Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse"

Transkript

1 Sak 90/2012, orienteringssak 2, vedlegg 1-8 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, styremøtet Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Vedlegg 1, Longyearbyen bygning... 3 Vedlegg 2, Longyearbyen kompleks Vedlegg 3, Åsgård sykehus bygg 1-6, 8, 9 og Vedlegg 4, Åsgård sykehus bygg 7 og Vedlegg 5, Åsgård boliger Lars Eriksens vei Vedlegg 6, Åsgård boliger Lars Eriksens vei Vedlegg 7, Åsgård gårdsanlegget Vedlegg 8, Åsgård kompleks

2

3 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Mal for forvaltningsplaner Bygning Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

4 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Forvaltningsplan for Sykehuset Svalbard, bygning Opplysninger om bygningen Anleggets navn Kompleks Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen Bygningens navn Svalbard GAB-nummer Kommune 2111/Svalbard Eier Universitetssykehuset Nord-Norge Forvalter/bruker Universitetssykehuset Nord-Norge Nåværende bruk Sykehus Byggeår 1991 Vernestatus Verneklasse 2 Verneomfang Eksteriør samt interiør i vestibyle og trapperom Reguleringsstatus Ikke kjent Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

5 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Vern Formelt grunnlag for vern Bygningen omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Kulturminnemyndighet For bygg og anlegg som ikke er fredet, men vernet (verneklasse 2) etter landsverneplanen, anbefales å følge samme prosedyre som ved fredete bygg og anlegg, med den endring at det faglige innhold forelegges fylkeskommunenes kulturavdeling (konservator). Fylkeskommunen er derfor kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår bygninger og anlegg i statlig eie i verneklasse 2, bevaring Dette er under avklaring med RA om det er Sysselmannen på Svalbard som her er rette myndighet. Hovedregel for behandling av bygninger og anlegg i verneklasse 2 er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig framgår av plan- og bygningsloven med tilpasninger for Svalbard. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak for bygninger som er fredet se pkt. 6. Vedlikeholdsbestemmelser i den generelle delen. For bygninger i verneklasse 2 må dette avklares med helsesektorens rådgiver for kulturminnevern. Omfang av vern Vernet omfatter bygningens eksteriør og deler av interiøret; vestibyle og trapperom. Reguleringsstatus Reguleringsstatus ikke kjent. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

6 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2. Historikk og vernevurdering Foto fra oppføringen av sykehuset i 1990 Bygningshistorikk Se også historikk kap 5 i den generelle delen for kompleks. Bygningen ble overlevert fra entreprenøren 8. august Det er ikke foretatt vesentlige endringer av bygningen etter ferdigstillelse. Verneverdi Bygningene omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Longyearbyen sykehus fra 1991 er det siste utviklingstrinnet i en helsehistorisk sammensatt og interessant virksomhet på Svalbard. Bygningskomplekset er en kompaktutgave av helsetjenesten plassert i en arktisk kontekst, og med arkitektonisk formgiving inspirert av omgivelsene. Sykehuset er både tidstypisk som arkitektur men særpreget som institusjonsbygg gitt av den bredt sammensatte funksjonen. Vestibylen har spesiell verdi i kraft av tidstypisk utforming og høy arkitektonisk kvalitet. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

7 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare sykehusanlegget fra 1991 som et særpreget kompaktsykehus for arktiske forhold. Vernet skal sikre anleggets arkitektur, materialbruk og detaljering. 3. Vedlikehold Originale bygningselementer må ikke fjernes eller ødelegges. Gamle malinglag må ikke fjernes før det er tatt fargeprøver av originale bygningselementer. Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt. 6 Vedlikeholdsbestemmelser i forvaltningsplanens generelle del. EKSTERIØR Vanlig utvendig vedlikehold for sykehuset omfatter følgende tiltak: Oppmaling av panelte yttervegger, vindskier, vinduer og dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Før gamle malinglag fjernes må det tas fargeprøver av originale bygningsdeler. Det anbefales at bygningens eksteriør fargesettes i tråd med original fargesetting. Skadede bygningsdeler som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med bygningsdeler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende dører og vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører og vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Tiltakene ovenfor regnes som vanlig vedlikehold og er ikke søknadspliktige. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

8 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Eksteriør Sykehuset Bygningsdel Grunn og fundament Retningslinjer for vedlikehold Ubehandlet konstruksjon i plasstøpt armert betong med sokler fundamentert på permafrosten. Det bør plasseres ut fastpunkter i fasaden og det bør gjennomføres jevnlige målinger av koordinater for å fastslå om det er setninger. Oppdages det da at det er setninger på bygningen kan det iverksettes tiltak på et tidlig tidspunkt. Bæresystem Bæresystem av ubehandlet armert plasstøpt betong med prosjektert 25 mm overdekning. Det bør gjennomføres jevnlig kontroll av betongkonstruksjonene for å avdekke eventuelle skader. Kontrollen bør bestå av karbonatiseringsmålinger og visuell kontroll. Vegger Bæresystem av stål på teknisk bygg og garasje må skrapes der maling flasser av og overflatebehandles jevnlig med maling tilsvarende den som ble brukt ved oppføring både i materialkvalitet og farge. Veggene på hovedbygningen er av malt panel. Deler av bygningen har vertikale spiler med gjerdede skjøter. På fremsiden av huset er spilene gjerdet slik at vann som renner ned langs spilene renner ned i endeveden. På baksiden av huset er dette rettet opp i, og spilene er her skråskåret slik at vannet venner fra en spile til en annen og ikke rett ned i sprekken og inn i endeveden. Ved utskifting av spiler må det påses at spilene blir skjøtet rett veg. Bygningen har ikke blitt overflatebehandlet siden den ble oppført. Det er en del slitasje på maling rundt vinduer og på nedre del av panelet utenfor Vestibylen. Panelet ved Vestibylen er eksponert for tilbakeslag fra drypp fra taket pga harde overflater av betong og asfalt på bakken. Det bør vurderes å iverksettes tiltak her for å forbedre forholdene. Det er generelt behov for overflatebehandling av bygningen. Områder rundt vinduer og nedre del av panel som har begynt å flasse maling må skrapes og grunnes før hele bygningen overflatebehandles med maling lik den som ble benyttet ved oppføring både i farge og materialkvalitet. Vinduer Ytterdører Aluminiumskledningen på tekniske rom og garasje må kontrolleres jevnlig, og plater med skader må byttes fortløpende for å unngå vanninntrenging i konstruksjonen. Vinduer med hvite trerammer og isolerglass. Vinduene har ikke vært overflatebehandlet siden byggeåret, og har behov for vedlikehold. Vinduene må skrapes for løs maling, og må overflatebehandles med maling anbefalt av vindusleverandør i samme farge som de ble levert i. Det er en blanding av tredører og ståldører på bygningen. Ståldører i forbindelse med tekniske rom og tredører i forbindelse med sykehusets normale funksjoner. Det anbefales ikke å gjøre noe med lakkerte/melaminbelagte dører før det har større synlige skader. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

9 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Lakkerte/melaminbelagte dører må vurderes utskiftet ved skader. Malte dører av stål og tre overflatebehandles med anbefalte intervaller eller når malingen flasser. Flasset maling må skrapes og overflaten grunnes før dørene males i sin helhet. Trapper, Trapper og ramper i ubehandlet stål. Rekkverk i stål med håndløper av balkonger etc. lakkert tre. Stålet er laget for å tåle påkjenning av vær og vind, og det er kun når det starter å ruste at det er behov for vedlikehold og/eller utskifting. Håndløperen må slipes og lakkes med jevnt vedlikeholdsintervall. Håndløperen er nå slitt, og det er behov for skraping og lakkering. Evt kan håndløperen slipes og oljes, men dette krever at den blir oljet 1-2 ganger i året. Fordelen er at det ikke vil være behov for skraping før ny behandling, men kun lett nedmatting. Tak Tak av plastbelagt stål eller asfaltbelegg oppe på trekantlister. Taket kontrolleres for rifter og skader hvert år, og alle skader repareres fortløpende. Lister som har løsnet eller er ødelagte erstattes med nye. INTERIØR Vanlig innvendig vedlikehold for sykehusbygningen omfatter følgende tiltak: Oppmaling, lakkering og oljing av overflater er godkjent så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger (ubehandlete flater skal ikke overflatebehandles). Reparasjoner av eksisterende vinduer og dører. Utskifting eller inngrep på eksempelvis vegger, gulv, vinduer og dører, skal være godkjent av antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Interiør Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Piper og brannmurer Andre tekniske anlegg Retningslinjer for vedlikehold Himlinger behandles iht produsentens retningslinjer. Himlingsplatene skal ikke males. Vegger som er kledd med bøkeplater skal ikke overmales. Skadde plater må skiftes ut med nye plater med tilsvarende utførelse. Vegger males i samme farge som opprinnelig fargesetting. Malte betongelementer males i samme farge som opprinnelig fargesetting. Flisene kan vokses. Fliser som må skiftes ut erstattes av fliser med tilsvarende utforming. Malte eller lakkerte dører utbedres på stedet ved skader. Ingen Ingen Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

10 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF 4. Saksbehandlingsrutiner Se generell del pkt. 8 Saksbehandlingsrutiner. 5. Bygningsbeskrivelse (katalog) Overordnet bygningsbeskrivelse. Hovedformen er et to etasjers saltakshus, utvidet med to lavbygg og et frittstående bygg for tekniske funksjoner. Planprinsippet er midkorridor med de fleste arbeids- og oppholdsrom er lagt mot utsiktsiden og bifunksjoner er lagt mot baksiden. Oppholdsstuer er lagt ut mot hjørnene både i nord og syd. I første etasje er hovedsaklig tyngre sykehusfunksjoner som operasjon, røntgen og sengeposter. I andre etasje er kontorer, helsestasjon og tannlege mm. Huset står på søyler over bakken med ramper fra trafikkarealet til inngangene. Bærekonstruksjonene er av betong, yttervegger og tak av tre. I arkitektens presentasjon av bygningen fremheves det spesielle ved å bygge i arktiske strøk og at permafrost, sterk vind og snødrift krevde spesielle løsninger. Ideen var å lage et hus ut ifra en enkel og økonomisk grunnform som har i seg noe av den røffe frodigheten man finner i gamle bygninger og konstruksjoner på Svalbard. Det var også et mål å bryte opp bygningsvolumet for å tilpasse skalaen til omkringliggende bebyggelse. At løsningen også var tidstypisk, inspirert av postmoderne formgiving, antydes ved forskjellene til senere, mer modernistisk inspirerte statlige byggetiltak i nabolaget. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

11 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Plantegning(er) Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

12 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Eksteriør Bygningsdel Bæresystem Beskrivelse Bæresystem er bygget i armert betong og består av søyler, takkonstruksjon og dekker. De armerte betongkonstruksjonene er prosjektert med 25 mm overdekning. Sidebygning for teknisk anlegg har et bæresystem av blåmalt stål med utvendig vinnkryss av blåmaltstål. Bygningen som inneholder tekniske rom står på søyler og ramme av betong. Gulvet er av plasstøpt betong. Vegger Vegger i hovedbygningen er bygget i bindingsverk av tre med 150 mm mineralull, 13mm GU-plate, sløyfelekt og utlektet panel med stående kledning. Vegger på tekniske rom og garasje har en overflate av isolerte bølgede aluminiumsplater. Vinduer Dører Trapper, balkonger etc. Vinduer har treramme med isolerglass. Vannbrett er i plastbelagt stål. Vinduene er inntrukket i fasaden og det er listverk rundt vinduene som ligger på utsiden av panelen. Dører til tekniske rom er i malt stål. Resterende dører er i malt treverk med noe forskjellig utførelse. Dører til garasje er i aluminium med glassfelt. Inngangsdør er i tre med vertikale glassfelt. Det er èn inntrukket balkong på bygningen. Den er kledt innvendig med malt trepanel på vegger og himling og med oljede terrassebord på gulv. Balkongen har rekkverk av malt stål. Trapper og ramper har bærekonstruksjon i stål og dekke av strekkmetall. Tak Verneverdi/ Sårbarhet Takkonstruksjonen består av et isolert tretak med 200 mm mineralull, papp, 73 mm lufting før taktro og tekking med dobbeltfalset plastbelagt båndtekking på utbygg og sidebygning med teknisk anlegg. Hovedtaket har asfaltbelegg med listekledning. Trekantlistene ligger med av stand på cc 90 cm og skal minske drag i taket ved mye vind. Det er ikke takrenner og nedløp på bygningen. Sykehusbygningens eksteriør har spesiell verdi i kraft av tidstypisk utforming og høy arkitektonisk kvalitet. Sykehusets enkle arkitektur og tidstypiske materialbruk er sårbar for endringer eller ombygginger. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

13 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Interiør: Rom Trapperom og vestibyle Bygningsdel Beskrivelse Himling Akustiske himlingsplater i ubehandlet bøk Vegg Gulv Dører Fast inventar Blåmalt strie. Ekspedisjonsrom og brystning mot yttervegg har lakkerte bøkeplater. Glasserte terracottafliser Hvitmalte tredører og lakkerte finer bøkedører. Ståltrapp med hvitlakkert stålrekkverk med rund håndløper i bøk. Hvitmalte betongsøyler. Annet Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ vernehensyn Vestibylen har spesiell verdi i kraft av tidstypisk utforming og høy arkitektonisk kvalitet. Vestibylens enkle arkitektur og tidstypiske materialbruk er sårbar for endringer eller ombygginger. Dersom originale bygningsdeler må skiftes ut anbefales disse erstattet med bygningsdeler med samme utforming og materialbruk som opprinnelig. Se for øvrig kap. 3 vedlikehold interiør. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

14 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

15 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

16 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks UNN Longyearbyen/ bygning / Universitetssykehuset Nord-Norge HF Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

17 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Generell del Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

18 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 2 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger Kompleks Universitetssykehuset Nord-Norge - Longyearbyen Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

19 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 3 1. Godkjenning Saksbehandler Behandlet RHF Vedtatt av HF Godkjent av Riksantikvaren Dato Navn Revidert Revidert HF/Saksbehandler XX RHF XX HF Henvisning til brev el.l. Informasjon om system for kvalitetssikring, masterdata og oppbevaring av dokumentlagring mv tas også inn her. Avklares på RHF-nivå. 2. Bakgrunn Forvaltningsplanens bakgrunn og formål Forvaltningsplanen er en oppfølging av Landsverneplan for helsesektoren (LVP Helse). Bestemmelser gitt i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Kompleks Longyearbyen sykehus har 1 bygning. Bygningen er i verneklasse 2. Formålet med planen er at forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til eiendommen og den enkelte bygning blir ivaretatt. Forvaltningsplanen gir vurdering av muligheter og begrensninger for de vernede bygningene på Longyearbyen sykehus. Forvaltningsplanen beskriver prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av eiendommen og den enkelte vernete bygning, samt beskriver verneverdier og forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplanen inneholder detaljert registrering og dokumentasjon av alle bygninger i verneklasse 2 på Longyearbyen sykehus. Planen gir også retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet. Formelt grunnlag for vern Bevaring av inventarer i verneklasse 2 (bygning ) er hjemlet i LVP Helse og kgl. res Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar. Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for bygninger og anlegg/områder i statlig eie som er fredet etter kulturminneloven eller angitt i verneklasse 1 i Landsverneplan. Det er ingen Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

