Hei, som avtalt sender eg ei skisse over dei problemstillingane vi ønskjer. å stille spørsmål om i intervjuet vi har avtalt førstkomande torsdag kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hei, som avtalt sender eg ei skisse over dei problemstillingane vi ønskjer. å stille spørsmål om i intervjuet vi har avtalt førstkomande torsdag kl"

Transkript

1 Hei, som avtalt sender eg ei skisse over dei problemstillingane vi ønskjer å stille spørsmål om i intervjuet vi har avtalt førstkomande torsdag kl Vi vil gjerne gjere dette i vårt nye studio i Thor Olsensgate 3 i Oslo sentrum. Du blir møtt utanfor ein grå kjøreport. Fort ordens skuld gjer vi merksame på at dette er tematikken vi ønskjer å snakke om, ikkje spørsmålstillinga - og at vi sjølvsagt forbeheld oss retten til å stille dei oppfølgingsspørsmåla som vi meiner er journalistisk relevante i forhold til saka: Jeg har under forsøkt å besvare dine spørsmål og kommentarer vedrørende studien. Som du sikkert husker fra alle de samtalene vi allerede har hatt var det en overordnet grunn til at vi startet denne studien. Det var og er et ønske om å finne bedre livredningsmetoder som vil øke overlevelsen etter hjertestans. Under den tiden studien har foregått har vi aldri hatt så høye overlevelsestall som nå. Ambulansetjenesten i Oslo ligger nå på verdenstoppen med 37% overlevende blant de pasientene som har bevitnet hjertestans av hjerteårsak og med første rytme der man kan gi elektrosjokk. Dette er en sterk indikasjon på at vi er på rett vei i arbeidet med å finne den eller de livredningsmetoder som er best for pasientene. * Informasjon til pårørande: De foreslo i søknaden til REK at pårørande til pasientar som ikkje overlevde, ikkje skulle få informasjon om at det hadde pågått forsking. Vi ønskjer å vite kva avvegingar som låg til grunn for den innstillinga. Det er faktisk feil å si at vi foreslo for etisk komite at pasientene som ikke overlevde ikke skulle få informasjon. I vår søknad heter det i pkt.8 Informasjon, i sin helhet: Alle voksne pasienter med hjertestans utenfor sykehus vil fortløpende inkluderes. Fordi pasientene er bevisstløse, kan samtykke fra pasient ikke innhentes. Fordi behandlingen må startes umiddelbart og en intravenøs nål forsøkes innlagt i løpet av 1-2 minutter etter at man kommer til pasienten, er det heller ikke mulig å få et informert samtykke fra pårørende. Problematikken er identisk med den som har vært behandlet av den regionale

