TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR. Bjørn Montessoriskole ved styrets leder Bjørn 8820 DØNNA

Transkript

1 Saksbehandler: Clara Hasselberg Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/1175 Deres referanse: Bjørn Montessoriskole ved styrets leder Bjørn 8820 DØNNA TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR Bjørn Montessoriskole Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr.: NO MVA Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 20 1 Innledning Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Særlig om kravet til forsvarlig system Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Bjørn Montessoriskole S tyret sammensetning, ansvar og oppgaver Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Forsvarlig system Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger K rav om godkjent skoleanlegg Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I nntaksreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 19

3 Side 3 av 20 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Bjørn Montessoriskole, heretter omtalt som skolen eller Bjørn Montessoriskole, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven eller i medhold av loven i forskrifter eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas, stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til innholdet i beslutningen og utformingen av den. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 20 Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg, skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse tas. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås, er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet, tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi kun vurdert de deler av systemet som knytter seg til temaet for dette tilsynet, altså inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert andre deler av skolens system eller systemet som helhet. Styret må være oppmerksom på at det kan være mangler ved skolens etterlevelse av kravet til forsvarlig system utover eventuelle pålegg som gis i dette tilsynet. Styret er ansvarlig for at det blir etablert og implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelsen av kravene fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven.

5 Side 5 av Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Bjørn Montessoriskole ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 5. juli I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. I tillegg sendte Utdanningsdirektoratet skolen en oppklarende e-post 10. august Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt uttalelser fra Bjørn Montessoriskole til den foreløpige tilsynsrapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor. 2 Kort om Bjørn Montessoriskole Bjørn Montessoriskole er lokalisert i Dønna kommune i Nordland fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddberettiget i Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget anerkjend pedagogisk retning. Skolen per i dag godkjent for inntil 40 elever. Per hadde skolen til sammen 15 elever, fordelt på 1. til 8. trinn.

6 Side 6 av 20 Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen. 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Bjørn Montessoriskole er en forening og det er dermed reglene i samvirkeloven som kommer til anvendelse, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. Av oppgavene som styret ikke kan delegere er blant annet fastsettelse av inntaks- og ordensreglement.

7 Side 7 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Bjørn Montessoriskole har opprettet et styre. I følge skolens vedtekter 5 skal styret bestå av fem medlemmer, som skal velges av årsmøtet. I Enhetsregisteret er det registrert fem styremedlemmer. I følge oversikt (deres vedlegg 5) fra skolen består styret av fem medlemmer. Det er samsvar mellom opplysningene fra skolen og opplysningene i Enhetsregisteret. Det er dokumentert at styrets medlemmer er valgt av årsmøtene avholdt 8. oktober 2010 og 27. oktober Basert på den innsendte dokumentasjonen finner ikke Utdanningsdirektoratet at det foreligger mangler ved styrets oppnevning og sammensetning. Det føres referat fra styremøtene som viser tid og sted for møte, deltakere, saker og beslutninger. Innkallinger signeres av styreleder og rektor, referater signeres av styreleder og ett annet styremedlem. Skolen opplyser, i vedlegg 10, at Arild Hågensen er kommunens representant ved styremøter. Videre er Kevin Lisø representant for elevrådet, Gaute Sans Mathisen er representant for foreldrerådet, Borghild Stork er representant for undervisningspersonalet, Ludmilla Eriksen er representant for andre ansatte og Knut E. Mathisen er daglig leder. Det fremgår av innsendte innkallinger og referater fra styremøter at representanter for alle de ulike gruppene innkalles til møter, og hvorvidt disse har deltatt på styremøter. Utdanningsdirektoratet kommer etter dette til at kravet i privatskoleloven 5-1 andre ledd er oppfylt. Skolen har et delegasjonsreglement, deres vedlegg 9. I delegasjonsreglementet er det delegert en rekke oppgaver til rektor og en kontrollgruppe. Det fremkommer ikke opplysninger som tilsier at det er delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 skal ligge til styret. Oppsummering og konklusjon Bjørn Montessoriskole har et styre som er skolens øverste ansvarlige organ. Det er etter Utdanningsdirektoratets syn dokumentert at styret er oppnevnt og sammensatt i tråd med rettsgrunnlaget skolen drives etter. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd anses oppfylt. Utdanningsdirektoratet finner det dokumentert at representanter fra alle grupper som nevnes i privatskoleloven 5-1 andre ledd gis møte- og uttalerett ved styremøter. Kravet i privatskoleloven 5-1 andre ledd anses oppfylt. Styret har ikke delegert oppgaver som etter loven ikke kan delegeres. Kravet i privatskoleloven 5-2 andre ledd anses oppfylt. 4 Forsvarlig system 4.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for

8 Side 8 av 20 godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 2 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf. 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. Rapportering 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. 2 Ot.prp.nr.55 ( ), kommentarer til 5-2.

