Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune Sammendragsrapport
|
|
- Jonathan Martinsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Sammendragsrapport
2 Prosjektgruppen Stavanger kommune: Åshild Steinberg Holmen, Hugo Kind og Torstein Nielsen 2 Foto: Jarle Aasland, Helge Johanson, Jonas Haarr Friestad, Arnt N. Mehus, Tom Mæland, Fredric Refvem, Elisabeth Tønnessen, Harald L. Valderberg, Rune Vandvik, Anders Minge og Knut S. Vindfallet. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013
3 innhold: 5 Kap 1 Introduksjon 7 Kap 2 Arbeidsprosess og metodikk 13 Kap 3 Beskrivelse av kommunen 15 kap 4 Risikobilde 21 kap 5 Risikohåndtering - innspill til beredskapsplanen 22 Referanser Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
4 1.1 Bakgrunn og formål 1.2 Omfang og avgrensninger
5 Kapittel 1 Introduksjon 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn og formål Denne rapporten gir et sammendrag av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (KROS) for Stavanger kommune Analysen har vært gjennomført parallelt med, og er å anse som et supplement til, helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 (RROS). Formålet med analysen har vært sammenfallende med formålet for den regionale analysen, med de justeringer som følger av kommunalt fremfor regionalt fokus: Kartlegge risiko og sårbarhet i kommunen Identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak Gi innspill til utarbeidelse av langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Stavanger kommune Danne grunnlag for å vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser i henhold til plan- og bygningsloven (danne grunnlag for ROS-delen i kommuneplanen) Gi innspill til overordnet kommunal beredskapsplanlegging Gi innspill ved revidering av regional ROS-analyse Avdekke behov for videre detaljanalyser 1.2 Omfang og avgrensninger Omfanget av analysen sammenfaller med omfanget av den regionale analysen. Der sistnevnte omfatter uønskede hendelser som kan ramme to eller flere av kommunene samtidig, samt uønskede hendelser som er felles for kommunene, omfatter denne analysen hendelser som er særskilte for Stavanger kommune. Regional og kommunespesifikk analyse utgjør for Stavanger kommune to deler av et hele og må derfor leses i sammenheng. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
6 2.1 Arbeidsprosess 2.2 Risikoanalysemetodikk 2.3 Samfunnsverdier, kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur 2.4 Karakterisering av risiko 2.5 Analysemøter
7 Kapittel 2 ARBEIDSPROSESS OG metodikk 2. Arbeidsprosess og metodikk 2.1 Arbeidsprosess Utarbeidelsen av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 har vært organisert som et prosjekt. Gjennomføringsperioden strekker seg fra januar november Formålet har vært å gi Stavanger kommune en oppdatert helhetlig kommunal ROS-analyse. På denne måten sikres kommunen i særlig grad eierskap til analysen og en forbedret evne til å oppdatere og vedlikeholde denne, samt til å gjennomføre andre risikoanalyser i fremtiden. Det har i hovedsak vært fire aktører involvert i gjennomføringen av prosjektet: Beredskapsavdelingen i Stavanger kommune Kursdeltakere (ansatte i Stavanger kommune) ved UiS Pluss Proactima Deltakere i analysemøter 2.2 Risikoanalysemetodikk Risikoanalysemetoden som er benyttet i forbindelse med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 er en såkalt grovanalyse med utvidet usikkerhetsanalyse. Grovanalyse brukes ofte som betegnelse på en kvalitativ (ikke-tallfestet) eller, som her er tilfelle, semi-kvantitativ (delvis tallfestet) risikoanalysemetode, som kan utføres med relativt beskjeden arbeidsinnsats. Med utgangspunkt i et sett med definerte samfunnsverdier er det gjennomført en fare- og trusselidentifisering for å kartlegge uønskede hendelser som kan true disse samfunnsverdiene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2.3. KROS Stavanger er basert på tilsvarende analysemetode som er benyttet i RROS, dvs. grovanalyse med utvidet usikkerhetsvurdering, men med en mindre omfattende og mer forenklet usikkerhetsvurdering enn i RROS. Vi viser til kapittel 2.2 i sammendragsrapporten for Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune. 2.3 Samfunnsverdier, kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 har på samme måte som Nasjonalt risikobilde (DSB, 2010) tatt utgangspunkt i et sett med samfunnsverdier: 1. Liv og helse 2. Natur og miljø 3. Økonomi 4. Samfunnsstabilitet 5. Styringsevne og territoriell kontroll (vurdert i Nasjonalt risikobilde; ikke vurdert i denne analysen). 6. Kulturelle verdier (ikke definert i Nasjonalt risikobilde; inkludert og vurdert i denne analysen). Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
