TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR. Rukkedalen friskole ved styrets leder Rukkedalen 3540 NESBYEN

Transkript

1 Saksbehandler: Birgitte Pettersen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/1174 Deres referanse: Rukkedalen friskole ved styrets leder Rukkedalen 3540 NESBYEN TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR Rukkedalen friskole Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av Innledning Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Særlig om kravet til forsvarlig system Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Rukkedalen friskole Styret sammensetning, ansvar og oppgaver Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Forsvarlig system Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav om godkjent skoleanlegg Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 22

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Rukkedalen friskole, heretter omtalt som skolen eller Rukkedalen, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven eller i medhold av loven i forskrifter eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas, stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til innholdet i beslutningen og utformingen av den. Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 24 styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg, skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse tas. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås, er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet, tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi kun vurdert de deler av systemet som knytter seg til temaet for dette tilsynet, altså inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert andre deler av skolens system eller systemet som helhet. Styret må være oppmerksom på at det kan være mangler ved skolens etterlevelse av kravet til forsvarlig system utover eventuelle pålegg som gis i dette tilsynet. Styret er ansvarlig for at det blir etablert og implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelsen av kravene fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Rukkedalen friskole ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok

5 Side 5 av uttalelse fra Rukkedalen friskole. Styrets uttalelse er datert Innholdet i skolens uttalelse er omtalt i det kapitlet som omhandler de forhold uttalelsen gjelder. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted, Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor.

6 Side 6 av 24 2 Kort om Rukkedalen friskole Rukkedalen friskole er lokalisert i Nes kommune i Buskerud fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddberettiget i Skolen er godkjent etter den tidligere friskoleloven 2-1, og skal følge samme læreplan som offentlige skoler (Kunnskapsløftet). Skolen er per i dag godkjent for inntil 60 elever. Per hadde skolen til sammen 28 elever, fordelt på 1. til 7. trinn. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen.

7 Side 7 av 24 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. Av oppgavene som styret ikke kan delegere er blant annet fastsettelse av inntaks- og ordensreglement. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Det følger av skolens vedtekter at styret skal bestå av fem representanter valgt av foreldrene på årsmøtet for Rukkedalen friskole. Det skal også velges to vararepresentanter. Referat fra årsmøte og , samt referat fra ekstraordinært årsmøte viser at det er valgt styremedlemmer og varamedlemmer. I henhold til registerutskrift fra Enhetsregisteret består styret av fem medlemmer. Utdanningsdirektoratet har ved en misforståelse varslet pålegg for at varamedlemmene ikke er registrert i Enhetsregisteret. Som styret korrekt har påpekt i sin uttalelse, datert , blir ikke varamedlemmer registrert i Enhetsregisteret.