20 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 4 bygninger i verneklasse 1 eller som er forskriftsfredet innenfor sykehuset i Longyerbyen, kompleks For bygninger og anlegg/områder i verneklasse 2, gjelder egne rutiner i HF. Henvisning til gjeldende rutine, avklares på RHF-nivå. Innenfor kompleks gjelder dette bygning Universitetssykehuse Nord-Norge HF er selv ansvarlig for at retningslinjene i forhold til bevaring av kulturhistorisk verdi blir fulgt. Riksantikvaren skal ha enkeltsaker til behandling i de tilfellene der det er aktuelt å søke om riving av bygninger i verneklasse 2. Orientering om Verneklasse 2, bevaringsverdige bygninger Bygninger og utomhus/grøntanlegg i verneklasse 2 vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven, men regulering til hensynssoner med formål bevaring etter plan- og bygningsloven kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Som oftest omfattes bygninger i denne klassen kun av eksteriørvern, men i noen tilfeller vil også interiører være omfattet, slik tilfellet er med Longyearbyen sykehus. 3. Vern Formål med vernet Formålet med vern av bygningene på kompleks anlegg er å bevare sykehusanlegget fra 1991 som et særpreget kompaktsykehus for arktiske forhold. Vernet skal sikre anleggets arkitektur, materialbruk og detaljering. Beskrivelse av kulturmiljøet og verneverdier. Begrunnelse for vern. Longyearbyen sykehus fra 1991 er det hittil siste utviklingstrinnet i en helsehistorisk sammensatt og interessant virksomhet på Svalbard. Bygningskomplekset danner en særegen kompaktløsning for helsevesenet der også primærhelsetjenesten inngår, plassert i en arktisk kontekst, og med arkitektonisk formgivning preget av omgivelsene. Sykehusdriften på Svalbard har i hovedsak vært i regi av de gruveselskapene som drev med utvinning, og det har i tillegg til i Longyearbyen vært mindre sykehus i blant annet Kings Bay og Barentsburg. Historien til Longyearbyen sykehus går tilbake til 1913 da en enkel brakke med plass til 16 senger ble oppført av det amerikanske gruveselskapet The Artic Coal Company. I 1916 overtok Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS driften og eiendommen. Sykehusbrakka ble utbedret og utvidet og var en av de få bygningene som stod igjen etter krigens ødeleggelser. Denne bygningen er borte med unntak av trappa hvor skolebarna samles hver vår for å hilse sola. Det er blitt sagt om sykehusbyggingen i Longyearbyen at den følger endringene i bebyggelsen ellers. Det eldste sykehuset var nært beliggende for både arbeidere og funksjonærer, mens det nye sykehuset oppført i 1947 ble bygd i funksjonærenes boligområde. Dette ble tatt av ras i 1953, og en betongbygning ble oppført året etter i nærheten av det gamle hotellet. Betongbygningen var i bruk fram til 1991 da nåværende bygning ble oppført bygningen er nå konvertert til bolig. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

21 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 5 Planarbeidet for nytt sykehus ble startet i 1982 og endelig byggeprogram forelå i Bygningen stod ferdig i Verneomfang Oversikt vernede bygninger ved Longyearbyens sykehus Byggnavn Verne-klasse/ status Omfang GAB-nr Byggnummer Verneklasse 2 bevaring Eksteriør, samt Interiør i vestibyle og hovedtrapp Kart Verneomfang/Verneklasse 2 bevaring Kart som viser bygninger i verneklasse 2 Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

22 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 6 Plantegninger som viser omfang av interiørvern. 5. Historikk År Hendelse/Aktivitet 1982 Planarbeidet for et nytt sykehus begynte 1988 En komite la fram en innstilling med forslag om dagens plassering 1989 Et byggeprogram forelå Byggearbeidet påbegynt Ferdigattest. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

23 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 7 Foto som viser sykehuset under oppføring i Vedlikeholdsbestemmelser Hovedprinsippet for vedlikehold av fredete og verneverdige bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold ivaretar kulturminneverdiene, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

24 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 8 Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Hva regnes som vanlig vedlikehold på vernede bygg? I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk Hva er et søknadspliktig tiltak? Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Fjerning av opprinnelige trær eller busker Planering, utfylling eller andre terrenginngrep NB! Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning eller utomhus/grøntanlegg. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

25 Forvaltningsplan for verneverdige bygninger kompleks / Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen 9 7. Teknisk tilstand - Brannvern og sikring - Universell utforming - Energikrav Teknisk tilstand Det er ikke utarbeidet noen tilstandsrapport på bygningen etter at det ble oppført i Bygningen er i god teknisk stand, men krever vedlikehold som utskifting av skadede bygningsdeler og overflatebehandling. Brannvern og sikring Bygningen har brannalarmanlegg fra byggeåret. Det er ikke gjort noen kontroll av anlegget i forbindelse med forvaltningsplanen. Energikrav Det er ikke gjort noen energiberegning av bygningen i forbindelse med forvaltningsplanen. Bygningen har nyere vinduer og god isolering, så det antas at den har god energiklasse. Universell utforming Sykehuset har god tilpasning for funksjonshemmede utvendig og i vestibylen der det ble gjennomført befaring. 8. Saksbehandlingsregler Organisering og ansvar Sektorens egne/hf sine rutiner må inn her. Ansvarsfordelingen og linjen i HF må framgå klart. Saksgang Sektorens egne/hf sine rutiner må inn her. Rutiner for kvalitetssikring av tiltak og forberedelse av sak for oversending til RA må være med. 9. Planer og fremtidig bruk Behov og planer for tiltak Aktuelle planer og evt. tiltak beskrives kort og problemstillinger ift. vern kommenteres. Bruk Aktuell (nåværende og fremtidig) bruk beskrives kort og problemstillinger ift. vern kommenteres. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

26 26

27 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Bygning Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

28 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Forvaltningsplan for UNN Åsgård, bygning 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11 Opplysninger om bygningen Anleggets navn UNN Åsgård Bygningens navn Bygg 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, byggnummer GAB-nummer Kommune Tromsø Eier Universitetssykehuset i Nord-Norge Åsgård HF Forvalter/bruker UNN Nåværende bruk Psykiatrisk sykehus Byggeår Vernestatus Bygningene omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Verneomfang Reguleringsstatus Eksteriør Sykehuset er uregulert, men avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

29 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård 1. Vern Formelt grunnlag for vern Bygningene omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Kulturminnemyndighet For bygg og anlegg som ikke er fredet, men vernet (verneklasse 2) etter landsverneplanen, anbefales å følge samme prosedyre som ved fredete bygg og anlegg, med den endring at det faglige innhold forelegges fylkeskommunenes kulturminneavdeling (konservator). Fylkeskommunen er derfor kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår bygninger og anlegg i statlig eie i verneklasse 2, bevaring. Hovedregel for behandling av bygninger og anlegg i verneklasse 2 er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig framgår av plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak for bygninger som er fredet se pkt. 6. Vedlikeholdsbestemmelser i den generelle delen. For bygninger i verneklasse 2 må dette avklares med helsesektorens rådgiver for kulturminnevern. Omfang av vern Vernet omfatter bygningenes eksteriør. Reguleringsstatus Sykehuset er uregulert. I kommuneplanens arealdel er sykehusområdet avsatt til formålet. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

30 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård 2. Historikk og vernevurdering Flyfoto av sykehuset med opprinnelig fargesetting, ukjent tidspunkt men bildet må være tatt før omlegging av takene på slutten av 1990-tallet. Bygningshistorikk Åsgård psykiatriske sykehus ble ført opp i perioden All taktekking på bygningene er skiftet på slutten av 1990-tallet fra sort betongstein til rødlakkerte stålplater. Bygning 1, 5 og 6 De opprinnelig pussede fasadene er etterisolert og platekledt med Steniplater i Vinduene ble skiftet fra trevinduer til vinduer av pvc. Bygning 2, 3, 4, 8, 9 og 11 Bygningenes arkitektoniske uttrykk er lite endret. Korridorer, bygning 4, og bygning 8 og 3 mot atriet, har i hovedsak bevart de originale vinduene. Øvrige bygninger har byttet til aluminiumsvinduer i 1990 eller til pvc i Sålbenker i skifer antas å være originale og er bevart på de fleste av bygningene bortsett fra bygning 1, 5 og 6. Bygning 8, 9 og 11 har beholdt den originale fargesettingen, mens øvrige bygninger har fått ny fargesetting. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

31 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Verneverdi Bygningene omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Bygningene har arkitektonisk verdi og helsehistorisk og pedagogisk verdi som del av det yngste eksemplet på bygging av et stort helhetlig psykiatrisk sykehus. Formål med vernet Formålet med vern av sykehusbygningene er å bevare utvalgte deler av bygningsstrukturen på Åsgård sykehus som landets eneste helhetlige psykiatrisk spesialsykehus bygget i sin helhet i etterkrigstiden. Formålet med vernet er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deles som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater på bygning 2, 3, 4, 8, 9 og 11. Formålet med vernet av bygning 1, 5 og 6 er å bevare bygningenes hovedform og volum. 3. Vedlikehold Originale bygningselementer må ikke fjernes eller ødelegges. Gamle malinglag må ikke fjernes før det er tatt fargeprøver av originale bygningselementer. Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt. 6 Vedlikeholdsbestemmelser i forvaltningsplanens generelle del. EKSTERIØR Vanlig utvendig vedlikehold for bygningene 2, 3, 4, 8, 9 og 11 omfatter følgende tiltak: Oppmaling av panelte yttervegger, vindskier, vinduer og dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Før gamle malinglag fjernes må det tas fargeprøver av originale bygningsdeler. Det anbefales at bygningens eksteriør fargesettes i tråd med original fargesetting. Skadede bygningsdeler som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med bygningsdeler av tilsvarende kvalitet og utforming. Der panel er skiftet til enkel panel i nyere tid, men som igjen krever utskiftning skal det benyttes panel med profil som originale felt. Eksisterende dører og vinduer kan repareres og lakkes opp, men utskifting av dører og vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Midlertidig reparasjon av betongskader utføres etter norsk standard ved bruk av materialer tilpasset eksisterende konstruksjon. Det må tilstrebes å få tilsvarende Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

32 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård overflate som tilstøtende eksisterende flater for å unngå for store nyanseforskjeller. Betongrehabilitering av eksisterende konstruksjon ved elektrokjemiske metoden og mekanisk reparasjon kan gjennomføres uten søknad hvis det ikke blir endringer i struktur eller utseende på fasaden. Tiltakene ovenfor regnes som vanlig vedlikehold og er ikke søknadspliktige. Eksteriør bygninger i verneklasse 2 Bygningsdel Grunn og fundament Retningslinjer for vedlikehold Bygningene er drenert og etterisolert under bakken i nyere tid. Det er montert 50 mm mineralullplater på grunnmur under bakken og knotteplast til over terreng. Problemer med utvasking av salter og kalk i betongen var årsaken til tiltaket, og det har i følge driftsavdelingen blitt betydelig bedre etter tiltaket. Grunnmur over terreng er påført en malt sprøytepuss med grov struktur. Ved vedlikehold av grunnmur anbefales det å fjerne felt av pussen rundt skadestedet for så å påføre ny puss med tilsvarende struktur. Det må benyttes en puss med tilsvarende egenskaper som den eksisterende, og man må sikre god vedheft til underliggende betongkonstruksjon. Det bør påføres en maling med matt finish som trekker inn i puss og betong som en vannglass og har vannavvisende effekt. Plastmalinger som danner en film utenpå puss og betong må ikke benyttes. Det kan benyttes en UV-bestandig og lyssterk Silikatemulsjonsmaling med naturlige pigmenter og vannglasseffekt som overflatebehandling. Alternativt kan det benyttes en Silikonemulsjonsmaling med selvrensende effekt i tillegg til Silikatmalingens egenskaper. Malingene bør ha en densitet på mellom 1,5 til 2 g/cm3 for å oppnå en vannavvisende effekt. Det bør normalt påføres grunning og to strøk maling. Bæresystem Det må gjennomføres farge og materialanalyse av puss og maling før disse tiltakene gjennomføres. Bæresystemet i armert betong har varierende skadeomfang, men trenger jevnt over vedlikehold. Det er tidvis store avskalinger av betong pga armeringskorrosjon, og det må iverksettes tiltak der armeringen har sprengt løs betongen. Puss hugges løs i området rundt skaden før det utføres mekanisk reparasjon etter Norsk Standard. Det må benyttes materialer tilpasset egenskapene til de eksisterende materialene. Ved bruk av for hard mørtel vil området rundt skaden sprekke opp igjen og falle av etter kort tid. Det er viktig at det er god heft mellom eksisterende og ny mørtel for å unngå sprekker og riss i som slipper vann og luft inn i Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

33 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård fasaden og føre til pittingkorrosjon. Det må gjennomføres en kontroll av eksisterende betong før vedlikehold kan starte. Det må tas kloridprøver, karbonatiseringsprøver og det må kartlegges armeringsmengde og overdekning. Det bør også tas trykkprøver og det bør gjøres en analyse av betongsammensetningen for å kunne bruke riktig reparasjonsmørtel som passer til eksisterende materialer i styrke og egenskaper. Det er mistanke om at det er innstøpte klorider i betongen som kommer fra sanden i sementen. Dette må kartlegges spesielt, da det kan ha konsekvenser for når det må iverksettes tiltak utover normalt vedlikehold. Totalrehabilitering av søyler, vegger og dekker i betong bør gjennomføres i løpet av år, men dette er svært ressurskrevende og går utover det man kan se på som normalt vedlikehold i en forvaltningsplan. Vegger Veggene er pusset eller sprøytet med strukturpuss og malt. Bygning 7 har en rosa farge med hvit omramming, mens bygg 10 har en kremhvit farge. Smyg og andre flater som sår vinkelrett ut eller inn fra fasaden er pusset med en glatt puss. Det er en del bom i pussen på fasadene. Ved utbedring av betongskader bør det fjernes puss med bom i et område rundt der betongskaden er for å sikre heft. Ved flekkreparasjoner må det benyttes puss med samme egenskaper som en eksisterende, og det må tilstrebes å oppnå samme overflatestruktur som tilstøtende eksisterende overflater. Det er vanskelig å oppnå en tilsvarende overflate ved flekkvis reparasjon på en pusset betongskade, og reparasjonene vil ofte være godt synlige. Før det settes i gang med vedlikehold må det gjøres en analyse av maling og puss for å fastslå egenskapene til materialene. Det må også gjennomføres en fargeanalyse av bygningene for å kartlegge hva slags farge det var opprinnelig. Vinduer På bygg 10 og 7 er det varierende alder på vinduene. I bygg 10 er de fleste vinduene mot gaten skiftet, mens det mot atriet er eldre vinduer. De store vinduene mot atriet i vestibylen er originale fra byggeåret, og er i lakket teak innvendig og hvitmalte utvendig. I bygg 7 er det skiftet enkelte vinduer, men det er fortsatt en del originale vinduer igjen. Vinduene på bygning 7 er hvitmalte. Eksisterende vinduer med treramme og isolerglass skrapes og males med malingstype lik originalt. Det må derfor også her gjennomføres farge og materialanalyse av malingen på vinduene før det arbeides videre med vedlikehold. Isolerglass fra 1964 kan skiftes ut med moderne isolerglass med samme dimensjon hvis ønskelig. Isolerglass fra 1964 kan inneholde miljøgifter som PCB og må saneres. Nyere isolerglass vil ha samme Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

34 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård uttrykk, men vil vi bedre U-verdi på vinduene og dermed bedre inneklimaet. Det er viktig at det blir gjort u-verdibergeninger for å unngå at det blir kondens på vinduene. Dette kan skje hvis glassene har for lav u-verdi, og det vil gi en situasjon der det ikke er mulig å se ut i tillegg til at rennende kondens vil skade vindusrammene. Skader i vindusrammer repareres etter antikvariske prinsipper. Nyere vinduer av stål og PVC som skiftes ut erstattes med vinduer med treramme i ramtre av furu laget etter mal på de gjenværende originale vinduene. Det kan benyttes isolerglass i nye tre-vinduer. Ytterdører Trapper, balkonger etc. På bygg 7 er det en teakdør, en inngangsdør i aluminium og to dører i furu som fører ut til rømningsvei. Teakdøren vedlikeholdes slik den står med skraping og lakkering ved behov. Beisede tredører vedlikeholdes ved behov med samme utførelse som i dag. Aluminiumsdører erstattes med dører i kjerneved av furu eller tilsvarense som behandles med lakk tilsatt pigment når denne skal skiftes. Bygning 7 har 2 balkonger/avsatser for rømning i stål og 2 balkonger i plasstøpt armert betong. De to avsatsene i rømningsveien er av nyere dato og krever kun normalt vedlikehold. De to balkongene i betong har en del større skader og krever større vedlikehold. Det er tydelig pågående armeringskorrosjon i konstruksjonen, og det må utføres tradisjonell mekanisk reparasjon der betongen har skallet eller er i ferd med å bli sprengt løs. Dekke behandles med sandstrødd epoxy eller tilsvarende produkt, og underside males med diffusjonsåpen maling slik som veggene. Tak Det må på sikt utføres større tiltak på disse konstruksjonene for et holdbart resultat, men dette går utover normalt vedlikehold. Det har blitt lagt nytt tak oppe på det eksisterende grå eternitt-taket. Det er lagt på lekter og lagt et stålplatetak med utseende som mursteinsrød teglstein. De nye takplatene har falmet og er i dag mange forskjellige rød og oransj-toner. Vedlikehold av dagens tak vil være fjerning av mose og gress som vokser på takene. Dette bør gjøres årlig. Alle takrenner må renses for løv og andre ting årlig. Takrenner og nedløp med skader skiftes eller repareres fortløpende. Det bør benyttes en farge på alle renner og nedløp. Farge på renner bestemmes i samråd med antikvariske myndigheter. Ved fornying av dagens tak bør både stålplater og eternitt-plater fjernes før det etableres lufting og monteres nye grå sementplater eller lignende med utseende likt de originale eternittplatene. Samtidig som dette gjøres må alle nedløp og renner, vindskier toppbord og beslag skiftes. Det bør Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

