Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport"

Transkript

1 RAPPORT Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport

2

3

4 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Sammendrag Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger (samarbeidskommunene) utgjør et samlet arbeids- og boligmarked; avstandene er små og pendlerfrekvensen er høy. Mange av utfordringene som kommunene møter er sammenfallende på tvers av kommunegrensene, også på området samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidskommunene har med bakgrunn i endringer i samfunn og lovverk funnet det nødvendig å utarbeide en ny felles helhetlig regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen (i denne analysen forstått som den regionen som utgjøres av samarbeidskommunene). Formålet med analysen har vært å: Kartlegge risiko og sårbarhet i regionen Identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak Gi innspill til utarbeidelse av langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Danne grunnlag for å vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser iht. plan- og bygningsloven (danne grunnlag for risiko- og sårbarhetsdelen i kommuneplaner) Gi innspill til overordnet kommunal og interkommunal beredskapsplanlegging Danne grunnlag for å utarbeide kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser Avdekke behov for videre detaljanalyser Tilfredsstille krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 gjelder samarbeidskommunene som myndigheter innenfor sine geografiske områder, som tjenesteproduserende virksomheter og som pådrivere overfor andre aktører. Analysen tar for seg kommunene i Stavangerregionen i normal drift i enhver årstid, det vil si at forhold som oppstår i unntakstilstander (her definert som sikkerhetspolitiske kriser) og krig ikke inngår i analysen. Denne regionale risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter uønskede hendelser som kan ramme to eller flere av kommunene samtidig, samt uønskede hendelser som er felles for kommunene. Hendelser som er særskilte for en enkelte kommune må omfattes av kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser. Regional og kommunespesifikk analyse utgjør for en gitt kommune to deler av et hele og må derfor leses i sammenheng. Risikoanalysemetoden som er benyttet er grovanalyse med utvidet usikkerhetsanalyse. Fare- og trusselidentifiseringen og tilhørende risiko- og sårbarhetsvurderinger er sentrert rundt kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer (kritisk infrastruktur). Det er identifisert og vurdert risiko for 51 ulike hendelser. Resultatene av risikovurderingen er fremstilt i risikomatriser som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens med tilhørende usikkerhetsvurdering. I tillegg er det gitt en tekstlig beskrivelse av de viktigste risikofaktorene; både eksisterende og fremtidige. Gjensidige avhengigheter og sårbarheter i tilknytning til kritiske infrastrukturer er synliggjort. Det er identifisert forebyggende og skadebegrensende tiltak og barrierer, både eksisterende og forslag til nye. I tillegg er det foreslått et sett med hendelser som innspill til kommunenes beredskapsplan. Risikobildet som er etablert i denne analysen, og de tilhørende forslag til tiltak som er identifisert, må nå arbeides videre med i og mellom samarbeidskommunene. Det er også slik at denne analysen gir et statisk risikobilde, gitt en viss bakgrunnskunnskap herunder visse forutsetninger; denne/disse vil kunne endres over tid og medføre behov for oppdatering/revisjon av analysen. Revisjons nr.: 02 Side 4 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

5 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Introduksjon Bakgrunn Formål Omfang og avgrensninger Forkortelser og begrepsforklaringer Rapportens oppbygning Gjennomføring av prosjektet Mandat Organisering Tidsplan Informasjonsaktiviteter Regional ROS-analyse versus kommunespesifikke ROS-analyser Risikoanalyseprosessen Beskrivelse av Stavangerregionen Regionen som helhet Enkeltkommunene i regionen Kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Virksomheter underlagt storulykkeforskriften Planlegging Problemdefinisjon Formål Omfang og avgrensninger Risikoanalyser på ulike nivåer og innen ulike sektorer Beslutningskriterier Revisjons nr.: 02 Side 5 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

6 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport 4.2 Informasjonsinnhenting Gjennomgang av skriftlige kilder Analysemøter Valg av analysemetode Grovanalyse med utvidet usikkerhetsanalyse Struktur årsaker uønskede hendelser konsekvenser Valg av komponenter for å karakterisere risiko Risiko- og sårbarhetsvurderinger Fremgangsmåte Forutsetninger og antagelser Identifikasjon av uønskede hendelser Årsaks- og konsekvensvurderinger. Sannsynligheter, usikkerhet og styrbarhet Risikobilde Eksisterende risikofaktorer ( 2a) Fremtidige risikofaktorer ( 2a) Utbyggingsprosjekter Klimaendringer Stavangerbilder Risiko- og sårbarhetsfaktorer utenfor regionens geografiske område ( 2b) Påvirkninger mellom risiko- og sårbarhetsfaktorer / særlige utfordringer knyttet til kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner ( 2c) Kommunenes evne til å opprettholde sin virksomhet ( 2e) Behovet for befolkningsvarsling og evakuering, samt krisehåndtering ( 2f) Risikohåndtering Identifiserte risikoreduserende tiltak/barrierer Innspill til overordnet beredskapsplan Videre arbeid med og basert på analysen Innspill til ROS-del i kommuneplaner Innspill til utarbeidelse av langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Behov for videre analyser Revisjons nr.: 02 Side 6 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

7 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport 7.4 Oppdatering/revisjon av analysen Et levende, oppdatert risikobilde Referanser Vedlegg Vedlegg A Informasjonsgrunnlag Vedlegg B Detaljert beskrivelse av Stavangerregionen Vedlegg C Kartlegging og systembeskrivelser av kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur i Stavangerregionen (Unntatt offentligheten i henhold til offentleglova 24) Vedlegg D Kategorier for karakterisering av risiko Vedlegg E Liste over identifiserte risikoreduserende tiltak (Unntatt offentligheten i henhold til offentleglova 24) Vedlegg F Sammenligning med ROSSREG-rapport og -hendelser Vedlegg G Deltakerlister analysemøter Vedlegg H Analyselogg (Unntatt offentligheten i henhold til offentleglova 24) Vedlegg I Gjennomgang av regelverkskrav om og til helhetlig ROS-analyse Vedlegg J Detaljert om struktur årsaker uønskede hendelser konsekvenser (jf. hovedrapport kapittel 4.3.2) Revisjons nr.: 02 Side 7 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

8 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport 1 Introduksjon 1.1 Bakgrunn Som beskrevet i rapportens forord har kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger (heretter samarbeidskommunene) i flere år samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet om en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen (ROSSREG) (IRIS 1, 2007) i 2006/2007. Denne analysen er nå nesten 6 år gammel, samfunnet er i hurtig endring, og siden ROSSSREG har henholdsvis sivilbeskyttelsesloven (2010) og tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) kommet til, med krav om utarbeidelse av helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene. Samlet sett har kommunene derfor funnet det nødvendig å revidere og utarbeide en ny felles regional risiko- og sårbarhetsanalyse, i den hensikt å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for felles beredskap i regionen. Samarbeidskommunenes motivasjon for å gjennomføre en slik risiko- og sårbarhetsanalyse er først og fremst at en ser nytten av en risikoinformert tilnærming til beslutningstaking. En slik analyse er også hjemlet i lov og forskrift: Sivilbeskyttelsesloven (2010) pålegger kommunene en såkalt generell beredskapsplikt. I forordet til veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB 2, 2012a) står det (Proactima sine understrekninger og kommentar i klammeparentes): Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid. Det nye i loven [sivilbeskyttelsesloven] er at kommunen pålegges en generell beredskapsplikt, noe de tidligere ikke har hatt. Kommunen er i henhold til sitt grunnleggende ansvar pålagt krav til beredskapsforberedelser på ulike områder. Den kommunale beredskapsplikten pålegger imidlertid kommunen en sektorovergripende kommunal beredskapsplikt, som skal bidra til at kommunen vurderer og planlegger samfunnssikkerhet og beredskap i er mer helhetlig perspektiv. Grunnlaget for beredskapsarbeidet i kommunen skal være en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, der kommunen kartlegger hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurderer sannsynligheten for at slike hendelser inntreffer og hvordan slike hendelser vil kunne påvirke lokalsamfunnet. Med utgangspunkt i analysen skal kommunen utarbeide en overordnet beredskapsplan som skal være samordnet med andre relevante krise- og beredskapsplaner. Det er også en forutsetning at analysen legges til grunn for og integreres i kommunale planprosesser. Vedlegg I dokumenterer en gjennomgang av regelverkskrav om og til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i sivilbeskyttelsesloven (2010) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). 1 IRIS: International Research Institute of Stavanger. 2 DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Revisjons nr.: 02 Side 8 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

9 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport 1.2 Formål Følgende formål med analysen ble formulert av samarbeidskommunene i planleggingsfasen: Kartlegge risiko og sårbarhet i regionen (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 2) Identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak Gi innspill til utarbeidelse av langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 3a) Danne grunnlag for å vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser iht. plan- og bygningsloven (danne grunnlag for risiko- og sårbarhetsdelen i kommuneplaner) (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 3b) Gi innspill til overordnet kommunal og interkommunal beredskapsplanlegging (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 4) Danne grunnlag for å utarbeide kommunespesifikke risiko og sårbarhetsanalyser (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 5) Avdekke behov for videre detaljanalyser (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 2) Kommunene har hatt som mål gjennom arbeidet med analysen å skapes oppmerksomhet og bevissthet om samt engasjement for samfunnssikkerhet og beredskap i regionen. Videre har kommunene hatt som mål å forbedre samhandling mellom offentlige og private instanser, ulike forvaltningsorganer, ulike styringsnivåer osv. gjennom identifisering av grensesnittrisiko (jf. siste kulepunkt ovenfor). 1.3 Omfang og avgrensninger Med bakgrunn i gjennomgangen av regelverkskrav om og til en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i Vedlegg I er omfanget av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 definert å være samarbeidskommunene som: Myndigheter innenfor sine geografiske områder Tjenesteproduserende virksomheter Pådrivere overfor andre aktører Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal gi et så komplett risikobilde som mulig innenfor kommunens geografiske område og er ikke begrenset til de ansvarsområder som er tillagt kommunen gjennom øvrig lovgiving (DSB, 2012a). Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012a) konkretiserer omfanget av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som følger av kommunenes ansvar innenfor områdene ovenfor. Veiledningen gir følgende beskrivelse av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, som tas som definerende for omfanget av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013: Med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse menes i denne forskriften en systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å: kartlegge risiko og sårbarhet, som omfatter: o uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering o uønskede hendelser som berører flere sektorer avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter unngå risiko og sårbarhet der det er mulig Revisjons nr.: 02 Side 9 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

10 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak håndtere eventuell restrisiko med beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 er gjennomført parallelt med utarbeidelsen av tilhørende helhetlige kommunespesifikke risiko- og sårbarhetsanalyser i enkelte av kommunene i Stavangerregionen; se kapittel 2.5. Mens den regionale analysen omfatter uønskede hendelser som kan ramme to eller flere av samarbeidskommunene samtidig, samt uønskede hendelser som er felles for kommunene, omfatter de kommunespesifikke analysene uønskede hendelser som er særskilte for den enkelte kommune. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 tar for seg kommunene i Stavangerregionen i normal drift i enhver årstid, det vil si at forhold som oppstår i unntakstilstander (her definert som sikkerhetspolitiske kriser) og krig ikke inngår i analysen. ROSSREG inkluderte også utvikling og utprøving av metodikk for beredskapsanalyse. Dette er ikke en del av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen Forkortelser og begrepsforklaringer DSB ekom FORF Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elektronisk kommunikasjon Frivilliges organisasjoners redningsfaglige forum HROS Stavanger Helhetlig ROS-analyse for Stavanger kommune 2013 IKS IKT IRIS KF KROS KROS Stavanger NOU NSM NTNU PST ROS Interkommunalt selskap Informasjons- og kommunikasjonsteknologi International Research Institute of Stavanger Kommunalt foretak Helhetlig kommunespesifikk ROS-analyse Kommunespesifikk del av helhetlig ROS-analyse for Stavanger kommune 2013 Norsk offentlig utredning Nasjonal sikkerhetsmyndighet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Politiets sikkerhetstjeneste Risiko og sårbarhet ROSSREG Risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 3 RROS Helhetlig ROS-analyse for Stavangerregionen Analyse gjennomført Revisjons nr.: 02 Side 10 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

11 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Basiskapabilitet Beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Den funksjonsevne samfunnet må være i stand til å opprettholde nærmest uavhengig av hvilke påkjenninger det utsettes for. Kapabilitet defineres gjerne som en kombinasjon av kompetanse og kapasitet (DSB, 2012b s. 23). Planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte (DSB, 2012a; ref. NOU 2000:24). En systematisk gjennomgang av kommunens geografiske område og virksomhet med sikte på å: kartlegge risiko og sårbarhet, som omfatter: o uønskede hendelser som er av en slik karakter eller et omfang at den involverer kommunens ledelse i vurderingen av forebyggende tiltak, samt beredskap og krisehåndtering o uønskede hendelser som berører flere sektorer avdekke tverrsektorielle sårbarheter og gjensidige avhengigheter unngå risiko og sårbarhet der det er mulig redusere risiko og sårbarhet gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak håndtere eventuell restrisiko med beredskap (DSB, 2012a) Informasjonsberedskap Den evnen virksomheter har til raskt å etablere systemer for å varsle, strukturere og utføre arbeidet med kommunikasjon og informasjon i en krisesituasjon (DSB, 2012a). Innsatsfaktor Krise Kritisk infrastruktur De eksterne leveransene virksomhetene er avhengig av for å kunne produsere og levere slik at samfunnets og befolkningens grunnleggende behov kan ivaretas (DSB, 2012b s. 16). En hendelse som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner. En krise kan være en tilstand som kjennetegnes av at samfunnssikkerheten eller andre viktige verdier er truet, og at håndteringen utfordrer eller overskrider kapasiteten og/eller kompetansen til den organisasjonsenheten som i utgangspunktet har ansvaret for denne (DSB, 2012a; ref. St.meld. nr. 17, ). De anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse (DSB, 2012a; ref. St.meld. nr. 22, ). Det er altså kritisk samfunnsfunksjon som er det mest sentrale begrepet for forståelsen av området. Dette er knyttet opp mot samfunnets grunnleggende behov som igjen er definert slik: [Samfunnets grunnleggende behov] kan være trygghet for den enkelte og basale fysiske behov som vann, mat, varme og lignende (DSB, 2012a; ref. St.meld. nr. 22, ). Revisjons nr.: 02 Side 11 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

