SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* OPPGAVETEKSTEN*
|
|
- Åge Mortensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Naturfag 1, Na130 Fysikk(50 %) Høst timers skriftligeksamen FYSIKK OPPGAVETEKSTEN* Oppgave 4 (Lys og lyd 30 %) I ett av kompetansemålene i naturfag etter 7.trinn i Kunnskapsløftet står det under Fenomener og stoffer at "mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd" a) Skriv kort om et forsøk innen tema lyd som kan brukes for å nå dette kompetansemålet. Ustyr, mål og metode må være i beskrivelsen. I lydlære ser vi på egenskaper ved lydbølger. Vi kan skrive bølgefarten som v = λ. f. b) En lydbølge har en frekvens på 34 khz og lydfarten i lufta er 340 m/s. Hvor stor bølgelengde har lydbølgen? Hører vi denne frekvensen? c) I en fabrikk står den nærmeste arbeideren 0,5 m fra en støyende maskin. I denne avstanden blir lydintensiteten målt til 75 W/m 2. Hvor høyt er lydintensitetsnivået som opplever arbeideren? I lyslære studerer vi lysbrytningen når lyset går gjennom forskjellige stoffer. d) En lysstråle går fra luft til vann. Brytningsvinkelen er 30 o. Hvor stor er innfallsvinkelen når brytningsindeksen for vann er n =1,33? I optikk studerer vi egenskaper til linser. I Lærerplanverket, LK06, under kompetansemål etter 10.trinn, fenomener og stoffer, finner vi blant annet at Mål for opplæring er at eleven skal kunne gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene.) e) Forklar hva en konkav- og en konvekslinse er. Lag en tegning som viser til hvordan lysstråler går gjennom en konvekslinse og en konkavlinse. Hvilke type linse kan hjelpe en person som er nærsynt? Oppgave 5 (Gasslover 5 %) En tankbil frakter metangass i en beholder med volumet 50 m 3. Trykket i beholderen er på 5, Pa. ved en temperatur på 20 o C. Gasstransporten er mindre farlig når vi avkjøler gassen. Hvor stor blir trykket når vi avkjøler beholderen til 20 o C uten at volumet endrer seg?
2 Oppgave 6 (Energilover - Termofysikk 15 %) En gass med trykket 2, Pa blir tilført varme og utvider seg mot et friksjonsfritt stempel ved konstant trykk. a) Hvor stort arbeid gjør gassen mot omgivelsene når volumet øker med 0,50 m 3? b) Hvor stor er endring i gassens indreenergi når den tilførte varmen er 3, J? c) Hva sier energibevaringslov? Denne loven er også kjent som termodynamikkens første hovedsetning. RELEVANT PENSUMLITTERATUR * Ekern, Trond, Isnes, Anders og Nilsen, Odd Terje (2000). Univers : Grunnbok 2 FY. Bokmål, 2. utg. Bekkestua, NKI-forlaget. Tabeller og formler i fysikk : 2FY og 3FY (1998). Bokmål. Oslo, Gyldendal undervisning. Na130 Laboratorieøvelser i fysikk. Tapir kompendium. Kap. 11 om lydlære som er lagt på ITL
3 EKSAMENSKRAV* Oppgavebesvarelser i fysikk bør innelde flest mulig av elementene som ligger i forslag til løsningsom her vises det til. Oppgave 4 Svar: a) Et eksempel kan være sugerørfløyten. Men andre aktiviteter med musikkinstrumenter og bruk av apparatur som konkretisere lydbølger. Eks. Utstyr: Sugerør, saks. Metode: Klem flat den ene enden av røret. Klipp av på skrå slik at det blir et passende vibrasjonslag for å blåse gjennom. Klipp av i forskjellige lengder. Målet er å gi en konkretisering av at lyd / tonen er avhengig av rørets lengde. b) Bølgelengde er: λ = 0,01 m. Vi hører ikke denne frekvensen c) Vi bruker I 0 = 1, W/m 2 I og L = 10 lg I 0 db Insetting: I = 75 W/m 2 og I 0 = 1, W/m 2 blir Lydintensitetsnivået. L = 138,75 db d) Vi bruker sin α 0,665 = 41,68 = 42 o Innfallsvinkel er 42 o i η =, med sin 30 o = 0,5 også 1,33 X 0,5 = 0,665. Bruk av kalkulator for arcsin sin α b e) En konkavlinse er en spredelinse, en konvekslinse er en samlelinse. En nærsynt person korrigere synet med en spredelinse, konkavlinse.