8 Side 8 av 24 Det er dermed samsvar mellom opplysningene fra skolen og opplysningene i Enhetsregisteret. Utdanningsdirektoratet finner det dermed tilstrekkelig dokumentert at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Det er daglig leder som er sekretær for styret ved skolen. Daglig leder sender ut innkalling til styremøte med saksliste til styremedlemmer og andre med møte- og uttalerett. På innkallingene til styremøtene står det at varamedlemmene får sakslisten, slik at de er forberedt dersom de må møte. Det føres referat fra styremøtene som viser tid og sted for møte, deltakere, forfall, saker og beslutninger. Det fremgår av skolens vedtekter at styrets medlemmer velges av og blant foreldre til barn ved skolen. Etter vedtektene er det representanter fra Nes kommune, Rukkedalen Vel, undervisningspersonalet, eventuelt annet personale og daglig leder som har møte- og uttalerett ved styremøter. Det fremgår av vedleggsoversikten som er sendt inn, under punkt 1.10, at daglig leder, elevrådsleder, representant for undervisningspersonalet, representant for Rukkedalen Vel og representant fra Nes kommune har møte- og uttalerett ved styremøter. Innkallinger til og referater fra styremøter dokumenterer ikke at elevrådsleder, representant for foreldrerådet og representant for andre ansatte får benyttet seg av sin møte- og uttalerett. Møte- og uttaleretten til de nevnte representantene er begrunnet i hensynet til at disse skal kunne ivareta sine interesser i styremøtene, uten å være styremedlem. Bakgrunnen for at innkalling skal sendes til representantene i forkant av hvert styremøte, er at de skal gis anledning til å gjøre seg kjent med hvilke saker styret skal behandle, og selv avgjøre hvorvidt de ønsker å delta på det enkelte styremøte. Representanter med møte- og uttalerett kan velge ikke å benytte seg av sine rettigheter. Utdanningsdirektoratet ser at skolens styre velges av og består av foreldre til elever ved skolen. Dette kan likevel ikke unnta styret fra plikten til å kalle inn de enkelte representantene, herunder representant for foreldrerådet til hvert styremøte. Utdanningsdirektoratet ser at styret er tillagt funksjon som foreldreutvalg, jf. punkt 4 i Plan for å sikre brukermedvirkning ved Rukkedalen Friskole. Bakgrunnen for at foreldrerådet skal ha en egen representant med møte- og uttalerett er at denne representanten skal kunne møte og uttale seg om saker til behandling uten å ha samme ansvar som et styremedlem har. Styret har i sin uttalelse, datert , kommentert at de fra høsten 2012 vil sende innkalling og sakspapirer til representant for andre ansatte, representant for elevrådet og representant for foreldrerådet. Utdanningsdirektoratet gir pålegg knyttet til dette punktet fordi det per i dag ikke er dokumentert at den nye ordningen har trådt i kraft. Det er positivt at styret viser at dette vil bli tatt tak i, men Utdanningsdirektoratet må forholde seg til forholdene slik de er per i dag. Rukkedalen friskole har et delegasjonsreglement. Reglementet inngår som en del i dokumentet Plan for å sikre brukermedvirkning ved Rukkedalen Friskole. Det fremgår av reglementet at styret er øverste besluttende organ for virksomheten. Reglementets målsetting er å legge forholdene til rette for at det er klar ansvarsfordeling mellom styret og daglig leder/rektor. Det er samsvar mellom reglementet og skolens vedtekter, knyttet til dette punktet. Utdanningsdirektoratet kan ikke finne at styret har delegert myndighet til andre som ikke er tillatt å delegere, jf. privatskoleloven 5-2.

9 Side 9 av 24 Oppsummering og konklusjon Det er samsvar mellom innsendt dokumentasjon og opplysninger i Enhetsregisteret. Det er etter Utdanningsdirektoratets syn dokumentert at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd annet punktum anses dermed oppfylt. Rukkedalen friskole har ikke dokumentert at representanter for elevrådet, andre ansatte og foreldrerådet(utover faste styremedlemmer) gis møte- og uttalerett på styremøtene. Kravet i privatskoleloven 5-1 andre ledd anses dermed ikke oppfylt per i dag.

10 Side 10 av 24 4 Forsvarlig system 4.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 2 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf. 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. Rapportering 2 Ot.prp.nr.55 ( ), kommentarer til 5-2.

11 Side 11 av 24 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet foreligge skriftlig. Det nærmere innholdet i systemet er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen, skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. I dette tilsynet har Utdanningsdirektoratet kun kontrollert de deler av skolens internkontrollsystem som skal sikre etterlevelse av kravene i privatskoleloven vedrørende inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrende dokumenter som inngår i skolens forsvarlig system, knyttet til temaene for dette tilsynet, er skolens vedtekter og Plan for brukermedvirkning ved Rukkedalen Friskole (heretter kalt plan for brukermedvirkning). Vedtektene punkt 3 sier at all drift, kontroll og økonomi er underlagt styret, og at daglig leder har det administrative og pedagogiske ansvaret. Dette fremkommer også av eget delegasjonsreglement, som inngår i plan for brukermedvirkning. Etter vedtektene punkt 7 er det daglig leder og styreleder som sammen utarbeider en årsplan for skolen. Det er nærmere angitt hva årsplanen skal inneholde. Vedtektene sier at inntak skal skje i samsvar med gjeldende regler i forskrift til lov om frittstående skoler og inntaksregler som er fastsatt av styret. Utdanningsdirektoratet påpeker at det er privatskoleloven som i dag regulerer inntak til private skoler. Plan for brukermedvirkning inneholder blant annet årshjul for styret, rektor og lærere. Årshjulene viser hvilke oppgaver som skal utføres, og når de skal utføres. Rektor skal rapportere til styret og informerer tilbake fra styret til personalet. Skolens delegasjonsreglement regulerer hvilke personer som har hvilke fullmakter. Etter reglementet punkt 3.4 skal rektor to ganger i året gi styret detaljert informasjon om skolens virksomhet.