12 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Kritisk samfunnsfunksjon Samfunnsfunksjon hvis bortfall truer samfunnets og befolkningens grunnleggende behov (mat, vann, varme, trygghet og lignende) (DSB, 2012b). For å kunne operasjonalisere definisjonen av kritisk samfunnsfunksjon er det nødvendig å knytte visse forutsetninger til den (DSB, 2012b s. 15): Avgrensing i tid: det legges til grunn at begrepet skal forbeholdes funksjoner som samfunnet ikke kan klare seg uten i sju døgn uten at dette truer grunnleggende behov Kontekstuelle forutsetninger: det legges til grunn at bortfall skjer på ugunstige tidspunkt, og at det kan være et ugunstig sammenfall av hendelser. Risiko Kombinasjonen av hendelser/konsekvenser av en aktivitet, og tilhørende usikkerhet (vil hendelsene inntreffe, og hva blir i så fall konsekvensene?) (Aven m.fl., 2008). Samarbeidskommunene Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger. Samfunnssikkerhet Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Samfunnssikkerhetsbegrepet brukes bredt og dekker sikkerhet innenfor hele spekteret av utfordringer, fra begrensede hendelser via større krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer nasjonens selvstendighet eller eksistens (DSB, 2012a). Sannsynlighet Uttrykk for grad av tro på at en hendelse vil inntreffe (Aven m.fl., 2008). En sannsynlighet lik 0,10 (10 %) betyr at troligheten knyttet til om hendelsen vil inntreffe vurderes som sammenlignbar med troligheten knyttet til det å trekke én bestemt kule fra en urne som inneholder totalt 10 kuler (Aven m.fl., 2008). En sannsynlighet med tolkningen beskrevet ovenfor er betinget den bakgrunnskunnskapen som ligger til grunn for sannsynlighetsangivelsen, blant annet data, ekspertuttalelser og antagelser. Den kalles derfor gjerne en kunnskapsbetinget sannsynlighet. Skadebegrensende tiltak Skadeforebyggende tiltak Stavangerregionen 4 Tiltak som settes inn mot konsekvensene av uønskede hendelser og som dermed minsker skadevirkningen av disse (DSB, 2012a). Tiltak som settes inn mot årsakene til at uønskede hendelser oppstår og dermed reduserer sannsynligheten for at disse inntreffer (DSB, 2012a). I denne analysen: Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger. 4 I andre sammenhenger kan begrepet Stavangerregionen referere til regionen som utgjøres av store deler av Jæren og flere av øykommunene og fjordkommunene i Ryfylke; blant annet i Storbymeldingen (St.meld. nr. 31, ) hvor begrepet Stavangerregionen brukes om regionen som utgjøres av totalt 13 kommuner. Revisjons nr.: 02 Side 12 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

13 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Sårbarhet Kombinasjon av konsekvenser og tilhørende usikkerhet gitt en initierende hendelse (Aven m.fl., 2008). Sårbarhet er altså definert analogt med risiko, og kan ses på som en form for betinget risiko (dvs. gitt en initierende hendelse ). Sårbarhetsbeskrivelsen er dermed del av risikobeskrivelsen; begrepet risiko- og sårbarhetsanalyse indikerer at en legger særlig vekt på sårbarhetsbeskrivelsen. Usikkerhet Mangel på kunnskap (Aven m.fl., 2008). I analyseloggene for RROS er noen hendelser flagget som Uncertain ; dette betyr at det er stor usikkerhet om hva konsekvensene av hendelsene vil bli, og at det dermed er potensial for et betydelig avvik fra forventet/angitt konsekvens. Uønskede hendelser Hendelser som avviker fra det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier (DSB, 2012a; ref. sivilbeskyttelsesloven, 2010). 1.5 Rapportens oppbygning Denne rapporten består av en åpen hoveddel samt 10 vedlegg hvorav 7 er åpne og, 3 er unntatt offentligheten i hendhold til offentleglova 24. Kapittel 2 beskriver gjennomføringen av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 som prosjekt; kapittel 2.6 gir en overordnet beskrivelse av risikoanalyseprosessen som er fulgt. Kapittel 3 gir en beskrivelse av Stavangerregionen. De påfølgende kapitlene følger de tre hovedstegene i risikoanalyseprosessen: Planlegging (kapittel 4), risiko- og sårbarhetsvurderinger (kapittel 5) og risikohåndtering (kapittel 6). I kapittel 7 knyttes noen kommentarer til kommunenes videre arbeid med og basert på analysene. Rapporten er strukturert med mål om at det skal være enkelt å finne frem til hvor analysens formål (jf. kapittel 1.2) samt spesifikke krav iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) (jf. vedlegg I) adresseres. Flere av titlene på delkapitlene i kapittel 5, kapittel 6 og kapittel 7 svarer derfor i stor grad til formuleringen av analysens ulike del-formål samt spesifikke krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Revisjons nr.: 02 Side 13 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

14 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport 2 Gjennomføring av prosjektet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler i veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012a) at selve utarbeidelsen av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse organiseres som et prosjekt som gis et klart mandat der rammer, forventninger og ressurser presiseres; og videre at styring og forankring av prosjektet klargjøres for å lette oppfølgingen av resultatene. Dette kapittelet beskriver gjennomføringen av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 (heretter RROS) som prosjekt, herunder mandat, organisering, arbeidsbeskrivelse, tidsplan og integrasjon med arbeidet med tilhørende kommunespesifikke ROS-analyser. 2.1 Mandat Beredskapsfunksjonene i samarbeidskommunene har utarbeidet et prosjektforslag (Samarbeidskommunene, 2012) som har fått tilslutning av rådmennene i den enkelte kommune. Prosjektforslaget foreslår at det opprettes et prosjekt med et klart mandat, som har til hensikt å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for felles beredskap i regionen. Deler av prosjektforslaget er gjengitt i det videre: Formål: Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal imøtekomme kravene i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 14 "Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse", og Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 "Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse". Mandat: Prosjektet er et samarbeid mellom Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger. Prosjektet skal utarbeide en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyserapport, basert på en revisjon av ROSSREG. Den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunespesifikke analyser som utarbeides av den enkelte kommune. Revidering av ROSSREG må tilpasses de endringene som har skjedd i samfunnet, både på et helhetlig nivå, og på et kommunespesifikt nivå samt innbefatte de hendelser som kan inntreffe i fremtiden. Tilpasning til et endret klima skal inngå som del av analysen. Den helhetlige ROS-analysen skal dekke kommunenes (Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger) behov for risikoanalyse i kommuneplanen. Mål 1: Å vurdere relevante hendelser, og få en risikobasert tilnærming til de risikoforhold som avdekkes både innenfor, mellom og utenfor kommunegrensene. Mål 2: Utarbeide en helhetlig risikoanalyse som grunnlag for revidering av kommuneplanene, beredskapsplaner, samt planer etter krav i Plan og bygningsloven. Revisjons nr.: 02 Side 14 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

15 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Forutsetninger [ ] Arbeidet skal bygge på samarbeidsavtalen om beredskap og samfunnssikkerhet mellom kommunene. (se vedlegg) Kommunene forplikter seg til aktiv deltakelse i de ulike aktiviteter i prosjektet. Oppfølging etter endt prosjekt: Vedlikehold/revidering av den helhetlige ROS-analysen skal skje: [ ] Ved endringer av risikobilde som krever nye analyse Minimum hvert 4. år og da i sammenheng med rullering av kommuneplanen. Prosjektets oppgaver og omfang består av: Hovedprosjekt: Utarbeide en felles helhetlig ROS analyse for Stavanger regionen. Denne består av en selvstendig del, samt 2 delprosjekter (se nedenfor). I sum utgjør disse regionens samlede helhetlige ROS-analyse. o Delprosjekt 1 Revisjon og oppdatering av ROSSREG (2007), inkludert gjennomgang av nye og endrede risikoobjekter (avgrenset til mennesker, materiell, miljø, tilsiktede og utilsiktede handlinger samt svikt i kritisk infrastruktur.). o Delprosjekt 2 Lage en kommunespesifikk del til alle de involverte kommuner (avgrenset til mennesker, materiell, miljø, tilsiktede og utilsiktede handlinger samt svikt i kritisk infrastruktur) Denne rapporten dokumenterer Hovedprosjekt og Delprosjekt 1 som beskrevet ovenfor. Sammenheng med Delprosjekt 2 er beskrevet nærmere i kapittel Organisering Det har i hovedsak vært tre aktører involvert i gjennomføringen av prosjektet: Samarbeidskommunenes arbeidsgruppe Proactima Deltakere i analysemøter I det videre følger en beskrivelse av de ulike aktørenes roller i arbeidet med analysen. Samarbeidskommunenes arbeidsgruppe Samarbeidskommunenes arbeidsgruppe har sørget for forankring av den helhetlige ROS-analysen i kommunen, og har stått for prosjektplanlegging og -koordinering i samarbeid med Proactima. Videre har gruppen hatt ansvar for den praktiske gjennomføringen av de analysemøter som er gjennomført, herunder innkalling, fremskaffelse av lokaler og bevertning. Arbeidsgruppen har også organisert ulike informasjonsaktiviteter knyttet til prosjektet; ref. kapittel 2.4. Deltakerne i samarbeidskommunenes arbeidsgruppe er vist i Tabell 1. Revisjons nr.: 02 Side 15 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

16 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Tabell 1 Deltakere i samarbeidskommunenes arbeidsgruppe. Kommune Navn Stilling Randaberg kommune Jan-Kåre Ruud Rådgiver, samfunnssikkerhet Sandnes kommune Signe Elin Eide Joachimsen Beredskapssjef Sola kommune Stavanger kommune Knut Harald Dobbe Arve Nyland Torstein Nielsen Hugo Kind Åshild Steinberg Holmen Samfunnsplanlegger Kommunalsjef for samfunnsutvikling Beredskapssjef Beredskapsrådgiver Beredskapsrådgiver Samarbeidskommunenes arbeidsgruppe har hatt ukentlige møter i prosjektperioden. Åshild Steinberg Holmen har vært primær kontaktperson for samarbeidskommunene i koordineringen av arbeidet mellom kommunene og Proactima. Innkallingsansvarlige til analysemøter har vært Jan-Kåre Ruud og Knut Harald Dobbe. Proactima Proactima har hatt ansvar for det faglige innholdet i samt fasilitering av analysemøter og dokumentasjon av den helhetlige ROS-analysen. I tillegg har Proactima bidratt med orienteringer om arbeidet med ROS-analysen samt med faglige innlegg i forbindelse med ulike informasjonsaktiviteter knyttet til prosjektet; ref. kapittel 2.4. Prosjektdeltakere fra Proactima og deres roller er beskrevet i Tabell 2. Tabell 2 Deltakere fra Proactima. Navn Roger Flage Rune Sjursen Øystein Amundrud Hermann Steen Wiencke Rolle Prosjektleder (for Proactima) Prosjektkoordinering med kommunene Sekretær analysemøter Utarbeidelse av rapport Fasilitator analysemøter Sekretær analysemøter Utarbeidelse av rapport Prosjektplanlegging Foredragsholder informasjonsaktiviteter Kvalitetssikring Analysen er også kvalitetssikret av Terje Aven, professor ved Universitetet i Stavanger. Deltakere i analysemøter Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) pålegger i 2 kommunene å påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen ; jf. kommunenes plikt som pådriver overfor andre aktører. Dette gjelder ifølge veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012a) alle som etter sektorlovgiving har ansvar for leveranse av aktuelle tjenester og som normalt også vil bidra i håndteringen av uønskede Revisjons nr.: 02 Side 16 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