9 Side 9 av 20 Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet foreligge skriftlig. Det nærmere innholdet i systemet er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen, skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. I dette tilsynet har Utdanningsdirektoratet kun kontrollert de deler av skolens internkontrollsystem som skal sikre etterlevelse av kravene i privatskoleloven vedrørende inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Forsvarlig system etablert og implementert Skolen har sendt inn sitt kvalitetssikringssystem, som består av tre deler. Det er også sendt inn en redegjørelse for systemet og bruken av det. I styremøte ble det vedtatt at kvalitetssikringssystemet KSS-KFF skulle tas i bruk ved skolen. Utdanningsdirektoratet omtaler heretter systemet som KFF-KSS. Utdanningsdirektoratet presiserer at kontrollen av systemet i dette tilsynet er knyttet til temaene i tilsynet; herunder godkjenning av skoleanlegg, inntaksreglement og ordensreglement. Dette tilsynet kontrollerer noe annet enn det som var en del av tilsynet som ble gjennomført av Fylkesmannen i Nordland i I 2008 ble det nedsatt en såkalt kontrollgruppe som skulle bruke kvalitetssikringssystemet til å sjekke/kontrollere de ulike lovbestemte punktene i systemet. Skolen opplyser at kontrollgruppen består av ansatte og en fra styret. I del 1 av kvalitetssikringssystemet framkommer det at skolens versjon av KFF-KSS er fra oktober Det er noe usikkert om skolen har fått med seg oppdateringer som er gjort i systemet etter 2007.

10 Side 10 av 20 På side 2 i del 1 står det at kravet til forsvarlig system i privatskoleloven 5-2 skal oppfylles ved at styret vedtar innføring av KFF-KSS som forsvarlig system, med noen egne tilpasninger. I tillegg skal styret hvert år få rapport over utført kontrollarbeid. Januar/februar er satt opp som mulig tidspunkt for slik rapport. Styret skal så behandle rapport fra kontrollarbeid, og gjøre vedtak. Styret skal behandle eventuelle tiltaksforslag fra kontrollgruppen i budsjettbehandlingen. I en egen årsmelding skal det tas med et avsnitt om at det er gjennomført kvalitetsvurdering etter kravene i privatskoleloven 5-2. Del 2 av systemet inneholder blant annet skolens delegasjonsreglement. I delegasjonsreglementet står det at kontrollgruppen består av verneombud, pedagogisk leder og ett styremedlem. Kontrollgruppen skal ifølge delegasjonsreglementet gjennomføre periodisk kontroll en gang i desember/januar og en i mai/juni, gjennom bruk av sjekklister og avgjøre om skolen følger lover og forskrifter. De sjekklistene som er innsendt knyttes ikke til temaene for dette tilsynet. I systemet punkt står det at rektor har ansvar for å utarbeide en tiltaksplan basert på resultatene fra kontrollgruppens arbeid. Videre har rektor ansvar for at det fremmes sak til styret for å oppsummere kontrollarbeidet, og opplyse om tiltak som er iverksatt for å lukke eventuelle avvik og en plan for tiltak som ikke er gjennomført. Systemets del 3 inneholder blant annet prosedyrer og rutiner. Vi ser at skolen har rutiner og sjekklister for enkelte andre deler av regelverket, og det er dokumentert at disse sjekklistene benyttes. Men dette knyttes ikke til de delene av regelverket som er en del av dette tilsynet (godkjenning av skoleanlegg, inntaksreglement og ordensreglement). I inntaksreglementet 4 er det en egen bestemmelse som er å anse som en rutine for behandling av søknader om inntak. Det står at rektor skal gjennomgå innkomne søknader etter at søknadsfristen har gått ut, og at informasjon om inntak skal sendes innen seks uker etter at søknadsfristen har gått ut. Det skal lages en skriftlig innstilling om elevinntak, og at endelig inntak gjøres med basis i innstillingen. Det framgår av inntaksreglementet 5 at styret skal vedta det samlede elevinntak. Det framgår av delegasjonsreglement at styret har delegert inntak av elever til rektor. Utdanningsdirektoratet mener det er noe uklarhet i skolens rutiner for inntak på dette punkt. Videre er det noe uklart hvorvidt rutinen om at søkerne skal informeres om inntaket innen seks uker etter søknadsfristen følges i praksis. Innsendte vedtak om inntak er datert 5/4 2011, mens det i vedtaket vises til at vedtaket ble fattet i inntaksmøte 10/ Utdanningsdirektoratet kan ikke ut i fra innsendt dokumentasjon se at skolen har etablert og implementert et forsvarlig system for å etterleve reglene om godkjent skoleanlegg, inntak og orden som er temaet for dette tilsynet. Oppsummering og konklusjon Vi merker oss at skolen har etablert og ser ut til å ha implementert deler av et forsvarlig system, som dekker andre bestemmelser i privatskoleloven enn de bestemmelser som er en del av dette tilsynet. Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at skolen per i dag har et tilstrekkelig skriftliggjort, robust og helhetlig forsvarlig system ved skolen. Dokumentasjonen og de øvrige opplysningene i saken gjør det ikke mulig å konstatere at det foreligger et system

11 Side 11 av 20 som sikrer kontroll og dokumentasjon av skolens drift og kvalitative etterlevelse av lovverket i forbindelse med de temaene som er gjenstand for tilsyn. Skolen har rutine for behandling av søknad om inntak, men denne er uklar og det er uklart hvorvidt denne rutinen følges. At det i dette tilsynet er avdekket lovbrudd på flere av temaene som inngår i tilsynet, tyder også på at skolen ikke har implementer et forsvarlig system som sikrer etterlevelse av regelverket på området. Kravet i privatskoleloven 5-2 tredje ledd anses dermed ikke oppfylt. 5 Krav om godkjent skoleanlegg 5.1 Rettslige krav I privatskoleloven 2-4 første ledd er det fastslått at anlegget skolen driver sin virksomhet i må være godkjent av myndighetene. Godkjenningsordningen har som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen godkjenner skoleanlegget under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger og tillatelser er framlagt, samt at Fylkesmannen ut fra pedagogiske betraktninger anser at det aktuelle anlegget er egnet for skolevirksomhet. 3 Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen til enhver tid benytter. Det betyr at skolen må søke om ny godkjenning når det blir foretatt endringer av eksisterende anlegg som har betydning for godkjenningen, når skolen flytter, kjøper/leier nye lokaler el. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt kopi av vedtak, datert , hvor Fylkesmannen i Nordland har godkjent skolens anlegg etter privatskoleloven 2-4. Det framgår av vedtaket at skolens godkjente lokaler har gårds- og bruksnummer 50/71, og at deler av uteområdet har gårds- og bruksnummer 50/48. Skoleanlegget er lokalene til tidligere Bjørn skole. Konklusjon Bjørn Montessoriskole har dokumentert det foreligger en godkjenning fra Fylkesmannen av skolens anlegg. Kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd er dermed oppfylt. 3 Ot. prp. nr. 37 ( ), side 81 og Ot.prpr.nr. 37 ( ), merknader til 2-4.

12 Side 12 av 20 6 Inntaksreglement 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 6 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene 5 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ).

13 Side 13 av 20 uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 7 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har inntaksreglement, som er revidert og godkjent av beslutningsdyktig styre I egen redegjørelse viser skolen til inntaksreglementet 3 for informasjon om hvordan inntaksreglementet gjøres kjent. Inntaksreglementet sier at det hvert år i februar måned annonseres i aviser for å gjøre inntaket til skolen offentlig kjent. I annonseringen opplyses det om frister og kriterier for inntak. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at inntaksreglement ligger ute på skolens hjemmeside. Skolen har heller ikke gitt noen opplysninger som viser at inntaksreglementet offentliggjøres i sin helhet, eller hvordan det på annet vis gjøres tilgjengelig for potensielle søkere. For å sikre formålet om forutberegnelighet for søkere anses det ikke tilstrekkelig at skolen opplyser om deler av inntaksreglementet i kunngjøringer måneden før søknadsfristen. Utdanningsdirektoratet anbefaler skolen å gjøre inntaksreglement og søknadsskjema tilgjengelig på skolens nettsted. Utdanningsdirektoratet legger imidlertid til grunn at de som henvender seg til skolen for å forhøre seg om inntak eller søknad får tilsendt det fullstendige inntaksreglementet fra skolen. Det fremgår av inntaksreglementet 1 at inntak skal skje i samsvar med privatskoleloven 3-1, forvaltningsloven og inntaksreglementet. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolen har hele landet som inntaksområde og er åpen for alle som oppfyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. I inntaksreglementet 2 står det at skolen «skal ta inn elever i forhold til skolens kapasitet». Videre står det at «søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven skal prioriteres foran andre søkere». Ved kapasitetsproblemer har skolen en egen prioriteringsliste: 1. Barn med søsken på skolen 2. Søkere som har gått i montessoribarnehager 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ).

14 Side 14 av Tidligere elever ved montessoriskoler 4. Søker er barn av ansatte ved BMS 5. Det skal legges vekt på kjønnsfordeling og gruppenes størrelse Prioriteringskriteriene er nummerert, og Utdanningsdirektoratet legger til grunn at nummereringen angir prioriteringsrekkefølgen. Prioriteringskriteriene 1 til og med 4 anses å være saklige, forutsigbare og etterprøvbare. Prioriteringskriterium nummer 5 er, slik det er formulert, ikke forutberegnelig eller etterprøvbart for søkere og foreldre. Dette er i strid med kravet i privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Skolens søknadsfrist er 1. mars eller, dersom dette er en helligdag/offentlig fridag, den påfølgende virkedagen. Inntaket til skolen offentliggjøres i annonseringer i aviser i februar hvert år. Når inntaket kunngjøres skal det gis nødvendige opplysninger om frister og kort beskrivelse av kriterier for inntak. Som nevnt ovenfor bekjentgjøres ikke hele inntaksreglementet for søkere og foreldre. Søknadsfristen fremgår av inntaksreglementet, og søknadsfristen blir opplyst gjennom media i løpet av februar. Det er vanskelig for søkere og deres foreldre å vite når skolen har søknadsfrist, når det kun opplyses om denne en gang i året. Søknader behandles etter utløpet av søknadsfristen. Dersom det er ledige elevplasser kan elever tas opp gjennom hele skoleåret. Utdanningsdirektoratet forstår dette som at for sent innkomne søknader behandles og innvilges dersom det er ledige plasser. Inntaksreglementet 5 inneholder regler om prioritert venteliste. Dersom skolen får ledige plasser i løpet av skoleåret skal den prioriterte ventelisten legges til grunn for nytt inntak. Utdanningsdirektoratet legger til grunn av vilkårene for inntak følges, og at prioriteringskriteriene gjelder på vanlig måte for ventelisten. Utdanningsdirektoratet har fått tilsendt søknadsskjema for skolen. I søknadsskjemaet bes søkeren om å opplyse om antall barn i familien. Videre skal søkeren også svare på om og eventuelt hvilken barnehage/skole søkeren har plass ved på søknadstidspunktet. I tillegg bes det om andre relevante opplysninger. Sistnevnte åpner for at det hentes inn opplysninger som ikke er relevant for å vurdere om søkeren oppfyller vilkårene for inntak eller prioriteringskriteriene. Utdanningsdirektoratet anser derfor at søknadsskjemaet til Bjørn Montessoriskole etterspør opplysninger som ikke er relevante ved vurderingen av om søkeren oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene til skolen, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd andre punktum. Skolen har i egen redegjørelse, vedlegg 17, opplyst om at skolen ikke har vært i nærheten av å oppnå maksimalt elevtall. På bakgrunn av dette har skolen aldri fattet vedtak om avslag på søknad om skoleplass. Skolen har sendt inn tre eksempler på vedtak om inntak, for skoleåret 2011/2012. Skolen har også sendt inn eksempel på svarslipp søkeren og foresatte må sende inn for å bekrefte om de tar imot skoleplassen eller ikke. Oppsummering og konklusjon Skolen har et inntaksreglement, som er vedtatt av beslutningsdyktig styre.

