Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

Transkript

1 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Sammendragsrapport Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune

2 Prosjektgruppen Randaberg kommune: Jan Kåre Ruud Sandnes kommune: Signe Elin Eide Joacimsen, Sola kommune: Knut Harald Dobbe* og Arve Nyland* Stavanger kommune: Åshild Steinberg Holmen, Hugo Kind, Torstein Nielsen *Knut Harald Dobbe sluttet i Sola kommune sommeren Arve Nylund overtok deretter funksjonen. Foto: Jonas Haarr Friestad, Ingrid Iversen, Arnt N. Mehus, Tom Mæland, Fredric Refvem, John Sirevåg, Elisabeth Tønnessen, Harald L. Valderberg, Rune Vandvik og Knut S. Vindfallet, 2 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

3 innhold: 5 Forord 7 Kap 1 Introduksjon 11 Kap 2 Metodikk 19 Kap 3 Beskrivelse av Stavangerregionen 21 Kap 4 Risikobilde 33 Kap 5 Risikohåndtering innspill til beredskapsplan Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

4

5 Forord Forord Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger utgjør et samlet arbeids- og boligmarked; avstandene er små og pendlerfrekvensen høy. Mange av utfordringene som kommunene møter er sammenfallende på tvers av kommunegrensene, også på området samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene har i flere år samarbeidet uformelt om spørsmål og utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Et viktig samarbeidsprosjekt i 2006/2007 var gjennomføring av en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger-regionen (ROSSREG). Dette samarbeidet ble formalisert i form av en avtale om regionalt samarbeid om samfunnssikkerhet inngått mellom rådmennene i kommunene og gjeldende fra 1. januar Samfunnet er i hurtig endring og sammenholdt med nye krav i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt har kommunene funnet det nødvendig å utarbeide en ny felles helhetlig regional risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne rapporten dokumenterer gjennomføringen av og resultatene fra denne analysen. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 omfatter uønskede hendelser som kan ramme to eller flere av kommunene samtidig, samt uønskede hendelser som er felles for kommunene. Hendelser som er særskilte for en enkelt kommune blir omfattet av kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser. Regional og kommunespesifikk analyse utgjør for en gitt kommune to deler av et hele og må derfor leses i sammenheng. Helhetlig ROS-analyse = Regional ROS-analyse + Kommunespesifikk ROS-analyse En betydelig mengde arbeid er lagt ned i denne analysen. Fra fagmyndighetenes side (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) er det dessverre ikke utgitt noen gode veiledninger til kommunene om hvordan en slik analyse skal utarbeides. Mye tid har gått med til metodeutvikling. Samarbeidskommunene har engasjert Proactima as i arbeidet. Prosjektleder fra Proactimas side har vært Roger Flage og fra kommunenes side har Åshild Steinberg Holmen koordinert arbeidet. Kvalitetssikrer har vært professor Terje Aven. Vi er trygge på at den metodikken som er valgt har vært velegnet for formålet, og at analysen kan være et bidrag når en standard skal settes for helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Prosjektgruppen ønsker å rette en stor takk til alle bidragsytere til analysen. Videre ønsker vi å takke Proactima for et svært godt samarbeid. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

6

7 Kapittel 1 Introduksjon 1. Introduksjon 1.1 Bakgrunn og formål Som beskrevet i forordet har kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger (heretter samarbeidskommunene) med bakgrunn i endringer i samfunn og lovverk funnet det nødvendig å utarbeide en ny felles helhetlig regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen. Hensikten har vært å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for felles beredskap i regionen. Samarbeidskommunenes motivasjon for å gjennomføre en slik analyse er at en ser nytten av en risikoinformert tilnærming til beslutningstaking, i tillegg til behov for å tilfredsstille krav gitt i forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). Følgende formål med analysen ble formulert av samarbeidskommunene i planleggingsfasen: Kartlegge risiko og sårbarhet i regionen (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 2). Identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak. Gi innspill til utarbeidelse av langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 3a). Danne grunnlag for å vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser iht. Plan- og bygningsloven (danne grunnlag for risiko- og sårbarhetsdelen i kommuneplaner) (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 3b). Gi innspill til overordnet kommunal/interkommunal beredskapsplanlegging (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 4). Danne grunnlag for å utarbeide kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 5). Avdekke behov for videre detaljanalyser (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 2). Kommunene har hatt som mål gjennom arbeidet med analysen å skape oppmerksomhet, bevissthet og engasjement for samfunnssikkerhet og beredskap i regionen. Videre har kommunene hatt som mål å forbedre samhandling mellom offentlige og private instanser, ulike forvaltningsorganer, ulike styringsnivåer osv. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

8 Kapittel 1 Introduksjon 1.2 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse: Regelverkskrav Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven, 2010) pålegger i 14 og 15 norske kommuner en generell beredskapsplikt. Blant lovens krav er at kommunene skal utføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og med utgangspunkt i denne utarbeide en beredskapsplan. Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) er gitt med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven (2010) og gir utfyllende regler om den kommunale beredskapsplikten, herunder spesifikke krav til den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen. Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012a) konkretiserer forventninger til omfanget av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse iht. kommunenes ansvar. Veiledningen gir følgende beskrivelse gis av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (DSB, 2012a): Med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse menes i denne forskriften en systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å: kartlegge risiko og sårbarhet, som omfatter: - uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering. - uønskede hendelser som berører flere sektorer. avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter. unngå risiko og sårbarhet der det er mulig. redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. håndtere eventuell restrisiko med beredskap. 1.3 Omfang og avgrensninger Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 gjelder samarbeidskommunene som myndigheter innenfor sine geografiske områder, som tjenesteproduserende virksomheter og som pådrivere overfor andre aktører; jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) 1. Dette innebærer at analysen skal gi et så komplett risikobilde som mulig innenfor kommunens geografiske område og at den ikke er begrenset til de ansvarsområder som er tillagt kommunen gjennom øvrig lovgiving (DSB, 2012a). Analysen tar for seg kommunene i Stavangerregionen i normal drift i enhver årstid, det vil si at forhold som oppstår i unntakstilstander (her definert som sikkerhetspolitiske kriser) og krig ikke inngår i analysen. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 er gjennomført parallelt med utarbeidelsen av tilhørende helhetlige kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser i enkelte av kommunene i Stavangerregionen. Mens den regionale analysen omfatter uønskede hendelser som kan ramme to eller flere av samarbeidskommunene samtidig, samt uønskede hendelser som er felles for kommunene, omfatter de kommunespesifikke analysene uønskede hendelser som er særskilte for den enkelte kommune. 8 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

