K o n j u n k t u r b a r o m e t e r f o r M ø r e o g R o m s d a l

Transkript

1 K o n j u n k t u r b a r o m e t e r f o r M ø r e o g R o m s d a l 26 Brennhett arbeidsliv. Jobbene står i kø - ungdommen flytter!

2 Para Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Utfordringene i arbeidsmarkedet De maritime næringene Skipsverft Mekanisk industri Rederi De marine næringene Fiske- og fiskefåten Fiskeoppdrett Fiskeforedling Møbelnæringen Landbruksnæringen Reiseliv Bygg og anlegg Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Utfgitt av Sparebanken Møre, Møre og Romsdal fylke, Møreforsking Molde, Innovasjon Norge, NHO Møre og Romsdal og NAV. For mer informasjon, se: Ansvarlig redaktør: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Layout og pretrykk: kritt.as Trykk: Frænatrykk Artikkelforfattar Ole Helge Haugen Fylkesplansjef E it stort paradoks har prega sam- funnsutviklin- ga i Møre og Romsdal dei seinare åra. Det går svært bra i næringslivet i Møre og Romsdal for tida. Vi har rekordlåg arbeidsløyse og kanskje den høgaste temperatur i arbeidsmarknaden i Noreg, ja kanskje i Europa. Det er framgang å spore i alle viktige bransjar og det er særleg positivt at også petroleumsnæringa har begynt å etablere seg blant dei berande i fylket. På den andre sida fyttar ungdommen i aukande grad frå fylket og dei kjem i liten grad tilbake. Korleis kan eit slikt paradoks oppstå, og kva konsekvensar kan det få? Huttaheiti 1) -syndromet. Vi har pådratt oss eit huttaheiti-syndrom i Møre og Romsdal. Eg skal ikkje legge noko som helst ansvar for dette på eit framståande medlem av kongefamilien som brukte ordet huttaheiti då ho vitja fylket for nokre år sidan. Syndromet rammar stort sett alle område i landet utanom storbyområda. Det mest synlege symptomet er fråfytting, særleg av ungdom. Tendensen er faktisk sterkare i oppgangstider når det er lett å få jobb overalt. Eg brukar uttrykket fordi noko av forklaringa nok ligg i korleis folk andre stader oppfattar oss. Kan det vere at vi framstår som litt huttaheiti med vår industri, vårt fiskeri og vår fantastiske natur? Adopterer ungdommen som fyttar ut desse haldningane i møtet med storbyen? Er vi finke nok til å få fram det positive med livet utanfor storbyen midt i dei mest moderne og framtidsretta næringsklyngene i landet? Noko av forklaringa ligg sjølvsagt i forskjellane mellom ein større by og eit område med spreidd befolkning. Folkelivet, kulturtilbodet og den store breidda i arbeidsmarknaden kan vi berre delvis konkurrere med. Men dei feste områda i fylket er berre ei kort reise frå ein av byane våre. Spørsmålet er om vi får fram dette til folk utanfor fylket? Når eit av verfta i Haram treng fagfolk, får dei då fram at dette er ein del av Ålesund bu- og arbeidsmarknad som byr på mykje av det storbyane har utan at ein får med ulempene? Sjølv med stor utfytting av ungdom har fødselsoverskot og innfytting gitt ei positiv befolkningsutvikling. Byane våre har vore ei bremse mot utfytting, ein effekt som no svekkast. BERRE GAMLE FOLK, UNGAR OG UTLENDINGAR? Ulempa er at alderssamsetjinga i befolkninga blir uheldig dersom utviklinga held fram. Vi er i ferd med å få ei befolkning med tyngdepunkt i dei yngste og dei eldste aldersklassane. Dette er dyrt for offentlege tenester som barnehagar, skular og eldreomsorg. Dette er sektorar som i dag har ein arbeidsstokk med relativt høg gjennomsnittsalder. Berre å erstatte alle lærarane som går ut av teneste dei neste åra blir ei utfordring. I industrien har ein løyst mangelen på arbeidskraft med arbeidsinnvandring og utsetjing av produksjon til lågkostland. Dette er ikkje ei løysing for t.d. undervisningssektoren. Industrien, særleg mekanisk industri står fram-

