St Olavs hospital Østmarka Bygg 01 Ekspedisjon / kirke

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 01 Ekspedisjon / kirke 1

2 2

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 01-Ekspedisjon / kirke GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør og delvis interiør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven Innhold 3

4 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 6 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 7 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD, GENERELT Bygningsbeskrivelse Vedlikehold Generelle bestemmelser Vanlig vedlikehold på vernede bygg Søknadspliktige tiltak på vernede bygg 9 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI SAKSBEHANDLINGSRUTINER 31 4

5 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør samt interiør i gang, korridor, hovedtrapp og sidetrapp i 1. etasje og kirkerommet og hovedtrapp i 2. etasje. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. ROM 4 ROM 1 ROM 2 ROM 3 Tegning 1. Østmarka, bygning 1, etasje 1, fredete rom 1 (gang), rom 2 (korridor), rom 3 (sidetrapp) og rom 4 (hovedtrapp). 5

6 ROM 4 ROM 5 Tegning 2. Østmarka, bygning 1, etasje 2, fredete rom 4 (hovedtrapp) og rom 5, kirkerom Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1919 etter at hele anlegget hadde vært planlagt i drøyt 10 år. Arkitekt Lars Solberg tegnet administrasjonsbygningen i en stil som har innslag både av klassisismen og jugendstil og er monumental i sitt uttrykk. Den er plassert symmetrisk med en akse mot økonomibygningen og inngangsfasadene på de to bygningene er vendt mot hverandre. Bygningen har fått et større tilbygg mot øst, byggnr. 2102, men er ellers lite endret. Det er kun gjort mindre forandringer med bygningen i løpet av de ca 100 år den har eksistert. Forandringene dreier seg om fornyede overflatematerialer, tekniske installasjoner og noe utskifting av vinduer og dører Verneverdi Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på administrasjonsbygning ved tidstypisk psykiatrisk sykehus fra tidlig 1900-tall. Den danner også en viktig del av Østmarka som helhet. 6

7 2.3. Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som representativ på et sykehusanlegg for pasienter med særskilte behov. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret, med detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. De utvalgte 5 rommene er typiske eksempler på slike rom.. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er den første offisielle bygningen ved ankomst til anlegget. Bygningen er en pusset murbygning i to etasjer med høye krysspostvinduer og valmet tak. Den gir et monumentalt inntrykk med et inngangsparti i ene gavlen, utsmykket med søyler og et tympanonfelt 1 i overkant. Det er en av de mest autentiske bygningene på området, ferdigstilt i Fra 1958 er bygningen sammenkoblet med en ny undersøkelses- og behandlingsbygning i sin østre del Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. 1 Trekantet gavlfelt, betegnelsen opprinnelig brukt på greske templer. 7

8 3.2.2 Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. 8

9 Tak Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg / utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. 9

10 Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør Foto 2: Fasade nord 10

11 Foto 3: Fasade vest Foto 4: Fasade øst (sett fra hhv. nordøstre- og sørøstre hjørne) 11

12 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Vegger Grunnforhold er ukjent, det er ikke gjort noen undersøkelse av grunnforhold. Bygningen er sannsynligvis fundamentert med grunnmur av naturstein/betong på løsmasser. Visuelt er det ikke registrert indikasjoner som tyder på setninger i bygningen. Det er montert fuktsikring (knotteplast) på grunnmuren. Det mangler stedvis tettebeslag i toppen. Terrenget heller på enkelte fasader inn mot fasaden. Yttervegger og innvendige bærevegger av tegl. Etasjeskiller er sannsynligvis av betong og takkonstruksjonen i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ytterveggene er av massiv tegl som er pusset og malt. Sokkel har en strukturert pussoverflate (stenket puss) som er umalt. Pusstype på fasadene er ukjent, men opprinnelig er det mest sannsynlig brukt en kalkpuss. Imidlertid må det antas at det tidligere er utført reparasjoner og at det mest sannsynlig er brukt sementrike pussmørtler til disse reparasjonene. Sementrike mørtler anbefales ikke brukt, da disse er lite diffusjonsåpne og lite fleksible. Fasadene er i utgangspunkt brettskurt, men det er en ujevn struktur (små svanker og bulinger). Det er stedvis registrert mindre riss i pussen og malingsavflassing på fasadene, primært på trekning over sokkel og bak nedløpsrør. For øvrig fremstår fasadene i tilfredsstillende stand. Det er brukt en organisk maling. Denne typen malinger er filmdannende og lite diffusjonsåpne sammenliknet med mineralske malinger. Organiske malinger blir tettere og tettere for hver ommaling. Over tid vil dette Det anbefales at det monteres tettebeslag i toppen av knotteplasten. Videre anbefales det utført terrengdandering slik at det blir fall fra kjellerveggen og ut. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vi anbefaler at det utføres vedlikehold av fasadene innen ca. 5-7 år. Dette begrunnes med at det er begynnende malingsavflassing. Ved neste oppussing av fasadene anbefales følgende arbeider i hovedtrekk utført: Fjerning av den organiske malingen, fjerning av gamle sementrike puss, fjerning av løs/dårlig puss, pussutbedring med bruk av kalkmørtel, ny overflatebehandling med mineralskmaling (silikat- /kalkmaling), finne frem til opprinnelig farge og bruke denne ved ny overflatebehandling. I tillegg må det utføres kontroll av stålprofiler over vinduer og dører mht. 12

