FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS KVINNEKLINIKKEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS KVINNEKLINIKKEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN 2014

2 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Bygningens navn Kommune Haukeland Universitetssjukehus Kvinneklinikken 1201 / Bergen Gnr/Bnr 162/270 Bygningsnummer (Matrikkelen) Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Eiers bygningsnummer 007 Nåværende bruk Byggeår 1925 Vernestatus Verneomfang Reguleringsstatus Helse / pleie Verneklasse 2, bevaring Eksteriør Regulert: Planid Haukeland sykehus m/ tilhørende gatenett 7/10-70.

3 3 Innhold side 1. Vern Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 3 2. Historikk og vernevurdering Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 4 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 4 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Eksteriør 9 5. Saksbehandlingsrutiner Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 2 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v Reguleringsstatus Regulert: Planid Haukeland sykehus m/ tilhørende gatenett 7/10-70.

4 4 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1925 av Nordan og Danielsen arkitekter. Den er vinkelformet, og i tre og en halv etasje, i et formspråk som er preget av nybarokk, og opprinnelig har den hatt nyklassisistiske detaljer. Sengeplasser var opprinnelig plassert i hovedfløyen og andre funksjoner i tverrfløyen. Den nordre tverrfløyen er blitt sammenbygget og i flere omganger utvidet med tilbygg. Bygningen er blitt pusset opp både på og 1990-tallet Verneverdi Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på statlig satsing på fødselsmedisin og kvinnesykdommer på tidlig 1900-tall. Den danner også en viktig del av Haukeland som helhet Formål med vernet Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på satsing på fødselsmedisin, kvinnesykdommer, og bedre forhold for fødende og nyfødte på tidlig 1900-tall. Formålet med fredningen er å bevare bygningen som representativ for en kvinneklinikk, med tilhørende overlegebolig og portnerbolig på et stort sykehusanlegg. Videre er det et formål å sikre bygningens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret, med detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er den dominerende bygningen ved ankomst til Kvinneklinikk-området. Bygningen er en pusset murbygning i tre og en halv etasje med stående rektangulære vinduer med pussomramming. Inngangsparti med søyler og natursteins innramming, og også sokkel i naturstein Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller.

5 5 Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Bæresystem Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk. Vegger Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig.

6 6 Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Tak Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig.

7 7 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør

8 8 Foto 2: Fasade øst

9 9 Foto 3: Fasade vest Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforhold er ukjent. Bygningen har natursteinssokkel. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Ingen tiltak vurderes nødvendig.

10 10 Bæresystem Vegger Bærende yttervegger av massiv teglmur som er pusset. Unntatt er nyere tilbygg mot nordvest, som er oppført i betongelementer. Taket er en trekonstruksjon med sperrer og undertak av bord. Tekningen er glasert takstein. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ytterveggene er av massiv teglmur, som er pusset og overflatebehandlet. Unntatt er tilbygg mot nord, som er oppført i betongelementer. Rehabilitering av syd- og østfasaden samt tak har nylig blitt ferdigstilt. Sydfasade: Syfasaden ble pusset og malt i Den er preget av pussavskallinger, flassing av maling, blærer i malingen samt saltblomstring. Det ser ut til å ha vært mye fukt stående i veggene, og på sydsiden går fordampningen av denne fukten hurtigere enn på øvrige fasader. Malingen er neppe en ren mineralsk maling. Organiske tilsetninger gir dårlige fuktegenskaper. Organiske malinger er filmdannende og blir mer og mer diffusjonstette for hver oppmaling. Dette hindrer/reduserer veggens evne til å «puste», dvs tillate vanndamp å trenge ut gjennom veggen/malingslaget. Fuktigheten blir i stedet liggende bak malingslaget og etter hvert oppstår det skader i både puss og maling. Det ser imidlertid ut til at problemene i første rekke skyldes dårlig vedheft mellom sluttpuss og underlaget. Østvendt veggflate på vestre fløy har tilfredsstillende tilstand og her er det ikke observert flassing av maling. Denne fasaden ble rehabilitert i Østfasade: Veggflatenes tilstand er tilfredsstillende. Fasaden ble rehabilitert i Nordfasade: Tilbygget mot nordvest er bygget i betongelementer, som er malt. Det er benyttet to forskjellige malinger/farger, skillet går mellom 1. og 2. etasje. Begge er organiske murmalinger. Det er omfattende flassing i malingen, men tilsynelatende ikke skader i Ingen tiltak på bærekonstruksjonene vurderes nødvendig. Vi oppfatter skadene som nå har oppstått på fasadene som en reklamasjonssak. Det må gjøres grundigere undersøkelser for å avdekke årsaker. I den forbindelse må det fremlegges dokumentasjon på utførsel og materialbruk. Ingen tiltak påkrevet. (Ved neste fasaderehabilitering fjernes all maling og det benyttes en mineralsk maling til oppmaling.) Samtlige malingslag fjernes kjemisk. Huller og skader i overflaten utbedres med egnet reparasjonsmørtel. Ny oppmaling utføres med mineralsk maling.

