St Olavs hospital Brøset Bygg 01 - Hovedbygget

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Brøset Bygg 01 - Hovedbygget 9. april

2 9. april

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Brøset Bygningens navn Bygg 01-Hovedbygget GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Sykehus Byggeår 1861 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør og delvis interiør Reguleringsstatus Uregulert 9. april

4 Innhold 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 6 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 6 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI SAKSBEHANDLINGSRUTINER april

5 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør samt interiøret i kapellet. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. Figur 1: Omfang interiørfredning er markert med blå skravur. 9. april

6 1.4. Reguleringsstatus Uregulert. 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen er tegnet av Schirmer og von Hanno, en av datidens fremste arkitekter, og oppført i Den gjennomgikk forandringer i samband med at funksjonen ble forandret fra leprasykehus til psykiatrisk sykehus på 1920-tallet, og i samband med tilbygg i 1960-årene Verneverdi Bygningen er et av norsk helsehistories betydeligste anlegg og har høy verdi som eksempel på spesialsykehus fra midten av 1800-tallet samt fra 1920-tallet. Videre har bygningen, som er tegnet av arkitektene Schirmer og von Hanno, høy arkitektonisk kvalitet. Interiøret i kapellet er også av stor kulturhistorisk verdi Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen fra 1861 som det sentrale elementet i sykehuset for spedalske. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse Bygningen er den dominerende i anlegget, og den man først ankommer. Den består av en hovedbygning med to parallelle fløyer. Sykehuset har likhetstrekk med Gaustad sykehus i Oslo, og har en form for «middelalder-stil» med trappegavler og tårnliknende karnapper. Den midtre fløyen inneholder fellesfunksjoner som spisesal og kapell. Bygningen er oppført i mur som i dag til dels er slemmet / pusset og har et enkelt saltak Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. 9. april

7 For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. 9. april

8 EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 9. april

9 INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 9. april

10 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade nord 9. april

11 Foto 2: Kapellets fasade øst 9. april

12 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforhold er ukjent - det er ikke gjort noen undersøkelse av grunnforhold. Bygningene er sannsynligvis fundamentert med grunnmur av støpt betong på løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningene. Fuktsikring av kjellervegg Det er ganske nylig (innen 1-2 år) montert fuktsikring av kjellervegg (synlig sort «knotteplast») langs hele vestfasaden. Denne mangler tetningslist og tilpassing i toppen samt rundt area. Det kunne ikke på befaringen avklares om øvrige kjellervegger har fuktsikring. Areaer I tilknytning til kjellervinduer i vest- og (delvis) i østfasaden er det areaer. Det antas også å være areaer ved kjellervinduene på sørfasaden, men pga. stillas/innkledning kunne dette ikke avklares. Areaene har vegger av støpt betong. Areaene er forholdsvis grunne, og er avsluttet ca. 20 cm over bakkenivå. På østfasaden er areaene gamle og har metallgitter i toppen for å sikre mot nedfall i areaen. Metallgitter har en god del overflatekorrosjon og malingsavflassing. Vegger har noen riss og mindre avskallinger. Det ligger en del skitt, løv/blader på gulv i areaene. På vestfasaden er det forholdsvis nye areaer og disse har (foreløpig) ingen sikring i toppen. For tilstand på trappenedganger til kjellerinnganger (trapp, vegger og stålrekkverk mm), se avsnitt Trapper, balkonger etc. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Fuktsikring: På vestfasaden må knotteplasten tilpasses terrenget/areaer og det må monteres tettelist i toppen. Det anbefales utført en vurdering av om det er nødvendig med fuktsikring på de øvrige grunnmurer (dersom ingen sikring er montert). Areaer: Østfasaden: Det anbefales en rengjøring av vegger og utbedring av eventuelle skader. Fjerning av løv/blader. Fornying av overflatebehandlingen på alle metallgitter. Vestfasaden: Det anbefales montert metallgitter eller annen tilsvarende sikring i toppen for å hindre personer/dyr i å falle ned i areaene Sikkerhetstiltak. 9. april