17 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport hendelser. Disse skal involveres både i arbeidet med ROS-analysen og i oppfølging av funn som analysen avdekker. Analysen bør gjennomføres i en tverrfaglig gruppe med fagpersoner og ansvarlige aktører på de ulike fagfelt (DSB, 2012a). Tabell 3 inneholder en oversikt over inviterte/deltakende aktører i analysemøtene som har vært avholdt i forbindelse med arbeidet med RROS. Tabellens andre kolonne inneholder en stikkordsmessig indikasjon på tema for de ulike analysemøtene; se kapittel for en mer detaljert spesifisering av tema. En fullstendig liste over deltakende personer finnes i Vedlegg G. Tabell 3 Oversikt over inviterte/deltakende aktører i analysemøter. Analysemøte Tema 1 [Matforsyning] (Drikke)vannforsyning Energi til oppvarming Ekom Elforsyning Avløp og renovasjon Aktør ASKO* IVAR IKS Lyse Mattilsynet* Post- og teletilsynet Telenor* Kommunale vann- og avløpsetater o Randaberg kommune Tekniske tjenester o Sandnes kommune Bymiljø o Sola kommune Kommunalteknikk o Stavanger kommune Vann og avløp Kommunenes beredskapsfunksjoner 2 Helse- og omsorgstjenester Helse Stavanger / Stavanger Universitetssykehus Randaberg kommune Helse og omsorg Sola kommune Levekår Sandnes kommune Levekår; inkl. o Kommuneoverlege o NAV Sandnes o Sandnes legevakt Stavanger kommune Oppvekst og levekår; inkl. o Helsesjef o Kriseteamet i Stavanger kommune o Smittevernoverlege o Stavanger legevakt 3A Hendelser som truer liv og helse Kommunenes beredskapsfunksjoner Brannvesenet i Sør-Rogaland FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) * Helse Stavanger / Stavanger Universitetssykehus Rogaland Politidistrikt Rogaland Sivilforsvarsdistrikt Sandnes kommune Levekår o Sandnes legevakt o Kommuneoverlege Stavanger kommune Oppvekst og levekår o Helsesjef o Kriseteamet i Stavanger Stavanger Røde Kors Kommunenes beredskapsfunksjoner Revisjons nr.: 02 Side 17 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

18 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Analysemøte Tema Aktør 3B Store ulykker Bedrifter i regionen underlagt storulykkeforskriften o Randaberg kommune Statoil tankanlegg * o Sola kommune NordSea-base Shell depot Skangass * o Sandnes kommune Statoil Fuel & Retail AS * EPC Norge AS * T Stangeland Maskin AS Orica Norway AS o Stavanger kommune Uno-X tankanlegg Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon * Avinor Jernbaneverket Statens Vegvesen Kolumbus Kommunenes beredskapsfunksjoner 4A Lov og orden Rogaland politidistrikt PST Rogaland Forsvaret (Heimevernet) Kommunenes beredskapsfunksjoner 4B Kulturelle verdier Natur og miljø Brannvesenet i Sør-Rogaland FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) * Fylkesmannen i Rogaland Kommunale kulturavdelinger Kystverket * Museene i kommunene Rogaland Fylkeskommune Kulturavdelingen * Rogaland Sivilforsvarsdistrikt * Kommunenes beredskapsfunksjoner 5A Verdiskaping Forus Næringspark AS Næringsforeningen i Stavanger-regionen Rogaland Fylkeskommune Næringsavdelingen * Sandnes Havn KF Sparebank 1 SR-Bank Stavangerregionen Havn IKS Kommunenes beredskapsfunksjoner Revisjons nr.: 02 Side 18 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

19 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Analysemøte Tema Aktør 5B Dyrehelse Mattilsynet Fylkesmannen i Rogaland Landbruksavdelingen Kommunenes landbrukskontor Noregs Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag * Kommunenes beredskapsfunksjoner 6 Midlertidig husly Styring og kriseledelse Brannvesenet i Sør-Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Helse Stavanger / Stavanger Universitetssykehus Norsk Folkehjelp * NRK Rogaland * Rogaland Politidistrikt Rogaland Sivilforsvarsdistrikt Stavanger Røde Kors Kommunenes beredskapsfunksjoner * Ikke møtt. ** Ikke møtt ifm. RROS, men møtt ifm. kommunespesifikk ROS-analyse for Stavanger. 2.3 Tidsplan Prosjektet har vært gjennomført i henhold til tidsplanen vist i Tabell 4. Prosjektperioden har vært november 2012 november Tabell 4 Tidsplan for prosjektgjennomføring. Nr Aktivitet Tidsperiode 1 Prosjektplanleggings- og koordineringsmøter med kommunene Hele prosjektperioden 2 Informasjonsinnhenting og -bearbeiding Januar juni Identifisering av kritiske samfunnsfunksjoner, samfunnsverdier og tilhørende konsekvenskriterier og konsekvensklasser 12. desember Informasjonsmøte 13. desember Analysemøter (3 heldagsmøter, 6 halvdagsmøter) - Analysemøte 1 (heldagsmøte) - Analysemøte 2 (heldagsmøte) - Analysemøte 3A (halvdagsmøte) - Analysemøte 3B (halvdagsmøte) - Analysemøte 4A (halvdagsmøte) - Analysemøte 4B (halvdagsmøte) - Analysemøte 5A (halvdagsmøte) - Analysemøte 5B (halvdagsmøte) - Analysemøte 6 (heldagsmøte) Januar mars januar 6. februar 19. februar 19. februar 27. februar 27. februar 6. mars 13. mars 11. mars 6 Ordførermøte 5. april Gjennomgang av ROSSREG Januar juni 2013 Revisjons nr.: 02 Side 19 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

20 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Nr Aktivitet Tidsperiode 8 Utarbeidelse av rapport - Rapportutkast - Høringskommentarer runde 1 - Høringskommentarer runde 2 - Endelig rapport Mars november juni august oktober november Kvalitetssikring Hele prosjektperioden 10 Prosjektledelse Hele prosjektperioden 2.4 Informasjonsaktiviteter Samarbeidskommunene har som beskrevet i kapittel 1.2 hatt som mål i forbindelse med arbeidet med RROS å skape oppmerksomhet og bevissthet om samt engasjement for samfunnssikkerhet og beredskap i regionen. I tillegg til det som oppnås gjennom samling av ulike aktører i regionen i analysemøter og involvering i ROS-vurderinger, har samarbeidskommunene arrangert eller planlegger å arrangere følgende informasjonsaktiviteter: Informasjonsmøte Den 13. desember 2012 ble det gjennomført et informasjonsmøte om RROS på Vitenfabrikken i Sandnes. Formålet med møtet var å gi informasjon om arbeidet med analysen til relevante aktører i regionen som senere ville kunne bli involvert i denne. I tillegg holdt professor Jørn Vatn fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) et faglig foredrag med tittelen Samfunnssikkerhet Det sårbare samfunn. Ordførermøte Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012a) anbefaler at både rådmann og ordfører underveis følger med på arbeidet med den helhetlige ROS-analysen. Den 5. april 2013 ble det avholdt et møte i Stavanger Konserthus hvor ordførere og rådmenn i alle samarbeidskommunene ble informert om arbeidet med analysen og foreløpige funn. I tillegg holdt sekretariatsleder i 22. julikommisjonen, Bjørn Otto Sverdrup, et innlegg med tittelen Læring etter 22. juli: Viktigheten av risikoerkjennelse, ledelse, samhandling, kultur og holdninger. Hva skal til for å skape en robust organisasjon med evne til endring?, med påfølgende spørsmål og diskusjon. Rådgiver i Kommuneplanavdelingen i Stavanger kommune, Tor Brynjar Welander, holdt et innlegg om helhetlig ROS-analyse som del av kommuneplanarbeidet. Presentasjon av analysen for involverte virksomheter Samarbeidskommunene planlegger et møte den 13. desember 2013 hvor resultatene fra analysen skal presenteres bredt for involverte virksomheter i regionen. Andre ordførermøte Samarbeidskommunene planlegger et andre ordførerøte ved Hovedredningssentralen på Sola den 8. januar 2014, hvor ordførere og rådmenn i alle samarbeidskommunene inviteres for presentasjon av resultatene fra analysen og forankring av oppfølging av analysen. Professor Terje Aven fra Universitetet i Stavanger (UIS) er også invitert for å holde et faglig foredrag med tittelen Trues samfunnssikkerheten av dagens prinsipper for risikostyring?. Revisjons nr.: 02 Side 20 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

21 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport 2.5 Regional ROS-analyse versus kommunespesifikke ROS-analyser I tillegg til denne regionale ROS-analysen inngår kommunespesifikke ROS-analyser som et delprosjekt i samarbeidskommunenes arbeid med helhetlige ROS-analyser; jf. beskrivelsen arbeidets mandat i kapittel 2.1. Stavanger kommune har parallelt med gjennomføringen av den regionale ROS-analysen arbeidet med en kommunespesifikk ROS-analyse iht. samme struktur og metode som den regionale analysen. Mens den regionale analysen omfatter uønskede hendelser som kan ramme to eller flere av samarbeidskommunene samtidig, samt uønskede hendelser som er felles for kommunene, omfatter den kommunespesifikke analysen uønskede hendelser som er særskilte for Stavanger kommune. Den regionale analysen og den kommunespesifikke analysen utgjør to deler av et hele og må derfor leses i sammenheng. Helhetlig ROS-analyse for Stavanger kommune 2013 (HROS Stavanger) utgjøres av den regionale ROS-analysen (RROS) og den kommunespesifikke ROS-analysen (KROS Stavanger) samlet, dvs. HROS Stavanger = RROS + KROS Stavanger. Randaberg kommune og Sola kommune hadde før gjennomføringen av den regionale ROS-analysen allerede ferdigstilt arbeider med helhetlige kommunale ROS-analyser. Disse kommunene vil revidere sine kommunale analyser basert på resultatene fra den regionale ROS-analysen. Sandnes kommune arbeider ved ferdigstillelsen av den regionale ROS-analysen videre med sin kommunespesifikke ROSanalyse. 2.6 Risikoanalyseprosessen Risikoanalyseprosessen er sentral i risikostyringen, og har en struktur som er uavhengig av anvendelsesområde. Det finnes flere måter å fremstille prosessen på, der de fleste inneholder følgende tre hovedelementer (Aven m.fl., 2008): Planlegging Risikovurdering (gjennomføring) Risikohåndtering (bruk) RROS er gjennomført iht. risikoanalyseprosessen vist i Figur 1. Denne prosessen er overordnet og kan følges både for grove risikoanalyser og for mer detaljerte risikoanalyser. Kapitlene 4, 5 og 6 i denne rapporten omhandler de tre ovenfornevnte hovedelementene i risikoanalyseprosessen. Revisjons nr.: 02 Side 21 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

22 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Figur 1 Risikoanalyseprosessens ulike trinn (Aven m.fl., 2008 s. 21). Revisjons nr.: 02 Side 22 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

23 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport 3 Beskrivelse av Stavangerregionen Dette kapittelet beskriver Stavangerregionen som helhet og kommunene i regionen enkeltvis, med vekt på geografisk område og tjenesteproduksjon; jf. analysens omfang (ref. kapittel 1.3). 3.1 Regionen som helhet Med Stavangerregionen menes i denne analysen den regionen som utgjøres av kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger 5. I Vedlegg B er det presentert en rekke nøkkeltall om kommunene separat og regionen samlet. Tabell 5 oppsummerer noen av de mest sentrale av disse. Tabell 5 Utvalgte nøkkeltall for Stavangerregionen (Kilder: Se kildehenvisninger i Tabell B-1 og Tabell B-3 i Vedlegg B). Nøkkeltall \ Kommune Randaberg Sandnes Sola Stavanger Regionen samlet Antall innbyggere (pr ) Areal fastland og øyer [km 2 ] 24,69 304,58 68,69 71,38 469,35 Areal havflate (territorialfarvann) [km 2 ] 66,03 49,97 496,29 68,73 681,03 Organisasjon og tjenestetilbud (interkommunalt) Tabell 6 viser en oversikt over interkommunale selskaper eid av en eller flere av samarbeidskommunene. Tabell 6 Interkommunale selskaper eid av en eller flere av samarbeidskommunene (Kilder: Randaberg, 2013; Sandnes, 2011; Sola, 2013a; Stavanger, u.å.). Kommune Interkommunale selskap Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS IVAR IKS Rogaland Revisjon IKS Randaberg, Sola og Stavanger Randaberg og Sola Randaberg og Stavanger Sandnes og Stavanger Stavanger Stavangerregionen Havn IKS Sørmarka flerbrukshall IKS Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS Multihallen og Storhallen IKS Renovasjonen IKS Stavanger konserthus IKS 5 I andre sammenhenger kan begrepet Stavangerregionen referere til regionen som utgjøres av store deler av Jæren og flere av øykommunene og fjordkommunene i Ryfylke; blant annet i Storbymeldingen (St.meld. nr. 31, ) hvor begrepet Stavangerregionen brukes om regionen som utgjøres av totalt 13 kommuner. Revisjons nr.: 02 Side 23 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

24 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Geografisk område Det samlede geografiske området som utgjøres av kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger er vist i Figur 2. Figur 2 Kart over Stavangerregionen (Kilde: Statens kartverk; kommunegrenser uthevet i blått av Proactima). 3.2 Enkeltkommunene i regionen Se Vedlegg B for: Tekstlig beskrivelse av den enkelte kommune i Stavangerregionen Nøkkeltall om den enkelte kommune og regionen samlet Nøkkeldata og -informasjon om o Arealer o Befolkning o Klima Generelt vises de til den enkelte kommune sin hjemmeside for en oppdatert detaljert oversikt over organisering og tjenestetilbud i kommunen. Her gis en overordnet oversikt over organisasjon og eventuelle geografiske inndelinger i bydeler i den enkelte kommune. Revisjons nr.: 02 Side 24 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

25 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Hovedrapport Randaberg kommune Administrasjonen i Randaberg kommune består av rådmann og følgende tjenesteområder (Randaberg kommune, 2012): Barn og familie Helse og omsorg Kommunikasjon og næring Kultur Personal og organisasjonsutvikling Plan og forvaltning NAV Skole Tekniske tjenester Økonomi Sandnes kommune Sandnes kommune er inndelt i følgende bydeler (Sandnes kommune, 2009): Austrått Figgjo Ganddal Hana Høle Lura Malmheim Riska Sandved Soma Stangeland Sviland Trones og Sentrum Administrasjonen i Sandnes kommune består av rådmann og følgende avdelinger (med tilhørende seksjoner og fagstaber) (Sandnes kommune, 2012): Oppvekst skoler Oppvekst barn/unge Levekår Kultur og byutvikling Samfunnsutvikling Kommuneadvokat Organisasjon Økonomi Sandnes Bydrift KB Sola kommune Administrasjonen i Sola kommune består av rådmann og stab samt følgende tjenesteområder (Sola kommune, 2013b): Revisjons nr.: 02 Side 25 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

