Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune 2014

Transkript

1 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Sammendrag Målsetting og avgrensinger Helhetlig ROS-analyse Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommune Analyser på overordnet nivå Tilsynsrapporter ROS i Sandnes kommune Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen Risiko- og sårbarhetsfaktorer som kan påvirke hverandre Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen er inntruffet Behovet for befolkningsvarsling og evakuering Presentasjon av fremgangsmåten i hendelsesanalysen ROS-analyse Enkelthendelser Referanser Forsidebilde: Rogalands Avis 1

3 1. INNLEDNING Den første risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) til Sandnes kommune ble ferdig i Den var gjennom omfattende revideringer i 2000 og ROS-analysen er et viktig grunnlagsdokument for kommunens samfunnssikkerhetsarbeide og beredskapsplan. Siden starten med ROS-analysearbeidet og den kommunale beredskapsplanleggingen har Sandnes vært gjennom en rivende utvikling og endring. Omfattende innflytting, stor byggeaktivitet og viktige grep innen infrastrukturen preger Sandnes og Sandnes kommune disse årene. Samfunnet omkring oss har også endret seg. Hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 vil i mange år fremover prege beredskapstenkningen i Norge. Samtidig har det skjedd en utvikling innen myndighetenes tenkning omkring sikkerhet og beredskap. Mens Sandnes kommune i 1994 utviklet sin ROS-analyse og beredskapsplan ut fra et eget behov er det nå en lov- og forskriftsmessig plikt til å utvikle slike analyser og en kommunal beredskapsplan. I Stortingsmelding 29 ( ), Samfunnssikkerhet, peker regjeringen på at kommunene er viktige aktører i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på regionalt og lokalt nivå. I stortingsmeldingen står det blant annet: Gjennom at kommunene 1. januar 2010 ble pålagt en generell beredskapsplikt ved ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), skal kommunene se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. I Sivilbeskyttelsesloven stilles det derfor krav om at hver kommune skal utarbeide en helhetlig ROS-analyse ( 14) og en kommunal beredskapsplan ( 15). Samtidig skal den helhetlige ROS-analysen legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. I kommunens revisjon av kommuneplanen skal ROSanalyser inngå. Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er også å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet i kommunen, blant annet med kommuneplanen. I dette ligger det at også beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen, hvor målet er å gi grunnlag for en god beredskaps- og kriseplanlegging i kommunen totalt sett. 2

4 Det er spesielt viktig at kommunen gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med utbyggingsplaner. Alvorlige ulykker, katastrofer og svikt i samfunnsmessige systemer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere en vanskelig situasjon tilfredsstillende. Selv mindre forstyrrelser resulterer ofte i vesentlige tap for enkeltpersoner, miljø eller virksomheter. Naturkatastrofer er noe vi alltid har hatt, og må leve med i årene framover. I tillegg har den tekniske og økonomiske utviklingen i samfunnet ført til et stadig økende antall uønskede hendelser, som branner og eksplosjoner, miljøforstyrrelser, driftsstans og forsyningssvikt. Hensikten med risiko og sårbarhetsanalysen blir da også å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Samtidig er målet å gi grunnlag for en bedre beredskaps- og kriseplanlegging. En risiko og sårbarhetsanalyse vil kunne gi et bedre informasjonsgrunnlag for ledelsen på ulike nivåer. Samtidig bidrar arbeidet med analysen til å øke bevisstheten og kunnskapen hos deltakerne. Dette er i seg selv med på å høyne beredskapsnivået i kommunen. ROS- analysen har gjennomgått en grundig revisjon, både på ulike scenarier og lokal samfunnsutvikling. Hendelsene som ble vurdert i 2006 er gjennomgående like realistiske i dag, som for 5 år siden. Nye hendelser har kommet til og de baserer seg på innspill fra flere analysesamlinger som har vært avholdt samt fra kommunens arbeid med klimaendringer og virkelige hendelser. I de virkelige hendelsene har Sandnes kommune har fått testet sin evne til å tåle uønskede påkjenninger. Regionen er i hurtig endring og sammenholdt med nye krav i lov og tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt, samt erfaring fra flere hendelser, har kommunene i regionen samarbeidet om spørsmål og utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene Sola, Randaberg, Stavanger og Sandnes har inngått en avtale om regionalt samarbeid om samfunnssikkerhet gjeldende fra Et viktig samarbeidsprosjekt mellom kommunene i 2006/2007 var gjennomføring av en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger-regionen (ROSSREG). Den ble etterfulgt av en ny regional analyse seinhøstes Andre myndigheter sine analyser har hatt betydning for utvikling av Sandnes kommune sin helhetlige ROS-analyse. Disse er: Nasjonalt risikobilde Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Trusler og sårbarheter Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST 3

5 Fylkes-ROS Foreløpig utgave. Fylkesmannen i Rogaland Risikoanalyse Brannvesenet Sør-Rogaland IKS Sandnes kommune hadde to tilsyn i Fylkesmannen sitt tilsyn tok for seg kommunes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, mens rapporten fra Rogaland Revisjon IKS tok spesielt for seg beredskapsarbeidet i kommunen. Begge rapportene tar også for seg ROS-analysene i kommunen. Prosessen med ROS-analysene har pågått siden arbeidet med den første ROS-analysen startet opp. Den siste hovedanalysen er fra Etter den tid er det utarbeidet noen delanalyser. Mot slutten av 2010 kom «Sandnes kommune. Kommuneplanens Arealdel, ROS-analyse». Høsten 2013 ble det holdt et arbeidsseminar hvor målet var å kartlegge fremtidige risikoer knyttet til utvalgte geografiske og tematiske områder. Deltagerne på arbeidsseminaret vurderte også fremtidige risikoer i hele Sandnes. Deltagere representerte alle de kommunale tjenesteområdene. Det var også deltagere fra sentrale aktører i regionen. De representerte Fylkesmannen, Lyse Elnett, IVAR, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Parallelt med den helhetlige ROS-analysen har kommunen også jobbet med en ROS-analyse knyttet opp mot kommuneplanen. Prosessene, arbeidet og analysene må sees i sammenheng med hverandre. I forhold til ROS-analysene i 2006 er det gjort en redaksjonell endring og harmonisering av begrepsbruken for het og konsekvens. Risikoene er samlet og presentert på en annen måte enn tidligere ved bruk av diagram. Det gjør det lettere å danne seg et helhetlig bilde av risikoene i Sandnes. Det er generelt vanskelig å beskrive heten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget er tynt og baserer seg i all hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Vurderingene er usikre. Denne ROS-analysen dekker kravene til en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse slik det fremgår av lov og forskrift. 4

