Seminarinnlegget og øvingsoppgaven må være godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.
|
|
- Ferdinand Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 MUS1420 VESTLIG KUNSTMUSIKK ETTER 1800 OG (NORSK) FOLKEMUSIKK (10sp) Kursansvarlig: Øyvin Dybsand Treffetider: mandag og onsdag , rom 321 Telefon: Mail: 1) UTDRAG AV EMNEBESKRIVELSEN Kort om emnet: Undervisningen i vestlig kunstmusikk gir hovedlinjene i musikkhistorien fra tidlig Beethoven til samtiden. Det blir gjennomgått et begrenset antall verker, som blir gjenstand for form- og stilanalyse og satt inn i en historisk kontekst. Folkemusikkdelen legger særlig vekt på norsk folkemusikk som behandles historisk og analytisk. I kurset inngår et obligatorisk opphold på én uke ved Ole Bull-Akademiet på Voss. Hva lærer du? Innsikt i særtrekk ved de forskjellige musikkhistoriske periodene og kunnskap om utvalgte verker; kunnskap om sentrale genrer i norsk folkemusikk; evne til å se forbindelseslinjer på tvers av genrer; øvelse i musikalsk analyse og skriftlig og muntlig fremstilling. 2) OBLIGATORISKE KOMPONENTER a) En ukes opphold på Ole Bull-Akademiet, Voss. b) Biblioteksundervisning (en dobbelttime). c) Frammøte på seminartimene. d) Et seminarinnlegg. e) En øvingsoppgave på 1-2 sider med korrekt bruk av sitater og kildehenvisninger samt nøyaktig oppsatt litteraturliste. Seminarinnlegget og øvingsoppgaven må være godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen. 3) EKSAMEN En hjemmeoppgave over oppgitt emne med tre dagers innleveringsfrist. Oppgaven oppgis tirsdag 3. juni kl. 13 og innleveres fredag 6. juni kl. 13. Gradert karakterskala benyttes. 4) PENSUM (med forbehold om mindre endringer) A. Litteratur Grunnbøker: Gads Musikhistorie 1990: Side København: G.E.C. Gad. Grinde, Nils 1993: Norsk musikkhistorie, kap (s ). Oslo: Musikk-Husets Forlag Kvifte, Tellef 2000: Musikkteori for folkemusikk en innføring (50 sider). Oslo: Norsk Musikforlag. forts.
2 2 Pensum, forts. Artikler og bokutdrag: Dahlhaus, Carl 1989: «Exoticism, Folklorism, Archaism» (9 sider). Oslo: Unipub AS. Eriksen, Asbjørn Ø. 1998/2003: «Russisk musikk og musikkliv ca en kortfattet innføring» (16 sider). Oslo: Unipub AS. Eriksen, Asbjørn Ø. 1999: «Johan Svendsens harmonikk» (16 sider). Oslo: Unipub AS. Eriksen, Asbjørn Ø. 2004: «Fra Beethoven til Debussy. Analytiske kommentarer til pensumverker m.m.» (ca. 40 sider). Oslo: Unipub AS. Guldbrandsen, Erling E. 1992: «Spor av helhet? Om noen sentrale lesninger av Mahlers 9. symfoni, første sats» (24 sider). Oslo: Unipub AS. Guldbrandsen, Erling E. 1994: «Den elskverdige ironiker. Alfred Janson og de utkomponerte ambivalenser» (ca. 6 sider). Oslo: Unipub AS. Kleiberg, Ståle 1985: «Impresjonismens formtenkning et forsøk på en tolkning» (16 sider). Oslo: Unipub AS. Pedersen, Morten Eide 2001: «Arne Nordheim» (2 sider). Oslo: Unipub AS. Sæta, Olav 2004: «Seks artikler om norsk folkemusikk» (ca. 70 sider). Oslo: Unipub AS. Vollsnes, Arvid O. 2001: «Atonal musikk i Norge Fartein Valen» (13 sider). Oslo: Unipub AS. Vollsnes, Arvid O. 2004: «Materiale til forelesninger om Det 20. århundres musikk» (12 sider). Oslo: Unipub AS. Østerberg, Dag 1997: «Edvard Grieg: hans musikk og den romantiske filosofi» (15 sider). Oslo: Unipub AS. (Tils. ca. 700 sider) Samtlige artikler og bokutdrag er samlet i et kompendium som vil foreligge ved undervisningsstart. B. Verker Beethoven: Symfoni nr. 3 i Ess-dur («Eroica»), 1., 3. og 4. sats Schubert: «Der Lindenbaum» (Fra Winterreise) Kjerulf: «Lokkende toner» Liszt: «Nuages gris», klaverstykke Wagner: Forspill til Tristan og Isolde Brahms: Symfoni nr. 4 i e-moll, 1. og 4. sats Borodin: I Sentral-Asia, musikalsk bilde for orkester Grieg: Strykekvartett i g-moll, 1. sats Mahler: Symfoni nr. 9, 1. sats Debussy: «Nuages», fra Nocturnes for orkester Schönberg: Suite for klaver op. 25, 1. sats Stravinskij: Historien om en soldat (utdrag) Bartók: Seks danser i bulgarsk rytme: nr. 5 og 6 (fra Mikrokosmos VI) Valen: Fiolinkonsert Hall: «Tempo di Valse» fra Suite for blåsekvintett Lutoslawski: Jeux vénétien, 1. sats Ligeti: Aventures (utdrag) Berio: Sequenza 3 Nordheim: Epitaffio Janson: Mellomspill for orkester forts.
