K o n j u n k t u r b a r o m e t e r f o r M ø r e o g R o m s d a l

Transkript

1 K o n j u n k t u r b a r o m e t e r f o r M ø r e o g R o m s d a l 26 Brennhett arbeidsliv. Jobbene står i kø - ungdommen flytter!

2 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Utfordringene i arbeidsmarkedet De maritime næringene Skipsverft Mekanisk industri Rederi De marine næringene Fiske- og fiskefåten Fiskeoppdrett Fiskeforedling Møbelnæringen Landbruksnæringen Reiseliv Bygg og anlegg Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Utfgitt av Sparebanken Møre, Møre og Romsdal fylke, Møreforsking Molde, Innovasjon Norge, NHO Møre og Romsdal og NAV. For mer informasjon, se: Ansvarlig redaktør: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Layout og pretrykk: kritt.as Trykk: Frænatrykk Artikkelforfattar Ole Helge Haugen Fylkesplansjef it stort paradoks har prega sam- funnsutviklin- ga i Møre og Romsdal dei seinare åra. Det går svært bra i næringslivet i Møre og Romsdal for tida. Vi har rekordlåg arbeidsløyse og kanskje den høgaste temperatur i arbeidsmarknaden i Noreg, ja kanskje i Europa. Det er framgang å spore i alle viktige bransjar og det er særleg positivt at også petroleumsnæringa har begynt å etablere seg blant dei berande i fylket. På den andre sida fyttar ungdommen i aukande grad frå fylket og dei kjem i liten grad tilbake. Korleis kan eit slikt paradoks oppstå, og kva konsekvensar kan det få? Huttaheiti 1) -syndromet. Vi har pådratt oss eit huttaheiti-syndrom i Møre og Romsdal. Eg skal ikkje legge noko som helst ansvar for dette på eit framståande medlem av kongefamilien som brukte ordet huttaheiti då ho vitja fylket for nokre år sidan. Syndromet rammar stort sett alle område i landet utanom storbyområda. Det mest synlege symptomet er fråfytting, særleg av ungdom. Tendensen er faktisk sterkare i oppgangstider når det er lett å få jobb overalt. Eg brukar uttrykket fordi noko av forklaringa nok ligg i korleis folk andre stader oppfattar oss. Kan det vere at vi framstår som litt huttaheiti med vår industri, vårt fiskeri og vår fantastiske natur? Adopterer ungdommen som Paradokset i Møre og Romsdal E fyttar ut desse haldningane i møtet med storbyen? Er vi finke nok til å få fram det positive med livet utanfor storbyen midt i dei mest moderne og framtidsretta næringsklyngene i landet? Noko av forklaringa ligg sjølvsagt i forskjellane mellom ein større by og eit område med spreidd befolkning. Folkelivet, kulturtilbodet og den store breidda i arbeidsmarknaden kan vi berre delvis konkurrere med. Men dei feste områda i fylket er berre ei kort reise frå ein av byane våre. Spørsmålet er om vi får fram dette til folk utanfor fylket? Når eit av verfta i Haram treng fagfolk, får dei då fram at dette er ein del av Ålesund bu- og arbeidsmarknad som byr på mykje av det storbyane har utan at ein får med ulempene? Sjølv med stor utfytting av ungdom har fødselsoverskot og innfytting gitt ei positiv befolkningsutvikling. Byane våre har vore ei bremse mot utfytting, ein effekt som no svekkast. BERRE GAMLE FOLK, UNGAR OG UTLENDINGAR? Ulempa er at alderssamsetjinga i befolkninga blir uheldig dersom utviklinga held fram. Vi er i ferd med å få ei befolkning med tyngdepunkt i dei yngste og dei eldste aldersklassane. Dette er dyrt for offentlege tenester som barnehagar, skular og eldreomsorg. Dette er sektorar som i dag har ein arbeidsstokk med relativt høg gjennomsnittsalder. Berre å erstatte alle lærarane som går ut av teneste dei neste åra blir ei utfordring. I industrien har ein løyst mangelen på arbeidskraft med arbeidsinnvandring og utsetjing av produksjon til lågkostland. Dette er ikkje ei løysing for t.d. undervisningssektoren. Industrien, særleg mekanisk industri står framfor eit generasjonsskifte når det gjeld fagarbeidarar. Korleis skal vi bevare kjernekompetansen i denne delen av næringslivet om befolkningsutviklinga held fram som i dag? Det er med huttaheiti-syndromet som med mange andre syndrom, kva behandling som verkar er ikkje kjent. Truleg ligg svaret i det ein i medisinen kallar ein coctail, dvs. ei blanding av ulike medisinar som verkar saman for å dempe symptom eller ta knekken på syndromet. Look to Nordmøre. Eide kommune, som ikkje kan vise til mange storbykvalitetar, har ei vesentleg meir positiv befolkningsutvikling enn liknande kommunar. At kommunen m.a. har lagt til rette for sentrumsnære ungdomsbustadar med låg risiko for dei som etablerer seg har medverka til dette. Kjøp av bustad er i større grad eit spørsmål om risiko enn om pris, og slike tiltak kan vere eit godt verkemiddel. Høge, og stigande, prisar i sentrale strøk skremmer ikkje ungdom medan låge bustadprisar i ein svak marknad ikkje er noko lokkemiddel. Eit anna vellykka eksempel er Kom Trainee, eit trainee program etablert av feire bedrifter og organisasjonar i Kristiansund-regionen. 17 unge søkjarar med høg utdanning der eit feirtal av søkjarane var frå andre deler av landet til 5 trainee plassar talar sitt eige språk. Dette syner at vår arbeidsmarknad er attraktiv når vi klarer å synleggjere det. Dette er berre eksemplar på tiltak som kan snu utviklinga. Vi veit langt frå nok om årsakene til huttaheiti-syndromet og må søkje meir kunnskap t.d. gjennom å spørje ungdommen..ingen nøtter knekker meg. I Møre og Romsdal har vi for vane å trasse utviklingstrendar og overraske forskarar og analytikarar. Kor mange gonger har ikkje spåmennene i meir urbane strok spådd industrien sin undergang, og vårt svar har vore industribygging og vekst. Kven andre ville trudd at vi på få år skulle snu ei djup krise i den maritimt retta industrien til eventyrleg vekst. At Hydro vel å satse milliardar på modernisering av verket på Sunndalsøra viser at vi har industriell tyngde. At vi er i ferd med å etablere eit nytt tyngdepunkt i petroleumssektoren var det ikkje mange som trudde på i starten. Skulle ikkje vi, også når det gjeld befolkningsutvikling klare å gå mot trendane og profetiane, og skape befolkningsvekst også blant ungdommen? Ute i Europa er det dei mellomstore byane som no er vinnarane i befolkningsutviklinga. I følgje Lars Østby i SSB er det dei byane/regionane som klarer å utvikle sjølvstendige samfunn med eigne robuste arbeidsmarknader som alternativ til storbyane utan dei problema desse har med trafikk og miljø som veks. Framtidas «befolkningsvinner» vil være den mellomstore byen som er i stand til å bli et sjølvstendig vekstsenter, og som kan tilby sine innbyggarar eit variert og vitalt arbeidsliv. Fryktløs. Dette er ikkje ei nøtt vi kan knekke åleine. Her må næringsliv og kommunar samarbeide, utdanningsinstitusjonane og dei frivillige organisasjonane delta, politikarar og presse vise veg på kvart sitt område og våre forskarar må hjelpe oss med svar. Men den aller viktigaste ressursen vi har er kvar enkelt av oss som bur i fylket: Som ambassadørar overfor folk frå andre stader, som vertar for innfyttarar og i mange av dei andre rollane vi fyller, Eller trur vi at dette er så tunge trendar at vi ikkje kan påverke dei, men berre må tilpasse oss? Med dette er utfordringa gitt la oss saman knekke huttaheiti-syndromet gjennom betre kunnskap om fenomenet, samordna tiltak og ein brei samfunnsdebatt... fryktløs! 1) hutaheiti el. huttaheiti subst ubøy (av tahitisk Otaheiti Tahiti ) langt bort i h- svært langt av stad. se på meg jeg baner vei ingen nøtteknekker jeg ingen tvil jeg går inn samme hva jeg støter på fryktløs (Frå nøtteknekkeren rekrutteringsfilm for Aker Kværner)