9 Kapittel 1 Introduksjon Forkortelser og begrepsforklaringer Basiskapabilitet Den funksjonsevne samfunnet må være i stand til å opprettholde nærmest uavhengig av hvilke påkjenninger det utsettes for. Kapabilitet defineres gjerne som en kombinasjon av kompetanse og kapasitet (DSB, 2012b s. 23). Beredskap DSB ekom IKS IKT Innsatsfaktor IRIS KF Kritisk infrastruktur Kritisk samfunnsfunksjon NTNU PST Risiko ROS-analyse Planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte (DSB, 2012a; ref. NOU 2000:24). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elektronisk kommunikasjon Interkommunalt selskap Informasjons- og kommunikasjonsteknologi De eksterne leveransene virksomhetene er avhengig av for å kunne produsere og levere slik at samfunnets og befolkningens grunnleggende behov kan ivaretas (DSB, 2012b s.16). International Research Institute of Stavanger Kommunalt foretak De anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse (DSB, 2012a; ref. St.meld. nr. 22, ). Samfunnsfunksjon hvis bortfall truer samfunnets og befolkningens grunnleggende behov (mat, vann, varme, trygghet og lignende) (DSB, 2012b). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Politiets sikkerhetstjeneste Kombinasjonen av hendelser og konsekvenser av en aktivitet, og tilhørende usikkerhet (vil hendelsene inntreffe, og hva blir i så fall konsekvensene?) (Aven m.fl., 2008). Risiko- og sårbarhetsanalyse ROSSREG Risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 1 Samarbeidskommunene Sannsynlighet Stavangerregionen Sårbarhet Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger Uttrykk for hvor trolig det er at en hendelse vil inntreffe (Aven m.fl., 2008). En sannsynlighet lik 0.10 (10 %) forstås eksempelvis som at det er like trolig (med basis i den kunnskap som analytikerne har) at endelsen vil inntreffe som å trekke én bestemt kule fra en urne som inneholder totalt 10 kuler (Aven m.fl., 2008). I denne analysen: Regionen som utgjøres av kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger (se kommentar om dette begrepet i kapittel 3). Kombinasjon av konsekvenser og tilhørende usikkerhet gitt en initierende hendelse (Aven m.fl., 2008). Sårbarhet er altså definert analogt med risiko, og kan ses på som en form for betinget risiko (dvs. gitt en initierende hendelse ). Sårbarhetsbeskrivelsen er dermed del av risikobeskrivelsen; begrepet risiko- og sårbarhetsanalyse indikerer at en legger særlig vekt på sårbarhetsbeskrivelsen. Usikkerhet Mangel på kunnskap (Aven m.fl., 2008). Uønskede hendelser Hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier (DSB, 2012a; ref. sivilbeskyttelsesloven, 2010). 1 Analyse gjennomført av IRIS (2007) i Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

10 Kapittel 2 metodikk 2.1 Arbeidsprosess Risikoanalysemetodikk Samfunnsverdier, kritiske samfunns funksjoner og kritiske innsatsfaktorer/ infrastruktur Karakterisering av risiko Analysemøter Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

11 Kapittel 2 metodikk 2. Metodikk 2.1 Arbeidsprosess Utarbeidelsen av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 har vært organisert som et prosjekt og har vært gjennomført i perioden august 2012 september Beredskapsfunksjonene i samarbeidskommunene har utarbeidet et prosjektforslag som har fått tilslutning av rådmennene i den enkelte kommune (Samarbeidskommunene, 2012). Prosjektforslaget foreslo at det opprettes et prosjekt med et klart mandat, som har til hensikt å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for felles beredskap i regionen. Det har i hovedsak vært tre aktører involvert i gjennomføringen av prosjektet: Samarbeidskommunenes arbeidsgruppe (beredskapsfunksjoner i kommunene). Proactimas prosjektgruppe. Deltakere i analysemøter (relevante offentlige og private aktører). I tillegg til analyseaktivitetene i prosjektet ble det i desember 2012 arrangert et informasjonsmøte på Vitenfabrikken i Sandnes for å informere relevante aktører i regionen om arbeidet med analysen, der også professor Jørn Vatn fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) holdt et foredrag med tittelen Samfunnssikkerhet Det sårbare samfunn. Videre ble det i april 2013 gjennomført et ordførermøte i Stavanger Konserthus hvor ordførere og rådmenn ble informert om arbeidet med analysen og foreløpige funn. Sekretariatsleder for 22. juli-kommisjonen, og direktør i Statoil, Bjørn Otto Sverdrup, holdt et innlegg med tittelen «Læring etter 22. juli: Viktigheten av risikoerkjennelse, ledelse, samhandling, kultur og holdninger. Hva skal til for å skape en robust organisasjon med evne til endring?», med påfølgende spørsmål og diskusjon. 2.2 Risikoanalysemetodikk Tilnærmingen til den helhetlige risiko- og sårbarhets-analysen er illustrert i Figur 1. Denne figuren er hentet fra DSB (2012a) og er et eksempel på et såkalt sløyfediagram («bow-tie diagram»); Aven m.fl. (2008). I midten av figuren er en uønsket hendelse. Til venstre for denne er illustrert hendelseskjeder (årsakskjeder) som kan føre til at den uønskede hendelsen inntreffer, samt barrierer og sikkerhetsfunksjoner (forebyggende tiltak) som er implementert for å hindre at den uønskede hendelsen inntreffer. Til høyre for den uønskede hendelsen er illustrert hendelseskjeder (konsekvenskjeder) som kan føre til konsekvenser for ulike verdier (liv og helse, miljø, mv.), samt barrierer og sikkerhetsfunksjoner (skadebegrensende tiltak) som er implementert for å redusere konsekvensene dersom den uønskede hendelsen skulle inntreffe. Helt til venstre er også illustrert mulige kilder til risikobildet som etableres i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

