som drives av stiftelsen. På bakgrunn av den oversendte dokumentasjonen og opplysninger gitt i intervjuene, har Utdanningsdirektoratet fått forståelsen av at man ser på NMI og OMS som to separate foretak som kan drives uavhengig av hverandre. Det er flere forhold som underbygger dette: - I stiftelsens formålsbestemmelse legges det opp til at stiftelsen kan drive med annen virksomhet i tillegg til skoledrift - Det fremgår av 6 i stiftelsens vedtekter at stiftelsens styre også er øverste organ for henholdsvis skolen og barnehagen - Stiftelsen og skolen har egne vedtekter - Det er oppnevnt egne styrer for henholdsvis stiftelsen og skolen Videre er det i strid med privatskoleloven 2-2 at vedtektene for stiftelsen/nmi åpner for at stiftelsen kan drive med annen virksomhet i tillegg til skoledriften, og at vedtektene regulerer forholdet til barnehagen (som nå er skilt ut som et eget rettssubjekt). Som nevnt ovenfor drives det pr. i dag kun skolevirksomhet i stiftelsen, og driften er således ikke rent faktisk i strid med privatskolelovens bestemmelser. Etter Utdanningsdirektoratets oppfatning er det imidlertid problematisk at man opererer med et system som tar høyde for at stiftelsen også kan drive med annen virksomhet. Privatskoleloven åpner for at driften på den enkelte skole kan organiseres på den måten man finner hensiktmessig. Det er således ikke ulovlig å ha både et skolestyre og et stiftelsesstyre. Det er imidlertid helt sentralt at man i slike tilfeller har klart for seg at det i slike tilfeller er stiftelsesstyret som er det ansvarlige styret i privatskolelovens forstand. Slik driften er organisert per i dag er det skolestyret som avholder møter etter privatskoleloven 5-1 og 5-2. Reelt sett er ikke skolestyret det øverste organet i stiftelsen. Denne ordningen er således i strid med privatskoleloven 5-1 og 5-2. Det er de samme personene som sitter i henholdsvis stiftelsesstyret og skolestyret. Dette avhjelper imidlertid ikke problemene med den formelle innretningen i organisasjonen. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering vil det være tilstrekkelig at stiftelsen styres av ett styre med ett sett av vedtekter. Utdanningsdirektoratet presiserer at det avgjørende er at stiftelsen og skolen fremstår som en og samme virksomhet. Med andre ord skal ikke driften av stiftelsen være noe mer eller noe annet enn driften av skolen. På denne bakgrunn pålegger Utdanningsdirektoratet styret å se nærmere på stiftelsens organisasjon, og foreta de grep som er nødvendige for å bringe virksomheten i samsvar med privatskolelovens krav.