3 dokset i Møre og Romsdal se på meg jeg baner vei ingen nøtteknekker jeg ingen tvil jeg går inn samme hva jeg støter på fryktløs (Frå nøtteknekkeren rekrutteringsfilm for Aker Kværner) for eit generasjonsskifte når det gjeld fagarbeidarar. Korleis skal vi bevare kjernekompetansen i denne delen av næringslivet om befolkningsutviklinga held fram som i dag? Det er med huttaheiti-syndromet som med mange andre syndrom, kva behandling som verkar er ikkje kjent. Truleg ligg svaret i det ein i medisinen kallar ein coctail, dvs. ei blanding av ulike medisinar som verkar saman for å dempe symptom eller ta knekken på syndromet. Look to Nordmøre. Eide kommune, som ikkje kan vise til mange storbykvalitetar, har ei vesentleg meir positiv befolkningsutvikling enn liknande kommunar. At kommunen m.a. har lagt til rette for sentrumsnære ungdomsbustadar med låg risiko for dei som etablerer seg har medverka til dette. Kjøp av bustad er i større grad eit spørsmål om risiko enn om pris, og slike tiltak kan vere eit godt verkemiddel. Høge, og stigande, prisar i sentrale strøk skremmer ikkje ungdom medan låge bustadprisar i ein svak marknad ikkje er noko lokkemiddel. Eit anna vellykka eksempel er Kom Trainee, eit trainee program etablert av feire bedrifter og organisasjonar i Kristiansund-regionen. 17 unge søkjarar med høg utdanning der eit feirtal av søkjarane var frå andre deler av landet til 5 trainee plassar talar sitt eige språk. Dette syner at vår arbeidsmarknad er attraktiv når vi klarer å synleggjere det. Dette er berre eksemplar på tiltak som kan snu utviklinga. Vi veit langt frå nok om årsakene til huttaheiti-syndromet og må søkje meir kunnskap t.d. gjennom å spørje ungdommen..ingen nøtter knekker meg. I Møre og Romsdal har vi for vane å trasse utviklingstrendar og overraske forskarar og analytikarar. Kor mange gonger har ikkje spåmennene i meir urbane strok spådd industrien sin undergang, og vårt svar har vore industribygging og vekst. Kven andre ville trudd at vi på få år skulle snu ei djup krise i den maritimt retta industrien til eventyrleg vekst. At Hydro vel å satse milliardar på modernisering av verket på Sunndalsøra viser at vi har industriell tyngde. At vi er i ferd med å etablere eit nytt tyngdepunkt i petroleumssektoren var det ikkje mange som trudde på i starten. Skulle ikkje vi, også når det gjeld befolkningsutvikling klare å gå mot trendane og profetiane, og skape befolkningsvekst også blant ungdommen? Ute i Europa er det dei mellomstore byane som no er vinnarane i befolkningsutviklinga. I følgje Lars Østby i SSB er det dei byane/regionane som klarer å utvikle sjølvstendige samfunn med eigne robuste arbeidsmarknader som alternativ til storbyane utan dei problema desse har med trafikk og miljø som veks. Framtidas «befolkningsvinner» vil være den mellomstore byen som er i stand til å bli et sjølvstendig vekstsenter, og som kan tilby sine innbyggarar eit variert og vitalt arbeidsliv. Fryktløs. Dette er ikkje ei nøtt vi kan knekke åleine. Her må næringsliv og kommunar samarbeide, utdanningsinstitusjonane og dei frivillige organisasjonane delta, politikarar og presse vise veg på kvart sitt område og våre forskarar må hjelpe oss med svar. Men den aller viktigaste ressursen vi har er kvar enkelt av oss som bur i fylket: Som ambassadørar overfor folk frå andre stader, som vertar for innfyttarar og i mange av dei andre rollane vi fyller, Eller trur vi at dette er så tunge trendar at vi ikkje kan påverke dei, men berre må tilpasse oss? Med dette er utfordringa gitt la oss saman knekke huttaheiti-syndromet gjennom betre kunnskap om fenomenet, samordna tiltak og ein brei samfunnsdebatt... fryktløs! 1) hutaheiti el. huttaheiti subst ubøy (av tahitisk Otaheiti Tahiti ) langt bort i h- svært langt av stad.

4 Økt produksjon i offentlig sektor Produksjonsveksten i næringslivet vil fremdeles være høyt, men vil falle noe. Regjeringsskiftet forårsaker imidlertid en vridning mot økt produksjon i offentlig sektor. Dette vil særlig gjelde når vi nærmer oss slutten av dette ti-året. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Avtagende vekst, men fortsatt Artikkelforfatter Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Sparebanken Møre laget en analyse av utsiktene for den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal Inge Furre Sjeføkonom i Sparebanken Møre Hovedkonklu- frem til 28. sjonen er at aktivitetsnivået i fylket vil være høyt også fremover. Dette skyldes blant annet at rentenivået forventes å ligge stabilt gjennom 27 og 28. Produksjonsveksten vil imidlertid falle. Dette skyldes svakere impulser fra utlandet og en utfating av veksten i oljeinvesteringene og boliginvesteringene. På den annen side trekker vridningen etter regjeringsskiftet vekk fra skattelette og mot offentlige utgifter i retning av økt produksjon i offentlig sektor. Særlig gjelder dette for 28. Enda færre ledige: Utviklingen indikerer fortsatt positive impulser til arbeidsmarkedet i fylket. Etter en oppgang i sysselsettingen på hele 2.5 personer i år ventes en samlet oppgang på 1.7 personer i løpet av 27 og Hjulene har økt i en hastighet som aldri før i Møre og Romsdals næringsliv. Mye tyder på at farten nå stabiliseres i oppnådd hastighet - i hvert fall noen år til. s innleid arbeidskraft, spesielt til verftene, utgjør en stor andel på opp mot 3 arbeidere i 26. t

5 Økende rente Økende sysselsetting Norges Bank har gitt klare signaler om at renten vil øke opp mot mer normale nivåer de nærmeste årene. Dessuten er det usikkert hvorvidt det faktisk vil finne sted en internasjonal avmatning. De regionale anslagene er likevel robuste overfor endringer i disse forutsetningene. Etter en oppgang i sysselsettingen på hele 2.5 personer i år ventes en samlet oppgang på 1.7 personer i løpet av 27 og 28. Videre forventes det at 3 nye arbeidssøkere vil tre inn i arbeidsmarkedet i den kommende toårsperioden. høy aktivitet 28. Videre forventes det at 3 nye Bygg og anlegg flater ut: Innenfor bygg og anlegg ventes en utfating arbeidssøkere vil tre inn i arbeidsmarkedet i den kommende toårsperioden. av aktiviteten de nærmeste to årene. Antall arbeidsledige vil således falle Byggingen av gassterminalen på Aukra, diverse investeringsprosjekter på med 1.4 personer fra kommende årsskifte og frem til utgangen av 28. Tjeldbergodden og andre prosjekter som Eiksundsambandet vil imidlertid veksten Flater ut: Aktivitetsnivået holde byggeaktiviteten godt oppe. i industrien vil holde seg høyt. Særlig gjelder dette for bygging av skip og Renten øker: Sparebanken Møre produksjon av verkstedprodukter. Produksjonsveksten forventes å fate ut i Sentralbyrås rentescenario, med uen- vil for egen del legge til at Statistisk 27. Dette skyldes svakere utvikling drede renter gjennom 27 og 28 ute og kapasitetsskranker i produksjonen, blant annet mangel på kvalifisert gitt klare signaler om at renten vil øke virker lite sannsynlig. Norges Bank har arbeidskraft. Industriinvesteringene opp mot mer normale nivåer de nærmeste årene. Dessuten er det usikkert har falt kraftig siden 25 som følge av at utvidelsen og moderniseringen hvorvidt det faktisk vil finne sted en av aluminiumsverket i Sunndal er internasjonal avmatning. De regionale sluttført. anslagene er likevel robuste overfor endringer i disse forutsetningene. Det privat forbruk: Innenfor privat følger indirekte av byråets analyse at tjenesteyting forventes god vekst i dersom veksten internasjonalt likevel etterspørsel og produksjon de kommende to årene. Særlig vil varehan- for noe høyere renter her hjemme. holder seg oppe vil dette kunne gi rom delen bidra positivt. Sysselsettingen forventes å øke neste år for deretter å Hard landing: Vi vil også legge falle svakt. Privat forbruk er en av de til at risikoen går i retning av en noe viktigste drivkreftene bak den økonomiske oppgangen i Norge. Utviklingen 28 enn SSBs prognoser indikerer. hardere landing i norsk økonomi i innenfor tjenesteytende sektorer i Etter hvert som renten kommer opp Møre og Romsdal ventes i hovedsak å vil husholdningene kunne redusere sin følge utviklingen i landet for øvrig. forbruks- og investeringsetterspørsel kraftig som følge av sterk gjeldsvekst gjennom fere år. Dette gjelder også for husholdninger som ikke nødvendigvis har problemer med å betjene sin gjeld. Hele rapporten er tilgjengelig på Bruttoprodukt i industri og bergverk Bruttoprodukt industri og bergverk Møre og Romsdal Hele landet Møre og Romsdal Hele landet Sysselsetting i industri og bergverk Sysselsetting industri og bergverk Møre og Romsdal Hele landet Møre og Romsdal Hele landet Privat tjenesteyting 112 Privat tjenesteyting Bruttoprodukt 23 Sysselsetting Bruttoinvestering Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Offentlig forvaltning 11 Offentlig forvaltning Bruttoprodukt 23 Sysselsetting Bruttoinvestering Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering Bruttoprodukt og sysselsetting i Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt. Volumindekser, årsgjennomsnitt 23 til 28, 25 = 1 Privat tjenesteyting og offentlig forvaltning i Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt. Volumindekser, årsgjennomsnitt 23 til 28, 25 = 1