2 komite for forskningsetikk i protokoller fra vår gruppe over flere år. Vi finner prosjektet etisk forsvarlig å gjennomføre fordi resultatene for denne pasientgruppen i dag er svært dårlig, potensialet for en bedring er betydelig, og de ikke-kontrollerte studier som finnes indikerer at den foreslåtte forenkling av HLR burde gi betydelig bedret resultat. Innhenting av opplysninger etter utskrivning fra sykehus for pasienter som overlever vil kun skje etter innhenting av samtykke. Vår forskningsgruppe har gjennom mange år gjennomført studier innen dette feltet. Vi har hele tiden vært opptatt av åpenhet og informasjon til alle i vårt arbeid med å finne bedre livredning for å øke overlevelsen. Informasjon til pasienter og/eller pårørende er viktig i dette. I forbindelse med den første studien vedrørende bruk av melkesyrenøytraliserende medikament ble det konkludert av etikk komiteen at det ikke var riktig l å ta kontakt med pårørende til pasienter som døde. Den gangen påpekte komiteen at forventet dødelighet var 90% og at det ikke var riktig å gjøre en slik henvendelse til pårørende i en sorgprosess. I vår neste studie ble dette også lagt til grunn, og vi fikk anbefaling fra etikk komiteen om å gjennomføre studien. Det samme skjedde i IV ja/nei studien Jeg har forståelse for at man stiller spørsmålstegn ved om det er riktig ikke å informere pårørende til de pasientene som ikke overlever. Dette har vi diskutert mange ganger, og vi baserer våre vurderinger på to ting: omfattende erfaring med å formidle dødsbudskap og råd fra en tidligere etisk komite. Tiden rett etter et uventet dødsfall er spesielt vanskelig, og vår erfaring er at pårørende i denne situasjonen er svært sårbare og har vanskelig for å ta imot informasjon. Vi understreker at anbefalingen om ikke å informere ble gitt av en tidligere etikk komite, og vi ser at vi kunne tatt problemstillingen rundt informasjon tydeligere opp på nytt ved denne søknaden. Vi har derfor nå i ettertid tatt kontakt med regional etisk forskningskomite og bedt om råd fra dem om hvordan vi skal håndtere dette videre. Vi er helt åpne for å endre vår praksis dersom tilrådingen er å informere alle pårørende eller gi slik informasjon på et senere tidspunkt. Kanskje skal man heretter informere pårørende til de pasientene som ikke overlever. For å kunne gjøre det på en god måte må vi skaffe oss mer kompetanse på dette feltet, og derfor har vi altså bedt om en grundig diskusjon både med Etisk Komite og Seksjon for Medisinsk Etikk, Universitet i Oslo. Vi må finne en form som egner seg best slik at ikke pårørende opplever denne informasjonen som en ekstra belastning. Jeg føler med de pårørende som hadde ønsket å få denne informasjonen og vil gjerne bidra til å gi nødvendig informasjon til dem, dersom noen ønsker det. Vi lurer også på kva som var årsaka til at REK ikkje vart informert om bakgrunnen for endringane av kriteriene (den såkalte "hendelsen"). Det er ikke uvanlig at protokoller endrer noe innhold under veis. Jeg ser nå at det i denne saken hadde vært en fordel for REK av hensyn til deres totale informasjon om studien at bakgrunnen hadde vært beskrevet, selv om det ikke er noe formelt krav om dette. Jeg vil i

3 denne sammenheng få minne om at det ikke var medisinske grunner for å endre kriteriene, men at det ble gjort for å skape ro rundt studien. Pårørande til pasientar som var inkluderte i studien seier til oss at dei gjerne ville hatt denne informasjonen frå sjukehuset like etter at deira nære døydde. Forstår du at dei etterlyser slik informasjon? Ja, det forstår jeg veldig godt. Vi vil svært gjerne snakke med disse og gi dem all den informasjonen vi har. Se ellers svaret på første spørsmål. * Endringane av eksklusjonskriteriene: Status astmaticus og anafylaksi vart sett opp som eksklusjonskriterier i oktober Kva var årsaka til denne endringa? Og kvifor vart ikkje desse pasientgruppene ekskluderte i utgangspunktet? Det foreligger ingen dokumentasjon for at astmapasienter eller pasienter med alvorlig allergisk reaksjon som har hjertestans skal ha annen behandling enn andre hjertestanspasienter. I de internasjonale retningslinjene for HLR er det særlig perioden før hjertestans som blir beskrevet med tanke på medikamenter. Adrenalin kan brukes ved alvorlig astma og er standard ved behandling av alvorlig allergi (anafylaksi). Vi har gått gjennom all litteratur rund hjertestans hos disse gruppene, og det finnes ikke noe grunnlag for å behandle disse gruppene annerledes enn andre som får hjertestans. En konkret hendelse der en av våre folk syntes det var spesielt vanskelig å ta med disse pasientgruppene førte til at vi valgte å ta dem ut av studien. Det var altså ikke medisinske grunner til dette. Stemmer det at tilsette i ambulansetenesta stilte spørsmål ved eksklusjonskriteriene allereie ved presentasjonen av studien og protokollen, og at det vart påpeika at status astmaticus og anafylaksi burde ekskluderast frå studien? Kva vart svart til dette? Jeg har notert at vi hadde et informasjonsmøte den 7. april Det er mulig at vi fikk spørsmål om det, men jeg beklager at vel 5 år etter ikke husker hva som ble sagt