6 2. SAMMENDRAG Det er gjennomført flere ROS-analyser i Sandnes kommune. Det gjelder både på overordnet nivå, ute i resultatenhetene og i forbindelse med arealplanlegging, eks. Utbygging i Sandnes Øst. Det er også gjennomført flere regionale ROS-analyser. Analysene danner et godt grunnlag for denne helhetlige ROS-analysen.. Den gjennomførte analysen viser at Sandnes kommune har de samme utfordringene som alle større kommuner har. Noen av de kartlagte fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorene er knyttet til forhold som er vanskelig å påvirke for Sandnes kommune. Spesielt gjelder det endringer i klima (kort og lang sikt) o Ekstremvær, spesielt nedbør og vind o Havnivåstigning brudd telenett brudd i strømforsyning brudd i vannforsyning inn til kommunen problemer med avløp fra kommunen sammenbrudd i renovasjon sammenbrudd hovedveinett sammenbrudd jernbane terror Mange av utfordringene er også regionale og disse behandles spesielt i det regionale samarbeidet som kommunen har med Sola, Randaberg og Stavanger. Se Det er likevel viktig at kommunen i sin planlegging fremover tar tilstrekkelig hensyn til mulige negative følger i klimaendring og forhold som kommunen ikke direkte kan påvirke heten for. Jfr. det som er nevnt over. 56 enkelthendelser er analysert mht risiko for Liv og helse, Miljø og Økonomi. Analysen viser at ingen av de analyserte hendelsene har spesielt høy risiko. For Live og helse har 3 hendelser såpass høy risiko at det må vurderes forebyggende og/eller konsekvensreduserende tiltak: 5

7 Trafikkulykke med > 3 omkomne/mange skadde, Hotellbrann Liten brann i høyblokk For Miljø og Økonomi er risikoene knyttet til de analyserte hendelsene relativt lave. ROS-analysen er en grov analysemetoden og baserer seg på å kartlegge risikoer og fastsette tilhørende konsekvens og het. Risikoen fastsettes på bakgrunn av disse to elementene. Det er en ulempe med grovanalysemetoden at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. Å vurdere konsekvensene er vesentlig lettere enn å vurdere het, noe som skyldes at kunnskapen omkring hetsvurderingene for mange avhendelsene er noe svak. Den helhetlige ROS-analysen gir samlet sett et overordnet og risikobilde i kommunen.. Hoveddelen er analyse av uønskede hendelser, som har et potensiale og/eller karakter som kan involvere kommunens beredskap Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen sier ingen ting om risikoer om hendelser som ikke er analysert. Sandnes kommune kan i all hovedsak påvirke risikoene i kommunen ved forebyggende og/eller konsekvensreduserende tiltak.. 3. MÅLSETTING OG AVGRENSINGER Målsettingen med analysen er å gjennomgå og utarbeide en oversikt som viser risiko og sårbarhet for Sandnes kommune samt minst dekke kravene i Sivilbeskyttelsesloven. Resultatene av ROS-analysene skal brukes som beslutningsstøtte og integreres i kommunens generelle plan- og beredskapsarbeid samt danne grunnlag for risikoreduserende tiltak. Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter bare hendelser som vil ramme større grupper mennesker, og som går utover ulykker som det ordinære hjelpeapparatet takler tilfredsstillende. Vanlige husbranner eller personbilulykker faller derfor utenfor analyseområdet. Risiko og sårbarhetsanalysen skal ikke være en engangshendelse, men en kontinuerlig prosess. Ajourhold vil være et forebyggende tiltak blant annet for kommunen sin evne til raskt å omstille seg ved uønskede hendelser. Dette arbeidet danner grunnlaget for endringer både i 6

8 kommunens overordnede planverk, beredskapsplanen og for tiltak mot fremtidig uønskede hendelser. 7

9 4. HELHETLIG ROS-ANALYSE Den helhetlig ROS-analysen er en systematisk gjennomgang av kommunens virksomheter og geografiske område. Hensikten er å; oppfylle en rekke lover og forskrifter som stiller krav om gjennomføring av risikoanalyser, både i forhold til beredskap og kartlegging av behov for forbedring. (Se også Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten) styrke Sandnes kommunes sin risikostyring. Det betyr å identifisere og analysere risiko i Sandnes kartlegge risiko og sårbarheter som påvirker kommunens drift og ansvarsområde, bla. ovenfor kommunens innbyggere kartlegge uønskede hendelser som berører flere sektorer og avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter bevisstgjøre de ansatte i kommunen om risiko og sårbarhet i egen virksomhet og motivere for nødvendig endring og forbedring unngå risiko og sårbarhet der det er mulig ved blant annet å redusere antall uønskede hendelser i Sandnes og/eller ved å gjennomføre forebyggende tiltak redusere konsekvensene ved uønskede hendelser i Sandnes ved å forberede seg på at det uønskede kan skje håndtere restrisiko med beredskap Den helhetlige ROS-analysen skal i h.h.t. Sivilbeskyttelsesloven, forskriften og veiledningen til forskriften «kartlegge, systematisere og vurdere heten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen» (veiledningens 2). Den helhetlige ROS-analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen 8

10 b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunes evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen er inntruffet f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering Den helhetlige ROS-analysen, og øvrige ROS-analyser, legges til grunn for a) kommunens beredskapsplaner og andre kriseplaner b) å planlegge kompetansetiltak i kriseledelse og involverte ansatte c) kommunens ordinære plan- og styringssystemer, eks. kommuneplanen ROS-analysen er en grov analysemetoden og baserer seg på å kartlegge risikoer og fastsette tilhørende konsekvens og het. Risikoen fastsettes på bakgrunn av disse to elementene. Det er en ulempe med grovanalysemetoden at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. Å vurdere konsekvensene er vesentlig lettere enn å vurdere het, noe som skyldes at kunnskapen omkring hetsvurderingene for mange avhendelsene er noe svak. Særlig gjelder dette for hendelser som opptrer sjeldent, f. eks. dambrudd, togulykke og terroranslag. Det er også en fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga manglende kunnskap. Kunnskaps- og usikkerhetsdimensjonen kan derfor gi et ufullstendig bilde av risikoen som kommunen kan stå ovenfor de kommende årene. Analysen bygger på tidligere ROS-analyser og de oppdaterte ROS-analysene i kapitel 5. Det er også verdifulle innspill fra den regionale ROS-analysen og Fylkes ROS samt andre analyser, blant annet i fra de kommunale resultatenhetene. Ulike nasjonale risikobilder og trusselvurderinger er også lagt til grunn. Se kapitel 3 og kapitel 6 Referanser. 9