12 Side 12 av 24 Det fremgår av plan for brukermedvirkning punkt 4 at styret skal uttale seg om å behandle blant annet plan for brukermedvirkning, Trivsel på Rukkedalen Friskole en plan for å sikre elevene et godt skole- og læringsmiljø, ordensreglement, skolens fysiske miljø m.m. Skolens plan for brukermedvirkning viser hvem som har ansvar for ulike oppgaver i virksomheten, og når oppgavene skal gjennomføres og følges opp. Skolen mener at ved aktiv bruk av styringsdokumenter og retningslinjer som foreligger kan avvik oppdages og forbedringer utføres til det beste for eleven. Skolen viser i årshjulene at det eksisterer noen rutiner knyttet til rapportering til styret, og rutiner for når enkelte punkter skal behandles i styremøter. Men Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at disse rutinene følges. Vi kan blant annet ikke se at styret har behandlet gjennomgang av inntaksreglementet i januar, jf. styrets årshjul. Inntaksreglementet er først gjennomgått på styremøte som er avholdet etter at Utdanningsdirektoratet varslet tilsyn med skolen. Skolen har dermed ikke fulgt sine egne rutiner. Dokumentet Trivsel på Rukkedalen Friskole en plan for å sikre elevene et godt skole- og læringsmiljø inneholder i punkt 9 skolens ordensreglement. I årshjulet i plan for brukermedvirkning står det at styringsdokumenter skal gjennomgås i mai og at trivselsplan skal gjennomgås i august. Punkt 6 i dokumentet Trivsel på Rukkedalen Friskole en plan for å sikre elevene et godt skole- og læringsmiljø sier at skolens styre skal gjennomgå ordensreglementet årlig. På denne bakgrunn vurderer vi det slik at skolen har utarbeidet rutiner for at skolens ordensreglement skal følges opp. Utdanningsdirektoratet ser av referat fra styremøte at ordensreglementet har vært behandlet i styremøte. Utover dette kan vi ikke se at styret har behandlet ordensreglement i samsvar med egne rutiner i årshjulet eller andre rutiner i innsendte styringsdokumenter. Det er avdekket lovbrudd knyttet til både inntaksreglement (punkt 6) og ordensreglement (punkt 7). Utdanningsdirektoratet finner det dermed ikke dokumentert at skolen har et system for å sikre etterlevelsen av regelverket. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at skolen etterlever rutinene skolen har lagt opp til i sine styringsdokumenter. Disse rutinene er dermed ikke med på å sørge for at regelverket etterleves. Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at skolen har system eller rutiner for å fange opp, vurdere og eventuelt korrigere lovbrudd. Styret har i sin uttalelse, datert , sagt at det skal utarbeides et mer helhetlig internkontrollsystem. Utdanningsdirektoratet gir pålegg knyttet til forsvarlig system da det tydelig kommer fram at kravet til forsvarlig system ikke er oppfylt per i dag. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert skolens system for oppfølging av opplæringsloven kapittel 9a, da dette ikke er en del av tilsynet. På denne bakgrunn har vi ikke kontrollert eller kommentert innsendt dokumentasjon knyttet til dette. Det er Utdanningsdirektoratets oppfatning at skolen har etablert deler av et system for å sikre etterlevelse av regelverket. Selv om skolen har kommet i gang med oppfyllelsen av kravet til forsvarlig system, sett opp mot det som er temaet for dette tilsynet, er det ikke dokumentert at det per i dag foreligger et tilstrekkelig skriftliggjort, robust og helhetlig forsvarlig system ved skolen. Foruten punktene som fremgår av årshjulet, mangler skolens system elementer for å fange opp og vurdere om kravene i regelverket oppfylles og for iverksettelse av tiltak ved eventuelle avvik.