6 Fremtidens Arbeidskraft er vår viktigste ressurs, og måten den forvaltes på er svært viktig for samfunnets økonomiske utvikling. Kampen om kvalifisert arbeidskraft vil være en av de største utford ringene Møre og Romsdal vil være stilt overfor i de nærmeste årene. Konjunkturforløpet. Norges Banks konjunkturundersøkelser viser at oppgangskonjunkturen har vært sterkere i Møre og Romsdal enn i landet for øvrig. Mens leverandørnæringene til oljeog gass-sektoren var preget av liten aktivitet i perioden 22 til midten av 24, er sektoren nå en av driverne for det spesielle utviklingsforløpet i leverandørnæringene i fylket. Veksten kom riktignok noe senere i Møre og Romsdal enn i resten av landet, men til gjengjeld har vekstforløpet vært høyere enn for landet som helhet, og den har stabilisert seg på et svært høyt nivå i 26. Undersøkelser fra Møreforsking Molde over utviklingen i petroleumsrettet næringsliv i Kristiansund viser at sysselsettingen der økte med 33 % fra 23 til 26. Denne veksten tilskrives i stor grad tjenesteytende offshore virksomhet. SSB s anslag for oljeinvesteringene i 27 indikerer at en kan forvente fortsatt sterk vekst i denne sektoren neste år.

7 utfordringer en maritime næringen er viktigst for den ø k o n o m i s k e utviklingen fylket. Næringen har vært drevet av den i sterke internasjonale høykonjunkturen i USA, Japan og Kina de siste årene, og har dessuten hatt meget sterke vekstimpulser fra petroleumsnæringen innenlands. Artikkelforfatter Arild Hervik. Professor ved Høgskolen i Molde og forskningsleder ved Møreforsking Molde i arbeidsmarkedet D Rederivekst. Offshore-/servicerederier i fylket har vist en meget sterk vekst i 25 og 26. Ratene har vokst kraftig og omsetningen passerer 5 mrd. kr. Avkastningen ligger på rundt 3-4 % i denne bransjen, og utsiktene fremover er fortsatt svært positive. Både norske og utenlandske rederier kontraherer offshore-/servicefartøy ved norske verft, og tyngden av verftsnæringen for slike fartøy ligger i Møre og Romsdal. Svært mye av oppgangen i verftsnæringen er nettopp bygging av ulike typer offshore-/servicefartøy, og sysselsettingen øker både ved tilsettinger og ikke minst ved innleie av norsk og utenlandsk arbeidskraft. Den maritime utstyrsnæringen vokser sterkt, både som en følge av leveranser til den nasjonale offshore-/servicenæringen og verftene, og også som følge av vekst i etterspørselen etter utstyr til internasjonal skipsbygging. Samlet sett vil den maritime næringen i fylket få en omsetning på rundt 25 mrd.kr i 26. Betydelige ringvirkninger. Den delen av den maritime sysselsettingen som er relatert til offshoresektoren, er nå oppe i 6-7 årsverk. I tillegg utgjør innleid arbeidskraft, spesielt til verftene, en stor andel og er nå på opp mot 3 arbeidere i 26. Ved siden av den petroleumsrelaterte maritime næringen, er det i 26 en topp for Ormen Lange prosjektet hvor sysselsettingen på Nyhamna er om lag 35 personer. Ringvirkningene for leverandørene i denne regionen, målt i sysselsetting, nærmer seg 1 personer. Petroleumsrelaterte næringer som har bygget seg opp på leveranser til norsk sokkel har hatt en betydelig vekst i perioden. I sum utgjør den petroleumsrelaterte næringen nå 1 % av den totale sysselsettingen i fylket. Eksportvekst. For den eksportrettede delen av industrien viser konjunkturanalysene til Norges Bank at det var dårlige tider i 22 og langt inn i 23. Det kom først en ordentlig oppgang mot slutten av 24, og etterspørselen de siste to årene har vist en 6-måneders vekst på 4-8 %. Spesielt 26 har vært ett godt år for eksportrettet industri i fylket, med en vekst godt over landsgjennomsnittet. Det er en tendens til at perioder preget av nedgangskonjunktur slår mindre ut for den maritime industrien her i fylket enn i landet for øvrig, samtidig som den eksportorienterte industrien her tar del i veksten som kommer ved oppgangskonjunkturer på lik linje med resten av landet. Industrisysselsettingen er om lag 11 % for landet som helhet, mens den i Møre og Romsdal er tett oppunder 25 % når vi tar med innleid arbeidskraft. Årslønnsveksten i industrien har ligget stabilt på rundt 3 % for nesten hele perioden 22-25, både for Møre og Romsdal og landet som helhet. For 26 ser vi at dette bildet er i ferd med å endres. Bedriftsledere rapporterer at det er blitt betydelig vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft og at konkurransen om arbeiderne slår ut i høyere lønninger. Det er mye som taler for at årslønnsveksten for industri skyter fart og kan passere 5 % ved utgangen av året. Lønnsveksten vil i sin tur slå ut i høyere priser. Norges Banks konjunkturundersøkelser viser at om lag 4 % av lederne i industrien forventer høyere prisvekst neste år. Til sammenligning var denne andelen under 2 % for ett år siden. t Etterspørselen hos skipsverftene skaper positive ringvirkninger for lokale underleverandører.

