FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS UNDERVISNINGSBYGGET (UTSIKTA) LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS UNDERVISNINGSBYGGET (UTSIKTA) LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN 2014

2 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Haukeland Universitetssjukehus Bygningens navn Utsikta (Undervisningssenteret) Kommune 1201 / Bergen Gnr/Bnr 161/17 Bygningsnummer (Matrikkelen) Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Eiers bygningsnummer 036 Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1938 Vernestatus Verneklasse 2, bevaring Verneomfang Eksteriør/Interiør Reguleringsstatus Ikke registrert

3 3 Innhold side 1. Vern Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 4 2. Historikk og vernevurdering Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 4 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 5 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Eksteriør Interiør, rom 1, Hovedinngangsparti Interiør, rom 2, Hovedtrapp Saksbehandlingsrutiner Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 2 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør samt interiør i hovedinngangsparti og hovedtrapp. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret.

4 4 Hovedinngangsparti og hovedtrapp Tegning 1. Haukeland, Undervisnings-senteret, etasje 1, fredet hovedinngangsparti og hovedtrapp Reguleringsstatus Ikke registrert 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1938 som bygning som skulle brukes til opptrening og omskolering av vanføre. Arkitekt Georg Fasting tegnet bygningen som er meget tidstypisk i sitt formspråk.enkelte senere endringer har blitt gjennomført men bygningen har stor grad av autentisitet bevart i eksteriøret og i deler av interiøret Verneverdi Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på behandlingssenter for en spesiell pasientgruppe, oppført med en frivilligorganisasjon som byggherre. Den danner også en viktig del av Haukeland som helhet Formål med vernet Formålet med vernet er å sikre byggets opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret, med detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.

5 5 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er en rektangulær pusset murbygning i tre og en halv etasje, med framspringende parti over inngangen, som bæres av rektangulære søyler. Terrasse over kjeller i kortende. Vinduene er til dominerende del kvadratiske og lagt i vindusbånd. Gesims mellom 2. og 3. etasje, og en utstikkende takgesims. Generelt et enkelt modernistisk formspråk med innslag av klassisistiske detaljer Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk.

6 6 EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig.

7 7 INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg / utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel.

8 8 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør

9 9 Foto 2: Fasade nord

10 10 Foto 3: Fasade vest Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Grunnforhold er ukjent. Det antas at bygningen har fundament/såle av støpt betong på fjell og/eller evt. løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Terreng er skrånende mot vest. Bærende yttervegger i tegl som er pusset, mens dekkene er i armert betong. Visuelt er det ikke registrert skader som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak vurderes nødvendig på det nåværende tidspunkt. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig på det nåværende tidspunkt.

11 11 Vegger Yttervegger er av massiv teglmur som er pusset og overflatebehandlet. Fasadene har mye avflassing av maling og en del skader i puss. I første rekke er disse skadene knyttet til de nedre deler av fasadene samt balkonger og terrasser. Det ble observert 4-5 lag maling, der nyeste overflatebehandling er en organisk malingstype. Organiske malingstyper er mindre diffusjonsåpne enn mineralske/uorganiske malingstyper. Organiske malinger danner film, og blir mer og mer diffusjonstette ved hver ommaling. Dette hindrer/reduserer veggens evne til «å puste», dvs tillate fuktighet å passere ut gjennom veggen/malingslaget. Fuktigheten blir liggende bak malingslaget og forårsaker etter hvert malingsavflassing og/eller skader i pussen pga frost. På østsiden er det utført reparasjoner ned mot bakken. Flere steder over vinduene er det registrert riss forårsaket av armeringskorrosjon i overliggende stålbjelker (spesielt på nordsiden av bygningen). Utbedringer en rekke steder (blant annet på vestfasadens første etasje) viser at dette har vært et utbredt problem. Reparasjoner er utført i sementrike mørtler. Sementrike mørtler er tilnærmet diffusjonstette og når denne mørtelen brukes sammen med svake mørtler (som kalkmørtel) oppstår det spenninger i overgangen og dette fører igjen til at det kommer riss i pussen. De pussede veggflatene går helt ned til bakken, og asfalt eller vegetasjon er lagt helt inn til veggen. Dette er ugunstig med tanke på fukt. Det gror mose i overgangene mellom asfalt/bed og veggene. Anbefaler fjerning av all maling på alle fasadene pga at det er brukt organisk maling. Deretter fjerning/nedhugging av løs og dårlig puss samt fjerning av reparasjoner i sterk sementpuss. Pussutbedring gjøres med egnet mørtel, tilpasset opprinnelig mørtel. Det tilstrebes å gjenskape opprinnelig overflatestruktur, siden denne er typisk for perioden. I forbindelse med dette må det lages prøvefelter. Opprinnelig puss er en brettskurt puss, som ble kastet tynt på etter at underpussen var herdet (dagen etter). De største steinene (4-5 mm) rullet rundt på underpussen, men forble i det ytterste laget. Ny overflatebehandling gjøres med mineralsk malingstype (to-komponent silikatmaling har de beste tekniske egenskapene). Forut for malingsfjerningen bør det utføres fargetrapper for bestemmelse av opprinnelig fargesetting. Alle stålbjelkene må kontrolleres. Der det er symptomer på korrosjon i stålbjelkene utbedres de eller skiftes ut. Utbedringer gjøres ved å fjerne all korrosjon, legge på beskyttelse og deretter pusse det aktuelle området. Det benyttes samme mørtel som den som velges til øvrige pussreparasjoner. Nyere reparasjoner i sementrik mørtel hugges vekk og erstattes av mørtel som er mest mulig lik den opprinnelige. På områder der det er bed helt inntil veggen, fjernes vegetasjon og de 10 øverste cm av jorden og det fylles på med grus. Dette gjøres i en bredde på 50 cm.

12 12 Vinduer Dører Sålebenker: Vinduene har sålebenker i skifer. Enkelte steder er det etablert nyere beslag oppå skiferplaten. Redskapsbod i tre: På østsiden er det bygget en liten redskapsbod i tre inntil fasaden, taket er kledt med asfaltpapp. Det ble observert råteskader på vannbord. Vinduene på nord-, øst- og sørfasadene er til en del originale og til en del nye. Noen av de originale vinduene som har enten tverrpost eller tverrsprosse har større skader. Vinduene på vestfasaden er nye. Vinduene er ikke funksjonstestet. På vestfasaden finnes en dør som muligens er original, ellers er dørene i bygningen nye. Overflatebehandlingen er noe slitt Ved neste fasadeoppussing de- og remonteres sålbenkene for å unngå skader og malingssøl. Sekundære beslag fjernes. Vannbordet erstattes og males. Taket tekkes på nytt og det sørges for tilstrekkelig vannavrenning. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyere dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende.

13 13 Trapper, balkonger etc. Balkong, vestfasade, over hovedinngang: Korrosjon i armering har ført til avskalling av puss. Flassing av maling på balkongens underside tyder på manglende eller utilfredsstillende membran i balkongdekket. Balkong/terrasse sydfasade: Det er skader i tilknytning til nedløpsrenne i NØ hjørne (flassing og avskalling). Det er også sprekker i øverste del av brystning/rekkverk rundt terrassen. Asfaltpapp på gulv ligger ujevnt og kan samle fukt. Malte beslag ser ut til å fungere tilfredsstillende, men er ruglete og skjemmende rent estetisk. Enkelte områder er uten slike beslag, og det er observert gliper mellom asfaltpapp og veggliv. Liten terrasse/vindfang, nordfasade: Rekkverk ut mot hage er kraftig misfarget og indikerer fuktbelastning. Gulvet er i støpt asfalt (tykkelse ca 3-4 cm), det er ujevnt og kan samle fukt. De malte beslagene ser ut til å fungere tilfredsstillende, men er ruglete og skjemmende rent estetisk. På gjenmurt dør er forsøket på å gjenskape pussens overflatestruktur lite vellykket. Nyere tilbygg, ventilasjonsrom, nordside: Det er store utfall av betong i støpt hagemur/brystning fra ventilasjonsrom ut mot vei. Tilbygg i glass har tilsynelatende ok tilstand. Tilstøtende bod/ventilasjonsrom i støpt betong har tak tekket med asfaltpapp. Det gror mose på taket, hvilket indikerer utilstrekkelig avrenning. Trapp til hovedinngang: Trappen opp til hovedinngangen er støpt i sement med skiferheller på trinnene. Rekkverk/håndløper i metall er flere steder Løs puss fjernes, korrodert armering utbedres og erstattes hvis skadene er omfattende. Det etableres ny membran og belegg på balkongens overside. Maling fjernes og skader i puss samt sprekker utbedres som på øvrig fasade. Ny oppmaling med mineralsk maling. Nedløpsrennen utbedres så den har tilfredsstillende funksjonalitet. Maling fjernes og skader i puss samt sprekker utbedres som på øvrig fasade. Ny oppmaling med mineralsk maling. Gliper mellom asfaltpapp og veggliv tettes omgående. I løpet av de nærmeste 5-10 år bør det legges nytt belegg på gulv og underlaget utbedres. Nye beslag i sink erstatter dagens malte. Maling fjernes og skader i puss utbedres som for øvrig fasade. I løpet av de nærmeste 5-10 år bør det legges ny asfalt som avrettes. Nye beslag i sink erstatter dagens malte. Gjenskaping av struktur i puss må gjøres på samme måte som opprinnelig og med prøvefelter. Skader i betong utbedres med passende reparasjonsmørtel. Maling fjernes og det males med en mineralsk maling som for øvrig fasade. Taket renses for mose. Tilstanden inspiseres årlig. Rekkverket rettes opp, skrapes og males. Skiferhellene demonteres, utvaskede fuger krasses bort.

14 14 Tak bøyd, spesielt den på nordsiden av trappa. Skiferhellene har enkelte slagskader, og det er også en del skader på opptrinnene. Inn mot pusset søyle ligger det løse skiferbiter. Taket er tekket med skifer. Unntatt er tak over innbygd terrasse mot syd, som er tekket med korrugerte stålplater. Underliggende tak er en trekonstruksjon med sperrer og undertak av bord. Sett fra bakken er tilstanden tilfredsstillende. Piper: Piper er oppført i tegl og pusset. En del pussavskallinger og utfall av fuger er synlig fra bakken. Fotbeslag er i bly. Skader i trinn utbedres med egnet mørtel. Deretter remonteres hellene og det fuges på nytt. Skadede heller erstattes med nye heller av samme type. Ingen tiltak vurderes nødvendig. Pipene utbedres. Løs puss fjernes og fugene spekkes med mørtel av samme type som eksisterende. Ved utskifting av beslag bør man bruke kobber eller sink. Takrenner og nedløp: Takrenner og nedløp er i malte metallplater og/eller plast. Tilstanden er tilfredsstillende. Klammer og rørfester er i metall, noen av dem ser ut til å være de opprinnelige. Det er observert antatt opprinnelige kobberbeslag på taket. Snøfangere: Det er montert torørs snøfangere. De har en del overflatekorrosjon men tilstanden er tilfredsstillende. På sikt bør alle beslag, nedløp og takrenner være i samme materiale. Opprinnelig ser dette ut til å ha vært kobber, og det anbefales å være bevisst på dette og utføre alle nye elementer som dette i kobber. Alternativt kan man velge sink, hvilket også vil være et historisk korrekt materiale sammen med skifertaket. Det anbefales årlig inspeksjon for å se om korrosjonen utvikler seg til brudd og svekket styrke. I så fall må snøfangerne skiftes ut (med torørs snøfangere). Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin tidstypiske utforming. Opprinnelig puss og fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing.

15 15 Foto 4 Foto 5

16 16 Foto 6 Vinduer De opprinnelige vinduene i bygningen er spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 7 Foto 8

17 17 Foto 9 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). Interiør Rom 1, Hovedinngangsparti Hovedinngangsparti Tegning 2. Haukeland, Undervisnings-senteret, etasje 1, vernet hovedinngangsparti.

18 18 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Malt I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på både panel og veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Vegger Malt I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på både panel og veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Dører Kvadratiske vinylplater. Muligens ligger et originalt gulv under. Utgående to dører er nye, to-fløyete og har glassparti med glassflater i den øvre delen. Dørene er oljete/lakkerte respektive malt. Overflatebehandlingen er noe slitt. De indre vindfangsdørene kan være original og bør undersøkes i forbindelse med neste oppussing. Øvrige dører er nye, en-fløyete, malte. I forbindelse med neste oppussing bør gulvet tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. Det skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. I forbindelse med neste oppussing bør utforming og overflatebehandling på de opprinnelige dørene tilbakeføres til original, hvis disse er mulige å dokumentere. Hvis de ikke er mulige å dokumentere så bør de allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk utforming og fargesetting.

19 19 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Hovedinngangsparti Foto 10 Inngangspartiet har blitt komplettert med en ny innvendig dør. Foto 11

20 20 Inngangspartiet er blitt utskiftet i senere tid og bør tilbakeføres. Foto 12 Den indre inngangsdøren kan være original og bør undersøkes i forbindelse med neste oppussing. Foto 13

21 21 Interiør Rom 2, Hovedtrapp Hovedtrapp Tegning 3. Haukeland, Undervisnings-senteret, etasje 2, fredet hovedtrapp. Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Malt I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling i himling tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Vegger Malt Til dels avflassing og skader i partier mot yttervegg, trolig grunnet fuktinntrengning og feilaktig materialbruk. Skader i form av avflassing i partier mot yttervegg undersøkes og årsaken til skadene utbedres før neste overflatebehandling. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting.

22 22 Gulv Naturstein Lakken på natursteinsgulvet bør fjernes. Verneverdi/ Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Hovedtrappens gelender er preget av art-decostil. Avsatsenes skifergulv er lagt i geometrisk mønster. Foto 14 Foto 15

23 23 Foto 16 Dører i trappeløpet bør tilbakeføres til opprinnelig utseende. Foto 17 Avflassing og skader i partier mot yttervegg, trolig grunnet fuktinntrengning og feilaktig materialbruk. Foto 18 ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse.

24 24 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling med underliggende seksjoner (Bygg, VVS, Maskin, Elektro, Transportteknikk) som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg. De ansatte i Teknisk avdeling skal være godt kjent med vernestatus for de aktuelle bygningene, og vet at det må innhentes nødvendige tillatelser for arbeider som berører vernede arealer igangsettes. Helse Bergens Prosjektkontor som primært gjennomfører større byggeprosjekter er også godt kjent med hva som er vernet. Entreprenører/håndverkere som engasjeres skal alltid gjøres kjent med hva som er vernet, og hva det konkret innebærer. Saksgang Hvert år lages det planer for ulike investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, bygg, VVS, brann etc). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan- og budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige ut fra vernestatus, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal kulturminnefaglige råd innhentes for avklaring. Når det er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i dialog med helsesektorens kulturminnefaglige rådgivere (Sykehusbygg HF). Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Helse Bergen sender deretter søknaden med tiltaks-beskrivelsen til Sykehusbygg HF for vurdering med kopi til Helse Vest RHF. Sykehusbygg HF vurderer søknaden, konsulterer om nødvendig det interregionale nettverket, og oversender sin anbefaling til Helse Vest RHF. Helse Vest fatter sin beslutning og avgjør søknaden. Dersom tiltaket faller inn under plan- og bygningsloven må tiltaket dernest sendes som ordinær byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn, og at bestemmelsene i forvaltningsplanen følges. En må sikre at involvert personell og firma har nødvendig kulturminnefaglig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Og ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultat dokumenteres fullt ut.. ( denne rutinen gjelder bygg som ikke er tegnet inn i bevarings-/hensynssone i eksisterende reguleringsplan)