13 Bæresystem Vegger Yttervegger og innvendige bærevegger av tegl. Etasjeskiller er sannsynligvis av betong og takkonstruksjonen i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Teglfasader Ytterveggene er av massiv tegl som opprinnelig mest sannsynlig er murt opp i kalkmørtel og er spekket med en sterkere spekkemørtel. I følge opplysninger gitt av bruker på befaringen så var fasadene av eksponert tegl frem til ca. midt på 1920-tallet. Deretter fikk teglfasadene en hvit overflatebehandling (slemming/maling). Det har vært diskusjoner med Riksantikvaren mht. om eksponert tegl eller hvit overflatebehandling. Det er bestemt i flg bruker at fasadene skal ha hvit overflatebehandling etter oppussingen. Videre er det opplyst at overflatebehandlingen på fasade vest og fasade sør på vestfløyen ble fjernet for et par år siden. På befaringsdagen var det satt opp stillas/inndekning på sørfasaden og overflatebehandlingen var fjernet på fasadene. Fasade sør Tilstanden på fasadene mot sør kunne ikke vurderes i detalj. Det forutsettes at fasadene utbedres, herunder utskifting av skadet stein, og utbedring av mørtel og spekkefuger før fasadene gis en ny overflatebehandling. Fasade vest/sørfasade vestfløy Overflatebehandlingen er som nevnt fjernet for et par år siden. Generelt bærer fasadene preg av at disse har vært overflatebehandlet. Det er utført en del reparasjoner av skadet teglstein ved kun å «fylle ut hullet» med mørtel og ikke skiftet steinen som ville vært korrekt. Videre er det utført en god del utbedringer av spekkemørtelen og det er brukt mange typer spekkemørtler (kalkmørtler og flere typer sementholdige spekkemørtler) og i tillegg er det forskjellig utforming på fugene. På flere av murflatene mellom vinduene i 2. etasje er det brukt en lysere teglstein. Det er observert at flere stein har frostskader. Vår erfaring viser at disse teglsteiner har en dårligere frostbestandighet (mangel brenning i ovnen) Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Fasader: I flg. Opplysninger gitt av bruker på befaringen er det etter avtale med Riksantikvaren bestemt at alle fasadene skal ha hvit overflatebehandling. Fasadene mot sør er under oppussing nå. På fasade vest på vestfløyen ble eksisterende overflatebehandling fjernet for et par år siden. Denne fasade er per i dag eksponert tegl, men fasaden skal ha hvit overflatebehandling. Generelt og med ovennevnte som utgangspunkt anbefales flg tiltak: Fjerning av eksisterende overflatebehandling (som er organisk), utbedring av underlag, herunder utskifting av teglstein med skader/frostskader og utbedring av mørtelfuger samt utbedring av sålbenker. Overflatebehandling med mineralsk maling. 9. april

14 enn den mørkerøde teglsteinen. Fasade øst og nord Disse teglfasadene har hvit overflatebehandling. Type maling er ikke avklart, men det ser ut til at malingen er filmdannende og at den av den grunn er en organisk malingstype. Generelt bærer fasadene preg av malingsavflassing (spesielt i tilknytning til nedløp), opprissing og krakelering. Fasadene er noe skjoldete og skitten. Sokkel Fasade vest Over bakken er sokkelen av betong og i tillegg «forblendet» med naturstein/teglstein som igjen er pusset/slemmet og malt. I overgangen til teglfasaden er sokkelen avsluttet med natursteinsprofil (elementer) med skråkant. Malingen er fjernet. Generelt er det en del riss og sprekker. Rundt vinduene er det til dels omfattende sprekker og løs puss samt stedvis betongavskalling. Flere steder er det også frostavskallinger på teglstein som er murt inn over stålbjelken. Det er også noe korrosjon på flensen på stålbjelken som ligger over åpningen. Mellom natursteinselementene er det stedvis dårlig/manglende mørtel. Fasade øst Det antas samme oppbygning av sokkelen som på vestfasaden, men på østfasaden er sokkelen fortsatt slemmet/overflatebehandlet. Det er generelt opprissing og begynnende malingsavflassing på sokkel. Det er til dels omfattende riss/sprekker i slemmingen og spesielt rundt stålbjelkene over åpningene, her er det også avskallinger og synlig korrosjon på flensen på stålbjelkene. Tilbygg mot nord - betongbygg Mot nord er det flere mindre tilbygg til hovedbygningen. Bygningene er av betong som er pusset og har overflatebehandling. Generelt er det en del riss/oppsprekking av malingen og stedvis er det malingsavflassing, herunder nederst på fasadene og bl. a. ved gesimser. Det er mest sannsynlig brukt en organisk maling. Videre er det registrert Sokkel: Med samme forutsetning som for teglfasadene, anbefales generelt flg. tiltak: Fjerning av eksisterende overflatebehandling, utbedring av underlag, både «forblending» av naturstein evt. betongvegger, ny mineralsk overflatebehandling. Betongvegger: I løpet av de neste 4-7 årene anbefales flg. utbedring: Fjerning av all overflatebehandling, fjerning av dårlig/løs puss og evt. 9. april