9 Side 8 av 22 Styrets ansvar og plikter etter privatskoleloven 5-1 og 5-2 Daglig leder for stiftelsen NMI er Lena Kerstin Elisabeth Sjöholm. Styret for stiftelsen og for skolen består er styreleder Ketil Håkon Stenmarck og styremedlemmene Hans Cappelen Arnesen, Kari Henriette Sandberg, Clara Mathilde Christiansen Fasting, Siv Nordrum og Espen Lars Bror Eskeland (til sammen seks styremedlemmer). 1 Årsmøtet består av de samme styremedlemmene som for NMI og OMS. Det er kun styremedlemmene som har stemmerett på årsmøtet. Styret skal, i følge vedtektene for NMI 4 andre ledd andre punktum og 11 andre ledd første punktum, velges av både styret for NMI og av årsmøtet etter forslag fra rådet. Under intervjuene kom det frem at det er årsmøtet som velger styremedlemmene for NMI. Stiftelsesloven angir ikke noen formkrav for selve oppnevnelsen av styret. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Det fremgår av vedtektene for NMI datert at (stiftelses)styret er det øverste ansvarlig organ for skolen, barnehagen og NMI. Denne vedtektsreguleringen er i strid med privatskoleloven 5-2 hvor styret er skolens øverste ansvarlige organ. 2 Vedtektene for OMS er datert Det fremgår av vedtektene 3 at det skal avholdes styremøte minimum 4 ganger årlig. Ut i fra dokumentasjonen Utdanningsdirektoratet har mottatt, avholder skolestyret møter flere enn 4 ganger årlig. Det utarbeides agenda i forkant av styremøtene, og det føres protokoll fra skolestyremøtene. Protokollene viser hvilke styremedlemmer og representanter med møte- og uttalerett som var til stede (eller fraværende), og hvilke saker som ble behandlet. Protokollene fremstår som ryddige og oversiktelige. Utdanningsdirektoratet kan av innsendt dokumentasjon se at møte- og uttaleretten til rektor/daglig leder ivaretas. Videre har styret vedtatt at inspektøren ved skolen skal møte fast i styremøtene. Bakgrunnen for denne beslutningen var at vedkommende har et annet nedslagsfelt enn rektor, noe som gir styret et bedre grunnlag for å ta beslutninger. Møteinnkallingene og intervjuene har imidlertid bekreftet at representanter for vertskommunen, elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre ansatte ved skolen ikke gis møte- og uttalerett ved skolestyrets møter. Dette er i strid med privatskoleloven 5-1 andre ledd. Utdanningsdirektoratet bemerker at vedtektene enkelte steder henviser til friskoleloven. Friskoleloven er opphevet og erstattet av privatskoleloven. 1 Vedtektene stiller krav til at det skal være minimum syv og maksimum åtte styremedlemmer. Dette kravet er pr. i dag ikke oppfylt. 2 Reguleringen er også i intern motstrid til OMS vedtekter 4 hvor det fremgår at styret er det øverste ansvarlige organ for Oslo Montessoriskole.

10 Side 9 av 22 3 Forsvarlig system Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 3 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Delegasjon er et verktøy for oppfyllelse av styrets ansvar etter privatskoleloven. Styret kan delegere myndigheten for andre saker enn de som er nevnt i 5-2 første og andre ledd. Delegasjon fra styret betyr at beslutningsmyndigheten tildeles et annet organ/en annen person. Det betyr imidlertid ikke at styret gir fra seg myndighet eller ansvar, og styret kan når som helst trekke delegasjonen tilbake og/eller utøve myndigheten selv. Beslutningsstrukturen i skolen skal reflekteres i internkontrollsystemet. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. 3 Ot.prp.nr.55 ( ), kommentarer til 5-2.

11 Side 10 av 22 Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. Rapportering 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet beskrives skriftlig. Det nærmere innholdet i denne beskrivelsen er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. Observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets kontroll av kravet til forsvarlig system er avgrenset til privatskoleloven 5-1, 5-2, 3-1, 3-9 og 2-4 første ledd første punktum. Det fremkom under intervjuene at styret har vedtatt å implementere et forsvarlig system bestående av styrende, gjennomførende og kontrollerende dokumenter. Av innsendt dokumentasjon fremkommer det at det skal utarbeides et forslag til fremdriftsplan for etablering og implementering av dette systemet. Styret har også etablert en kontrollgruppe bestående av rektor, inspektør og ett styremedlem som skal jobbe med implementeringen av systemet. Vi presiserer at Utdanningsdirektoratets kontroll på dette punktet er begrenset til skolens system knyttet til temaene inntak, orden, godkjenning av skoleanlegg, samt styrets ansvar og oppgaver. Skolen har ved tilsynet dokumentert klare og ryddige rutiner. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom styret og skoleadministrasjonen er tydelig, og således etterprøvbar. Utdanningsdirektoratet oppfatter at arbeidet med internkontroll er en prioritert oppgave ved skolen.

12 Side 11 av 22 På bakgrunn av fremlagt dokumentasjon og informasjon fremkommet under intervju med styreleder og rektor, er Utdanningsdirektoratet derfor av den oppfatning at skolen, på de punkter som har vært gjenstand for kontroll ved dette tilsynet, har et forsvarlig system som tilfredsstiller privatskolelovens krav.