26 Levekår Oppvekst og kultur Samfunnsutvikling Stavanger kommune Stavanger kommune består av fastlandet og de bebodde øyene Hundvåg/Buøy, Austre Åmøy, Langøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy, Steinsøy, Engøy, Sølyst, Grasholmen, Vassøy, Lindøy, Hellesøy og Kalvøy (Stavanger kommune, 2013a). Stavanger kommune er inndelt i følgende bydeler (Stavanger kommune, 2012): Hundvåg Tasta Eiganes/Våland Madla Storhaug Hillevåg Hinna Administrasjonen i Stavanger kommune består av rådmann og følgende avdelinger (med tilhørende seksjoner og fagstaber) og kommunale foretak (KF) (Stavanger kommune, 2013b): Bymiljø og utbygging Kommunikasjon Kultur og byutvikling Oppvekst og levekår Personal og organisasjon Økonomi Kommuneadvokaten Politisk sekretariat Næring Sølvberget KF Stavanger Parkering KF Natur- og idrettsservice KF Stavanger byggdrift KF 3.3 Kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) vektlegger i 2 særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. DSB (2012b) har presentert et sett med kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende basiskapabiliteter, samt et sett med kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur. Disse er gjengitt i Tabell 7 og Tabell 8, med omfangsmessige justeringer ift. RROS gjort i et arbeidsmøte med samarbeidskommunene. Med utgangspunkt i listene i Tabell 7 og Tabell 8 er det foretatt en kartlegging av kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur i Stavangerregionen. Denne kartleggingen samt tilhørende systembeskrivelser er dokumentert i Vedlegg C. Videre er strukturen for fare- og trusselidentifiseringen og tilhørende risiko- og sårbarhetsvurderinger i RROS sentrert rundt disse kritiske samfunnsfunksjonene/basiskapabilitetene. Dette er nærmere beskrevet i forbindelse med presentasjonen av analysemetoden i kapittel

27 Tabell 7 Kritiske samfunnsfunksjoner og tilhørende basiskapabiliteter (DSB, 2012b). Kritisk samfunnsfunksjon Basiskapabilitet 1. Ivareta nødvendig matforsyning 1.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat 2. Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning 3. Ivareta befolkningens behov for varme 4. Ivareta nasjonal kriseledelse * 2.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig (drikke)vann 3.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig energi til oppvarming av boliger 3.2 Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly 4.1 Evne til å overvåke, forebygge og avverge trusler mot nasjonal sikkerhet * 5.1 Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser 5.2 Evne til å ivareta sentral krisehåndtering * 5. Ivareta styring og kriseledelse 5.3 Evne til å ivareta regional koordinering og krisehåndtering 5.4 Evne til å ivareta lokal krisehåndtering 5.5 Evne til å gi befolkningen god informasjon om rådende risiko, kriser og krisehåndtering 6. Opprettholde demokratisk rettsstat 6.1 Evne til å sikre at Stortinget, Kongen og regjering og domstolene kan utøve sin virksomhet mest mulig uhindret * 7.1 Evne til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse 7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker 8. Opprettholde lov og orden 8.1 Evne til å håndheve lovverk og andre bestemmelser, avverge eller stanse kriminelle handlinger og sikre ro og orden 9.1 Evne til å opprettholde fungerende kapitalmarkeder * 9. Opprettholde finansiell stabilitet 9.2 Evne til å sikre befolkningen tilgang til nødvendige betalingsmidler 9.3 Evne til å sikre at finansielle transaksjoner ikke kommer på avveie eller stopper opp * 10. Opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon * 10.1 Evne til å opprettholde konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i sentrale arkiver, person- og eiendomsregistre og finansielle registre * Revisjons nr.: 02 Side 27 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

28 Kritisk samfunnsfunksjon 11. Sikre kulturelle verdier av nasjonal betydning 12. Beskytte natur og miljø Basiskapabilitet 11.1 Evne til å sikre kulturelle verdier og symboler av nasjonal betydning mot alvorlig skade eller ødeleggelse 12.1 Evne til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser 12.2 Evne til å ivareta dyrehelse ** 13. Opprettholde verdiskaping ** 13.1 Evne til å opprettholde verdiskaping ** * Ikke vurdert i denne analysen. ** Lagt til og vurdert i denne analysen. Tabell 8 Kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur (DSB, 2012b). Kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur A. Ekom-tjenester B. Elforsyning C. Vannforsyning D. Avløpshåndtering * E. Drivstofforsyning F. Vare- og persontransport G. Satellittbaserte tjenester H. Meteorologiske tjenester * I denne analysen også ansett å omfatte renovasjon. 3.4 Virksomheter underlagt storulykkeforskriften Virksomheter underlagt storulykkeforskriften er virksomheter hvor farlige kjemikalier forekommer i mengder som er like store eller større enn mengdene angitt i storulykkeforskriften (2005). I Stavangerregionen gjelder dette 9 bedrifter. En oversikt over disse finnes i Vedlegg C. Revisjons nr.: 02 Side 28 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

29 4 Planlegging For å få en god analyse er det viktig å bruke nødvendig tid på planlegging, herunder klargjøring av rammebetingelser (etablering av kontekst) for analysen. Dette innebærer i hovedsak avklaringer knyttet til: Problemdefinisjon Formål med analysen, omfang og avgrensninger, beslutningskriterier, mv. Informasjonsinnhenting Beskrivelser av kommunene, tilgang på tidligere analyser, mv. Prosjektplan Organisering, framdriftsplan, mv. Valg av analysemetode Tredje kulepunkt ovenfor er nærmere beskrevet i kapittel 2. De øvrige kulepunktene er nærmere beskrevet i de påfølgende delkapitler. 4.1 Problemdefinisjon Formål Se kapittel Omfang og avgrensninger Se kapittel Risikoanalyser på ulike nivåer og innen ulike sektorer Det gjennomføres en rekke ROS-analyser på ulike nivåer i det offentlige Norge: På nasjonalt nivå; for eksempel nasjonalt risikobilde (DSB, 2013; 2012c; 2010b) På fylkesnivå; for eksempel FylkesROS Rogaland (Fylkesmannen i Rogaland, 2008a) På regionalt nivå; for eksempel inneværende analyse og ROS Lister (Listerkommunene, 2012) På overordnet kommunalt nivå; helhetlige kommunale ROS-analyser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) I virksomheter; for eksempel i kommunale foretak iht. internkontrollforskriften (1996) På avdelingsnivå; for eksempel har Stavanger kommune krav om at det gjennomføres ROSanalyser i den enkelte avdeling i kommunen På aktivitetsnivå; for eksempel såkalt DagROS -analyse (Klepp kommune m.fl., u.å.) i forbindelse med en utflukt i en kommunal barnehage. Dette er forsøkt illustrert i Figur 3. I tillegg kommer ikke-offentlige risikoanalyser; for eksempel risikoanalyser av private virksomheter iht. internkontrollforskriften (1997); og ROS-analyser i forbindelse med større private arrangementer, slik som ONS og Gladmat. Ved gjennomføring av en ROS-analyse er det viktig, og tidvis utfordrende, å finne et hensiktsmessig nivå på de uønskede hendelsene som inkluderes i analysen. I gjennomføringen av RROS er noen identifiserte uønskede hendelser med bakgrunn i analysens omfang og avgrensninger henvist til overordnet kommunalt nivå eller til virksomhetsnivå. I tillegg er noen uønskede hendelser også løftet inn til regionalt nivå gjennom innspill fra kommunespesifikke ROS-analyser. Revisjons nr.: 02 Side 29 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

30 Nasjon Fylke Region Kommune Virksomhet Avdeling Aktivitet Figur 3 ROS-analyser på ulike offentlige nivåer Beslutningskriterier Ved gjennomføring av risikoanalyser gjøres det en rekke valg som påvirker utfallet av analysen, blant annet hvilke hendelser som inkluderes og ikke, hvilke hendelser som trekkes særlig fram i presentasjonen av risikobildet, mv. I det følgende beskrives de beslutningskriterier som ligger til grunn for sentrale valg som er gjort i forbindelse med gjennomføringen RROS. Kriterier for å inkludere uønskede hendelser i analysen Det har vært fokus på å identifisere større, alvorlige hendelser med store konsekvenser. De fleste av disse hendelsene skjer sjelden, eller har kanskje ikke skjedd før i det hele tatt. Mange hendelser vil derfor ligge til høyre i risikomatrisene (alvorlig/katastrofal konsekvens). Mindre hendelser med moderate konsekvenser har kommunene og andre aktører som regel god erfaring med å håndtere, og er ikke synliggjort her (men slike hendelser kan være medvirkende årsaker til større hendelser, og da er dette tatt med i analyseloggen). Det er dermed få eller ingen hendelser som havner i nedre venstre hjørne i risikomatrisene. Se for øvrig beskrivelsen av analysens omfang og avgrensninger i kapittel 1.3. Valg av dimensjonerende uønskede hendelser Det er lagt vekt på å holde antall hendelser på et håndterbart nivå. Det er også lagt vekt på å velge hendelser som gir en faktisk konsekvens for kommunene og/eller kommunenes innbyggere, og der kommunenes ledelse blir involvert i forebygging og/eller håndtering av hendelsen. Ofte er det mange ulike årsaker eller scenarioer som kan føre til en uønsket hendelse, for eksempel til svikt i strømforsyning. Her har vi valgt svikt i strømforsyning (langvarig) som den dimensjonerende uønskede hendelsen med bakgrunn i kriteriene nevnt ovenfor. De ulike enkelthendelsene eller scenarioene som kan gi et bortfall av strøm er da synliggjort som årsaker i analyseloggen. Se for øvrig beskrivelsene av fare-/trusselidentifikasjonsprosessen i kapittel 4.2 og kapittel 5.3. Risikoakseptkriterier Det er ikke etablert risikoakseptkriterier i forbindelse med gjennomføringen av RROS. Etablering av denne typen formelle beslutningskriterier kan lett resultere i en mekanisering av beslutningsprosessen; dette er uheldig fordi (Aven m.fl., 2008 s. 74): 1. Beslutningskriterier basert på risikotall (sannsynligheter og forventningsverdier) alene fanger ikke opp alle aspekter av risiko, kostnad og nytte. Revisjons nr.: 02 Side 30 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

31 2. Ingen metode har en presisjon som forsvarer en mekanisk beslutning basert på om resultatet er over eller ler under et kriterium. 3. Det er en lederoppgave å ta beslutninger under usikkerhet, og en leder bør i størst mulig grad kjenne til de risikoer og usikkerheter som eksisterer innenfor de områder og prosesser der vedkommende har ansvar. 4. At det blir fokus på beregningene og tallene, og ikke på beslutningene. 4.2 Informasjonsinnhenting Beskrivelsen i dette avsnittet er basert på veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2012a), som anbefaler at utgangspunktet for den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen analysen er de uønskede hendelser som gjennom sektoranalyser samt andre risiko- og sårbarhetsanalyser viser seg å ha potensial eller karakter til å involvere kommunens ledelse eller andre sektorer. Dette innebærer at alle risiko- og sårbarhetsanalyser internt i kommunen (sektoranalyser og arealanalyser), overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (FylkesROS og nasjonale sårbarhets- og beredskapsrapporter/nasjonale risikobilder) og risiko- og sårbarhetsanalyser fra for eksempel industri bør inngå som grunnlag for den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Videre åpnes det for at det gjennom arbeidet avdekkes nye uønskede hendelser som ikke tidligere er analysert. For alle de aktuelle uønskede hendelsene skal det utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse med sikte på å identifisere forebyggende og skadebegrensende tiltak. Tilnærmingen til den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er illustrert i Figur 4. Denne figuren er hentet fra DSB (2012a) og er et eksempel på et såkalt sløyfediagram ( bow-tie diagram ); se for eksempel Aven m.fl. (2008). I midten av figuren er en uønsket hendelse. Til venstre for denne er illustrert hendelseskjeder (årsakskjeder) som kan føre til at den uønskede hendelsen inntreffer, samt barrierer og sikkerhetsfunksjoner sfunksjoner (forebyggende tiltak) som er implementert for å hindre at den uønskede hendelsen inntreffer. Til høyre for den uønskede hendelsen er illustrert hendelseskjeder (konsekvenskjeder) som kan føre til konsekvenser for ulike verdier (liv og helse, miljø, mv.), samt barrierer og sikkerhetsfunksjoner (skadebegrensende tiltak) som er implementert for å redusere konsekvensene dersom den uønskede hendelsen skulle inntreffe. Helt til venstre er også illustrert mulige informasjonskilder til risikobildet som etableres i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Figur 4 Illustrasjon av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (DSB, 2012a). Revisjons nr.: 02 Side 31 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