8 Behov for å erstatte eldre arbeidstakere I grunnskolen er en særlig stor andel av lærerne over 57 år (44 % i kommunene Molde og Ålesund), og behovet for rekruttering blir stort, og ved sykehusene er nær 6 % av hjelpepleierne over 52 år. Ansatte i prosent etter gruppe Arbeidstakere over 52 år - Helse M & R år år år Leger (462) Sykepleiere (1577) Hjelpepleiere (343) Andre (191) Alle (343) Tilgang på arbeidskraft en begrensende faktor? Tilgangen på arbeidskraft er i økende grad blitt en begrensende faktor for bedriftens muligheter til å møte etterspørselsveksten. Andelen bedriftsledere som mener at denne tilgangen er en begrensende faktor, var ved inngangen til 25 ca 2 % i Møre og Romsdal, mens andelen i 26 har vært mellom 5-7 %. Tilgangen på arbeidskraft er i større og større grad blitt en begrensende faktor for bedriftens muligheter til å kunne møte etterspørselsveksten. Andelen bedriftsledere som mener tilgang på arbeidskraft er en begrensende faktor, var ved inngangen til 25 ca 2 % i Møre og Romsdal, mens andelen i 26 har vært mellom 5-7 %. For landet som helhet har andelen økt fra ca 1 % tidlig i 25 til over 4 % i 26. Utvikling i arbeidsledighet. Et karakteristisk trekk for Møre og Romsdal er at arbeidsledigheten synes å variere i noe større grad enn i resten av landet. I nedgangskonjunkturer vokser ledigheten mer her enn i resten av landet, og i oppgangskonjunkturer reduseres ledigheten relativt mer her. Fra 22 og frem til begynnelsen av 24 økte ledigheten i fylket mer enn i resten av landet, mens trenden snudde i 25. Tendensen er spesielt påfallende for arbeidskraft innenfor industri, spesielt for ingeniører og IKT relaterte jobber. Det siste året er det kun Rogaland som har hatt tilsvarende fall i arbeidsledigheten. I november 26 er ledigheten i Møre og Romsdal rekordlave 1,6 %, mot 2,1 % i landet som helhet. Stor tilgang på stillinger. Møre og Romsdal opplever også en stor økning i tilgangen av ledige stillinger. For utvalgte yrkesgrupper er tilgangen på stillinger høyere i Møre og Romsdal enn i resten av landet. Dette gjelder spesielt for fagarbeidere innenfor industri, yrkesgruppen ingeniør og IKTfag, samt yrker relatert til bygg og anlegg. Det er likevel stort mangfold av ledige stillinger i fylket, og blant de mest etterspurte yrkene finner vi sosial-/omsorgsarbeidere og matroser, foruten industrimekanikere og andre yrker relatert til industri og maritime næringer på listen. Rekrutteringsutfordringen. Stramheten i arbeidsmarkedet synes å være sterkere her i distriktet enn i resten av landet. Dette innebærer at en hovedutfordring er å skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft til den delen av næringslivet som har vekst, dersom man fortsatt ønsker å dra nytte av den oppgangskonjunkturen vi er inne i. Netto utflytting. Det som forsterker problemet for Møre og Romsdal er at fylket har en forholdsvis stor netto utfytting for aldersgruppen 2-29 år. I løpet av de siste 1 årene er netto utfyttingen for denne aldersgruppen til sammen nesten 7 personer. Den negative tendensen har vært stabil i hele perioden, med unntak av 24 hvor nettoutflyttingen var spesielt høy, med en utstrømning på nesten 1 personer. Selv nå i en periode med høykonjunktur og med et stramt arbeidsmarked, er det fortsatt stor netto utfytting for denne aldersgruppen. Dette har selvfølgelig sammenheng med at mange i denne aldersgruppen søker utdanning utenfor fylket, samt at store byer generelt sett har stor tiltrekningskraft på denne aldersgruppen. En annen vesentlig bakgrunn for rekrutteringsutfordringen har demografiske årsaker. Fagarbeidere innenfor industrien består i stor grad av personer som ble rekruttert på 197-tallet, og en høy andel av disse er nå på vei inn i pensjonistenes rekker. I tillegg til de behovene som høykonjunkturen stiller til økt rekruttering, blir det altså nødvendig å erstatte de som går av med pensjon med fagarbeidere som industrien har behov for. Dette vil bli krevende, ikke minst fordi tilbøyeligheten til å velge denne type yrkesrettet utdanning har vært nedadgående over en lang periode. Eldre arbeidstakere. Også i offentlig sektor vil det de nærmeste