15 riss/sprekker i pussen, bl. a. rundt vinduer. Flere steder er det begynnende avskalling og her er det også synlige korroderte armeringsjern. Fasadene er noe skitne og skjoldete. Sålbenker Sålbenker mest sannsynlig av tegl som er pusset/slemmet. Fasade vest Malingen fjernet på sålbenkene. Tilstanden ser stort sett tilfredsstillende ut (lite riss og ingen avskalling er observert), disse kan være utbedret ifm malingsfjerningen som ble utført for et par år siden. Fasade øst og nord Sålbenkene har overflatebehandling. Overflatebehandlingen har en del riss/oppsprekking og noe malingsavflassing. Betongbygg mot nord Sålbenker mest sannsynlig av plastbelagte metallplater. Tilstand stort sett tilfredsstillende, beslag er skjoldete/skitten. Nedløp Nedløp er mest sannsynlig av plastbelagte metallplater. I overgang til bakken går rørene ned i støpejernsrør. Her er det montert løvfanger. Nedløpsrørene vurderes å være forholdsvis nye, det er registrert lite beleggsavflassing. På fasade øst på nordre fløy er det registrert ett nedløpsrør som har sklidd ut av skjøten. Det er mye sprute-/begroingsmerker på fasaden. puss med sementholdig mørtel. Utbedring av betongskader ved mekanisk reparasjon, pussutbedring og ny mineralsk overflatebehandling (tilsvarende som for teglfasadene). Nedløp: Ifm med oppussing av fasadene, anbefales det utskifting av samtlige nedløp og takrenner. Det anbefales brukt nedløp av materiale av sink (mest sannsynlig opprinnelig materiale). Strakstiltak: Nedløpet i nordfasaden, som har gått helt opp i skjøten, må utbedres snarest for å hindre ytterligere skader på fasadene. Vinduer** Bygningen har både eldre og nyere vinduer. Mesteparten av de eldre er trolig fra tallet. Vinduene har enkeltglass og er malt med hvit maling. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er forholdsvis god. Vinduene er ikke funksjonstestet. Ved neste gangs utskifting av de nyeste vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske 9. april

16 myndigheter. Dører ** Trapper, balkonger etc. Bygningen har både eldre og nyere dører. Mesteparten av de eldre er trolig fra tallet. Overflatebehandlingen er på noen dører slitt. Trapper/nedganger Fasade vest søndre del Trapp og vanger av betong. På topp vange er det stålrekkverk med stendere og håndløper. På nordre vange/vegg er det omfattende store sprekker og noe løs betong nederst i trappen. Videre er det stedvis noe avskalling på murkronen. Vangen buler innover antakelig pga. jordtrykk eller tele. Søndre vange har både riss og noen større sprekker samt saltutslag. Trappetrinn har riss/sprekker og en del mindre avskallinger. Stedvis er det synlig korroderte armeringsjern. Overflatebehandlingen på rekkverket er litt slitt/matt. Det er mindre malingsavflassing og stedvis begynnende overflatekorrosjon. Fasade vest nordre del Trapp og vanger av betong. Trinn har kledning av skiferheller. På topp vange er det stålrekkverk med stendere og håndløper. På nordre vange/vegg er det omfattende Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyeste dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Når dørene skal overhales neste gang bør vurderes om undersøkelse kan påvise originalfarge, og denne kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. Trapp og vanger: Utbedring av riss og store sprekker på vangen (spesielt) nordre vange, mulig denne må rives og støpes på nytt! Utbedring av sprekker og avskallinger på trapp. Etter utbedring anbefales trinn påført membran eller liknende. Rekkverk: Rengjøring, fjerning av rust og fornying av overflatebehandlingen. Trapp og vanger: Utbedring av riss og store sprekker på vangen (spesielt) nordre vange, mulig denne må rives og støpes på nytt! Utskifting 9. april