13 Side 13 av 24 Utdanningsdirektoratet kan ikke se at det er utarbeidet rutiner for hvordan disiplinærsaker skal behandles. Skriftlige rutiner kan bidra til å sikre rett behandling av enkeltsaker, samt at det gjør det lettere å kontrollere om skolens saksbehandling oppfyller lovkravene. At det i dette tilsynet er avdekket lovbrudd i forhold til de fleste av temaene som inngår i tilsynet, tyder også på at skolen ikke har implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelse av regelverket på området. Styrets uttalelse angående dette punktet endrer ikke konklusjonen, da det er tydelig at det ikke per i dag er videreutviklet og implementert forsvarlig system jf. privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Dokumentasjonen og de øvrige opplysningene i saken gjør det ikke mulig å konstatere at det foreligger et system som sikrer prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift og kvalitative etterlevelse av lovverket i forbindelse med de temaene som er gjenstand for tilsyn. Dette representerer et avvik fra privatskoleloven 5-2 tredje ledd.

14 Side 14 av 24 5 Krav om godkjent skoleanlegg 5.1 Rettslige krav I privatskoleloven 2-4 første ledd er det fastslått at anlegget skolen driver sin virksomhet i må være godkjent av myndighetene. Godkjenningsordningen har som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen godkjenner skoleanlegget under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger og tillatelser er framlagt, samt at Fylkesmannen ut fra pedagogiske betraktninger anser at det aktuelle anlegget er egnet for skolevirksomhet. 3 Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen til enhver tid benytter. Det betyr at skolen må søke om ny godkjenning når det blir foretatt endringer av eksisterende anlegg som har betydning for godkjenningen, når skolen flytter, kjøper/leier nye lokaler el. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt kopi av vedtak fra Fylkesmannen i Buskerud, datert Fylkesmannen vedtok godkjennelse av skolens anlegg. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolen har etterlevd de forutsetninger som fremkommer av godkjenningen fra Fylkesmannen i Buskerud. Konklusjon Rukkedalen friskole har dokumentert at det foreligger en godkjenning fra Fylkesmannen av skolens anlegg. Kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd er dermed oppfylt. 3 Ot. prp. nr. 37 ( ), side 81 og Ot.prpr.nr. 37 ( ), merknader til 2-4.

15 Side 15 av 24 6 Inntaksreglement 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 6 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant 5 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ).

16 Side 16 av 24 Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 7 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement Skolen har et inntaksreglement, deres vedlegg 4.1. Reglementet er vedtatt revidert på beslutningsdyktig styremøte Styret har uttalt seg om den foreløpige tilsynsrapporten, og har dokumentert at styret har vedtatt et revidert inntaksreglement på styremøte Skolen opplyser at inntaksreglementet sendes til søkere når det sendes brev med vedtak om skoleplass. I tillegg ligger inntaksreglementet ute på skolens hjemmeside. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er inntaksreglementet gjort tilstrekkelig tilgjengelig for søkere og deres foresatte, i samsvar med privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Utdanningsdirektoratet bemerker at det er det gamle inntaksreglementet som nå ligger ute på skolens hjemmeside, og legger til grunn at det er en forglemmelse at det nye reglementet ikke er lagt ut. Inntaksvilkår I det nye inntaksreglementet står det at inntak skal skje i samsvar med privatskoleloven 3-1. Utdanningsdirektoratet legger på bakgrunn av dette til grunn at skolen har hele landet som inntaksområde og at skolen er åpen for alle søkere som oppfyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, slik det fremgår av de bestemmelser reglementet henviser til. I skolens gamle søknadsskjema ble det bedt om at søker opplyser om kjønn. Dette er en opplysning som ikke er relevant for å vurdere om søkeren oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene. Slik opplysning kan være egnet til å sile elever på bakgrunn av opplysningen og dette vil ikke være saklig eller tilfredsstille kravet til likebehandling av søkere. Styret har vedtatt nytt søknadsskjema i styremøte I det nye søknadsskjemaet etterspørres ikke søkerens kjønn. Prioritering ved oversøking Inntaksreglementet 2 regulerer prioritering av elever ved inntak. Det står i reglementet at skolen tar inn elever i forhold til kapasitet. Ved kapasitetsproblemer har skolen en 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ).