12 Kapittel 2 metodikk Figur 1 Illustrasjon av tilnærming til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (DSB, 2012a). Risikoanalysemetoden som er benyttet i forbindelse med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 er en såkalt grovanalyse med utvidet usikkerhetsanalyse. Grovanalyse brukes ofte som betegnelse på en kvalitativ (ikke-tallfestet) eller, som her er tilfelle, semi-kvantitativ (delvis tallfestet) risikoanalysemetode. Med utgangspunkt i et sett med definerte samfunnsverdier er det gjennomført en fare- og trusselidentifisering for å kartlegge uønskede hendelser som kan true disse samfunnsverdiene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Samfunnsverdier, kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 har på samme måte som Nasjonalt risikobilde (DSB, 2010) tatt utgangspunkt i et sett med samfunnsverdier: 1. Liv og helse 2. Natur og miljø 3. Økonomi 4. Samfunnsstabilitet 5. Styringsevne og territoriell kontroll (vurdert i Nasjonalt risikobilde; ikke vurdert i denne analysen). 6. Kulturelle verdier (ikke definert i Nasjonalt risikobilde; inkludert og vurdert i denne analysen). For å ivareta disse verdiene må en del samfunnsfunksjoner og innsatsfaktorer være på plass. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB, 2012b) har presentert et sett med kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer, med tilhørende såkalte basiskapabiliteter; se henholdsvis Tabell 1 og Tabell 2. Med utgangspunkt i elementene i disse tabellene er det foretatt en kartlegging av kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/kritisk infrastruktur i Stavangerregionen. Denne kartleggingen samt tilhørende systembeskrivelser er dokumentert i vedlegg til hovedrapport. Videre er strukturen for fare- og trusselidentifiseringen og tilhørende risiko- og sårbarhetsvurderinger sentrert rundt de kritiske samfunnsfunksjonene og innsatsfaktorene; jf. temaer for analysemøter i kapittel 2.4. At analysen er strukturert rundt disse betyr at svikt i, eller bortfall av disse, er plassert i midten av sløyfediagrammet. 12 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

13 Kapittel 2 metodikk Den valgte tilnærmingen innebærer at det som i Nasjonal risikobilde er beskrevet som hendelser og plassert i midten av sløyfediagrammet, kan komme som årsaker i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen For å se dette konkret: I Nasjonalt risikobilde er skogbrann en egen hendelse, mens i inneværende analyse kommer skogbrann eksempelvis inn som en mulig årsak til hendelsen svikt i evnen til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig drikkevann. Tabell 1 Kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende basiskapabiliteter (DSB, 2012b). Kritisk samfunnsfunksjon Basiskapabilitet 1. Ivareta nødvendig 1.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat matforsyning 2. Ivareta nødvendig 2.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig (drikke)vann (drikke) vannsforsyning 3. Ivareta befolkningens behov for varme 4. Ivareta nasjonal kriseledelse * 5. Ivareta styring og kriseledelse 6. Opprettholde demokratisk rettsstat 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 8. Opprettholde lov og orden 9. Opprettholde finansiell stabilitet 10. Opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon * 11. Sikre kulturelle verdier av nasjonal betydning 12. Beskytte natur og miljø 3.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig energi til oppvarming av boliger 3.2 Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly 4.1 Evne til å overvåke, forebygge og avverge trusler mot nasjonal sikkerhet * 5.1 Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser 5.2 Evne til å ivareta sentral krisehåndtering * 5.3 Evne til å ivareta regional koordinering og krisehåndtering 5.4 Evne til å ivareta lokal krisehåndtering 5.5 Evne til å gi befolkningen god informasjon om rådende risiko, kriser og krisehåndtering 6.1 Evne til å sikre at Stortinget, Konge og regjering og domstolene kan utøve sin virksomhet mest mulig uhindret * 7.1 Evne til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester 7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse 7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker 8.1 Evne til å håndheve lovverk og andre bestemmelser, avverge eller stanse kriminelle handlinger og sikre ro og orden 9.1 Evne til å opprettholde fungerende kapitalmarkeder * 9.2 Evne til å sikre befolkningen tilgang til nødvendige betalingsmidler 9.3 Evne til å sikre at finansielle transaksjoner ikke kommer på avveie eller stopper opp * 10.1 Evne til å opprettholde konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i sentrale arkiver, person- og eiendomsregistre og finansielle registre * 11.1 Evne til å sikre kulturelle verdier og symboler av nasjonal betydning mot alvorlig skade eller ødeleggelse 12.1 Evne til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser 12.2 Evne til å ivareta dyrehelse ** 13. Opprettholde 13.1 Evne til å opprettholde verdiskaping ** verdiskaping ** * Ikke vurdert i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen ** Lagt til DSBs liste og vurdert i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