17 store sprekker og betongavskalling på vangen. Videre er det stedvis noe avskalling på murkronen. Søndre vange har noen riss. Flere skiferheller har frostskader og/eller har de laminert. Det er noe forvitring av mørtelfuger mellom hellene. Overflatebehandlingen på rekkverket er litt slitt/matt. Det er mindre malingsavflassing og stedvis begynnende overflatekorrosjon. Fasade øst søndre del Trapp av betong med kledning av skiferheller. Den ene hellen er ødelagt pga. avskalling, videre er en helle løs. Mørtelfugene er løse og mangler stedvis. Fasade nord østfløy Trapp og vanger betong ned til dør i underetasjen. Det er noen riss og mindre sprekker i vanger og trinn samt på gulv. Videre er det noe begroing, Fasade nord midtfløy I hjørnet mot østfløyen er det trapp av betong med kledning av skiferheller. Det er til dels omfattende sprekker og avskalling av betong på opptrinn/ endekant. Flere heller har avskallinger, 1 stk. helle mangler. Det er noe bom under enkelte heller og mørtelfugene er forvitret. av skadete skiferheller med tilsvarende nye. Utbedring av mørtelfuger. Rekkverk: Rengjøring, fjerning av rust og fornying av overflatebehandlingen. Trapp: De- og montering av løse heller, utskifting av skadet heller, fuging av skiferheller. Trapp og vanger: Utbedring av riss og sprekker på trapp og vanger. Etter utbedringen anbefales trapp/vanger påført membran eller liknende. Trapp og platting: Demontering (evt riving) av alle skiferheller, utbedring av sprekker og avskallinger på trinn/opptrinn mm. montering av eksisterende heller (forutsatt intakte) eller montering av nye tilsvarende heller inkl. fuging. I samme hjørne men litt lenger mot vest er det en liten rampe med trapp. Rampe og trapp av betong. Det er omfattende begroing/mosevekst på trinn og rampe. Det er en del riss og sprekker i betongen samt flere betongavskallinger på kanter og hjørner. Det er en del saltutslag. Trapp/rampe: Fjerning/rengjøring av betongoverflater, utbedring av sprekker/riss og avskallinger, påføring av membran eller liknende. I samme hjørne men enda litt lenger mot vest og sær er det en liten trapp med vanger av betong til inngang i underetasjen. Det er omfattende begroing/mosevekst på vange og trinn samt på gulvet. Det er noen riss/sprekker. Betongoverflatene er til dels sterkt forvitret. Trapp og vanger: Fjerning/ rengjøring av betongoverflater, utbedring av riss og sprekker på trapp og vanger. Etter utbedringen anbefales trapp/vanger påført membran eller liknende. 9. april

18 Fasade nord - tilbygg På tilbyggets nordre fasade er det en trapp av betong. Trappen er meget skjev, heller mot øst. Det er en del begroing på trappen. Videre er det noen riss/sprekker og begynnende avskalling. Trapp: Anbefaler utskifting av trapp med tilsvarende ny. Tak Hovedbygning og fløyene Valmet tak med tekning av skifertakstein. Valm- og mønebeslag, samt grad- og skotterenner av sink. Tak over vest-, øst- og midtfløyen har arker. Arkene har litt ulik utforming og størrelse. Mot sør har arker saltak mens øvrige har skrå- /pult tak med takrenne i front. Noen har 1 glassrute, noen har 2 stk. glassruter mens andre igjen har 6 stk. Det er flere takluker av støpejern 6 stk. glassruter. Videre er det flere ventilasjonspiper og luftepiper. Taktekning og beslag Tilstanden på taktekningen vurderes (vurdert fra bakkenivå) å være tilfredsstillende. Det er ikke registrert manglende stein og/eller løse stein som har forskjøvet seg, bortsett fra noen få stein på midtfløyen mot sør (kan være tatt bort ifm oppsetting av stillaset). Stedvis er skiferhellene litt skjoldete/skitne. Møne og valmbeslag av sink. Stedvis er det registrert noe overflatekorrosjon på valmbeslag. Flere beslag er litt bulkete, men ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Båndtekking Mot nord i hjørnet mellom midt- og østfløyen og mellom midt og vestfløyen, har de lavereliggende takene båndtekning av sinkbeslag. Det er til dels omfattende korrosjon på flere av sinkplatene. Arker Arkene har tekning av metallplater, mest sannsynlig er det brukt sinkplater, men kunne ikke vurderes fra bakkenivå. Sider og front har innkledning av platekledning, mest sannsynlig av plastbelagte metallplater og/eller plater som er overflatebehandlet. Dette fordi det er registrert en god del Taktekning og beslag: Det vurderes ikke å være behov for tiltak før innen 3-5 år. Tiltak gjelder primært beslag (møne-/valm og kilrenner) og kledninger av metallplater (kledninger/tekning på arker) samt takrenner og nedløp. Når disse arbeider skal utføres anbefales flg. tiltak: Utskifting av alle beslag med nye beslag av sink. Utskifting av takrenner, forkantbeslag og nedløp til sink materiale og utskifting av tekning og kledning på alle arker med sink materiale samt kledninger på ventilasjons- /luftepiper. Båndtekning: Samtidig med utskifting av alle beslag og kledninger anbefales utskifting av båndtekkingen med beslag på de lavereliggende tak mot nord. For tiltak, se over. 9. april