3 Økt produksjon i offentlig sektor Økende rente Økende sysselsetting SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Produksjonsveksten i næringslivet vil fremdeles være høyt, men vil falle noe. Regjeringsskiftet forårsaker imidlertid en vridning mot økt produksjon i offentlig sektor. Dette vil særlig gjelde når vi nærmer oss slutten av dette ti-året. Norges Bank har gitt klare signaler om at renten vil øke opp mot mer normale nivåer de nærmeste årene. Dessuten er det usikkert hvorvidt det faktisk vil finne sted en internasjonal avmatning. De regionale anslagene er likevel robuste overfor endringer i disse forutsetningene. Etter en oppgang i sysselsettingen på hele 2.5 personer i år ventes en samlet oppgang på 1.7 personer i løpet av 27 og 28. Videre forventes det at 3 nye arbeidssøkere vil tre inn i arbeidsmarkedet i den kommende toårsperioden. Avtagende vekst, men fortsatt høy aktivitet Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Sparebanken Møre laget en analyse av utsiktene for den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal Inge Furre Sjeføkonom i Sparebanken Møre Hovedkonklu- frem til 28. sjonen er at aktivitetsnivået i fylket vil være høyt også fremover. Dette skyldes blant annet at rentenivået forventes å ligge stabilt gjennom 27 og 28. Produksjonsveksten vil imidlertid falle. Dette skyldes svakere impulser fra utlandet og en utfating av veksten i oljeinvesteringene og boliginvesteringene. På den annen side trekker vridningen etter regjeringsskiftet vekk fra skattelette og mot offentlige utgifter i retning av økt produksjon i offentlig sektor. Særlig gjelder dette for 28. Enda færre ledige: Utviklingen indikerer fortsatt positive impulser til arbeidsmarkedet i fylket. Etter en oppgang i sysselsettingen på hele 2.5 personer i år ventes en samlet oppgang på 1.7 personer i løpet av 27 og Hjulene har økt i en hastighet som aldri før i Møre og Romsdals næringsliv. Mye tyder på at farten nå stabiliseres i oppnådd hastighet - i hvert fall noen år til. s innleid arbeidskraft, spesielt til verftene, utgjør en stor andel på opp mot 3 arbeidere i 26. t Artikkelforfatter 28. Videre forventes det at 3 nye arbeidssøkere vil tre inn i arbeidsmarkedet i den kommende toårsperioden. Antall arbeidsledige vil således falle med 1.4 personer fra kommende årsskifte og frem til utgangen av 28. veksten Flater ut: Aktivitetsnivået i industrien vil holde seg høyt. Særlig gjelder dette for bygging av skip og produksjon av verkstedprodukter. Produksjonsveksten forventes å fate ut i 27. Dette skyldes svakere utvikling ute og kapasitetsskranker i produksjonen, blant annet mangel på kvalifisert arbeidskraft. Industriinvesteringene har falt kraftig siden 25 som følge av at utvidelsen og moderniseringen av aluminiumsverket i Sunndal er sluttført. privat forbruk: Innenfor privat tjenesteyting forventes god vekst i etterspørsel og produksjon de kommende to årene. Særlig vil varehandelen bidra positivt. Sysselsettingen forventes å øke neste år for deretter å falle svakt. Privat forbruk er en av de viktigste drivkreftene bak den økonomiske oppgangen i Norge. Utviklingen innenfor tjenesteytende sektorer i Møre og Romsdal ventes i hovedsak å følge utviklingen i landet for øvrig. Bygg og anlegg flater ut: Innenfor bygg og anlegg ventes en utfating av aktiviteten de nærmeste to årene. Byggingen av gassterminalen på Aukra, diverse investeringsprosjekter på Tjeldbergodden og andre prosjekter som Eiksundsambandet vil imidlertid holde byggeaktiviteten godt oppe. Renten øker: Sparebanken Møre vil for egen del legge til at Statistisk Sentralbyrås rentescenario, med uendrede renter gjennom 27 og 28 virker lite sannsynlig. Norges Bank har gitt klare signaler om at renten vil øke opp mot mer normale nivåer de nærmeste årene. Dessuten er det usikkert hvorvidt det faktisk vil finne sted en internasjonal avmatning. De regionale anslagene er likevel robuste overfor endringer i disse forutsetningene. Det følger indirekte av byråets analyse at dersom veksten internasjonalt likevel holder seg oppe vil dette kunne gi rom for noe høyere renter her hjemme. Hard landing: Vi vil også legge til at risikoen går i retning av en noe hardere landing i norsk økonomi i 28 enn SSBs prognoser indikerer. Etter hvert som renten kommer opp vil husholdningene kunne redusere sin forbruks- og investeringsetterspørsel kraftig som følge av sterk gjeldsvekst gjennom fere år. Dette gjelder også for husholdninger som ikke nødvendigvis har problemer med å betjene sin gjeld. Hele rapporten er tilgjengelig på Bruttoprodukt i industri og bergverk Møre og Romsdal Hele landet Sysselsetting i industri og bergverk Møre og Romsdal Hele landet Privat tjenesteyting Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Offentlig forvaltning Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Bruttoprodukt og sysselsetting i Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt. Volumindekser, årsgjennomsnitt 23 til 28, 25 = 1 Privat tjenesteyting og offentlig forvaltning i Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt. Volumindekser, årsgjennomsnitt 23 til 28, 25 = 1

4 Fremtidens utfordringer Arbeidskraft er vår viktigste ressurs, og måten den forvaltes på er svært viktig for samfunnets økonomiske utvikling. Kampen om kvalifisert arbeidskraft vil være en av de største utford ringene Møre og Romsdal vil være stilt overfor i de nærmeste årene. Konjunkturforløpet. Norges Banks konjunkturundersøkelser viser at oppgangskonjunkturen har vært sterkere i Møre og Romsdal enn i landet for øvrig. Mens leverandørnæringene til oljeog gass-sektoren var preget av liten aktivitet i perioden 22 til midten av 24, er sektoren nå en av driverne for det spesielle utviklingsforløpet i leverandørnæringene i fylket. Veksten kom riktignok noe senere i Møre og Romsdal enn i resten av landet, men til gjengjeld har vekstforløpet vært høyere enn for landet som helhet, og den har stabilisert seg på et svært høyt nivå i 26. Undersøkelser fra Møreforsking Molde over utviklingen i petroleumsrettet næringsliv i Kristiansund viser at sysselsettingen der økte med 33 % fra 23 til 26. Denne veksten tilskrives i stor grad tjenesteytende offshore virksomhet. SSB s anslag for oljeinvesteringene i 27 indikerer at en kan forvente fortsatt sterk vekst i denne sektoren neste år. i arbeidsmarkedet D Artikkelforfatter en maritime næringen er viktigst for den ø k o n o m i s k e utviklingen i fylket. Næringen har vært drevet av den sterke internasjonale høy- Arild Hervik. Professor ved Høgskolen i Molde og konjunkturen i forskningsleder ved USA, Japan og Møreforsking Molde Kina de siste årene, og har dessuten hatt meget sterke vekstimpulser fra petroleumsnæringen innenlands. Rederivekst. Offshore-/servicerederier i fylket har vist en meget sterk vekst i 25 og 26. Ratene har vokst kraftig og omsetningen passerer 5 mrd. kr. Avkastningen ligger på rundt 3-4 % i denne bransjen, og utsiktene fremover er fortsatt svært positive. Både norske og utenlandske rederier kontraherer offshore-/servicefartøy ved norske verft, og tyngden av verftsnæringen for slike fartøy ligger i Møre og Romsdal. Svært mye av oppgangen i verftsnæringen er nettopp bygging av ulike typer offshore-/servicefartøy, og sysselsettingen øker både ved tilsettinger og ikke minst ved innleie av norsk og utenlandsk arbeidskraft. Den maritime utstyrsnæringen vokser sterkt, både som en følge av leveranser til den nasjonale offshore-/servicenæringen og verftene, og også som følge av vekst i etterspørselen etter utstyr til internasjonal skipsbygging. Samlet sett vil den maritime næringen i fylket få en omsetning på rundt 25 mrd.kr i 26. Betydelige ringvirkninger. Den delen av den maritime sysselsettingen som er relatert til offshoresektoren, er nå oppe i 6-7 årsverk. I tillegg utgjør innleid arbeidskraft, spesielt til verftene, en stor andel og er nå på opp mot 3 arbeidere i 26. Ved siden av den petroleumsrelaterte maritime næringen, er det i 26 en topp for Ormen Lange prosjektet hvor sysselsettingen på Nyhamna er om lag 35 personer. Ringvirkningene for leverandørene i denne regionen, målt i sysselsetting, nærmer seg 1 personer. Petroleumsrelaterte næringer som har bygget seg opp på leveranser til norsk sokkel har hatt en betydelig vekst i perioden. I sum utgjør den petroleumsrelaterte næringen nå 1 % av den totale sysselsettingen i fylket. Eksportvekst. For den eksportrettede delen av industrien viser konjunkturanalysene til Norges Bank at det var dårlige tider i 22 og langt inn i 23. Det kom først en ordentlig oppgang mot slutten av 24, og etterspørselen de siste to årene har vist en 6-måneders vekst på 4-8 %. Spesielt 26 har vært ett godt år for eksportrettet industri i fylket, med en vekst godt over landsgjennomsnittet. Det er en tendens til at perioder preget av nedgangskonjunktur slår mindre ut for den maritime industrien her i fylket enn i landet for øvrig, samtidig som den eksportorienterte industrien her tar del i veksten som kommer ved oppgangskonjunkturer på lik linje med resten av landet. Industrisysselsettingen er om lag 11 % for landet som helhet, mens den i Møre og Romsdal er tett oppunder 25 % når vi tar med innleid arbeidskraft. Årslønnsveksten i industrien har ligget stabilt på rundt 3 % for nesten hele perioden 22-25, både for Møre og Romsdal og landet som helhet. For 26 ser vi at dette bildet er i ferd med å endres. Bedriftsledere rapporterer at det er blitt betydelig vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft og at konkurransen om arbeiderne slår ut i høyere lønninger. Det er mye som taler for at årslønnsveksten for industri skyter fart og kan passere 5 % ved utgangen av året. Lønnsveksten vil i sin tur slå ut i høyere priser. Norges Banks konjunkturundersøkelser viser at om lag 4 % av lederne i industrien forventer høyere prisvekst neste år. Til sammenligning var denne andelen under 2 % for ett år siden. t Etterspørselen hos skipsverftene skaper positive ringvirkninger for lokale underleverandører.