14 Kapittel 2 metodikk Tabell 2 Kritiske innsatsfaktorer (DSB, 2012b). Kritiske innsatsfaktorer (infrastruktur) A. Ekom-tjenester B. Elforsyning C. Vannforsyning D. Avløpshåndtering * E. Drivstofforsyning F. Vare- og persontransport G. Satellittbaserte tjenester H. Meteorologiske tjenester * I helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 også ansett som å dekke renovasjon. 2.4 Karakterisering av risiko For identifiserte uønskede hendelser er det gjort en vurdering av: Konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer: - Forventede konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer - Eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventede konsekvenser og faktiske konsekvenser Sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe Styrken i kunnskapsgrunnlaget for angivelsen av hendelsens sannsynlighet og forventede konsekvenser Styrbarhet av risiko knyttet til hendelsen Når det gjelder konsekvensvurderingene er det med utgangspunkt i Nasjonalt risikobilde (DSB 2010) for hver samfunnsverdi definert et sett med konsekvenstyper og tilhørende såkalte observerbare størrelser; se Tabell 3. For en gitt uønsket hendelser er det eksempelvis gjort en vurdering av om denne hendelsen vil kunne medføre konsekvenser for samfunnsverdien «Liv og helse»; og hvis ja, om hendelsen vil kunne føre til dødsfall; hvis ja, så er konsekvensene av hendelsene karakterisert ved en vurdering av forventet antall døde som følge av hendelsen (og eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventet antall og faktisk antall). Tilsvarende vurderinger er for en gitt uønsket hendelse gjort for øvrige samfunnsverdier og konsekvenstyper. Tabell 3 Samfunnsverdier og tilhørende konsekvenstyper og observerbare størrelser. Samfunnsverdier Konsekvenstyper Observerbare størrelser 1.1 Dødsfall Antall dødsfall Tidspunkt for død Antall skadde 1.2 Skader og sykdom 1. Liv og helse Antall syke Antall berørte personer 1.3 Fysiske påkjenninger Varighet Antall personer med behov 1.4 Psykiske skader for oppfølging Geografisk utbredelse 2. Natur og miljø 2.1 Langtidsskader på natur og miljø Varighet Skade på eiendom, 3. Økonomi 3.1 Finansielle og materielle tap finansielle tap, samt bekjempelse, håndtering og gjenopprettelse 4. Samfunnsstabilitet 4.1 Sosial uro Antall personer med adferdsreaksjoner Varighet 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet Antall personer berørt Varighet Antall relevante indikatorer 5.1 Svekket nasjonal styringsevne * 5. Styringsevne og Varighet territoriell kontroll * Svekket kontroll over territorium * Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Arealet av det geografiske området som er berørt Varighet 6. Kulturelle verdier 6.1 Tap av kulturell verdi [Kvalitative kriterier] * Ikke vurdert i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013.

15 Kapittel 2 metodikk Tabell 4 viser de ulike konsekvenskategoriene som er benyttet ved konksekvensvurderinger for samfunnsverdien Liv og helse. Dersom en hendelse eksempelvis er plassert i kategori 3 for antall direkte dødsfall, så er det vurdert at forventet antall dødsfall i løpet av ett år som følge av hendelsen er mellom 5 og 15. Definisjoner knyttet til de ulike konsekvenstypene, samt tilsvarende oversikter for øvrige samfunnsverdier i Tabell 3, er nærmere beskrevet i analysens hovedrapport. Tabell 4 Konsekvenskategorier for samfunnsverdien Liv og helse. Samfunnsverdi 1. Liv og helse Konsekvenstype 1.1 Dødsfall 1.2 Skader og sykdom 1.3 Fysiske påkjenninger 1.4 Psykiske skader Antall personer med behov Observerbar størrelse Antall direkte* Antall fremskyndet** Antall skadde og syke Antall personer berørt Varighet [dager] Kategori 5 > 50 > 50 > 200 > 5000 > 7 > 200 Kategori Kategori Kategori , Kategori < 200 1/12-0,5 1-5 * Innen ett år. ** Innen 20 år. For å beskrive usikkerhet knyttet til om de identifiserte uønskede hendelsene vil inntreffe er det benyttet sannsynligheter. Disse sannsynlighetene uttrykker troligheten knyttet til om hendelsene vil inntreffe. De er betinget den bakgrunnskunnskapen som ligger til grunn for angivelsen av sannsynlighetene, herunder data, ekspertuttalelser og antagelser, og kan derfor kalles kunnskapsbetingede sannsynligheter. Sannsynlighetene for de identifiserte uønskede hendelsene er kategorisert i henhold til Tabell 5. Fortolkningen av at sannsynligheten for en gitt uønsket hendelse plasseres i en gitt sannsynlighetskategori er forklart i samme tabell. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

16 Kapittel 2 metodikk Tabell 5 Sannsynlighetskategorier. Kategori Sannsynlighet Fortolkning 5 > 10 % 4 1 % - 10 % 3 0,1 % - 1 % Troligheten knyttet til om en hendelse plassert i sannsynlighetskategori 5 vil inntreffe er vurdert som sammenlignbar med troligheten knyttet til å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 10 kuler hvorav 1 eller flere er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe hvert 10. år eller oftere dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. Hendelsen er vurdert å være like trolig som å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 100 kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert 100. år og hvert 10. år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. Hendelsen er vurdert å være like trolig som å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 1000 kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert år og hvert 100. år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. 2 0,01 % - 0,1 % Hendelsen er vurdert å være like trolig som å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert år og hvert år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. 1 < 0,01 % Hendelsen er vurdert å være like trolig som å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt eller flere kuler hvorav mindre enn 1 kule per er farget, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe sjeldnere enn hvert år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. Styrken i kunnskapsgrunnlaget for en gitt hendelses sannsynlighet og/eller forventede konsekvenser er klassifisert som svak, moderat eller sterk i henhold til gitte kriterier. Det samme gjelder styrbarhet av risiko, som er klassifisert som høy, middels eller lav. 16 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