4 Oppgave 5 Svar: Trykket i beholderen er 4, Pa Oppgave 6 Svar: a) Med W = p ΔV setter inn verdier for trykket og volumendring. p = 2, Pa og ΔV= 0,50 m 3 Arbeidet gjort på omgivelsene er W =2, Pa. 0,50 m 3 = 1, J b) Endring i indre energi ΔU = Q + W = 3, J - 1, J = 2, J c) Denne loven kan formuleres på flere måter: - Ved enhver forandring i et system er summen av den tilførte og det utførte arbeidet på systemet lik endringen i indre energi. - Den indre energien i et legeme er lik summen av den kinetiske og den potensielle energien som er knyttet til molekylenes bevegelser og posisjoner i forhold til hverandre. - I et lukket system hvor det foregår en prosess er energien før prosessen begynner lik energien etter at prosessen er fullført.
5 Som vedlegg til eksamen Formler: I 0 = 1, W/m 2 I L = 10 lg db I 0 p1v T 1 1 = p2v T 2 2 K = o C sin α η = sin α i b ΔU = Q + W W = p ΔV F = p A 1 N/m 2 = 1 Pa Hjelpemidler: Kalkulator Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Oppgavebesvarelsene bør kunne leses med forklaring for utregninger. OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Riktig oppgavenummer til riktig besvarelsen Sted/ dato: Navn: George Sundt FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER
6 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Naturfag 1, Na130 Kjemi (50 %) Høst timers skriftligeksamen KJEMI Oppgave 1 (Bindinger og navnsetting 15 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 7. årstrinn: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Forklare hvordan stoffer er bygd opp og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler a) Forklar hva som ligger i begrepene atom og molekyl. b) Molekylbegrepet er sterkt knyttet til begrepet kjemisk binding. Hva ligger i begrepet kjemisk binding? c) Bindinger finner vi både inne i og mellom molekyler. Lag en oversikt over hvilke bindinger vi finner inne i molekyler og mellom molekyler, og hva som karakteriserer de enkelte bindingstypene. d) Stoffer med ionebinding kalles vanligvis salter. Forklar hva som legger i begrepet ionebinding, og hvordan dette begrepet igjen er knyttet til begrepet elektronegativitet. Skriv formel og navn for minst tre salter (vedlegg 1 og 2 kan være til hjelp). Oppgave 2 (Reaksjonstyper 25 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 10. årstrinn: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Du ønsker å lage et undervisningsopplegg som omfatter disse kompetansemålene, og finner ut at elevene blant annet må forstå hva som ligger i begrepene: a) Syre og base og sure og basiske løsninger. Hvordan vil du presentere disse begrepene for dine elever på 8. trinn? b) Når det gjelder påvisningsreaksjoner, vil du bruke fellingsreaksjoner. Du vil forklare dine elever hva som ligger i begrepet fellingsreaksjon, og la elevene gjennomføre to enkle forsøk. Du bestemmer deg for å bruke en løselighetstabell som utgangspunkt (vedlegg 3), og at du vil bruke nitrater og kromater som utgangspunkt for forsøkene kromater fordi de ofte gir farver på de felte saltene. Forklar hva en fellingsreaksjon er, og finn salter til gjennomføring av to fellinger fra vedlegg 3. Sett opp reaksjonslikninger for fellingene du velger. c) Til analyse av ukjent stoff vil du bruke syre basereaksjoner kombinert med lukt av eddik og ammoniakk og dannelse av CO 2. Du finner frem ammoniumklorid (NH 4 Cl), natriumetanat