5 Behov for å erstatte eldre arbeidstakere I grunnskolen er en særlig stor andel av lærerne over 57 år (44 % i kommunene Molde og Ålesund), og behovet for rekruttering blir stort, og ved sykehusene er nær 6 % av hjelpepleierne over 52 år. Ansatte i prosent etter gruppe Arbeidstakere over 52 år - Helse M & R år år år Leger (462) Sykepleiere (1577) Hjelpepleiere (343) Andre (191) Alle (343) Tilgang på arbeidskraft en begrensende faktor? Tilgangen på arbeidskraft er i økende grad blitt en begrensende faktor for bedriftens muligheter til å møte etterspørselsveksten. Andelen bedriftsledere som mener at denne tilgangen er en begrensende faktor, var ved inngangen til 25 ca 2 % i Møre og Romsdal, mens andelen i 26 har vært mellom 5-7 %. Utvikling i etterspørselen for olje- og leverandørnæringen okt 2 feb 3 juni 3 okt 3 feb 4 juni 4 okt 4 feb 5 juni 5 okt 5 feb 6 juni 6 okt 6 Nordvest Landet for øvrig Etterspørselsvekst I Møre og Romsdal kom etterspørselsveksten for oljeleverandørnæringen sommeren 24. Dette var noe senere enn for resten av landet. Imidlertid har veksttakten i dette fylket vært stor t Vi er nødt til å stimulere fylkets ungdommer til å velge utdanning og bosted som harmonerer med næringslivets behov. Tilgangen på arbeidskraft er i større og større grad blitt en begrensende faktor for bedriftens muligheter til å kunne møte etterspørselsveksten. Andelen bedriftsledere som mener tilgang på arbeidskraft er en begrensende faktor, var ved inngangen til 25 ca 2 % i Møre og Romsdal, mens andelen i 26 har vært mellom 5-7 %. For landet som helhet har andelen økt fra ca 1 % tidlig i 25 til over 4 % i 26. Utvikling i arbeidsledighet. Et karakteristisk trekk for Møre og Romsdal er at arbeidsledigheten synes å variere i noe større grad enn i resten av landet. I nedgangskonjunkturer vokser ledigheten mer her enn i resten av landet, og i oppgangskonjunkturer reduseres ledigheten relativt mer her. Fra 22 og frem til begynnelsen av 24 økte ledigheten i fylket mer enn i resten av landet, mens trenden snudde i 25. Tendensen er spesielt påfallende for arbeidskraft innenfor industri, spesielt for ingeniører og IKT relaterte jobber. Det siste året er det kun Rogaland som har hatt tilsvarende fall i arbeidsledigheten. I november 26 er ledigheten i Møre og Romsdal rekordlave 1,6 %, mot 2,1 % i landet som helhet. Stor tilgang på stillinger. Møre og Romsdal opplever også en stor økning i tilgangen av ledige stillinger. For utvalgte yrkesgrupper er tilgangen på stillinger høyere i Møre og Romsdal enn i resten av landet. Dette gjelder spesielt for fagarbeidere innenfor industri, yrkesgruppen ingeniør og IKTfag, samt yrker relatert til bygg og anlegg. Det er likevel stort mangfold av ledige stillinger i fylket, og blant de mest etterspurte yrkene finner vi sosial-/omsorgsarbeidere og matroser, foruten industrimekanikere og andre yrker relatert til industri og maritime næringer på listen. Rekrutteringsutfordringen. Stramheten i arbeidsmarkedet synes å være sterkere her i distriktet enn i resten av landet. Dette innebærer at en hovedutfordring er å skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft til den delen av næringslivet som har vekst, dersom man fortsatt ønsker å dra nytte av den oppgangskonjunkturen vi er inne i. Netto utflytting. Det som forsterker problemet for Møre og Romsdal er at fylket har en forholdsvis stor netto utfytting for aldersgruppen 2-29 år. I løpet av de siste 1 årene er netto utfyttingen for denne aldersgruppen til sammen nesten 7 personer. Den negative tendensen har vært stabil i hele perioden, med unntak av 24 hvor nettoutflyttingen var spesielt høy, med en utstrømning på nesten 1 personer. Selv nå i en periode med høykonjunktur og med et stramt arbeidsmarked, er det fortsatt stor netto utfytting for denne aldersgruppen. Dette har selvfølgelig sammenheng med at mange i denne aldersgruppen søker utdanning utenfor fylket, samt at store byer generelt sett har stor tiltrekningskraft på denne aldersgruppen. En annen vesentlig bakgrunn for rekrutteringsutfordringen har demografiske årsaker. Fagarbeidere innenfor industrien består i stor grad av personer som ble rekruttert på 197-tallet, og en høy andel av disse er nå på vei inn i pensjonistenes rekker. I tillegg til de behovene som høykonjunkturen stiller til økt rekruttering, blir det altså nødvendig å erstatte de som går av med pensjon med fagarbeidere som industrien har behov for. Dette vil bli krevende, ikke minst fordi tilbøyeligheten til å velge denne type yrkesrettet utdanning har vært nedadgående over en lang periode. Eldre arbeidstakere. Også i offentlig sektor vil det de nærmeste årene bli behov for å erstatte arbeidstakere som skal over i pensjonistenes rekker. I grunnskolen er en særlig stor andel av lærerne over 57 år (44 % i kommunene Molde og Ålesund), og behovet for rekruttering blir stort, og ved sykehusene er nær 6 % av hjelpepleierne over 52 år. Knappheten på fagarbeidere har man forsøkt å løse i industrien ved å være aktiv overfor videregående skoler, rekruttere til lærlingeordninger, delta i det nye undervisningssystemet og ved å markedsføre fagarbeiderstanden som et godt yrkesvalg. På kort sikt løses dette nå ved innleie av i hovedsak utenlandsk arbeidskraft. Dette forekommer spesielt innenfor deler av verkstedsnæringen. På sikt vil den store utfordringen være å rekruttere fagarbeidere med den samme gode fagkompetansen som har gjort industribedrifter i Møre og Romsdal spesielt konkurransedyktige. For å få dette til må man enten få fere ungdommer til å velge yrkesrettet utdanning, eller så må man benytte den kommende perioden til å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Må appellere til ungdom. Det er derfor viktig å intensivere innsatsen i konkurransen om arbeidskraften, enten det gjelder tilfytting av norsk eller utenlands arbeidskraft, eller å stimulere fylkets ungdommer til å velge utdanning og bosted som harmonerer med næringslivets behov. I denne konkurransen vil det være vesentlig å bygge miljøer og tilbud som appellerer ikke minst til yngre mennesker. Tilrettelegging for etablering og utvikling av kreative næringer som kulturnæringer, særlig kompetansekrevende næringer eller virksomhet som kan omtales som del av en opplevelsesorientert økonomi, kan være viktig for å skape bredde i rekrutteringen av kreative næringer. Dersom suksessene oppstår i slike næringer, kan det skape grunnlag for utvikling av fere nye bedrifter med appell til initiativrike igangsettere og til rekruttering av ungdom fra fylket eller andre. Mange slike muligheter kan ligge i et samspill mellom fylkets tunge industrielle miljøer og nye kreative og kompetansekrevende virksomheter. 1 prosent lønnsøkning? Stramheten i arbeidsmarkedet vil ha innvirkning på lønnsdannelsen i tiden som kommer. Det er fere forhold som vil bidra til denne utviklingen. Vi ser at knappheten innenfor yrker som ingeniører, ledelse og funksjonærer gir seg utslag i høyere lønninger, og for disse gruppene vil lønnsveksten passere 5 %. Data fra Norges Banks konjunkturanalyse gir indikasjon på at for de mest utsatte yrkesgruppene kan lønnsøkningen nærme seg 1 % for neste år. Lønnsnivået i petroleumssektoren begynner å bli følbar i regionen. Petroleumssektoren har generelt høyere betalingsvillighet for ingeniører og prosjektledere med erfaring. Bedrifter som er lokalisert der petroleumssektoren er dominerende, opplever at kostnaden for relevant kompetanse blir svært høy. Lønnsmekanismen vil bli brukt mer aktivt i tiden fremover av bedrifter med høy betalingsevne for å sikre rekrutteringen. Risikoen er at lønnsnivået for ingeniører og mellomledere øker i den eksportorienterte industrien i fylket, og at dette vil svekke konkurranseutsatt sektor. Hittil har lønnsveksten vært dempet gjennom innleid utenlandsk arbeidskraft til industrien. Fleksibiliteten med import av arbeidskraft vil i en viss utstrekning kunne opprettholde konkurranseevnen for deler av næringslivet på kort sikt. Bilaterale lønnsforhandlinger. Et trekk ved lønnsdannelsen