13 Side 12 av 22 4 Skoleanlegg Av privatskoleloven 2-4 (1) følger det at [s]koleanlegga må vere godkjende av departementet. Det er fylkesmannsembetene som, på vegne av Kunnskapsdepartementet, godkjenner skoleanlegg etter søknad fra den enkelte skole. Retten til et godt fysisk og psykisk skolemiljø er en av de mest grunnleggende rettighetene for elevene. Bestemmelsen om godkjenning av skoleanlegg har derfor som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor. 4 Når er det nødvendig å søke ny godkjenning hos fylkesmannen? - Skolen skal flytte til andre lokaler. - Skolen har foretatt endringer av betydning for godkjenningen, som ikke har vært gjenstand for kontroll. Observasjoner og vurderinger Den innsendte dokumentasjonen viser at skoleanlegget ble godkjent av Statens Utdanningsdirektoratet i Oslo og Akershus i vedtak av Stiftelsen oppfyller således kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd første punktum. 4 Ot.prpr.nr. 37 ( ), merknader til 2-4.

14 Side 13 av 22 5 Ordensreglement Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 5 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 6 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om 5 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 6 Jf Ot.prp.nr.33 ( ).

15 Side 14 av 22 elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 7 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Hvordan et enkeltvedtak skal fattes finnes det bestemmelser om i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. Observasjoner og vurderinger Oslo Montessoriskoles ordensreglement består av to deler: Skoleregler og Brudd på skoleregler. Dokumentet Skoleregler inneholder regler om atferd, mens Brudd på skoleregler inneholder regler om tiltak og fremgangsmåten for behandlingen av disiplinære saker. Ordensreglementet ble vedtatt av styret I tillegg til Skoleregler har hver gruppe sine egne klasseregler. Disse henger på veggen i hvert klasserom. Det har ikke blitt fattet disiplinærvedtak mot elever i løpet av de to siste årene. Ordensreglene har ti regler om atferd. Konsekvensene av og fremgangsmåten for brudd på skolens regler er angitt i åtte kulepunkter. Utdanningsdirektoratet har imidlertid flere bemerkninger til dette: - Fremgangsmåten for håndteringen av disiplinærsaker er ikke nærmere beskrevet, for eksempel fremgangsmåten ved utvising. - Det fremgår ikke av reglementet at eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som beslutter disiplinærvedtaket. - Ordensreglementet opplyser ikke om at vedtak om bortvising er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler, eller den nærmere fremgangsmåten for dette. 7 Ot.prp.nr. 33 ( ).

16 Side 15 av 22 Disse forholdene skaper liten forutsigbarhet for elevene. Utdanningsdirektoratet har kommet til ordensreglementet avviker fra kravet i privatskoleloven 3-9 første ledd siste setning om at reglementet skal innholde reglar om framgangsmåten når slike tiltak skal benyttast. Utdanningsdirektoratet mener at det som et minimum skal fremgå hvem som kan iverksette de ulike reaksjonene, noe mer konkret om hvilke kriterier som vil være retningsgivende for valg av reaksjon og hvordan reaksjonen vil utføres. For øvrig er det bare rektor/daglig leder som kan bortvise, og således ikke ledelsen slik det står beskrevet i gjeldende ordensreglement. Ordensreglementet fremgår av informasjonsheftet som deles ut til alle nye elever ved skolen og til alle elever ved skolestart hvert år. Alle elevene orienteres om skolereglene ved skoleårets start, som også henges opp i klasserommet. Ordensreglementet er gjort tilgjengelig for foresatte, lærere og ungdomsskoleelever via skolens læringsplattform It s learning. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering tilfredsstiller dette kravet til privatskoleloven 3-9 om at reglementet skal gjøres kjent for elevene og foresatte. Oslo Montessoriskole har etablert en handlingsplan mot mobbing/håndtering av bekymringsmeldinger, samt en egen håndbok for foreldrekontaktene. Utdanningsdirektoratet anser dette som positive tiltak for å bedre det psykososiale miljøet ved skolen. Utdanningsdirektoratets kontroll er imidlertid avgrenset til ordensreglementet og praksis knyttet til dette.