32 Informasjonsinnhentingen i RROS har hatt form av: Gjennomgang av skriftlige kilder (risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner, mv.) o Åpent tilgjengelige kilder (FylkesROS Rogaland, Nasjonalt risikobilde, offentlig tilgjengelig statistikk mv.) o Ikke-åpent tilgjengelige kilder (industri-ros, beredskapsplaner, mv.) Analysemøter Gjennomgang av skriftlige kilder Proactima har etterspurt alle risiko- og sårbarhetsanalyser internt i kommunene (sektoranalyser og arealanalyser). Videre er alle deltakere i analysemøtene i innkallingen bedt om i forkant av analysemøtet å oversende overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser eller annen relevant informasjon for sine virksomheter/etater/bedrifter. Et stort antall underlagsdokumenter har blitt benyttet i risiko- og sårbarhetsvurderingen, i tillegg til informasjonen som fremkom fra ekspertgruppene i analysemøtene. Dette har bestått av eksisterende risiko- og sårbarhetsanalyser fra infrastruktureiere og virksomheter; eksterne og kommunale. I tillegg har systembeskrivelser, planverk og mer overordnede risikovurderinger (fylke, nasjon, globalt) blitt benyttet, både til å identifisere uønskede hendelser og til å støtte selve risiko- og sårbarhetsanalysen knyttet til de uønskede hendelsene. Til hjelp i vurderingen av sannsynligheter for de uønskede hendelsene har følgende kilder blitt benyttet i stor grad: Lokal, nasjonal og internasjonal ulykkesstatistikk Eksisterende risikovurderinger, bl.a. Nasjonalt risikobilde (DSB, 2013) og FylkesROS Rogaland (Fylkesmannen i Rogaland, 2008a). Virksomhets- og infrastrukturspesifikke risikovurderinger. ROSSREG (IRIS, 2007) hadde et eget vedlegg om sannsynlighets- og konsekvensvurderinger med mye informasjon om datakilder og statistikkgrunnlag. Analysegruppens ekspertkunnskap om tidligere hendelser og potensielle nye hendelser (ting som ikke har skjedd før, men som analysegruppen vurderer at kan skje). Se Vedlegg A for en fullstendig oversikt over all underlagsdokumentasjon og statistikkgrunnlag som er benyttet. I mandatet for prosjektet (ref. kapittel 2.1) står det at det skal utarbeides en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyserapport, basert på en revisjon av ROSSREG-analysen fra Vi har valgt ikke å revidere ROSSREG-analysen i det formatet den foreligger, i og med at det er benyttet en ny tilnærming basert på samfunnsfunksjoner, basiskapabiliteter og innsatsfaktorer. All informasjon tilgjengelig fra ROSSREG-prosjektet har imidlertid blitt benyttet i dette prosjektet for å støtte fare- og trusselidentifikasjon, risikovurdering (angivelser av sannsynligheter og konsekvenser), samt utfyllende risikobeskrivelser. Denne analysen kan dermed ses på som en fullstendig revisjon og utvidelse av ROSSREG, blant annet metodisk med en utvidet usikkerhetsanalyse (se omtale i kapittel 4.3). I Vedlegg F er vist sammenhengen mellom kapitlene i ROSSREG-rapporten og strukturen i inneværende rapport, i tillegg til sammenhengen mellom hendelser identifisert i ROSSREG-prosjektet og hendelsene som er gjenstand for risikovurdering i inneværende analysen. Revisjons nr.: 02 Side 32 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

33 4.2.2 Analysemøter Det har vært gjennomført totalt 9 analysemøter. Tema for de ulike møtene er vist i Tabell 9. Tabell 9 Struktur og innhold i analysemøtene Nr Samfunnsfunksjoner / Innsatsfaktorer 1 1. Ivareta nødvendig matforsyning 2. Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning 3. Ivareta befolkningens behov for varme A. Ekom-tjenester B. Elforsyning C. Vannforsyning D. Avløpshåndtering [og renovasjon] Basiskapabiliteter 1.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat 2.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig (drikke)vann 3.1 Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig energi til oppvarming av boliger 2 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 7.1 Evne til å opprettholde nødvendige helseog omsorgstjenester 3A 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 3B 7. Opprettholde trygghet for liv og helse F. Vare- og persontransport 4A 8. Opprettholde lov og orden 4B 11. Sikre kulturelle verdier av nasjonal betydning 12. Beskytte natur og miljø 5A 13. Opprettholde verdiskaping 5B 12. Beskytte natur og miljø 6 3. Ivareta befolkningens behov for varme 5. Ivareta styring og kriseledelse 7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse 7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker 8.1 Evne til å håndheve lovverk og andre bestemmelser, avverge eller stanse kriminelle handlinger og sikre ro og orden 11.1 Evne til å sikre kulturelle verdier og symboler av nasjonal betydning mot alvorlig skade eller ødeleggelse 12.1 Evne til å avverge eller begrense skadelige stoffers innvirkning på naturmiljøet ved akutte hendelser 13.1 Evne til å opprettholde verdiskaping 12.2 Evne til å ivareta dyrehelse 3.2 Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly 5.3 Evne til å ivareta regional koordinering og krisehåndtering 5.4 Evne til å ivareta lokal krisehåndtering 5.5 Evne til å gi befolkningen god informasjon om rådende risiko, kriser og krisehåndtering Revisjons nr.: 02 Side 33 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

34 Følgende kritiske innsatsfaktorer/infrastruktur ble ikke dekket i analysemøtene: E. Drivstofforsyning (ikke direkte dekket, men indirekte dekket som årsak til en del uønskede hendelser) G. Satellittbaserte tjenester H. Meteorologiske tjenester Fare- og trusselidentifisering Fare- og trusselidentifiseringen i tilknytning til analysemøtene er gjennomført i tre trinn: 1. I forkant av analysemøter: Brainstorming fare- og trusselidentifikasjon via QuestBack (spørreskjema mottatt på e-post) 2. I analysemøte: Strukturert gjennomgang 3. I analysemøte og/eller ette analysemøte: Sjekklister Deltakeren på analysemøtene mottok i forkant av analysemøtene også tilbud om å gjennomføre et e- læringskurs i kommunal ROS-analyse. Sensitiv informasjon Deltakerne på analysemøtene ble opplyst om følgende: Den enkelte deltaker må avgjøre hva slags informasjon som kan og ikke kan deles i møtet, samt om sistnevnte type informasjon eventuelt kan opplyses og vurderes utenfor møtet. Videre ble det opplyst om at hovedrapporten vil være åpen, mens eventuell sensitiv informasjon vil inkluderes i vedlegg som ikke vil være åpent tilgjengelig. Dokumentasjon Analyseloggene brukt i analysemøtene i RROS inneholdt følgende punkter: ID Basiskapabilitet Delsystem/-aktivitet Hendelse Beskrivelse/Sårbarhet Årsaker Barrierer og risikoreduserende tiltak eksisterende Barrierer og risikoreduserende tiltak forslag til nye Konsekvenskategorisering o 1.1 Dødsfall - Antall direkte o 1.1 Dødsfall - Antall fremskyndet o 1.2 Skader og sykdom - Antall skadde og syke o 1.3 Fysiske påkjenninger - Antall personer berørt o 1.3 Fysiske påkjenninger - Varighet [dager] o 1.4 Psykiske skader - Antall personer med behov o 2.1 Langtidsskader på natur og miljø - Geografisk utbredelse [km2/km] o 2.1 Langtidsskader på natur og miljø - Varighet [år] o 3.1 Finansielle og økonomiske tap - Kroneverdi [mill.] o 4.1 Sosial uro - Antall personer o 4.1 Sosial uro - Varighet [dager] o 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet - Antall personer Revisjons nr.: 02 Side 34 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

35 o 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet - Varighet [dager] o 6. 1 Tap av kulturell verdi [Kvalitative kriterier] Begrunnelse for konsekvens Sannsynlighet Begrunnelse for sannsynlighet Usikkerhet o Potensial for avvik fra forventet konsekvens o Styrke kunnskapsgrunnlag Begrunnelse for usikkerhet Styrbarhet Kommentarer/Antagelser Oppfølging 4.3 Valg av analysemetode Risikoanalysemetoder kan grovt sett deles inn i tre hovedkategorier (Aven m.fl., 2008): forenklet risikoanalyse, standard risikoanalyse og modellbasert risikoanalyse. Disse tre hovedkategoriene av metoder er beskrevet i Tabell 10. Tabell 10 Hovedkategorier av risikoanalysemetoder (Aven m.fl., 2008 s. 15). Hovedkategori Framgangsmåte Beskrivelse Forenklet risikoanalyse Standard risikoanalyse Modellbasert risikoanalyse Kvalitativ Kvalitativ eller kvantitativ Kvantitativ Forenklet risikoanalyse er en uformell framgangsmåte som kartlegger risikobildet ved hjelp av idédugnad og gruppediskusjoner. Risikoen vil kunne presenteres på en grov skala, for eksempel liten, moderat, stor. Det gjøres ikke bruk av formaliserte risikoanalysemetoder. Standard risikoanalyse er en mer formalisert fremgangsmåte der det benyttes anerkjente risikoanalysemetoder, for eksempel HAZOP [Hazard and operability study] og grovanalyse. Ofte brukes risikomatriser til å fremstille resultatene. Modellbasert risikoanalyse bruker teknikker som for eksempel hendelsestreanalyse og feiltreanalyse til å beskrive risiko. Valg av metode avhenger av hvilken fase man er i, hvilken problemstilling man skal se på, tilgang på informasjon, systemets betydning, systemets kompleksitet osv. Ofte gjennomføres flere risikoanalyser etter hverandre. For eksempel kan en forenklet analyse benyttes til å kartlegge kritiske IKT-systemer i en produksjonsbedrift. Deretter kan en standard eller eventuelt en modellbasert analyse benyttes til å se nærmere på disse systemene, og danne grunnlag for anbefaling av risikoreduserende tiltak. Som beskrevet i analysens mandat (ref. kapittel 2.1) er hensikten med analysen å etablere en felles forståelse av risikobildet og behovet for felles beredskap i regionen. Sammenholdt med formålet med analysen som formulert i kapittel 1.2 samt beskrivelsen av de ulike metodene i Tabell 10 er det valgt å gjennomføre en standard risikoanalyse, nærmere bestemt en variant av grovanalyse, i denne rapporten referert til som grovanalyse med utvidet usikkerhetsanalyse. Revisjons nr.: 02 Side 35 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

36 4.3.1 Grovanalyse med utvidet usikkerhetsanalyse Grovanalyse Beskrivelsen i dette og neste avsnitt er basert på Aven m.fl. (2008): Grovanalyse brukes ofte som betegnelse på en kvalitativ (ikke-tallfestet) eller, som her er tilfelle, semi-kvantitativ (delvis tallfestet) risikoanalysemetode, som kan utføres med relativt beskjeden arbeidsinnsats. En risikoanalyse basert på bruk av grovanalyse dekker generelt utvalgte deler av eller hele sløyfediagrammet ( bow-tie - diagrammet; ref. Figur 4 i kapittel 4.2). Analysen i RROS dekker hele sløyfediagrammet som presentert i Figur 4 i kapittel 4.2. Figur 5 viser analysemetodikken for en grovanalyse. Det er vanlig å gjennomføre grovanalysen ved å dele analyseobjektet inn i del-elementer, for deretter å gjennomføre risikoanalysen for hvert av disse del-elementene i tur og orden. Sjekklister kan benyttes som et hjelpemiddel for å identifisere ulike risikoforhold for hvert del-element som blir analysert, men det er ikke tilstrekkelig kun å vurdere de forholdene som er angitt i sjekklisten. Figur 5 Metodikk for grovanalyse (basert på Aven m.fl., 2008). Revisjons nr.: 02 Side 36 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

37 I RROS er kommunene som geografiske områder samt som tjenestetilbydere (ref. kapittel 3.1 og kapittel 3.2) så vel som de kritiske samfunnsfunksjonene og innsatsfaktorene (ref. kapittel 3.3) å anse som analyseobjekter (eller systemer som analyseres). Beskrivelser av analyseobjektene finnes i kapittel 2 og i Vedlegg B og Vedlegg C. Fare- og trusselidentifiseringen i analysemøtene har inkludert en strukturert gjennomgang av identifiserte del-elementer. I analysemøte 2 hvor tema var helse- og omsorgstjenester ble for eksempel Stavanger kommune sitt styringssystem på området Oppvekst og levekår benyttet for å splitte analyseobjektet (helse- og omsorgtjenester) opp i del-elementer (barneverntjenesten, hjemmebaserte tjenester, Stavanger legevakt, NAV-kontor, osv.). Styringssystemet for Stavanger kommune dekker alle lovpålagte oppgaver innenfor ulike tjenesteområder og sikrer dermed en form for kompletthet i gjennomgangen. Som sjekkliste er benyttet en liste over identifiserte uønskede hendelser etablert ifm. ROSSREGanalysen, supplert med hendelser fra ulike andre kilder. Utvidet usikkerhetsanalyse I RROS benyttes sannsynligheter for å beskrive usikkerhet knyttet til hendelser og konsekvenser. Disse sannsynlighetene uttrykker grad av tro på at hendelsene og konsekvensene vil inntreffe, og er betinget den bakgrunnskunnskapen som ligger til grunn for sannsynlighetsangivelsen, blant annet data, ekspertuttalelser og antagelser. De kan derfor kalles kunnskapsbetingede sannsynligheter. Det er avgjørende å ha klart for seg at disse sannsynlighetene brukes for å beskrive usikkerhet, og er ikke i seg selv usikre. Imidlertid er det slik at fordi sannsynlighetene er betinget en viss bakgrunnskunnskap, for eksempel antagelser gjort i analysen som i realiteten kan vise seg å ikke være oppfylt, så kan det sies å kunne være usikkerhet gjemt i bakgrunnskunnskapen. Videre er konsekvensbeskrivelsen i grovanalysemetodikken basert på at det angis én konsekvens per hendelse, gjerne referert til som forventet konsekvens. Imidlertid vil det for en gitt hendelse som oftest være en rekke mulige konsekvenser av ulik alvorlighetsgrad. Dette fanges bare i begrenset grad opp ved konsekvensangivelser slik dette typisk gjøres i grovanalyser. Det er behov for å kompensere svakhetene beskrevet ovenfor (bruk av sannsynlighet som verktøy for å beskrive usikkerhet, og fremstillingen av konsekvens i form av én verdi). Derfor suppleres grovanalysemetodikken i RROS med en utvidet usikkerhetsanalyse : I tillegg til hendelsens sannsynlighet og forventede konsekvenser søkes det belyst: styrken i kunnskapsgrunnlaget for hendelsens sannsynlighet og/eller forventede konsekvens; og eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventet konsekvens og faktisk konsekvens. Et eksempel på en uønsket hendelse med potensial for betydelig avvik mellom forventet konsekvens og faktisk konsekvens er hendelsen Bussulykke. Forventet konsekvens for denne hendelsen kan være et fåtall skadde, men det kan også tenkes at konsekvensen blir et større antall drepte. Dersom det i risikoanalysen kun angis sannsynlighet for og forventet konsekvens av hendelsen Bussulykke, så vil muligens konsekvenspotensialet underkommuniseres. På den annen side, dersom sannsynligheten for hendelsen Bussulykke knyttes opp mot en form for verstefalls - konsekvens, så blir det et manglende samsvar mellom sannsynlighet og konsekvensangivelse. Løsningen kan i slike tilfeller være å splitte den uønskede hendelsen i to hendelser, for eksempel Bussulykke og Bussulykke med flere dødsfall. Dette er fremdeles en forenkling, da konsekvensen av en bussulykke kan være 1 skadd, 2 skadde, 3 skadde, osv.; 1 drept, 2 drepte, 3 drepte, osv.; eller en kombinasjon av et antall skadde og et antall drepte. Imidlertid vil det alltid være behov for en Revisjons nr.: 02 Side 37 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