6 Lavere arbeidsledighet enn i resten av landet Fra 22 og frem til begynnelsen av 24 økte ledigheten i fylket mer enn i resten av landet, mens trenden snudde i 25. Tendensen er spesielt påfallende for arbeidskraft innenfor industri, spesielt for ingeniører og IKT relaterte jobber. Kun Rogaland kan vise til tilsvarende tendens. Utvikling i arbeidsledigheten i M & R i forhold til resten av landet jan 2 juni 2 nov 2 apr 3 sept 3 feb 4 juli 4 des 4 mai 5 okt 5 mars 6 aug 6 som ser ut til å gjøre seg mer og mer gjeldende i næringslivet, er at lønningene i større grad blir bestemt ved såkalte bilaterale forhandlinger. Denne mekanismen har vunnet innpass når det gjelder lønnsdannelsen innen lagidrett, spesielt innenfor fotballnæringen, der overgangen til bilaterale forhandlinger har vært studert i den internasjonale faglitteraturen. Litteraturen viser at introduksjon av bilaterale forhandlinger som mekanisme, fører til at den kompetansen som det er stor knapphet på, blir priset mye høyere enn ved sentrale lønnsforhandlinger. Ved bilaterale forhandlinger har arbeidstakere med spisskompetanse i større grad mulighet til spille bedriftene opp mot hverandre for å presse opp lønningene. Dette vil isolert sett føre til at all spisskompetansen vil bli konsentrert der betalingsvilligheten er størst. Litteraturen peker på 2 konkurransefaktorer som er spesielt viktige for aktører som ikke er i stand til å konkurrere på lønn: lojalitet og rekruttering. Oversatt til det ordinære arbeidsmarkedet betyr dette at for den delen av næringslivet som ikke er i stand til å konkurrere på lønn for å skaffe seg spisskompetansen, er det desto viktigere å utvikle lojalitet gjennom oppbygging av den sosiale kapitalen, som for eksempel godt arbeidsmiljø, gode lærlingordninger for rekruttering mv. Scenarier Avslutningsvis skal vi tegne opp to mulige scenarier for hvordan arbeidsmarkedet kan utvikle seg fremover og påpeke noen av de hovedproblemer vi vil være stilt overfor. Scenario 1 En mulig utvikling kan være at vi får vedvarende høye oljepriser og hvor Kina-effekten vedvarer de neste fem årene, med den betydning det har for internasjonalt rettet næringsliv. Dersom dette kommer i tillegg til omfattende bruk av oljeinntektene, noe som skaper press gjennom finanspolitikken, vil konsekvensene være sterkere lønnsvekst i tiden fremover. For å dempe presset i økonomien vil Norges Bank sette opp renten, som igjen vil generere en sterkere krone. Hovedproblemet for eksportrettet næringsliv i Møre og Romsdal vil være enda sterkere press på konkurranseevnen. Dette scenariet gir da at den sektoren som fremstår som en av de viktigste i Møre og Romsdal, og som selv har vært med på å skape dette presset, vil kunne oppleve betraktelige kostnadsmessige problemer. For den internasjonale konkurranseutsatte industrien er i dette scenariet to alternativer som peker seg ut. Det ene er å øke produktiviteten ved ytterligere innovasjoner, alternativt en mer utstrakt bruk av outsourcing. Scenario 2 Senario 2 karakteriseres ved litt mindre press i arbeidsmarkedet. De viktigste forutsetningene vil da være at Kinaeffekten reduseres noe, slik at de internasjonale konjunkturene som rettes mot næringslivet i Møre og Romsdal svekkes. Vi kan da oppleve at oljeprisene faller og at vi ikke får samme presset fra petroleumssektoren. Dersom dette kombineres med en mer moderat bruk av oljeinntektene vil presset bli mindre, og den kostnadsmessige konkurranseevnen vil kunne forbedres. Knappheten på arbeidskraft vil være noe mindre, og derved blir det heller ikke så sterkt press på outsourcing. Dette kan gi større rom for innovasjon og etablering av nye, alternative, næringer. Dermed vil innovasjonsstrategier fremstå som stadig viktigere. Kraftig lønnsøkning? Knappheten innenfor yrker som ingeniører, ledelse og funksjonærer gir seg utslag i høyere lønninger, og for disse gruppene vil lønnsveksten passere 5 %. Data fra Norges Banks konjunkturanalyse gir indikasjon på at for de mest utsatte yrkesgruppene kan lønnsøkningen nærme seg 1 % for neste år. Oppsummering Høykonjunkturen har hittil ikke bidratt til å bremse den betydelige nettoutfyttingen for ungdomsgruppen 2-29 år, og det er heller ingen økning av netto tilfytting i eldre aldersgrupper. Må forvente stor etterspørsel. Det er viktig å øke tilgangen på arbeidskraft i industrien hvis man skal unngå økt outsourcing av oppgaver og produksjon til lavkostland, men det er en utfordring å gjøre industriarbeidsplasser attraktive for norsk ungdom. Det er også en utfordring å få ungdom til å velge fagutdanning som etterspørres. Også i offentlig forvaltning som skole og helse kan man vente stor etterspørsel etter arbeidskraft, og dermed kan man på sikt være så heldig at det vil være synergi mellom rekruttering til industri og offentlige arbeidsplasser. Årlig vekst i % Årslønnsvekst all industrivirksomhet okt 2 feb 3 juni 3 okt 3 feb 4 juni 4 okt 4 feb 5 juni 5 okt 5 feb 6 juni 6 okt 6 Nordvest Landet for øvrig Kampen om ungdommen. Tiltak for å forbedre situasjonen i arbeidsmarkedet må ventelig settes inn på fere områder for at man skal lykkes i dagens arbeidsmarked og i kampen om ungdommen. Det er vist til behovene og mulighetene som kan ligge i økt oppmerksomhet rundt kreative næringer som kulturnæringer, særlig kompetansekrevende næringer eller virksomhet som kan omtales som del av en opplevelsesorientert økonomi. Effektive tiltak for å øke innslagene av slik virksomhet kan være viktig for å skape bredde i tenkningen på innovasjon og bruk av virkemidler. Dersom suksesser oppstår i slike næringer, kan det skape grunnlag for utvikling av fere nye bedrifter med appell til initiativrike igangsettere og til rekruttering av ungdom i og utenfor fylket. Muligheter bør ligge i samspill mellom fylkets tunge industrielle aktører og nye kreative og kompetansetunge virksomheter. Gode tider et problem? En fortsatt sterk oppgangskonjunktur ute vil kunne fremstå som det største problemet i Møre og Romsdal dersom det kombineres med høy bruk av oljeinntekter innenlands. Det mest ønskelige scenariet vil være at det blir en viss demping som tilsier at lønnsdynamikken og kronekursen holdes på et mer moderat nivå, slik at næringslivet kan overleve ved å øke produktiviteten hjemme og i mindre grad outsource store deler av aktiviteten til andre land som ennå produserer billigere. 1 11

7 Fulle ordrebøker Verft i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) 1 Mekanisk industri i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) 12 Ordrebøkene for våre maritime industribedrifter er fulle frem til 29, mens arbeidsmarkedet er sterkt presset, og bare omfattende import av faglært arbeidskraft fra Polen og Baltikum gjør det mulig å ta på seg de store oppdragene fra oljeservicenæringen Bransjene De maritime næringene Opplever rekordetterspørsel Totalt omsatte bedriftene i Møre og Romsdal i 25 for 16 mrd kroner, noe som utgjør omtrent 3,2 % av total nasjonal omsetning. Dette er en moderat økning i andel av nasjonal omsetning fra 24, som da var 3, %. I det følgende er nøkkelbransjene i Møre og Romsdal analysert. Målt etter omsetning er fiskeforedling fylkets største bransje, deretter følger mekanisk industri, verft, bygg og anlegg og møbel. Alle bransjer med unntak av reiseliv kan vise til økt omsetning. Det er et ujamt bilde mhp utvikling i lønnsomhet og soliditet. Nytt av året i forhold til tidligere publiserte tall i Utviklingstrekk for næringslivet er at også tall for bransjegruppene bygg og anlegg og rederi er vist. En stor enkeltnæring er varehandel, som omsetter for 1,6 mrd. Denne antas i hovedsak å speile konjunkturutviklingen i fylket. Tilsvarende vil også i noen grad gjelde bransjen bygg og anlegg, som omsetter for 7,6 mrd. Offshore-service rederiene er i sterk vekst og er drivere i sin bransjegruppe. De omsatte i 25 for 4,3 mrd. Som tildigere år inkluderer tallene ikke omsetningen i store bedrifter som Norsk Hydro på Sunndalsøra og Statoil på Tjelbergodden. De maritime næringene i vårt fylke er en velutviklet næringsklynge med ledende rederier innen offshore og fisk, designselskap, verft, utstyrsprodusenter, underleverandører og tjenesteleverandører. Verft og mekanisk industri opplever rekordetterspørsel og store ordrereserver. Stor etterspørsel etter olje grunnet vekst i verdensøkonomien, spesielt i Kina og etter hvert India, er den viktigste driveren bak utviklingen. Politisk ustabilitet i oljerike områder i Midtøsten og Afrika, gjør at oljeselskapene søker offshore etter nye oljeforekomster. Dette gir stor etterspørsel etter tjenester for leting, utbygging og utvinning av olje fra stadig større havdyp. Økt pris gjør samtidig marginale felt lønnsome. Den maritime klynga på Nordvestlandet med erfaring fra utvikling av skip og skipsutstyr for de mest krevende områder i verden, har vist seg svært innovativ og konkurransedyktig i å levere utstyr for betjening av dette markedet. Kapasitetsproblem er den største utfordringen for vår maritime industri. Ordrebøkene