17 Side 17 av 24 prioriteringsliste. Kriteriene er gitt i en bestemt rekkefølge. Først prioriteres barn bosatt i Rukkedalen, så barn som har søsken ved skolen, så barn av ansatte og til slutt barn som skal starte i første klasse. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at prioriteringskriteriene som er opplistet i inntaksreglementet 2 er usaklige. I det nye inntaksreglementet er barn fra bygda gitt første prioritet. Ellers er prioriteringsrekkefølgen den samme. Søknadsfrist I det gamle inntaksreglementet var fristen for søknader til 1. klasse innen 15. februar. Det gamle inntaksreglementet sa at det hver januar skulle kunngjøres inntak av elever, denne kunngjøringen skulle opplyse om søknadsfrister. Kunngjøring om elevinntak skulle gjøres på skolens hjemmeside og i lokalavis. Utdanningsdirektoratet kom til at dette ikke tilfredsstilte kravene til forutberegnelighet og likebehandling. I inntaksreglementet vedtatt er søknadsfristen tatt bort. Informasjon om inntak skal nå gis på skolens hjemmeside, hvor det skal informeres om nødvendige opplysninger og redegjørelse for kriterier og vilkår for inntak. Skolen tar inn elever i løpet av året så lenge det er ledige plasser. Utdanningsdirektoratet bemerker at det i inntaksreglementet 4 står at melding om inntak skal gis innen seks uker etter at søknadsfristen har gått ut. Vi legger til grunn at dette ved en forglemmelse ikke er endret da styret vedtok endringer i inntaksreglementet, og fjernet søknadsfristen. Behandling av søknader om inntak For at inntaksreglementet og inntaksprosessen skal være forutberegnelig for søkere og for å sikre likebehandling av søkere, må inntaksreglementet i tillegg opplyse om hvorvidt skolen åpner for fortløpende inntak eller om beslutninger om inntak kan skje etter søknadsfristens utløp. Videre må det informeres om virkninger av for sent innkomne søknader. Utdanningsdirektoratet ser av inntaksreglementet 3 at skolen tar inn elever fortløpende så lenge det er plasser ledig. Prioritert venteliste Inntaksreglementet 5 regulerer det skolen kaller en prioritert venteliste. Venteliste er i seg selv tillatt, slik at søkere kan tas opp fortløpende dersom noen elever velger å slutte ved skolen. Det gamle inntaksreglementet 5 sa at ventelisten i særskilte tilfeller kan avvikes. Dette er ikke forutberegnelig for søkerne og kan føre til at søkerne ikke blir likebehandlet. Vilkårene for inntak og prioriteringskriteriene er fastsatt i privatskoleloven og i inntaksreglementet, og når disse er oppfylt skal elevene tilbys plass i samsvar med reglementet og ikke etter generelle skjønnsmessige vurderinger. I det nye inntaksreglementet er formuleringen om at prioritert venteliste kan avvikes i særskilte tilfeller fjernet. Beslutninger om inntak og avslag Innsendte kopier av tre eksempler på vedtak om inntak viser at disse gjøres i tråd med privatskoleloven 3-1 sjette ledd og forvaltningsloven. Vedtakene viser til inntaksreglementet. Det er daglig leder som i samsvar med inntaksreglementet har fattet vedtak om inntak. Skolen opplyser at det aldri har vært gitt avslag på søknad om skoleplass.