17 Side 16 av 22 6 Inntaksreglement Enhver privatskole skal ha et inntaksreglement, jf. privatskoleloven 3-1. Inntaksreglement skal være fastsatt av styret, tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre at vilkårene for inntak av elever til private skoler er lik som for den offentlige skolen. Dette betyr at alle elever som søker skal få plass innenfor rammen av fastsatt elevtall ved skolen. Det følger av loven at de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde. Søkere til private skoler skal derfor gis lik rett til utdanning og rett til likebehandling i inntaksprosessen som i den offentlige skolen. Inntaksreglementet kan ikke inneholde regler som positivt avgrenser hvem som kan søke om inntak til skolen. Som en følge av åpenhetskravet kan reglementet heller ikke inneholde regler om opptakskrav, for eksempel intervju. De skal ikke diskrimineres for eksempel ut i fra personlige forutsetninger, behov for spesialundervisning eller behov for spesiell tilrettelegging i opplæringssituasjonen. Skolen kan i forbindelse med inntaket ikke etterspørre annen informasjon enn det som er relevant for vurderingen av om eleven oppfyller kravene til grunnopplæring tilsvarende vilkårene for inntak i den offentlige skolen. Skolen kan operere med søknadsfrist, og skal da opplyse om denne. Fristen skal være lik for alle søkere. Reglementet må dessuten opplyse hvorvidt skolen åpner for fortløpende inntak slik at det gjelder et først i tid best i rett prinsipp, eller om vedtak om inntak først foretas etter søknadsfristens utløp. Videre må det informeres om eventuelle rettsvirkninger av for sent innkomne søknader, for eksempel at skolen etter søknadsfristens utløp bare tar inn elever på særskilt, objektivt og saklig grunnlag, selv om maksimum elevtall ikke er oppnådd. Dersom inntaksreglementet inneholder en slik bestemmelse, må det klart fremgå hva som er et særskilt og saklig grunnlag. Videre skal inntaksreglementet vise prioriteringen av søkerne ved oversøking (søkermassen er større enn fastsatt elevtall). I lov og forarbeider stilles det krav til saklige og objektive prioriteringsregler, for eksempel: De med rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring skal prioriteres; a) Loddtrekning; b) Først i tid best i rett -prinsipp; c) Geografisk nærhet til skolen; d) Søkerens karakterer; e) Søker har søsken ved skolen; f) Søker er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen; g) Søker er barn av ansatt ved skolen Søknadsskjemaet skal ivareta de samme interessene som inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det kan derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet som er i strid med eller i uoverensstemmelse med inntaksreglementet. Beslutning om inntak/avslag er et enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Dette innebærer at forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse.