er fulle frem til 29, mens arbeidsmarkedet er sterkt presset, og bare omfattende import av faglært arbeidskraft fra Polen og Baltikum gjør det mulig å ta på seg de store oppdragene fra oljeservicenæringen. Lønns- og prisveksten kan bli sterk fremover, og dermed gi en betydlig kostnadsøkning. ringen i Norge kan ha gitt inntrykk av. Norske verft var i perioden etter 2 ikke konkurransedyktige og offshorefartøy ble kontrahert blant annet i Kina. Etter at etterspørselen av annen tonnasje, mer tilpasset de nye store kinesiske verftene tiltok, prioriterte disse verftene bort offshorefartøyer. Dette førte til at de europeiske, og ikke minst de restrukturerte norske verftene, igjen ble konkurransedyktige. Strategier for å møte fremtiden kan være utvikling av nisjer som er lite konkurranseutsatte, effektivisering av produksjonen og overfytting av enda større deler av de arbeidsintensive produksjonsprosessene til lavkostland. Samtidig bør en satse på økt andel tjenester og teknologiandel, samt utvikling av teknologiløsninger fra offshorerelaterte produkt tilpasset andre bruksområder. Høstingsvinduet for nye, innovative løsninger er ofte svært kort i maritime næringer, og det er derfor nødvendig med kontinuerlig FOU-arbeid. Det er også viktig at bedriftene bygger tilstrekkelig finansiell styrke i de gode tidene, for å kunne tåle en tøffere hverdag i framtiden. Klyngens status som Norwegian Centre of Expertice maritim, er også svært sentral i denne sammenheng. Skipsverft. Omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphugging og produksjon av annet fytende materiell. moderat fremgang i fylket, samtidig som der var en meget god resultatfremgang nasjonalt. Totalkapitalrentabiliteten viser brukbar fremgang både i vårt fylke og nasjonalt. Fortsatt er avkastningen bedre nasjonalt enn i Møre og Romsdal med 9,5 % mot 7,4 %. De ledende verftene i regionen leverte blandede resultater i 25. Akerverftene leverte tilfredsstillende tall, mens Kleven Maritime og Ulsteingruppen leverte svake tall. Egenkapitalen i verftene er styrket, hovedsakelig som følge av gode resultater i Aker Yards. Soliditeten er noe svekket fra 3,9 % til 24,3 %, som følge av økt beholdning av skip i arbeid. Egenkapitalandelen er fortsatt vesentlig svakere i fylket enn i landet som helhet (45,3 %). Verftene er i ferd med å fylle opp kapasiteten for 29 og 21 og har en samlet ordrereserve i vårt fylke på over NOK 3 mrd. Det er grunn til å forvente gode økonomiske resultater i bransjen for årene Risiko. Den største risikoen for bransjen på kort sikt synes å være høye materialpriser og svak leveringsevne fra underleverandører av skrog og utstyr. I tillegg har de feste verft nå et stramt leveringsprogram, slik at problemer med et prosjekt lett vil kunne gi en dominoeffekt for andre leveranser. Den internasjonalisering som har foregått de siste 5 1 år representerer i økende grad en utfordring for norske verft. Dersom asiatiske verft opplever nedgang i kontraheringen av konvensjonell handelstonnasje, er det grunn til å tro at disse igjen vil representere en betydelig konkurranse for offshorekontraktene til norske verft. Aker Yards AS er det selskapet som har gjort mest for å tilpasse seg situasjonen, med egne verft i Romania og Brasil. Mekanisk industri. Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. Hovedtyngden av aktiviteten gjelder bedrifter som retter seg mot maritim industri. Omsetningen i mekanisk industri i fylket økte med 8,6 % fra 24, og utgjør omtrent 16 % av landets omsetning i bransjen. Rolls-Royce Marine AS har ca. 4,8 mrd. kr i omsetning, mer enn 5 % av omsetningen i mekanisk industri i Møre og Romsdal. Resultat- t Den maritime klynga på Nordvestlandet med erfaring fra utvikling av skip og skipsutstyr for de mest krevende områder i verden, har vist seg svært innovativ og konkurransedyktig i å levere utstyr for betjening av dette markedet. Offshorefartøy utgjør over 8 % Verftsbransjen i Møre og Romsdal av samlet kontraktsverdi ved verftene økte omsetningen med 3,5 mrd. kroner i fylket. Kontraheringen av slike fartøy (77 %) mot en økning på 6,3 mrd. kr (27 har vært langt mer stabil enn kontrahe- %) nasjonalt. Resultatgraden viser en 12 13

8 Rederi i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) 7 Kan vente konkurranse Fiskeflåten i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Dersom asiatiske verft opplever nedgang i kontraheringen av konvensjonell handelstonnasje, er det grunn til å tro at disse igjen vil representere en betydelig konkurranse for norske verft. Aker Yards AS er det selskapet som har gjort mest for å tilpasse seg situasjonen, med egne verft i Romania og Brasil graden i bransjen i fylket er svak og ble ytterligere noe svekket i 25. På nasjonal basis ble overskuddsgraden før skatt styrket, og er langt bedre enn for bedriftene i Møre og Romsdal. Soliditeten i bedriftene er fortsatt god, om enn svekket også siste år. Egenkapitalen i nominelle kroner er også svekket. Samlet sett er utviklingen for bransjen noe blandet; omsetningen har økt, men lønnsomheten er noe svak. Dette svekker konkurranseevnen over tid, ikke minst internasjonalt. Utstyrsprodusentene har den senere tid samvariert mindre med verftene enn tidligere. Design- og utstyrsleverandører har et stadig bedre grep om et internasjonalt marked som delvis er ulikt det som lokale verft opererer mot. Internasjonal verftsindustri har opplevd høy aktivitet i en lengre periode enn lokale verft. Konserndisposisjoner hos den største aktøren, Rolls-Royce Marine AS, kan påvirke bransjens tallgrunnlag. Rederi. Bransjegruppen rederi er en av driverne i den maritime klyngen, som er i sterk vekst. Omsetningen i bransjen vil derfor øke betydelig de kommende år fra 25-nivået på 4,3 mrd. Bransjen har god og økende resultatgrad og soliditet. Største aktør er Ålesundsbaserte Farstad Shipping. De siste årene har fere selskap utviklet seg sterkt,og har gjennom 25 og 26 kontrahert et større antall nybygg. Utsiktene fremover er gode, men fere av aktørene er bekymret for om markedet er i stand til å absorbere nybyggene som kommer ut i de neste årene, dette gjelder først og fremst forsyningsskip (PSV) segmentet, men etter hvert også segmentet for større ankerhåndteringsfartøy, AHTS. Et stort antall nykontraheringer er rettet mot undervannsaktiviteter og konstruksjonsfartøy. Island Offshore i Ulsteinvik har fått gjennomslag i markedet for sine fartøy for lett brønnoverhaling, rettet mot undervannsbrønner i konkurranse med borefartøy og konvensjonelle rigger. Utfordringene fremover er, i tillegg til utvikling av ratene, knyttet til tilgang på kompetent mannskap og konkurransedyktige rammebetingelser. Rederiene er en internasjonal næring med relativt små landorganisasjoner som relativt lett kan fytte sine hovedkontor dit rammebetingelsene er konkurransedyktige. De marine næringene Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap. Partsrederi og ANS er ikke med. Fiskefåten i Møre og Romsdal antas å stå for ca 3 % av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Tallmaterialet viser en høyere prosentandel, men dette skyldes at partrederi og enkeltmannsforetak ikke er med i tallmaterialet. Omsetningen i marin sektor har økt med 1,9 % fra 24 til 25. Økningen i landsmålestokk var 12,2 %. Dette forklares primært med prisøkningen som var i perioden. Resultatgraden for fåten under ett viser en marginal nedgang fra 24 til 25, samtidig som den på nasjonalt nivå har økt. Det gjennomsnittlige driftsresultatet i M&R i 25 var 9,6 % mot 15,6 % i 24. Årsaken til nedgan- Positiv utvikling til 15,8 % i 25, men er ikke kommet Prisutviklingen. Prisene for hvitfisk viste en stigende trend i 25. opp igjen på samme nivå som på slutten av 9-tallet. Ringnot skiller seg ut Prisene innen pelagisk sektor (makrell med vesentlig bedre soliditet enn de og sild) var høye i hele 25, men har andre fåtegruppene. Imidlertid har deretter variert mye etter denne prisoppgangen. Flåten innen pelagiske fis- fiskefåten i Møre og Romsdal betydelige skjulte verdier i balansen i form kerier fikk en god resultatforbedring i av at de feste markedspriser på fartøy 25, men det forventes en utfating i med fiskerettigheter er høyere enn de 26. Forøvrig forventes det i 26 en bokførte verdiene. Struktureringen fortsatt positiv utvikling i resultat for som er blitt gjennomført har vært positiv og nødvendig for den gjenværende kefrysetrålerne. Fortsatt økning i driv- øvrige fåtegrupper med unntak av re- fåte sin inntjeningsevne. stoffpriser i 26 vil spise opp noe av gen skyldes struktureringskostnader samt en forverring i gruppen rene rekefrysetrålere som i sin helhet befinner seg i M&R. Fiskeflåten. Med unntak av rekefrysetrålerne, har alle fåtegrupper hatt en akseptabel utvikling i 25. Bunkersutgiftene økte sterkt i 25, og svekket inntjeningsevnen for trålergruppen spesielt. Innen autoline, som er en viktig fartøygruppe i fylket, har Norpropeller AS som er en distribuert inkubatorbedrift tilknyttet Ålesund Kunnskapspark - har utviklet en ny generator for minikraftverk og et nytt elektrisk fremdriftsystem for skip og båter. De har patentert teknologien og starter nå med å kommersialisere idéene sine. Dette er spennende og fremtidsrettet! utviklingen vært positiv med mindre press på viktige havområder og bedre priser på hvitfisken. Årsaken til rekefrysetrålerne sin negative utvikling er en kombinasjon av ekstraordinært lave rekepriser kombinert med rekordhøye priser på drivstoff. Soliditeten i bransjen har utviklet seg positivt i 25. Egenkapitalprosenten har forbedret seg fra 12,1 % i