11 11 betongen. Sterk algevekst nederst mot asfaltdekke pga vannsprut ved nedbør. På midtpartiets vestside (gammel bygning) er det en rekke huller etter festeanordninger som er skjemmende. Nordfasadens østlige del er også et nyere bygg i betong, med skvettpuss i 1. etasje. Det finnes også her en del flassing av maling, om enn ikke i så stort omfang som på den vestlige delen. Fasadene er malt med organisk maling. Det er observert noen riss og horisontale sprekker høyere opp i etasjene. I sokkelen er det spor etter et tidligere skur som har løpt langs fasaden (rester av asfaltlag/fuktsperre i overgang tak på skur/veggliv på fasade). Det er stygge rennemerker på trekningen mellom 1. og 2. etasje. Vestfasade: Vestfasaden har en nokså ny maling av mineralsk type. Utover dette er tilstanden god på denne fasaden. Fasaden ble rehabilitert i Generelt for samtlige fasader gjelder det at trekningene som utgjør pilastrenes base er utsatt for fukt og har mye avflassing. Sokkel: Sokkelen er i gneis fra Skreien i Vaksdal 1. Tilstanden er god, men det er brukt mange forskjellige typer mørtel i fugene, overveiende sementholdige. Enkelte utfall av fugemørtel ble registrert. Sokkellisten er i granitt (fra Bømlo) og har noe utfall i fugene, men i hovedsak er tilstanden tilfredsstillende. Sokkellisten er skitten og har mye misfarging av alger. Sålbenker (og vannbord): Sålbenkene er i skifer, og tilstanden er tilfredsstillende. Sålbenkene er festet med skruer i tillegg til øvrig innfesting. Helningen er såpass svak at dette muligens er overflødig, videre er det ikke historisk eller estetisk korrekt. På sikt bør all maling fjernes kjemisk, og fasaden males om med en ren mineralsk maling. Ingen tiltak er nødvendige. Man må påregne en oppussing av fasaden i løpet av en 4-7-årsperiode. På sikt bør fugene i sokkelen utbedres. Det beste vil være å fjerne alle sementholdige fuger og spekke med en mørtel som tilsvarer den opprinnelige. Skadebildet er imidlertid beskjedent, og man kan i første omgang reparere skadede fuger med for eksempel KC 50/50. Sokkellisten bør renses med dampvasker. Man kan også rense fuger med mye alger/mose. Ingen tiltak er nødvendig. 1 Heldal, Jansen og Sunde: «Steinbyen Bergen», s 102.

12 12 Vinduer Dører Trapper, balkonger etc. Det er montert nye vannbord i skifer i overgangen mellom sokkel og veggliv på sydog vestfasaden. Disse er også festet med skruer. På nordfasade/tilbygg i betong er sålbenkene i malt metall, ikke skifer. Dette er naturlig da tilbygget er av nyere dato. Tilstanden er tilfredsstillende. Samtlige vinduer i bygningen er utskiftet. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god på samtlige vinduer. Vinduene er ikke funksjonstestet. Samtlige dører i bygningen er utskiftet. Tilstanden er god. Inngangsparti i hugget granitt med kassettak i puss. Inngangspartiet er utformet som en portico i granitt, med 6 søyler og overliggende balkong, der balustrade og rekkverk er i granitt. Himling under balkongen er utformet som en kassetthimling. Granittens tilstand er tilfredsstillende, men den er skitten. Balustraden og rekkverket på balkongen har i stort omfang utvaskede fuger. Det er mye flassing og avskalling av maling i kassetthimlingen, samt omfattende kalkutfellinger ned langs granittsøylene. Dette tyder på manglende eller utilstrekkelig membran/fuktsperre på oversiden av dekket. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Når døren skal overhales neste gang bør vurderes om undersøkelse kan påvise originalfarge, og denne kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. Granittelementene renses med dampvasker. Sementfuger fjernes og alle fuger spekkes med en mørtel som tilsvarer den opprinnelige. På oversiden av balkongen må det etableres ny membran. I prinsippet bør ny overflatebehandling vente