3 3 Pensum, forts. De fleste av disse verkene er samlet i et kompendium som vil foreligge ved undervisningsstart. Partituret til Beethovens Eroica-symfoni og Valens fiolinkonsert må dere anskaffe på egen hånd. 5) UNDERVISNINGSPLAN A. Forelesninger: Mandag , onsdag og fredag i Salen. Uke 3: Ma. 14/1: Generelt om kurset; om oppgaveskriving (Øyvin Dybsand) Ons. 16/1: Beethoven (Dybsand) Fre. 18/1: Beethoven, forts.; 1800-tallet: Et kart over terrenget (Dybsand) Uke 4: Ma. 21/1: Oversikt over 1800-tallet (forts.); Schubert og den romantiske lied (Dybsand) Ons. 23/1: Nasjonalromantikken i Norge. Kjerulf og Svendsen (Dybsand) Fre. 25/1: Nasjonalromantikken i Norge, forts. Grieg (Dybsand) Uke 5: Ma. 28/1: Debatten mellom «nytyskere» og «klassisister». Liszt-Brahms (Dybsand) Ons. 30/1: Fra Wagner til Mahler (Dybsand) Fre. 1/2: Fra Wagner til Mahler, forts. (Dybsand) Uke 6: Ma. 4/2: Andre wienerskole (Arvid Vollsnes) Ons. 6/2: Strømninger rundt 1. verdenskrig; Bartók; Stravinskij (Vollsnes) Fre. 8/2: Stravinskij; neoklassisisme; tysk mellomkrigstid; Sjostakovitsj (Vollsnes) Uke 7: Ma. 11/2: Debussy og impresjonismen (Asbjørn Ø. Eriksen) Ons. 13/2: Norsk mellomkrigstid (Vollsnes) Fre. 15/2: Etterkrigsmodernisme (Vollsnes) Uke 8: Studieuke Uke 9: Ma. 25/2: Øst-europeisk etterkrigstid; minimalisme; stilpluralisme; postmodernisme (Vollsnes) Ons. 27/2: Fra såpeserie til Kubrick og Chaplin: Filmmusikk den skjulte forfører. Gjesteforelesning med Jon-Roar Bjørkvold. Fre. 29/2: Filmmusikk (II). Gjesteforelesning med Magnus Beite, som bl.a. har laget musikken til Izzat og Fritt vilt to av de mest sette norske filmene de siste årene. forts.
4 4 Undervisningsplan, forts. Uke 10: Ma. 3/3: Dagens norske musikk (Vollsnes) Ons. 5/3: Norsk folkemusikk. Hans-Hinrich Thedens/Olav Sæta Fre. 7/3: Norsk folkemusikk, forts. (Thedens/Sæta) Uke 11: Ma. 10/3: Norsk folkemusikk, forts. (Thedens/Sæta) B. Uke 11: Obligatorisk biblioteksundervisning. Møt opp utenfor biblioteket i 2. etasje i Sophus Bugges hus. Gruppe 1: Mandag 10/ Gruppe 2: Onsdag 12/ Gruppe 3: Torsdag 13/ Gruppe 4: Fredag 14/ C. Seminarer (obligatorisk). Ledes av fire masterstudenter. Gruppe 1 (v/andrea Cvetkovic): Mandager i Salen. (31/3), 7/4, 28/4, 5/5, 19/5 og 26/5. Gruppe 2 (v/håvard J. Evang): Onsdager i Møterom /3, 2/4, 9/4, 30/4, 7/5 og 14/5. Gruppe 3 (v/morten Stene): Torsdager i Møterom /4, 10/4, 8/5, 15/5, 22/5 og 29/5. Gruppe 4 (v/audun S. Jonassen): Fredager i Seminarrom 1. 28/3, 4/4, 11/4, 2/5, 9/5 og 16/5. D. Obligatorisk kurs i norsk folkemusikk på Ole Bull-Akademiet, Voss: Uke 16 (14/4 18/4): Gruppe 1 og 2. Uke 17: (21/4 25/4): Gruppe 3 og 4.