4 vedrørende dette. Jeg kan ikke huske at temaet var oppe, og jeg har heller ikke funnet kollegaer som husker dette. Kjenner du til tilsvarande "hendelsar" med anafylaksi-pasientar? Jeg kjenner ikke til tilsvarende hendelser med anafylaksi-pasienter, men er i gang med å gå gjennom databasen på nytt. Er de kjende med at helsepersonell som ikkje er med i utføringa av studien har reagert i møte med inkluderte pasientar? I forbindelse med informasjonen vedrørende studien forutså vi at det kunne oppstå diskusjoner med helsepersonell og da spesielt leger som ikke har inngående kjennskap til studien og derfor kunne stille spørsmål om hvorfor man ikke skulle gi medikamenter. Det kunne være leger som i sitt arbeid ble involvert i en hjertestans eller leger som var pårørende. I de tilfellene skulle ambulansepersonellet følge legens råd slik at det ikke oppsto en diskusjon mellom helsepersonell under HLR. Det betyr at det var lagt opp til at randomisering kunne fravikes eller brytes. Det ble gitt skriftlig informasjon til alle sykehus som kan motta hjertestanspasienter at de skulle følge sine egne prosedyrer, inkludert bruk av medikamenter, når pasienten nådde frem til sykehus. Vi har i tidligere studier opplevd samme problemstilling og la derfor inn denne prosedyren. Vi kjenner konkret til at en pårørende som var helsepersonell, reagert på at det ikke bli gitt medikamenter. Vi har diskutert denne hendelsen, og ser at vi kan bli flinkere til å håndtere dette. Derfor har vi nå bedt de som jobber med undersøkelsen om at de eller pårørende kontakter oss dersom de opplever noe lignende slik at vi som har ansvaret for studien kan ta kontakt med disse. * Handtering av protokoll-brot: Det vart levert ei avviksmelding i august 2006 (hjartestans grunna astma-anfall). Vi lurer på om du har lese den avviksmeldinga, korleis du reagerte - og korleis avviksmeldinga vart handtert. Kjenner de til fleire brot på protokollen? Min funksjon i studien er studieleder. Det betyr at jeg ser på om protokollen og fordeling i behandlingsgruppe blir fulgt. I det tilfelle det vises til her tok jeg det opp med ansvarlig ambulansepersonell ved den hendelsen. Jeg påpekte da som jeg har gjort ved enhver

5 fravikelse fra protokollen at vårt mål er å ha færrest mulig brudd. Det er nemlig slik at hvis man skal kunne stole på og bruke resultatet fra denne undersøkelsen må det være færrest mulig brudd på protokollen. Jeg ble i ettertid kjent med at det også var sendt inn en avviksmelding til avdelingen, men jeg har ingen funksjon i avdelingens håndtering av avviksmeldinger. Vi kjenner til flere protokoll brudd og de ble håndtert etter hvert som de kom. Det var særlig i starten før alle forstod det medisinske grunnlaget for undersøkelsen. Kan det vere rom for personlege vurderingar frå personell i ambulansetenesta, eller øydelegg det for studiens vitenskapelege verdi? Et pålitelig forskningsresultat forutsetter at man følger oppskriften for undersøkelsen og ikke gjør egne vurderinger. Det gjelder all forskning, og det er jo faktisk slik at det ikke finnes medisinsk grunnlag for å mene det ene eller det andre for noen pasientgruppe i denne undersøkelsen. * Telefon frå Næss: I samband med gjenopplivingsforsøket av ein mann i 50-åra på ein større arbeidsplass sentralt i Oslo i juni 2007, vart du oppringt av Anne-Cathrine Næss, og temaet var om ho skulle bryte protokollen. Her må du ha fått feil informasjon. Anne-Cathrine Næss har ikke noen gang i juni 2007 ringt meg om hun skulle bryte protokollen. Vi lurer på om det er vanleg at du får henvendingar om protokollen når ansvarleg lege står i ein gjenopplivingssituasjon - og kva du råda henne til i den situasjonen. Siden dette ikke har skjedd kan jeg ikke svare på dette spørsmålet. Jeg kan ikke huske noen gang å ha fått henvendelse fra en lege som lurer på om protokollen kan brytes under gjenoppliving. Derimot får jeg henvendelser om andre type behandlinger, som for eksempel bruk av brystkompresjonsmaskin.