38 avveining mellom detaljeringsgrad og arbeidsinnsats. I RROS er for eksempel hendelsestypen forurensning av drikkevann splittet i to hendelser, pga. en betydelig forskjell i konsekvenspotensialet knyttet til disse: Distribusjon av forurenset drikkevann Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall Når det gjelder styrken i bakgrunnskunnskapen så kan det i risikoanalysen være antatt at alle om bord i bussen bruker sikkerhetsbelte, mens det i virkeligheten bare er et fåtall som benytter sikkerhetsbelte i det ulykken inntreffer. Den forventede konsekvensen reflekterte ikke dette fraværet av bruk av sikkerhetsbelte, som dermed er å anse som usikkerhet gjemt i bakgrunnskunnskapen Struktur årsaker uønskede hendelser konsekvenser Prosessen som er benyttet for etablering av risikobildet i RROS er i grove trekk den samme som for Nasjonalt risikobilde (DSB, 2010b). Prosessen for etablering av risikobildet i Nasjonalt risikobilde består av fire hovedtrinn: 1. Samfunnsverdier 2. Trussel- og fareidentifikasjon 3. Risikoanalyser 4. Risikomatrise Med utgangspunkt i et sett med definerte samfunnsverdier (liv og helse, natur og miljø, økonomi, m.fl.) gjennomføres en trussel- og fareidentifikasjon for å identifisere hendelser som kan true disse. Deretter karakteriseres risikoen knyttet til de identifiserte hendelsene, og resultatet oppsummeres i en såkalt risikomatrise. I de nasjonale risikobildene for 2012 (DSB, 2012c) og 2013 (DSB, 2013) er de uønskede hendelsene strukturert iht. den typen fenomen disse utgjør: Det går et fenomenologisk skille mellom tilsiktede (villede) og ikke-tilsiktede (ikke-villede) hendelser; og for ikke-tilsiktede hendelser kan man videre skille mellom naturhendelser og store ulykker. En slik inndeling leder frem til en struktur som vist i Tabell 11. Tabell 11 Hendelsesstruktur i Nasjonalt risikobilde 2013 (DSB, 2013). Hovedkategori Risikoområde Scenario Naturhendelser Ekstremvær Storm i indre Oslofjord Langvarig strømrasjonering Flom Skred Flom på Østlandet Varslet fjellskred i Åkneset Kvikkleireskred i by Epidemi Skogbrann Romvær Vulkansk aktivitet Pandemi i Norge Tre samtidige skogbranner 100-års solstorm Langvarig vulkanutbrudd på Island Revisjons nr.: 02 Side 38 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

39 Hovedkategori Risikoområde Scenario Store ulykker Farlige stoffer Gassutslipp på industrianlegg Brann på oljeterminal i by Skipsulykker Atomulykker Offshoreulykker Tilsiktede hendelser Terrorisme Skipskollisjon på Vestlandskysten Atomulykke på gjenvinningsanlegg Olje- og gassutblåsning på borerigg Terrorangrep i by Sikkerhetspolitiske kriser Strategisk overfall Det digitale rom Cyberangrep på finansiell infrastruktur I RROS er det på samme måte som i Nasjonalt risikobilde (DSB, 2010b) tatt utgangspunkt i et sett med samfunnsverdier: 1. Liv og helse 2. Natur og miljø 3. Økonomi 4. Samfunnsstabilitet 5. Styringsevne og territoriell kontroll (vurdert i Nasjonalt risikobilde; ikke vurdert i RROS) 6. Kulturelle verdier (ikke definert/vurdert i Nasjonalt risikobilde; inkludert og vurdert i RROS) I RROS er det imidlertid benyttet en annen tilnærming til trussel- og fareidentifiseringen: Denne er strukturert rundt definerte kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske innsatsfaktorer; jf. kapittel 3.3. At analysen er strukturert rundt disse betyr at svikt i eller bortfall av disse er plassert i midten av sløyfediagrammet (jf. Figur 4 i kapittel 4.2). Bakgrunnen for denne tilnærming er tankegangen om at for å ivareta samfunnsverdiene må en del samfunnsfunksjoner og innsatsfaktorer være på plass. Uønskede hendelser kan true samfunnsverdier enten direkte eller indirekte gjennom tap av kritiske innsatsfaktorer/kritisk infrastruktur og/eller kritiske samfunnsfunksjoner. For eksempel vil en personbilulykke kunne true samfunnsverdien Liv og helse direkte. Nødetatene og Stavanger Universitetssykehus er dimensjonert for å håndtere en slik hendelse og vil under normale omstendigheter ikke utfordres på evnen til å håndtere denne. Dersom det imidlertid inntreffer en hendelse (eller flere samtidige hendelser) som enten blokkerer eller overbelaster sykehuset, så trues også samfunnsverdien liv og helse indirekte gjennom tap av samfunnsfunksjonen Opprettholde trygghet for liv og helse og tilhørende basiskapabilitet Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse (henholdsvis kritisk samfunnsfunksjon 7 og basiskapabilitet 7.2 i Tabell 7 i kapittel 3.3). Dette er forsøkt illustrert i Figur 6, med eksempler på ulike uønskede hendelser som kan utgjøre årsaker til svikt i kritisk samfunnsfunksjon 7.2. Revisjons nr.: 02 Side 39 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

40 Figur 6 Uønskede hendelser som årsaker til svikt i basiskapabilitet (og dermed kritisk samfunnsfunksjon). Bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner er en type hendelser som medfører at man havner utenfor normal drift, og er dermed særlig interessante å se på i en helhetlig interkommunal/kommunal ROS-analyse. For å vise sammenhengen årsaker hendelser konsekvenser iht. valgt tilnærming kan brukes som eksempel basiskapabiliteten Evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig (drikke)vann tilhørende samfunnsfunksjonen Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning (henholdsvis basiskapabilitet 2.1 og kritisksamfunnsfunksjon 2; jf. Tabell 7 i kapittel 3.3). Denne kan i hovedsak trues på to måter: Bortfall av vann Leveranse av forurenset vann Årsakene til disse to hendelsestypene kan være svikt i innsatsfaktorer, for eksempel svikt i innsatsfaktoren elforsyning; og/eller andre hendelser, for eksempel skogbrann i vannkildens nedbørsfelt. Dette er forsøkt illustrert i Figur 7, hvor svikt i samfunnsfunksjon/basiskapabilitet er plassert i midten av sløyfediagrammet. En utfordring i ROS-analysen blir med denne tilnærmingen å finne det riktige nivået for hvor langt bakover i hendelseskjeden man skal gå før videre oppfølging må skje i for eksempel ROS-analyse på virksomhetsnivå. Figur 7 Hendelseskjede hendelser innsatsfaktorer samfunnsfunksjoner samfunnsverdier, for basiskapabilitet 2.1 tilhørende kritisk samfunnsfunksjon 2. Revisjons nr.: 02 Side 40 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

41 Den valgte tilnærmingen innebærer at det som i Nasjonal risikobilde er beskrevet som hendelser (risikoområder/scenarioer) og plassert i midten av sløyfediagrammet, kan komme som årsaker i RROS. For å se dette konkret, merk at i Tabell 11 er skogbrann en egen hendelse, mens i eksempelet ovenfor kommer skogbrann inn som en mulig årsak (blant flere) til hendelsen svikt i evnen til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig drikkevann (pga. forringelse av vannkvalitet ved avrenning). Skogbrann er for øvrig også mulig årsak til store materielle skader, tap av liv og helse, strømforsyning (dersom ledningsnettet er utsatt) og IKT (dersom basestasjoner er utsatt), m.m. Med den valgte tilnærmingen oppnås en god struktur som gjør det sannsynlig at risikobildet har en form for kompletthet. Avhengig av hvor langt bakover i hendelseskjeden en går vil det komme frem hendelser på litt ulikt nivå; dvs. hendelsene listet i Tabell 15 i kapittel 5.3 kan oppfattes å være hendelser på ulikt nivå i hendelseskjeden. Det har blitt slik fordi vi har brukt prinsippene i Figur 7 og gått bakover så langt det er hensiktsmessig på et regionalt nivå. Den valgte tilnærmingen innebærer en form for "baklengs risikoanalyse", eller risikoanalyse med utgangspunkt i konsekvensene (se f.eks. Aven m.fl., 2008), som betyr at en først plukker ut de konsekvensene som en er mest bekymret for, og deretter finner de hendelsene som en mener kan gi den konsekvensen. Dette betyr at en ikke ser på alle hendelser som kan gi konsekvenser for liv og helse, økonomi osv., men fokuserer på visse typer hendelser som setter beredskapen på prøve Valg av komponenter for å karakterisere risiko I et arbeidsmøte med samarbeidskommunene ble det identifisert og gjort valg knyttet til komponentene som inngår for å karakterisere risiko. For identifiserte uønskede hendelser er det i risiko- og sårbarhetsanalysen gjort en vurdering av: Konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer, herunder: o Forventede konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer o Eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventede konsekvenser og faktiske konsekvenser Sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe Styrken i kunnskapsgrunnlaget for angivelsen av hendelsens sannsynlighet og forventede konsekvenser Styrbarhet av risiko knyttet til hendelsen Konsekvensvurderinger Det er med utgangspunkt i Nasjonalt risikobilde (DSB, 2010b) for hver samfunnsverdi definert et sett med konsekvenstyper og tilhørende såkalte observerbare størrelser; se Tabell 12. For en gitt uønsket hendelse er det eksempelvis gjort en vurdering av om denne hendelsen vil kunne medføre konsekvenser for samfunnsverdien Liv og helse ; og hvis ja, om hendelsen vil kunne føre til konsekvenstypen dødsfall; hvis ja, så er konsekvensene av hendelsene karakterisert ved en vurdering av forventet antall døde som følge av hendelsen, og eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventet antall og faktisk antall. Tilsvarende vurderinger er gjort for øvrige samfunnsverdier og konsekvenstyper. Etter hendelsene 22. juli 2011 anser samarbeidskommunene det som relevant å ha en egen konsekvenstype for Psykiske skader, for å fange opp behov for oppfølging av denne typen skader i kommunene. Videre er det lagt til en samfunnsverdi kalt Kulturelle verdier, for å reflektere at også dette er en samfunnsverdi og for å oppnå konsistens med den kritiske samfunnsfunksjonen 11. Sikre kulturelle verdier av nasjonal betydning. Revisjons nr.: 02 Side 41 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