8 Kapittel 2 ARBEIDSPROSESS OG metodikk For å ivareta disse verdiene må en del samfunnsfunksjoner og innsatsfaktorer være på plass. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB, 2012b) har presentert et sett med kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer, med tilhørende såkalte basiskapabiliteter; se henholdsvis Tabell 1 og Tabell 2. Med utgangspunkt i elementene i disse tabellene er det foretatt en kartlegging av kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/kritisk infrastruktur i Stavangerregionen. Denne kartleggingen samt tilhørende systembeskrivelser er dokumentert i vedlegg til hovedrapport. Videre er strukturen for fare- og trusselidentifiseringen og tilhørende risiko- og sårbarhetsvurderinger sentrert rundt de kritiske samfunnsfunksjonene og innsatsfaktorene; jf. temaer for analysemøter i kapittel 2.5. At analysen er strukturert rundt disse betyr at svikt i, eller bortfall av disse, er plassert i midten av sløyfediagrammet. Den valgte tilnærmingen innebærer at det som i Nasjonal risikobilde er beskrevet som hendelser og plassert i midten av sløyfediagrammet, kan komme som årsaker i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune For å se dette konkret: I Nasjonalt risikobilde er skogbrann en egen hendelse, mens i inneværende analyse kommer skogbrann eksempelvis inn som en mulig årsak til hendelsen svikt i evnen til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig drikkevann. De to siste kolonnene i tabell 1 og tabell 2 gir en oversikt over hvilke kritiske samfunnsfunksjoner/ innsatsfaktorer og tilhørende basiskapabiliteter som er vurdert i den regionale analysen og/eller i den kommunespesifikke analysen for Stavanger kommune. De kritiske samfunnsfunksjonene/ innsatsfaktorene/basiskapabilitetene som er vurdert i den regionale analysen, men ikke vurdert videre i den kommunespesifikke analysen for Stavanger kommune, vurderes som tilstrekkelig dekket i førstnevnte analyse. Tabell 1 Oversikt over hvilke kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende basiskapabiliteter som er vurdert i RROS og/eller KROS Stavanger. Kritisk samfunnsfunksjon 1. Ivareta nødvendig matforsyning 2. Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning 3. Ivareta befolkningens behov for varme 4. Ivareta nasjonal kriseledelse 5. Ivareta styring og kriseledelse Basiskapabilitet 1.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat Vurdert i regional analyse Vurdert i kommunespesifikk analyse 2.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig (drikke)vann 3.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig energi til oppvarming av boliger 3.2 Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly 4.1 Evne til å overvåke, forebygge og avverge trusler mot nasjonal sikkerhet 5.1 Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser 5.2 Evne til å ivareta sentral krisehåndtering 5.3 Evne til å ivareta regional koordinering og krisehåndtering 5.4 Evne til å ivareta lokal krisehåndtering 5.5 Evne til å gi befolkningen god informasjon om rådende risiko, kriser og krisehåndtering 8 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013
9 Kapittel 2 ARBEIDSPROSESS OG metodikk Kritisk samfunnsfunksjon 6. Opprettholde demokratisk rettsstat 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 8. Opprettholde lov og orden 9. Opprettholde finansiell stabilitet 10. Opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon 11. Sikre kulturelle verdier av nasjonal betydning 12. Beskytte natur og miljø 13. Opprettholde verdiskaping Basiskapabilitet Vurdert i regional analyse 6.1 Evne til å sikre at Stortinget, Konge og regjering og domstolene kan utøve sin virksomhet mest mulig uhindret 7.1 Evne til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester 7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse 7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker 8.1 Evne til å håndheve lovverk og andre