35 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård også legges varmekabler i alle renner og nedløp med automatisk styring. Når dette er gjort vil normalt vedlikehold være å rense og reparere renner og nedløp årlig og å vaske taket ved behov. Vindskier og toppbord må males jevnlig med samme type maling som på paneler mellom vinduene. Dette avgjøres ved farge og materialanalyse. 4. Saksbehandlingsrutiner Se generell del pkt. 8 Saksbehandlingsrutiner. 5. Bygningsbeskrivelse (katalog) Overordnet bygningsbeskrivelse. Sykehuset er orientert i nord-sydlig retning i en vestskråning ned mot Sandnessundet, med utsikt mot Kvaløya. Strukturelt er sykehusområdet det samme i dag som på midten av 1960-tallet; det er ingen vesentlige bygningsmessige tilskudd på sykehusområdet, og heller ikke noen rivinger med unntak for mindre gårdsbygninger. Alt i alt er det syv pasientbygninger fra nord til sør, fordelt langs en lang korridor. I tillegg er det tre ytterligere bygninger for fellesfunksjoner, administrasjon og teknikk. Det vennlige preget som programmet krevde, har arkitekten trolig søkt å realisere ved å variere høyden, som varierer fra korridorenes én etasje til tre etasjer pluss sokkel. Variasjon er også oppnådd ved at bygningene er brutt i flere volumer, og ved å stille huskropper på tvers av lengderetningen. Høydeforskjellene i terrenget er aktivt brukt slik at anlegget fra øst ankomstsiden - fortoner seg som lavere og mykere enn fra vest og fjordsiden. Fargebruken, med hvite innramminger av vinduene, er trolig også et element knyttet til målsetningen om variasjon. Eldre flybilder antyder en større variasjon tidligere enn i dag. Administrasjons- og økonomiavdelingene ligger sentralt i anlegget slik de tradisjonelt også gjorde på de gamle asylene. I denne delen finnes også festsal og spisesal for de ansatte. Hovedinngangen med ventehall, ekspedisjon, legeadministrasjon, etc., ligger på østsiden av denne delen, og nærmest personalboligene lenger opp i skråningen. Bygningene er i all hovedsak murbygninger i to og tre etasjer med saltak. Bygningene har en enkel, men variert utforming, tidstypisk for perioden etter krigen. All taktekking er utskiftet, likeledes er de opprinnelig pussede fasadene etterisolert og platekledt på en rekke bygninger siden 2005 (bygningene 1, 5 og 6). Fasadene på bygningene er i det store og hele basert på et slags gridsystem hvor etasjeskiller og veggskiller vises i fasaden, mens mellompartiene er i puss eller har trepanel. Hovedbygningen har midtkorridor med pasientrommene mot fjorden, mens trappehus og økonomirom er på østsiden. En del opprinnelige dører er bevart, ellers er det i trappehusene og økonomirommene det finnes flest opprinnelige detaljer innvendig. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

36 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Eksteriør Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Beskrivelse Fundament og grunnmur i plasstøpt armert betong. I følge driftsavdelingen har alle bygningene blitt drenert i nyere tid. Det er lagt 50 mm isolasjon og knotteplast under bakken for å forhindre innsig av vann i grunnmuren i kjelleretasjene. Sykehuset har bæresystem i armert plasstøpt betong. Fasadene har en blanding av bærende vegger og søyler. Der fasadene har søyler i hele fasaden er vindusfeltene inntrukket, og feltene mellom vinduene har trolig en blanding av tegl, stål og lettbetong (Siporex)for å ivareta bæring over vindusåpninger og avstiving mellom søylene Vegger Vinduer Vegger i armert plasstøpt betong. Veggene er behandlet med sprøytepuss med grov struktur på veggflater og pusset med fin struktur i smyg, rundt vinduene, på sidene av karnapp og andre overflater som står vinkelrett på fasaden. Under vindusfelt i fasaden der det er bæresystem av søyler er det 250 mm Siporex mellom søylene med panel, Steniplater, Eternitplater, stålplater, aluminiumsplater eller puss utenpå. Originaltegningene har beskrevet bruk av teakpanel under vinduene på bygg K II, som i dag er bygning 6. Denne bygningen har nå helt nye fasader. Veggene på bygning 1,5 og 6 har de senere årene blitt etterisolert og kledd med steniplater utenpå eksisterende overflate. Vinduer med 2-lags isolerglass i forskjellig utførelse. Vinduer fra byggeåret har ramme i teak eller furu. Det ser ut til å være benyttet lakket teak i vindusrammene i gangarealer, mens det i resten av bygget er benyttet hvitmalte fururammer. Det har pågått en gradvis utskifting av vinduer ettersom de gamle har forfalt, og det er ved utskifting satt inn vinduer med treramme innevendig og PVC utvendig. Dører Originale ytterdører har rammer av lakket teak. Nyere ytterdører er i umalt aluminium. Trapper, balkonger etc. Tak Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Trapper og balkonger er av plasstøpt betong med støpejernsrekkverk. Balkongene er bygget med fall utover og har dryppnese i underkant av balkongen. Bygningene omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Bygningene har stor kulturhistorisk egenverdi da bygningenes arkitektonisk uttrykk og struktur i hovedsak er bevart, og fordi utformingen av bevarte originale bygningselementer er typisk for perioden rundt 1960, og bidrar til forståelse av bygningens tidsdybde og kunnskap om utforming av bygningens originale fasader. Dersom nyere, ikke originale bygningsdeler må skiftes ut anbefales disse erstattet med bygningsdeler som har tilnærmet samme utforming og materialbruk som opprinnelig. Dette gjelder spesielt for dører, vinduer og opprinnelige panelte felt under vinduene. Se for øvrig kap. 3 vedlikehold interiør. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

37 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Sykehuset sett fra hovedadkomsten. Bygning 11 i forgrunnen. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

38 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Bygning 1 (med ny fasadekledning), fasade mot vest Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

39 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Bygning 2, fasade mot syd. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

40 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Bygning 2, fasade mot vest. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

41 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Bygning 3 fasade mot vest. Bygning 4 fasade mot vest Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

42 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Bygning 5 (med ny fasadekledning) fasade mot vest. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

43 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Bygning 6 (med ny fasadekledning), fasade mot vest. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

44 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Bygning 8, økonomiinnganger. Bygning 9, inngang mot øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

45 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Bygning 9 med den karakteristiske pipen sett fra vest. Bygning 11, fasade mot øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

46 Bygning 1 6, 8, 9 og 11/ UNN Åsgård Korridor mellom bygning 7 og 6, sett fra øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

47 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Bygning Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

48 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Forvaltningsplan for UNN Åsgård, bygning 7 og 10 Opplysninger om bygningen Anleggets navn UNN Åsgård Bygningens navn Bygg 7 og 10, byggnummer GAB-nummer Kommune Tromsø Eier Universitetssykehuset i Nord-Norge Åsgård HF Forvalter/bruker UNN Nåværende bruk Psykiatrisk sykehus Byggeår Vernestatus Fredet ved forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Verneomfang Eksteriør bygning 7 og 10. Interiør hovedinngang/vestibyle begge etasjer i bygning 10. Reguleringsstatus Sykehuset er uregulert, men avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

49 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård 1. Vern Formelt grunnlag for fredning Bygningen er fredet ved Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt. 6. Vedlikeholdsbestemmelser i den generelle delen.. Omfang av fredning/evt. vern Vernet omfatter Eksteriør bygning 7 og 10, samt interiør i vestibyle/hovedinngang i bygning 10 (begge etasjer). Reguleringsstatus Eiendommen er uregulert. Sykehusformål er sikret i kommuneplanens arealdel. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

50 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård 2. Historikk og vernevurdering Flyfoto av sykehuset tatt på 1980-tallet med opprinnelig fargesetting. Foto: Fra Landsverneplanen. Bygningshistorikk Bygning 7 Bygning 7 er, sammen med bygning 10 blant de yngste av bygningene på Åsgård sykehus, oppført i Bygningens hovedform og arkitektoniske uttrykk er bevart. Bygningens taktekking er endret fra sort flat betongstein til rødlakkerte takplater i likhet med øvrige sykehusbygg. Vinduer i første etasje mot vest er skiftet til vinduer av pvc. Panelt brystning under nye vinduer mot vest er skiftet ut ifm utskifting av vinduer. Inngangsdør til trapperom mot øst er byttet fra teakdør til aluminiumsdør. Øvrige vinduer inkludert underliggende felt med liggende profilert panel, sålbenker i skifer, teakdører og malte tredører antas å være originale. Bygning 10 Bygningens hovedform og arkitektoniske uttrykk i det vesentligste bevart. Den største eksteriørmessige endringen ble gjort på 1990-tallet da utstikkende del vestibylens kiosk med tilhørende lager, mot parkeringsplassen på bygningens østside, ble fjernet. Den originale glassfasaden med trerammer (teak?) samt de originale inngangsdørene av teak ble erstattet av vinduer og dører av aluminium. Originale trevinduer i andre etasje mot øst er erstattet av vinduer i pvc. Originalt stående profilert brystningspanel under vinduer i andre etasje mot øst og i første etasje mot atrium er erstattet av malte korrugerte stålplater. Taket er tekket om fra sorte flate betongstein til rødlakkerte takplater i stål. Vinder mot vest inkludert sålbenker i skifer antas å være originale. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

51 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Innvendig er vestibylen bygget om ved at det er tilføyd et nytt vaktrom, og kiosk og lager er omgjort til personalrom, det er installert heis, og det er bygget en ny skranke og en lettvegg i første etasje under galleriet. Scenen i hjørnet mot yttervegg er også av nyere dato. Verneverdi Bygningene er fredet ved Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Bygningene har arkitektonisk verdi og helsehistorisk og pedagogisk verdi som del av det yngste eksemplet på bygging av et stort helhetlig psykiatrisk sykehus. Formål med vernet Formålet med fredningen av bygning 7 og 10 er å bevare utvalgte deler av bygningsstrukturen på Åsgård sykehus som landets eneste helhetlige psykiatrisek spesialsykehus bygget i sin helhet i etterkrigstiden. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deles som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredningen av utvalgte interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 3. Vedlikehold Originale bygningselementer må ikke fjernes eller ødelegges. Gamle malinglag må ikke fjernes før det er tatt fargeprøver av originale bygningselementer. Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt. 6 Vedlikeholdsbestemmelser i forvaltningsplanens generelle del. EKSTERIØR Vanlig utvendig vedlikehold for bygning 7 og 10 omfatter følgende tiltak: Oppmaling av panelte yttervegger, vindskier, vinduer og dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Før gamle malinglag fjernes må det tas fargeprøver av originale bygningsdeler. Det anbefales at bygningens eksteriør fargesettes i tråd med original fargesetting. Skadede bygningsdeler som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med bygningsdeler av tilsvarende kvalitet og utforming. Der panel er skiftet til enkel panel i nyere tid, men som igjen krever utskiftning skal det benyttes panel med profil som originale felt. Eksisterende dører og vinduer kan repareres og lakkes opp, men utskifting av dører og vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

52 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Midlertidig reparasjon av betongskader utføres etter norsk standard ved bruk av materialer tilpasset eksisterende konstruksjon. Det må tilstrebes å få tilsvarende overflate som tilstøtende eksisterende flater for å unngå for store nyanseforskjeller. Betongrehabilitering av eksisterende konstruksjon ved elektrokjemiske metoden og mekanisk reparasjon kan gjennomføres uten søknad hvis det ikke blir endringer i struktur eller utseende på fasaden. Tiltakene ovenfor regnes som vanlig vedlikehold og er ikke søknadspliktige. Eksteriør bygning 7 og 10 Bygningsdel Grunn og fundament Retningslinjer for vedlikehold Bygningene er drenert og etterisolert under bakken i nyere tid. Det er montert 50 mm mineralullplater på grunnmur under bakken og knotteplast til over terreng. Problemer med utvasking av salter og kalk i betongen var årsaken til tiltaket, og det har i følge driftsavdelingen blitt betydelig bedre etter tiltaket. Grunnmur over terreng er påført en malt sprøytepuss med grov struktur. Ved vedlikehold av grunnmur anbefales det å fjerne felt av pussen rundt skadestedet for så å påføre ny puss med tilsvarende struktur. Det må benyttes en puss med tilsvarende egenskaper som den eksisterende, og man må sikre god vedheft til underliggende betongkonstruksjon. Det bør påføres en maling med matt finish som trekker inn i puss og betong som en vannglass og har vannavvisende effekt. Plastmalinger som danner en film utenpå puss og betong må ikke benyttes. Det kan benyttes en UV-bestandig og lyssterk Silikatemulsjonsmaling med naturlige pigmenter og vannglasseffekt som overflatebehandling. Alternativt kan det benyttes en Silikonemulsjonsmaling med selvrensende effekt i tillegg til Silikatmalingens egenskaper. Malingene bør ha en densitet på mellom 1,5 til 2 g/cm3 for å oppnå en vannavvisende effekt. Det bør normalt påføres grunning og to strøk maling. Bæresystem Det må gjennomføres farge og materialanalyse av puss og maling før disse tiltakene gjennomføres. Bæresystemet i armert betong har varierende skadeomfang, men trenger jevnt over vedlikehold. Det er tidvis store avskalinger av betong pga armeringskorrosjon, og det må iverksettes tiltak der armeringen har sprengt løs betongen. Puss hugges løs i området rundt skaden før det Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

53 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård utføres mekanisk reparasjon etter Norsk Standard. Det må benyttes materialer tilpasset egenskapene til de eksisterende materialene. Ved bruk av for hard mørtel vil området rundt skaden sprekke opp igjen og falle av etter kort tid. Det er viktig at det er god heft mellom eksisterende og ny mørtel for å unngå sprekker og riss i som slipper vann og luft inn i fasaden og føre til pittingkorrosjon. Det må gjennomføres en kontroll av eksisterende betong før vedlikehold kan starte. Det må tas kloridprøver, karbonatiseringsprøver og det må kartlegges armeringsmengde og overdekning. Det bør også tas trykkprøver og det bør gjøres en analyse av betongsammensetningen for å kunne bruke riktig reparasjonsmørtel som passer til eksisterende materialer i styrke og egenskaper. Det er mistanke om at det er innstøpte klorider i betongen som kommer fra sanden i sementen. Dette må kartlegges spesielt, da det kan ha konsekvenser for når det må iverksettes tiltak utover normalt vedlikehold. Totalrehabilitering av søyler, vegger og dekker i betong bør gjennomføres i løpet av år, men dette er svært ressurskrevende og går utover det man kan se på som normalt vedlikehold i en forvaltningsplan. Vegger Veggene er pusset eller sprøytet med strukturpuss og malt. Bygning 7 har en rosa farge med hvit omramming, mens bygg 10 har en kremhvit farge. Smyg og andre flater som står vinkelrett ut eller inn fra fasaden er pusset med en glatt puss. Det er en del bom i pussen på fasadene. Ved utbedring av betongskader bør det fjernes puss med bom i et område rundt der betongskaden er, for å sikre heft. Ved flekkreparasjoner må det benyttes puss med samme egenskaper som en eksisterende, og det må tilstrebes å oppnå samme overflatestruktur som tilstøtende eksisterende overflater. Det er vanskelig å oppnå en tilsvarende overflate ved flekkvis reparasjon på en pusset betongskade, og reparasjonene vil ofte være godt synlige. Før det settes i gang med vedlikehold må det gjøres en analyse av maling og puss for å fastslå egenskapene til materialene. Det må også gjennomføres en fargeanalyse av bygningene for å kartlegge hva slags farge det var opprinnelig. Vinduer På bygg 10 og 7 er det varierende alder på vinduene. I bygg 10 er de fleste vinduene mot gaten skiftet, mens det mot atriet er eldre vinduer. De store vinduene mot atriet i vestibylen er originale fra byggeåret, og er i lakket teak innvendig og hvitmalte utvendig. I bygg 7 er det skiftet enkelte vinduer, men det er fortsatt en del originale vinduer igjen. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