18 Side 17 av 22 Inntaksreglementet skal sikre forutberegnelighet og skal derfor gjøres kjent for elever/foresatte. Publiseringsmåter som tilfredsstiller lovens minimumskrav, er publisering på skolens hjemmeside, at reglementet følger som vedlegg til søknadsskjemaet, eller at skolen utsteder kopi på forespørsel fra elev/foresatte. Observasjoner og vurderinger Oslo Montessoriskole har to inntaksreglement: ett for barneskolen og ett for ungdomsskolen. Det er styret, skolens øverste myndighet, som skal vedta inntaksreglementet, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav d. Inntaksreglementene ble vedtatt av årsmøtet Selv om det bare er styrets medlemmer som har stemmerett på årsmøtet, jf. vedtektene for NMI 11, er det likevel ikke årsmøtet som skal vedta inntaksreglementet. Vedtakelsen av inntaksreglementet har ikke skjedd i tråd med privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav d, og er således rettsstridig. Skolestyret skal gi instrukser om rammen for antall elever. Det fremkom under intervjuene at styret fastsetter den enkelte gruppestørrelsen. Oslo Montessoriskole har godkjenning for 340 elever, men skolebygget setter fysiske begrensninger for antall elever. Optimalt antall elever er basert på pedagogiske forhold og de fysiske rammene, noe som p.t. er 26 elever pr. trinn i barneskolen og 20 elever pr. trinn i ungdomsskolen (242 elever totalt). Skolen har pr. i dag 222 elever ved skolen. Det har blitt fremlagt en oversikt over elever som har blitt tatt inn ved skolen, og elever som står på venteliste. Listene er oversiktelige, men mangler en intern rangering av søkerne. For eksempel fremgår det ikke hvem av de fem elevene som står på venteliste som har førsteretten på neste plass, eller om dette avgjøres ved loddtrekning (altså hvilken prioritet de har internt). Dette er en svakhet i inntaksrutinen. Skolens inntaksrutiner fremstår som solide. Utdanningsdirektoratet har vurdert det som i inntaksreglementene benevnes som inntakskriterier (som i realiteten er prioriteringskriterier), og finner at disse ikke er i strid med privatskoleloven 3-1. Utdanningsdirektoratet vil likevel anbefale at inntakskriterier benevnes som prioriteringskriterier i inntaksreglementet, da det etter lovens ordlyd er prioriteringen av søkere som inntaksreglementet skal vise. Det fremgår av inntaksreglementene 6 at det avholdes intervjuer i forbindelse med inntaket. Under intervjuene fremkom det at intervjuet med søkeren ikke blir vektlagt ved inntaket, og at det heller ikke brukes som en silingsmetode overfor den enkelte søker. Skolens uttalte formål med intervju er å bli kjent med søker, at søker skal få bli kjent med skolen, at skolen skal få presentere montessoripedagogikken som et alternativ til offentlig opplæringsløp, og få informasjon om eleven i forkant av inntaket for å kunne tilrettelegge for elevene på best mulig måte. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er det på et generelt grunnlag visse betenkeligheter knyttet til inntakssamtaler/intervjuer og hva som er den enkelte skoles motivasjon for dette. Det understrekes at formålet med inntakssamtaler/intervjuer ikke kan være annet enn at skolen skal avgi informasjon til søker som er saklig motivert. Dersom det kreves eller forventes at søker eller foresatte skal gi opplysninger om seg selv og sine/søkers særskilte behov, grenser det opp imot 8 Utdanningsdirektoratet gjør oppmerksom på at 9 i inntaksreglementet om at inntaksreglementet kan endres av skolestyret ikke korresponderer med at det er årsmøtet for NMI som vedtok inntaksreglementet

19 Side 18 av 22 slik informasjonsinnhentning som ikke kan anses saklig motivert i henhold til privatskolelovens bestemmelser. Inntaksreglementene vil i det videre omtales separat. Inntaksreglementet for barneskolen Faste medlemmer til inntakskomiteen er: - skolestyrets leder - rektor - skolens inspektør I tillegg kan det velges et øvrig medlem av og blant skolestyrets medlemmer. I inntaksreglementet 5 fremgår det at det skal innhentes skriftlig tillatelse fra foresatte til å innhente opplysninger om søkeren fra barnehage, eventuelt skolen og andre instanser. Informasjonsinnhentingen i forbindelse med inntak skal begrense seg til informasjon som er relevant for vurderingen av om søker oppfyller kravene til grunnopplæring tilsvarende vilkårene for inntak i den offentlige skolen, eventuelt om søker fyller et eller flere relevante prioriteringskriterier. Bestemmelsen i 5 siste ledd gir grunnlag for å innhente en større informasjonsmengde enn hva som er i samsvar med privatskoleloven 3-1, og skal derfor fjernes fra inntaksreglementet. Inntaksreglement for OMS ungdomsskole Faste medlemmer til inntakskomiteen er en lærer fra ungdomsskolen, en lærer som representant for 7. klassingene, en representant fra skolens administrasjon og en foreldrerepresentant. Videre fremgår det av 5 andre ledd at det skal føres referat fra inntakskomiteens møter, som skal underskrives av inntakskomiteens medlemmer. Videre fremgår det av 7 at inntakskomiteens vedtak skal begrunnes og gjengis i referat fra komiteens møter og at skolestyret skal motta kopi av referatet og gis en muntlig orientering om inntakskomiteens vedtak. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt kopier av disse referatene. Slike referater vil være noe som inngår som en relevant del i et forsvarlig system. Det fremgår av siste ledd i 5 at inntakskomiteen må påse at utfylt pedagogisk rapport foreligger for hver søknad. Informasjonsinnhentingen i forbindelse med inntak skal begrense seg til informasjon som er relevant for vurderingen av om søker oppfyller kravene til grunnopplæring tilsvarende vilkårene for inntak i den offentlige skolen, eventuelt om søker fyller et eller flere relevante prioriteringskriterier. Bestemmelsen i 5 siste ledd gir grunnlag for å innhente en større informasjonsmengde enn hva som er i samsvar med privatskoleloven 3-1, og skal derfor fjernes fra inntaksreglementet. Søknadsskjema Søknadsskjema etterspør en rekke opplysninger fra søkeren som ikke er saklige i forbindelse med vurderingen av om søkeren fyller kravene til inntak etter privatskoleloven 3-1 og eventuelt med tillegg av inntaksreglementets prioriteringskriterier. Dette gjelder opplysninger om: - nasjonalitet - morsmål - foresattes stilling og nasjonalitet - foresattes sivilstand - antall barn i familien - hvorfor man ønsker at barnet skal være elev ved OMS