bestemmelser, avverge eller stanse kriminelle handlinger og sikre ro og orden 9.1 Evne til å opprettholde fungerende kapitalmarkeder 9.2 Evne til å sikre befolkningen tilgang til nødvendige betalingsmidler 9.3 Evne til å sikre at finansielle transaksjoner ikke kommer på avveie eller stopper opp 10.1 Evne til å opprettholde konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i sentrale arkiver, person- og eiendomsregistre og finansielle registre 11.1 Evne til å sikre kulturelle verdier og symboler av nasjonal betydning mot alvorlig skade eller ødeleggelse 12.1 Evne til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser 12.2 Evne til å ivareta dyrehelse 13.1 Evne til å opprettholde verdiskaping Vurdert i kommunespesifikk analyse Tabell 2 Kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur Kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur Vurdert i regional analyse A. Ekom-tjenester Vurdert i kommunespesifikk analyse B. Elforsyning C. Vannforsyning D. Avløpshåndtering * E. Drivstofforsyning F. Vare- og persontransport G. Satellittbaserte tjenester H. Meteorologiske tjenester * I denne analysen også ansett å omfatte renovasjon. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
10 Kapittel 2 ARBEIDSPROSESS OG metodikk 2.4 Karakterisering av risiko Det er benyttet samme sannsynlighets- og konsekvenskategorier som i den regionale analysen. Kategoriseringen av usikkerhet er ikke komplett, og der klassifisert er det kun benyttet kategoriene lav og høy. Følgende justeringer i konsekvenskategorier er gjort sammenlignet med den regionale analysen: De tre øverste konsekvenskategoriene (kategori 3 kategori 5) for de observerbare størrelsene Antall direkte og Antall fremskyndet knyttet til konsekvenstypen 1.1 Dødsfall under samfunnsverdien 1. Liv og helse er nedjustert noe; se Tabell 3. I analysemøte 3 ble det også gjort vurderinger knyttet til konsekvenstypen Omdømme ; denne konsekvenstypen er ikke omfattet av RROS. Konsekvenskategoriene med tilhørende kvalitative kriterier som ble benyttet er beskrevet i Vedlegg D. Tabell 3 Konsekvenskategorier for samfunnsverdien Liv og helse. Samfunnsverdi 1. Liv og helse Konsekvenstype 1.1 Dødsfall 1.2 Skader og sykdom Observerbar størrelse Antall direkte* Antall fremskyndet** Antall skadde og syke 1.3 Fysiske påkjenninger Antall berørt Varighet [dager] 1.4 Psykiske skader Antall med behov Kategori 5 > 15 > 15 > 200 > 5000 > 7 > 200 Kategori Kategori Kategori , Kategori < 200 1/12-0,5 1-5 * Innen ett år. ** Innen 20 år. For en mer detaljert beskrivelse av denne prosessen, og en detaljert risikovurdering av de enkelte uønskede hendelsene henviser vi til hovedrapporten (Helhetlig risiko-og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune). 10 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013
11 Kapittel 2 ARBEIDSPROSESS OG metodikk 2.5 Analysemøter Tabell 4 inneholder en indikasjon på temaer (basert på kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer; jf. kapittel 2.3) samt en oversikt over deltakende aktører i analysemøtene som har vært avholdt. Tabell 4 Oversikt over temaer for og inviterte/deltakende aktører i analysemøter. Nr Tema Aktører 1 (Drikke)vannforsyning IVAR IKS, Stavanger kommune (Vann- og avløpsverket, Renovasjon, Beredskapsavdelingen) Renovasjon 1.1 Avløpshåndtering Stavanger kommune (Vann- og avløpsverket) 4B Energi til oppvarming Lyse (Lyse Energi, Lyse Neo), Eldrerådet i Stavanger kommune, Funksjonshemmedes råd i Stavanger kommune, Stavanger kommune Elforsyning (Oppvekst og levekår, Stavanger Eiendom, Beredskapsavdelingen) 2 Helse- og omsorgstjenester Stavanger kommune (Oppvekst og levekår, Beredskapsavdelingen) 4A Hendelser som truer liv Brannvesenet i Sør-Rogaland, Felleskjøpet, Rogaland Politidistrikt, og helse Uno-, Stavanger kommune (Oppvekst og levekår, Beredskapsavdelingen) Store ulykker 3 Lokal kriseledelse Informasjon til befolkningen 5 Sikkerhet i administrasjonsbygg Rogaland politidistrikt, Stavanger kommune (Oppvekst og levekår, Personal og organisasjon, Kommunikasjon, Bymiljø og utbygging, Beredskapsavdelingen) Stavanger kommune (Stavanger Eiendom, Stavanger Byggdrift, IT-avdelingen, Politisk sekretariat, Beredskapsavdelingen) Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
12