11 4.1 EKSISTERENDE OG FREMTIDIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSFAKTORER I KOMMUNE ANALYSER PÅ OVERORDNET NIVÅ NASJONALT RISIKOBILDE 2013 DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rapporten er på et overordnet nasjonalt nivå og tar spesielt for seg Naturhendelser o Ekstremvær o Flom o Skred o Epidemi o Skogbrann o Romvær o Vulkansk aktivitet Store ulykker o Farlige stoffer o Skipsulykker o Atomulykker o Offshoreulykker Tilsiktede hendelser o Terrorisme o Sikkerhetspolitiske kriser o Det digitale rom 10

12 Matrise over de samlede verstefallsscenario i det nasjonale risikobildet for Scenario for tilsikta uønska handlinger er ikke med (DSB 2013). Oppsummering Nasjonalt Risikobilde 2013 tar for seg hendelser som har lav het, men store konsekvenser. Rapporten peker på at det her i landet er naturhendelser som det er knyttet størst risiko til. Villede handlinger kan også føre til store konsekvenser for samfunnet. Det vil kunne være både lokalt og nasjonalt. Pandemi og Langvarig strømrasjonering framheves som de risikoene som er størst og har nok derfor størst betydning for Sandnes kommune. Begge hendelsene har allerede hatt betydning for kommunen og aktivert kriseledelsen i kommunen. Seinest skjedde det i forbindelse med lav fyllingsgrad i Lyse sine vannmagasiner vinteren/våren Hendelsene inngår i ROS-analysen for kommunen. Det samme gjør flere av naturhendelsene. 11

13 TRUSLER OG SÅRBARHETER SAMORDNET VURDERING FRA E-TJENESTEN (ETTERRETNINGSTJENESTEN), NSM (NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET) OG PST (POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE) Dokumentet beskriver 4 særlige sikkerhetsutfordringer. Kursiv tekst er hentet fra den samordnede vurderingen Det digitale rom Utviklingen innen IKT-risikobildet viser økende aktivitet av økonomisk, industriell, teknisk og annen intellektuell ulovlig innsamling i det digitale rom. Økende trussel og økende avhengighet av IKT innebærer et mer uoversiktlig risikobilde. Objektsikkerhet Gjelder spesielt bygninger av nasjonal interesse. I Sandnes er det ikke noen slike bygg. Personellsikkerhet Personellsikkerhet dreier seg om de tiltak, handlinger og vurderinger som gjøres for å hindre at personer, som vil kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko, plasseres eller er plassert slik at risikoen aktualiseres. Det er særlig tre områder som utfordrer kompetansen til klareringsmyndighetene: psykisk helse, økonomi og tilknytning til fremmede stater. Det som skaper størst kompetanseutfordring, er tilknytning til fremmede stater. Slike kompliserte saker blir stadig mer ressurskrevende å vurdere. Dette er urovekkende, da det er trusselaktører som søker å utnytte denne sårbarheten. De kan potensielt komme seg på innsiden av en virksomhet som besitter høygradert informasjon, som kan misbrukes i terror og/eller sabotasjeøyemed eller til flyktningespionasje. Industrisikkerhet Den globaliserte økonomien leder til at stadig flere deler av utstyret i informasjons- og kommunikasjonssystemer inneholder komponenter fra et stort antall produsenter i mange land. Komponentene vil kunne være innom en rekke underleverandører, leverandører av delsystemer og logistikkorganisasjoner før endelig installasjon. Det er for lite fokus på sikkerhet i leverandørkjeden for IT-utstyr og -komponenter. Sikkerhet i leverandørkjeden mellom produsent. Oppsummering Vurderingen fra E-tjenesten, NSM og PST er på nasjonalt nivå og har liten betydning for Sandnes kommune isolert sett. Det er likevel viktig for kommunen å ha en sikker IKTtjeneste. 12

14 Fylkes-ROS FYLKESMANNEN I ROGALAND FylkesROS skal gi oversikt over de viktigste risikoene i Rogaland på regionalt nivå. Analysen har som mål å gi økt kunnskap om ulike risikofaktorer, være et grunnlag til å forebygge og håndtere kriser. Målgruppa for analysen er blant annet politikere og administrasjonen i kommunene. Det er bare tatt med hendelser som kan få store konsekvenser, dvs i denne sammenheng at den vil være vanskelig å håndtere for en enkelte kommune og derfor vil kreve en regional koordinering Følgende områder er analysert Ekstrem vær, flom og ras Svikt i kraftforsyningen Svikt i vassforsyningen Uønsket hendelse innen helse Dyrehelse Store ulykker (atomulykker, ulykker og akutt forurensing til sjøs, transport av farlig gods, ulykker på veg, ulykker ved storulykkevirksomheter og dambrudd). Fylkesmannens konklusjon: Kursiv tekst er hentet fra Fylkes ROSen; 1. Evna til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvingar har vore for lita 2. Evna til å gjennomføre det ein har sett seg føre, og til å bruke planane ein har utvikla, har vore for svak 3. Evna til å koordinere og samhandle har vore mangelfull 4. Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikkje vore godt nok utnytta 5. Leiinga si evne og vilje til å klargjere ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultat, har vore utilstrekkeleg Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av 13