42 Tabell 12 Samfunnsverdier og tilhørende konsekvenstyper og observerbare størrelser benyttet i RROS. Samfunnsverdier Konsekvenstyper Observerbare størrelser 1. Liv og helse 1.1 Dødsfall Antall dødsfall Tidspunkt for død 1.2 Skader og sykdom Antall skadde Antall syke 1.3 Fysiske påkjenninger Antall berørte personer Varighet 1.4 Psykiske skader ** Antall personer med behov for oppfølging 2. Natur og miljø 2.1 Langtidsskader på natur og miljø Geografisk utbredelse Varighet 3. Økonomi 3.1 Finansielle og materielle tap Skade på eiendom, finansielle tap, samt bekjempelse, håndtering og gjenopprettelse 4. Samfunnsstabilitet 4.1 Sosial uro Antall personer med adferdsreaksjoner Varighet 4.2 Forstyrrelser i dagliglivet Antall personer berørt Varighet 5. Styringsevne og territoriell kontroll * 5.1 Svekket nasjonal styringsevne * Antall relevante indikatorer Varighet 5.2 Svekket kontroll over territorium * Arealet av det geografiske området som er berørt Varighet 6. Kulturelle verdier ** 6.1 Tap av kulturell verdi ** [Kvalitative kriterier] * Ikke vurdert i RROS. ** Lagt til og vurdert i RROS. Samfunnsverdien Styringsevne og territoriell kontroll fra Nasjonalt risikobilde ble valgt bort som samfunnsverdi for RROS. Det tilhørende konsekvenskriteriet Svekket nasjonal styringsevne gjelder ifølge DSB (2010b s. 21) for norske sentralmyndigheter og tilhørende institusjoner og er knyttet til: redusert evne for den offentlige sentraladministrasjonen til å utøve sine oppgaver; redusert evne for nasjonale politiske representanter til å utøve sine oppgaver; og redusert evne for sentrale finansinstitusjoner til å opprettholde sine funksjoner. Slik redusert evne på sentralt/nasjonalt nivå er for kommunene mer å anse som hendelser eller årsaker til hendelser som må håndteres også på kommunalt nivå, og som vil kunne få konsekvenser for kommunens innbyggere for eksempel i form av forstyrrelser i dagliglivet (ref. samfunnsverdien Revisjons nr.: 02 Side 42 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

43 Samfunnsstabilitet ), enn endelige konsekvenser. Det er derfor valgt ikke å inkludere denne konsekvenstypen i RROS. Konsekvenskriteriet Svekket kontroll over territorium gjelder ifølge DSB (2010b s. 21) faktisk eller funksjonelt tap av territorium, hvor: Med faktisk tap menes situasjoner hvor man har mistet autoritet over et område, for eksempel som følge av angrep fra fremmede makter, brudd på internasjonale traktater eller lover som omfatter suverenitets- og håndhevelsesspørsmål eller lignende. Med funksjonelt tap menes omfattende tap av bygninger, hjem, infrastruktur og landjord, og/eller at nødvendig rednings- og beredskapspersonell ikke, eller kun i liten grad, har mulighet til å ta seg inn i det berørte området, for eksempel som følge av ødelagt infrastruktur, kjemisk/biologisk/radioaktiv kontaminasjon, eller lignende. Faktisk tap ligger utenfor omfanget til RROS, da krig og sikkerhetspolitiske kriser ligger utenfor analysens omfang; jf. kapittel 1.3. Funksjonelt tap vil kunne være relevant, for eksempel som følge av naturkatastrofer, men dette anses som tilstrekkelig karakterisert i form av konsekvensvurderinger av antall berørte og varighet for konsekvenstypen Forstyrrelser i dagliglivet. Tabell 13 viser de ulike konsekvenskategoriene som er benyttet ved konsekvensvurderinger for samfunnsverdien Liv og helse. Dersom en hendelse eksempelvis er plassert i kategori 3 for antall direkte dødsfall, så er det vurdert at forventet antall dødsfall i løpet av ett år som følge av hendelsen er mellom 5 og 15. Definisjoner knyttet til de ulike konsekvenstypene, samt tilsvarende oversikter for øvrige samfunnsverdier i Tabell 12, er nærmere beskrevet i Vedlegg D. Tabell 13 Konsekvenskategorier knyttet til samfunnsverdien "Liv og helse". Samfunnsverdi 1. Liv og helse Konsekvenstype 1.1 Dødsfall 1.2 Skader og sykdom 1.3 Fysiske påkjenninger 1.4 Psykiske skader Observerbar størrelse Antall direkte* Antall fremskyndet** Antall skadde og syke Antall personer berørt Varighet [dager] Antall personer med behov Kategori 5 > 50 > 50 > 200 > 5000 > 7 > 200 Kategori Kategori Kategori , Kategori < 200 1/12-0,5 1-5 * Innen ett år. ** Innen 20 år. Sannsynlighetsvurderinger For å beskrive usikkerhet knyttet til om de identifiserte uønskede hendelsene vil inntreffe er det benyttet sannsynligheter. Disse sannsynlighetene uttrykker troligheten knyttet til om hendelsene vil inntreffe. De er betinget den bakgrunnskunnskapen som ligger til grunn for angivelsen av sannsynlighetene, herunder data, ekspertuttalelser og antagelser, og kan derfor kalles kunnskapsbetingede sannsynligheter. Sannsynlighetene for de identifiserte uønskede hendelsene er kategorisert i henhold til Tabell 14. Fortolkningen av at sannsynligheten for en gitt uønsket hendelse plasseres i en gitt sannsynlighetskategori er forklart i samme tabell. Revisjons nr.: 02 Side 43 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

44 Tabell 14 Sannsynlighetskategorier. Kategori Sannsynlighet Fortolkning 5 > 10 % 4 1 %- 10 % 3 0,1 %- 1 % 2 0,01 %- 0,1 % Troligheten knyttet til om hendelsen vil inntreffe er vurdert som sammenlignbar med troligheten knyttet til å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 10 kuler hvorav 1 eller flere er farget*, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe hvert 10. år eller oftere dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. Troligheten knyttet til om hendelsen vil inntreffe er vurdert som sammenlignbar med troligheten knyttet til å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt 100 kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget*, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert 100. år og hvert 10. år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. Troligheten knyttet til om hendelsen vil inntreffe er vurdert som sammenlignbar med troligheten knyttet til å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget*, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert år og hvert 100. år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. Troligheten knyttet til om hendelsen vil inntreffe er vurdert som sammenlignbar med troligheten knyttet til å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt kuler hvorav mellom 1 og 10 er farget*, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe mellom hvert år og hvert år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. 1 < 0,01 % Troligheten knyttet til om hendelsen vil inntreffe er vurdert som sammenlignbar med troligheten knyttet til å trekke en farget kule fra en urne som inneholder totalt eller flere kuler hvorav mindre enn 1 kule per er farget*, en hendelse som i gjennomsnitt vil inntreffe sjeldnere enn hvert år dersom én kule trekkes (med tilbakelegging) hvert år i det lange løp. * Eventuelt kan man si at usikkerheten er vurdert som sammenlignbar. Vurderinger av styrken i kunnskapsgrunnlaget og styrbarhet av risiko Styrken i kunnskapsgrunnlaget for en gitt hendelses sannsynlighet og/eller forventede konsekvenser er klassifisert som svak, moderat eller sterk i henhold til gitte kriterier beskrevet i Vedlegg D. Det samme gjelder styrbarhet av risiko, som er klassifisert som høy, middels eller lav. Revisjons nr.: 02 Side 44 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

45 5 Risiko- og sårbarhetsvurderinger 5.1 Fremgangsmåte I analysemøtene beskrevet i kapittel ble det identifisert uønskede hendelser og gitt beskrivelser av risiko og sårbarhet knyttet til ulike samfunnsfunksjoner/ basiskapabiliteter og innsatsfaktorer/infrastruktur. Det ble også identifisert risikoreduserende tiltak og barrierer, både eksisterende og forslag til nye. For en del hendelser ble årsaker, sannsynligheter, konsekvenser samt usikkerhetsfaktorer og styrbarhet vurdert i analysemøtene. Etter renskriving ble loggene fra disse analysemøtene sendt på høring. I ettertid har den innsamlede informasjonen fra analysemøtene blitt gjennomgått, redigert, og utfyllende opplysninger og risikovurderinger lagt til basert på andre (skriftlige) informasjonskilder, samt basert på mottatte høringskommentarer. 5.2 Forutsetninger og antagelser Gjennom fareidentifikasjon og risikovurdering har det blitt identifisert en rekke risikoreduserende tiltak og barrierer, både forebyggende og skadebegrensende; se Vedlegg E. Mange av disse er tiltak/barrierer som allerede er på plass, i tillegg er det foreslått en god del nye tiltak. Eksisterende tiltak og barrierer er da forutsetninger for det risikonivået som er beskrevet, dvs. det forutsettes at de tiltak og barrierer som er markert som eksisterende er operative og funksjonelle. 5.3 Identifikasjon av uønskede hendelser I forbindelse med analysemøtene ble det identifisert et stort antall uønskede hendelser. Mange av disse hendelsene fører til svikt i samme samfunnsfunksjon eller innsatsfaktor. For eksempel ble det identifisert totalt 18 enkelthendelser som kan føre til svikt i strømforsyning (f.eks. nasjonalt underskudd på strøm, omfattende brudd på kritisk linje på sentralnettet, bortfall av regional trafostasjon, etc.). For å oppnå et hensiktsmessig nivå på analysen for videre risikovurdering og presentasjon av risikobildet er disse hendelsene behandlet som mulige årsaker til hovedhendelsen Svikt i strømforsyning (langvarig). Det er hendelsen Svikt i strømforsyning (langvarig) kommunene må forholde seg til og håndtere; hendelsen/årsaken Omfattende brudd på kritisk linje på sentralnettet må håndteres av infrastruktureier. Dette gir et nivå og fokus i den videre presentasjonen som samsvarer med formålet for analysen og som gir et hensiktsmessig utgangspunkt for kommunenes videre risikohåndtering. Alle identifiserte årsaker er listet i tilknytning til hver hovedhendelse i analyseloggen i Vedlegg H. Se for øvrig beskrivelsen av strukturen årsaker uønskede hendelser konsekvenser i kapittel Noen av de definerte hovedhendelsene dekker også mer konkrete hendelser, for eksempel dekker hendelsen Storulykke industri blant annet den konkrete hendelsen Storulykke på LNG anlegget i Risavika ; tilsvarende for eksempelvis Brann i bygning med mange personer som dekker Brann på Kvadrat, og for Ekstremvær/naturhendelse som dekker Leirskred i Sandnes. Denne prosessen resulterte i listen over uønskede hendelser (51 stk.)i Tabell 15. Revisjons nr.: 02 Side 45 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

46 Tabell 15 Liste over uønskede hendelser gruppert på samfunnsfunksjon / innsatsfaktor (fargene i tabellen er knyttet til samfunnsfunksjon, jf. Tabell 4, og ikke til kritikalitet). Id Hendelse 1 Svikt i matvareforsyning 2 Distribusjon av helsefarlig mat 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke Samfunnsfunksjon / innsatsfaktor 1. Ivareta nødvendig matforsyning 2. Ivareta nødvendig (drikke)vannforsyning C. Vannforsyning 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 3. Ivareta befolkningens behov for 7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig) varme 8 Svikt i fjernvarme (langvarig) B. Elforsyning 9 Svikt i evne til å tilby nødvendig midlertidig husly og befolkningsvarsling/evakuering 10 Svikt i regional koordinering og krisehåndtering 11 Svikt i lokal krisehåndtering 3.2. Evne til å kunne tilby nødvendig midlertidig husly 5. Ivareta styring og kriseledelse 12 Svikt i informasjon ang. risiko, kriser og krisehåndtering 13 Svikt i styrende organer (politiske og administrative)* 6. Opprettholde demokratisk rettsstat 14 Svikt i helse- og omsorgstjenester 15 Epidemi/pandemi 16 Sykehus brann/eksplosjon 17 Sykehus/legevakt sabotasje/terrorangrep 18 Sykehjem/institusjon - brann 19 Svikt i nødetater generell 20 Svikt i nødetater helse 21 Svikt i nødetater brann* 22 Svikt i nødetater politi* 23 Storulykke industri 24 Storulykke luftfart 25 Storulykke sjø 26 Storulykke veg 27 Storulykke jernbane 28 Offshoreulykke 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 7.1 Evne til å opprettholde nødvendig helse- og omsorgstjenester 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 7.2 Evne til å yte assistanse til mennesker utsatt for hendelser som truer liv og helse 7. Opprettholde trygghet for liv og helse 7.3 Evne til å opprettholde grunnleggende sikkerhetsnivå i virksomheter med potensial for store ulykker 29 Brann i bygning med mange personer Revisjons nr.: 02 Side 46 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

47 Id Hendelse Samfunnsfunksjon / innsatsfaktor 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror hendelse på skole el.l. 32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. ansamling av tilfeldig folkemengde, demonstrasjoner, etc. 8. Opprettholde lov og orden 33 Kriminell handling annen hendelse 34 Svikt i informasjonssikkerhet* 10. Opprettholde grunnleggende sikkerhet for lagret informasjon 35 Skade på kulturminne/kulturmiljø 36 Brann i trehusbyen/gamle Stavanger 11. Sikre kulturelle verdier 37 Utslipp av farlig gods 38 Utslipp av diesel el.l. fra tankanlegg/rørledninger 39 Akutt luftforurensning 12. Beskytte natur og miljø 40 Atomulykke 41 Svikt i dyrehelse 12.2 Ivareta dyrehelse 42 Dramatisk/varig fall i oljepris / utfasing fossile energikilder 43 Bortfall av trygghet / terroranslag som skader verdiskaping 44 Kollaps i pengemarkedet 13. Opprettholde verdiskaping 45 Svikt i infrastrukturer som skader verdiskaping 46 Hendelse som krever evakuering av Forus-området 47 Svikt i IKT/telekom A. Ekom-tjenester 48 Svikt i avløp/avløpstjenester 49 Svikt i renovasjon D. Avløpshåndtering og renovasjon 50 Svikt i vare-/persontransport F. Vare- og persontransport 51 Ekstremvær / naturhendelse 5.1 Evne til å overvåke og begrense risiko for ulykker og naturhendelser * Hendelse ikke videre vurdert her, men henvises til egne kommune-/virksomhetsspesifikke analyser. 5.4 Årsaks- og konsekvensvurderinger. Sannsynligheter, usikkerhet og styrbarhet Årsaks- og konsekvensvurderinger er en integrert del av risikoanalysen av de uønskede hendelsene. Som beskrevet i kapittel 5.1 ble disse ble vurdert i analysemøtene samt redigert og supplert i påfølgende risikovurdering. Revisjons nr.: 02 Side 47 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