18 Side 18 av 24 Oppsummering og konklusjon Skolen har et inntaksreglement, og reglementet er tilstrekkelig tilgjengeliggjort for søkere og deres foreldre, jf. privatskoleloven 3-1. Inntaksreglementet inneholder prioriteringskriterier som anses som saklige og objektive, jf. privatskoleloven 3-1. Skolen har ikke søknadsfrist. Elever tas inn fortløpende i løpet av skoleåret så lenge det er ledige plasser. Skolen har en prioritert venteliste, som benyttes ved elevinntak dersom det blir ledige plasser. Skolen etterspør ikke informasjon i søknadsskjemaet som er i strid med privatskoleloven 3-1. Inntaksreglementet og søknadsskjema som ble vedtatt vurderes å være i samsvar med privatskoleloven 3-1.

19 Side 19 av 24 7 Ordensreglement 7.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 8 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 9 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. 8 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 9 Jf. Ot.prp.nr.33 ( ).

20 Side 20 av 24 Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 10 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har et ordensreglement, som er punkt 9 i dokumentet Trivsel på Rukkedalen Friskole en plan for å sikre elevene et godt skole- og læringsmiljø. 11 Ordensreglementet er vedtatt av vedtaksdyktig styre , jf. deres vedlegg 1.8. I styrets uttalelse, datert , er det dokumentert at styret har vedtatt nytt ordensreglement på styremøte Skolen opplyser at elevrådet har en gjennomgang av ordensreglementet en gang i året. Reglementet blir snakket om i klassene, og reglementet finnes i et infohefte som deles ut ved skolestart. Vi vurderer at skolen har et ordensreglement som er gjort tilstrekkelig tilgjengelig for søkere og foreldre i samsvar med privatskoleloven 3-9. Utdanningsdirektoratet påpeker at det er reglene i privatskoleloven 3-9 som setter rammene for innholdet i et ordensreglement. Skolen skriver innledningsvis i ordensreglementet at det er utarbeidet på bakgrunn av opplæringsloven 9 a. Det er for så vidt mulig å bygge på opplæringsloven kapittel 9a, men hjemmelen for opprettelsen av et 10 Ot.prp.nr. 33 ( ). 11 Deres vedlegg 2.1b

21 Side 21 av 24 ordensreglement, og krav til reglementets innhold er regulert i privatskoleloven 5-2 og 3-9. Det er positivt at skolen viser at de tar tak i reglene i opplæringsloven kapittel 9a, men skolen må være oppmerksom på skillene mellom reglene. I punkt 6 i dokumentet Trivsel på Rukkedalen Friskole en plan for å sikre elevene et godt skole- og læringsmiljø står det at ordensreglementet og praksis skal vurderes i forhold til opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet viser til at det er egen bestemmelse om ordensreglement og bortvisning i privatskoleloven 3-9 og 3-10 som skolen skal etterleve ved ordensreglementet og ved saker om brudd på reglene. Ordensreglementet inneholder regler om ønsket og uønsket atferd. Det fremkommerav ordensreglementet at elevene skal ha mulighet til å uttale seg før det blir tatt avgjørelse om straff/sanksjon som følge av brudd på ordensreglementet. I tillegg står det et annet sted i reglementet at elevene skal ha mulighet til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelse om tiltak ved brudd på reglementet. Det gamle ordensreglementet inneholdt eksempler på reaksjoner som kunne benyttes ved brudd på ordensreglementet. Ordensreglementet som styret vedtok inneholder nå en presis angivelse av hvilke tiltak som skal kunne benyttes mot elever som bryter reglementet. Det gamle ordensreglementet inneholdt ikke angivelse av framgangsmåten ved behandling av saker angående brudd på ordensreglementet. I det nye ordensreglementet er det satt inn en beskrivelse av framgangsmåte ved vedtak om tiltak og reaksjoner. I tillegg inneholder reglementet beskrivelse av generelle konsekvenser av regelbrudd. Skolen opplyser at det ikke har vært fattet noen disiplinærvedtak de siste to årene. Dermed har Utdanningsdirektoratet ikke hatt mulighet til å kontrollere hvorvidt skolen følger privatskolelovens regler og eget ordensreglement ved avgjørelse om reaksjoner ved brudd på ordensreglene. Oppsummering og konklusjon Skolen har et ordensreglement som er fastsatt av vedtaksdyktig styre, jf. privatskoleloven 3-9. Reglementet er tilgjengelig for skolens elever og deres foreldre, jf. privatskoleloven 3-9 andre ledd. Ordensreglementet angir hvilke reaksjoner elevene kan møtes med ved brudd på ordensreglementet. Dette er i tråd med kravet i privatskoleloven 3-9 første ledd andre setning. Ordensreglementet inneholder beskrivelse av framgangsmåten for behandling av disiplinærsaker. Kravet i privatskoleloven 3-9 første ledd andre setning, anses dermed oppfylt. Skolen har ikke fattet disiplinærvedtak de siste to årene, og dette er dermed ikke kontrollert i tilsynet.