15 planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og 12-6 (Ot.prp. nr 32, ). Fylkesmannen har hatt fleire motsegner på manglande eller mangelfull risiko- og sårbarheitsanalyse i planar for utbygging dei seinaste åra. Me må også prioritere sikring av allereie utbygde område. Endra klimatilhøve gir oss nye utfordringar som me i dag ikkje har sikra oss nok mot. Det er sannsynleg at me får meir ekstrem nedbør. Dette vil mellom anna kunne føre til meir flaum og fleire skred, og nye område vil bli utsette for dette. Havnivået aukar, og vil truleg intensivere auken framover. Oppsummering FylkesROS en sier i sin konklusjon at kommune stort sett har en god beredskap. Det er mye å hente på det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og tilpassing til et endra klima de kommende årene. Spesielt nevnes mer ekstremt nedbør med påfølgende fare for flom og ras. Havnivået forventes også å øke. Det er svært mange anbefalinger i analysen og mange av disse tas det hensyn til i det videre analysearbeidet. Mange punkt må likevel finne sin løsning i fagplanene til resultatenhetene, de kommunale selskapene, i kommunens beredskapsplan og beredskapsarbeid. Som eksempel nevnes oppfølging av kriserammede etter hendelser, bedre kvaliteten på vegnettet, håndtering av varsel om uvær fra Fylkesmannen, øvelse r knyttet til svikt i vannforsyninga og at kommunen må utvikle opplegg for å opprettholde driften av skoler, barnehager og SFO ved strømbrudd. Flere av punktene vil også måtte vurderes i forbindelse med revisjonen av kommuneplanen. Spesielt gjelder det å ta hensyn til ekstremvær og havnivåstigningen i planleggingen framover. Det påpekes og at kommuner med mange produksjonsdyr spesielt må vurdere risikoen knyttet til dyresykdommer i sin risiko og sårbarhetsanalyse, samt innarbeide tiltak i beredskapsplanen. 14

16 HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR STAVANGERREGIONEN Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner utarbeidet en felles helhetlig ROS-analyse for regionen. I det etterfølgende beskrives mål for arbeidet og konklusjoner samt anbefalinger. Spesielt er de som gjelder Sandnes kommune tatt med. Hovedpunkt og anbefalinger utdrag hentet fra sammendragsrapporten og er i kursiv tekst Mål Kartlegge risiko og sårbarhet i regionen (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 2). Identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak. Gi innspill til utarbeidelse av langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 3a). Danne grunnlag for å vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser iht. Plan- og bygningsloven (danne grunnlag for risiko- og sårbarhetsdelen i kommuneplaner) (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 3b). Gi innspill til overordnet kommunal/interkommunal beredskapsplanlegging (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 4). Danne grunnlag for å utarbeide kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 5). Avdekke behov for videre detaljanalyser (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 2). Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 har på samme måte som Nasjonalt risikobilde (DSB, 2010) tatt utgangspunkt i et sett med samfunnsverdier: 1. Liv og helse 2. Natur og miljø 3. Økonomi 4. Samfunnsstabilitet 5. Styringsevne og territoriell kontroll (vurdert i Nasjonalt risikobilde; ikke vurdert i denne analysen). 15

17 6. Kulturelle verdier (ikke definert i Nasjonalt risikobilde; inkludert og vurdert i denne analysen). Det er lagt vekt på å velge hendelser som samsvarer med analysens formål: Uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering Uønskede hendelser som berører flere sektorer Liv og helse Epidemi/pandemi er den hendelsen som har høyest risiko for liv og helse. Dette samsvarer med siste utgave av Nasjonalt Risikobilde (DSB 2013). Risikobildet domineres videre av ulike storulykker og branner. Kommunene har et særlig ansvar gjennom areal- og reguleringsplanleggingen å søke å unngå at f.eks. storulykkevirksomheter legges tett opptil øvrig bebyggelse. For Liv og helse er det hendelsen Forurensning av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall som dominerer risikobildet. Hendelsen antas ikke å gi direkte dødsfall, men kan gi mange fremskyndede dødsfall. Sårbarheter i vannforsyningen gir utfordringer knyttet til mulig Distribusjon av forurenset drikkevann Avløpsnettet er sårbart for villede og utilsiktede hendelser Svikt i øvrige infrastrukturer (strømforsyning, vannforsyning, IKT/telekom, vare- /persontransport) antas ikke å kunne ta menneskeliv direkte, men kan være årsak til en rekke uønskede hendelser, for eksempel Svikt i helse- og omsorgstjenester. Strømforsyningen er kanskje den mest kritiske infrastrukturen av samtlige; bortfall av strøm er medvirkende årsak til en lang rekke uønskede hendelser, som for eksempel svikt i vannforsyning, svikt i IKT/Telekom, svikt i helsevesenet og øvrige nødetater, samt svikt i kommuneadministrasjon / kommunale tjenester og krisehåndtering. Forsyningssikkerheten for strøm i regionen er ikke tilfredsstillende, og dagens drift er i følge Statnett svært anstrengt. Forbedringstiltak er underveis, men det vil ta flere år før forsyningssikkerheten tilfredsstiller minstekravene. Dette betyr at kommunene og andre kritiske innsatsfaktorer må sikre seg i form av nødstrøm og aggregater i tilfelle en langvarig svikt i strømforsyningen. Klimaendringer og ekstremvær kan være årsak til en rekke uønskede hendelser. Terrorhendelser og kriminelle handlinger utgjør også en del av risikobildet for Liv og helse. Det er en del store arrangementer i regionen (ONS, Festivaler i Vågen Stavanger, Blinkfestivalen i Sandnes, Luftshow på Sola) som påvirker risikobildet. Det er identifisert sårbarheter i kriseberedskapen i flere av kommunene. 16

18 Det er en høy andel arbeidsinnvandrere og utlendinger i regionen. Mange av disse har dårlige norskferdigheter og vil kanskje ikke få med seg viktig informasjon som formidles i en krisesituasjon. Natur og miljø De alvorligste hendelsene i kategorien natur og miljø er vurdert til å være Utslipp av farlig gods Dieselutslipp Atomulykke Risikoen antas høyere enn landsgjennomsnittet for flere av disse hendelsene, blant annet på grunn av høy aktivitet langs kysten og på norsk sokkel (oljeutslipp med mulig påslag i kystsonen), mange storulykkebedrifter Vestlandet ligger utsatt til ved en evt. atomulykke ved gjenvinningsanlegg i Storbritannia eller fra reaktorskip som trafikkerer kysten. Jærkysten er sårbar for forurensning i hekketiden. Hendelsen Akutt luftforurensning (pga. høy biltetthet på kalde dager med stillestående luft, avgasser fra cruisetrafikk, eller gassky fra industribrann/brann i gjenvinningsanlegg) har høy het, men begrenset skadeomfang. Her er styrbarheten satt til høy, da det er flere tiltak kommunene kan iverksette. Økonomi Regionen er sårbar med tanke på et næringsliv som er sterkt knyttet opp mot olje- og gassutvinning. Et Dramatisk og varig fall i oljeprisen eller Politiske beslutninger om utfasing av fossile energikilder antas å ramme regionen hardt. Norge og Stavangerregionen antas å stå mer robust i en finanskrise enn mange andre land i Europa. Internasjonale hendelser kan imidlertid også påvirke oss; en Kollaps i pengemarkedet for eksempel, antas å ha enorme konsekvenser. En hendelse som kan ha store økonomiske konsekvenser, også for kommunene, er Svikt i dyrehelse. Et utbrudd av for eksempel munn- og klovsyke i sentrale strøk vil føre til store innskrenkinger i bevegelsesfriheten. Risikoen er høyere enn andre steder pga. høy tetthet av klovbærende dyr. Andre hendelser som branner, storulykker og kriminelle handlinger/terrorhendelser kan gi store økonomiske og materielle tap, men det antas at kommunene selv kun trenger å bære en begrenset del av dette. En hendelse som rammer Forus-området (f.eks. oversvømmelse) kan gi store konsekvenser for verdiskaping, avhengig av hvor lenge området blir rammet. 17