13 føre til blæring og begynnende avflassing. Sokkelen er pusset med strukturert overflate (stenkpuss). Her kan det opprinnelig være brukt en sterkere puss (mer sementrik) enn på fasadene. Sokkelen er noe skitten og stedvis skjoldete. Det er tidligere utført pussreparasjoner (fargeforskjeller i pussen). Det er registrert noen mindre riss på sokkelen, i tillegg til pussavskalling i enkelte partier, bla. i underkant av nedløp på sørfasaden og i underkant av sokkelen på østfasaden, høyre side. Generelt for fasadene og sokkelen ligger det innmurte/innpusset stålbjelker over vinduer/dører. Det må påregnes at disse er noe korroderte og at dette kan føre til riss og sprekkdannelser på sikt. korrosjon. Dersom det er korrosjon må dette fjernes og stålbjelkene må få korrosjonsbeskyttelse. Dette må skje før pussreparasjonene utføres. For pussen på sokkelen må det også utføres nødvendig reparasjon og kontroll av stålbjelker over vinduer. Ny puss må ha mest mulig lik struktur og farge som den gamle. Vinduer Nedløp er mest sannsynlig av metall med plastbelegg. I overgangen til sokkel føres nedløp bed i støpejernsrør og inn i bygningen. Nedløpsrørene er i tilfredsstillende stand, imidlertid er det noe overflatekorrosjon på støpejernsrøret. Fasadene har både gamle vinduer, først og fremst i kjelleretasjen, i 2. etasje og i taketasje, samt nyere vinduer i fremst i 1. etasje og i 3. etasjes takoppløft. Kjellervinduene er gamle to-ramsvinduer med fire like store ruter i hver ramme. Vinduene i 1. etasje er både nye vinduer med fire like store rammer med seks ruter i hver ramme og jugendpregede vinduer med fire glassruter i hver kvadratisk overramme, og hele glassflater i rektangulær nedre ramme. Vinduene i 2. etasje er gamle og er delt i fire rammer, de to øvre litt mindre enn de to nedre. Vinduene i takoppbygget er nye toramsvinduer, med fire ruter i hver ramme. Takvinduene er halvsirkelformet og delt inn i ti glassruter. Vinduene har enkeltglass og er malt med hvit maling. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. Fjerne rust på støpejern og ny overflatebehandling. I fm med oppussing av fasadene anbefales det utskifting av gamle nedløpsrør av plastbelagt stål. Det anbefales brukt sink eller annen mer historisk korrekt materiale. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. 13

14 Dører Trapper, balkonger etc. Tak På sørfasaden finnes en to-fløyet inngangsdør av tre, det er to glassruter i stjerneform i hver fløy av døren. Overflatebehandlingen er noe slitt. Håndtak fungerer godt. I vestfasaden er det en utvendig trapp, med fem trinn, fra bakkenivå og opp til inngangspartiet i 1. etasje. Trappen er av naturstein. Det er mørtelfuge mellom elementene, disse er stort sett i tilfredsstillende stand. Trappen er noe skjoldete og skitten. Taket er et valmet tak med arker og mindre takvinduer. Det er benyttet en glasert tegltakstein med både valm- og mønestein. Det er brukt beslag av metallplater med plastbelegg. Det er ikke registrert manglende eller skadet takstein, men taket er besiktiget fra bakken. Taktekningen vurderes å være år gammel, vurdert ut fra at det er begynnende beleggsavflassing på beslag. På sør- og vestsiden av taket er det begynnende beleggsavflassing på beslag i kilrenner langs arker. Dette er et estetisk forhold. På taket på utbygget mot vest er det riss i takstein og flere takstein har sprukket. Takrenner er av metallplater med plastbelegg. Renner fremstår i god stand. Snøfangere (i 2 nivåer) er montert langs hele taket mot vest- og nord, og på høyre del av sørtaket. Disse fremstår i god stand. Det er ventilasjonspipe som har metallkledning og vurderes å være i tilfredsstillende stand. Murt og pusset pipe med pipehatt. Det er registrert riss og sprekker i pussen samt begynnende pussavskalling. Pipen er skjoldete. Under taket er ikke besiktiget, og tilstanden er derfor ukjent. Når døren skal overhales neste gang bør vurderes om undersøkelse kan påvise originalfarge, og denne kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. Rengjøring av trappen anbefales. For øvrig vurderes ingen tiltak nødvendig. I forbindelse med gjennomføring av fasaderestaurering anbefales det utført en grundigere tilstandsvurdering av bygningens tak. Når det gjelder avflassingen på takets grad- og skotterenner, kan det vurderes å fjerne all det løse belegget, og male beslaget. Det påpekes at dette kun vil være et midlertidig tiltak, og at avflassing på nytt vil oppstå. Ved en evt. utskifting av beslag anbefales det brukt korrekt historisk material som f eks. sink. I fm med utskiftning av nedløpsrør anbefales det utskifting av gamle takrenner med renner av sink. Anbefaler pussutbedring av pipe. I den grad det er mulig anbefales det en komplett ompussing av pipen. Dette for å unngå skjolder. 14