5 5 MUS1420. Emner for seminarinnlegg Innleggene bør ha ca. 20 minutter varighet. Dere kan gjerne ha med lytteeksempler, men de bør være korte. De oppgavene som dreier seg om å presentere et musikkstykke eller en utøver dere velger selv, kan tas av flere på samme seminargruppe (forutsatt at musikkstykkene/utøverne er forskjellige). De oppgavene som går ut på å legge fram en bestemt artikkel eller drøfte et bestemt musikkstykke, kan derimot bare velges av én på hver gruppe. Unntaksvis er det også mulig å velge andre oppgaver enn de 34 nedenfor. I så fall skal emnet godkjennes av Øyvin Dybsand eller Arvid Vollsnes på forhånd. Tenk gjennom i løpet av de neste to ukene hvilken av oppgavene nedenfor dere vil ta. På forelesningene 30 januar og 1. februar legges det ut lister hvor dere kan skrive dere på. Fra Beethoven til Mahler: (1) Sammenlikn 3. sats i Beethovens Eroica-symfoni med en typisk symfonimenuett av Haydn (form, karakter). Hvorfor har Beethoven skrevet ut da capo-repetisjonen av A-delen? (2) Kommenter forholdet mellom tekst og musikk i Franz Schuberts «Der Lindenbaum». (3) Hva er det viktigste nye i Wagners operaer i forhold til tidligere 1800-talls opera? (4) Legg fram det du oppfatter som hovedpoengene i Carl Dahlhaus artikkel «Exoticism, Folklorism, Archaism». Bruk gjerne klingende musikkeksempler. (5) Legg fram det du oppfatter som hovedpoengene i Asbjørn Ø. Eriksens artikkel «Johan Svendsens harmonikk». Bruk gjerne klingende musikkeksempler. (6) Sammenlikn synet på og vurderingen av Grieg i Gads Musikhistorie, Nils Grindes Norsk musikkhistorie og Dag Østerbergs artikkel «Edvard Grieg: hans musikk og den romantiske filosofi». (7) Presenter et russisk musikkstykke fra perioden ca som illustrerer noen av momentene i Asbjørn Ø. Eriksens artikkel om russisk musikk og musikkliv (ikke Borodins I Sentral-Asia). (8) Legg fram det du oppfatter som hovedpoengene i Erling E. Guldbrandsens artikkel «Spor av helhet? Om noen sentrale lesninger av Mahlers 9. symfoni, første sats». Bruk gjerne klingende musikkeksempler. (9) Den symfoniske scherzo fra Beethoven til Mahler: Form og karakter. Norsk folkemusikk: (10) Oppsøk et folkemusikkarrangement og gi referat og din vurdering av musikalsk og sosialt innhold og presentasjon (utøvere, instrumenter, genre, andre deltakere mm.). (11) Gi en skisse av de vanligste genrene i instrumental norsk folkemusikk (betegnelser og begreper, bruksmåte, historie, musikalske særpreg). (12) Gi en oversikt over de mest brukte instrumenter i norsk folkemusikk (bruksområder/egenskaper, utbredelse, alder, musikalsk karakteristikk), eller ta for deg et bestemt instrument. (13) Vokalmusikkens genrer og funksjoner. Bruksmåter i sosialt liv og samværsformer. (14) Presenter en produksjon med folkemusikk (plate eller video). (15) Presenter en folkemusikkutøver. (16) Presenter folkemusikken i et distrikt av spesiell interesse for deg. (17) Legg fram en av artiklene i pensum. (18) Nasjonalromantikkens syn på og bruk av folkemusikken og eventuelle følger for folkemusikken.