13 Kapittel 3 Beskrivelse av Stavanger KOMMUNE 3. Beskrivelse av kommunen Det samlede geografiske området som utgjør Stavanger kommune er vist i figur 1. Figur 1 Kart over Stavanger kommune (Kilde: Statens kartverk) Stavanger kommune består av fastlandet og de bebodde øyene Hundvåg/Buøy, Austre Åmøy, Langøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy, Steinsøy, Engøy, Sølyst, Grasholmen, Vassøy, Lindøy, Hellesøy og Kalvøy (Stavanger kommune, 2013a). Stavanger kommune er inndelt i bydelene (Stavanger kommune, 2012): Hundvåg Tasta Eiganes/Våland Madla Storhaug Hillevåg Hinna Administrasjonen i Stavanger kommune består av rådmannen og følgende avdelinger (med tilhørende seksjoner og fagstaber) og kommunale foretak (KF) (Stavanger kommune, 2013b): Bymiljø og utbygging Kommunikasjon Kultur og byutvikling Oppvekst og levekår Personal og organisasjon Økonomi Kommuneadvokaten Politisk sekretariat Næring Sølvberget KF Stavanger Parkering KF Natur- og idrettsservice KF Stavanger byggdrift KF Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
14
15 Kapittel 4 Risikobilde 4. Risikobilde Risikobildet er oppsummert i følgende risikomatriser. Konsekvens for Liv og helse Dødsfall 1 5 dødsfall 5 50 dødsfall > 50 dødsfall Skader/sykdom fysisk og psyk skadde/syke skadde/syke > 200 skadde/ syke Fysiske påkjenninger < 500 berørt, < 24 timer berørt, 1 7 dager > 5000 berørt, > 7 dager 5: > 10 % : 1 % - 10 % : 0,1 % - 1 % Sannsynlighet 2: 0,01 % - 0,1 % : < 0,01 % Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet. Risiko for Liv og helse 1 Svikt i matvareforsyning 2 Distribusjon av helsefarlig mat 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurensing av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig) 8 Svikt i fjernvarme (langvarig) 14 Svikt i helse- og omsorgstjenester 15 Epidemi/pandemi 16 Sykehus brann/eksplosjon 17 Sykehus/legevakt sabotasje/terrorangrep 18 Sykehjem/institusjon - brann 19 Svikt i nødetater generell 20 Svikt i nødetater helse 23 Storulykke industri 24 Storulykke luftfart 25 Storulykke sjø 26 Storulykke veg 27 Storulykke jernbane 28 Offshoreulykke 29 Brann i bygninger med mange 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror hendelse på skole el.l. 32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. tilfeldig ansamling av større folkemengde, demonstrasjoner 33 Kriminell handling annen hendelse 39 Akutt luftforurensning 48 Svikt i avløp/avløpstjenester Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
16 Kapittel 4 Risikobilde Samfunnsverdi Liv og helse Konsekvenstype 1.1a Dødsfall direkte Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Antall direkte 1-2 dødsfall 3-5 dødsfall 6 10 dødsfall dødsfall > 15 dødsfall > 10 % 4A-6* 4A-10* Sannsynlighet 1 % - 10 % 0,1 % - 1 % 0,01 % - 0,1 % 4A-2* 4A-4* < 0,01 % 2-10* 4A-14* Risikomatrise for samfunnsverdi Liv og helse konsekvenstype 1.1a Dødsfall direkte. * Det er ikke foretatt en fullstendig utvidet usikkerhetsvurdering av potensial for avvik fra forventet konsekvens og/eller av styrken i kunnskapsgrunnlaget; denne dimensjonen fremheves derfor ikke her Tekniske hjemmetjenester Bortfall av trygghetsalarm 4A-2 Brannvesen - Bortfall av slukkevann Brann på Vassøy 4A-4 Uframkommelig transportnett Ammoniakkutslipp fra ishall kombinert med stort arrangement 4A-6 Sykehus Journalsystem ute av drift 4A-10 Dødsbrann (eller sykdom) blant ulovlig innvandrere/fremmedkulturell som bor i overfylte boliger 4A-14 Storulykke - Hendelser på Tauferjen 16 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013
17 Kapittel 4 Risikobilde Samfunnsverdi Liv og helse Konsekvenstype 1.2 Skader og sykdom Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Antall skadde og syke > 200 > 10 % 2-16* Sannsynlighet 1 % - 10 % 2-8* 2-15* 0,1 % - 1 % 0,01 % - 0,1 % < 0,01 % 2-10* Risikomatrise for samfunnsverdi Liv og helse konsekvenstype 1.2 Skader og sykdom. * Det er ikke foretatt en fullstendig utvidet usikkerhetsvurdering av potensial for avvik fra forventet konsekvens og/eller av styrken i kunnskapsgrunnlaget; denne dimensjonen fremheves derfor ikke her. 2-8 NAV/HSK Trussel/kriminalitet 2-10 tekniske hjemmetjenester Bortfall av trygghetsalarm 2-15 Hjemmebaserte tjenester Trusler og vold mot ansatte 2-16 Barnevernstjenesten Trussel og voldsutøvelse Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