15 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin typisk klassisistiske utforming med noe innslag av jugend stil. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Inngangspartiets klassisistiske utforming med granitt-trapp er spesielt verneverdig. Foto 5 15

16 Vinduer De eldste vinduene i bygningen er spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 6 Foto 7 16

17 Detaljer Lykter og gesimser er detaljer på fasadene som er spesielt verneverdige. Foto 8 Foto 9 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 17

18 Interiør Rom 1 ROM 4 ROM 1 ROM 2 ROM 3 Tegning 3. Østmarka, bygning 1, etasje 1, fredete rom 1 (gang), rom 2 (korridor), rom 3 (sidetrapp) og rom 4 (hovedtrapp). Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Malt puss, med sprekk i syd-nordlig Årsak til sprekk bør undersøkes. retning. Vegger Brystningspanel med speil og derover I forbindelse med neste oppussing malt glassfiberstrie. bør overflatebehandling på både Brystningspaneles overflatebehandling er panel og veggflater tilbakeføres til noe slitt. original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Linoleum I forbindelse med neste oppussing bør gulvet tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. Det skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. 18

19 Dører Annet Utgående dør er to-fløyet, har glassparti med glassflater i den øvre delen og speil i den nedre. Døren er malt. Overflatebehandlingen er noe slitt. Inngående dør er to-fløyet, med glassflater i den øvre delen og speil i den nedre. Døren er malt. Overflatebehandlingen er noe slitt. Veggen med den inngående døren er en lett delevegg som består av brystningsparti og klart glassfelt. Det øvre glassfeltet inndelt i romber. Partiet er malt på samme måte som brystningspanel og dører i rommet for øvrig. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Karakteristisk brystningspanel og dører med glassfelt er spesielt verneverdige. Dagens fargesetting vurderes ikke som verneverdig. Fargesettingen bryter mot bygningens karakter, og bør tilbakeføres til original, hvis mulig. Foto 10 19

20 Foto 11 20

21 Interiør Rom 2 ROM 4 ROM 1 ROM 2 ROM 3 Tegning 4. Østmarka, bygning 1, etasje 1, fredete rom 1 (gang), rom 2 (korridor), rom 3 (sidetrapp) og rom 4 (hovedtrapp). Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Vegger Malt puss, til dels nedsenket for trekking av ventilasjonsrør. Brystningspanel med speiler og derover malt glassfiberstrie. Brystningspanelets overflatebehandling er noe slitt. Rørledninger og nedsenket himling bør fjernes og installasjoner gjennomføres på en mer diskret måte, hvis de vurderes som nødvendige. Panelovner bør fjernes fra brystningspaneler og plasseres på en mer diskret måte. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på både panel og veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Linoleum I forbindelse med neste oppussing 21

22 Dører Annet Mesteparten av dørene er to-speils malte dører med moderne håndtak og lås. Noen har glassflater inndelt i stjernemønster i de øvre speilene. Utgående dør mot rom 1 er to-fløyet, har glassparti i den øvre delen, og speil i den nedre. Den er malt. Overflatebehandlingen er noe slitt. Utgående dør mot rom 3 er to-fløyet og har seks glassflater i den øvre delen, og speil i den nedre. Døren er malt. Veggen med den utgående døren mot rom 3 er en lett delevegg som består av brystningsparti og ruglete glassfelt. Partiet er malt på samme måte som brystningspanel og dører i rommet for øvrig. bør gulvet tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. Det skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. Verneverdi/ Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. 22