19 avflassing og flere steder er det begynnende overflatekorrosjon på platene. På arkene på vestfløyen mot vest er det til dels omfattende korrosjon på platekledningen på fronten og på takrennen. Videre er platene bulkete og bøyd. Arker på vestfløyen mot vest har foran vinduet fått påmontert metallramme med ekstra lag glass. Videre er flere glassruter blitt skiftet ut med en sjalusi/vifte. Estetisk/arkitektonisk avviker denne utførelsen meget fra opprinnelig utførelse. Takluker Det er takluker av støpejern med 6 små glassruter. Det er vanskelig å vurdere tilstand fra bakken, men det er registrert noe overflatekorrosjon på rammer. Det må antas at det kan være flere glass som har sprukket og det må antas at kittet er tørt og oppsprukket. Takrenner Takrenner er av plastbelagte metallplater (hvite). Fra bakkenivå fremstår disse i tilfredsstillende stand, kun med mindre skjolder og stedvis begynnende beleggsavflassing. Snøfangere Snøfanger i trolig i galvanisert utførelse. Det er snøfanger på deler av takflaten hhv. over innganger/inngangsdører i vest og øst, og på deler av sør og nord. Fra bakkenivå vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Teglpiper Det er 1 teglsteinspipe på taket over vestfløyens sørlige del. Det er en god del frostavskalling på teglstein, både på foten og i toppen på flere sider av pipen. Videre er mørtelfuger stedvis sterkt forvitret. I gavlveggen på nordfløyen er det er høy teglpipe. Denne har vertikale avstivingsstål på hjørner og flere horisontale metallstål. Videre er det stigetrinn på en side. Teglpipen har en del forvitring av mørtelfuger, det er flere større sprekker i mørtelfugen. Den øverste delen har dårligst tilstand. Her må det antas å være en god del løse teglstein. Stålet har mye overflatekorrosjon og dette har gitt misfarging av pipen. Takluker: Ifm utskifting av beslag/kledninger anbefales det utført utbedring av takluker, herunder omkitting av glass, utskifting av ødelagt glass og fornying av overflatebehandlingen på støpejerns rammer samt utskifting av tettebeslag rundt taklukene. Snøfangere: Ingen tiltak er vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. Teglpiper: Samtidig med utskifting av alle beslag anbefales utbedring av teglpipene, herunder utskifting av frostskadet teglstein, omspekking av mørtelfuger, det må påregnes ommuring av den øverste delen av pipetoppen. Utskifting av pipefot og pipehatt beslag. På den høye pipe mot nord må det i tillegg utføres utbedring/utskifting av avstivingsstålet og stige trinn. 9. april