6 6 Seminaroppg., forts. Fra Debussy til 2008: (19) Legg fram det du oppfatter som hovedpoengene i Ståle Kleibergs artikkel «Impresjonismens formtenkning et forsøk på en tolkning». Bruk gjerne klingende musikkeksempler. (20) Presenter et musikkstykke som du oppfatter som impresjonistisk, og forklar hvorfor (ikke Debussys «Nuages»). (21) Impresjonismen i musikken og impresjonismen i malerkunsten en sammenlikning. (22) Impresjonismen i musikken og symbolismen i litteraturen en sammenlikning. (23) Gjør rede for de viktigste stilendringene i europeisk musikk i tida rundt 1. verdenskrig. Bruk gjerne selvvalgte musikkeksempler, evt. ta utgangspunkt i en eller flere musikkhistoriske nøkkelverker fra 1912: Stravinskijs Vårofferet, Debussys Jeux og Schönbergs Pierrot Lunaire. (24) Drøft forholdet mellom tekst og musikk i Schönbergs Pierrot Lunaire (1912). Plasser deretter verket i Schönbergs produksjon. (25) Gi en stilistisk analyse av Bartóks «Scherzo» fra Suite for klaver, op. 14 (1916). Bruk denne analysen til å drøfte Bartóks stilling i forhold til ledende retninger på denne tida. (Noter kan fås av Dybsand.) (26) Problematiser begrepet «neoklassisisme» med utgangspunkt i selvvalgte musikkeksempler. (27) Drøft Salmesymfoniens (1930) plass innenfor Stravinskijs produksjon, og se verket i relasjon til strømninger i mellomkrigstidas musikk. Pek på trekk ved Salmesymfoniens del I og II som kan belyse drøftingen. (Partitur kan lånes hos Dybsand.) (28) Drøft forholdet mellom stil og holdning hos nasjonalt orienterte norske komponister i mellomkrigstida. Bruk gjerne klingende musikkeksempler. (29) Legg fram det du oppfatter som hovedpoengene i Arvid Vollsnes artikkel «Atonal musikk i Norge Fartein Valen». Bruk gjerne klingende musikkeksempler. (30) På hvilken måte kan musikken som ble skrevet i de første tiårene etter 2. verdenskrig sies å representere et estetisk og stilistisk brudd med fortida? Ta gjerne utgangspunkt i selvvalgte musikkeksempler, evt. Boulez' Le marteau sans maître, Stockhausens Gesang der Jünglinge og/eller Pendereckis Threnos. (31) Presenter et musikkstykke som du oppfatter som minimalistisk, og forklar hvorfor (ikke et pensumverk). (32) Drøft begrepet polystilistikk. Gi musikkeksempler. (33) Plasser Arne Nordheims musikk i forhold til internasjonale strømninger i etterkrigstida (gjerne med musikkeksempler), og problematiser tendensen til å plassere norske etterkrigskomponister innenfor leirene «modernisme» og «tradisjonalisme». (34) Legg fram det du oppfatter som hovedpoengene i Erling E. Guldbrandsens artikkel «Den elskverdige ironiker. Alfred Janson og de utkomponerte ambivalenser». Bruk gjerne klingende musikkeksempler.
7 7 OBLIGATORISK ØVINGSOPPGAVE I MUS1420 Ifølge emnebeskrivelsen «skal det leveres en øvingsoppgave på 1-2 sider med korrekt bruk av sitater og kildehenvisninger samt nøyaktig oppsatt litteraturliste». Dere kan selv velge hva dere vil skrive om, men temaet skal ha relevans for MUS1420, dvs. enten handle om vestlig kunstmusikk etter 1800 eller om norsk folkemusikk. Oppgaven bør være på mellom 500 og 1000 ord, inkl. lista over kilder/litteratur. Den skal inneholde sitater fra og/eller henvisning til minimum fem kilder, som skal settes korrekt opp bakerst i oppgaven. Oppgaven leveres til lederen for den seminargruppen dere er på. Frist for innlevering: onsdag 30. april. Mht. hva som kjennetegner akademisk skriving, bruk av kildehenvisninger og sitater, oppsett av litteraturliste m.m. henvises til Odd Skårbergs En veiledning for eksamensbesvarelser og semesteroppgaver. Den finnes på semestersiden for MUS1500 høsten 2007, under «Oppgaveskriving». (Skårbergs tekst er opprinnelig skrevet for MUS1500 jazz, pop og rock og derfor er mye av stoffet hentet fra litteratur om disse musikkformene. Men siden det er samme type eksamen i MUS1420 og MUS1500 en hjemmeoppgave over oppgitt emne med tre dagers innleveringsfrist, spiller dette liten rolle.) Som et eksempel på bruk av sitater, henvisninger og oppsett av litteraturliste gjengis på de neste sidene innledningsavsnittet i Asbjørn Ø. Eriksens artikkel om Griegs Paulsen-sanger op. 59. (Hele artikkelen finnes i Studia Musicologica Norvegica 24, 1998, s I pedagogisk hensikt er det foretatt noen små endringer.)