20 Side 19 av 22 - andre opplysninger som er viktige for behandlingen av søknaden - tillatelse til å konsultere barnets barnehage/skole - pedagogisk uttalelse med dertil hørende innhold, eks beskrivelse av det generelle faglige nivået Informasjonsinnhentingen i forbindelse med inntak skal begrense seg til informasjon som er relevant for vurderingen av om søker oppfyller kravene til grunnopplæring tilsvarende vilkårene for inntak i den offentlige skolen, eventuelt om søker fyller et eller flere relevante prioriteringskriterier. Søknadsskjemaet legger opp til at det innhentes en større informasjonsmengde enn hva som er i samsvar med privatskoleloven 3-1. De nevnte kravene til opplysninger skal derfor fjernes fra søknadsskjemaet. Enkeltvedtak for avslag Av inntaksreglementet for barneskolen 7 andre ledd og for ungdomsskolen 8 fremgår det at beslutninger om inntak er et formelt vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven. Den innsendte dokumentasjonen viser at vedtak om inntak er fattet på grunnlag av kravene i inntaksreglementet og er signert av rektor/daglig leder. Det er imidlertid ikke opplyst om klageadgang i positive vedtak om inntak. Dette strider mot forvaltningsloven 27, og er dermed å regne som et avdekket avvik i tilsynssaken. Utdanningsdirektoratet observerer at det som en del av vedtaket om inntak inngår et eget avsnitt om betaling av skolepenger, betingelser for aksept av skoleplassen, og at bekreftelse av skoleplass skal signeres av elevens foresatte. Dette har karakter av en privatrettslig avtale mellom skolen og foresatte. Utdanningsdirektoratet mener det er uheldig å sammenblande kontraktsrettslige elementer med et enkeltvedtak om inntak. På det nåværende tidspunkt er det ikke praksis for å kategorisere dette som et avvik i forhold til tilsynets lovgrunnlag. Det anbefales likevel skolen å endre praksis på dette punktet. Det vil være en fordel om kontraktsmessige forhold løftes ut av inntaksvedtaket og i stedet eventuelt tas inn som et eget dokument der det tydeligere framkommer at dette er å regne som en avtale mellom skolen og foresatte. En slik oppdeling antas å skape ryddighet for alle parter. Se for øvrig kapittel 7 om anbefalinger.

21 Side 20 av 22 7 Anbefalinger Utdanningsdirektoratet anbefaler at inntakskriterier i inntaksreglementene endres til prioriteringskriterier, da det etter lovens ordlyd er prioriteringen av søkere som inntaksreglementet skal vise. Utdanningsdirektoratet vil også anbefale at kontrakten om skoleplass mellom foresatt(e) og skolen skilles fra vedtaket om inntak. I kontrakten kan forhold knyttet til foreldrenes betalingsplikt inngå. En slik oppdeling antas å skape ryddighet for alle parter.