7 (CH 3 COOH, natriumsaltet av eddiksyre) og kaliumkarbonat (K 2 CO 3 ) som du kaller A, B og C når du deler dem ut til elevene. I tillegg finner du frem løsninger av svovelsyre (H 2 SO 4 ) og natriumhydroksid (NaOH). Du gjennomfører først forsøket selv for å være sikker på at du skal kunne gi elevene rett respons og eventuelt hjelpe dem med planleggingen. Hva skjer i reaksjonene og hvordan kan du identifisere de enkelte stoffene? d) I nærheten av skolen du arbeider på finnes et vann som elevene kaller forurenset. Du vil forklare elevene at det ikke er tilfelle, men at det lukter H 2 S hydrogensulfid/råttent egg fordi det ikke finnes oksygen på bunnen. Du forklarer at nederst på bunnen finnes det bakterier som danner hydrogensulfid fordi de bruker sulfat (SO 4 ) som oksygenkilde i stedet for oksygen når de bryter ned sukker (forenklet formel CH 2 O) for å skaffe seg energi. En av elevene, med stor interesse for kjemi, spør om du ikke kan sette opp en reaksjonslikning for reaksjonen. I en bok finner du en summereaksjon, og bestemmer deg for å vise elevene en balansert reaksjonslikning og forklare hva slags reaksjon detter er: CH 2 O + SO 4 + H + CO 2 + H 2 S + H 2 O Forklar hva slags reaksjon dette er og balanser den. e) Neste dag kommer eleven tilbake og forteller at hun har funnet ut at det også finnes svovelbakterier som kan utnytte energien i H 2 S til å danne sukker. Hun har funnet ut at reaksjon oppsummert er: CO 2 + 2H 2 S CH 2 O + S 2 + H 2 O Eleven spør også om det er riktig at denne reaksjonen er balansert, og om dette er det som kalles en redoksreaksjon. Har eleven rett? Oppgave 3 (Organisk kjemi 10 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det også i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 10. årstrinn: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater Siden du underviser på 8. trinn, bestemmer du deg for at du bare skal ta med hydrokarboner i denne omgang. Du legger vekten på forskjellen mellom alkaner, alkener og alkyner. a) Hva er alkaner, alkener og alkyner, og hva kjennetegner disse stoffene? b) Den samme eleven som spurte om svovelbakterier over, har også sett at det finnes noe som heter isomeri i organisk kjemi. Du bestemmer deg for å forklare hva som ligger i begrepet og vise elevene noen eksempler på isomere forbindelser. Forbindelsene er: 1. CH 3 CH CH 3 CH 2 CH 2 CH 3 Cl Cl
8 2. CH 3 H H H C = C C = C H CH 2 CH 3 CH 3 CH 2 CH 3 3. H CH 3 CH 3 CH 3 C = C C = C CH 3 H H H Forklar hva isomeri er, hva slags isomeri som finnes i forbindelsene over, og sett navn på forbindelsene. c) Den samme eleven, igjen, kommer også med en figur hun har funnet i en kjemibok, se neste side. Hun ber om en forklaring på figuren, og spør om en forklaring på hvorfor metan, etan, propan og butan er gasser ved romtemperatur mens pentan er en væske. Hvordan vil du svare på spørsmålene? RELEVANT PENSUMLITTERATUR * James E. Brady (2004): Generell kjemi, 2. utgave, Tapir Akademisk forlag eller James E. Brady (2000): Generell kjemi, 1. utgave, Tapir Akademisk forlag eller Jan Sire (1998): Chemica, 2. utgave, Fagbokforlaget. Tabeller og formler i kjemi 2KJ og 3KJ, Gyldendal undervisning, Naturfag 130 høsten 2009: Ekstra tabeller i kjemi Kari Feren (2009): Na130 Laboratorieøvelser i kjemi. Tapir kompendium.