9 Fiskeoppdrett i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Møre og Romsdal er av de største oppdrettsfylkene i landet med 41 settefiskkonsesjoner og 115 matfiskkonsesjoner for laks og ørret som utgjør henholdsvis 15 % og 11,6 % av konsesjonene i landet. Fiskeforedling i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Fiskeforedlingsanalaysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skalldyr ellers inntektsøkningen som følger av bedre Omsetningsveksten forventes å bli også en negativ effekt på konkurran- er 5 årsverk mot 3 på landsba- rundfrossen sei i Kina og Øst-Europa Import av arbeidskraft. Bran- fiskepriser. Egenkapitalandelen samlet tilfredsstillende i 26 og fremover de sen om kvalifisert mannskap, som en sis, og den er avtagende. Det er da ikke samt etter klippfisk i Brasil og Latin- sjen har en periode vært avhengig av sett forventes å bedre seg i 26. nærmeste årene. Kostnadsutviklingen av fere faktorer som innvirker på dette. tatt med sysselsetting innen beslekte- Amerika for øvrig har vært de viktigste import av arbeidskraft. Den samlede er mer uklar. Fiskefåten har de siste En videreføring av strukturordningen de bransjer som produksjon av fiskefòr, prisdriverne de siste par år. sysselsettingen innen foredling er Fremtidsperspektiver. Bestand- årene fått en jevn økning i kostnader i vil bedre lønnsomheten til fiskefåten utstyrsproduksjon m.m. de siste årene blitt redusert. Mange situasjonen er god for alle de viktigste form av økte avgifter og prisoppgang på og derigjennom virke positivt både på Lakseindustrien opplever hvert bedrifter har valgt å vektlegge kom- fiskeslagene våre. Vi vil i 27 få en re- viktige innsatsfaktorer. Den foreslåtte fornyingsevne og rekruttering. Effektiviteskrav. Norsk oppdretts- år svingninger i råstoffprisene, og en petanseutviklingstiltak for å sikre seg duksjon på kvotene for torsk, kolmule NOx-avgiften vil ramme fiskefåten ved næring er sterkt eksportrettet, med EU, stram tilbudsside er hovedforklaringen kvalifisert arbeidskraft i tillegg til at og nordsjøsild. NVG-sildebestanden at avgiften vil svekke inntjeningen. Rekruttering av kvalifisert nøkkel- og etter hvert Russland, som viktigste til at lakseprisene sommeren 26 dette også har vært nødvendig for å representerer den mestvoksende fis- Gjeldsbetjeningsevnen er i dag ikke personell antas å bli den største utfor- markeder. Konkurransen fra andre sto- nådde sitt høyeste nivå siden 1993 med tilfredsstille de økte kvalitetskrav som kebestanden vi har. Det nærmer seg god nok for store deler av fiskefåten, til dringen for fiskefåten de nærmeste re oppdrettsnasjoner er stor, først og over kr 4 pr. råstoffkilo, kr 8-1 over stilles ute i markedet. gjenåpning for loddefisket og aktørene å kunne forsvare nybygg. Dermed blir årene, på grunn av den kontraherings- fremst fra Chile. For å møte denne kon- det normale. Prisen på atlantisk laks i innen fiskerinæringen forventer at tor- fornyingsevnen dårlig sammenlignet bølge vi ser innen offshoresektoren (pr. kurransen må effektiviteten økes og EU har normalisert seg i tredje kvartal Øvrige utfordringer. Av øvrige skekvotene vil øke igjen fra 28, etter med offshore- og supplynæringen. i dag ca. 1 offshorefartøy i ordre). produksjonskostnadene reduseres. pga. stor utforing og økende biomasse. utfordringer i bransjen er det særlig til- en nedgang på 1 % i 27. Manglende evne til fornyelse har Svakere norsk krone samt avklaring på gang på råstoff og utviklingen på rente Fiskeoppdrett. Møre og Romsdal Fiskeforedling. Fiskeforedlingsa- eksport til Russland har også bidratt til og valuta som har stor betydning for er av de største oppdrettsfylkene i nalaysen omfatter produksjon av salt- å fate ut prisene. lønnsomheten. En ser også bransjen landet med 41 settefiskkonsesjoner fisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiske- På verdensbasis har vi kun en mo- i stadig større grad blir påvirket av og 115 matfiskkonsesjoner for laks og hermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, derat vekst i utbud, noe som forventes utviklingen i andre deler av verden, ørret som utgjør henholdsvis 15 % og skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding å fortsatt gi høye priser i tiden fram- blant annet i form av alternative rå- 11,6 % av konsesjonene i landet. An- og konservering av fisk og skalldyr el- over. stoff, nye konkurrerende produkter, tall konsesjoner i marine arter, primært lers. Analysen omfatter i første rekke nye logistikkløsninger og et globalisert torsk og kveite, er 15 og utgjør 14,5 %. foredlingsvirksomheten, mens de sel- arbeidsmarked. De feste av disse konsesjonene er så skapene som driver med ren trading og langt ikke i drift. I 25 ble det solgt eksport og som har andre bransjeko- 67 tonn laks og 17 tonn ørret der, er holdt utenfor. fra oppdrettere i fylket. Førstehåndsverdi var på henholdsvis 1,4 mrd. kr og Økt omsetning - uendret resul-,4 mrd kr. Av eksportverdien for hele tat. Omsetningen innen fiskeforedling landet utgjør dette 11,5 % for laks og i Møre og Romsdal økte med over 1 mrd. 28,2 % for ørret. Volumet i 24 var fra 24-25, og utgjør nå 38,7 % tilsvarende 68 og 19 tonn. av den samlede omsetningen i bran- Samlet omsetning, inkl. marine ar- sjen nasjonalt. Veksten kan tilskrives ter, skjell m.m., var i 25 var på 2,5 økende priser både for hvitfisk og pela- mrd. Kr. Dette er en økning på ca. 5 gisk. Resultatmessig hadde imidlertid mill. kr (2 %) fra 24. Resultat før skatt bedriftene i Møre & Romsdal uendret fra 5 mill. kr i 24 til 447 mill. kr i resultatmargin på 3 %, noe som må 25, hovedsakelig på grunn av økte anses som lavt. Soliditeten er styrket priser. Egenkapitalen økte med 5 og egenkapitalprosenten har fra 24- mill. kr og utgjør 39,8 % av totalkapi- 25 økt med 5,5 % til 28,7 %. talen i 25, mot 31,6 % i 24. Hvitfisk. Innenfor hvitfisk har stabile God kapitaltilgang. I 26 er kvoter på torsk og god etterspørsel i tendensen ytterligere strukturend- markedene for fersk- og frossenfisk ringer, mot større selskapsdannelser, samt klippfisk bidratt til stigende priser innenfor laks og ørret. Det synes klart både for fiskere og produsenter/ ek- at kapitaltilgangen til den tradisjonelle sportører. Tilførselen av Alaska pollack oppdrettsnæringen fortsatt er god. er redusert som følge av økte kvoter Sysselsettingen i oppdrettsnæringen for hyse og sei. Sterk etterspørsel etter 16 17