19 Samfunnsstabilitet Ulike kriminelle handlinger, svikt i kritiske infrastrukturer, epidemi/pandemi, svikt i helsevesenet, svikt i dyrehelse, hendelser som rammer næringslivet, samt ulike storulykker kan alle bidra til sosial uro og forstyrrelser i dagliglivet. Kulturelle verdier Regionen har mange kulturmiljøer og kulturminner av nasjonal og regional betydning. Fullstendig tap / varig forringelse av disse er vurdert til middels het i risikoanalysen. Flere tiltak er identifisert for å redusere risikoen. Fremtidige risikofaktorer Befolkningsveksten er høy, og antas å fortsette å være høy i mange år. Det antas å være fortsatt vekst i næringsaktivitet, i tillegg til et høyt aktivitetsnivå langs kysten og i petroleumsnæringen. Aktivitetsnivået gir allerede betydelig press på infrastrukturer som strømforsyning, vegnettet samt helsevesenet. Arealknapphet, kombinert med høy befolkningsvekst gir høye boligpriser og et betydelig utbyggingspress, noe som fører til konflikt mellom utbyggingsinteresser og landbruksinteresser / behov for jordvern. Klimaendringene kan forventes å spille en større rolle enn de har gjort til nå. En større andel av befolkningen lever stadig lenger, noe som kan gi utfordringer for helsevesenet samt kreve ombygging av mange boliger. Samhandlingsreformen i helsevesenet har så vidt trådt i kraft, og konsekvensene av denne er ennå ikke fullt ut forstått. Overgangen til IP-telefoni i kommuner og mange virksomheter kan gi økt sårbarhet pga. redusert redundans (avhengighet av strøm og oppegående internett). Regionen har en høy andel arbeidsinnvandring sammenlignet med andre deler av landet. Konjunktursvingninger kan gi økt arbeidsledighet for denne gruppen og press på sosiale tjenester (ref nylig oppstartet forskningsprosjekt på UiS). Høyt utbyggingspress kan føre til at tidligere ubebygde områder blir bebygd, områder som ligger mer utsatt til for ulike naturhendelser som flom, ras/skred og på lengre sikt havnivåstigning. Flere asfalterte og bearbeidede flater (f.eks. veier, parkeringsplasser og tomter) kan gi dårligere fordrøyning og økt risiko for flom. Det er essensielt at Plan- og bygningslovens paragraf om risiko- og sårbarhetsanalyser blir fulgt opp av kommunene for å unngå å bygge seg inn i fremtidige sårbarheter. Det samme gjelder lokalisering av virksomheter med storulykkespotensiale. Det er allerede flere slike i regionen nær tettbebygde strøk, fremtidig arealplanlegging bør i størst mulig grad tilstrebe å unngå etablering av nye storulykkesbedrifter i sårbare områder. Det bør også vurderes om eksisterende storulykkesbedrifter kan flyttes. 18

20 Klimaendringer Det er høy usikkerhet knyttet til de lokale effektene av mulige klimaendringer. Økt forekomst av ekstremvær må påregnes Stormer og ulike former for ekstremvær kan gi oftere flom, stormflo, skred, ras, lynnedslag og skogbrann På lengre sikt kan vi oppleve havnivåstigning Ekstremvær kan gi direkte tap av menneskeliv, foruten store utfordringer for kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer. I denne analysen er det først og fremst de indirekte konsekvensene av klima- og værrelaterte hendelser på kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer som er vurdert Kommunene bør gjøre egne analyser av klima- og værrelaterte hendelser for å vurdere direkte konsekvenser på liv og helse (skader og dødsfall) Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor regionens geografiske område Mange hendelser som skjer utenfor regionen kan få konsekvenser for regionens innbyggere og/eller trigge krisehåndteringen i kommunene. Eksempler er: Svikt i matforsyning Svikt i strømforsyning (f.eks. nasjonalt underskudd på strøm / strømrasjonering, svikt i sentralnettet eller regionalnettet utenfor Stavangerregionen) Svikt i IKT/Telekom (utfall av mobil-, og telenett, betalingstjenester, cyberangrep/hacking, ) Offshoreulykke og utslipp av olje fra skip med påslag på land Atomulykke Smittespredning (epidemi/pandemi, og smittsomme dyresykdommer) Hendelse som rammer samferdsel (f.eks. askesky eller hendelse som slår ut GPSnavigasjonssystemer) En hendelse utenfor regionen som rammer et stort antall av kommunens innbyggere, f.eks: o Skoleklasse / idrettslag på tur o Tsunami o Terrorhendelse o Storulykke jernbane o Storulykke luftfart o Storulykke veg (f.eks. bussulykke) Oppfølging Viktige oppfølgingsaktiviteter på regionalt og kommunalt nivå: Lage handlingsplaner for oppfølging av identifiserte tiltak Vurdere gjennomføring av egne beredskapsanalyser som grunnlag for oppdatering av beredskapsplanverk Oppdatere beredskapsplaner basert på denne risiko- og sårbarhetsanalysen, inkludert varslingslister og rutiner. 19