17 Kapittel 2 metodikk 2.5 Analysemøter Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) pålegger kommunene å «påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen»; jf. kommunenes plikt som pådriver beskrevet i kapittel 1.3. Tabell 6 inneholder en indikasjon på temaer (basert på kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer; jf. kapittel 2.3) samt en oversikt over inviterte/deltakende aktører i analysemøtene som har vært avholdt. Tabell 6 Oversikt over temaer for og inviterte/deltakende aktører i analysemøter. Nr Tema Inviterte aktører 1 2 3A 3B 4A 4B 5A 5B [Matforsyning] (Drikke)vannforsyning Energi til oppvarming Ekom Elforsyning Avløp og renovasjon Helse- og omsorgstjenester Hendelser som truer liv og helse Store ulykker Lov og orden Kulturelle verdier Natur og miljø Verdiskaping Dyrehelse ASKO, IVAR, Lyse, Mattilsynet, Post- og teletilsynet, Telenor, kommunale VA-etater, kommunenes beredskapsfunksjoner Helse Stavanger/SUS, Randaberg kommune Helse og omsorg, Sola kommune Levekår, Sandnes kommune Levekår (inkl. kommuneoverlege, NAV Sandnes, Sandnes legevakt), Stavanger kommune Oppvekst og levekår (inkl. Helsesjef, Kriseteamet i Stavanger kommune, Smittevernoverlege, Stavanger legevakt), kommunenes beredskapsfunksjoner Brannvesenet i Sør-Rogaland, FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum), Helse Stavanger / SUS, Rogaland Politidistrikt, Rogaland Sivilforsvarsdistrikt, Sandnes kommune Levekår (Kommuneoverlege, Sandnes legevakt), Stavanger kommune Oppvekst og levekår (Helsesjef, Kriseteamet i Stavanger), Stavanger Røde Kors, kommunenes beredskapsfunksjoner Bedrifter i regionen underlagt storulykkeforskriften, Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon, Avinor, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kolumbus, kommunenes beredskapsfunksjoner Rogaland politidistrikt, PST Rogaland, Forsvaret (Heimevernet), kommunenes beredskapsfunksjoner Brannvesenet i Sør-Rogaland, FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum), Fylkesmannen i Rogaland, Kommunale kulturavdelinger, Kystverket, Museene i kommunene, Rogaland Fylkeskommune Kulturavdelingen, Rogaland Sivilforsvarsdistrikt, kommunenes beredskapsfunksjoner Forus Næringspark AS, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Rogaland fylkeskommune Næringsavdelingen, Sandnes Havn KF, Sparebank 1 SR-Bank, Stavangerregionen Havn IKS, kommunenes beredskapsfunksjoner Mattilsynet, Fylkesmannen i Rogaland Landbruksavdelingen, kommunenes landbrukskontor, Noregs Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, kommunenes beredskapsfunksjoner 6 Midlertidig husly Styring og kriseledelse Brannvesenet i Sør-Rogaland, Fylkesmannen i Rogaland, Helse Stavanger / SUS, Norsk Folkehjelp, NRK Rogaland, Rogaland Politidistrikt, Rogaland Sivilforsvarsdistrikt, Stavanger Røde Kors, kommunenes beredskapsfunksjoner Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

18

19 Kapittel 3 Beskrivelse av Stavangerregionen 3. Beskrivelse av Stavangerregionen Med Stavangerregionen menes i denne analysen den regionen som utgjøres av kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger 2. Det samlede geografiske området som utgjøres av disse kommunene er illustrert i Figur 2. Figur 2 Kart over Stavangerregionen (Kilde: Statens kartverk; kommunegrenser uthevet i blått av Proactima). Hovedrapporten for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 inneholder: Beskrivelser av den enkelte kommune Oversikt over interkommunale selskaper (interkommunal tjenesteproduksjon) Overordnet oversikt over den enkelte kommunes organisasjon Nøkkeltall om den enkelte kommune og regionen samlet Nøkkeldata- og informasjon om: - Befolkning - Arealer - Klima Tabell 7 oppsummerer noen sentrale nøkkeltall om den enkelte kommune og regionen samlet. Tabell 7 Utvalgte nøkkeltall om regionen (Kilder: SSB, 2013; Statkart, u.å.). Nøkkeltall \ Kommune Randaberg Sandnes Sola Stavanger Regionen samlet Befolkning - Antall innbyggere (pr ) Geografiske forhold [km 2 ] - Areal fastland og øyer - Areal havflate (territorial-farvann) ,69 66,03 304,58 49,97 68,69 496,29 71,38 68,73 469,35 681,03 2 I andre sammenhenger refererer begrepet Stavangerregionen til regionen som utgjøres av store deler av Jæren og flere av øykommunene og fjordkommunene i Ryfylke; blant annet i Storbymeldingen (St.meld. nr. 31, ) hvor Stavangerregionen omtales som bestående av totalt 13 kommuner. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

20 4.1 Identifiserte farer, trusler og uønskede hendelser Risikomatriser - forenklet fremstilling Konsekvens for liv og helse Konsekvens for natur, miljø og kulturelle verdier Konsekvens for økonomi Konsekvens for samfunnsstabilitet Fremtidige risikofaktorer Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor regionens geografiske område Påvirkninger mellom risiko- og sårbarhetsfaktorer... 31

21 Kapittel 4 Risikobilde 4. Risikobilde 4.1 Identifiserte farer, trusler og uønskede hendelser I forbindelse med analysemøtene ble det identifisert et stort antall uønskede hendelser. Disse har så blitt sortert og slått sammen til det utvalget som vises i Tabell 8. Det er lagt vekt på å velge hendelser som samsvarer med analysens formål: Uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering Uønskede hendelser som berører flere sektorer For en mer detaljert beskrivelse av denne prosessen og en detaljert risikovurdering av de enkelte uønskede hendelsene henviser vi til hovedrapporten. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

22 Kapittel 4 Risikobilde Tabell 8 Liste over uønskede hendelser gruppert på samfunnsfunksjon / innsatsfaktor Id Hendelse Samfunnsfunksjon / innsatsfaktor 1 Svikt i matvareforsyning 2 Distribusjon av helsefarlig mat 1. Ivareta nødvendig matforsyning 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 2. Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurensing av drikkevannskilde pga. C. Vannforsyning radioaktivt nedfall 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 3. Ivareta befolkningens behov for varme 7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig) 8 Svikt i fjernvarme (langvarig) B. Elforsyning 9 Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/ evakuering 10 Svikt i regional koordinering og krisehåndtering 11 Svikt i lokal krisehåndtering 12 Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering 13 Svikt i styrende organer (politiske og administrative)* 14 Svikt i helse- og omsorgstjenester 15 Epidemi/pandemi 16 Sykehus brann/eksplosjon 17 Sykehus/legevakt sabotasje/ terrorangrep 18 Sykehjem/institusjon brann 19 Svikt i nødetater generell 20 Svikt i nødetater helse 21 Svikt i nødetater brann* 22 Svikt i nødetater politi* 23 Storulykke industri 24 Storulykke luftfart 25 Storulykke sjø 26 Storulykke veg 27 Storulykke jernbane 28 Offshoreulykke 29 Brann i bygning med mange personer 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror hendelse på skole 32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. ansamling av tilfeldig folkemengde, demonstrasjoner, etc. 33 Kriminell handling annen hendelse 3.2. Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly 5. Ivareta styring og kriseledelse 6. Opprettholde demokratisk rettsstat 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 7.1 Evne til å opprettholde nødvendig helse- og omsorgstjenester 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker 8. Opprettholde lov og orden 22 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