54 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Vinduene på bygning 7 er hvitmalte. Eksisterende vinduer med treramme og isolerglass skrapes og males med malingstype lik originalt. Det må derfor også her gjennomføres farge og materialanalyse av malingen på vinduene før det arbeides videre med vedlikehold. Isolerglass fra 1964 kan skiftes ut med moderne isolerglass med samme dimensjon hvis ønskelig. Isolerglass fra 1964 kan inneholde miljøgifter som PCB og må saneres. Nyere isolerglass vil ha samme uttrykk, men vil vi bedre U-verdi på vinduene og dermed bedre inneklimaet. Det er viktig at det blir gjort u-verdibergeninger for å unngå at det blir kondens på vinduene. Dette kan skje hvis glassene har for lav u-verdi, og det vil gi en situasjon der det ikke er mulig å se ut i tillegg til at rennende kondens vil skade vindusrammene. Skader i vindusrammer repareres etter antikvariske prinsipper. Nyere vinduer av stål og PVC som skiftes ut erstattes med vinduer med treramme i ramtre av furu laget etter mal på de gjenværende originale vinduene. Det kan benyttes isolerglass i nye tre-vinduer. Ytterdører På bygg 7 er det en teakdør, en inngangsdør i aluminium og to dører i furu som fører ut til rømningsvei. Teakdøren vedlikeholdes slik den står med skraping og lakkering ved behov. Beisede tredører ifm rømningsvei vedlikeholdes ved behov med samme utførelse som i dag. Aluminiumsdør erstattes med dør av furu som behandles med lakk tilsatt pigment når denne skal skiftes. Dører i bygning 10 er i dag i aluminium, og bør erstattes med dører i treverk når disse skal skiftes. Trapper, balkonger etc. Bygning 7 har 2 balkonger/avsatser for rømning i stål og 2 balkonger i plasstøpt armert betong. De to avsatsene i rømningsveien er av nyere dato og krever kun normalt vedlikehold. De to balkongene i betong har en del større skader og krever større vedlikehold. Det er tydelig pågående armeringskorrosjon i konstruksjonen, og det må utføres tradisjonell mekanisk reparasjon der betongen har skallet eller er i ferd med å bli sprengt løs. Dekke behandles med sandstrødd epoxy eller tilsvarende produkt, og underside males med diffusjonsåpen maling slik som veggene. Det må på sikt utføres større tiltak på disse konstruksjonene for et holdbart resultat, men dette går utover normalt vedlikehold. Tak Det har blitt lagt nytt tak oppe på det eksisterende grå eternitt-taket. Det er lagt på lekter og lagt et stålplatetak med utseende som mursteinsrød Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

55 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård teglstein. De nye takplatene har falmet og er i dag mange forskjellige rød og oransjtoner. Vedlikehold av dagens tak vil være fjerning av mose og gress som vokser på takene. Dette bør gjøres årlig. Alle takrenner må renses for løv og andre ting årlig. Takrenner og nedløp med skader skiftes eller repareres fortløpende. Det bør benyttes én farge på alle renner og nedløp. Farge bestemmes i samråd med antikvariske myndigheter. Ved fornying av dagens tak bør både stålplater og eternitt-plater fjernes før det etableres lufting og monteres nye grå sementplater eller lignende med utseende likt de originale eternittplatene. Samtidig som dette gjøres må alle nedløp og renner, vindskier toppbord og beslag skiftes. Det bør også legges varmekabler i alle renner og nedløp med automatisk styring. Når dette er gjort vil normalt vedlikehold være å rense og reparere renner og nedløp årlig og å vaske taket ved behov. Vindskier og toppbord må males jevnlig med samme type maling som på paneler mellom vinduene. Dette avgjøres ved farge og materialanalyse. INTERIØR Vanlig innvendig vedlikehold for bygning 7 og 10 omfatter følgende tiltak: Oppmaling, lakkering og oljing av overflater er godkjent så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger (ubehandlete flater skal ikke overflatebehandles). Før gamle malinglag fjernes må det tas fargeprøver av originale bygningsdeler. Det anbefales at rommets interiør fargesettes i tråd med original fargesetting. Reparasjoner av eksisterende vinduer og dører. Utskifting eller inngrep på eksempelvis vegger, gulv, vinduer og dører, skal være godkjent av Riksantikvaren før arbeid igangsettes. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

56 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Interiør bygning 7 og 10 Bygningsdel Retningslinjer for vedlikehold Himlinger Teakhimling skal oljes med særskilt teakolje. Vegger Gulv Dører Trapp og rekkverk Sålbenk vindu mot vest. Piper og brannmurer Vegger kan renses med flisrens ved behov, men skal ikke overflatebehandles. Gulv kan bones med voks for skifergulv. Originale teakdører kan skrapes eller slipes ned for ny lakkering ved behov. Det benyttes Owatrol eller lignende med samme glans som eksisterende. Håndløper behandles på samme måte som originale teakdører. Overflater og materialbruk på trapp og rekkverk må ikke endres. Sålbenk i teak behandles som originale teakdører. Ingen særskilte retningslinjer. 4. Saksbehandlingsrutiner Se generell del pkt. 8 Saksbehandlingsrutiner. 5. Bygningsbeskrivelse (katalog) Overordnet bygningsbeskrivelse. Sykehuset er er orientert i nord-sydlig retning i en vestskråning ned mot Sandnessundet, med utsikt mot Kvaløya. Strukturelt er sykehusområdet det samme i dag som på midten av 1960-tallet; det er ingen vesentlige bygningsmessige tilskudd på sykehusområdet, og heller ikke noen rivinger med unntak for mindre gårdsbygninger. Alt i alt er det syv pasientbygninger fra nord til sør, fordelt langs en lang korridor. I tillegg er det tre ytterligere bygninger for fellesfunksjoner, administrasjon og teknikk. Det vennlige preget som programmet krevde, har arkitekten trolig søkt å realisere ved å variere høyden, som varierer fra korridorenes én etasje til tre etasjer pluss sokkel. Variasjon er også oppnådd ved at bygningene er brutt i flere volumer, og ved å stille huskropper på tvers av lengderetningen. Høydeforskjellene i terrenget er aktivt brukt slik at anlegget fra øst ankomstsiden - fortoner seg som lavere og mykere enn fra vest og fjordsiden. Fargebruken, med hvite innramminger av vinduene, er trolig også et element Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

57 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård knyttet til målsetningen om variasjon. Eldre flybilder antyder en større variasjon tidligere enn i dag. Administrasjons- og økonomiavdelingene ligger sentralt i anlegget slik de tradisjonelt også gjorde på de gamle asylene. I denne delen finnes også festsal og spisesal for de ansatte. Hovedinngangen med ventehall, ekspedisjon, legeadministrasjon, etc., ligger på østsiden av denne delen, og nærmest personalboligene lenger opp i skråningen. Bygningene er i all hovedsak murbygninger i to og tre etasjer med saltak. Bygningene har en enkel, men variert utforming, tidstypisk for perioden etter krigen. All taktekking er utskiftet, likeledes er de opprinnelig pussede fasadene etterisolert og platekledt på en rekke bygninger siden Den mest autentiske av de opprinnelige bygningene er nr 7 (lengst nord). Bygning 7 har en hovedfløy og en mindre sidefløy mot sør og den sammenbindende korridoren. Bygningen har to fulle etasjer og en sokkeletasje, sistnevnte er benyttet til arbeidsterapi og rommer verksteder. Fasadene på bygningen er i det store og hele lik de andre og basert på et slags gridsystem hvor etasjeskiller og veggskiller vises i fasaden, mens mellompartiene er i puss eller har trepanel. Hovedfløyen har midtkorridor med pasientrommene mot fjorden, mens trappehus og økonomirom er på østsiden. En del opprinnelige dører er bevart, ellers er det i trappehusene og økonomirommene det finnes flest opprinnelige detaljer innvendig. Vestibylen/ hovedinngangen til anlegget i bygning 10 er godt bevart. Dette er et rom som strekker seg over to etasjer, med inngangen i det øvre nivået. Her fører en messanin inn til det som var, og delvis fortsatt er, administrasjonsavdelingen, mens en trapp fører til et nedre nivå og inn i det gangsystem som forbinder samtlige bygninger på området. Bygningenes saltak speiles i vestibylen hvor synlige betongbjelker signaliserer takformen. Det samme gjør et gavlvindu i den øvre delen av rommet. Feltene mellom bjelkene er kledt med panel. Ellers er veggene i rommet kledt med gult tegl, mens gulvet er tekket med naturstein. Et stort non-figurativt mursteinsrelieff av kunstneren Henrik Finne, dekorerer et større veggfelt i vestibylen. Rommet er lite endret bortsett fra en heis og en delvis gjenbygging i den øvre del. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

58 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Plantegning(er) Eksteriør bygning 7 og 10 Bygningsdel Grunn og fundament Beskrivelse Fundament og grunnmur i plasstøpt armert betong. I følge driftsavdelingen har alle bygningene blitt drenert i nyere tid. Det er lagt 50 mm isolasjon og knotteplast under bakken for å forhindre innsig av vann i grunnmuren i kjelleretasjene. Bæresystem Bygningene har bæresystem i armert plasstøpt betong. Fasadene har en blanding av bærende vegger og søyler. Der fasadene har søyler i hele fasaden er vindusfeltene inntrukket, og feltene mellom vinduene har mest sannsynlig dekke av armert betong som bæring for Siporex og tegl under vindusåpninger. Flere av fasadene på disse bygningene har store vindusfelt i 1.etg i hele fasadens lengde med bærende søyler mellom. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

59 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Vegger Vegger i armert plasstøpt betong. Veggene er behandlet med sprøytepuss med grov struktur på veggflater og pusset med fin struktur i smyg, rundt vinduer og på sidene av karnapp og andre overflater som står vinkelrett på fasaden. Under vindusfelt i fasaden der det er bæresystem av søyler er det 250 mm Siporex mellom søylene med panel, Steniplater, Eternit, aluminiumsplater, stålplater eller puss utenpå. Originaltegningene har beskrevet bruk av teakpanel på felt under vinduene på bygg K II og III, som i dag er bygning nr 6 og 7. Felt under vinduer på bygning 10 har stålplater mot parkeringsplassen og pusset fasade mot atriet i vestibylen. Vegger er malt i en gammelrosa farge med hvite vindusomramminger og smyg. Vinduer Det er stor variasjon i typer vinduer på disse bygningene. De fleste vinduene har 2-lags isolerglass. Det har skjedd en gradvis utskifting av vinduer ettersom de gamle har forfalt, og det er ved utskifting satt inn isolerglassvinduer med hvite treramme innvendig og hvit PVC utvendig. Det er også en variasjon over bygningsmassen når det gjelder materialbruk i de originale vindusrammene. Det er i hovedsak blitt benyttet vinduer med rammer i teak i gangarealer, mens det ellers er benyttet rammer i furu. Vinduene i foajeen mot atriet i bygning 10 er av teak. Rammene er lakkert innvendig og malt hvite utvendig. Under vinduene er det felt som er bygget opp med Siporeks på de vinduene som er i 1.etg på bygning 10 og 7. Det er en blanding av tegl og et bærende materiale mellom vinduene der det er søylestruktur og vindusfelt i flere etasjer. Det antas at det kan være bæring av stål, betong eller lettbetong mellom disse vinduene med en rad av teglstein under karmen. Det er ikke gjort inngrep for å verifisere dette, men avskallet puss mot atriet på bygning 10 avslører at det er teglstein rett under et av de store vinduene. Dører Trapper, balkonger etc. Tak Originale ytterdører har rammer av lakkert teak. Nyere ytterdører er i umalt aluminium. Trapper og balkonger er av betong. Det er to balkonger på bygg 7 med betongdekke og rekkverk av stål. Dekkene er ubehandlet mens balkongenes underside og kanter er hvitmalte. Det er to stålbalkonger av nyere dato som fungerer som rømningsvei. Taket fra byggeåret ser ut til å være bygget opp som et tretak med taktro uten lufting. Taket er originalt tekket med grå Eternitt-plater. Alle tak har blitt lektet opp og fått ny tekking med teglrøde takplater i stål. Det har blitt Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

60 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård satt inn ventilasjonsanlegg på flere av loftene i nyere tid, men det er kun avkast som er synlige. Taket har lite takutstikk i gavl, og det er kun vindski som er på utsiden av fasaden. Vindskien er i malt tre, og alle vindskier har stort behov for vedlikehold. Det er renner og nedløp av plastisolbelagt eller pulverlakkert stål med stort behov for vedlikehold på begge bygningene. Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Bygning 7 og 10 er fredet ved forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Bygningene har stor kulturhistorisk egenverdi da bygningenes arkitektonisk uttrykk og struktur i hovedsak er bevart, og fordi utformingen av bevarte originale bygningselementer er typisk for perioden rundt 1960, og bidrar til forståelse av bygningens tidsdybde og kunnskap om utforming av bygningens originale fasader. Bygningene er sårbare for ytterligere utskifting av originale bygningsdeler og endring av fasadematerialer. Dersom nyere, ikke originale bygningsdeler må skiftes ut anbefales disse erstattet med bygningsdeler som har tilnærmet samme utforming og materialbruk som opprinnelig. Dette gjelder spesielt for dører, vinduer og opprinnelige panelte felt under vinduene. Se for øvrig kap. 3 vedlikehold interiør. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

61 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 10 mot øst. Bygg 10 mot vest og atriet. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

62 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 10 hovedinngang. Bygg 10 vindu i vestibyle. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

63 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 10 fasade mot atriet. Bygg 7 fasade mot vest. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

64 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 7, fasade mot nord. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

65 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 7, sydfløyens nordfasade Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

66 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 7, fasade mot vest. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

67 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 7, fasade mot øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

68 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 7, fasade mot øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

69 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 7, fasade mot syd. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

70 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Bygg 7, fasade mot syd. Interiør: Vestibyle/Hovedinngang bygning 10 Bygningsdel Beskrivelse Himling Røstet spilehimling med oljede teakspiler mellom betongdragere. Vegg Gulv Dører Fast inventar Lysbrente gule teglfliser i ulike sjatteringer lagt i mønster. Skifergulv med skifer lagt i fallende lengder. I andre etasje er det original tofløyd teakdør inn til korridor. I første etasje er det originale teakdører med stål sparkeplater til mot korridor mot overdekket korridor langs atriet og mot bygning 11. Original finerdør inn til toilett og til gang bak heis. Trapp. Trappen er originale med originale rekkverk. Rekkverk i første etasje på galleriet er originalt. Trappen er utført med svart terrasso. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

71 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Rekkverkene har runde børstede stålspiler og profilert teak håndløper. Annet Original sålbenk i teak i første etasje foran vinduer i fasaden mot atriet. Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ vernehensyn Rommets interiør er fredet ved forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helseog omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Vestibyle/Hovedinngang har stor kulturhistorisk egenverdi da omfanget av bevarte originale bygningselementer er stor, og fordi utformingen av bevarte originale bygningselementer er typisk for perioden rundt 1960, og bidrar til forståelse av bygningens tidsdybde og kunnskap om utforming av bygningens originale interiører. Rommet er sårbart for endringer eller utskifting av originale materialer. Dersom nyere, ikke originale bygningsdeler må skiftes ut anbefales disse erstattet med bygningsdeler som har tilnærmet samme utforming og materialbruk som opprinnelig. Dette gjelder spesielt for glassfasade og vindfang mot i andre etasje mot øst. Se for øvrig kap. 3 vedlikehold interiør. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

72 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

73 Bygning 7 og 10/ UNN Åsgård Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

74 74

75 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Bygning Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