9 EKSAMENSKRAV* Oppgavebesvarelser i kjemi bør inneholde flest mulig av elementene som ligger i forslag til løsning under. Oppgave 1 a) Atomer er byggesteinene i kjemi, og er bygd opp av protoner, nøytroner og elektroner. Molekyler er bygd opp av to eller flere atomer, enten av samme grunnstoff eller ulike grunnstoffer holdt sammen med upolare eller polare kovalente bindinger. b) En kjemisk binding er de elektriske kreftene tiltrekkende og frastøtende som holder atomer sammen i et molekyl, eller de tiltrekkende kreftene som virker mellom ionene i et salt. Svake bindinger er svake krefter som virker mellom molekyler på grunn av polaritet i molekylene. c) Bindinger mellom atomer (sterke) Kovalente bindinger - atomene deler elektroner felles elektronpar for å oppfylle oktettregelen - atomene kan dele ett (-), to (=) eller tre ( ) elektronpar - Deles i: (Ren) kovalent binding binding mellom atomer med tilnærmet lik elektronegativitet E N < 0,5 Polar kovalent binding binding mellom atomer der forskjellen i elektronegativitet er mellom 0,5 og 1,5. Bindingselektronene trekkes over mot det mest elektronegative atomet. Gir opphav til dipoler i asymmetriske molekyler Bindinger mellom molekyler (svake) Dipol dipol bindinger mellom polare molekyler, skyldes at molekylene har små positive og negative poler. Londonkrefter induserte krefter (bindinger) som skyldes at noen av molekylene får en liten ladningsforskyvning (midlertidig dipol) som smitter over på nabomolekylene og gjør at alle molekylene får svake dipoler. Hydrogenbindinger mellom polare molekyler som er bygd opp av små, sterkt elektronegative atomer med minst ett ledig elektronpar, som N, F, og O. Hydrogenbindingen er sterkere enn de andre bindingene mellom molekyler(, men svakere en kovalente bindinger). d) Ionebinding er en binding mellom ioner og skyldes at motsatt ladde ioner tiltrekker hverandre. Ioner dannes hvis stoffene som reagerer med hverandre har større forskjell i elektronegativitet enn 2,0 (1,7 i noen bøker). For eksempel KI kaliumiodid, KMnO 4 kaliumpermanganat og K 2 O - kaliumoksid. Oppgave 2 a) Forutsetter at elevene kjenner oppbygningen av et hydrogenatom ett proton pluss ett elektron. Definisjoner: Syre et stoff som kan avgi protoner og base et stoff som kan ta opp protoner. Sur løsning en løsning med overskudd av oksoniumioner og basisk løsning - en løsning med overskudd av hydroksidioner Kanskje en god start og la elevene lage bruspulver og la dem smake på sitronsyre surt og natron (natriumhydrogenkarbonat) basisk slik at de får smake hva sure og basiske stoffer/løsninger er.
10 Videre forklare dem om det som skjer når de smaker på sitronsyre og natron - at syrer i vann avgir protoner (H + ) til vannmolekyler under dannelse av H 3 O + - oksoniumion, og at baser i vann tar opp protoner fra vannmolekyler under dannelse av OH - - ioner (hydroksidioner) som er resten av vannmolekylet når det har gitt fra seg H +. At den sure smaken skyldes oksoniumionene i vannløsningen de lager i munne, mens smaken av en basisk løsning lett bittert skyldes hydroksidioner og at det er samme ion som gjør såpeløsninger glatte. Videre gjøre flere praktiske øvelser med klassifisering av sure og basiske stoffer, kanskje introdusere ph begrepet og sammenhengen med mengden oksoniumioner, uten å legge for stor vekt mikronivået. b) En fellingsreaksjon er en reaksjon der det dannes et uløselig salt felling når to løsninger med løselige salter blandes. Hvilke salter som gir fellinger går frem av en løselighetstabell. Der kan det leses at nitrater er løselige mens for eksempel sølvkromat og kobber(ii)kromat er uløselige. Løselighetstabellen viser også at salter av