23 Kapittel 4 Risikobilde Id Hendelse Samfunnsfunksjon / innsatsfaktor 34 Svikt i informasjonssikkerhet* 10. Opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon 35 Skade på kulturminne/kulturmiljø 36 Brann i trehusbyen/gamle Stavanger 11. Sikre kulturelle verdier 37 Utslipp av farlig gods 38 Utslipp av diesel el.l. fra tankanlegg/ rørledninger 12. Beskytte natur og miljø 39 Akutt luftforurensning 40 Atomulykke 41 Svikt i dyrehelse 12.2 Ivareta dyrehelse Dramatisk/varig fall i oljepris / utfasing fossile energikilder Bortfall av trygghet / terroranslag som skader verdiskaping 44 Kollaps i pengemarkedet 13. Opprettholde verdiskaping 45 Svikt i infrastrukturer som skader verdiskaping 46 Hendelse som krever evakuering av Forus-området 47 Svikt i IKT/telekom A. Ekom-tjenester 48 Svikt i avløp/avløpstjenester 49 Svikt i renovasjon D. Avløpshåndtering og renovasjon 50 Svikt i vare-/persontransport F. Vare- og persontransport * Hendelsen er ikke videre vurdert her, men henvises til egne kommune-/virksomhetsspesifikke analyser 4.2 Risikomatriser forenklet fremstilling Vi har i denne sammendragsrapporten valgt å fremstille risikobildet på en forenklet måte sammenlignet med hovedrapporten. I den forenklede fremstillingen viser vi følgende risikomatriser Liv og helse (sammenstilt av konsekvenstypene dødsfall, skader og sykdom, fysiske påkjenninger og psykiske skader) Natur, miljø og kulturelle verdier (langtidsskader på natur og miljø og tap av kulturell verdi) Økonomi (finansielle og økonomiske tap) Samfunnsstabilitiet (sosial uro og forstyrrelser i dagliglivet) I risikomatrisene vises de uønskede hendelsene med sannsynlighet langs den vertikale aksen og konsekvens langs den horisontale. Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet. Høy usikkerhet kan ha to kilder; de faktiske konsekvensene kan avvike mye fra de angitte (forventede) konsekvensene, eller fastsettelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens er basert på et svakt kunnskapsgrunnlag. Hovedrapporten har en mer detaljert fremstilling av risikobildet. Der er også en langt mer utfyllende beskrivelse inneholdende blant annet årsaker, scenariobeskrivelser, begrunnelser for valgt sannsynlighet og konsekvens samt en utvidet usikkerhetsbeskrivelse. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

24 Kapittel 4 Risikobilde 4.3 Konsekvens for Liv og helse Dødsfall 1 5 dødsfall 5 50 dødsfall > 50 dødsfall Skader/sykdom fysisk og psyk skadde/syke skadde/syke > 200 skadde/ syke Fysiske påkjenninger < 500 berørt, < 24 timer berørt, 1 7 dager > 5000 berørt, > 7 dager 5: > 10 % : 1 % - 10 % : 0,1 % - 1 % Sannsynlighet 2: 0,01 % - 0,1 % : < 0,01 % Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet. Figur 3 Risiko for Liv og helse 1 Svikt i matvareforsyning 2 Distribusjon av helsefarlig mat 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurensing av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig) 8 Svikt i fjernvarme (langvarig) 14 Svikt i helse- og omsorgstjenester 15 Epidemi/pandemi 16 Sykehus brann/eksplosjon 17 Sykehus/legevakt sabotasje/terrorangrep 18 Sykehjem/institusjon - brann 19 Svikt i nødetater generell Liv og helse 20 Svikt i nødetater helse 23 Storulykke industri 24 Storulykke luftfart 25 Storulykke sjø 26 Storulykke veg 27 Storulykke jernbane 28 Offshoreulykke 29 Brann i bygninger med mange personer 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror hendelse på skole el.l. 32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. tilfeldig ansamling av større folkemengde, demonstrasjoner 33 Kriminell handling annen hendelse 39 Akutt luftforurensning 48 Svikt i avløp/avløpstjenester Epidemi/pandemi er den hendelsen som har høyest risiko for liv og helse. Dette samsvarer med siste utgave av Nasjonalt Risikobilde (DSB 2013). Risikobildet domineres videre av ulike storulykker og branner. Regionen har forhøyet risiko, sammenlignet med landet forøvrig, for hendelsene Storulykke sjø og Offhoreulykke. Også Storulykke luftfart har et betydelig skadepotensiale, selv om sannsynligheten for en ulykke her er vurdert til å være lav. 24 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