9 Utvikling i etterspørselen for olje- og leverandørnæringen okt 2 feb 3 juni 3 okt 3 feb 4 juni 4 okt 4 feb 5 juni 5 okt 5 feb 6 juni 6 okt 6 Nordvest Landet for øvrig Etterspørselsvekst I Møre og Romsdal kom etterspørselsveksten for oljeleverandørnæringen sommeren 24. Dette var noe senere enn for resten av landet. Imidlertid har veksttakten i dette fylket vært stor t Vi er nødt til å stimulere fylkets ungdommer til å velge utdanning og bosted som harmonerer med næringslivets behov. årene bli behov for å erstatte arbeidstakere som skal over i pensjonistenes rekker. I grunnskolen er en særlig stor andel av lærerne over 57 år (44 % i kommunene Molde og Ålesund), og behovet for rekruttering blir stort, og ved sykehusene er nær 6 % av hjelpepleierne over 52 år. Knappheten på fagarbeidere har man forsøkt å løse i industrien ved å være aktiv overfor videregående skoler, rekruttere til lærlingeordninger, delta i det nye undervisningssystemet og ved å markedsføre fagarbeiderstanden som et godt yrkesvalg. På kort sikt løses dette nå ved innleie av i hovedsak utenlandsk arbeidskraft. Dette forekommer spesielt innenfor deler av verkstedsnæringen. På sikt vil den store utfordringen være å rekruttere fagarbeidere med den samme gode fagkompetansen som har gjort industribedrifter i Møre og Romsdal spesielt konkurransedyktige. For å få dette til må man enten få fere ungdommer til å velge yrkesrettet utdanning, eller så må man benytte den kommende perioden til å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Må appellere til ungdom. Det er derfor viktig å intensivere innsatsen i konkurransen om arbeidskraften, enten det gjelder tilfytting av norsk eller utenlands arbeidskraft, eller å stimulere fylkets ungdommer til å velge utdanning og bosted som harmonerer med næringslivets behov. I denne konkurransen vil det være vesentlig å bygge miljøer og tilbud som appellerer ikke minst til yngre mennesker. Tilrettelegging for etablering og utvikling av kreative næringer som kulturnæringer, særlig kompetansekrevende næringer eller virksomhet som kan omtales som del av en opplevelsesorientert økonomi, kan være viktig for å skape bredde i rekrutteringen av kreative næringer. Dersom suksessene oppstår i slike næringer, kan det skape grunnlag for utvikling av fere nye bedrifter med appell til initiativrike igangsettere og til rekruttering av ungdom fra fylket eller andre. Mange slike muligheter kan ligge i et samspill mellom fylkets tunge industrielle miljøer og nye kreative og kompetansekrevende virksomheter. 1 prosent lønnsøkning? Stramheten i arbeidsmarkedet vil ha innvirkning på lønnsdannelsen i tiden som kommer. Det er fere forhold som vil bidra til denne utviklingen. Vi ser at knappheten innenfor yrker som ingeniører, ledelse og funksjonærer gir seg utslag i høyere lønninger, og for disse gruppene vil lønnsveksten passere 5 %. Data fra Norges Banks konjunkturanalyse gir indikasjon på at for de mest utsatte yrkesgruppene kan lønnsøkningen nærme seg 1 % for neste år. Lønnsnivået i petroleumssektoren begynner å bli følbar i regionen. Petroleumssektoren har generelt høyere betalingsvillighet for ingeniører og prosjektledere med erfaring. Bedrifter som er lokalisert der petroleumssektoren er dominerende, opplever at kostnaden for relevant kompetanse blir svært høy. Lønnsmekanismen vil bli brukt mer aktivt i tiden fremover av bedrifter med høy betalingsevne for å sikre rekrutteringen. Risikoen er at lønnsnivået for ingeniører og mellomledere øker i den eksportorienterte industrien i fylket, og at dette vil svekke konkurranseutsatt sektor. Hittil har lønnsveksten vært dempet gjennom innleid utenlandsk arbeidskraft til industrien. Fleksibiliteten med import av arbeidskraft vil i en viss utstrekning kunne opprettholde konkurranseevnen for deler av næringslivet på kort sikt. Bilaterale lønnsforhandlinger. Et trekk ved lønnsdannelsen

10 Lavere arbeidsledighet enn i resten av landet Fra 22 og frem til begynnelsen av 24 økte ledigheten i fylket mer enn i resten av landet, mens trenden snudde i 25. Tendensen er spesielt påfallende for arbeidskraft innenfor industri, spesielt for ingeniører og IKT relaterte jobber. Kun Rogaland kan vise til tilsvarende tendens. Utvikling i arbeidsledigheten i M & R i forhold til resten av landet jan 2 juni 2 nov 2 apr 3 sept 3 feb 4 juli 4 des 4 mai 5 okt 5 mars 6 aug 6 som ser ut til å gjøre seg mer og mer gjeldende i næringslivet, er at lønningene i større grad blir bestemt ved såkalte bilaterale forhandlinger. Denne mekanismen har vunnet innpass når det gjelder lønnsdannelsen innen lagidrett, spesielt innenfor fotballnæringen, der overgangen til bilaterale forhandlinger har vært studert i den internasjonale faglitteraturen. Litteraturen viser at introduksjon av bilaterale forhandlinger som mekanisme, fører til at den kompetansen som det er stor knapphet på, blir priset mye høyere enn ved sentrale lønnsforhandlinger. Ved bilaterale forhandlinger har arbeidstakere med spisskompetanse i større grad mulighet til spille bedriftene opp mot hverandre for å presse opp lønningene. Dette vil isolert sett føre til at all spisskompetansen vil bli konsentrert der betalingsvilligheten er størst. Litteraturen peker på 2 konkurransefaktorer som er spesielt viktige for aktører som ikke er i stand til å konkurrere på lønn: lojalitet og rekruttering. Oversatt til det ordinære arbeidsmarkedet betyr dette at for den delen av næringslivet som ikke er i stand til å konkurrere på lønn for å skaffe seg spisskompetansen, er det desto viktigere å utvikle lojalitet gjennom oppbygging av den sosiale kapitalen, som for eksempel godt arbeidsmiljø, gode lærlingordninger for rekruttering mv. Scenarier Avslutningsvis skal vi tegne opp to mulige scenarier for hvordan arbeidsmarkedet kan utvikle seg fremover og påpeke noen av de hovedproblemer vi vil være stilt overfor. Scenario 1 En mulig utvikling kan være at vi får vedvarende høye oljepriser og hvor Kina-effekten vedvarer de neste fem årene, med den betydning det har for internasjonalt rettet næringsliv. Dersom dette kommer i tillegg til omfattende bruk av oljeinntektene, noe som skaper press gjennom finanspolitikken, vil konsekvensene være sterkere lønnsvekst i tiden fremover. For å dempe presset i økonomien vil Norges Bank sette opp renten, som igjen vil generere en sterkere krone. Hovedproblemet for eksportrettet næringsliv i Møre og Romsdal vil være enda sterkere press på konkurranseevnen. Dette scenariet gir da at den sektoren som fremstår som en av de viktigste i Møre og Romsdal, og som selv har vært med på å skape dette presset, vil kunne oppleve betraktelige kostnadsmessige problemer. For den internasjonale konkurranseutsatte industrien er i dette scenariet to alternativer som peker seg ut. Det ene er å øke produktiviteten ved ytterligere innovasjoner, alternativt en mer utstrakt bruk av outsourcing. Scenario 2 Senario 2 karakteriseres ved litt mindre press i arbeidsmarkedet. De viktigste forutsetningene vil da være at Kinaeffekten reduseres noe, slik at de internasjonale konjunkturene som rettes mot næringslivet i Møre og Romsdal svekkes. Vi kan da oppleve at oljeprisene faller og at vi ikke får samme presset fra petroleumssektoren. Dersom dette kombineres med en mer moderat bruk av oljeinntektene vil presset bli mindre, og den kostnadsmessige konkurranseevnen vil kunne forbedres. Knappheten på arbeidskraft vil være noe mindre, og derved blir det heller ikke så sterkt press på outsourcing. Dette kan gi større rom for innovasjon og etablering av nye, alternative, næringer. Dermed vil innovasjonsstrategier fremstå som stadig viktigere. 1