21 Gjennomføre beredskapsøvelser Grensesnittrisiko: Skaffe møteplasser / insentiver for å bedre informasjonsflyt og risikohåndtering mellom sektorer / virksomheter Vurdere opprettelser av regionalt beredskapsråd Gjennomføre mer detaljerte risiko- og sårbarhetsvurderinger der dette er identifisert; se hovedrapporten Oppdatere/revidere den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen regelmessig. Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) stiller følgende krav til oppdatering/revisjon: o i takt med revisjon av kommunedelplaner (jf. 6); o ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet (jf. 6); og o som følge av evaluering av krisehåndteringen etter øvelser og uønskede hendelser (jf. 8). Revidering Et levende, oppdatert risikobilde For å lette arbeidet med oppdatering av analysen anbefales det at kommunene etablerer et risikoregister i et egnet dataverktøy, og at dette risikoregisteret holdes oppdatert etter hvert som analysen revideres, tiltak blir gjennomført etc. Dette vil bidra til at risiko- og sårbarhetsanalyser ikke blir statiske rapporter som kun beskriver et øyeblikksbilde på tidspunktet for gjennomføring, men at kommunene alltid har et levende, oppdatert risikobilde. Oppsummering Den regionale analysen har som FylkesRos en svært mange innspill som kan ha betydning for Sandnes kommune sitt samfunnssikkerhetsarbeide. Innspillene tas med videre i denne analysen og analysen knytte til kommuneplanrevisjonen samt til revisjonen av kommunens beredskapsplan. Like viktig er det å ha med innspillene da mange forhold krever oppfølging i årene framover. Som eksempel nevnes utvikling av handlingsplaner for oppfølging av identifiserte tiltak, gjennomføring av øvelser, opprettelse av regionalt beredskapsråd, utfordringer knyttet til at en stadig større andel av befolkningen lever lengre, konsekvensene av samhandlingsreformen, arealknapphet og konflikter mellom utbyggingsinteresser og landbruksinteresser samt svikt i strømforsyningen på grunn av forhold utenom regionen vår. Analysen beskriver Epidemi/pandemi som den hendelsen som har høyest risiko for liv og helse. Risikobildet domineres videre av ulike storulykker og branner. Analysen peker på at «Kommunene har et særlig ansvar gjennom areal- og reguleringsplanleggingen å søke å unngå at f.eks. storulykkevirksomheter legges tett opptil øvrig bebyggelse». Planlegginga må også ta hensyn til utbygging i nærheten av disse virksomhetene, eks. på Sviland For Liv og helse er det hendelsen Forurensning av drikkevannskilde pga. radioaktivt nedfall som dominerer risikobildet. Dette er en utfordring som typisk bør løses på regionalt nivå sammen med IVAR. 20

22 RISIKOANALYSE 2012 BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS (BVSR) I sin analyse beskriver BVSR utfordringene i Sandnes kommune: Sentrumsområdet er et risikoområde både når det gjelder flom og ras. Kommunen har utarbeidet en egen risikoanalyse når det gjelder dette, i revisjon av kommuneplanen Høgsfjordsambandet er ferjested på Høle, og det går mye farlig gods på dette sambandet, og veiene til Høle. Store arrangementer både utendørs i sentrum og andre steder, og innendørs arrangementer kan være en utfordring også i denne kommunen. Kommunale utleieboliger er en utfordring for kommunen, og spesielt boligene for beboere med rusproblemer. Det arbeides kontinuerlig med tiltak og behov. I et møte med Sandnes kommune har BVSR notert seg Sandens kommune sine forventninger til BVSR: Kommunen har noen spesifikke forventinger til BVSR. Dette gjelder undervisning til kommunens 6. klasser, forventing om at brannvesenet skal kunne gjøre en innsats med tanke på flom eller andre klimarelaterte hendelser i kommunen. Det forventes også at BVSR opprettholder hjertestartertilbudet, som har reddet mange liv. ROS-analysen er bygd opp om en temaanalyse (overordnet nivå) og analyse av 27 enkelthendelser i kommunene. Temaanalysene har noen hendelser som har uakseptabel risiko. Det gjelder spesielt sentrumsbranner. Risikoen for 1. boligbrann 2. brann i boligblokk 3. brann i fritidsbåt i gjestehavn 4. sentrumsbrann 5. brann i hotell eller overnattingssted 6. trafikkulykker, 7. brann i kommunal bolig 8. hjertestans 9. akutt forurensing 10. brann i driftsbygning i landbruket 11. fastklemt person (ikke trafikk) 12. drukningsulykke 13. sammenfallende hendelser 14. uønsket hendelse tunnel 15. uønsket hendelse industri 21

23 16. uønsket hendelse store arrangement vurderes til å ha høyest risiko og bør prioriteres først når det gjelder risikoreduserende tiltak. Disse hendelsene har en relativt stor het for å oppstå, og kan få store konsekvenser. BVSR har spesielt analysert tre hendelser i Sandnes brann godsterminalen Hendelsen er Mindre og Farlig leirskred Hendelsen vurderes med Liten het og med En viss fare uønsket hendelse sprengstofflager. Hendelsen har Liten het og med Kritisk konsekvens BVSR vurderer risikoene til de tre hendelsene å være akseptabel og delvis på grensen av det akseptable. Oppsummering Analysen er naturlig nok knyttet til branner og ulykker som brannvesenet vil bli involvert i. Likevel peker den på forhold kommunen må ta hensyn til i sin planlegging. Det gjelder eksempelvis lokalisering av fremtidige brannstasjoner når nye områder utvikles, eks. Sandnes Øst og Bybåndet sørover mot Klepp og Time. Ved utvikling av nye områder vil det være viktig med tilstrekkelig kapasitet på vannledningsnettet for å kunne sprinkle industri, BOAS er, boliger osv. Mange av BVSR sine temaanalyserte hendelser er også analysert i denne analysen, men da for Sandnes kommune. OPPSUMMERING ANALYSER PÅ OVERORDNET NIVÅ KONSEKVENSER FOR SANDNES KOMMUNE Sandnes kommune må i sitt samfunnssikkerhetsarbeide særlig ta hensyn til Endringer i klima (kort og lang sikt), spesielt o Ekstremvær o Høyere havnivå Brudd telenett Brudd i strømforsyning og langvarig strømrasjonering Brudd i vannforsyning inn til kommunen 22