8 8 Edvard Griegs Paulsen-sanger op. 59 (Elegiske Digte) kunstnerisk ubetydelige eller ufortjent undervurderte? I 1893 og 1894 tonesatte Grieg 11 dikt av John Paulsen, 1 som ble utgitt i opus 58 og 59. De tilhører med andre ord den senere delen av Griegs produksjon, og stammer fra samme tiår som Norske folkeviser op. 66 og Haugtussa-syklusen op. 67. Men mens disse to verkene har blitt regnet som noe av det fineste Grieg har skapt, har Paulsen-sangene forblitt blant de sorte fårene. I David Monrad Johansens Grieg-biografi fra 1934 kan man lese: De 11 Paulsen-sanger hører til Griegs svakeste, hvad man ikke forundrer sig over når man leser igjennem de gjennemgående ubetydelige, ja, ofte rent platte dikt som umulig kunde utløse dypere krefter hos Grieg. Betingelsen for musikalsk meddiktning er vel den at komponisten rent instinktivt kan føle inn til den stemning som behersket dikteren ennu før ordene blev til, inn til selve inspirasjonskilden. [...] Betegnede er det at den melodiske linje som hos Grieg kan være både lødig og ikke minst gjøre sig gjeldende ved sitt sjelden dype perspektiv som igjen både fremtvinger og tillike forklarer hans geniale harmonikk det er her veket for et uttrykksløst og fattig melodisk parlando. [...] Å komme over fra disse sanger og til de følgende 5 til tekster av Vilhelm Krag op. 60, er som å komme over til en annen verden. Hvis man ikke visste det, er det umulig å tro at de skrev sig fra samme tid (Johansen 1934: ). I sin store Grieg-bok deler Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe mange av Monrad Johansens synspunkter på Paulsen-sangene: Dessverre hører Paulsen-romansene, Norge op. 58 og Elegiske dikt op. 59, til hans blekeste. Det er forbausende at disse rimerier, nesten blottet for artistisk nerve, kunde gi ham et slikt arbeidshumør. Stilistisk er sangene vaklende og kunstnerisk sett likegyldige, bortsett fra den enkle og inderlige Til Norge, op. 58 nr. 2 (Benestad&Schjelderup-Ebbe 1990: 327). Ut fra disse sitatene vil jeg konkludere med at de ledende norske Grieg-spesialistene gjennom flere generasjoner har vurdert Paulsen-sangene lavt. Hva så med utlendingene? I 1942 skrev den toneangivende sovjetiske musikkforskeren Boris Asafjev en bok om Grieg, som jeg oversatte til norsk forut for Grieg-jubileet i Asafjev har overraskende 1 John Paulsen ( ) var en lovende forfatter som ikke helt lyktes i å leve opp til de høye forventningene som ble stilt til ham. Han hadde en omfattende produksjon, men huskes nå først fremst for sine memoarbøker (Mine erindringer, Samliv med Ibsen). Paulsen knyttet vennskap med Grieg i unge år, og de reiste blant annet sammen for å høre Wagner i Bayreuth i Griegs brev til John Paulsen er gjengitt i Edvard Grieg. Brev i utvalg , bind I. Redigert og kommentert av Finn Benestad (Oslo 1998).
9 9 mye på hjertet om Paulsen-sangene. Han er reservert til op. 58; til gjengjeld fullroser han op. 59: Dette er en elegisk syklus med pust av død, skumrings-høstlige sjelstilstander, ensomhetsstemninger og sørgmodig ironi. Her har vi fremragende sanger som er uforglemmelige i sine raffinerte romantiske stemningsmalerier. [...] I et hvert henseende er elegiheftet [...] et svært betydelig verk, fylt med dyp, konsentrert følelse og menneskelighet (Asafjev 1992: 71, 73). Forfatternes forskjellige syn på Paulsen-sangene gjenspeiles også i den plassen som er avsatt for dem i bøkene: Mens Benestad og Schjelderup-Ebbe vier 10 linjer til sangene i en bok på over 400 sider, strekker Asafjevs omtale seg over 2 1 /2 side i hans lille 110- siders bok. Det viser seg at også andre russiske musikkforskere har likt sangene op. 59 svært godt: I sitt digre arbeid om Griegs liv og verk fra 1962 skriver Olga Levasjeva: «Det er vanskelig å framheve noen bestemt av sangene op. 59. Hver av dem gjør et sterkt inntrykk med sin enhetlige intensjon, sitt helstøpte preg og sin psykologiske dybde» (Levasjeva 1962: 634). 2 Og i Ruth Lejtes bok fra 1967 om Griegs sanger kan vi lese følgende om verket: I denne syklusen når den psykologisk nyanserte tekstartikulasjonen et høydepunkt. [...] Med hensyn til det nyskapende i tekstdeklamasjonen og dennes subtile og omfattende utarbeidelse, har syklusen en svært viktig plass i Griegs vokallyrikk. Ingen andre steder kanskje ikke engang i Ibsen-sangene er hans oppmerksomhet så konsentrert om å lete etter resitativiske og deklamatoriske elementer og deres psykologiske uttrykksfullhet (Lejtes 1967: 109). I tillegg til slike generelle karakteristikker kommenterer alle de tre russiske forfatterne stilistiske detaljer i de fleste av sangene. Blant de få andre utenlandske forfatterne som har tatt for seg disse sang-opusene hos Grieg, vil jeg trekke fram Beryl Fosters studie av Griegs sanger fra 1990 for øvrig det første større arbeidet om sangene i Vesten. Foster gjennomgår alle Paulsen-sangene op. 58 og 59. Hun finner sangene i op. 59 mer harmonisk interessante enn op. 58, men hennes konklusjon er likevel at «the Elegiske Digte still belong to the least significant of Grieg s songs» (Foster 1990: 201). Det finnes også en kortfattet omtale av sangene i John Hortons bok om Grieg fra Han vurderer op. 58 lavt, men er atskillig mer velvillig stemt overfor sangene op. 59 (Horton 1974: 186). 2 Alle oversettelser fra russisk i denne artikkelen er forfatterens ansvar.