6 Hilsen Lars Vel møtt! Beste helsing Håkon Haugsbø NRK Brennpunkt 0340 Oslo M:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Unntatt offentlighet: Off. 5a, jf fvl 13. Statens helsetilsyn Postboks 8128 DEP 0032 OSLO OVERSENDELSE AV TILSYNSSAK

Unntatt offentlighet: Off. 5a, jf fvl 13. Statens helsetilsyn Postboks 8128 DEP 0032 OSLO OVERSENDELSE AV TILSYNSSAK Statens helsetilsyn Postboks 8128 DEP 0032 OSLO Unntatt offentlighet: Off. 5a, jf fvl 13 2007/34040 FM-H 24.04.2008 OVERSENDELSE AV TILSYNSSAK Helsetilsynet i Oslo og Akershus mottok 6. desember en henvendelse

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Trond Nordseth Styreleder NRR, Overlege ph.d. / Førsteamanuensis St.Olavs Hospital HF / NTNU trond.nordseth@ntnu.no NRR er ikke bare en samling

Detaljer

Elektronisk meldingsutveksling Hvem kan sende meldinger Ansatte som er autorisert for meldingsfunksjonene.

Elektronisk meldingsutveksling Hvem kan sende meldinger Ansatte som er autorisert for meldingsfunksjonene. Elektronisk meldingsutveksling Hvem kan sende meldinger Ansatte som er autorisert for meldingsfunksjonene. I Bergen kommune har vi definert disse nivåene: Meldingsansvarlige har et særlig ansvar for meldinger

Detaljer

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system 1 Pasientsikkerhetsarbeid satt i system Oslo & Akershus Anne-Cathrine Braarud Avdelingsoverlege, PhD Ambulanseavdelingen 3 Nasjonal kampanje for å bedre pasientsikkerhet Passer ikke så godt for ambulansetjenesten/

Detaljer

Bakgrunnsstoff om hjertestans, forskningen innen feltet ved Ullevål US og spesifikke punkter vedrørende undersøkelsen IV ja/nei.

Bakgrunnsstoff om hjertestans, forskningen innen feltet ved Ullevål US og spesifikke punkter vedrørende undersøkelsen IV ja/nei. Bakgrunnsstoff om hjertestans, forskningen innen feltet ved Ullevål US og spesifikke punkter vedrørende undersøkelsen IV ja/nei. I Norge er det ca 4-5000 tilfelle av uventet, plutselig hjertestans utenfor

Detaljer

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud

Detaljer

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14. Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

Mener helsepersonell. å være tilstede i akuttsituasjoner?

Mener helsepersonell. å være tilstede i akuttsituasjoner? Mener helsepersonell at pårørende p rende bør b r bli tilbudt å være tilstede i akuttsituasjoner? Presentasjon av en undersøkelse gjennomført april 2004 av Hanne Retterholt de Presno,, Stine Engeset Rødal

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Fordelen med elektroniske PLO-meldingar?