11 Kraftig lønnsøkning? Knappheten innenfor yrker som ingeniører, ledelse og funksjonærer gir seg utslag i høyere lønninger, og for disse gruppene vil lønnsveksten passere 5 %. Data fra Norges Banks konjunkturanalyse gir indikasjon på at for de mest utsatte yrkesgruppene kan lønnsøkningen nærme seg 1 % for neste år. Oppsummering Årlig vekst i % Årslønnsvekst all industrivirksomhet okt 2 feb 3 juni 3 okt 3 feb 4 juni 4 okt 4 feb 5 juni 5 okt 5 feb 6 juni 6 okt 6 Nordvest Landet for øvrig Høykonjunkturen har hittil ikke bidratt til å bremse den betydelige nettoutfyttingen for ungdomsgruppen 2-29 år, og det er heller ingen økning av netto tilfytting i eldre aldersgrupper. Må forvente stor etterspørsel. Det er viktig å øke tilgangen på arbeidskraft i industrien hvis man skal unngå økt outsourcing av oppgaver og produksjon til lavkostland, men det er en utfordring å gjøre industriarbeidsplasser attraktive for norsk ungdom. Det er også en utfordring å få ungdom til å velge fagutdanning som etterspørres. Også i offentlig forvaltning som skole og helse kan man vente stor etterspørsel etter arbeidskraft, og dermed kan man på sikt være så heldig at det vil være synergi mellom rekruttering til industri og offentlige arbeidsplasser. Kampen om ungdommen. Tiltak for å forbedre situasjonen i arbeidsmarkedet må ventelig settes inn på fere områder for at man skal lykkes i dagens arbeidsmarked og i kampen om ungdommen. Det er vist til behovene og mulighetene som kan ligge i økt oppmerksomhet rundt kreative næringer som kulturnæringer, særlig kompetansekrevende næringer eller virksomhet som kan omtales som del av en opplevelsesorientert økonomi. Effektive tiltak for å øke innslagene av slik virksomhet kan være viktig for å skape bredde i tenkningen på innovasjon og bruk av virkemidler. Dersom suksesser oppstår i slike næringer, kan det skape grunnlag for utvikling av fere nye bedrifter med appell til initiativrike igangsettere og til rekruttering av ungdom i og utenfor fylket. Muligheter bør ligge i samspill mellom fylkets tunge industrielle aktører og nye kreative og kompetansetunge virksomheter. Gode tider et problem? En fortsatt sterk oppgangskonjunktur ute vil kunne fremstå som det største problemet i Møre og Romsdal dersom det kombineres med høy bruk av oljeinntekter innenlands. Det mest ønskelige scenariet vil være at det blir en viss demping som tilsier at lønnsdynamikken og kronekursen holdes på et mer moderat nivå, slik at næringslivet kan overleve ved å øke produktiviteten hjemme og i mindre grad outsource store deler av aktiviteten til andre land som ennå produserer billigere. 11