natrium og kalium er løselige. Velger å lage en løsning av kaliumkromat (K 2 CrO 4 ) og løsninger av sølvnitrat (AgNO 3 ) og kobber(ii)nitrat (CuNO 3 ). Fordeler løsningen av kaliumkromat i to glass og tilsetter sølvnitrat til det ene og kobber(ii)nitrat til det andre. I begge glassene dannes det bunnfall. Siden det bare er kromationer pluss henholdsvis sølvioner og kobber(ii)ioner som reagerer, holder det å sette opp disse ionene i reaksjonslikningen. (Utelater dermed tilskuerionene.) Reaksjonene blir: 2Ag + (aq) + CrO 4 (aq) Ag 2 CrO 4 (s) dannelse av sølvkromat og Cu 2+ (aq) + CrO 4 (aq) CuCrO 4 (s) dannelse av kobber(ii)kromat. c) For å gjennomføre forsøket, fordeles stoffene A, B og C hver i to reagensglass/brønner på en mikroplate, og alle tilsetter svovelsyre i det ene settet og natriumhydroksid i det andre settet av stoffene A, B og C. I reaksjonene skjer følgene: Natriumetanat pluss svovelsyre fører til dannelse av eddiksyre (eddik) som kjennes på lukta. Kaliumkarbonat pluss svovelsyre fører til at det dannes CO 2, som bruser i løsningen (gassdannelse). Ammoniumklorid pluss natriumhydroksid fører til at det dannes ammoniakk (NH 3 ) som også identifiseres på lukta. I de andre glassene skjer det ingen reaksjoner som fører til at stoffene kan identifiseres. d) Dannelse av hydrogensulfid: Denne reaksjonen er en redoksreaksjon, det kommer frem ved å sette oksidasjonstall på stoffene på venstre og høyre side i reaksjonen. Balansering: 0 VI IV -II CH 2 O + SO 4 + H + CO 2 + H 2 S + H 2 O ΔOT Balanse Reduksjon: SO 4 H 2 S Oksidasjon: CH 2 O CO CH 2 O + SO 4 + H + 2 CO 2 + H 2 S + H 2 O Ladningsbalanse: Vi ser at summen av ladninger er 1 på venstre side, og 0 på høyre side. Vi må altså legge til en H + på venstre side for å få ladningsbalanse. Da stemmer også hydrogen og oksygen på begge sider (opptelling), og den balanserte reaksjonen blir: 2 CH 2 O + SO 4 + 2H + 2 CO 2 + H 2 S + 2 H 2 O
11 Eleven har rett når hun mener at denne reaksjonen er en redoksreaksjon. Både det og at reaksjonen er balansert, fremkommer ved å se på oksidasjonstallene og antall atomer på begge sider av reaksjonspilen: IV -II 0 0 CO 2 + 2H 2 S CH 2 O + S 2 + H 2 O Av oksidasjonstallene fremgår det at karbon endrer oksidasjonstall fra +IV til 0, en endring på -4. Det fremgår også at de to svovelatomene endrer oksidasjonstall fra II i H 2 S til 0 i S 2. Dette gir en endring for svovel på 2-2 = - 4. Det vil si at minkningen og økningen i oksidasjonstall balanserer hverandre, til sammen 0, dvs. at antall opptatte elektroner = avgitte elektroner, og at reaksjonen er balansert. Oppgave 3 a) Alkaner, alkener og alkyner: Tilhører hydrokarbonene, og er de enkleste organiske forbindelsene, bygd opp av karbon og hydrogen holdt sammen med upolare kovalente bindinger. De kan danne åpne kjeder - rette eller forgrenede alifatiske forbindelser og sykliske forbindelser (ringstrukturer) alisykliske forbindelser. De deles inn etter bindingstyper, inneholder minst en enkelt -, dobbelt - eller trippelbindinger. Kjennetegn etter bindingsforhold er: Alkaner - åpne kjeder med bare enkeltbindinger, -, mettete forbindelser Alkener - åpne kjeder med minst en dobbeltbinding, =, umettete forbindelser Alkyner - åpne kjeder med minst en trippelbinding,, umettete forbindelser Alle disse kan lage tilsvarende sykloforbindelser, f.eks sykloalkaner. De danner en homolog rekke - fra ett til svært mange C-atomer i kjeden. Et eller flere hydrogenatomer kan erstattes (substitueres) med et annet atom eller en atomgruppe for eksempel halogen (- alkylhalider halogenerte hydrokarboner. Alkanene er upolare og lite reaktive, og hovedreaksjonstypen er forbrenningsreaksjoner. Alkener