Fordelen med elektroniske PLO-meldingar? Historikk Kva har skjedd? Er samhandlinga mellom 1.og 2.linjetenesta vorten betre etter at Samhandlingsreforma vart innført? I delavtalen vart det teke høgde for at det skulle komme elektroniske meldingar

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Notat. Styresak 028/11 O Administrerande direktør si orientering pkt 6 Styremøte 15. mars 2011

Notat. Styresak 028/11 O Administrerande direktør si orientering pkt 6 Styremøte 15. mars 2011 Notat Går til: Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11. mar 2011 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Hilde Christiansen Saka gjeld: Vikarbruk i Helseføretaka Styresak 028/11 O Administrerande direktør

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016

Detaljer

Unntatt fra offentlighet i henhold til offl. Oslo universitetssykehushf,ullevål 13 jf. fvl. 13 første ledd nr. 1 v/direktøren VAR REF: / OUR REF:

Unntatt fra offentlighet i henhold til offl. Oslo universitetssykehushf,ullevål 13 jf. fvl. 13 første ledd nr. 1 v/direktøren VAR REF: / OUR REF: HELSETILSWIET tilsyn med sosial og helse Unntatt fra offentlighet i henhold til offl. Oslo universitetssykehushf,ullevål 13 jf. fvl. 13 første ledd nr. 1 v/direktøren L0407 OSLO DERES REF: / YOUR REF:

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen 1 Oppslag i og bruk av pasientjournalen Journalen er et viktig verktøy for tilgang til og deling av informasjon mellom samhandlende helsepersonell.

Detaljer

Metoderapport til SKUPs jury 2009 Hjertelotteriet Innsendt av Håkon Haugsbø og Tarjei Leer-Salvesen NRK Brennpunkt

Metoderapport til SKUPs jury 2009 Hjertelotteriet Innsendt av Håkon Haugsbø og Tarjei Leer-Salvesen NRK Brennpunkt SKUP 2008 27 Prosjekt: Hjertelotteriet Medarbeider: Tarjei Leer-Salvesen og Håkon Haugsbø Publikasjon: NRK Brennpunkt, nrk.no Publisert: Januar - november 2008 Medium: TV og nett Tema: Helse Metoderapport

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet OPPSLAG I OG BRUK AV PASIENTJOURNALEN Journalen er et viktig verktøy

Detaljer

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Foto: Colourbox Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Februar 2017 Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt

Detaljer

Mylan_NO_epipenprosjyre.indd :07:53

Mylan_NO_epipenprosjyre.indd :07:53 PASIENTBROSJYRE Mylan_NO_epipenprosjyre.indd 1 21.02.2017 14:07:53 1 HVA ER ANAFYLAKSI? Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon og kan være livstruende. Symptomene kan oppstå i løpet av sekunder eller

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 25.11.2015 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 ARKIVSAK: 2015/2352 STYRESAK: 123/15 STYREMØTE: 10.12. 2015

Detaljer

Til deg som nylig har vært på sykehus

Til deg som nylig har vært på sykehus Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2014 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og

Detaljer

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?)

«Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) «Hjertestartergrupper; mye Joule men lite støt» Alternativt: «Kva bør gjerast med akuttmedisinen i distrikta» (?) Opplæring av lekfolk i bruk av DHLR i ein utkant i Austevoll 2002-2007 Hordaland Austevoll

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i

Detaljer

3 Samarbeid om pasientforløp ved innleggelse i HNT.

3 Samarbeid om pasientforløp ved innleggelse i HNT. elliranz F>1 Tjenesteavtale -Fra hord til fjell 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetfeneste med mer 2-1 e.