18 Kapittel 4 Risikobilde Samfunnsverdi Liv og helse Konsekvenstype 1.3 Fysiske påkjenninger Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Antall berørt < > 5000 > 10 % 1-5* 1-19* 1-17* 1-4* 2-6* Sannsynlighet 1 % - 10 % 1-15* 2-8 * 1-18* 2-17* 0,1 % - 1 % 1-7* 1-20* 1-3* 1-13* 2-15* 0,01 % - 0,1 % 1-2* 1-21* < 0,01 % Risikomatrise for samfunnsverdi Liv og helse konsekvenstype 1.3 Fysiske påkjenninger. * Det er ikke foretatt en fullstendig utvidet usikkerhetsvurdering av potensial for avvik fra forventet konsekvens og/eller av styrken i kunnskapsgrunnlaget; denne dimensjonen fremheves derfor ikke her. 1-2 Vannforsyning Brudd i strømforsyning til trykkøkningsstasjoner 1-3 Vannforsyning Ledningsbrudd på større ledninger (>300 mm) 1-4 Vannforsyning Ledningsbrudd på mellomstore ledninger 1-5 Vannforsyning Ledningsbrudd på mindre ledninger (< 300 mm) 1-7 Vannforsyning Brudd på sjøledning til Åmøy 1-13 Vannforsyning Hendelse ved vannfyllerier kaier 1-15 Vannforsyning Skadeverk 1-17 Vannforsyning Brudd på ensidig forsyning fra trykkøkningsstasjon 1-18 Vannforsyning Strømutfall og nedkjøling/frostfare 1-19 Vannforsyning Lengre utfall av IKT / funksjonalitet 1-20 Vannforsyning Svikt i informasjonssikkerhet / hacking 1-21 Vannforsyning Bortfall av skiller mellom kontor- og fagsystemer 2-6 Helse- og omsorg Redusert fremkommelighet pga dårlig vær 2-8 NAV/HSK Trussel/kriminalitet 2-15 Hjemmebaserte tjenester Trusler og vold mot ansatte 18 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013
19 Kapittel 4 Risikobilde Samfunnsverdi Liv og helse konsekvenstype 1.4 Psykiske skader Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Antall med behov > 10 % 2-16* > 200 Sannsynlighet 1 % - 10 % 2-17* 2-8* 2-15* 0,1 % - 1 % 0,01 % - 0,1 % < 0,01 % Risikomatrise for samfunnsverdi Liv og helse konsekvenstype 1.4 Psykiske skader. * Det er ikke foretatt en fullstendig utvidet usikkerhetsvurdering av potensial for avvik fra forventet konsekvens og/eller av styrken i kunnskapsgrunnlaget; denne dimensjonen fremheves derfor ikke her. 2-8 NAV/HSK Trussel/kriminalitet 2-15 Hjemmebaserte tjenester Trusler og vold mot ansatte 2-16 Barnevernstjenesten Trussel og voldsutøvelse 2-17 Legevakt Gisselsituasjon på legevakt eller som involverer lege som rykker ut Samfunnsverdi Samfunnsstabilitet konsekvenstype 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Antall < > 5000 > 10 % Sannsynlighet 1 % - 10 % 2-17* 4A-4* 2-4* 0,1 % - 1 % 0,01 % - 0,1 % 2-18* < 0,01 % Risikomatrise for samfunnsverdi Samfunnsstabilitet konsekvenstype 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet. * Det er ikke foretatt en fullstendig utvidet usikkerhetsvurdering av potensial for avvik fra forventet konsekvens og/eller av styrken i kunnskapsgrunnlaget; denne dimensjonen fremheves derfor ikke her. 2-4 Helse- og omsorg Tap av sensitiv informasjon 2-17 Legevakt Gisselsituasjon på legevakt eller som involverer lege som rykker ut 4A-4 Uframkommelig transportnett Ammoniakkutslipp fra ishall kombinert med stort arrangement 2-18 Legevakt Bortfall av bygning I tillegg til hendelsene som er vurdert i risikomatriser er det gjort sårbarhetsvurderinger av kriseledelse, befolkningsinformasjon og administrasjonsbygg. Her henviser vi til kandidatoppgavene samt oppsummering av foreslåtte tiltak i vedlegg til hovedrapport. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
20 5.1 Identifiserte risikoreduserende tiltak/barrierer knyttet til identifiserte uønskede hendelser 5.2 Innspill til beredskapsplan
21 Kapittel 5 Risikohåndtering innspill til beredskapsplan 5. Risikohåndtering innspill til beredskapsplan Resultatene fra helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 danner grunnlaget for risikohåndtering og risikoinformert beslutningstaking 5.1 Identifiserte risikoreduserende tiltak/barrierer knyttet til identifiserte uønskede hendelser I vedlegg til hovedrapport for den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013, listes identifiserte risikoreduserende tiltak/barrierer knyttet til de identifiserte uønskede hendelsene fra foregående kapittel. Det er skilt mellom eksisterende tiltak/barrierer og forslag til nye tiltak/barrierer. Ut fra de identifiserte tiltakene anbefales følgende aksjoner for kommunens videre risikohåndtering: Lage handlingsplaner for oppfølging av identifiserte tiltak Vurdere gjennomføring av egne beredskapsanalyser som grunnlag for oppdatering av beredskapsplanverk Oppdatere beredskapsplaner basert på denne risiko- og sårbarhetsanalysen Gjennomføring av beredskapsøvelser Skaffe møteplasser / insentiver for å bedre informasjonsflyt og risikohåndtering av grensesnittrisiko mellom sektorer / virksomheter 5.2 Innspill til beredskapsplan I helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 er følgende hendelser foreslått som dimensjonerende for kommunenes beredskap: 1. Storulykke i kommunen (inkl. terrorhendelser) 2. Storulykke utenfor kommunens grenser som rammer et stort antall innbyggere fra kommunen (f.eks. tsunami eller bussulykke med skoleklasse på tur). 3. Ekstremvær/naturkatastrofe 4. Akutt forurensing (herunder atomberedskap) 5. Langvarig bortfall av strøm 6. Langvarig utfall av telekom/ikt 7. Langvarig svikt i drikkevannsforsyning 8. Forurensning av drikkevann 9. Bortfall av kommuneadministrasjonen 10. Epidemi / større utbrudd av alvorlig sykdom 11. Evakuering Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune
22 Referanser Referanser Stavanger kommune (2013a, 28. mai) Stavanger-statistikken Geografiske forhold. Hentet 18. september 2013 fra Stavanger kommune (2013b, 19. juni) Organisasjonskart. Hentet 18. september 2013 fra Stavanger kommune (2012, 14. desember) Stavanger-statistikken Grunnkretskart. Hentet 18. september 2013 fra 22 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013
23
24
Kommunespesifikk del av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Sammendragsrapport
RAPPORT Stavanger kommune Kommunespesifikk del av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Sammendragsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1 Introduksjon... 4
DetaljerHelhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Sammendragsrapport Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune Prosjektgruppen Randaberg kommune: Jan Kåre Ruud Sandnes kommune: Signe
DetaljerSola kommune. Ansvar for hverandre. Hovedrapport. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sola kommune 2018 (revidert)
Sola kommune Ansvar for hverandre Hovedrapport Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sola kommune 2018 (revidert) 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Introduksjon... 3 2.1 Bakgrunn... 3 2.2. Formål...
DetaljerHva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB
Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet
DetaljerVarslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB
Varslet fjellskred i Åkneset Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og
DetaljerNasjonalt risikobilde 2013
Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er
DetaljerRandaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport
RAPPORT Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013
DetaljerRisiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap
Risiko og sårbarhet - et perspektiv Per Brekke avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap Opplegg og regi Nasjonalt Risikobilde (NRB) Pers manglende risikoerkjennelse Kritisk infrastruktur kritiske
DetaljerSikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011
Sikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011 1 Hva forventer samfunnet..? Mange måter å se på dette på: Lov- og forskriftsverket ( nødvendige
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerHelhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold
Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
DetaljerNasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet
Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og
DetaljerHelhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
DetaljerNaturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013
Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 NIFS-seminar 13. juni 2013 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Hva er Nasjonalt risikobilde? En analyse
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger
DetaljerNasjonalt risikobilde nye utfordringer
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerHelhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerDefinisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE
HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet
DetaljerBjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.