10 10 Denne slående diskrepansen mellom vurderingene har gjort meg nysgjerrig. Hvordan står det nå egentlig til med disse Paulsen-sangene op. 59? Innenfor rammen av en kort artikkel er det ikke mulig å drøfte metodiske innfallsvinkler for analyse av forholdet tekst-musikk, eller å studere sangene inngående. Jeg skal begrense meg til en kort presentasjon av opuset som helhet, gå litt nærmere inn på et par av sangene, og plassere verket i Griegs produksjon. Videre vil jeg forsøke å vurdere opuset på bakgrunn av mine analytiske observasjoner. Til slutt skal jeg antyde mulige årsaker til vurderingsforskjellene hos noen av de forfatterne som har omtalt verket. Litteratur Asafjev, Boris 1992 [1942]: Grieg. Oslo: Solum. Benestad, Finn og Schjelderup-Ebbe, Dag 1990: Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren, 2. utg. Oslo: Aschehoug. Foster, Beryl 1990: The Songs of Edvard Grieg. Aldershot: Scolar Press. Horton, John 1974: Grieg. London: J. M. Dent & Sons. Johansen, David Monrad 1934: Edvard Grieg. Oslo: Gyldendal. Lejtes, Ruth 1967: Pjesni Griga [Griegs sanger]. Moskva: Muzyka. Levasjeva, Olga 1962: Edvard Grieg. Otsjerk zjizni i tvortsjestva [Edvard Grieg. Liv og verk]. Moskva: Statens musikkforlag. versjon 18/2 08 Asbjørn Ø. Eriksen/Øyvin Dybsand
Seminargrupper i MUS1420 V-06 REVIDERT VERSJON
Seminargrupper i MUS1420 V-06 REVIDERT VERSJON Gruppe 1, 2 og 3 ledes av masterstudent Hedda Høgåsen-Hallesby (heddam@student.hf.uio.no). Gruppe 4 ledes av Arvid O. Vollsnes (arvid.vollsnes@imv.uio.no)
DetaljerMUS1430. GRUPPE 1, mandager i Seminarrom 2. Ledes av Linn Astrid Blix Torget:
MUS1430. GRUPPE 1, mandager 11.15-13 i Seminarrom 2. Ledes av Linn Astrid Blix Torget: linnastrid@gmail.com 1. gang, 7. mars: 2. gang, 14. mars: 3. gang, 21. mars: 4. gang, 11. april: Seminarinnlegg 1.
DetaljerEksamen. 22. november MUS2005 Musikk i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans og drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 22. november 2017 MUS2005 Musikk i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans og drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.
DetaljerFullstendig kopi av eksamensoppgaven legges ved sensurveiledningen administrativt.
(eks, MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I) Emnekode: MUSV 1011 Emnenavn: Musikk i historisk perspektiv I Versjon 2008-1 (18/11) SENSURVEILEDNING I henhold til retningslinjene for Kvalitetssikring
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 1. juni MUS2007 Musikk i perspektiv 2. Programområde: Musikk dans og drama.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 1. juni 2018 MUS2007 Musikk i perspektiv 2 Programområde: Musikk dans og drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2007 Musikk i perspektiv 2
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2007 Musikk i perspektiv 2 Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerLæreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2005 Musikk i perspektiv 1
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN MUS2005 Musikk i perspektiv 1 Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerEksamen MUS 2005 Musikk i perspektiv 1. Programområde: Musikk Vg2. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 27.05.2016 MUS 2005 Musikk i perspektiv 1 Programområde: Musikk Vg2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre opplysningar
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 30.mai 2018 MUS2005 Musikk i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans og drama.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 30.mai 2018 MUS2005 Musikk i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans og drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder
DetaljerReferat fra møte i Undervisningsrådet Tirsdag 31. august 2004
Referat fra møte i Undervisningsrådet Tirsdag 31. august 2004 Til stede: Erling Guldbrandsen, Arvid O. Vollsnes, Hallgjerd Aksnes, Øyvin Dybsand, Otto Chr. Pay og Turid Kristensen Orienteringssaker/saker
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MUS2005 Musikk i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans og drama.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 21.11.2018 MUS2005 Musikk i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans og drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerEksamen. 23. november MUS 2005 Musikk i perspektiv 1. Programområde: Musikk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 MUS 2005 Musikk i perspektiv 1 Programområde: Musikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerASPEKTER VED FARTEIN VALEN OG HANS MUSIKK. En rapport fra et seminar avholdt ved 100-årsjubileet
ASPEKTER VED FARTEIN VALEN OG HANS MUSIKK En rapport fra et seminar avholdt ved 100-årsjubileet Redigert av Arvid O. Vollsnes Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo 1988 ISBN 82-991841-2-6
DetaljerFagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:
Fagplan i musikk Faglærar:Aud Trinn: 7. Veke/ periode August Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering: beherske noen norske danser og danser fra andre land
DetaljerMUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging
MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE
DetaljerSOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007
SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:
DetaljerPå ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo
Musikk - 2017-2018 HOVEDOMRÅDE OG KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMETODE VURDERING Mål for opplæringen er at elevene skal.. På ukeplan og enkelttimer Musisere Oppfatte og bruke puls, rytme, melodi, klang,
DetaljerKompendium Musv1011/Musp4113, Musikkhistorie 1, Fra middelalder til renessanse.