Detaljer

Legers ytringsfrihet, er den reell? Reidun Førde Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo

Legers ytringsfrihet, er den reell? Reidun Førde Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Legers ytringsfrihet, er den reell? Reidun Førde Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Media har stor makt, etikk er viktig Grunnleggande profesjonsetiske verdiar for legar, bl.a. Vern om pasientens

Detaljer

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,

Detaljer

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Ingrid Miljeteig MD, PhD U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 05.12. 2013 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Ingrid Venanger Tor Strømme Kari

Detaljer

Å være pasient ved Seksjon for assistert befruktning, 2014/2015

Å være pasient ved Seksjon for assistert befruktning, 2014/2015 Å være pasient ved Seksjon for assistert befruktning, 2014/2015 Rapport laget: 20.apr.2015 Responsrate: 100 I hvilken fikk du den informasjonen du trengte... (absolutte tall) Spørsmål I infoskrivet du

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

Høringsuttalelse - endring i forskrifter m.v for å gi fastleger reservasjonsadgang

Høringsuttalelse - endring i forskrifter m.v for å gi fastleger reservasjonsadgang Sakspapir Høringsuttalelse - endring i forskrifter m.v for å gi fastleger reservasjonsadgang - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: Liv Stette ArkivsakID: 12/1493 Tlf: 70 16 20 13 JournalID: 14/16369 E-post:

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling så vanskelig?

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Pasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted

Pasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted Pasientsikkerhet og personvern fra pasientens ståsted Videreutvikling og krav til EPJ-systemer tilpasset sykepleiernes arbeidsprosesser 5. desember 2012 Holmenkollen Park Hotell Norsk Pasientforening Stiftet

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie

Detaljer

Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester (SFF)

Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester (SFF) Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester () Dokumentnavn: Prosedyre ved avdekking av vitenskapelig uredelighet i ph.d.- avhandlinger ved Det helsevitenskapelige fakultet. Godkjent

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Samarbeid med familien

Samarbeid med familien Samarbeid med familien Regional seksjon for psykiatri og utviklingshemming/autisme 04.06.15 Gunn Klevmoen Lovverket Pasient og brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen

Detaljer

Brukerundersøkelse PASIENT

Brukerundersøkelse PASIENT KODE Brukerundersøkelse PASIENT Utarbeidet av Habiliteringstjenesten for voksne, St. Olavs Hospital Hei, Vi ønsker å bli flinkere i jobben vår, og ønsker derfor å stille deg noen spørsmål. Spørsmålene

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Sauda kommune og Helse Fonna HF Om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Sauda kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang

Detaljer

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning.

Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. I siste møte i Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) 7. september sak nr. / ble det besluttet at avtalen om inn og utskrivning

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Regional ledersamling i Helse Nord RHF Tromsø, 25-26.02.10 Etikk- Når du står med et menneskeliv i hendene må du kunne stole på at systemet du jobber i har jobbet grundig med verdier Berit Støre Brinchmann

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen) Arbeidsgruppen Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Trond Markestad Professor dr. med. Leder i Rådet for legeetikk Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Reidun Førde

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Prosjekt: Utredning av grunnlaget og mulighet for etablering av observasjonssenger og øyeblikkelig hjelpefunksjon med døgntilbud

Prosjekt: Utredning av grunnlaget og mulighet for etablering av observasjonssenger og øyeblikkelig hjelpefunksjon med døgntilbud Prosjekt: Utredning av grunnlaget og mulighet for etablering av observasjonssenger og øyeblikkelig hjelpefunksjon med døgntilbud Presentasjon av sykepleier Anette S. Lyssand leder av arbeidsgruppen Delmål

Detaljer

Tilbakemelding og tiltaksplan fra Engen sykehjem etter tilsyn fylkesmannen 8. og 9. mars 2012.

Tilbakemelding og tiltaksplan fra Engen sykehjem etter tilsyn fylkesmannen 8. og 9. mars 2012. Tilbakemelding og tiltaksplan fra Engen sykehjem etter tilsyn fylkesmannen 8. og 9. mars 2012. Fleire av punkta går inn i kvarandre, og vi har slik sett ein plan på alle dei punkta vi har fått avvik på.

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet

Detaljer

Det medisinske fakultet

Det medisinske fakultet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Det medisinske fakultet Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Helseregion Midt-Norge Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Seniorrådgiver

Detaljer

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Oversikt Om pårørendes roller generelt (til voksne pas.) Om pårørendes rolle i jussen Om pårørendes rolle

Detaljer