12 Fulle ordrebøker Ordrebøkene for våre maritime industribedrifter er fulle frem til 29, mens arbeidsmarkedet er sterkt presset, og bare omfattende import av faglært arbeidskraft fra Polen og Baltikum gjør det mulig å ta på seg de store oppdragene fra oljeservicenæringen. Bransjene Totalt omsatte bedriftene i Møre og Romsdal i 25 for 16 mrd kroner, noe som utgjør omtrent 3,2 % av total nasjonal omsetning. Dette er en moderat økning i andel av nasjonal omsetning fra 24, som da var 3, %. I det følgende er nøkkelbransjene i Møre og Romsdal analysert. Målt etter omsetning er fiskeforedling fylkets største bransje, deretter følger mekanisk industri, verft, bygg og anlegg og møbel. Alle bransjer med unntak av reiseliv kan vise til økt omsetning. Det er et ujamt bilde mhp utvikling i lønnsomhet og soliditet. Nytt av året i forhold til tidligere publiserte tall i Utviklingstrekk for næringslivet er at også tall for bransjegruppene bygg og anlegg og rederi er vist. En stor enkeltnæring er varehandel, som omsetter for 1,6 mrd. Denne antas i hovedsak å speile konjunkturutviklingen i fylket. Tilsvarende vil også i noen grad gjelde bransjen bygg og anlegg, som omsetter for 7,6 mrd. Offshore-service rederiene er i sterk vekst og er drivere i sin bransjegruppe. De omsatte i 25 for 4,3 mrd. Som tildigere år inkluderer tallene ikke omsetningen i store bedrifter som Norsk Hydro på Sunndalsøra og Statoil på Tjelbergodden. De maritime næringene i vårt fylke er en velutviklet næringsklynge med ledende rederier innen offshore og fisk, designselskap, verft, utstyrsprodusenter, underleverandører og tjenesteleverandører. Verft og mekanisk industri opplever rekordetterspørsel og store ordrereserver. Stor etterspørsel etter olje grunnet vekst i verdensøkonomien, spesielt i Kina og etter hvert India, er den viktigste driveren bak utviklingen. Politisk ustabilitet i oljerike områder i Midtøsten og Afrika, gjør at oljeselskapene søker offshore etter nye oljeforekomster. Dette gir stor etterspørsel etter tjenester for leting, utbygging og utvinning av olje fra stadig større havdyp. Økt pris gjør samtidig marginale felt lønnsome. Den maritime klynga på Nordvestlandet med erfaring fra utvikling av skip og skipsutstyr for de mest krevende områder i verden, har vist seg svært innovativ og konkurransedyktig i å levere utstyr for betjening av dette markedet. De maritime næringene Kapasitetsproblem er den største utfordringen for vår maritime industri. Ordrebøkene er fulle frem til 29, mens arbeidsmarkedet er sterkt presset, og bare omfattende import av faglært arbeidskraft fra Polen og Baltikum gjør det mulig å ta på seg de store oppdragene fra oljeservicenæringen. Lønns- og prisveksten kan bli sterk fremover, og dermed gi en betydlig kostnadsøkning. Opplever Offshorefartøy utgjør over 8 % av samlet kontraktsverdi ved verftene i fylket. Kontraheringen av slike fartøy har vært langt mer stabil enn kontraheringen i Norge kan ha gitt inntrykk av. Norske verft var i perioden etter 2 ikke konkurransedyktige og offshorefartøy ble kontrahert blant annet i Kina. Etter at etterspørselen av annen tonnasje, mer tilpasset de nye store kinesiske verftene tiltok, prioriterte disse verftene bort offshorefartøyer. Dette førte til at de europeiske, og ikke minst de restrukturerte norske verftene, igjen ble konkurransedyktige. Strategier for å møte fremtiden kan være utvikling av nisjer som er lite konkurranseutsatte, effektivisering av produksjonen og overfytting av enda større deler av de arbeidsintensive produksjonsprosessene til lavkostland. Samtidig bør en satse på økt andel tjenester og teknologiandel, samt utvikling av teknologiløsninger fra offshorerelaterte produkt tilpasset andre bruksområder. Høstingsvinduet for nye, innovative løsninger er ofte svært kort i maritime næringer, og det er derfor nødvendig med kontinuerlig FOU-arbeid. Det er også viktig at bedriftene bygger tilstrekkelig finansiell styrke i de gode tidene, for å kunne tåle en tøffere hverdag i framtiden. Klyngens status som Norwegian Centre of Expertice maritim, er også svært sentral i denne sammenheng. Skipsverft. Omfatter bygging og reparasjon av fartøyer, skip, skrog og oljeplattformer, innrednings- og installasjonsarbeid, skipsopphugging og produksjon av annet fytende materiell. Verftsbransjen i Møre og Romsdal økte omsetningen med 3,5 mrd. kroner (77 %) mot en økning på 6,3 mrd. kr (27 %) nasjonalt. Resultatgraden viser en 12

13 Verft i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Mekanisk industri i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Omsetning Driftsresultat Egenkapital Omsetning Driftsresultat Egenkapital rekordetterspørsel moderat fremgang i fylket, samtidig for 29 og 21 og har en samlet or- grunn til å tro at disse igjen vil repre- som der var en meget god resultat- drereserve i vårt fylke på over NOK 3 sentere en betydelig konkurranse for fremgang nasjonalt. Totalkapitalren- mrd. Det er grunn til å forvente gode offshorekontraktene til norske verft. tabiliteten viser brukbar fremgang økonomiske resultater i bransjen for Aker Yards AS er det selskapet som både i vårt fylke og nasjonalt. Fortsatt årene har gjort mest for å tilpasse seg situa- er avkastningen bedre nasjonalt enn i Møre og Romsdal med 9,5 % mot 7,4 %. De ledende verftene i regionen leverte blandede resultater i 25. Akerverftene leverte tilfredsstillende tall, mens Kleven Maritime og Ulsteingruppen leverte svake tall. Egenkapitalen i verftene er styrket, hovedsakelig som følge av gode resultater i Aker Yards. Soliditeten er noe svekket fra 3,9 % til 24,3 %, som følge av økt beholdning av skip i arbeid. Egenkapitalandelen er fortsatt vesentlig svakere i fylket enn i landet som helhet (45,3 %). Verftene er i ferd med å fylle opp kapasiteten Risiko. Den største risikoen for bransjen på kort sikt synes å være høye materialpriser og svak leveringsevne fra underleverandører av skrog og utstyr. I tillegg har de feste verft nå et stramt leveringsprogram, slik at problemer med et prosjekt lett vil kunne gi en dominoeffekt for andre leveranser. Den internasjonalisering som har foregått de siste 5 1 år representerer i økende grad en utfordring for norske verft. Dersom asiatiske verft opplever nedgang i kontraheringen av konvensjonell handelstonnasje, er det sjonen, med egne verft i Romania og Brasil. Mekanisk industri. Analysen over mekanisk industri omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr. Hovedtyngden av aktiviteten gjelder bedrifter som retter seg mot maritim industri. Omsetningen i mekanisk industri i fylket økte med 8,6 % fra 24, og utgjør omtrent 16 % av landets omsetning i bransjen. Rolls-Royce Marine AS har ca. 4,8 mrd. kr i omsetning, mer enn 5 % av omsetningen i mekanisk industri i Møre og Romsdal. Resultat- t Den maritime klynga på Nordvestlandet med erfaring fra utvikling av skip og skipsutstyr for de mest krevende områder i verden, har vist seg svært innovativ og konkurransedyktig i å levere utstyr for betjening av dette markedet. 13