1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerBeredskap med GIS i sentrum
Geoforum 2016 Beredskap med GIS i sentrum Eirik Mannsåker Rådgiver Geodata Kultur og byutvikling Stavanger kommune Agenda Organisering, visjon og verdier Avdeling for samfunnssikkerhet og beredskap Geodataavdelingen
DetaljerHvordan blir Nasjonalt risikobilde til?
Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerFagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg
DetaljerHelhetlig ROS i kommunene
Helhetlig ROS i kommunene Seniorrådgiver Karen Lie, DSB Beredskapssamling for kommunene i Sør-Trøndelag 10.10.2013 karen.lie@dsb.no 1 Ny DSB-veileder er under arbeid Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerOppfølgingsplan ROS Agder,
Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1
DetaljerNasjonalt risikobilde og øvelser
Nasjonalt risikobilde og øvelser Mats Ruge Holte Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Risiko og sårbarhet St.meld. nr. 22 (2007-2008): JD er tillagt en samordningsrolle for
DetaljerHvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?
Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonalt risikobilde 2014 Presentasjon av Nasjonalt risikobilde 2014, Avdelingsleder Erik Thomassen, DSB Scenario Cyber-angrep mot ekom-infrastruktur Seniorrådgiver
DetaljerSTATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE
STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE Avvik nr. 1 Kommunal beredskapsplikt, risiko-og sårbarhetsanalyse. Analysen tilfredsstiller ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift,
DetaljerFylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene.
Dato: 5. oktober 2010 Byrådssak 1449/10 Byrådet Ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. SMA SARK-86-201000281-27 Hva saken gjelder: LOV 1953-07-17 nr 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak
DetaljerRisikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?
Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå - hva er likt og hva er ulikt? Ann Karin Midtgaard, Samordnings- og beredskapsavdelingen 26.sep. 2018 Innhold Safety og Security?? Hva er problemet?
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerAnalyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?
Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar? Erik Thomassen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Samfunnssikkerheten
DetaljerRobusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.
Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet
DetaljerHelhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune 2014
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune 2014 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 5 3. Målsetting og avgrensinger... 6 4. Helhetlig ROS-analyse... 8 4.1 Eksisterende
DetaljerSandnes kommune - nettverk for samfunnssikkerhet og beredskap 10. juni Bodil Sivertsen
Sandnes kommune - nettverk for samfunnssikkerhet og beredskap 10. juni 2015 Bodil Sivertsen Status: Tempo og trøkk God kvalitet på tjenester Kapasitetsutfordringer Fornøyde brukere Dyktige fagfolk med
DetaljerNy lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef
Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:
DetaljerEnhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape
DetaljerBeredskap med GIS i sentrum
Geoklar 2015 Beredskap med GIS i sentrum Eirik Mannsåker Rådgiver Geodata/IKT Kultur og byutvikling Agenda Stavanger kommune visjon og verdier Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan kan Geodata
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Tom Mørkved e-post: fmnotom@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 651 Vår ref: 2014/1270 Deres ref: Vår dato: 18.08.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn
DetaljerÅ planlegge for beredskap
Å planlegge for beredskap Skadeforebyggende forum 20. april 2016 Cecilie Daae direktør DSB 20. april 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig
DetaljerDialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver
Dialogkonferanse Overvann som samfunnsutfordring - fra strategi til handling Guro Andersen seniorrådgiver 18. juni 2019 Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerGIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven
GIS i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven Karen Lie, DSB GIS-samarbeidet Telemark/Buskerud/Vestfold april 2014 1 Ny ROS-metodikk DSB kommer (nokså) snart med en ny veileder for helhetlig ROS som
DetaljerFylkesROS Østfold Rammer for prosess
FylkesROS Østfold 2017 Rammer for prosess 2016-2017 Beredskapsinstruksen for Fylkesmannen IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og
DetaljerRevisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Sarpsborg kommune
Arkivsak-dok. 19/06632-1 Saksbehandler Lise-Lotte Torp Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 12.09.2019 Bystyret 2015-2019 26.09.2019 Revisjon av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef
DetaljerHelhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?