25 Kapittel 4 Risikobilde Det er mange storulykkebedrifter i regionen, mange ligger nær tettbebygde områder. LNGanlegget i Risavika kan gi gasseksplosjon med konsekvenser for befolkningen i Tananger. Dette er ikke vurdert i detalj i denne analysen, men er merket som en oppfølgingsaktivitet. Lange, undersjøiske vegtunneler gir forhøyet risiko for Storulykke veg. Styrbarheten for kommunene er begrenset for mange av disse hendelsene. For Storulykke sjø, er det mulig å se for seg en strengere regulering av cruisebåttrafikken, hvis det skulle være ønskelig. Kommunene har et særlig ansvar gjennom areal- og reguleringsplanleggingen å søke å unngå at f.eks. storulykkevirksomheter legges tett opptil øvrig bebyggelse. Vestlandet ligger utsatt til ved en evt. atomulykke ved gjenvinningsanlegg i Storbritannia eller fra reaktorskip som trafikkerer kysten. For Liv og helse er det hendelsen Forurensning av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall som dominerer risikobildet. Hendelsen antas ikke å gi direkte dødsfall, men kan gi mange fremskyndede dødsfall. Infrastrukturer: Sårbarheter i vannforsyningen gir utfordringer knyttet til mulig Distribusjon av forurenset drikkevann. Avløpsnettet er sårbart for villede og utilsiktede hendelser. Svikt i øvrige infrastrukturer (strømforsyning, vannforsyning, IKT/telekom, vare-/ persontransport) antas ikke å kunne ta menneskeliv direkte, men kan være årsak til en rekke uønskede hendelser, for eksempel Svikt i helse- og omsorgstjenester. I tillegg utgjør svikt i infrastrukturer en betydelig kilde til forstyrrelser i dagliglivet. Strømforsyningen er sårbar: Strømforsyningen er kanskje den mest kritiske infrastrukturen av samtlige; bortfall av strøm er medvirkende årsak til en lang rekke uønskede hendelser, som for eksempel svikt i vannforsyning, svikt i IKT/Telekom, svikt i helsevesenet og øvrige nødetater, samt svikt i kommuneadministrasjon / kommunale tjenester og krisehåndtering. Forsyningssikkerheten for strøm i regionen er ikke tilfredsstillende, og dagens drift er i følge Statnett svært anstrengt. Forbedringstiltak er underveis, men det vil ta flere år før forsyningssikkerheten tilfredsstiller minstekravene. Dette betyr at kommunene og andre kritiske innsatsfaktorer må sikre seg i form av nødstrøm og aggregater i tilfelle en langvarig svikt i strømforsyningen. Klimaendringer og ekstremvær: Klimaendringer og ekstremvær kan være årsak til en rekke uønskede hendelser. Dette er beskrevet i mer detalj i kap 4.7, Fremtidige risikofaktorer. Andre forhold: Terrorhendelser og kriminelle handlinger utgjør også en del av risikobildet for Liv og helse. Det er en del store arrangementer i regionen (ONS, Festivaler i Vågen Stavanger, Blinkfestivalen i Sandnes, Luftshow på Sola) som påvirker risikobildet. Det er identifisert sårbarheter i kriseberedskapen i flere av kommunene. Det er en høy andel arbeidsinnvandrere og utlendinger i regionen. Mange av disse har dårlige norskferdigheter og vil kanskje ikke få med seg viktig informasjon som formidles i en krisesituasjon. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

26 Kapittel 4 Risikobilde 4.4 Konsekvens for Natur, miljø og kulturelle verdier Langtidsskader, natur og miljø (utbredelse og varighet) < 1 km 2 / km < 1 år 1 5 km 2 / km 1 3 år 5 20 km 2 / km 3 5 år km 2 / km 5 10 år > 50 km 2 / km > 10 år Type kulturverdi Omfang av skade Kulturminne av nasjonal interesse. Betydelig, varig forringelse Kulturmiljø av nasjonal interesse. Fullstendig tap/ ødeleggelse 5: > 10 % 39 4: 1 % - 10 % : 0,1 % - 1 % : 0,01 % - 0,1 % 40 1: < 0,01 % Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet. Figur 4 Risiko for Natur, miljø og kulturelle verdier 35 Skade på kulturminne/kulturmiljø 36 Brann i trehusbyen/gamle Stavanger 37 Utslipp av farlig gods 38 Utslipp av diesel el.l. fra tankanlegg/rørledninger 39 Akutt luftforurensning 40 Atomulykke Natur og miljø De alvorligste hendelsene i kategorien natur og miljø er vurdert til å være o Utslipp av farlig gods o Dieselutslipp o Atomulykke. Risikoen antas høyere enn landsgjennomsnittet for flere av disse, blant annet på grunn av o høy aktivitet langs kysten og på norsk sokkel (oljeutslipp med mulig påslag i kystsonen), o mange storulykkebedrifter o Vestlandet ligger utsatt til ved en evt. atomulykke ved gjenvinningsanlegg i Storbritannia eller fra reaktorskip som trafikkerer kysten. o Jærkysten er sårbar for forurensning i hekketiden. Hendelsen Akutt luftforurensning (pga. høy biltetthet på kalde dager med stillestående luft, avgasser fra cruisetrafikk, eller gassky fra industribrann/brann i gjenvinningsanlegg) har høy sannsynlighet, men begrenset skadeomfang. Her er styrbarheten satt til høy, da det er flere tiltak kommunene kan iverksette. 26 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

27 Kapittel 4 Risikobilde 4.5 Konsekvens for Økonomi Finansielle og økonomiske tap < 10 mill. NOK mill. NOK mill. NOK mill. NOK > 5000 mill. NOK 5: > 10 % 45 Sannsynlighet 4: 1 % - 10 % : 0,1 % - 1 % : 0,01 % - 0,1 % : < 0,01 % Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet. Figur 5 Risiko for Økonomi Finansielle og økonomiske tap kroneverdi [mill. NOK]*. 16 Sykehus brann/eksplosjon 18 Sykehjem/institusjon - brann 23 Storulykke industri 24 Storulykke - luftfart 25 Storulykke sjø 26 Storulykke veg 27 Storulykke jernbane 28 Offshoreulykke 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 38 Utslipp av diesel el.l. fra tankanlegg/rørledninger 40 Atomulykke 41 Svikt i dyrehelse 42 Dramatisk og varig fall i oljepris / utfasing av fossile energikilder 43 Bortfall av trygghet / terroranslag som skader verdiskaping 44 Kollaps i pengemarkedet 45 Svikt i infrastrukturer som skader verdiskaping 46 Hendelse som krever evakuering av Forusområdet 50 Svikt i vare-/persontransport * NB: Økonomiske tap av de uønskede hendelsene er ikke fullstendig kartlagt. Analysen vurderer heller ikke alle hendelser som kan føre til økonomiske tap / endringer i rammevilkår for kommunen. Det er heller ikke gjort noe tydelig skille på økonomiske tap som kommunen selv må bære, eller som evt. dekkes av andre. Økonomi Regionen er sårbar med tanke på et næringsliv som er sterkt knyttet opp mot olje- og gassutvinning. Et Dramatisk og varig fall i oljeprisen eller Politiske beslutninger om utfasing av fossile energikilder antas å ramme regionen hardt. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