76 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Forvaltningsplan for UNN Åsgård, Boliger - Lars Eriksens vei 4-7 Opplysninger om bygningen Anleggets navn UNN Åsgård Bygningens navn Lars Eriksens vei 4, 5, 6, 7, byggnummer GAB-nummer , , , Kommune Tromsø Eier Universitetssykehuset i Nord-Norge Åsgård HF Forvalter/bruker UNN Nåværende bruk Personalboliger for de ansatte ved det psykiatriske sykehuset Byggeår Vernestatus Fredet ved forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Verneomfang Eksteriør. Reguleringsstatus Sykehuset er uregulert, men avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

77 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård 1. Vern Formelt grunnlag for fredning Bygningen er fredet ved Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt. 6 Vedlikeholdsbestemmelser i den generelle delen. Omfang av fredning/evt. vern Vernet omfatter Eksteriør Lars Eriksens vei 4-7. Reguleringsstatus Sykehuset er uregulert, men avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. 2. Historikk og vernevurdering Bygningshistorikk Lars Eriksens vei 4 7 utgjør fire av de syv firemannsboligene som ble oppført like før sykehusets åpning i Det har bare vært beskjedne ytre endringer på dem senere. Evt innvendige endringer er ikke kjent. Verneverdi Bygningene er fredet ved Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Bygningene har stor helsehistorisk verdi som sentralt element ved landets eneste helthetlig planlagte psykiatriske sykehus for etterkrigstiden. Bygningene er fire av de mange personalboligene ved Åsgård, og er sammen med disse viktige eksempler på de boliger som vare en nødvendig del av strukturen ved større helseinstitusjoner langt opp i etterkrigstiden. Bygningene har betydelig pedagogisk verdi som eksempel på tidligere sykehusplanlegging hvor personalet bodde der hvor de arbeidet. Bygningene har meget stor arkitekturhistorisk verdi da det er relativt få autentiske eksempler på 1950/60-tallsarkitektur bevart i landsdelen. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

78 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningene som eksempler på personalboliger ved et sykehus fra 1950-tallet. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 3. Vedlikehold Originale bygningselementer må ikke fjernes eller ødelegges. Gamle malinglag må ikke fjernes før det er tatt fargeprøver av originale bygningselementer. Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt. 6 Vedlikeholdsbestemmelser i forvaltningsplanens generelle del. EKSTERIØR Vanlig utvendig vedlikehold for boligene i Lars Eriksens vei 4-7 omfatter følgende tiltak: Oppmaling av panelte yttervegger, vindskier, vinduer og dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede bygningsdeler som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med bygningsdeler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende dører og vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører og vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende i betong, men omlegging av tak er søknadspliktig. Tiltakene ovenfor regnes som vanlig vedlikehold og er ikke søknadspliktige. Eksteriør Lars Eriksens vei 4-7 Bygningsdel Grunn og fundament Retningslinjer for vedlikehold Fundamenter og grunnmur under bakken er ikke undersøkt. Det er opplyst om at bygningene er fundamentert på fjell. Det er manglende eller ikke fungerende drenering rundt huset. Det bør graves drenering, isoleres og legges knotteplast rundt alle boligene for å forbedre forholdene for grunnmuren. Når et slikt tiltak er gjennomført bør det installeres avfukter i kjellerne for å holde RF på ca 50% slik at vanninnholdet i betongen holdes på et normalt nivå. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

79 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Bæresystem Bæresystem i armert betong bestående av vegger og dekker. Ende på vegger og dekker er eksponert i yttervegger, og det er store skader på betongen på dekke og veggender. Siden det er benyttet sand fra fjæra i området, så er det mistanke om at det er innstøpte klorider/salter i betongen som over tid vil gjøre den porøs. Før det tas en avgjørelse på vedlikehold og behandling av betongkonstruksjonene må det gjennomføres en analyse av betongen i bygningene. Det må gjennomføres kloridalalyse, kartlegges armeringsoverdekning og mengde, og det må kartlegges karbonatiseringsdybder. I tillegg må det gjennomføres analyse av betongens sammensetning og fasthet. Dette må gjøres for at man skal kunne benytte korrekt resept ved en rehabilitering av bæresystemet. Før dette gjennomføres er det lite man kan gjøre med bæresystemet annet enn å sikre omgivelsene fra nedfall av løs betong. Der løs betong blir slått av må armeringsjern og eksponerte betongoverflater behandles med et sementbasert bindemiddel som også korrosjonsbeskytter det eksponerte jernet. Vegger Veggene består av synlig bæresystem av malt armert betong, utmurt bæresystem i pusset og malt Siporex, og malt/beiset treverk i gavl på balkongsiden av huset. Det er aspestholdige plater i feltene i forbindelse med hovedinngangen. Vegger i Siporex er i relativt god stand, og der er det kun behov for enkel overflatebehandling med maling inntil det gjennomføres en totalrehabilitering. Betongkonstruksjonen behandles iht ovenstående beskrivelse. Treverk må skrapes og males. Råteskadet trevirke skiftes ut med treverk med samme dimensjoner og profilering som det som er der, før det grunnes og males/beises. Eternittplater ved inngangsdører skiftes ut med sementbaserte plater i tilsvarende utførelse. Før vedlikehold av bygningen starter må malingstype og farge analyseres slik at riktig malingstype kan benyttes på alle overflater. Vinduer Vinduer med rammer av tre. Det er en blanding av isolerglassruter, koblede vinduer og doble vinduer. Vindusrammene er slitt og må skrapes, grunnes og males. Råteskadede deler av rammene skiftes ut. Det må gjennomføres material og fargeanalyse av maling før det igangsettes vedlikehold og større reparasjoner. Ytterdører Ytterdørene er i lakkert teak med sparkeplater i stål. Dørene må mattes Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

80 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård ned og evt skrapes der det er løs lakk før de lakkeres på nytt. Skadet/råteskadet treverk skiftes ut med tilsvarende materiale. Balkongdører skrapes, grunnes og males. Det må gjennomføres material og fargeanalyse av maling før det igangsettes vedlikehold og større reparasjoner. Trapper, balkonger etc. Trapper og balkonger i armert betong. Balkongene har i dag ubehandlede dekker og malt underside. De har rekkverk med rammeverk i stål med liggende skråstilt malt treverk utenpå. Balkonger må sandblåses og sår må repareres før de overflatebehandles med Epoxy eller lignende materiale på oversiden og fremsiden og males på undersiden med diffusjonsåpen maling. Stål på rekkverk sandblåses og repareres for rustskader før de grunnes og overflatebehandles etter veivesenets retningslinjer. Treverk som er igjen skrapes, grunnes og males. Der det mangler treverk må det suppleres med treverk av tilsvarende kvalitet, profilering og utseende som originalt. Det må gjennomføres material og fargeanalyse av maling før det igangsettes vedlikehold og større reparasjoner. Tak Taket med bæresystem i tre har i dag tekking av eternittplater. Vanlig vedlikehold er rensing av grønske og mose, og evt utskifting av skadde plater. Skadde eller manglende plater erstattes med betongplater i tilsvarende utførelse som de eksisterende eternittplatene. Ved en totalrehabilitering anbefales det å etablere lufting, og det anbefales også at all eternitt erstattes med betongplater i tilsvarende utførelse som de eksisterende eternittplatene. Disse betongplatene må være av god kvalitet og tilpasset bruk på tak. Vedlikehold vil da være utskifting av skadede plater og rensing av renner og nedløp. Renner, nedløp og beslag må skiftes ved skader. Det er i dag benyttet hvite renner og nedløp i lakkert eller plastbelagt stål/blikk. Det kan man også benytte i fremtiden. Beslag utføres i tilsvarende materiale som originalt. Ved totalrehabilitering må det vurderes å benytte sink, og det må installeres varmekabler i alle renner og nedløp. Renner og nedløp må renses årlig. Vindskier skrapes og behandles på samme måte som resterende treverk på bygningen. Material og fargeanalyse må gjennomføres også her. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

81 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård 4. Saksbehandlingsrutiner Se generell del pkt. 8 Saksbehandlingsrutiner. 5. Bygningsbeskrivelse (katalog) Overordnet bygningsbeskrivelse. 4 bolighus i 2 etasjer, samt loft og kjeller. Kjeller har utvendig nedgang. Bygningene har saltak tekket med eternittstein, synlig bærekontstruksjon i betong med utfyllende fasadefelt i pusset og malt siporex. Gavler mot vest er panelt. Utkragete balkonger i gavler mot vest med rekkeverk med liggende panel. Boligene har original fargesetting, der gavlfasadene er fargesatt i gult, rosa og grønt, mens sidefasadene er hvitmalte. Boligene ved Åsgård ligger øst for, og parallelt med, sykehuset, med et ubebygd område imellom. Den første bebyggelsen, blant annet en rekke med firemannsboliger, ble oppført samtidig med den første utbyggingsfasen av sykehuset på slutten av 1950-tallet, og det er disse bygningene som ligger nærmest sykehuset. De syv bygningene i Lars Eriksens vei er alle sammen utvendig svært autentiske toetasjes murbygninger i 1950-tallsstil. Et uvanlig trekk er at de har gavlene, på tyrolermanér, mot veien hvor også inngangen er. Inngangssiden er også særpreget med en sterk betoning av trappehuset ved hjelp av et særpreget glassparti. Særpreget er også inngangen med de to inngangsdørene i edeltre som såvidt vites har hver sin rolle: som inngang og utgang, en uvanlig konstruksjon på denne type bygninger. Mot vest er det fire balkonger hvor de to øvre har små særpregete tempelgavltak over seg. Selve balkongene har smekre metallrekkverk, men med igjenkledte nedre partier med liggende smale lekter. I likhet med sykehusbygningene speiles betongkonstruksjonen i fasadens struktur i gavlene ved at etasjeskillere, og veggdelere, er markert i fasadene. Disse dekorative elementene har trolig teknisk vært utsatte deler, og noen steder er det tegn til forvitring. Flatene imellom disse er pusset jevnt, i likhet med kortsidene. Vinduene er énrams vippevinduer, men med en losholt i øvre del av rammen. De nordligste av bygningene har delvis utskiftede vinduer. Utfomingen er forenklet uten losholtoppdelingen. Gavlspisspartiet på fasaden mot fjorden er kledt med stående trepanel, men det er ukjent hvorvidt dette er opprinnelig, eller skyldes klimautsatthet. Tilsvarende parti mot øst er ikke kledt med panel. Enkelte andre småpartier er også innkledt med panel, for eksempel mellom vinduene i trappehus på inngangssiden. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

82 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Eksteriør Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Beskrivelse Bygningene er fundamentert på fjell med fundament og grunnmur av armert betong. Fundamentene er ikke undersøkt på befaringen. Det er ikke registrert noen drenering eller grunnmurspapp/isolasjon på disse bygningene. Bæresystem i armert betong med det som antas å være synlige vegger og dekkeforkanter på gavlveggene. Det må utføres materialanalyse av betong før reparasjonsarbeider kan starte. Dette er viktig for å kunne velge en reparasjonsbetong som harmonerer med den eksisterende betongen både i styrke og sammensetning. Vegger Gavlveggene er utmurt med lettbetong (Siporex) mellom vegger og dekker. Alle støpte eller murte fasader har en overflate av grovt sprøytet puss som er malt. Fasade på loft over balkonger er opprinnelig utført i brunbeiset stående panel. Over inngangspartiet har loftsetasjen pusset Siporex i samme farge som resten av de inntrukne feltene i fasaden. Bygningene er malt i forskjellige farger, og det er viktig at det blir utført både material og fargeanalyse av puss, panel og maling før vedlikeholdsarbeider settes igang Vinduer Vinduene er torams og er utført i malt treverk. Det er en blanding av vinduer med isolerglass og koblede rammer eller varevindu. Det må utføres material og fargeanalyse av maling på vinduer før vedlikeholdsarbeidene kan starte. Ned til kjeller er det vinduer av trådglass med malte hvite trerammer. Dører Trapper, balkonger etc. Tak Dørene er utført i lakkert teak. Det må utføres material og fargeanalyse av lakk før vedlikeholdsarbeidene kan starte Trapper i betong med skiferheller. Balkongene er i plasstøpt armert betong med rekkverk av stål med skråstilt liggende malt panel. Alle fire balkongene på de fredede boligene er plassert på fremsiden av huset. Taket består av taktro tekket med Eternittplater. Pipe er tekket med blikkbeslag. Renner og nedløp av lakkert eller plastbelagt stål/blikk. Vindskier av malt tre. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

83 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Verneverdi/ Lars Eriksens vei 4-7 er fredet ved forskrift om fredning av statens Sårbarhet kulturhistoriske eiendommer, kapittel 2. Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan vedlegg nr. 41. Bygningene har stor kulturhistorisk egenverdi da bygningenes arkitektonisk uttrykk og struktur i hovedsak er bevart, og fordi utformingen av bevarte originale bygningselementer er typisk for perioden rundt 1960, og bidrar til forståelse av bygningens tidsdybde og kunnskap om utforming av bygningens originale fasader. Bygningenes verneverdier er sårbare for endringer i materialbruk, utførelse og fargebruk. Tiltak/ Vernehensyn Før vedlikehold eller større reparasjoner av bygningsmassen starter må det gjennomføres material og fargeanalyse av alle materialer. Dersom nyere, ikke originale bygningsdeler må skiftes ut anbefales disse erstattet med bygningsdeler som har samme utforming og materialbruk som opprinnelig. Dette gjelder spesielt for dører, vinduer og panelte felt samt balkongrekkverk. Lars Eriksens vei 4, fasade mot øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

84 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 4 fasade mot vest. Lars Eriksens vei 5, fasade mot øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

85 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 5, typisk inngangsparti. Lars Eriksens vei 6, fasade syd og øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

86 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 6, fasade mot vest. Lars Eriksens vei 6, 5 og 4. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

87 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 6 typisk kjellernedgang ved fasade mot nord. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

88 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 7, fasade mot vest. Lars Eriksens vei 7, detalj av balkongrekkverk med profilerte liggende spiler. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

89 Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 7, fasade mot syd. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

90 90

91 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Bygning Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

92 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård Forvaltningsplan for UNN Åsgård, Boliger - Lars Eriksens vei 8-10 Opplysninger om bygningen Anleggets navn UNN Åsgård Bygningens navn Lars Eriksens vei 8, 9, 10 byggnummer GAB-nummer , , Kommune Tromsø Eier Universitetssykehuset i Nord-Norge Åsgård HF Forvalter/bruker UNN Nåværende bruk Personalboliger for de ansatte ved det psykiatriske sykehuset Byggeår Vernestatus Verneklasse 2 bevaring i Landverneplan for eiendommer i Helse- og omsorgssektoren. Verneomfang Eksteriør. Reguleringsstatus Sykehuset er uregulert, men avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

93 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård 1. Vern Formelt grunnlag for vern Bygningene på i Lars Eriksens vei 8-10 omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Kulturminnemyndighet For bygg og anlegg som ikke er fredet, men vernet (verneklasse 2) etter landsverneplanen, anbefales å følge samme prosedyre som ved fredete bygg og anlegg, med den endring at det faglige innhold forelegges fylkeskommunenes kulturavdeling (konservator). Fylkeskommunen er derfor kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår bygninger og anlegg i statlig eie i verneklasse 2, bevaring. Hovedregel for behandling av bygninger og anlegg i verneklasse 2 er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig framgår av plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak for bygninger som er fredet se pkt. 6. Vedlikeholdsbestemmelser i den generelle delen. For bygninger i verneklasse 2 må dette avklares med helsesektorens rådgiver for kulturminnevern. Omfang av vern Vernet omfatter Eksteriør Lars Eriksens vei Reguleringsstatus Sykehuset er uregulert, men avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

94 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård 2. Historikk og vernevurdering Foto 1959 og viser de tre eldste firemannsboligene, Lars Eriksens vei 8 10, før de ble malt. Flyfoto fra 1980-tallet som viser Lars Eriksens vei 8 10 øverst til høyre med original fargesetting. Bygningshistorikk Lars Eriksens vei 8 10 utgjør tre av de syv firemannsboligene som ble oppført like før sykehusets åpning i 1960 og er de eldste av disse syv firemannsboligene. Det har bare vært beskjedne ytre endringer på dem senere. Evt innvendige endringer er ikke kjent. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