10 Møbel i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Landbruk i Møre og Romsdal - utvikling (gjennomsnittstall pr bruk) Møbelnæringen Landbruksnæringen Produksjonsinntekter i alt Driftsresultat Egenkapital Økt omsetning, men lavere lønnsomhet Store utfordringer Møbelanalysen omfatter alle aksje- omsetningen i norsk møbelindustri, økning på 8,2 %. Til tross for oppgang designprodukter og distribusjon. Dette NILF gjennomfører årlige driftsgran- re det store frafallet i næringen de siste selskap som produserer sittemøbler, som er en oppgang på 1,5 % fra 24, i omsetningen gikk lønnsomheten i gjelder alle delmarkeder dvs sittemø- skinger i jord- og skogbruket etter fylke årene. Mye av bygningsmassen krever spise- og skap-møbler, madrasser, men fremdeles en nedgang på 2 % fra fylket ned med 6,6 %, samtidig som bler, madrass og kontormøbler. Bruk av og landsdel. Siste tilgjengelige tall for store investeringer for å være i samsvar garderobe, kjøkken og baderomsinn- 23. Møbelindustrien er med andre lønnsomheten for landet for øvrig økte design og merkevarebygging vil være landbruksvirksomheter (personlige med regelverk både gjeldende og det redninger, samt andre møbler og inn- ord på vei til å ta igjen tapte andeler med 8,4 %. Lønnsomheten i Møre og et stadig viktigere konkurransefortrinn foretak) er for 24. som kommer i 224 da alle melkekyr redninger for kontor og butikk samt fra 23. Romsdal er likevel høyere enn for lan- for norsk møbelproduksjon i konkur- skal oppstalles i lausdrift. En ser struk- underleverandører. det som helhet. ranse med import fra lavkostland Til dels dramatisk nedgang. turendring og tendenser til klyngedan- Omsetningen i møbelindustrien i Kornproduksjonen er nær halvert i for- nelser også innenfor landbruket. Dette Møbelfylket. Produsentene i Møre fylket økte med 1,3 % i forhold til året Ekornes. Den største aktøren på mø- Utfordringer framover. Flere hold til 22/3, men ligger fremde- gjelder alle typer produksjoner, men og Romsdal står for 39 % av den totale før, mens det for hele bransjen var en bel i Møre og Romsdal er Ekornes, som av møbelbedriftene har vært gjen- les over 2/1 med ca 3 %. Frukt- mest framtredende er melkeproduk- i kraft av sin størrelse vil ha stor inn- nom endringer i form av organisato- produksjonen hadde et dårlig år i 23, sjon, kraftforkrevende produksjoner, Fjords fytelse på endringer i denne analysen. risk utvikling, utvikling av visuell profil men en er kommet opp på samme nivå frukt/bær og potet og grønnsaker. Analysen viser likevel positiv utvikling og corporate identity. Organisatoriske som tidligere år. Produksjon av poteter for næringen med økt resultatgrad ge- endringer gjør bedriftene bedre i stand og grønnsaker, som etter et dårlig år i Saueholdet er spredd over hele fyl- nerelt, og med stadig færre bedrifter til å konkurrere på det internasjonale 23, igjen er oppe på normalen. Det ket. Her er utfordringene knyttet til rov- med problemer og negativt resultat. markedet, samtidig som utvikling av kan være at en del av åkerarealet igjen dyrproblematikken. Det er ikke mange ny visuell profil og bedriftsidentitet er tatt i bruk til potet etter vekstskifteår. bruk som kun har sau som hovedinn- Eksportfall. Året 25 gav et fall i (corporate identity) vil styrke mulig- For kraftforkrevende produksjoner (egg tektskilde da produksjon i ofte kombi- eksporten av møbler på knapt 5 % for heten til å differensiere seg og bygge og svin) er nedgangen dramatisk i pro- neres med annen husdyrproduksjon landet som helhet. Dette var ikke uven- merkevare og få konkurransefortrinn. duksjonsinntektene pr. bruk. eller annen beskjeftigelse utenfor tet etter den sterke veksten i 24 og bruket. Småfeholdet er imidlertid vik- den noe sterkere kronekursen i 25. etablert nettside. For norske Lønnsevnen i alt pr bruk er økt med tig med hensyn til opprettholdelsen av Det synes vanskelig for møbelindus- møbelbedrifter vil det være stadig 11 % fra 23 til 24, mens vederlag et attraktivt kulturlandskap. trien å ta igjen merpris på møblene viktigere å være representert også på til arbeid og egenkapital pr. årsverk når kronen styrker seg. For eksport- andre markeder enn det norske. Dette har økt med 9 %. Renteutgiftene er Planteproduksjonen i Møre industrien er det langt viktigere med vil sikre møbelbedriftene mot stadig redusert med 28 % fra 23 til 24. og Romsdal er stort sett en buffer i forutsigbarhet innen kronekurs enn sterkere avhengighet til kjedene. For Omløpsmidler er økt med 23% mens vekstskiftet for grasproduksjon. En rentenivået. Stoppede sitte-/hjem- å lykkes med å bygge rennomè for anleggsmidler er økt med 3,5 %. Kort- ser imidlertid en tendens til at tidligere memøbler faller noe, mens særlig kon- norske møbler i innland og utlandet er siktig gjeld er økt med 9% mens lang- grasareal blir tatt i bruk til plantepro- tormøbler øker på eksport. Dette kan det gjennom Innovasjon Møbel etablert siktig gjeld er økt med 13,3 % duksjon i forbindelse med nedlegging bety at møbelindustrien utenfor Møre en design-/eksportprosjekt kalt www. av melkeproduksjonen.. Utfordringen og Romsdal gjør det noe bedre i 25 insidenorway.no, som skal profilere Antall bruk er redusert med her er å etablere samarbeid med hus- på eksport. I 26 vokser eksporten norsk møbelindustri basert på kvali- 178 til 3499, en nedgang med 33 % dyrprodusenter med hensyn til vekst- igjen sterkt i de feste segmenter. Etter tet og design. fra august 1996 til august 25. Antall skifte slik at en også kan få grasproduk- de første 8 månedene av 26 øker melkeproduksjonsbruk er redusert fra sjon inn i skifteplana. Dette er mest en eksporten med 12 %, mens importen Utsikten for norsk møbelindustri synes 268 i august 1995 til 1586 i august hygienisk problemstilling for å kunne øker med 1 %. Det norske hjemme- positiv, men er avhengig av at indus- 25. Dette tilsvarer 4 % reduksjon. redusere faren for plantesykdommer markedet er sterkt og norske møbel- trien lykkes i sitt arbeid med å posisjo- Levert melkemengde har total gått og utarming av jorda. produsenter har stor aktivitet. nere seg i utlandet. ned fra 163 mill liter til 15,2 mill liter Innen tilleggsnæringer/nye nærin- fra 1999 til 25. Dette tilsvarer 7,8 % ger er det fokus på tjenesteproduksjon Hjemmemarkedet er preget av kje- reduksjon i produksjonen. med utgangspunkt i gårdens ressurser demakt mot mindre norske leverandø- og i videreforedling/småskalaproduk- rer. Likevel har fere norske markeds- Utfordringene. Hovedutfordringen sjon. Dette er næringer som må basere makt gjennom merkenavn, innovative innen landbruksnæringen er å reduse- sin utvikling på markedsbehov

11 Reiselivsbransjen Reiseliv i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Bedre lønnsomhet tross nedgang i omsetningen I følge hotellene selv skyldes en bedring i lønnsomheten blant annet mer bruk av halvfabrikata i stedet for ferske råvarer som skal tilberedes ved eget kjøkken. Slik kan man bl.a. redusere antall ansatte ved hotellenes kjøkken. Bygg og anlegg Bygg og anlegg i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Bedre lønnsomhet tross lavere omsetning Omsetningen i reiselivsbransjen går ned til tross for økning i antall gjestedøgn. Dette viser at prisene er presset. Når en samtidig ser at driftsoverskuddet er vokser, kan dette tyde på at næringen har bedre kostnadsstyring. Statistikken som er grunnlag for analysen omfatter alle virksomheter som relateres til overnatting og servering i ulike kategorier i SSB sin standard for næringsgruppering. Den omfatter hotellvirksomhet, annen overnatting, restaurantvirksomhet, bardrift, kantine- og catering virksomhet, kaféer, gatekjøkken og salatbarer. De av kjedehotellene som ikke er en del av konsern er også med i statistikken. Omsetningsnedgang siden 21. Analysen viser en nedgang i omsetningen i Møre og Romsdal fra 24 til 25 på 6,9 %. Dette er en trend siden 21. For hele landet var det en nedgang på 1,8 %. De senere årene har driftsresultatet i % av omsetning øket fra,9 % i 23 til 8,5 % i 25, mens tilsvarende tall for landet er henholdsvis 1,9 % og 4, %. Årsresultatet utgjør 5,1 % i 25 for Møre og Romsdal mens det for landet er på 2,6 %. Mer halvfabrikata. Årsaken til at lønnsomheten forbedres samtidig med nedgang i omsetning kan i følge vurdering fra hotellbransjen være, at Geirangerfjorden er kåret til verdens beste reisemål av National Geografic. Dette både forplikter og skaper forventninger. kostnadene innen serveringsdelen ved hotellene er redusert. Det benyttes mer og mer halvfabrikata i stedet for innkjøp av råvarer som skal prosesseres ved eget kjøkken. Dette påvirker blant annet personalkostnader i kjøkkendelen. Bedre egenkapital. Egenkapitalsituasjonen er vesentlig forbedret for utvalget av bedrifter i Møre og Romsdal. I 24 var EK-andelen 21,2 % men den for 25 er på 27,4 %. Totalkapitalrentabiliteten er på 1,5 % i fylket mens den for landet er på 7,5 %. Nedgang i omsetning. At omsetningen går ned til tross for økning i antall gjestedøgn viser at prisene er presset. Når en samtidig ser at driftsoverskuddet er voksende, så kan dette blant annet tyde på at næringen har bedre kostnadsstyring. En annen årsak kan også være, at en på grunn av omsetningsutviklingen ikke tar de store investeringene som en burde for å opprettholde kvaliteten på produktene. Tendensen er mer krevende kunder som er kostnadsbevisste med hensyn til reise og overnatting og som ønsker å bruke mer på opplevelser og aktiviteter. Mer målrettet markedsføring. Reorganiseringen av reiselivet i Møre og Romsdal i fire destinasjonsselskaper har nok bidratt