13 13 noen år etter etablering av ny membran, slik at konstruksjonen har tid til å tørke ut og nye kalkutfellinger unngås. Først da kan kalkutfellingene under balkongen fjernes/renses bort. Deretter fjernes malingen i kassettaket på undersiden, før oppmaling foretas med en mineralsk maling. Før all maling fjernes må kassetthimlingen fargeundersøkes, da den kan ha hatt dekor. Hvis det påvises dekor, bør den tilbakeføres med opprinnelige materialer og fargebruk. Inngangspartier med hugget granitt og trammer: Generelt for alle inngangspartiene i granitt gjelder det at granitten er i tilfredsstillende stand, men skitten. Dette gjelder også trammene. Inngangsparti på nordsiden (Gynekologisk poliklinikk) har en opprinnelig støpejernslampe over døren med en overflatekorrosjon. Det pussede feltet er malingsslitt. Det er observert skader i overgangen mellom betong- og granittelement ved trappens øverste trinn, der rekkverket er innfestet. Ambulanseinngang, nordfasade: Ambulanseinngangen er i tilfredsstillende stand, men de grønnmalte bæreelementene er malingsslitte og taket er svært skittent. Inngangspartiet med takoverbygg vest for ambulanseinngangen ser ut til å være i tilfredsstillende tilstand. Rekkverk: Rekkverket langs sydfasaden er malingsslitt. Rekkverk i tilknytning til trapp på østfasaden er ufullstendig, har løse deler og dårlige avslutninger. (Se avsnitt om trappen nedenfor.) Rekkverket langs vestfasaden er i tilfredsstillende stand. Granittelementene vaskes med dampvasker. Støpejernslampen skrapes og males. Det pussede feltet bak lampen males. Hvis skadene utvikler seg kan man erstatte de aktuelle elementene med kopier. Taket rengjøres. Stålelementene skrapes og males, både ved ambulanseinngang og inngangspartiet vest for denne. Der rekkverkene har behov for skraping og maling, skrapes all løs maling og korrosjonsprodukter bort. Bart metall settes inn med Owatrol eller annen rusthemmende olje, før det males med 2 dekkstrøk med for eksempel Bengalakk i valgt farge. De franske balkongene på østfasaden har

14 14 tilfredsstillende tilstand og rekkverkene her ser ut til å ha ny overflatebehandling. Tak Trapp på østfasade: Trappen er i dårlig stand. Det er mange løse skiferheller og rekkverket har løftet seg fra underlaget. Flere steder er det brudd i skiferhellene. Det er omfattende utfall i fuger under skiferen på reposet, og kalkutfellinger på undersiden av reposet viser at det mangler membran på oversiden. Den lille trappen nord for østfasadens hovedtrapp har tilfredsstillende tilstand. Liten balkong på nordfasaden (vestvendt vegg, østlige fløy): Balkongen mangler tilfredsstillende membran og innfestingen kan være korrodert. Videre er rekkverket malingsslitt, i tillegg til at det er bøyd enkelte steder. Area langs sydfasade: Areaen langs sydfasaden har støpt brystning ut mot asfaltert vei. På denne er rekkverket montert. Det er en liten støpt trapp ned til areaen med skifer i trinnene, som har en del utfall i betongen. På to av trinnene har skiferhellene gått tapt. For øvrig er areaens tilstand tilfredsstillende. Lysgraver: Lysgravenes tilstand er tilfredsstillende. Støpejernsristene har litt overflatekorrosjon. Taket er i trekonstruksjon og tekket med glasert, hollandsk tegl. Det er observert løse valmstein mot sydvest, og det mangler en valmstein mot nordøst. I henhold til opplysninger fra oppdragsgiver er disse takarbeidene utført i henholdsvis 2013 og På grunn av takets helningsgrad er det svært viktig at hver enkelt takstein festes. Taket må i dag anses å utgjøre en sikkerhetsrisiko og tiltak må implementeres så snart som mulig. Ventilasjonspiper og lyrer etc.: Ventilasjonspipene er kledt med kobber og i tilfredsstillende tilstand (sett fra bakkenivå). Kledningen er av eldre årgang og fint irret. Alle heller demonteres, også på toppen av trapperepos. Det må legges membran på trapp og repos for å unngå fuktgjennomgang. Underlaget utbedres, ny membran legges og hellene remonteres. Ufullstendig rekkverk kompletteres. Betongens tilstand må undersøkes nærmere. Basert på disse undersøkelsene utarbeides forslag til tiltak. Sannsynligvis er det behov for betongrehabilitering. Uansett bør ny membran legges, undersiden skrapes og males. Rekkverk rettes ut, skrapes og males. Skader i betongen utbedres med egnet reparasjonsmørtel. Tapte trinn erstattes med kopier. Trappen renses med dampvasker. Det bør etableres en rutine for å fjerne løv og jordrester fra bunnen jevnlig. Ingen tiltak nødvendig. Det bør etableres en rutine for å fjerne løv og jordrester fra bunnen jevnlig. Vi oppfatter takarbeidene som en reklamasjonssak. Dette må tas opp videre med entreprenør.