95 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård Verneverdi Bygningene omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Bygningene har stor helsehistorisk verdi som sentralt element ved landets eneste helthetlig planlagte psykiatriske sykehus for etterkrigstiden. Bygningene er tre av de mange personalboligene ved Åsgård, og er sammen med disse viktige eksempler på de boliger som vare en nødvendig del av strukturen ved større helseinstitusjoner langt opp i etterkrigstiden. Bygningene har betydelig pedagogisk verdi som eksempel på tidligere sykehusplanlegging hvor personalet bodde der hvor de arbeidet. Bygningene har meget stor arkitekturhistorisk verdi da det er relativt få autentiske eksempler på 1950/60-tallsarkitektur bevart i landsdelen. Formål med vernet Formålet med vernet er å bevare bygningene som eksempler på personalboliger ved et sykehus fra 1950-tallet. Formålet med vernet er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 3. Vedlikehold Originale bygningselementer må ikke fjernes eller ødelegges. Gamle malinglag må ikke fjernes før det er tatt fargeprøver av originale bygningselementer. Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt. 6 Vedlikeholdsbestemmelser i forvaltningsplanens generelle del. EKSTERIØR Vanlig utvendig vedlikehold for boligene i Lars Eriksens vei 8-10 omfatter følgende tiltak: Oppmaling av panelte yttervegger, vindskier, vinduer og dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede bygningsdeler som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med bygningsdeler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende dører og vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører og vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende betongstein, men omlegging av tak er søknadspliktig. Tiltakene ovenfor regnes som vanlig vedlikehold og er ikke søknadspliktige. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

96 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård Eksteriør Lars Eriksens vei 8-10 Bygningsdel Grunn og fundament Retningslinjer for vedlikehold Fundamenter og grunnmur under bakken er ikke undersøkt. Det er opplyst om at bygningene er fundamentert på fjell. Det er manglende eller ikke fungerende drenering rundt huset. Det bør graves drenering, isoleres og legges knotteplast rundt alle boligene for å forbedre forholdene for grunnmuren. Når et slikt tiltak er gjennomført bør det installeres avfukter i kjellerne for å holde RF på ca 50% slik at vanninnholdet i betongen holdes på et normalt nivå. Bæresystem Bæresystem i armert betong bestående av vegger og dekker. Ende på vegger og dekker er eksponert i yttervegger, og det er store skader på betongen på dekke og veggender. Siden det er benyttet sand fra fjæra i området, så er det mistanke om at det er innstøpte klorider/salter i betongen som over tid vil gjøre den porøs. Før det tas en avgjørelse på vedlikehold og behandling av betongkonstruksjonene må det gjennomføres en analyse av betongen i bygningene. Det må gjennomføres kloridalalyse, kartlegges armeringsoverdekning og mengde, og det må kartlegges karbonatiseringsdybder. I tillegg må det gjennomføres analyse av betongens sammensetning og fasthet. Dette må gjøres for at man skal kunne benytte korrekt resept ved en rehabilitering av bæresystemet. Før dette gjennomføres er det lite man kan gjøre med bæresystemet annet enn å sikre omgivelsene fra nedfall av løs betong. Der løs betong blir slått av må armeringsjern og eksponerte betongoverflater behandles med et sementbasert bindemiddel som også korrosjonsbeskytter det eksponerte jernet. Vegger Veggene består av synlig bæresystem av malt armert betong, utmurt bæresystem i pusset og malt Siporex, og malt/beiset treverk i gavl på balkongsiden av huset. Det er asbestholdige plater i feltene i forbindelse med hovedinngangen. Vegger i Siporex er i relativt god stand, og der er det kun behov for enkel overflatebehandling med maling inntil det gjennomføres en totalrehabilitering. Betongkonstruksjonen behandles som beskrevet i raden over. Treverk må skrapes og males. Råteskadet trevirke skiftes ut med treverk likt det som er der før det grunnes og males/beises. Eternittplater ved Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

97 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård inngangsdører skiftes ut med sementbaserte plater i tilsvarende utførelse. Før vedlikehold av bygningen starter må malingstype og farge analyseres slik at riktig malingstype kan benyttes på alle overflater. Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Vinduer med rammer av tre. Det er en blanding av isolerglassruter, koblede vinduer og doble vinduer. Vindusrammene er slitt og må skrapes, grunnes og males. Råteskadede deler av rammene skiftes ut. Det må gjennomføres material og fargeanalyse av maling før det igangsettes vedlikehold og større reparasjoner. Ytterdørene er i lakkert teak med sparkeplater i stål. Dørene må mattes ned og evt skrapes der det er løs lakk før de lakkeres på nytt. Skadet/råteskadet treverk skiftes ut med tilsvarende materiale. Balkongdører skrapes, grunnes og males. Det må gjennomføres material og fargeanalyse av maling før det igangsettes vedlikehold og større reparasjoner. Trapper og balkonger i armert betong. Balkongene har i dag ubehandlede dekker og malt underside. De har rekkverk med rammeverk i stål med liggende skråstilt malt treverk utenpå. Balkonger må sandblåses og sår må repareres før de overflatebehandles med Epoxy eller lignende materiale på oversiden og fremsiden og males på undersiden med diffusjonsåpen maling. Stål på rekkverk sandblåses og repareres for rustskader før de grunnes og overflatebehandles etter veivesenets retningslinjer. Treverk som er igjen skrapes, grunnes og males. Der det mangler treverk må det suppleres med treverk av tilsvarende kvalitet og utseende som originalt. Det må gjennomføres material og fargeanalyse av maling før det igangsettes vedlikehold og større reparasjoner. Tak Taket med bæresystem i tre har i dag tekking av eternittplater. Vanlig vedlikehold er rensing av grønske og mose, og evt utskifting av skadde plater. Skadde eller manglende plater erstattes med betongplater i tilsvarende utførelse som de eksisterende eternittplatene. Ved en totalrehabilitering anbefales det å etablere lufting, og det anbefales også at all eternitt erstattes med betongplater i tilsvarende utførelse som de eksisterende eternittplatene. Disse betongplatene må være av god kvalitet og tilpasset bruk på tak. Vedlikehold vil da være utskifting av skadede plater og rensing av renner og nedløp. Renner, nedløp og beslag må skiftes ved skader. Det er i dag benyttet hvite renner og nedløp i lakkert eller plastbelagt stål/blikk. Det kan man også benytte i fremtiden. Beslag utføres i tilsvarende materiale som Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

98 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård originalt. Ved totalrehabilitering må det vurderes å benytte sink, og det må installeres varmekabler i alle renner og nedløp. Renner og nedløp må renses årlig. Vindskier skrapes og behandles på samme måte som resterende treverk på bygningen. Material og fargeanalyse må gjennomføres også her. 4. Saksbehandlingsrutiner Se generell del pkt. 8 Saksbehandlingsrutiner. 5. Bygningsbeskrivelse (katalog) Overordnet bygningsbeskrivelse. 3 bolighus i 2 etasjer, samt loft og kjeller. Kjeller har utvendig nedgang. Bygningene har saltak tekket med eternittstein, synlig bærekontstruksjon i betong med utfyllende fasadefelt i pusset og malt siporex. Gavler mot vest er panelt. Utkragete balkonger i gavler mot vest med rekkverk med liggende panel/spiler. Boligene har original fargesetting, der gavlfasadene er fargesatt i gult, rosa og grønt, mens sidefasadene er hvitmalte. Boligene ved Åsgård ligger øst for, og parallelt med, sykehuset, med et ubebygd område imellom. Den første bebyggelsen, blant annet en rekke med firemannsboliger, ble oppført samtidig med den første utbyggingsfasen av sykehuset på slutten av 1950-tallet, og det er disse bygningene som ligger nærmest sykehuset. De syv bygningene i Lars Eriksens vei, som også omfatter nr 4 7, er alle sammen utvendig svært autentiske toetasjes murbygninger i 1950-tallsstil. Et uvanlig trekk er at de har gavlene, på tyrolermanér, mot veien hvor også inngangen er. Inngangssiden er også særpreget med en sterk betoning av trappehuset ved hjelp av et særpreget glassparti. Særpreget er også inngangen med de to inngangsdørene i edeltre som såvidt vites har hver sin rolle: som inngang og utgang, en uvanlig konstruksjon på denne type bygninger. Mot vest er det en balkong i hver etasje der den øvre har en særpreget tempelgavltak over seg. Det er også to balkonger med syd overdekket av en framtrukket del av hovedtaket. Selve balkongene har smekre metallrekkverk, men med igjenkledte nedre partier med liggende smale lekter/spiler. I likhet med sykehusbygningene speiles betongkonstruksjonen i fasadens struktur i gavlene ved at etasjeskillere, og veggdelere, er markert i fasadene. Disse dekorative elementene har trolig teknisk vært utsatte deler, og Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

99 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård noen steder er det tegn til forvitring. Flatene imellom disse er pusset jevnt, i likhet med kortsidene. Vinduene er énrams vippevinduer, men med en losholt i øvre del av rammen. De nordligste av bygningene har delvis utskiftede vinduer. Utfomingen er forenklet uten losholtoppdelingen. Gavlspisspartiet på fasaden mot fjorden er kledt med stående trepanel, men det er ukjent hvorvidt dette er opprinnelig, eller skyldes klimautsatthet. Tilsvarende parti mot øst er ikke kledt med panel. Enkelte andre småpartier er også innkledt med panel, for eksempel mellom vinduene i trappehus på inngangssiden. Eksteriør Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Beskrivelse Bygningene er fundamentert på fjell med fundament og grunnmur av armert betong. Fundamentene er ikke undersøkt på befaringen. Det er ikke registrert noen drenering eller grunnmurspapp/isolasjon på disse bygningene. Bæresystem i armert betong med det som antas å være synlige vegger og dekkeforkanter på gavlveggene. Det må utføres materialanalyse av betong før reparasjonsarbeider kan starte. Dette er viktig for å kunne velge en repsrasjonsbetong som harmonerer med den eksisterende betongen både i styrke og sammensetning. Vegger Vinduer Gavlveggene er utmurt med lettbetong (Siporex) mellom vegger og dekker. Alle støpte eller murte fasader har en overflate av grovt sprøytet puss som er malt. Fasade på loft over balkonger er opprinnelig utført i brunbeiset stående panel. Over inngangspartiet har loftsetasjen pusset Siporex i samme farge som resten av de inntrukne feltene i fasaden.. Bygningene er malt i forskjellige farger, og det er viktig at det blir utført både material og fargeanalyse av puss, panel og maling før vedlikeholdsarbeider settes igang Vinduene er torams og er utført i malt treverk. Det er en blanding av vinduer med isolerglass og koblede rammer eller varevindu. Det må utføres material og fargeanalyse av maling på vinduer før vedlikeholdsarbeidene kan starte. Ned til kjeller er det vinduer av trådglass med malte hvite trerammer. Dører Dørene er utført i lakkert teak. Det må utføres material og fargeanalyse av lakk før vedlikeholdsarbeidene kan starte Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

100 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård Trapper, balkonger etc. Tak Trapper i betong med skiferheller. Balkongene er i plasstøpt armert betong med rekkverk av stål med skråstilt liggende malt panel. To av balkongene er plassert på fremsiden av huset mot vest, mens to av balkongene er plasser på hjørnet på fasade syd. Taket består av taktro tekket med Eternittplater. Pipe er tekket med blikkbeslag. Renner og nedløp av lakkert eller plastbelagt stål/blikk. Vindskier av malt tre. Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Bygningene omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Bygningene har stor kulturhistorisk egenverdi da bygningenes arkitektonisk uttrykk og struktur i hovedsak er bevart, og fordi utformingen av bevarte originale bygningselementer er typisk for perioden rundt 1960, og bidrar til forståelse av bygningens tidsdybde og kunnskap om utforming av bygningens originale fasader. Bygningenes verneverdier er sårbare for endringer i materialbruk, utførelse og fargebruk. Før vedlikehold eller større reparasjoner av bygningsmassen starter må det gjennomføres material og fargeanalyse av alle materialer. Dersom nyere, ikke originale bygningsdeler må skiftes ut anbefales disse erstattet med bygningsdeler som har samme utforming og materialbruk som opprinnelig. Dette gjelder spesielt for dører, vinduer og panelte felt samt balkongrekkverk. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

101 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 10, 9 og 8 sett fra nord. Lars Eriksens vei 10, fasader, mot øst og nord. Typisk kjellernedgang på nordfasaden. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

102 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 9, fasade mot Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

103 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård vest. Lars Eriksens vei 9, sydfasade med balkonger. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

104 Boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10/ UNN Åsgård Lars Eriksens vei 8, sydvegg. Lars Eriksens vei 8, østfasade. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

105 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Bygning Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

106 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Forvaltningsplan for UNN Åsgård, Gårdsanlegget Opplysninger om bygningen Anleggets navn UNN Åsgård Bygningens navn Gårdsanlegget byggnummer GAB-nummer (Fjøset), (Hovedbygning), (Kontoret, tidligere bryggerhus), (Stabbur) Kommune Tromsø Eier Universitetssykehuset i Nord-Norge Åsgård HF Forvalter/bruker UNN Nåværende bruk Hovedhus ikke i bruk, driftsbygningen er utleid til blant annet et hestesenter, stabbur utleid til private ifm hestesenteret,. Gården er ikke lenger i bruk ifm driften av sykehuset. Byggeår Vernestatus Verneklasse 2 bevaring i Landverneplan for eiendommer i Helse- og omsorgssektoren. Verneomfang Eksteriør. Reguleringsstatus Uregulert Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

107 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård 1. Vern Formelt grunnlag for vern Bygningene på Gårdsanlegget omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Kulturminnemyndighet For bygg og anlegg som ikke er fredet, men vernet (verneklasse 2) etter landsverneplanen, anbefales å følge samme prosedyre som ved fredete bygg og anlegg, med den endring at det faglige innhold forelegges fylkeskommunenes kulturavdeling (konservator). Fylkeskommunen er derfor kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår bygninger og anlegg i statlig eie i verneklasse 2, bevaring. Hovedregel for behandling av bygninger og anlegg i verneklasse 2 er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig framgår av plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak for bygninger som er fredet se pkt. 6. Vedlikeholdsbestemmelser i den generelle delen. For bygninger i verneklasse 2 må dette avklares med helsesektorens rådgiver for kulturminnevern. Omfang av vern Vernet omfatter eksteriør på Gårdsanleggets bygninger. Reguleringsstatus Gården er uregulert. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

108 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård 2. Historikk og vernevurdering Gårdsanlegget fotografert i Gårdbruker Lars Eriksen sitter i vogna med sin familie. Uthusene til høyre i bildet er revet. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

109 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Gårdsanlegget i 1960 da sykehuset er under bygging. Gårdsanlegget september Foto Arkitektskap as Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

110 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Bygningshistorikk Gårdsanleggets navn tyder på at det har vært gammel bosetning på gårdens område, trolig allerede fra førkristen tid. Gårdsanlegget har gitt navn til sykehuset. Den nåværende gårdsbebyggelsen er, iflg opplysninger fra fylkeskommunen, fra slutten av 1800-tallet. Unntaket er låven/fjøset som antas å være fra ca En eldre uthusbygning øst for låven er nylig revet. Hovedhuset Hovedhuset er rehabilitert i nyere tid med omlegging av tak fra skifertak til pappshingel, nye ytterdører, nye vindskier, vindusgerikter med mer. Ifm oppussingen fikk bygningen et nytt vindfang mot nord og veranda mot øst. Vinduene i andre etasje er nye. Bygningen har eldre vinduer i første etasje, men antas ikke å være originale. Det liggende panelet er også av eldre dato, men antas heller ikke å være originalt. Synlige deler av takkonstruksjonen er originale. Stabbur og Bryggerhus (Kontoret) Antas oppført samtidig med hovedhuset. Tømmermannskledning og skifertekking antas å være original. Faspanel, dører, vinduer og vindskier, samt Stabburets trapp mot syd antas å være av nyere dato. Stabburet har vært refundamentert i nyere tid. Fjøset. Oppført ca Bygningens fasader tyder på utstrakt gjenbruk av materialer og vinduer fra eldre bygningsmasse, muligens fra den driftsbygningen som ble revet. Takplatene antas å være av nyere dato. Verneverdi Bygningene omfattes av Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan med verneklasse 2, bevaring. Sykehuset har stor helsehistorisk verdi som landets eneste helthetlig planlagte psykiatriske sykehus fra etterkrigstiden. Anlegget har også betydelig pedagogisk verdi som det siste eksemplet på den gamle asylplanleggingen hvor institusjonene både skulle være selvforsynte med fødevarer og hvor arbeidet med jorda var et terapeutisk verktøy. Gårdsanlegget Åsgård har, til tross for middels materialautentisitet bl a på grunn av vindusutskifting, nye tak og dører og tilbygging, verneverdi i dette perspektivet. Gården har i tillegg aldersverdi og lokalhistorisk verdi som tidlig bosetting i området og som opphav til områdets og sykehusets navn. Formål med vernet Formålet med vern av gårdsanlegget er å bevare en vesentlig del av bygningsstrukturen på Åsgård sykehus som landets eneste helhetlige psykiatriske sykehus bygget i sin helhet i etterkrigstiden. Gårdsanlegget utgjør en viktig del av institusjonens drift og virksomhet. Formålet med vernet er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