20 Ventilasjons-/luftepiper Det er flere ventilasjonspiper på taket. Disse har kledning av metallplater, enten plastbelagte eller malte plater. Pipene vurderes stort sett å være i tilfredsstillende tilstand, men enkelte piper mot øst har stedvis begynnende overflatekorrosjon på kledningen. Det er flere mindre luftepiper med plater av sink. Disse er også i tilfredsstillende stand. Spir Det er 2 stk spir, ett på hhv. vest- og østfløy mot sør. Spir har utsmykning og kledning av metallplater (kan være sink). Spiret på vestfløy har en del overflatekorrosjon. Spiret på østfløy har noe overflatekorrosjon. Tilbygg mot nord Taktekning og beslag De to byggene rett nord for nordfløyen har tekning av skiferstein. Tilstand var vanskelig å vurdere fra bakkenivå, men denne vurderes stort sett til å være tilfredsstillende. Det er metallbeslag i overgang tak og tilstøtende vertikale fasadevegger. Det lille tilbygg mot øst har tekning av asfalt takbelegg. Alder vurderes å være ca år. Tilstand vurderes å være tilfredsstillende. Den smale bygningen i Ø-V-retning har tekning av teglstein. Det er tidligere skiftet ut en del takstein. Det er en del begroing på de eldste takstein. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Ventilasjons-/luftepiper Det er flere ventilasjonspiper på taket. Disse har kledning av metallplater, enten plastbelagte eller malte plater. Enkelte piper har begynnende overflatekorrosjon på kledningen. Takrenner og nedløp Takrenner, forkantbeslag og nedløp er av plastbelagte metallplater. Det er noe varierende tilstand. Det er stedvis noe beleggsavflassing, spesielt takrenner mot øst på tilbygget lengst mot nord. Videre er det stedvis brukt litt forskjellige typer nedløp ifm reparasjoner. Forkantbeslag har spesielt på det bygget lengst mot nord på fasade øst til For tiltak, se over. Spir: Samtidig med utskifting av alle beslag anbefales utbedring/utbedring av beslag på spirene ved bruk av sinkbeslag. Taktekning og beslag: Som anbefalt for hoved- /fløybygningene anbefales det innen 3-5 år utført utskifting av alle beslag, takrenner og nedløp, samt ventilasjonspiper med bruk av sinkmateriale. For tilbygningen med asfalt takbelegg anbefales en utskifting innen ca. 10 år. For alle tak på tilbygningene anbefales det samtidig utskifting av vindski- og vannbord. 9. april

21 dels omfattende overflatekorrosjon. Vindski-/vannbord På tilbyggene er det vindski- og vannbord. Varierende tilstand. Flere bord er morkne og tørt og oppsprukket trevirke. Overflatebehandlingen er generelt slitt og spesielt på øvre del. Flere steder er øverste vindski- og vannbordet blitt skiftet. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig karakteristiske utforming som stram, litt borg-liknende, sykehus fra midten av tallet. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 3 9. april

22 Vinduer De eldste vinduene i bygningen er spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 4 Foto 5 9. april

23 Dører De eldste dørene i bygningen er spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 6 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). ** Store deler av bygningen er dekket av stillaser og derfor baserer seg beskrivelse/ tilstand og forslag til tiltak kun på inspeksjon av en mindre andel vinduer og dører i bygningen. 9. april

24 Interiør Rom 1, Kapellet Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Vegger Synlig innvendig takstol, noe preget av gotisk stil. Stort sett umalt treverk, kun noen linjer i rødt og grønt. Malt mur med noe sprekkdannelser over hvelv og over fire av seks vinduer, noe avflassing. Brystningspanel malt som draperi, noe slitt. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Vinylbelegg og noe linoleum. I forbindelse med neste oppussing bør gulvet tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. Det skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. Dører Vinduer Annet Malt, en-fløyet, tredør med et øvre glassparti samt nytt håndtak og lås. Noe slitt. Buede vinduer, inndelt i 12 glassflater med enkeltglass, malte, noe slitt Det faste interiøret i kapellet, først og fremst prekestolen og alterringen er malt med rød, sort og blågrå maling. Ventil i sørvestre hjørnes nedre veggparti er en typisk senere installasjon. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. Det faste interiøret i kapellet bør fargeundersøkes og tilbakeføres. Hvis det er mulig med en annen teknisk løsning bør ventilen fjernes. 9. april

25 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Kapellets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkiv- og litteraturstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Det anbefales at overflatebehandlinger av interiøret fargeundersøkes slik at opprinnelig fargesetting kan dokumenteres. Kapellet er det eneste interiøret som er bevart fra tiden da sykehuset fungerte som leprasykehus. Interiøret preges av synlige takstoler. Foto 10 Vinduene er buet og gir et forholdsvis godt lysinnslipp. Foto april

26 Både den fremre og den bakre, øvre, delen av kapellets kortvegg har bueformede relieffer. I det bakre partiet finnes også en mindre balkong. Foto 12 Prekestolen er en dominerende del av interiøret og opprinnelig fargesettingen bør, i samband med neste oppussing, undersøkes. Foto 13 ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse. 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 9. april