22 Side 22 av 24 8 Utdanningsdirektoratets reaksjoner 8.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 3 og 4 ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Styrets sammensetning og ansvar 1. Styret ved Rukkedalen friskole skal sørge for at alle representanter som opplistet i privatskoleloven 5-1 annet ledd gis møte- og uttalerett til styremøtene til Rukkedalen friskole. Pålegget innebærer følgende: a. Innkalling til styremøtene med sakspirer må sendes representant for andre ansatte ved skolen. b. Innkalling til styremøtene med sakspirer må sendes representant for elevrådet ved skolen. c. Innkalling til styremøtene med sakspirer må sendes representant for foreldrerådet ved skolen(som ikke er fast styremedlem). Forsvarlig system 2. Styret ved Rukkedalen friskole skal ha et forsvarlig system knyttet til temaene for tilsynet (inntak, orden og krav til godkjenning av skoleanlegg), jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd. Pålegget innebærer at styret må videreutvikle og implementere et system som er egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med privatskoleloven med forskrifter, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 8.2 Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Rukkedalen friskole bekrefte dette ved en skriftlig erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn av dokumentasjon og erklæring som nevnt her vil være Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 8.3 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29.

23 Side 23 av 24 Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Clara Hasselberg fung. avdelingsdirektør Birgitte Pettersen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon

24 Side 24 av 24 Vedlegg: Tilsendt dokumentasjon fra Rukkedalen friskole som er lagt til grunn i tilsynsrapporten: Kopi av stiftelsesdokument Kopi av vedtekter Kopi av møteinnkallinger og tilhørende møteprotokoller Organisasjonskart Kopi av referat fra Årsmøte Kopi av protokoll fra styremøte Kopi av protokoll fra styremøte Plan for brukermedvirkning ved Rukkedalen Friskole Trivsel på Rukkedalen Friskole en plan for å sikre elevene et godt skole- og læringsmiljø Godkjenning fra Fylkesmannen Internkontroll/beredskapsplan, vannverk Rukkedalen Friskole Brannvernplan Samsvarserklæring Serviceavtale, OK-Ventilasjon Inntaksreglement Søknadsskjema Kopi av tre vedtak om inntak Redegjørelse for hvordan inntaksreglementet gjøres kjent Ordensreglement (del av dokumentet Trivsel på Rukkedalen Friskole en plan for å sikre elevene et godt skole- og læringsmiljø) Redegjørelse for hvordan ordensreglementet gjøres kjent Tilleggsdokumentasjon ( ): Kopi av referat fra årsmøte Uttalelse fra styret, datert , med vedlegg