15 15 Fotbeslagene er i bly. Bruk av forskjellige metaller i kledning og fotbeslag gir fare for galvanisk korrosjon i blybeslaget. Arker: Arkene har taktekning av hollandsk, glasert tegl, som øvrig tak. Arkenes veggflater er kledt med kobber og beslag er også hovedsakelig i kobber. Dette er nylig utført, og tilstanden er tilfredsstillende. Det er imidlertid observert beslag på arkene i bly. Bruk av forskjellige metaller i kledning og beslag gir fare for galvanisk korrosjon i blybeslaget. Takrenner og nedløp: Alle takrenner og nedløp er skiftet ut og i kobber. Tilstand tilfredsstillende. Nedløpet i overgangen/hjørnet mellom ny og gammel del på nordfasaden mangler avslutning og stopper ca 1 m over bakken. Det er generelt bevart en del støpejernsnedløp i avslutningen ned mot bakken. Disse har mye flassing av maling og en del rust. Snøfangere: Det er montert nye to-rørs snøfangere. Tilstanden er tilfredsstillende. Ingen tiltak nødvendige foreløpig. Ufullstendige nedløp må kompletteres så snart som mulig. På sikt kan støpejernsnedløpene skrapes og males. Bart metall settes inn med Owatrol eller annen rusthemmende olje, før det males med 2 dekkstrøk med for eksempel Bengalakk i valgt farge. Ingen tiltak anses som nødvendige. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig.

16 16 Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sine volumer og innslag av nyklassisistiske detaljer, f eks gesims med tannsnitt. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 4

17 17 Vinduer og dører Vinduer og dører er utskiftet og bør tilbakeføres til opprinnelig utseende. Foto 5 Inngangspartiet er klassisistisk utformet. Foto 6 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ).

18 18 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling med underliggende seksjoner (Bygg, VVS, Maskin, Elektro, Transportteknikk) som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg. De ansatte i Teknisk avdeling skal være godt kjent med vernestatus for de aktuelle bygningene, og vet at det må innhentes nødvendige tillatelser for arbeider som berører vernede arealer igangsettes. Helse Bergens Prosjektkontor som primært gjennomfører større byggeprosjekter er også godt kjent med hva som er vernet. Entreprenører/håndverkere som engasjeres skal alltid gjøres kjent med hva som er vernet, og hva det konkret innebærer. Saksgang Hvert år lages det planer for ulike investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, bygg, VVS, brann etc). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan- og budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige ut fra vernestatus, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal kulturminnefaglige råd innhentes for avklaring. Når det er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i dialog med helsesektorens kulturminnefaglige rådgivere (Sykehusbygg HF). Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Helse Bergen sender deretter søknaden med tiltaks-beskrivelsen til Sykehusbygg HF for vurdering med kopi til Helse Vest RHF. Sykehusbygg HF vurderer søknaden, konsulterer om nødvendig det interregionale nettverket, og oversender sin anbefaling til Helse Vest RHF. Helse Vest fatter sin beslutning og avgjør søknaden. Dersom tiltaket faller inn under plan- og bygningsloven må tiltaket dernest sendes som ordinær byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn, og at bestemmelsene i forvaltningsplanen følges. En må sikre at involvert personell og firma har nødvendig kulturminnefaglig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Og ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultat dokumenteres fullt ut.. ( denne rutinen gjelder bygg som ikke er tegnet inn i bevarings-/hensynssone i eksisterende reguleringsplan)