23 Rommet har høy verneverdi som en gjennomgående midtkorridor som danner en midtakse i bygningen. Dagens fargesetting vurderes ikke som verneverdig. Fargesettingen bryter mot bygningens karakter, og bør tilbakeføres til original, hvis mulig. Foto 12 Ventilasjonsanlegget med nedsenket himling i den ene delen og rørledninger i den andre senker opplevelsen av den historiske verdien av rommet. Foto 13 23

24 Interiør Rom 3 ROM 4 ROM 1 ROM 2 ROM 3 Tegning 5. Østmarka, bygning 1, etasje 1, fredete rom 1 (gang), rom 2 (korridor), rom 3 (sidetrapp) og rom 4 (hovedtrapp). Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Malt puss Vegger Hvitmalt strie I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Vinyl og eikelister Beholdes og skiftes ut med linoleum hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Dører Se rom 2 Se rom 2 Vinduer Enkeltglass, to-ramsvindu med seks glassruter i hver ramme. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes og fornyes med samme type maling 24

25 Annet Rekkverket er originalt og verneverdig. Håndløperen er noe slitt. som eksisterende. Hvorvidt håndløperen har vært malt opprinnelig bør undersøkes, og overflaten tilbakeføres til original. Verneverdi/ Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Rommets trapperekkverk har høy verneverdi med fine detaljer. Foto 14 25

26 Trappens detaljer er spesielt verneverdige. Innkledningen under trappen vurderes å ha lav verneverdi. Foto 15 26

27 Interiør Rom 4 ROM 4 ROM 5 Tegning 6. Østmarka, bygning 1, etasje 2, fredete rom 4 (hovedtrapp) og rom 5, kirkerom. Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Vegger Malt puss Brystningspanel med speiler og derover malt glassfiberstrie. Brystningspanelets overflatebehandling er noe slitt. Trapperekkverkets håndleder i eik. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på både panel og veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å definere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Linoleum som gulvbelegg. Eikelistene slipes og lakkes. Linoleum skiftes ved behov ut med tilsvarende, hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesettingen bør tilpasses gulvbelegget i rom 2. Vinduer Inndelt i to rammer med fire glassflater i Når vinduene trenger vedlikehold 27

28 hver. bør løs overflatemaling fjernes og fornyes med samme type maling som eksisterende. Verneverdi/ Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Rommets trapperekkverk har høy verneverdi med fine detaljer. Dagens fargesetting vurderes ikke som verneverdig. Fargesettingen bryter mot bygningens karakter, og bør tilbakeføres til original, hvis mulig. Foto 16 Vinduets utforming har et autentisk preg i trapperommet, og er spesielt verneverdig Foto 17 28

29 Interiør Rom 5 ROM 4 ROM 5 Tegning 7. Østmarka, bygning 1, etasje 2, fredete rom 4 (hovedtrapp) og rom 5, kirkerom. Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Vegger Inndelt i kvadratiske kassetter / fakk, hvitmalt. Tydelig tannformet gesims. Brystningspanel med speiler og derover malt puss. Brystningspanelets overflatebehandling er noe slitt. Himlingens utforming med gesims er verneverdig. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på både panel og veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å definere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. Gulv Lakkert furugulv. Noe slitt. Slipes og, hvis dokumentasjon for dette finnes, males gulvet i riktig farge, ellers oljes / lakkes det. Dører To-fløyet dør med to speil i hver. Tympanonfeltet over døren og listverk med bladmønster på sidene. Malt. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på døren og omrammingen tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å definere. Fargeundersøkelse anbefales. Hvis overflatebehandlingen ikke er 29

30 Vinduer Vinduene består av et ytre - og et indre vindusfelt, der det innvendige er delt inn i fire rektangulære rammer, de øvre litt mindre enn de nedre. Hver ramme er delt med blysprosser, delt inn i 5 x 6 respektive 5 x 9 ruter med farget glass. De utvendige er også delt inn i fire rektangulære rammer, de øvre litt mindre enn de nedre, samtlige med hele glassflater. mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. Vinduene er spesielt verneverdige. Verneverdi/ Sårbarhet Generelt Rommets interiør er til en del vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Rommet bør fredes i sin helhet, ikke bare delvis. Opplevelsen av rommet som kirkerommet er sårbart for lysforholdene. Dagens inndeling, med skillevegger, gjør at disse ikke kommer til sin rett. Foto 18 30

31 Generelt verneverdig interiør, men skilleveggene vurderes ikke som verneverdige. Tilbakeføring til rommets opprinnelige utseende anbefales. Foto 19 ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse. 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i hht Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 31