28 Kapittel 4 Risikobilde Norge og Stavangerregionen antas å stå mer robust i en finanskrise enn mange andre land i Europa. Internasjonale hendelser kan imidlertid også påvirke oss; en Kollaps i pengemarkedet for eksempel, antas å ha enorme konsekvenser. En hendelse som kan ha store økonomiske konsekvenser, også for kommunene, er Svikt i dyrehelse. Et utbrudd av for eksempel munn- og klovsyke i sentrale strøk vil føre til store innskrenkinger i bevegelsesfriheten. Risikoen er høyere enn andre steder pga. høy tetthet av klovbærende dyr. Andre hendelser som branner, storulykker og kriminelle handlinger/terrorhendelser kan gi store økonomiske og materielle tap, men det antas at kommunene selv kun trenger å bære en begrenset del av dette. En hendelse som rammer Forus-området (f.eks. oversvømmelse) kan gi store konsekvenser for verdiskaping, avhengig av hvor lenge området blir rammet. 4.6 Konsekvens for Samfunnsstabilitet (Forstyrrelser i dagliglivet eller sosial uro) Antall < 50 personer personer personer personer > 5000 personer Varighet < 1 dager 1 2 dager 3 7 dager 7 30 dager > 30 dager 5: > 10 % : 1 % - 10 % : 0,1 % - 1 % : 0,01 % - 0,1 % : < 0,01 % Enkelte hendelser er plottet med en ring rundt. Dette indikerer høy usikkerhet. Figur 6 Risiko for Samfunnsstabilitet 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet antall personer / varighet [dager]. 28 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

29 Kapittel 4 Risikobilde 1 Svikt i matvareforsyning 2 Distribusjon av helsefarlig mat 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurensing av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig) 8 Svikt i fjernvarme (langvarig) 14 Svikt i helse- og omsorgstjenester 15 Epidemi/pandemi 16 Sykehus brann/eksplosjon 17 Sykehus/legevakt sabotasje/terrorangrep 18 Sykehjem/institusjon - brann 23 Storulykke industri 24 Storulykke luftfart 28 Offshoreulykke 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror hendelse på skole el.l. 32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. tilfeldig ansamling av større folkemengde, demonstrasjoner 33 Kriminell handling annen hendelse 41 Svikt i dyrehelse 42 Dramatisk og varig fall i oljepris / utfasing av fossile energikilder 44 Kollaps i pengemarkedet 46 Hendelse som krever evakuering av Forusområdet 47 Svikt i IKT/telekom 49 Svikt i renovasjon 50 Svikt i vare-/persontransport Samfunnsstabilitet Ulike kriminelle handlinger, svikt i kritiske infrastrukturer, epidemi/pandemi, svikt i helsevesenet, svikt i dyrehelse, hendelser som rammer næringslivet, samt ulike storulykker kan alle bidra til sosial uro og forstyrrelser i dagliglivet. Kulturelle verdier Regionen har mange kulturmiljøer og kulturminner av nasjonal og regional betydning. Fullstendig tap / varig forringelse av disse er vurdert til middels sannsynlighet i risikoanalysen. Flere tiltak er identifisert for å redusere risikoen. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen

30 Kapittel 4 Risikobilde 4.7 Fremtidige risikofaktorer Befolkningsveksten er høy, og antas å fortsette å være høy i mange år. Det antas å være fortsatt vekst i næringsaktivitet, i tillegg til et høyt aktivitetsnivå langs kysten og i petroleumsnæringen. Aktivitetsnivået gir allerede betydelig press på infrastrukturer som strømforsyning, vegnettet samt helsevesenet. Arealknapphet, kombinert med høy befolkningsvekst gir høye boligpriser og et betydelig utbyggingspress, noe som fører til konflikt mellom utbyggingsinteresser og landbruksinteresser / behov for jordvern. Det kommer flere lange undersjøiske vegtunneler i regionen. Klimaendringene kan forventes å spille en større rolle enn de har gjort til nå. Se for øvrig beskrivelsen av Stavangerbilder 2025 i hovedrapporten. En større andel av befolkningen lever stadig lenger, noe som kan gi utfordringer for helsevesenet samt kreve ombygging av mange boliger. Samhandlingsreformen i helsevesenet har så vidt trådt i kraft, og konsekvensene av denne er ennå ikke fullt ut forstått. Overgangen til IP-telefoni i kommuner og mange virksomheter kan gi økt sårbarhet pga. redusert redundans (avhengighet av strøm og oppegående internett). Regionen har en høy andel arbeidsinnvandring sammenlignet med andre deler av landet. Konjunktursvingninger kan gi økt arbeidsledighet for denne gruppen og press på sosiale tjenester (ref nylig oppstartet forskningsprosjekt på UiS). Flere lange undersjøiske tunneler (Ryfast, Rogfast) vil kunne bidra til høyere risiko for veg- og tunnelulykker, samt ulykker med farlig gods. Høyt utbyggingspress kan føre til at tidligere ubebygde områder blir bebygd, områder som ligger mer utsatt til for ulike naturhendelser som flom, ras/skred og på lengre sikt havnivåstigning. Flere asfalterte og bearbeidede flater (f.eks. veier, parkeringsplasser og tomter) kan gi dårligere fordrøyning og økt risiko for flom. Det er essensielt at Plan- og bygningslovens paragraf om risiko- og sårbarhetsanalyser blir fulgt opp av kommunene for å unngå å bygge seg inn i fremtidige sårbarheter. Det samme gjelder lokalisering av virksomheter med storulykkespotensiale. Det er allerede flere slike i regionen nær tettbebygde strøk, fremtidig arealplanlegging bør i størst mulig grad tilstrebe å unngå etablering av nye storulykkesbedrifter i sårbare områder. Det bør også vurderes om eksisterende storulykkesbedrifter kan flyttes. Klimaendringer Det er høy usikkerhet knyttet til de lokale effektene av mulige klimaendringer. Økt forekomst av ekstremvær må påregnes. Stormer og ulike former for ekstremvær kan gi oftere flom, stormflo, skred, ras, lynnedslag og skogbrann På lengre sikt kan vi oppleve havnivåstigning Ekstremvær kan gi direkte tap av menneskeliv, foruten store utfordringer for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer. I denne analysen er det først og fremst de indirekte konsekvensene av klima- og værrelaterte hendelser på kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer som er vurdert. Kommunene bør gjøre egne analyser av klima- og værrelaterte hendelser for å vurdere direkte konsekvenser på liv og helse (skader og dødsfall). 30 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013