og alkyner er mer reaktive på grunn av = og, som består av en sterk og henholdsvis en og to svakere bindinger, og gjennomgår addisjonsreaksjoner i tillegg til forbrenningsreaksjoner. (Oversikt over alifatiske hydrokarboner med 1 6 C atomer. Antall C- atomer Alkaner Alkener Alkyner 1 metan CH 4 2 etan C 2 H 6 eten C 2 H 4 etyn C 2 H 2 3 propan C 3 H 8 propen C 3 H 6 propyn C 3 H 4 4 butan C 4 H 10 buten C 4 H 8 ) butyn C 4 H 6 5 pentan C 5 H 12 penten C 5 H 10 pentyn C 5 H 8 6 heksan C 6 H 14 heksen C 6 H 12 heksyn C 6 H 10 b) Hvis det er flere enn 3 C-atomer i kjeden, kan C atomene kan organiseres på forskjellig måte i rette eller forgrenete kjeder isomeri. Isomere forbindelser kjennetegnes ved at de har
12 samme summeformel antall C og H atomer er likt, men forskjellig struktur organisering av atomene. Både alkaner, alkener og alkyner kan ha rette eller forgrenede kjeder kjedeisomeri. Alkener og alkyner kan også ha stillingsisomeri - forskjellig plassering av = og. Alkener kan i tillegg ha cis og transisomeri - plassering av like atomer eller atomgrupper på samme eller hver sin side av = fordi det er hindret rotasjon rundt dobbeltbindingen. Dette er en form for geometrisk isomeri. Forbindelsene i 1. har kjedeisomeri kloratomet er plassert på henholdsvis karbonatom nr. 2 2 klorpropan og C atom nr. 1 1 klorpropan. Forbindelsene i 2. skulle hatt kjedeisomeri dobbeltbindingen er plassert mellom henholdsvis C atom nr. 2 og 3 2 penten og mellom C atom nr. 1 og 2 1 penten, men fikk i farten cis og transisomeri trans 2 penten og cis 2 penten. Forbindelsene i 3. har cis og transisomeri de er trans 2 buten (til venstre) og cis 2 buten (til høyre). c) Figuren viser en oversikt over koke og smeltepunkt til de 20 første ugrenete alkanene. Begge øker med antall C atomer i kjeden, dvs. molekylmassen. Koke og smeltepunkt henger sammen med svake bindinger mellom de upolare molekylene Londonkrefter. Londonkrefter henger igjen sammen med dannelse av momentane dipoler. Sjansen for å danne momentane dipoler, og dermed indusere Londonkrefter, er større dess større molekylet er. Metan, etan, propan og butan er alle små molekyler med svake londonkrefter mellom molekylene, og er derfor gasser ved romtemperatur. Pentan er stort nok til å passere grensen for størrelse, og dermed ha sterke nok Londonkrefter mellom molekylene, til at den er en væske ved romtemperatur. Hjelpemidler: Kalkulator, Tabeller i kjemi, Kunnskapsløftet (LK06) Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng Fremgår av oppgavesettet og forslag til løsninger på oppgavene. OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Oppgavene er konkrete, og trenger ikke tolkes. Sted/ dato: Navn: Kari Feren FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER
Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.
DetaljerUTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, Na130 - E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN (Høsten 2009) 25. mai 2010 SENSURVEILEDNING EMNEKODE
DetaljerEmnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:
Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag. Naturfag 1, NA130-B. Oppgave 1 (Geofag 15 %) Oppgave 2 (Økologi - 20 %) Individuell skriftlig eksamen i.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 06.01.09. Sensur faller innen 27.01.09. BOKMÅL Resultatet
DetaljerORDINÆR / UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E 15 studiepoeng ORDINÆR / UTSATT EKSAMEN 20. 12. 2010 Sensur faller innen 12. 01. 2011 BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb samtidig med registrering
DetaljerEn bilist som kjører i 80 km/h, må plutselig stoppe bilen for å unngå kollisjon.
EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1, 4NA1 1-7E1A OPPGAVETEKSTEN SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Individuell skriftlig eksamen 4 timer Oppgave 1: (Mekanikk) En bilist som kjører i 80 km/h, må plutselig
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130-B 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 23.05.08. Sensur faller innen 13.06.08. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNELG vdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
DetaljerNaturfag 2, Na210R510
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E UTSATT EKSAMEN 27.05.20. Sensur faller innen 2.06.20. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig
DetaljerF F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerO R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
DetaljerKjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ndividuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-B 30 studiepoeng ORDNÆR/UTSATT EKSAMEN 20.12.07. Sensur faller innen 17.01.08. BOKMÅL
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU52005 Naturfag 1 5-10 emne 2 Kjemi Studiepoeng: 7,5 Eksamensdato: 20. mai 2015 Varighet/Timer: Målform: 3 timer
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
DetaljerUTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
Detaljer3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
DetaljerEKSTRAORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng EKSTRAORDINÆR EKSAMEN 30.01.09. Sensur faller innen 20.02.09. BOKMÅL
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerOrganisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene
Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
DetaljerOppgave 2 (Kjemi på ungdomstrinnet og for lærere 25 %) I Kunnskapsløftet (LK06) står det i læreplanen i naturfag under kompetansemål for 10.
SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1, Na130 Kjemi (50 %) SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2010 6 timers skriftlig eksamen KJEMI Oppgave 1 (Kjemi på barnetrinnet 25 %) I Kunnskapsløftet (LK06)
DetaljerORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDet er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig
DetaljerLGU53004-A NA emne 1
Individuell skriftlig eksamen i LGU53004-A NA 2 5-10 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 16. desember 2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 10.01.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerDen 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.
Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke
DetaljerORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen
Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0
DetaljerORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerAngir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet
Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi
DetaljerORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres
DetaljerSENSURVEILEDNING OPPGAVETEKST KJEMI
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN: 4NA130SR09, Naturfag 1 - delemne 20 SP - 1. klasse Kjemi (30%), Fysikk (30 %), Biologi (30 %), Geofag
DetaljerDet forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser
DetaljerEksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi
Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid
DetaljerLøsningsforslag eksamen kjemi2 V13
Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1
Detaljer9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.
9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
DetaljerUndergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)
Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
DetaljerMENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
DetaljerKjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
Detaljer1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden
1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver
DetaljerBINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)
BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
DetaljerFakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)
Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert
DetaljerEmnenavn: Eksamenstid: 6 timer. Faglærer: Flere. Oppgavesettet består av 6 sider inklusiv denne forsiden og to vedlegg.
EKSAMEN Emnekode: LMUNAT10117 Emnenavn: NAT101 Naturvitenskapens tenke- og arbeidsmåter (5-10) Dato: 31.5.2018 Hjelpemidler: Kalkulator og periodesystemet Eksamenstid: 6 timer Faglærer: Flere Om eksamensoppgaven
DetaljerKapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff
Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
Detaljerelementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: Eksamensdato: Varighet/Timer: Målform: LGU5007 Naturfag, 5-0 trinn, emne 5 05..04 6 timer Bokmål Kontaktperson/faglærer:
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerKJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.
KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke
DetaljerKjemiolympiaden uttak. Fasit.
Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator
DetaljerViktige begreper fra fysikk og kjemi
Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ANALYSE
FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden i Moskva, Russland
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerDet enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.
Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
DetaljerKAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.
KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)
Detaljerreduseres oksidasjon
Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerKjemi SENSURVEILEDNING. Fysikk er 50 %, Kjemi 50 %
EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, Na230-E SENSURVELEDNNG SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 6 timers skriftlig eksamen Fysikk er 50 %, Kjemi 50 % Kjemi Oppgave 1 Organisk kjemi (20 %) En student hadde regnet seg frem
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerAlt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:
Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og
DetaljerLGU Trude Rakvåg, mobil oppgaver og 8 sider
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU11005 Emnenavn: Naturfag 1 1-7 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 11.mai 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
DetaljerEksamensoppgave i LGU14021 Naturfag 1 1-7
Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Eksamensoppgave i LGU14021 Naturfag 1 1-7 Faglig kontakt under eksamen: Trude TN Rakvåg Tlf.: 915 59 869 Eksamensdato: 6. desember 2016 Eksamenstid (fra-til): kl.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 27. mars 2014 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark
DetaljerKapittel 9 Syrer og baser
Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)
DetaljerLæreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2
DetaljerFasit Kjemien stemmer Forkurs
Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner
DetaljerOPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015
Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling
Detaljer