(eks, MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I) Emnekode: Musv 1011 Emnenavn: Musikk i historisk perspektiv (første halvdel) Versjon 2008-1 (18/11) SENSURVEILEDNING I henhold til retningslinjene for Kvalitetssikring
DetaljerÅrsplan i Musikk 5. klasse 2015-16
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerLast ned Grieg - Boris Asafjev. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grieg Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Grieg - Boris Asafjev Last ned Forfatter: Boris Asafjev ISBN: 9788256008315 Antall sider: 172 Format: PDF Filstørrelse: 28.48 Mb Den russiske musikkforskeren og komponisten Boris Asafjev skrev
DetaljerMusikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning
Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerHØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2. Gjeldende fra høsten studiepoeng
HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2 Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerVelkommen til MAT111, høsten 2017
Velkommen til MAT111, høsten 2017 Andreas Leopold Knutsen (foreleser) Kristine Lysnes (studieveileder) 16. august 2017 Undervisningstilbud Forelesninger tir og ons 10-12 (alt. 16-18 og 14-16) Seminar (=oppgavegjennomgang
DetaljerBarn, ungdom og deltakelse
Barn, ungdom og deltakelse Emnekode: MSO190_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Cecilie Omre (Hovedansvarlig)
DetaljerEksamen. 03.juni MUS2007 Musikk i perspektiv 2. Programområde: Musikk Vg3. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 03.juni 2016 MUS2007 Musikk i perspektiv 2 Programområde: Musikk Vg3 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerRetningslinjer for øvingsoppgaver
Krav til oppgaver Fem kilder, korrekt referert. Litteraturliste, korrekt satt opp. Kritisk instilling til pensum Fem sider + litteraturliste Kildekritikk Forklar kort hvorfor du bruker kildene du bruker
DetaljerEmnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna
Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder
DetaljerMUSIKK Temabasert studium 2 semestre 60 studiepoeng Årsstudium
Høgskolen i Østfold MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 60 studiepoeng Årsstudium Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff. Grunnleggende
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerÅrsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med
DetaljerÅrsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016
Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving
DetaljerRetningslinjer for skriftlige arbeider
Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene
DetaljerEksamen. 24. november MUS2007 Musikk i perspektiv 2. Programområde: Musikk, dans og drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 24. november 2017 MUS2007 Musikk i perspektiv 2 Programområde: Musikk, dans og drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerPensumliste BA Musikk 2019/2020
Pensumliste BA Musikk 2019/2020 MUS121 Musikkutøving (30 stp) Musikkteori og hørelære: Djupdal, K.: Musikkteori. 3. utgave. Oslo: Gyldendal Forlag, 2001. Side 9-154 (145. Johansen, N.E: Hørelære. Med på
DetaljerSensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave
Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerMusisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerLast ned Vestens musikkhistorie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Vestens musikkhistorie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Vestens musikkhistorie Last ned ISBN: 9788202277284 Antall sider: 448 Format: PDF Filstørrelse: 25.66 Mb Vestens musikkhistorie er den første norske læreboka i musikkhistorie for studenter på
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerMorgensamling Mykje skole. Mål og mening
Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerEvaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019
Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både
DetaljerHalvårsplan våren 2015
4-5 Eleven skal kunne: - gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge 6-7 Eleven skal kunne: - gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper
DetaljerLast ned Mot fedrenes fjell - Ivar Roger Hansen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mot fedrenes fjell Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Mot fedrenes fjell - Ivar Roger Hansen Last ned Forfatter: Ivar Roger Hansen ISBN: 9788230010709 Antall sider: 693 Format: PDF Filstørrelse: 16.62 Mb DAVID MONRAD JOHANSEN (1888?1974) er en av
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerÅrsplan i Musikk 2007/2008
Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging
DetaljerÅrsplan for 4. trinn i musikk
Årsplan for 4. trinn i musikk 2019/2020 Lærere: Nora Madelaine Aanonsen / Robert Løkketangen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Uke Kompetansemål Tema / Innhold Ferdighetsmål Læremidler Arbeidsmåter
DetaljerOppgaveskriving. MUS2280 Digital Audio og MIDI