15 Side 15 av 20 Utdanningsdirektoratet legger til grunn at de som henvender seg til skolen for å høre om søknad og inntak får tilsendt fullstendig inntaksreglement, men anbefaler likevel at både inntaksreglementet og søknadsskjema legges på skolens nettsted. Skolen har prioriteringskriterier som skal gjelde ved oversøking. Ett av prioriteringskriteriene er ikke forutberegnelig og etterprøvbart, hvilket er i strid med privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Skolens søknadsfrist er 1. mars, og søknadene behandles når søknadsfristen har gått ut. Søknader som kommer etter fristen behandles og innvilges dersom det er ledige plasser ved skolen. Skolen har en egen venteliste. Søknadsskjemaet til skolen etterspør opplysninger som er usaklige sett opp imot inntaksvilkårene og prioriteringskriteriene. Dette er i strid med kravet i privatskoleloven 3-1 første og tredje ledd. 7 Ordensreglement 7.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 8 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 9 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. 8 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 9 Jf. Ot.prp.nr.33 ( ).

16 Side 16 av 20 Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 10 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 10 Ot.prp.nr. 33 ( ).

17 Side 17 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har et ordensreglement, som er vedtatt av beslutningsdyktig styre Skolen opplyser, i vedlegg 22, at ordensreglementet gjøres kjent for foresatte ved elevinnskriving. Foresatte signerer eget skjema for å bekrefte at reglementet er lest og forstått. Foreldre til elever i 1. klasse og foreldre til nye elever får ordensreglementet utdelt. Nye elever får reglementet gjennomgått med foresatte første skoledag. Ved skolestart går alle klasser gjennom ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet finner at ordensreglementet er gjort tilstrekkelig kjent for elever og deres foreldre/foresatte. I ordensreglementet er det fastsatt regler for ønsket og uønsket atferd, og reglementet angir hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på reglementet. Ordensreglementet sier at tiltak som iverksettes ved brudd på ordensreglene skal stå i forhold til bruddets karakter. Det står i ordensreglementet at [e]leven skal ha mulighet til å forklare seg. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at dette betyr at elevene får mulighet til å forklare seg til den som skal ta avgjørelse om refsing før slik avgjørelse blir tatt. Ordensreglementet mangler imidlertid en videre beskrivelse av framgangsmåten som skal benyttes ved brudd på reglementet. I ordensreglementet er det tatt med bestemmelse om at elever kan bortvises for enkelttimer eller resten av dagen, og at det er rektor som vedtar bortvisning etter å ha rådført seg med lærerne. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at bortvisning kun kan benyttes når en elev alvorlig eller flere ganger har brutt ordensreglementet, jf. privatskoleloven 3-10 første ledd. Skolen opplyser, i vedlegg 21, at det ikke har vært fattet disiplinærvedtak de siste to skoleårene. Utdanningsdirektoratet har derfor ikke kontrollert hvorvidt skolen etterlever kravet i privatskoleloven 3-10 fjerde ledd. I ordensreglementet punkt 18 står det at regelen om bortvisning også gjelder på alle aktiviteter, turer og utflukter arrangert av skolen, også utenom ordinær skoletid. Som hovedregel kan en skole regulere elevenes atferd på skolen, og eventuelt ved skoleturer/utflukter. Ut over dette kan ordensreglementet kun regulere elevens atferd i dersom det kan direkte begrunnes i skolegangen og det er en direkte sammenheng mellom elevens atferd og skolegangen. Utdanningsdirektoratet anser at regelen i ordensreglementet punkt 18 kan begrunnes direkte i skolegangen, Det avgjørende må imidlertid være at aktiviteten er arrangert av skolen, og at det er forutberegnelig for elever og foresatte at ordensreglementets regler gjelder. Oppsummering og konklusjon Bjørn Montessoriskole har et ordensreglement som er fastsatt av et beslutningsdyktig styre, og som er tilstrekkelig tilgjengeliggjort for elever og foreldre, jf. privatskoleloven 3-9 første og andre ledd.