111 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård 3. Vedlikehold Originale bygningselementer må ikke fjernes eller ødelegges. Gamle malinglag må ikke fjernes før det er tatt fargeprøver av originale bygningselementer. Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt. 6 Vedlikeholdsbestemmelser i forvaltningsplanens generelle del. EKSTERIØR Vanlig utvendig vedlikehold for Gårdsanleggets bygninger omfatter følgende tiltak: Oppmaling av panelte yttervegger, vindskier, vinduer og dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Før gamle malinglag fjernes må det tas fargeprøver av originale bygningsdeler. Det anbefales at bygningens eksteriør fargesettes i tråd med original fargesetting. Skadede bygningsdeler som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med bygningsdeler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende dører og vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører og vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Tiltakene ovenfor regnes som vanlig vedlikehold og er ikke søknadspliktige. Eksteriør Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Retningslinjer for vedlikehold Det er ikke registrert noen setninger av betydning på bygningsmassen. Normalt vedlikehold er puss og maling av grunnmur. Større inngrep kan være drenering av hovedhus. Synlig bæresystem på loft på våningshus etterses jevnlig. Evt skader utbedres ved å spunse inn nytt treverk. Låvens og uthusets bæresystem vedlikeholdes på samme måte. Bæresystemet etterses jevnlig og skadede bygningsdeler repareres eller skiftes ut med tilsvarende. Kledning som er skadd skiftes ut med tilsvarende kledning. Eksisterende kledning males jevnlig med tilsvarende maling som allerede er benyttet. Vinduer på våningshuset er restaurert i nyere tid, men har allerede behov for oppussing pga rustdannelse rundt hjørnebeslag. Vinduer restaureres etter antikvariske retningslinjer. Det vil si at råteskadet trevirke skiftes ut med tilsvarende profiler hvis det ikke er mulig å spunse inn treverk i eksisterende vindu. Ved utskifting av hele bygningselementer skal det settes inn vinduer med rammer i tilsvarende dimensjoner som originalt. Det skal benyttes glass som harmonerer med originale glass. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

112 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Ytterdørene skrapes og males ved behov, og råteskadede eller skadede deler skiftes ut med tilsvarende originale hvis det ikke er mulig å reparere. Balkonger og trapper overflatebehandles jevnlig. Skadede bygningsdeler skiftes ut med tilsvarende bygningsdeler eller repareres hvis mulig. Taket må kontrolleres årlig for skader og lekkasjer. Renner og nedløp renses på høsten etter nedfall av løv hvert år. Grønske på tak fjernes årlig. Beslag rundt piper og oppstikk kontrolleres for skader årlig, og skadede deler skiftes ut. Ved utskifting av tekking anbefales det å benytte skifertekking slik det var gjort opprinnelig. 4. Saksbehandlingsrutiner Se generell del pkt. 8 Saksbehandlingsrutiner. 5. Bygningsbeskrivelse (katalog) Overordnet bygningsbeskrivelse. Våningshuset på Aasgård er oppført i sveitserstil en gang på slutten av 1800-tallet. Hovedvolumet er en 1,5-etasjes laftet tømmerkasse med langsiden vendt mot fjorden og en dekorativ ark i loftsetasjen. På motsatt side, mot sør, er det to fløyer, én på hver side av langsiden. Fasadene har liggende høvlet panel, men stående under vinduene i første etasje, og med en gurtgesims på toppen. Vinduene var T-post, men noen av dem har også vært av empiretypen med tre glass i høyden. Noen av de førstnevnte er fortsatt bevart, mens empirevinduene er utskiftet. Bygningen har i senere tid fått noen tilbygg på kortsidene. Ifølge Sefrak-registreringen har taket vært tekket med papp, noe det også er i dag. To mindre trebygninger er på sørsiden av våningshuset, begge trolig fra omtrent samme tid som våningshuset, dvs ca Den ene er en enetasjes bygning på ca 3,5 x 8m. Den andre bygningen er et lite stabbur med klokketårn på ca 3 x 4m Begge bygningene har ifølge Sefrak, stående panel og taktekking av huggen skifer. En større låvebygning, oppgitt til å være fra ca 1950, står et stykke fra våningshuset, men hører naturlig til i anlegget. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

113 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Eksteriør Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Dører Beskrivelse Hovedhus har grunnmur i pusset mur. Det er ikke undersøkt hva slags materiale grunnmuren er bygget opp av. Låve har en blanding av pusset mur og plate på mark. Stabburet har støpte punktfundamenter. Bygningene har grunnmur av mur, og over kjeller er det bæresystem i tømmer og bindingsverk. Veggene har malt trepanel på alle bygningene. Hovedhuset har en kremhvit farge, mens låve og uthus er låverøde. Hovedhus har en blanding av nyere vinduer med isolerglass og trerammer, og noen eldre vinduer med koblede trerammer med enkle glass. Vinduer i låven er en blanding av nyere vinduer og gjenbruk av eldre vinduer. Alle vinduer har ramme av malt treverk. Dører i tre i alle bygninger. Våningshuset har inngangsdør og balkongdør med glassfelt. Begge dørene er av nyere dato. Dør til stallen på låven har ytterdør av tre og indre ytterdør av tre med glassfelt. Alle dører er malt. Trapper, balkonger etc. Tak Balkonger og trapper i treverk. Tak med taktro av tre. Våningshuset har tekking av shingel, uthuset har skiferkledning og låven har korrugerte plater av stål. Renner og nedløp av plastbelagt stål. Verneverdi/ Sårbarhet Gårdsanlegget har betydelig pedagogisk verdi som det siste eksemplet på den gamle asylplanleggingen hvor institusjonene både skulle være selvforsynte med fødevarer og hvor arbeidet med jorda var et terapeutisk verktøy. Gårdsanlegget Åsgård har, til tross for middels materialautentisitet bl a på grunn av vindusutskifting, nye tak og dører og tilbygging, verneverdi i dette perspektivet. Anlegget er sårbart for endringer av bebyggelsesstruktur, og bør også i framtiden framstå som et samlet gårdstun med tilstrekkelig jordbrukslandskap rundt tunet. Tiltak/ Vernehensyn Før vedlikehold eller større reparasjoner av bygningsmassen starter må det gjennomføres material og fargeanalyse av alle materialer. Dersom nyere, ikke originale bygningsdeler må skiftes ut anbefales disse erstattet med bygningsdeler som har samme utforming og materialbruk som opprinnelig dokumenterbar utforming. Dette gjelder spesielt for dører, vinduer og panel, samt taktekking. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

114 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Hovedhuset sett fra øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

115 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Hovedhuset fasade mot syd med ny veranda. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

116 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Hovedhuset fasade vest og nord. Hovedhuset fasade nord med nytt vindfang. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

117 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Stabburet sett fra vest. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

118 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Stabburet og Kontoret sett fra nord. Låve/Fjøs fasade mot syd. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

119 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Fjøset sett fra vest. Låven med skut mot øst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

120 Gårdsanlegget/ UNN Åsgård Føs/låve sett fra nordøst. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

121 Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger UNN Åsgård kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Mal for forvaltningsplaner Generell del Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

122 Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger UNN Åsgård kompleks Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger Universitetssykehuset i Nord-Norge ÅSGARD Kompleks Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

123 Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger UNN Åsgård kompleks Godkjenning Saksbehandler Behandlet RHF Vedtatt av HF Godkjent av Riksantikvaren Dato Navn Revidert Revidert HF/Saksbehandler XX RHF XX HF Henvisning til brev el.l. Informasjon om system for kvalitetssikring, masterdata og oppbevaring av dokumentlagring mv tas også inn her. Avklares på RHF-nivå. 2. Bakgrunn Forvaltningsplanens bakgrunn og formål Forvaltningsplanen er en oppfølging av Landsverneplan for helsesektoren (LVP Helse). Bestemmelser gitt i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 2, fastsatt 16. februar 2012 i medhold av kulturminneloven. UNN Åsgård sykehus, kompleks har 5 bygninger som er forskriftsfredet (en av de 5 bygningene omfatter sykehusets Bygg 7 og 10 omtalt som èn bygning i landsverneplanen), og 7 bygninger i verneklasse 2 (en av de 7 bygningene omfatter sykehusets Bygg 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9 og 11, omtalt som èn bygning i landsverneplanen). Formålet med planen er at forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til eiendommen og den enkelte bygning blir ivaretatt. Forvaltningsplanen gir vurdering av muligheter og begrensninger for de vernede bygningene på sykehuskomplekset. Forvaltningsplanen beskriver prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av eiendommen og den enkelte vernete bygning, samt beskriver verneverdier og forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplanen inneholder detaljert registrering og dokumentasjon av alle bygninger (i verneklasse 1 og 2 på kompleks Åsgård sykehus. Planen gir også retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

124 Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger UNN Åsgård kompleks Formelt grunnlag for vern Følgende bygninger er i LVP Helse plassert i verneklasse 1 og er fredet i medhold av kulturminneloven 22a : Psykiatrisk avdeling, Åsgård Bygg 7 og 10. Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7. Bevaring av inventarer i verneklasse 2 (Psykiatrisk avdeling Åsgård Bygg 1-6, 8, 9, 11, og verkstedbygning, boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10, samt Gårdsanlegget) er hjemlet i LVP Helse og kgl. res Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar. Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for bygninger og anlegg/områder i statlig eie som er fredet etter kulturminneloven eller angitt i verneklasse 1 i Landsverneplan. Innenfor kompleks gjelder dette Psykiatrisk avdeling, Åsgård Bygg 7 og 10. Boliger Lars Eriksens vei 4, 5, 6 og 7. For bygninger og anlegg/områder i verneklasse 2, gjelder egne rutiner i HF. Henvisning til gjeldende rutine, avklares på RHF-nivå. Innenfor kompleks gjelder dette Psykiatrisk avdeling Åsgård Bygg 1-6, 8, 9, 11, og verkstedbygning, boliger Lars Eriksens vei 8, 9 og 10, samt Gårdsanlegget. Universitetssykehuset i Nord-Norge HF er selv ansvarlig for at retningslinjene i forhold til bevaring av kulturhistorisk verdi blir fulgt. Riksantikvaren skal ha enkeltsaker til behandling i de tilfellene der det er aktuelt å søke om riving av bygninger i verneklasse 2. Orientering om Verneklasse 1, fredningsverdige bygninger Kategorien omfatter bygninger og utomhus/grøntanlegg av meget høy verneverdi. Disse er eller vil bli fredet etter kulturminneloven. Fredningen kan omfatte både eksteriør og interiør, men fredning av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. Hva er fredning? Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddelet i kulturminnevernet og brukes for å sikre langsiktig vern av kulturminner av nasjonal verdi. Vedtak om fredning skjer i medhold av kulturminneloven og innebærer at det er forbudt å gjennomføre tiltak ut over vanlig vedlikehold uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Kulturminnemyndighetene kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep (jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd). Søknad om dispensasjon for tiltak i fredete bygninger og anlegg i statlig eie behandles av Riksantikvaren. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer inneholder i kap.1 generelle bestemmelser om forvaltningen av fredete bygninger og eiendommer. Forskriftens kap. 2 den sektorspesifikke delen inneholder en nærmere beskrivelse av de enkelte bygninger og eiendommer som er fredet. Forvaltningsplanen inneholder oversikt over og konkret beskrivelse av hvordan fredningen av den enkelte eiendom/bygning skal følges opp og forvaltes gjennom daglig bruk og vedlikehold. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

125 Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger UNN Åsgård kompleks Orientering om Verneklasse 2, bevaringsverdige bygninger Bygninger og utomhus/grøntanlegg i verneklasse 2 vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven, men regulering til hensynssoner med formål bevaring etter plan- og bygningsloven kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Som oftest omfattes bygninger i denne klassen kun av eksteriørvern, men i noen tilfeller vil også interiører være omfattet. 3. Vern Formål med vernet Formålet med vern av bygningene på Åsgård sykehus er å bevare bygningsstrukturen på Åsgard sykehus som landets eneste helhetlige psykiatriske spesialsykehus bygget i sin helhet i etterkrigstiden. Formålet er videre å bevare et utvalg personalboliger som del av det opprinnelige anlegget. Vernet skal sikre bygningens hovedstruktur, arkitektoniske uttrykk og opprinnelige detaljer og materialbruk. Beskrivelse av kulturmiljøet og verneverdier. Begrunnelse for vern. Bakgrunn Allerede ved åpningen av Rønvik sykehus i 1902 skal det ha vært fremmet ønske om å få et asyl nærmere de to nordligste fylkene. I 1924 samtykket også Stortinget i etableringen av et nytt statsasyl i Troms fylke. Som en følge av økonomiske nedgangstider ble planene stilt i bero, men det ble opprettet et pleiehjem for sinnsyke i Hammerfest 1930 ved ombygging av epidemisykehuset. Det ble dessuten vedtatt å utvide Rønvik (Her kom krigen i mellom etter at bare et par personalboliger var blitt oppført). Planene ble tatt opp igjen etter krigen, og i 1947 vedtok Stortinget å kjøpe inn eiendommen Åsgård med 800 mål innmark og utmark. Departementet nedsatte en plankomité i 1949 som slo fast plassbehovet for alvorlig sinnsyke til minimum 450, at det var behov for en klinikkavdeling med minst 50 plasser og at en trengte en poliklinikk for ambulant behandling og ettervern. Åsgård skulle dessuten være et psykiatrisk sykehus og ikke et sinnsykehus, for å markere at en skulle behandle sinnslidelser fra de alvorligste psykoser til letteste nevroseformer. Det siste spesialsykehuset av dette slaget i Norge var oppført i 1926 (Lier) og forbildene til et moderne anlegg måtte derfor søkes utenlands, fortrinnsvis ble dette Sidsjöens sjukhus i Sundsvall, tegnet av arkitekt Hakon Åhlberg (1943). Det forelå tidlig planer om å samlokalisere det nye sykehuset med de to andre offentlige sykehusene i Tromsø og at hele anlegget skulle ligge på den såkalte Bymyra. Idéen ble skrinlagt i 1952 og en gikk tilbake til den opprinnelige tomten, og utlyste en arkitektkonkurranse for et anlegg med et åpent og vennlig preg. De fremste sykehusarkitektene i landet deltok i konkurransen, som hadde Karl Grevstad og Henrik Biong som juryens arkitektfaglige kompetanse. Juryen understreket viktigheten av et driftsøkonomisk hensiktsmessig og rasjonelt anlegg, og anbefalte enstemmig utkastet Dire Necessitas fra de to relativt ukjente arendalsarkitektene Ketil Ugland og Hans P. Thorne. Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