MUS2280 Digital Audio og MIDI Oppgaveskriving Foreleser: Hans T. Zeiner-Henriksen e-mail: h.t.zeiner-henriksen@imv.uio.no Tlf.: Mob.: 48059723 Kontor: 22854857 Eksamensinnlevering: En produksjon på 3-4
DetaljerVELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no
DetaljerÅrsplan i musikk, 7. trinn, Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl
Årsplan i musikk, 7. trinn, 2018 2019 Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl Forventninger til eleven: Det forventes at eleven møter til timen med den instilling
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerVelkommen til. IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018
Velkommen til IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018 Idag: 1. time: Om IN1010 2. time (+ i morgen og neste uke): Om Java og objekter i Java 1 Stein Gjessing, Siri Jensen og Dag Langmyhr Universitetet
DetaljerÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: Faglærer: ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018 Emne/ tema Tidsbruk Dette sier lokal
DetaljerMusikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold
Musikk Emnekode: BFD130_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Berge Espeland (Faglærer) - Sigmund Hjorthaug
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerHva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk
Årsplan i norsk 10.klasse, 2011 2012 Fagertun skole. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag. - Litteratur leses, diskuteres og analyseres. - Skriftlige innleveringer leveres og vurderes jevnlig
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerSTUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL
STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerPedagogikk 1. studieår
Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfari, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 12 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid
DetaljerÅrsplan i musikk trinn
Årsplan i musikk 2019-2020 7.trinn Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-39 Dans 40-45 Musikaler Oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi,
DetaljerStudentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.
Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:
DetaljerEksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011
Eksamensinformasjon OADM1001 høsten 2011 (Jostein Askim, 12.8.2011) Dette notatet inneholder praktisk informasjon om den todelte eksamen i OADM 1001, samt tips til valg av tema og problemstilling, disponering
DetaljerBACHELOROPPGAVE. Tittel. Ditt navn. Dato. Studienavn Avdelingsnavn
BACHELOROPPGAVE Tittel Ditt navn Dato Studienavn Avdelingsnavn Emnebeskrivelse LBLHBO13 Bacheloroppgave (Vår 2016) Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning Undervisningssted: Halden
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MUS2007 Musikk i perspektiv 2. Programområde: Musikk, dans og drama.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23.11.2018 MUS2007 Musikk i perspektiv 2 Programområde: Musikk, dans og drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerArbeidsplan 10C Uke 40-43
Arbeidsplan 10C Uke 40-43 Informasjon til elever og foresatte i klasse 10C: I uke 40 er Hallgeir i Tyskland på Erasmus+-programmet. Han er tilbake etter høstferien. Fravær og lignende kan meldes på mail
DetaljerÅrsplan musikk, 10.trinn 16/17
Årsplan musikk, 10.trinn 16/17 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) 34-39 HEL KLASSE Øve inn og framføre et Jeg kjenner innholdet i Avklare forventninger
DetaljerStudieåret 2012/2013
Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,
DetaljerÅrsplan i musikk. timene: Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i 34-40. 41 Høstferie. Folkemusikk. Musisere
Årsplan i musikk Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: 34-40 Folkemusikk Lytte Fremføre sanger og viser fra eldre og nyere tid. Oppfatte og anvende puls, rytme, tempo
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerHalvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga
Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal
DetaljerVelkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i
Velkommen som ny student Orienteringsmøte for årsstudiet og bachelorprogram i pedagogikk Pedagogisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU Vi har forventninger til deg! Vi
DetaljerUNDERVEISVURDERING. 21. mars 2017
UNDERVEISVURDERING 21. mars 2017 1 Rett til vurdering Underveisvurdering og standpunktvurdering Underveisvurdering er mer enn å gi karakter 2 Formålet med underveisvurdering Bidra til læring!!! 3 Rettferdig
DetaljerTilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo
Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010
DetaljerReferat fra mote i Programutvalget /04
Referat fra mote i Programutvalget 03.02.2004 01/04 a) Til referatet ble det poengtert at vedtak fra sak 57/03 06.12.03 må inn i instruks som sendes til sensorer b) Programleder for bachelorprogrammet,
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
Detaljer