24 Problemer med avløp fra kommunen Sammenbrudd i renovasjon Sammenbrudd hovedveinett Sammenbrudd jernbane Ulike branner og ulykker, eks. terror Pandemi Pandemi og Langvarig strømrasjonering framheves som de risikoene som er størst og har størst betydning for Sandnes kommune. I kommuneplansammenheng vil det være spesielt viktig å ta hensyn til: 1. Mulige endringer i klima a) Mer ekstremvær, spesielt store nedbørsmengder over kort tid og høye vindstyrker b) Økt havnivåstigning 2. Skred/rasfare a) Utbyggingsområder b) Langs veiene (nye og gamle) 3. Storulykkesvirksomheter a) Vurdere flytting b) Ta hensyn til virksomhetene ved fremtidig utbygging 4. Fortsatt vekst i næringsvirksomhet og boligutbygging a) Konsekvensene ved utbygging 5. Kulturmiljø og kulturminner 6. Jordbruk og jordvern 7. Naturmangfold 8. Flere tette avrennings flater (f.eks. veier, parkeringsplasser og tomter) vil gi økt risiko for lokale vannskader 9. Sammenbrudd infrastruktur (strømforsyning, telenett, vannforsyning, transportnett osv) hindre og håndtere 23

25 4.1.2 TILSYNSRAPPORTER ROS I SANDNES KOMMUNE Tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni FYLKESMANNEN I ROGALAND Rapporten har to avvik; 1. Kommunen har ikke en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som oppfyller kravene i lov og forskrift 2. Kommunens overordnede beredskapsplan oppfyller ikke kravene i lov og forskrift Innspill fra Fylkesmannen om ROS-analysen Kommunens ROS-analyse er fra Denne er for gammel og ikke i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift. ROS-analysen er ikke forankret i kommunestyret Framtidige risiko i kommunen er ikke tilstrekkelig vurdert. Det er ikke dokumentert om det er risiko utenfor kommunen som kan ha betydning for kommunen. Det framgår ikke om det er vurdert hvordan ulike risikofaktorer påvirker hverandre. Det er et særskilt krav til å analysere særlige utfordringer som kommunen har knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. Behovet for evakuering og befolkningsvarsling er ikke vurdert. De er ikke dokumentert hvordan prosessen med å lage ROS-analysen var og om relevante offentlige og private aktører ble invitert med arbeidet. Kommentar til avvik og innspill Samtlige avvik og innspill er søkt ivaretatt i arbeidet med utarbeidelse av denne helthetlige ROS-analysen. Forvaltningsrevisjon av beredskap Sandnes kommune ROGALAND REVISJON IKS, AUGUST 2014 Innspill kommune-ros: Den eksisterende Risiko- og sårbarhetsanalysen fanger ikke opp fremtidig risiko, slik lovkravet er. Et eksempel på dette kan være klimaendringer og risiko knyttet til intensivt regn og vannfall. Bakgrunnen for lovkravet er at kommunen skal reflektere over slike, eller lignende fremtidige forhold. 24

26 Det må også fremgå av analysen at de har invitert andre relevante private og offentlige aktører. Dette er heller ikke dokumentert. Kommentar til innspill Innspillene ivaretas i arbeidet med utarbeidelse av denne helthetlige ROS-analysen. 4.2 RISIKO OG SÅRBARHET UTENFOR KOMMUNENS GEOGRAFISKE OMRÅDE SOM KAN HA BETYDNING FOR KOMMUNEN «Helhetlig ROS for Stavangerregionene 2013» konkluderer med at det er mange hendelser utenfor regionen som kan få konsekvenser for innbyggerne eller krever krisehåndtering i kommunene. Disse hendelsene vil selvfølgelig også kunne påvirke innbyggerne i Sandnes kommune. Rapporten nevner spesielt: Svikt i matforsyningen Svikt i strømforsyning Svikt i IKT/Telekom Offshoreulykke og utslipp fra olje fra skip med påslag på land Atomulykke Smittespredning (mennesker og dyr) Hendelser som rammer samferdsel, eks. askesky En hendelse utenfor regionen som rammer et stort antall av kommunens innbyggere, eks. skoleklasse på tur og storulykke innen luftfart, jernbane eller vei De viktigste faktorene for Sandnes kommune er allmenngyldige og sammenfaller med konklusjonene i kapitel 3.1.; Klimaendring (kort og lang sikt) Svikt i telenett Svikt i strømforsyning og langvarig strømforsyning 25

27 Sammenbrudd i hovedveinett og jernbane Svikt i hovedvannforsyning Svikt i hovedavløpssystem Manglende mottak for renovasjon Pandemi Smittsomme dyresykdommer Sandnes kommune kan også få store utfordringer knyttet til: Kommunale tjenester som leveres i fra private og offentlige aktører, eks. medisin og utstyr Universitetssykehuset i Stavanger sin evne til å ta hånd om pasienter Sandnes kommune ikke er i stand til å håndtere selv Sandnes kommune er altså påvirket av forhold utenfor kommunens direkte påvirkning og styrbarheten er begrenset for mange av disse hendelsene. Det er derfor viktig at Sandnes kommune påvirker det regionale og nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet i de arenaer der det er naturlig. Eksempelvis gjennom sitt eierskap i IVAR og Lyse. Sandnes kommune vil fortsette med det regionale samfunnssikkerhetsarbeidet, både gjennom plan, analyse og krisehåndteringsearbeidet samt etablering av et regionalt beredskapsråd. Det regionale samarbeidet blir stadig viktigere for å håndtere risikoer utenfor kommunens direkte påvirkning. 4.3 RISIKO- OG SÅRBARHETSFAKTORER SOM KAN PÅVIRKE HVERANDRE Vurdering av hendelsene viser en stor grad av gjensidig påvirkning og avhengighet. En enkelt uønsket hendelse utløses ofte av en kjede med årsaker (dominoeffekt). Et klassisk eksempel er store nedbørsmengde over kort tid: Mye nedbør => Økt avrenning => Manglende kapasitet på avløpssystem => Vanninntrenging i bygninger, flom lavtliggende areal og stengte veier 26