E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Tidsrom for tilsynet: 29. mars og 4. april 2017 Kommunens adresse: Rennesøy kommune, Postboks 24, 4159
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerIntroduksjon til risikovurdering
Introduksjon til risikovurdering Fylkesmannen Hordaland samling Voss Hilde Weir og Kirsten Strømsnes 1 SAFER, SMARTER, GREENER Introduksjon til Risikovurdering Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning
DetaljerNasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens
DetaljerNasjonalt risikobilde
Nasjonalt risikobilde Tone D. Bergan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norge for svensker Det bor 5 millioner i Norge Nettoinnvandring på 40 100 per år (Polen, Litauen og Sverige) 5270 Norge
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Kvitsøy kommune, 4180 Kvitsøy Kontaktpersoner i kommunen: Monica Buvig
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerEndelig tilsynsrapport - Krødsherad kommune Kommunal beredskapsplikt
Vår dato: 21.02.2017 Vår referanse: 2016/6967 Arkivnr.: 350 Deres referanse: Saksbehandler: Steffen Hauge Wolff Krødsherad kommune 3536 Noresund Innvalgstelefon: 32 26 69 45 Endelig tilsynsrapport - Krødsherad
DetaljerRolleforståelse vertskommune samfunnskritisk funksjon
Rolleforståelse vertskommune samfunnskritisk funksjon 26.10.2017 Pandemikonferanse i regi av Helsedirektoratet og Fylkesmannen I Oslo og Akershus Unntatt offentligheten jf 14 Tolkning av oppdraget Hvilken
DetaljerInfrastructure (DECRIS)
DECRIS: Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS) Risk Et forskningsprosjekt and Decision Systems under SAMRISK for Critical Infrastructure (DECRIS Seminar, SAS Plaza, Oslo, 12. juni
DetaljerUTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/949 Deres ref: Vår dato: 28.04.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen
DetaljerEr Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?
Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En
DetaljerRetningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver
ROS Trøndelag Selbu 16. oktober 2018 Henning Irvung seniorrådgiver https://tv.nrk.no/serie/valkyrien Styringsgruppe Dag Otto skar, Mari Mogstad, Gerd Janne Kristoffersen, Odd Inge Mjøen Prosjektleder Henning
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/1271 Deres ref: Vår dato: 27.05.14 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal
DetaljerROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato:
ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato: 30.10.2015 Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse
DetaljerOppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
DetaljerGIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse
DetaljerHvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør
Hvordan forberede oss på det uforutsette Per K. Brekke ass. direktør 2. September 2018 «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Nye utfordringer, endret risikobilde
DetaljerEndelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018
Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018 Tidsrom for tilsynet: 19. og 27. september 2018 Kommunens adresse: Strand kommune, Rådhusgaten 2,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016 Tidsrom for tilsynet: 2016 Kommunens adresse: Randaberg kommune, postboks 40, 4096 Randaberg Kontaktperson i
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerSamfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling
Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling
Detaljer2. Metode. 2.1 introduksjon
2. Metode 2.1 introduksjon Dokumentet inneholder overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, vurdering av alle innspill sendt inn i forbindelse med revideringen av kommuneplanen med spesifikk
DetaljerHELHETLIG ROS-ANALYSE
HELHETLIG ROS-ANALYSE 2017-2020 Vedtatt av Vadsø kommunestyre 26.10.2017 1 1. INNLEDNING 1.1 Om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse,
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre
-Ein tydeleg medspelar Beredskapsprosjektet Status og veien videre Prosessen Regelverk med betydning for risikoanalyser og beredskapsløsninger Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk arbeid med helse,
DetaljerRisikostyring på nasjonalt nivå
Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune
Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Beredskap Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske
DetaljerOverordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren
Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren Vegard Nore, beredskapsavdelingen i Helsedirektoratet Regional fagdag om ROS, FM M & R, Molde, 04.10.2017 1 Bakgrunnen Instruks
DetaljerBeredskap i Vestfold hvem og hva?
Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser
DetaljerTrygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB
Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerSikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø
Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø 12.12.18 DSB, 2014, Veileder til helhetlig ROS Beredskapsanalyse ROS analyser gir egentlig
DetaljerTEMA. helhetlig risiko- og. rapportmaler. sårbarhetsanalyse. denne boksen. Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen
TEMA Tittel Veileder 30 til pt for helhetlig risiko- og rapportmaler sårbarhetsanalyse skrives i kommunen inni denne boksen Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen Utgitt
Detaljer