18 Side 18 av 20 Ordensreglementet har regler om ønsket og uønsket atferd og om hvilke tiltak elevene kan bli møtt med ved brudd på reglene, i tråd med kravet i privatskoleloven 3-9. Elevene får forklare seg før refsing, i tråd med privatskoleloven 3-9 andre ledd. Det går ikke fram av ordensreglementet hvilken fremgangsmåte som skal benyttes ved behandling av disiplinærsaker. Dette er et brudd på privatskoleloven 3-9 første ledd andre setning. Framgangsmåten for behandling av saker om bortvisning er regulert i ordensreglementet, men ikke framgangsmåten for behandling av saker som gjelder andre tiltak for brudd på reglementet. Ordensreglementets regulering av bortvisning er i tråd med privatskoleloven Men Utdanningsdirektoratet har ikke kontrollert om reglementet og privatskoleloven blir fulgt i disiplinærsaker, da skolen ikke har fattet noen vedtak knyttet til dette de siste to årene. 8 Utdanningsdirektoratets reaksjoner 8.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 3 til og med 7 ovenfor ilegger Utdanningsdirektoratet styret ved Bjørn Montessoriskole følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Forsvarlig system 1. Styret ved Bjørn Montessoriskole skal etablere og implementere et forsvarlig system knyttet til temaene for tilsynet, jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-1 om inntak og inntaksreglement må etableres og implementeres. b. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-9 og 3-10 om ordensreglement og bortvisning må etableres og implementeres. Inntaksreglement 2. Styret ved Bjørn Montessoriskole skal sørge for at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler jf. privatskoleloven 3-1 første ledd andre punktum. Pålegget innebærer at søknadsskjemaet må endres slik at det ikke bes om informasjon som det ikke er tillatt å vektlegge ved inntak eller prioritering ved oversøking, herunder informasjon om antall barn i familien, informasjon om søkerens nåværende skole/barnehage og anmodning om andre relevante opplysninger. 3. Styret ved Bjørn Montessoriskole skal sørge for at skolen har et inntaksreglement som viser prioritering ved oversøking, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd Pålegget innebærer at prioriteringskriterium 5 må endres slik at dette kriteriet blir forutberegnelig og etterprøvbart, eller at prioriteringskriteriet fjernes.

19 Side 19 av 20 Ordensreglement 4. Styret ved Bjørn Montessoriskole skal sørge for at skolens ordensreglement inneholder regler om atferd, regler om hvilke tiltak som skal kunne benyttes mot elever som bryter reglementet og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd andre punktum. Pålegget innebærer at det i ordensreglementet må tas inn regler om fremgangsmåten ved brudd på ordensreglementet. 8.2 Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. For påleggene knyttet til inntaks- og ordensreglement, skal styret ved Bjørn Montessoriskole oversende kopi av de korrigerte reglementene. Øvrige pålegg skal bekreftes oppfylt gjennom en skriftlig erklæring om dette fra styret ved Bjørn Montessoriskole. Frist for å sende inn av dokumentasjon og erklæring til Utdanningsdirektoratet er 31. januar Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 8.3 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Clara Hasselberg seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon

20 Side 20 av 20 Vedlegg Oversikt over innsendt dokumentasjon Tilsendt dokumentasjon fra Bjørn Montessoriskole som er lagt til grunn i tilsynsrapporten: Kopi av stiftelsesdokumenter, deres vedlegg 1 Vedtekter, deres vedlegg 2 Møteinnkallinger og tilhørende møteprotokoller, deres vedlegg 3 Organisasjonskart, deres vedlegg 4 Oversikt over styremedlemmer/varamedlemmer og oversiktover personer med møte- og uttalerett i styremøtene, deres vedlegg 5 og 10 Referat fra årsmøte 27. oktober 2011, deres vedlegg 6 Referat fra styremøte 8. juni 2010, deres vedlegg 7/15 Referat fra styremøte 24. februar 2009, deres vedlegg 8/20 Delegasjonsreglement, deres vedlegg 9 Skolens kvalitetssikringssystem, deres vedlegg 11 Redegjørelse for implementering av kvalitetssikringssystem, deres vedlegg 12 Rutiner for rapportering og oppfølging, deres vedlegg 13 Inntaksreglement, deres vedlegg 14 Søknadsskjema, deres vedlegg 16 Redegjørelse angående inntak, deres vedlegg 17 Redegjørelse for bekjentgjøring av inntaksreglement (I deres innholdsfortegnelse har dette dokumentet vedleggsnummer18, men vedlegg nummer 18 er redegjørelse for bekjentgjøring av ordensreglement) Tre vedtak om inntak og mal for svarbrev, deres vedlegg 17 Ordensreglement, deres vedlegg 19 Redegjørelse om disiplinærsaker, deres vedlegg 21 Redegjørelse for bekjentgjøring av ordensreglementet, deres vedlegg 18 og 22 Mal for bekreftelse på at ordensreglement er lest og forstått, deres vedleg 23 Oversikt over styrer og utvalg skoleåret 2011/2012, deres vedlegg 25 Tilleggsdokumentasjon: Referat fra årsmøte 8. oktober 2010 Redegjørelse for skillet mellom Bjørn Montessoriskole og Bjørn Montessoriforening Vedtak om godkjenning av skolens lokaler datert