22 Side 21 av 22 8 Pålegg om retting På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 2 til og med 6 gir Utdanningsdirektoratet følgende pålegg: Styrets sammensetning og ansvar 1. Styret skal foreta de grep som er nødvendige for å bringe virksomheten i samsvar med privatskolelovens krav. 2. Styret skal sende innkalling til alle representanter med møte- og uttalerett, herunder også vertskommunen, elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre tilsatte ved skolen. Ordensreglement 3. Ordensreglementet skal beskrive saksbehandlingen i disiplinærsaker, herunder: - fremgangsmåten for håndteringen av disiplinærsaker - at eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som beslutter disiplinærvedtaket - at vedtak om bortvising er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler, og den nærmere fremgangsmåten for dette. 4. Det skal fremgå av ordensreglementet at det er rektor/daglig leder som har kompetanse til å utvise en elev. Inntaksreglement 5. Styret for Oslo Montessoriskole skal vedta inntaksreglementet, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav d. 6. Inntaksreglementet for barneskolen 5 siste ledd skal fjernes. 7. Inntaksreglementet for ungdomsskolen 5 siste ledd skal fjernes. 8. Følgende opplysninger skal fjernes fra søknadsskjemaet: - nasjonalitet - morsmål - foresattes stilling og nasjonalitet - foresattes sivilstand - antall barn i familien - hvorfor man ønsker at barnet skal være elev ved OMS - andre opplysninger som er viktige for behandlingen av søknaden - tillatelse til å konsultere barnets barnehage/skole - pedagogisk uttalelse med dertil hørende innhold, eks beskrivelse av det generelle faglige nivået 9. Det skal opplyses om klageadgangen i vedtak om inntak. Bekreftelse på at avvikene er rettet Tiltak for å rette avvikene skal iverksettes umiddelbart. For pålegg knyttet til inntaksreglementet og dertil hørende søknadsskjema, skal styret oversende kopi av det korrigerte. For de øvrige påleggene skal styret inngi en skriftlig erklæring på at avvikene er rettet. Frist for innsendelse av dokumentasjon som nevnt her er 1. september 2010.

23 Side 22 av 22 Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utformingen av klage vises det til forvaltningsloven 32. Klagefristen settes etter dette til onsdag 19. mai Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Solveig Mathisen rådgiver Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon og oversikt over hvem som har blitt intervjuet.

24 Vår saksbehandler: Solveig Mathisen Direkte tlf: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2009/4297 Deres referanse: Vedlegg til tilsynsrapport Norsk Montessori Institutt/Oslo Montessoriskole Protokoll fra intervju med styreleder Protokoll fra intervju med daglig leder/rektor Styreinstruks vedtatt Stiftelsesprotokoll Vedtekter for Oslo Montessoriskole Vedtekter for Oslo Montessori Institutt Endrede vedtekter for Norsk Montessori Institutt etter navneendringen Endrede vedtekter for stiftelsen Oslo Montessorigrunnskole og fylkesmannens brev i denne forbindelse Kopi av møteinnkallinger for 2008/2009 og tilhørende møteprotokoller Organisasjonskart Navn og adresseliste på skolestyrets medlemmer Diverse protokoller som viser at styret er valgt i samsvar med vedtektene Protokoll fra styremøte som viser vedtakelse av inntaksreglementet Protokoll fra styremøte som viser vedtakelse av ordensreglementet Kopi av delegasjonsreglement Notat vedrørende personer med møte- og uttalerett i styremøtene Dokumentasjon på skolens forsvarlige system, redegjørelse for hvordan systemet har blitt implementert Protokoll fra styremøtet som viser vedtak om å implementere et forsvarlig system Inntaksreglement Søknadsskjema Eksempler på vedtak om tilslag og avslag på skoleplass Eksempel på vedtak om avslag på søknad om inntak Oversikt over samtlige inntak og avslag for skoleåret 2008/2009 og 2009/2010 Redegjørelse for hvordan inntaksreglementet gjøres kjent for elever og foresatte Ordensreglement Redegjørelse for hvordan ordensreglementet gjøres kjent for elever og foresatte Kopi av vedtak fra Statens Utdanningskontor i Oslo og Akershus godkjenning av undervisningslokaler Oversikt over hvem som har blitt intervjuet: Styreleder Ketil Stenmarck Daglig leder/rektor Lena Sjöholm