til en mer målrettet markedsføring av destinasjonene bl.a. gjennom Fjord Norge AS og Innovasjon Norge. I tillegg etableres det nye samarbeidskonstellasjoner mellom private aktører, som også er villige til å satse langsiktig på utvikling av reiselivet i fylket. Private investorer, som har lykkes innen andre sektorer med sine investeringer, satser nå på reiselivsutvikling. Dette vil forhåpentligvis utløse ytterligere kapital til fremtidige investeringer. UNESCOS verdensarvliste. Utfordringene til reiselivet i Møre og Romsdal vil være knyttet til de forventninger som skapes gjennom at Geirangerfjorden er innskrevet på UNESCO sin verdensarvliste, sammen med Nærøyfjorden. I tillegg er Geirangerfjorden kåret til verdens beste reisemål av National Geografic. Dette både forplikter og skaper forventninger. Århundrets byggverk. Andre steder som også er i mediene er vegstrekningen Geiranger Trollstigen, som vil få status som Nasjonal Turistveg. I tillegg er Atlanterhavsvegen kåret til Århundrets byggverk i Norge. Dette gir reiselivet utfordringer, men også muligheter for ytterligere utvikling av det opplevelsesbaserte reiselivet. Utfordringen kan knyttes til utvikling av kvalitetsprodukter i kjølvannet av disse attraksjonene; produkter som kan kommersialiseres og bidra til å heve opplevelsen av disse ikonene eller fyrtårnene. Mer fokus på kvalitet. Møre og Romsdal fylke har satt i gang er 4-årig prosjekt for kvalitetsheving av reiselivet i fylket. Dette prosjektet forventes å gi store effekter, og en bør trolig fokusere på investeringer i kvalitetsprodukter, for at dette prosjektet skal lykkes, og at opplevelsene blir større enn forventningene for hver enkelt kunde. Utlendingenes inntog... B ygg- og anleggsnærenæringen i Møre og Romsdal sysselsetter nesten 8 personer og omsetter for 7,6 milliarder (25). Bedriftene og næringen omfatter et bredt spekter av fag og yrkesgrupper fra maskin- og grunnentreprenører, byggmestere, malere, rørleggere, elektrikere, murere, blikkenslagere, entreprenører, samt arkitekter, ingeniørfirmaer, konsulenter og byggelederfirma. Bedriftens størrelse varierer fra enmannsfirma til store entreprenørbedrifter som leverer komplette prosjekter fra planlegging til nøkkelferdige bygg, ofte med driftsansvar. Bedret omsetning og lønnsomhet. Næringen har hatt en jevn utvikling med hensyn til omsetning og lønnsomhet fra midten på 199-tallet. Oppgangskonjunktur og store utbyggingsprosjekt har gitt en betydelig økning i omsetning de siste par år, uten at dette har gitt seg tilsvarende utslag i sysselsettingstallene for næringen i fylket. Utenlandsk arbeidskraft. Årsaken til dette ligger i en utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft i næringen. Veksten har fere årsaker: økt boligbygging, investeringsvilje i industrien og offentlige investeringer i nye sykehjem, barnehager, skoler og omsorgsboliger. I tillegg kommer de store utbyggingsprosjektene: Hydro Aluminium på Sunndalsøra, Ormen Lange og Eiksundsambandet. Også oljerelaterte næringer som Vestbase i Kristiansund og Tjeldbergodden krever kontinuerlige tjenester og kapasitet fra byggenæringen. Lavere lønnsomhet enn landet forøvrig. Spesielt i byområdene har det i de siste årene vært stor aktivitet med bygging av nye butikker og kjøpesentra. Overgang til samdrift i landbruket har også utløst forholdsvis store byggeprosjekter i distriktene. Lønnsomheten i bedriftene i Møre og Romsdal er imidlertid noe lavere enn for landet ellers, og det samme gjelder egenkapitalgraden. Avhengig av rentene. Næringen er konjunkturfølsom, og utviklingen fremover er særlig avhengig av renteutvikling. På kort og mellomlang sikt synes utsiktene å være gode med rekordstore ordrereserver som strekker seg langt ut i 28 for enkelte. De største arkitekt- og konsulentbedriftene, som arbeider med prosjekter som blir realisert om fra fem til sju år, uttaler at de aldri har hatt så mange forespørsler og prosjekter å planlegge som nå. Mangel på fagfolk. Byggenæringen har imidlertid en gjennomgående utfordring med å skaffe personell til alle prosjektene som skal realiseres. Dette gjelder både på arkitekt og konsulent/rådgivernivå, men aller mest for håndverkere og fagpersonell. Pr i dag er det så stor mangel på fagfolk at utenlandsk arbeidskraft er helt nødvendig. 2 21

12 KIFT-bedriftene avhengig av det resterende næringsliv. KIFT-bedriftenes fellesnevner er kunnskap som spenner over flere fagfelt. Bedriftene er nært knyttet til det øvrige næringslivet, og endringer i rammebetingelser og konjunkturer her får ofte tilsvarende konsekvenser for KIFT-bedriftene. Kift i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Øker omsetningen i forhold til resten av landet Møre og Romsdals andel av den totale omsetningen i Norge utgjorde 1,8 prosent i 25 mot 1,5 prosent i 24. Økningen i fylket var på nærmere 26 prosent, mens tilsvarende tall for Norge som helhet var knappe åtte prosent KIFT Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Positiv trend i kunnskapsbaserte bedrifter KIFT-analysen omfatter databe- Lønnsomheten innen KIFT-seg- Styrket egenkapital. Egenkapi- Verdiskapningen i forhold til om- handlingsvirksomhet (IKT), regn- mentet er samlet sett fortsatt god i talandelen både i Møre og Romsdal og setningen er god (72,6 %), men har gått skap og revisjon, juridisk bistand, Møre og Romsdal, men varierer imid- nasjonalt er på et akseptabelt nivå. I noe ned i forhold til 24. I forhold til bedriftsrådgivning, arkitektvirk- lertid mellom de ulike bransjene i seg- fylket har egenkapitalandelen styr- nasjonalt (67,6 %) er verdiskapningen somhet, teknisk konsulentvirk- mentet. Også nasjonalt har lønnsom- ket seg noe i perioden, frå 32,1 til 36,6 bedre i fylket, og også nasjonalt har somhet, annonse- og reklamevirk- heten bedret seg, men ligger fortsatt %. Dette er positivt da den hadde en en opplevd en nedgang frå 24 til somhet og formidling og utleie av noe under Møre og Romsdal. nedgang frå 23 til 24. Nasjonalt 25. arbeidskraft. Teknisk konsulentvirksomhet er er det også en økning, men denne er den største bransjen innen KIFT seg- mindre enn i Møre og Romsdal, frå 36, Antallet bedrifter i Møre og Romsdal mentet i fylket. Omsetningen økte med til 38,6 %. som kommer inn under KIFT segmen- 41,2 % fra 24 til 25, og utgjør 44 % tet er stort, samtidig representerer av den totale omsetningen i KIFT seg- tallmateriellet en feilkilde da bruken mentet. Driftsresultatet forbedret seg av næringskoder varierer i stor grad. i samme periode med 52,3 %. Teknisk Bedrifter som normalt oppfattes som konsulentvirksomhet omfatter både typiske KIFT representanter har ofte en byggteknisk konsulentvirksomhet og kode i Brønnøysundregisterene som annen teknisk konsulentvirksomet. definerer dem ut av analysematerialet. Den største endringen sett i forhold Vi mener at trenden likevel kan påvi- til omsetning er det annen teknisk ses da tallmateriellet er sammenlignet konsulentvirksomhet som står for, og med tidligere år for å sikre at de mest Liaaen Teknologi AS er største aktør vesentlige bedriftene er med. både i 24 og 25. Denne næringen omfatter bedrifter som er nært relatert Kunnskap. Bedriftenes fellesnevner til den maritime klynga i fylket som Ma- er kunnskap, og denne spenner over rin Teknikk AS, Kverndokk & Eldøy AS fere fagfelt. KIFT bedriftene er nært og Skipsteknisk AS. knyttet til det øvrige næringslivet i fylket, og endringer i rammebetingelser IKT og regnskap/revisjon. Nest og konjunkturer i den eksisterende største gruppering er bransjene IKT og næringsstrukturen får ofte tilsvarende regnskap/revisjon. De har en andel på konsekvenser for KIFT-bedriftene. ca 19 % hver. IKT har hatt den største omsetningsøkningen av disse to Positiv trend. Trenden i KIFT-seg- med 11,1 %, men regnskap/revisjon har mentet i Møre og Romsdal er positiv. hatt den største økningen i lønnsom- Fylket sin andel av den totale omset- het med 5,4 %. Juridisk bistand er den Pål Bugge/inn/Innovasjon Norge ningen i 25 utgjør 1,8 % mot 1,5 % i 24. Omsetningen økte i 25 både regionalt og nasjonal med henholdsvis 25,9 % og 7,6 %. Denne sterke økningen regionalt i forhold til nasjonalt kommer sannsynligvis fra den industrielle veksten, spesielt innen maritim bransje, som Møre og Romsdal nå opplever, minste (1,8 %). Reklame og rådgivning. Bransjene bedriftsrådgivning og annonse/ reklamevirksomhet opplever en nedgang i omsetningen frå 24 til 25. Bedriftsrådgivning har en omsetningsreduksjon på 5,3 % og annonse/reklame 29 %. Anders Nielsen/Innovasjon Norge 22 23