48 Som beskrevet i kapittel er det for identifiserte uønskede hendelser gjort en vurdering av: Konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer, herunder: o Forventede konsekvenser gitt at hendelsen inntreffer o Eventuelt potensial for betydelig avvik mellom forventede konsekvenser og faktiske konsekvenser Sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe: Basert på beskrivelsen av de uønskede hendelsene med tilhørende årsaker og konsekvenser er sannsynligheter angitt. Det er også gitt en begrunnelse for angitt sannsynlighet med henvisning til datagrunnlag, statistikkilder, tidligere utførte risikovurderinger etc. Styrken i kunnskapsgrunnlaget for angivelsen av hendelsens sannsynlighet og forventede konsekvenser; iht. kriteriene beskrevet i Vedlegg D. Styrbarhet av risiko knyttet til hendelsen; iht. kriteriene beskrevet i Vedlegg D. Se analyseloggen i Vedlegg H for de konkrete vurderinger som er gjort i tilknytning til de identifiserte uønskede hendelsene. 5.5 Risikobilde På de følgende sidene oppsummeres risikobildet for Stavangerregionen i form av risikomatriser. Til sist gis en oppsummering i tabellform. Det er hendelsenes ID som plottes i matrisen. Langs den vertikale aksen finner vi sannsynlighetsangivelsen, og langs den horisontale har vi konsekvensangivelsen. I tillegg er det synliggjort: 1) Der hvor konsekvensene kan avvike mye fra forventet verdi er dette angitt med pil, 2) Svak bakgrunnskunnskap er angitt med lilla skygge. Vi har valgt ikke å fargelegge cellene i matrisene, slik det ofte blir gjort med grønt, gult og rødt. Dette fordi farger lett kan gi inntrykk av hva som er akseptabel og hva som er uakseptabel risiko, og det er ikke faglig forsvarlig å benytte utelukkende plassering i risikomatrisen som beslutningsgrunnlag for risikoreduksjon, beredskap osv. (Aven m.fl., 2008). Det er viktig å være klar over at en direkte sammenligning av tilsvarende plassering i de ulike matrisene ikke sier noe om hvilke hendelser som er mest alvorlig/har høyest risiko. For eksempel vil det være et visst hierarki mellom de ulike konsekvenstypene innen samfunnsverdien liv og helse; direkte dødsfall vil typisk anses som mer alvorlig enn fremskyndte dødsfall, som igjen anses som mer alvorlig enn skader og sykdom (fysiske/psykiske), som igjen er mer alvorlig enn fysiske påkjenninger. Det går heller ikke an å sidestille kroneverdiene i risikomatrisen for økonomi med de øvrige konsekvenstypene. Revisjons nr.: 02 Side 48 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

49 Konsekvens for Liv og helse 1.1a Dødsfall direkte Antall direkte 1: 1-2 dødsfall 2: 3-5 dødsfall 3: 5 15 dødsfall 4: dødsfall 5: > 50 dødsfall 5: > 10 % 2 Sannsynlighet 4: 1 % - 10 % 3: 0,1 % - 1 % : 0,01 % - 0,1 % : < 0,01 % Figur 8 Risiko for Liv og helse 1.1a Dødsfall direkte. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens. 2 Distribusjon av helsefarlig mat 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 14 Svikt i helse- og omsorgstjenester 15 Epidemi/pandemi 16 Sykehus brann/eksplosjon 17 Sykehus/legevakt sabotasje/terrorangrep 18 Sykehjem/institusjon - brann 19 Svikt i nødetater generell 20 Svikt i nødetater helse 23 Storulykke industri 24 Storulykke luftfart 25 Storulykke sjø 26 Storulykke veg 27 Storulykke jernbane 28 Offshoreulykke 29 Brann i bygninger med mange personer 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror hendelse på skole el.l. 33 Kriminell handling annen hendelse 48 Svikt i avløp/avløpstjenester 51 Ekstremvær/naturhendelse Revisjons nr.: 02 Side 49 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

50 Konsekvens for Liv og helse 1.1b Dødsfall fremskyndet Antall fremskyndet 1: 1-2 dødsfall 2: 3-5 dødsfall 3: 5 15 dødsfall 4: dødsfall 5: > 50 dødsfall 5: > 10 % 39 4: 1 % - 10 % Sannsynlighet 3: 0,1 % - 1 % 2: 0,01 % - 0,1 % 5 1: < 0,01 % Figur 9 Risiko for Liv og helse 1.1b Dødsfall fremskyndet. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens. 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke 39 Akutt luftforurensning Revisjons nr.: 02 Side 50 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

51 Konsekvens for Liv og helse 1.2 Skader og sykdom Antall skadde og syke 1: 1-5 skadde/syke 2: 5-20 skadde/syke 3: skadde/syke 4: skadde/syke 5: > 200 skadde/syke 5: > 10 % 39 2 Sannsynlighet 4: 1 % - 10 % 3: 0,1 % - 1 % 2: 0,01 % - 0,1 % : < 0,01 % Figur 10 Risiko for Liv og helse 1.2 Skader og sykdom antall skadde og syke. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens. 2 Distribusjon av helsefarlig mat 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke 14 Svikt i helse- og omsorgstjenester 15 Epidemi/pandemi 16 Sykehus brann/eksplosjon 17 Sykehus/legevakt sabotasje/terrorangrep 18 Sykehjem/institusjon - brann 19 Svikt i nødetater generell 20 Svikt i nødetater helse 23 Storulykke industri 24 Storulykke luftfart 25 Storulykke sjø 26 Storulykke veg 27 Storulykke jernbane 28 Offshoreulykke 29 Brann i bygninger med mange personer 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror hendelse på skole el.l. 32 Voldshandlinger/opptøyer ifm. tilfeldig ansamling av større folkemengde, demonstrasjoner Kriminell handling annen hendelse 39 Akutt luftforurensning 48 Svikt i avløp/avløpstjenester 51 Ekstremvær/naturhendelse Revisjons nr.: 02 Side 51 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

52 Konsekvens for Liv og helse 1.3 Fysiske påkjenninger Antall personer berørt 1: 2: 3: 4: 5: < 200 pers. berørt pers. berørt pers. berørt pers. berørt > 5000 pers. berørt 5: > 10 % Sannsynlighet 4: 1 % - 10 % 3: 0,1 % - 1 % : 0,01 % - 0,1 % 4 5 1: < 0,01 % Figur 11 Risiko for Liv og helse 1.3 Fysiske påkjenninger antall personer berørt / varighet [dager]. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens. 1 Svikt i matvareforsyning 3 Svikt/avbrudd i drikkevannsforsyning (langvarig) 4 Distribusjon av forurenset drikkevann 5 Forurenset av drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke 6 Svikt i strømforsyning (langvarig) 7 Svikt i gassdistribusjon (langvarig) 8 Svikt i fjernvarme (langvarig) 48 Svikt i avløp/avløpstjenester Revisjons nr.: 02 Side 52 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

53 Konsekvens for Liv og helse 1.4 Psykiske skader Antall personer med behov 1: 1-5 pers. med behov 2: 5-20 pers. med behov 3: pers. med behov 4: pers. med behov 5: > 200 pers. med behov 5: > 10 % 4: 1 % - 10 % 26 Sannsynlighet 3: 0,1 % - 1 % : 0,01 % - 0,1 % : < 0,01 % 24 Figur 12 Risiko for Liv og helse 1.4 Psykiske skader antall personer med behov. Pil angir at konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens. 5 Forurenset drikkevann, mat, luft etc. pga. radioaktivt nedfall/atomulykke 17 Sykehus/legevakt sabotasje/terrorangrep 24 Storulykke luftfart 25 Storulykke sjø 26 Storulykke veg 27 Storulykke jernbane 28 Offshoreulykke 30 Voldshandlinger/terror terrorangrep i by 31 Voldshandlinger/terror hendelse på skole el.l. Revisjons nr.: 02 Side 53 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

54 Konsekvens for Natur og miljø 2.1 Langtidsskader på natur og miljø Geografisk utbredelse 1: 2: 3: 4: 5: < 1 km 2 / km 1 5 km 2 / km 5 20 km 2 / km km 2 / km > 50 km 2 / km 5: > 10 % 39 Sannsynlighet 4: 1 % - 10 % : 0,1 % - 1 % 2: 0,01 % - 0,1 % 40 1: < 0,01 % Figur 13 Risiko for Natur og miljø 2.1 Langtidsskader geografisk utbredelse [km 2 / km] / varighet [år]. Pil konsekvensen kan avvike mye fra forventet verdi. Lilla skygge angir svakt kunnskapsgrunnlag i angivelsen av sannsynlighet og/eller konsekvens. angir at 37 Utslipp av farlig gods 38 Utslipp av diesel el.l. fra tankanlegg/rørledninger 39 Akutt luftforurensning 40 Atomulykke Revisjons nr.: 02 Side 54 av 81 Revidert dato: 13. november 2013 Rapport nr.: PS RE-01

Kommunespesifikk del av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Sammendragsrapport

Kommunespesifikk del av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Sammendragsrapport RAPPORT Stavanger kommune Kommunespesifikk del av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavanger kommune 2013 Sammendragsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1 Introduksjon... 4

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 Sammendragsrapport Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune Prosjektgruppen Randaberg kommune: Jan Kåre Ruud Sandnes kommune: Signe

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

SAKSFREMLEGG. * Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til kommunens beredskapsråd: NAVN TELEFON JOBB. MOBIL- TELEFON Ordfører

SAKSFREMLEGG. * Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til kommunens beredskapsråd: NAVN TELEFON JOBB. MOBIL- TELEFON Ordfører SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/542-5 Arkiv: X20 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: BEREDSKAPSARBEID I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: * Kommunestyret

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Sikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011

Sikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011 Sikkerhet i helsesektoren hva forventer samfunnet? Avdelingsleder Erik Thomassen Stavanger 26. september 2011 1 Hva forventer samfunnet..? Mange måter å se på dette på: Lov- og forskriftsverket ( nødvendige

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Trond Skyseth, sikkerhetsleder, Kartverket Plan for innspill Hensikt Prinsipper for informasjonssikkerhet i ND Hvorfor er sikkerhet viktig

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09. Revidert prosjektbeskrivelse. ROS Trøndelag 09

Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09. Revidert prosjektbeskrivelse. ROS Trøndelag 09 Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09 Revidert prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09 Skjervøan i Osen kommune Foto: Vigleik Stusdal Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. INNLEDNING...3

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Fagforum beredskap 2015

Fagforum beredskap 2015 Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Hvordan kan nye storkommuner organiseres for å ivareta demokratiet? Einar Leknes IRIS Samfunnsforskning. 12 November 2014

Hvordan kan nye storkommuner organiseres for å ivareta demokratiet? Einar Leknes IRIS Samfunnsforskning. 12 November 2014 Hvordan kan nye storkommuner organiseres for å ivareta demokratiet? Einar Leknes IRIS Samfunnsforskning 12 November 2014 Kunnskapsstatus Kommuneinndelingen i Norge har vært i stadig forandring siden opprettingen

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

VEILEDNING. til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Februar 2012

VEILEDNING. til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Februar 2012 12 VEILEDNING til forskrift om kommunal beredskapsplikt Februar 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-263-1 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Nasjonalt risikobilde

Nasjonalt risikobilde Nasjonalt risikobilde Tone D. Bergan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norge for svensker Det bor 5 millioner i Norge Nettoinnvandring på 40 100 per år (Polen, Litauen og Sverige) 5270 Norge

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Plan 2503P. Detaljregulering for Bruvikveien 22. Hillevåg bydel. 1:4000 OVERSIKTSKART

Plan 2503P. Detaljregulering for Bruvikveien 22. Hillevåg bydel. 1:4000 OVERSIKTSKART Plan 2503P. Detaljregulering for Bruvikveien 22 Hillevåg bydel. OVERSIKTSKART 1:4000 Stavanger Kommune Postboks 8001 4068 Stavanger Bruvikhagen As Strandgata 15a 4307 Sandnes Bø-Pedersen Erik Bruvikveien

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

TEMA. helhetlig risiko- og. rapportmaler. sårbarhetsanalyse. denne boksen. Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen

TEMA. helhetlig risiko- og. rapportmaler. sårbarhetsanalyse. denne boksen. Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen TEMA Tittel Veileder 30 til pt for helhetlig risiko- og rapportmaler sårbarhetsanalyse skrives i kommunen inni denne boksen Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon skrives under linjen Utgitt

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Forsikringsbransjens skadedata

Forsikringsbransjens skadedata Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/5643-1 Ark.nr. Saksbehandler: Frank Borgen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Med hjemmel i Lov av 27.6.2008 nr 71 Plan og bygningsloven 4-1 vedtar

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune 2014

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune 2014 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sandnes kommune 2014 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 5 3. Målsetting og avgrensinger... 6 4. Helhetlig ROS-analyse... 8 4.1 Eksisterende

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013 NIFS-seminar 13. juni 2013 Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1 Hva er Nasjonalt risikobilde? En analyse

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen.

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen. Wiencke, H.S. (Proactima) Tunes, T.E (Proactima), Kjestveit, K. (IRIS) Risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen. Rapport IRIS - 2007/068 Prosjektnummer: 7202023 Prosjektets tittel: Risiko- og

Detaljer

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF. ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer