FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS POLIO - TELAMATIKKBYGG LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS POLIO - TELAMATIKKBYGG LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN 2014

2 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Haukeland Universitetssjukehus Bygningens navn Polio telematikkbygg Kommune 1201 / Bergen Gnr/Bnr 162/913 Bygningsnummer (Matrikkelen) Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Eiers bygningsnummer 012 Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1955 Vernestatus Verneklasse 2, bevaring Verneomfang Eksteriør/Interiør Reguleringsstatus Ikke registrert

3 3 Innhold side 1. Vern Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 3 2. Historikk og vernevurdering Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 4 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 4 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Eksteriør Interiør, rom 1, Trappehall Interiør, rom 2, Trappehus (ombygget til kontor) Saksbehandlingsrutiner Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 2 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av vern Vernet omfatter bygningens eksteriør og trappehall samt trappehus, avdelt til møterom. Vernet av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er vernet som del av interiøret Reguleringsstatus Ikke registrert

4 4 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1955 som nevrologisk avdeling, både med behandlingsarealer og sengepost, for poliorammede. Arkitekt Halfdan B Grieg tegnet bygningen, som er oppført med høy kvalitet og med freskomalerier av billedkunstner Bjørn Tvedt i trappehallen. Vinduer er i senere tid utskiftet og den utvendige overflatebehandlingen er forholdsvis ny Verneverdi Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på et sykehusbygg for behandling av poliorammede straks før poliovaksinen ble utviklet, det eneste i sitt slag. Den danner også en viktig del av Haukeland som helhet Formål med vernet Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på spesialbygg rettet mot behandling av poliorammede. Formålet med vernet er å sike byggets opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret, med detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med vern av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er en rektangulær, to og en halv etasjes bygning i fallende terreng, med utstikkende inngangsparti. Bygningen har et slakt valmtak med store utstikk og kvadratiske respektive rektangulære vinduer, på vestveggen med diagonalmønstret brystning Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller.

5 5 Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig.

6 Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 6 Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter.

7 7 Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg / utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør

8 8 Foto 2: Fasade vest

9 9 Foto 3: Fasade øst Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Grunnforhold er ukjent. Det antas at bygningen har fundament/såle av støpt betong på fjell og/eller evt. løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Bærekonstruksjonen er i betong. Visuelt er det ikke registrert skader som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak vurderes nødvendig på det nåværende tidspunkt. Ingen tak på bærekonstruksjonene vurderes nødvendig.

10 10 Vegger Yttervegger er av betong som er pusset og overflatebehandlet. Det er observert en del flassing av maling. Malingen som er benyttet er en organisk (plastholdig) maling. Organiske malingstyper er mindre diffusjonsåpne enn mineralske/uorganiske malingstyper. Organiske malinger danner film, og blir mer og mer diffusjonstette ved hver om-maling. Dette hindrer/reduserer veggens evne til «å puste», dvs tillate fuktighet å passere ut gjennom veggen/malingslaget. Fuktigheten blir liggende bak malingslaget og forårsaker etter hvert malingsavflassing og/eller skader i pussen. Ny oppmaling bør utføres i løpet av en 5-årsperiode. Ved neste oppmaling bør all eksisterende maling fjernes kjemisk før man maler opp fasadene med en mineralsk malingstype. I forbindelse med disse arbeidene må man også påregne noe pussutbedring. Videre er det registrert enkelte avskallinger og riss i pussen både i veggliv og i tilknytning til vindusinnramming og innfesting av sålbenker. Det er også en del reparasjoner/innfestinger rundt diverse ventiler, ventilasjonsrister og rør som ikke er malt og gir et uryddig inntrykk av fasadene. Sydfasaden er etterisolert nokså nylig (5 cm isolasjon). Her er det enkelte småskader langs hjørnene (mekaniske/slagskader). Nederst mot bakken har pussen falt av og pussarmeringen er eksponert. Øvrige fasader er ikke etterisolert. På øst og vestfasaden er det profilerte felter i metall (spiler) under hvert vindu. Tilstanden er god. Bygningen har ikke sokkel, de pussede veggflatene går helt ned til asfalt/bed. Dette innebærer en at nedre del av pussen er utsatt for fuktproblematikk. Vestfasaden har bed helt inntil bygningskroppen og det vokser busker oppover langs veggflatene. Dette bidrar til at fukt akkumuleres. Sålbenker: Sålbenkene er i skifer og har god tilstand, med unntak av enkelte slagskader og brudd på sydfasaden. Pussutbedring og reparasjoner foretas i forbindelse med neste fasaderehabilitering. Det benyttes en mørtel med egenskaper som tilsvarer den opprinnelige. Pussutbedring og reparasjoner foretas i forbindelse med neste fasaderehabilitering. Det benyttes en mørtel med egenskaper som tilsvarer den eksisterende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. Der det er bed innerst mot veggliv graves det et felt med dybde ca 10 cm og bredde 50 cm, som fylles med grus. Dette for bedre å føre vann bort fra veggliv. Busker som lener seg inntil vegg bør fjernes eller i det minste beskjæres kraftig. Skadede sålbenker skiftes ut med kopier ved neste fasadeoppussing. Vinduer Vinduene er nye i hele bygningen. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god på samtlige vinduer, men innramming i tre er skjoldet av sol. Vinduene er ikke funksjonstestet. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v.

11 11 Dører Trapper, balkonger etc. Samtlige dører i bygningen er utskiftet. Tilstanden er god. Inngangsparti, hovedinngang (østfasade): Hovedinngangen på østfasaden har takoverbygg i betong, og gulvet er belagt med skiferheller (innerst) og belegningsstein (ytterst). Tilstanden er god. Støpte felter med Polioforeningens logo/symbol, øst- og vestfasade: Tilstand i disse dekorative feltene er god. Rekkverk, sydfasade: Nyere rekkverk i støpejern/stål er montert langs sydfasaden. Malingen flasser. Terrasse, nordfasade: På nordfasaden er det en opprinnelig terrasse i støpt betong, med et enkelt støpejernsrekkverk. Rekkverket er malingsslitt. Betongveggene (nordvest) har mye flassing Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyere dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ingen tiltak vurderes nødvendig, kun vanlig vedlikehold. Ingen tiltak vurderes nødvendig. Rekkverket skrapes og males. Bart metall settes inn med Owatrol eller annen rusthemmende olje, før det males med 2 dekkstrøk med for eksempel Bengalakk. Terrassen har behov for utbedring i løpet av de nærmeste 1-3 årene. Det bør utføres en nærmere analyse av betongens tilstand

12 12 Tak av maling og misfarging grunnet biologisk vekst, samt enkelte skader og en del riss i puss/betong. Rustutfellinger og riss tyder på armeringskorrosjon. Fra terrassen går det en fint svungen rampe i betong opp til inngangen i 2. etasje, med samme type rekkverk som terrassen. Tilstanden er tilfredsstillende. Rekkverket er litt malingsslitt. Tak over inngangsdøren i 2. etasje er i god stand. Oversiden av terrassen er belagt med skiferheller. Hellenes tilstand er god, men det er en del biologisk vekst i grenseflatene. Betongbrystning langs kjørerrampe til hovedinngang (øst): Betongflatene har mye malingsflassing, enkelte utfall av betong/puss og behov for reparasjoner og oppmaling. Rekkverk langs toppen kan skrapes og males samtidig med øvrig rekkverk. Taket er tekket med betongtakstein. Tilstanden er god, men det er mye mose på nordsiden. og omfanget av korrosjon i armeringen. Forslag til utbedring baseres på denne undersøkelsen. Uansett bør eksisterende maling fjernes og veggene oppmales med mineralsk maling. Rekkverkene skrapes og males. Bart metall settes inn med Owatrol eller annen rusthemmende olje, før det males med 2 dekkstrøk med for eksempel Bengalakk. Det renses opp mellom hellene. Skader i betongbrystningen utføres med egnet reparasjonsmørtel. Eksisterende maling fjernes og det males opp med en mineralsk malingstype. Rekkverk skrapes og males samtidig med øvrig rekkverk. Rekkverk skrapes og males. Bart metall settes inn med Owatrol eller annen rusthemmende olje, før det males med 2 dekkstrøk med for eksempel Bengalakk. Siden mosen holder på fukt bør den fjernes. Underliggende tak er en trekonstruksjon med sperrer og undertak av bord. Det brede takutstikket (panel) har en del malingsavflassing. Takrenner og nedløp: Takrennene er i malt metall. Tilstanden er god. Undertakspappen er tredd ned bak takrennene, men burde ha vært lagt oppi renna. Takutstikket bør skrapes og males i løpet av de nærmeste 5 årene, samtidig med oppmaling av fasadene for øvrig. Hvis eksisterende maling på det panelte takutstikket er plastholdig bør den fjernes helt, før panelet males opp med en alkydmaling. Ved neste fasaderehabilitering sørges det for at undertakspappen legges oppi takrenner og ikke tres ned bak disse.

13 13 Nedløpsrørene er i malt plast, men med de opprinnelige klemmene i metall. På nordfasaden er det en nedløpsrenne i kobber ved inngangsdørene. I tilknytning til denne er det flassing og pussavskalling på veggflaten bak nedløpet, hvilket tyder på tidligere lekkasje og fuktproblematikk, men rennen ser ut til å fungere nå. Piper og luftelyrer: Pipen er pusset og malt. Malingen er slitt og det er behov for oppmaling, ellers ser tilstanden ut til å være tilfredsstillende. Fra bakkenivå så også luftelyrene ut til å være i god stand. Luftelyrer ser fra bakken ut til å være i malt metall, ingen skader observert. Kobberrennen på nordsiden bør inspiseres ved regnvær for å sjekke at den har tilfredsstillende funksjon. På sikt bør man sørge for at beslag, nedløp og takrenner er i samme materiale. Opprinnelig har de enten vært utført i kobber eller i sink. Ved neste fasadeoppussing fjernes all maling og det benyttes en mineralsk malingstype. Man må påregne pussreparasjoner. Ingen tiltak anses nødvendige på luftelyrer. Utskifting bør på sikt gjøres i kobber eller sink. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Bygningen er rektangulær, med karakteristisk utstikkende inngangsparti. Samtlige vinduer er utskiftet og utvendig overflatebehandling og fargesetting er ny. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 4

14 14 Samtlige vinduer er utskiftet. Foto 5 Terrassen er tidstypisk. Foto 6 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ).

15 15 Interiør Rom 1, Trappehall Trappehall Tegning 1, Haukeland, Polio-telematikkbygg, etasje 1, trappehall

16 16 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Til dels platebelagt og til dels malt. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Vegger Til dels malte og til dels trukket med strie. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Naturstein Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Karakteristisk og tidstypisk utforming av trappehallen er verneverdig. Foto 7

17 17 Rekkverket er verneverdig og bør fargeundersøkes før neste oppussing slik at original overflatebehandling kan brukes i fremtiden. Foto 8

18 18 Interiør Rom 2, Trappehus (avdelt til møterom) Trappehus Tegning 2, Haukeland, Polio- telematikkbygg, etasje 2, Trappehus (avdelt til møterom)

19 19 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Plater Vegger Strie og fresco-maleri. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Vinylbelegg I forbindelse med neste oppussing bør gulvet i trappen tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. Det skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. Dører Utskiftede, moderne. I forbindelse med neste oppussing bør dørene tilbakeføres til lik original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk. Annet Frescomaleriet er i god stand. Ved neste gangs oppussing bør en konservator se over maleriet for å vurdere behov for tiltak. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig.

20 20 Trappehuset er i dag avdelt til møterom Foto 9 Frescomaleriet er verneverdig og et av de mest kjente verkene til billedkunstner Bjørn Tvedt. Foto Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling med underliggende seksjoner (Bygg, VVS, Maskin, Elektro, Transportteknikk) som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg. De ansatte i Teknisk avdeling skal være godt kjent med vernestatus for de aktuelle bygningene, og vet at det må innhentes nødvendige tillatelser for arbeider som berører vernede arealer igangsettes. Helse Bergens Prosjektkontor som primært gjennomfører større byggeprosjekter er også godt kjent med hva som er vernet. Entreprenører/håndverkere som engasjeres skal alltid gjøres kjent med hva som er vernet, og hva det konkret innebærer.

21 21 Saksgang Hvert år lages det planer for ulike investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, bygg, VVS, brannsikring etc). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan- og budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige ut fra vernestatus, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal kulturminnefaglige råd innhentes for avklaring. Når det er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i dialog med helsesektorens kulturminnefaglige rådgivere (Sykehusbygg HF). Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Helse Bergen sender deretter søknaden med tiltaks-beskrivelsen til Sykehusbygg HF for vurdering med kopi til Helse Vest RHF. Sykehusbygg HF vurderer søknaden, konsulterer om nødvendig det interregionale nettverket for kulturminnevern, og oversender sin anbefaling til Helse Vest RHF. Helse Vest oversender sin anbefaling til fylkeskommunen for faglig vurdering, og innhenter fylkeskommunens anbefaling. Helse Vest sørger for at saken blir sendt til kommunen som fatter beslutning ut fra plan- og bygningsloven. Dersom tiltaket også krever en ordinær byggesak ut fra andre forhold enn det kulturminnefaglige, bør alt sendes samlet som en sak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn, og at bestemmelsene i forvaltningsplanen følges. En må sikre at involvert personell og firma har nødvendig kulturminnefaglig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultatet dokumenteres fullt ut. ( denne rutinen gjelder bygg som er tegnet inn i bevarings- /hensynssone i eksisterende reguleringsplan, og dermed har kulturminnevern også ut fra plan- og bygningslovens regler)