126 Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger UNN Åsgård kompleks To motsatte prinsipp styrte planleggingen: Kravet om konsentrasjon ut fra driftsøkonomi og forflytning av ansatte/pasienter, og kravet om spredning for å sikre pasientene ro og friluftsområder. Det førsnevnte kravet skulle gjøre Åsgård til et moderne anlegg. På mange andre måter var det et tradisjonelt asyl; kjønnene skulle for eksempel være klart adskilt i hver sin halvdel (menn i nord, kvinner i sør), et prinsipp som ellers var på vei ut av helsevesenet på denne tiden (også her var det noen unntak, eksempelvis for tuberkuloserammede). Inndeling av pasientene i tre hovedkategorier, rolig, delvis urolige, og urolige (sistnevnte tradisjonelt diskret tilbaketrukket i anlegget), var grunnleggende den samme som på Gaustad på 1850-tallet. Troen på arbeidet som terapi var fortsatt rådende og gårdsbruket var en integrert del av anlegget, bare et titall år før asylene begynte å kvitte seg med både hager og gårdsdrift. Inndeling etter klasse var falt bort, men til gjengjeld eksisterte det (fra 1980?) en geografisk underinndeling etter distrikt i Troms og Finnmark. Da skillet mellom kronisk og ikke-kronisk også var et inndelingskriterium, ble behovet stort for et differensiert anlegg. Målsettingen om ro for pasientene var trolig vanskelig å realisere. Det kunne (ifølge originaltegningene) være 6-sengsrom for urolige pasienter (i jubileumsheftet angis at det kunne være 8-sengsrom). Da disse, for maksimal kontroll, kunne være organisert etter det såkalte vaktsats-prinsippet, kjedet sammen og til dels med vinduer mot korridorene, kunne det i praksis bli 18-sengssaler. Dagens situasjon Anlegget er orientert i nord-sydlig retning i en vestskråning ned mot Sandnessundet, med utsikt mot Kvaløya. Strukturelt er sykehusområdet det samme dag som på midten av 1960-tallet; det er ingen vesentlige bygningsmessige tilskudd på sykehusområdet, og heller ikke noen rivinger med unntak for mindre gårdsbygninger. Alt i alt er det syv pasientbygninger fra nord til sør, fordelt langs en lang korridor. I tillegg er det tre ytterligere bygninger for fellesfunksjoner, administrasjon og teknikk. Det vennlige preget som programmet krevde, har arkitekten trolig søkt å realisere ved å variere høyden, som varierer fra korridorenes én etasje til tre etasjer pluss sokkel. Variasjon er også oppnådd ved at bygningene er brutt i flere volumer, og ved å stille huskropper på tvers av lengderetningen. Høydeforskjellene i terrenget er aktivt brukt slik at anlegget fra øst, adkomstsiden fortoner seg som lavere og mykere enn fra vest- og fjordsiden. Fargebruken, med hvite innramninger av vinduene, er trolig også et element knyttet til målsettingen om variasjon. Eldre flybilder antyder en større variasjon tidligere enn i dag. Administrasjons- og økonomiavdelingene ligger sentralt i anlegget, slik de tradisjonelt også gjorde på gamle asylene. I denne delen finnes også festsal og spisesal for de ansatte. Hovedinngangen med ventehall, ekspedisjon, legeadministrasjon, etc, ligger på østsiden av denne delen, og nærmest personalboligene lenger opp i skråningen. Situasjonen er endret da ledelsen i dag sitter på hovedsykehuset i Breivika. Gårdsbruket med gjenværende økonomibygninger ligger lengst syd på området. Personalboligene var i konkurranseutkastet i hovedsak framstilt som blokker av lignende slag som i sykehusanlegget, men de ble i praksis fordelt på en rekke mindre boligtyper. En del av disse, som for eksempel det store elevhjemmet, er i dag avhendet. De som i dag fremtrer som de Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

127 Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger UNN Åsgård kompleks mest autentiske er Lars Eriksens vei 4 10, en rekke med særpregete toetasjes firemannsboliger i mur like øst for sykehusets søndre del. Begrunnelse for vern Åsgård sykehus er et betydelig helsehistorisk kulturminne som landets eneste helhetlig planlagte psykiatriske sykehus fra etterkrigstiden, samtidig som det er det siste emsempel på planlegging i den gamle asyltradisjonen med klare kjønnsskiller og vekt på arbeid som terapi. På tross av en del endringer har anlegget en betydelig pedagogisk verdi. Åsgård er også et monument over storsamfunnets satsing på psykiatrien i de to nordligste fylkene, og et konkret sosialt minnesmerke for både majoritets- og minoritetsgrupper. Personalboligene på vestsiden av Lars Eriksens vei (4-10) vurderes å ha betydelig arkitekturhistorisk verdi som autentiske og tidstypiske 1950-talls bygninger. Arkitektonisk kan både sykehusanlegget og personalboligene sies å tilhøre det beste av det norske offentlige byggeriet fra den perioden som beskrives som den humane modernismen, sammen med for eksempel Arendal Sjømannskole (Arendal, 1957) tegnet av de samme arkitektene. Verneomfang Oversikt fredete (og vernede) bygninger ved Åsgård sykehus Byggnavn Verne-klasse/ status Omfang GAB-nr Bygg 7 Fredet Eksteriør Bygg 10 Fredet Eksteriør/interiør Lars Eriksens vei 4 Fredet Eksteriør Lars Eriksens vei 5 Fredet Eksteriør Lars Eriksens vei 6 Fredet Eksteriør Lars Eriksens vei 7 Fredet Eksteriør Bygg 1 11 (untatt 7 og 10) Verneklasse 2, bevaring Lars Eriksens vei 8 Verneklasse 2, bevaring Lars Eriksens vei 9 Verneklasse 2, bevaring Lars Eriksens vei 10 Verneklasse 2, bevaring Gårdsanlegget Verneklasse 2, våningshus bevaring Gårdsanlegget, Verneklasse 2, driftsbygning bevaring Gårdsanlegget, stabbur Verneklasse 2, og uthus bevaring Eksteriør Eksteriør Eksteriør Eksteriør Eksteriør Eksteriør Eksteriør Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

128 Forvaltningsplan for fredete og/eller verneverdige bygninger UNN Åsgård kompleks Kart Omfang fredning Dokumentversjon 02: Revidert 30. mai

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: 2111/Svalbard Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori:

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 31-35 Fem lysthus 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens

Detaljer

St. Olavs hospital Brøset Kompleks

St. Olavs hospital Brøset Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Brøset Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 20 Stabbur 2

St Olavs hospital Østmarka Bygg 20 Stabbur 2 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 20 Stabbur 2 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 19 Stabbur 1

St Olavs hospital Østmarka Bygg 19 Stabbur 1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 19 Stabbur 1 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

St Olavs hospital Øya Olav Kyrres gate 17

St Olavs hospital Øya Olav Kyrres gate 17 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Øya Olav Kyrres gate 17 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn St. Olavs hospital Bygningens

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 23 Bårehus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 23 Bårehus Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 23 Bårehus 1 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 23 - Bårehus GAB-nummer

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 13 Grisehus

St Olavs hospital Østmarka Bygg 13 Grisehus Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 13 Grisehus 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn

Detaljer

St Olavs hospital Brøset Bygg 12 Verksted med garasje (oppr. likhus)

St Olavs hospital Brøset Bygg 12 Verksted med garasje (oppr. likhus) Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Brøset Bygg 12 Verksted med garasje (oppr. likhus) 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 30 Villa Kringsjå

St Olavs hospital Østmarka Bygg 30 Villa Kringsjå Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 30 Villa Kringsjå 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 11 Dagpost

St Olavs hospital Østmarka Bygg 11 Dagpost Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 11 Dagpost 1 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 11- Dagpost GAB-nummer

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅSGÅRD

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅSGÅRD Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE ÅSGÅRD Kommune: 1902/Tromsø Gnr/bnr: 118/1561 AskeladdenID: 148707 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 07 Post 07

St Olavs hospital Østmarka Bygg 07 Post 07 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 07 Post 07 1 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 07 Post 07 GAB-nummer 182064998

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 04 Post 04

St Olavs hospital Østmarka Bygg 04 Post 04 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 04 Post 04 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn

Detaljer

St Olavs hospital Brøset Bygg 03 - Sykeavdelingen

St Olavs hospital Brøset Bygg 03 - Sykeavdelingen Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Brøset Bygg 03 - Sykeavdelingen 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Brøset Bygningens

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 01 Ekspedisjon / kirke

St Olavs hospital Østmarka Bygg 01 Ekspedisjon / kirke Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 01 Ekspedisjon / kirke 1 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 01-Ekspedisjon

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 22 Gamle økonomibygget

St Olavs hospital Østmarka Bygg 22 Gamle økonomibygget Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 22 Gamle økonomibygget 1 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 22-Gamle økonomibygget

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 12 Låve

St Olavs hospital Østmarka Bygg 12 Låve Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 12 Låve 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg

Detaljer

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STORD SJUKEHUS Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 27/586 27/588 27/86 27/86,506,526 27/86,506 AskeladdenID: 148698 Referanse til : Kompleks 9900124

Detaljer

Forvaltningsplan for freding Gamle brannstasjon Kartreferanse 05

Forvaltningsplan for freding Gamle brannstasjon Kartreferanse 05 Forvaltningsplan for freding Gamle brannstasjon Kartreferanse 05 ... 1 1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt... 3 3

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1 KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Nordland 1820/Alstahaug

Detaljer

Forvaltningsplan for verneverdige bygninger Fjellbrott, Bergåsveien 27, 3057 Solbergelva

Forvaltningsplan for verneverdige bygninger Fjellbrott, Bergåsveien 27, 3057 Solbergelva Forvaltningsplan for verneverdige bygninger Fjellbrott, Bergåsveien 27, 3057 Solbergelva Hovedbygning, inngangsparti Internat, fasade nord Godkjenning Forvaltningsplanen er behandlet av Vestre Viken HF

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30 KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 605/Ringerike

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk

KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk KOMPLEKS 9900396 Ravneberget kommandoplass, radiomast, utkikkskiosk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 SOGNLI FORSØKSGÅRD Kommune: 1638/Orkdal Gnr/bnr: 248/1 266/7 AskeladdenID: 212938 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Forvaltningsplan for kompleks 9900164 St. Olavs hospital HF Psykisk Helsevern avd. Østmarka

Forvaltningsplan for kompleks 9900164 St. Olavs hospital HF Psykisk Helsevern avd. Østmarka Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Delområde 9 Dokumentversjon: 05.12.2012 1 Forvaltningsplan for delområde 9 Tidligere direktørbolig Opplysninger om

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 09 Opplæringssenteret

St Olavs hospital Østmarka Bygg 09 Opplæringssenteret Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 09 Opplæringssenteret 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens

Detaljer

Forvaltningsplan, del 2 - Bygning bygg 24 : Trafo

Forvaltningsplan, del 2 - Bygning bygg 24 : Trafo Forvaltningsplan, del 2 - Bygning bygg 24 : Trafo Byggnamn Verneklasse / status Omfang GAB-nr bygg 01 hovudbygg 1 Eksteriør / Interiør 48/23 bygg 02 administrasjonsbygg 1 Eksteriør / Interiør 48/23 bygg

Detaljer

Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03

Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03 Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03 1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Formålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 2.3 Kulturminnestyresmakt... 3 3 Stord sjukehus

Detaljer

KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR

KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 403/Hamar Opprinnelig funksjon: Barnevernsinstitusjon Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

Delområder utomhus 1a - 1d

Delområder utomhus 1a - 1d Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Østmarka Delområder utomhus 1a - 1d Dokumentversjon: 05.12.2012 1 Forvaltningsplan for delområdene 1a - 1d Tidligere

Detaljer

ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER

ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER Narverød boligområde, Tønsberg REINVN. 3, 5 A, B, C, D REINVN. 7, 9, 11 A, B Notatet er utarbeidet av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk på oppdrag fra Skifte Eiendom Utarbeidet

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

St Olavs hospital Østmarka Bygg 06 Post 06

St Olavs hospital Østmarka Bygg 06 Post 06 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 06 Post 06 9. april 2013 1 9. april 2013 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn

Detaljer

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk?

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk? FORELESNING TIL BYGGESKIKKSEMINAR PÅ LEVANGER DEN 13/2 2012. Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk? Hus i Rørvik med Jugend stil Huset kjennetegnes

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer CORT ADELERS GATE 30, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/21 AskeladdenID: 117575 Referanse til landsverneplan: Kompleks 95001 Omfang

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 HELGELAND UNGDOMSSENTER Kommune: 1820/Alstahaug Gnr/bnr: 8/124 AskeladdenID: 170133 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 162/913 AskeladdenID: 148695 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer POLITIHØGSKOLEN, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 38/8 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 106 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING OTTESTAD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 6/3 AskeladdenID: 148686 Referanse til : Kompleks 9900038 Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk

KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 605/Ringerike

Detaljer

Delområder utomhus 3a-c

Delområder utomhus 3a-c Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Delområder utomhus 3a-c Dokumentversjon: 05.12.2012 1 Forvaltningsplan for delområde 3a-c Hageanlegg rundt gamle

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BRATTØRKAIA 13B, TRONDHEIM Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 439/18 AskeladdenID: 117616 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2502001 Omfang

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ULLEVÅL SYKEHUS Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 47/349 47/349, 350, 351, 352 47/355 47/330 47/350 47/351 47/354 AskeladdenID: 148680 Referanse

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 162/913 Askeladden ID: Referanse til : Kompleks 9900113 Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang 310104-1966 139792009 162/913

Detaljer

Mal for forvaltningsplan - forord

Mal for forvaltningsplan - forord Mal forvaltningsplan 06.01.2009 Mal for forvaltningsplan - forord Bakgrunn Forvaltere av eiendommer som inngår i statlig verneplan er gjennom kgl.res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter

KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter KOMPLEKS 13887 Helgeland ungdomssenter Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 6 Nordland 1820/Alstahaug Barnevernsinstitusjon,

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 AskeladdenID: 174929 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2565

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FOLKEHELSEINSTITUTTET, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 220/49 AskeladdenID: 148675 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: 175098 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 109 Omfang

Detaljer

KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass

KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Alarmplass Nåværende funksjon: Alarmplass Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr KOMPLEKS 9900177 Universitetssykehuset Nord-Norge Åsgård Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 8 Troms 1902/Tromsø

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

Delområder utomhus 8

Delområder utomhus 8 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Delområder utomhus 8 Dokumentversjon: 05.12.2012 1 Forvaltningsplan for delområde 8 Utomhusanlegg ved tidligere forvalterbolig

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NEDRE GAUSEN, HOLMESTRAND Kommune: 702/Holmestrand Gnr/bnr: 129/91 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 622 Omfang

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016 Av Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt er et entreprenørselskap heleid av Selvaag Gruppen. Rehabilitering av tidligere

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ST. OLAVS HOSPITAL PSYKISK HELSEVERN AVD. ØSTMARKA Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 413/124 413/122, 124 413/122 AskeladdenID: 148702 Referanse

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORDLANDSSYKEHUSET RØNVIK Kommune: 1804/Bodø Gnr/bnr: 38/286 38/287, 697 38/659 38/697 AskeladdenID: 148705 Referanse til : Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass

KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass KOMPLEKS 13750 Kleivås kommandoplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Nordland Kommune: 1804/Bodø Opprinnelig funksjon: Sivilforsvarsanlegg Nåværende funksjon: Sivilforsvarsanlegg Foreslått vernekategori:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

Landsverneplan JD - DSB - høringsutkast

Landsverneplan JD - DSB - høringsutkast KOMPLEKS 9900429 Grefsenkollen alarmplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Alarmplass Nåværende funksjon: Alarmplass Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan PSYKIATRISK KLINIKK AVD. TRONVIK

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan PSYKIATRISK KLINIKK AVD. TRONVIK Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer PSYKIATRISK KLINIKK AVD. TRONVIK Kommune: 1416/Høyanger Gnr/bnr: 48/23 AskeladdenID: 148701 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FØRDE SENTRALSJUKEHUS (FSS) Kommune: 1432/Førde Gnr/bnr: 43/85 AskeladdenID: 148700 Referanse til : Kompleks 9900127 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 9900440 Kulås kommandoplass

KOMPLEKS 9900440 Kulås kommandoplass KOMPLEKS 9900440 Kulås kommandoplass Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Østfold 105/Sarpsborg Sivilforsvarsanlegg og tilfluktsrom Sivilforsvarsanlegg og

Detaljer

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER À jour pr. april 2009 Orientering Byggherre: Eiendommen: Bebyggelse: Tidsplan: Fellesarealer: Liland Rorbuer er et fritidsboligprosjekt

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SKANSEGATEN 2, STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/1215/0 AskeladdenID: 117613 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2496001 Omfang

Detaljer