28 En rekke risiko- og sårbarhetsfaktorer påvirker derfor hverandre. Noen andre eksempler er; Snøstorm o Sammenbrudd i strømforsyningsnettet o Stengte veier og dermed Problemer med tilsyn fra hjemmesykepleien Redusert mulighet for akutt hjelp fra ambulanse og/eller brannbil o Samfunnet «stopper opp» Strømbrudd Strømforsyning er en kritisk infrastruktur og bortfall av strøm er alltid årsak til en rekke uønskede hendelser. Jo lengre strømforsyningen er vekke jo større er utfordringen for hele Sandnessamfunnet. I følge «Helhetlig ROS for Stavangerregionene 2013» er forsyningssikkerheten for strøm i regionen ikke tilfredsstillende. Noen eksempler på uønskede hendelser som henger sammen med svikt i strømforsyningen er: o Sammenbrudd i mobilnett og IKT o Svikt i vannforsyning o Vanskelig å varsle nødetatene ved behov for hjelp o Svikt i levering av kommunale tjenester, eks. stengte barnehager, administrative tjenester o Vanskelig med kontakt med interne og eksterne aktører, eks. under en krise o Stengte lokale matbutikker o Helsemessige utfordringer for de som er avhengig av strøm til oppvarming o Vanskelig å formidle viktig informasjon til innbyggerne, eks. via radio o Bortfall av ventilasjon av hønsehus ol. o Problem med melking av kyr I tillegg til at Sandnes er en større by, er Sandnes også en stor landbrukskommune med produksjon både av fjørfe, pelsdyr, småfe og storfe. Det betyr at sammenfall av uheldige 27

29 hendelser med f.eks. båndlegging av områder pga utbrudd av alvorlig dyresykdom samtidig med en større ulykke, som krever evakuering, vil kunne by på spesielle utfordringer for Sandnes. Sandnes kommune må i sitt samfunnssikkerhetsarbeide sørge for at kommunen har systemer som ivaretar at risikoer henger sammen og kan håndtere disse. Eks. er reservekapasitet/alternative løsninger for kommunikasjon når hovedstrømforsyning faller bort. Dette gjøres både gjennom det forebyggende arbeidet, eks. ved planlegging av utbyggingsområder og gjennom den kommunale krisehåndteringen. 4.4 SÆRLIGE UTFORDRINGER KNYTTET TIL KRITISKE SAMFUNNSFUNKSJONER OG TAP AV KRITISK INFRASTRUKTUR Svikt i infrastrukturer er en betydelig kilde til irritasjon og forstyrrelser i dagliglivet. Det er generelt stor gjensidig avhengighet mellom mange av de viktige samfunnsfunksjonene og infrastrukturene. Strømforsyningen er kanskje den mest kritiske infrastrukturen av samtlige. Telekommunikasjon er også spesielt kritisk (Helhetlig ROS for Stavangerregionene 2013). Både strømforsyning og telekommunikasjon er i tillegg gjensidig avhengige. Kommunen har ingen uvanlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner. Utfordringene ved bortfall av eks. strømforsyning og telekommunikasjon er allmenngyldig og er rimelige like for alle kommunene på Nord-Jæren og for alle innbyggerne i regionen. Å opprettholde de kommunale tjenestene vil likevel bli utfordrende ved bortfall av en rekke kritiske samfunnsfunksjoner. Dette må Sandnes kommune ta hensyn til i sin overordnede kommuneplanlegging og sin beredskapsplan samt i det regionale samarbeidet. 28

30 4.5 KOMMUNENS EVNE TIL Å OPPRETTHOLDE SIN VIRKSOMHET NÅR DEN UTSETTES FOR UØNSKET HENDELSE OG EVNEN TIL Å GJENOPPTA SIN VIRKSOMHET ETTER AT HENDELSEN ER INNTRUFFET Det har i alle år vist seg at Sandnes kommune har greid å opprettholde det kommunale tjenestetilbudet under påkjenninger. Påkjenningene har så langt aldri vært ekstreme. Samfunnsutviklinga har likevel vist at innbyggerne har stadig større behov for kommunal hjelp og støtte, eks. under strømbrudd. Behovet er større enn noen gang før. Sandnessamfunnet er blitt mer sårbart og avhengig av moderne teknologi, eks. mobiltelefoner og datanettverk som fungerer. Det er spesielt utfordrende å opprettholde tilbudet til syke, svake og eldre ved alle påkjenninger som kommunen kan utsettes for, eks. under ekstremvær. Konklusjonen er at Sandnes kommune greier å opprettholde sin virksomhet under svært mange uønskede hendelser og påkjenninger. Beredskapsplanen er et viktig bidrag til å håndtere hendelser når kommunens normale driftsapparat ikke makter å utføre sine oppgaver og sørge for at kommunens drift blir normalisert etter påkjenningen. 4.6 BEHOVET FOR BEFOLKNINGSVARSLING OG EVAKUERING Kommunen har behov for å utvikle en egen plan for varsling av kommunens innbyggere ved spesielle farer og ved evakuering. Dette beskrives i kommunens beredskapsplan. Noen utfordringer er at Sandnes kommune har mer enn innbyggere og har et tydelig og stort sentrumsområde. Kommunen har også mange bydeler og en del spredt bosetting, noe som innebærer at mange innbyggere bor utenom sentrum. Om hele sentrum må evakueres må det legges til rette for transport og mottak av flere tusen innbyggere i alle aldre. 29

31 5. PRESENTASJON AV FREMGANGSMÅTEN I HENDELSESANALYSEN Hendelsesanalysen er en grovanalyse. Analysen sier noe om hva som kan skje, heten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Grovanalyser har en generell form, og er mindre detaljerte enn hva andre type risikoanalyser er. Grunnen til at grovanalyse er valgt som metode er at dette er en metode som kommunen har brukt tidligere samt at en ROS-analyse skal si noe om generell og konkrete risikoer i kommunen.. Metoden er også anbefalt av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap som grunnlag for å kartlegge risiko en kommune kan komme til å måtte håndtere. Hensikten med disse analysene er altså å kunne si noe om samlet risiko i Sandnes. Grovanalysemetoden baserer seg på å kartlegge risikoer og fastsette tilhørende konsekvens og het. Risikoen fastsettes på bakgrunn av disse to elementene. Det er en ulempe med grovanalysemetoden at den tar utgangspunkt i kjente risikoer, samtidig som kunnskapsgrunnlaget omkring heten for noen av risikoenes opptreden lokalt er noe svak. Særlig gjelder dette for hendelser som opptrer sjeldent, f. eks. Smittsomme sykdommer. Det er også en fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga manglende kunnskap. Kunnskaps- og usikkerhetsdimensjonen kan derfor gi et ufullstendig bilde av risikoene i Sandnes. 56 enkelthendelser analysert. Flere av hendelsene har ulike graderinger mht konsekvenser slik at det er analysert til sammen 96 hendelser. I analysen er det blitt brukt følgende graderinger: Begrep Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Svært Mer enn en gang hvert år Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år 30