14 Rederi i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) 7 Kan vente konkurranse Omsetning Driftsresultat Egenkapital Dersom asiatiske verft opplever nedgang i kontraheringen av konvensjonell handelstonnasje, er det grunn til å tro at disse igjen vil representere en betydelig konkurranse for norske verft. Aker Yards AS er det selskapet som har gjort mest for å tilpasse seg situasjonen, med egne verft i Romania og Brasil. graden i bransjen i fylket er svak og ble ytterligere noe svekket i 25. På nasjonal basis ble overskuddsgraden før skatt styrket, og er langt bedre enn for bedriftene i Møre og Romsdal. Soliditeten i bedriftene er fortsatt god, om enn svekket også siste år. Egenkapitalen i nominelle kroner er også svekket. Samlet sett er utviklingen for bransjen noe blandet; omsetningen har økt, men lønnsomheten er noe svak. Dette svekker konkurranseevnen over tid, ikke minst internasjonalt. Utstyrsprodusentene har den senere tid samvariert mindre med verftene enn tidligere. Design- og utstyrsleverandører har et stadig bedre grep om et internasjonalt marked som delvis er ulikt det som lokale verft opererer mot. Internasjonal verftsindustri har opplevd høy aktivitet i en lengre periode enn lokale verft. Konserndisposisjoner hos den største aktøren, Rolls-Royce Marine AS, kan påvirke bransjens tallgrunnlag. Rederi. Bransjegruppen rederi er en av driverne i den maritime klyngen, som er i sterk vekst. Omsetningen i bransjen vil derfor øke betydelig de kommende år fra 25-nivået på 4,3 mrd. Bransjen har god og økende resultatgrad og soliditet. Største aktør er Ålesundsbaserte Farstad Shipping. De siste årene har fere selskap utviklet seg sterkt,og har gjennom 25 og 26 kontrahert et større antall nybygg. Utsiktene fremover er gode, men fere av aktørene er bekymret for om markedet er i stand til å absorbere nybyggene som kommer ut i de neste årene, dette gjelder først og fremst forsyningsskip (PSV) segmentet, men etter hvert også segmentet for større ankerhåndteringsfartøy, AHTS. Et stort antall nykontraheringer er rettet mot undervannsaktiviteter og konstruksjonsfartøy. Island Offshore i Ulsteinvik har fått gjennomslag i markedet for sine fartøy for lett brønnoverhaling, rettet mot undervannsbrønner i konkurranse med borefartøy og konvensjonelle rigger. Utfordringene fremover er, i tillegg til utvikling av ratene, knyttet til tilgang på kompetent mannskap og konkurransedyktige rammebetingelser. Rederiene er en internasjonal næring med relativt små landorganisasjoner som relativt lett kan fytte sine hovedkontor dit rammebetingelsene er konkurransedyktige. Norpropeller AS som er en distribuert inkubatorbedrift tilknyttet Ålesund Kunnskapspark - har utviklet en ny generator for minikraftverk og et nytt elektrisk fremdriftsystem for skip og båter. De har patentert teknologien og starter nå med å kommersialisere idéene sine. Dette er spennende og fremtidsrettet! 14

15 Fiskeflåten i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Omsetning Driftsresultat Egenkapital De marine næringene Positiv utvikling Fiskerianalysen omfatter hav- og kystfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap. Partsrederi og ANS er ikke med. Fiskefåten i Møre og Romsdal antas å stå for ca 3 % av førstehåndsverdien i landsmålestokk. Tallmaterialet viser en høyere prosentandel, men dette skyldes at partrederi og enkeltmannsforetak ikke er med i tallmaterialet. Omsetningen i marin sektor har økt med 1,9 % fra 24 til 25. Økningen i landsmålestokk var 12,2 %. Dette forklares primært med prisøkningen som var i perioden. Resultatgraden for fåten under ett viser en marginal nedgang fra 24 til 25, samtidig som den på nasjonalt nivå har økt. Det gjennomsnittlige driftsresultatet i M&R i 25 var 9,6 % mot 15,6 % i 24. Årsaken til nedgangen skyldes struktureringskostnader samt en forverring i gruppen rene rekefrysetrålere som i sin helhet befinner seg i M&R. til 15,8 % i 25, men er ikke kommet opp igjen på samme nivå som på slutten av 9-tallet. Ringnot skiller seg ut med vesentlig bedre soliditet enn de andre fåtegruppene. Imidlertid har fiskefåten i Møre og Romsdal betydelige skjulte verdier i balansen i form av at de feste markedspriser på fartøy med fiskerettigheter er høyere enn de bokførte verdiene. Struktureringen som er blitt gjennomført har vært positiv og nødvendig for den gjenværende fåte sin inntjeningsevne. Prisutviklingen. Prisene for hvitfisk viste en stigende trend i 25. Prisene innen pelagisk sektor (makrell og sild) var høye i hele 25, men har deretter variert mye etter denne prisoppgangen. Flåten innen pelagiske fiskerier fikk en god resultatforbedring i 25, men det forventes en utfating i 26. Forøvrig forventes det i 26 en fortsatt positiv utvikling i resultat for øvrige fåtegrupper med unntak av rekefrysetrålerne. Fortsatt økning i drivstoffpriser i 26 vil spise opp noe av Fiskeflåten. Med unntak av rekefrysetrålerne, har alle fåtegrupper hatt en akseptabel utvikling i 25. Bunkersutgiftene økte sterkt i 25, og svekket inntjeningsevnen for trålergruppen spesielt. Innen autoline, som er en viktig fartøygruppe i fylket, har utviklingen vært positiv med mindre press på viktige havområder og bedre priser på hvitfisken. Årsaken til rekefrysetrålerne sin negative utvikling er en kombinasjon av ekstraordinært lave rekepriser kombinert med rekordhøye priser på drivstoff. Soliditeten i bransjen har utviklet seg positivt i 25. Egenkapitalprosenten har forbedret seg fra 12,1 % i 24 15

16 Fiskeoppdrett i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Møre og Romsdal er av de største oppdrettsfylkene i landet med 41 settefiskkonsesjoner og 115 matfiskkonsesjoner for laks og ørret som utgjør henholdsvis 15 % og 11,6 % av konsesjonene i landet Omsetning Driftsresultat Egenkapital inntektsøkningen som følger av bedre fiskepriser. Egenkapitalandelen samlet sett forventes å bedre seg i 26. Fremtidsperspektiver. Bestandsituasjonen er god for alle de viktigste fiskeslagene våre. Vi vil i 27 få en reduksjon på kvotene for torsk, kolmule og nordsjøsild. NVG-sildebestanden representerer den mestvoksende fiskebestanden vi har. Det nærmer seg gjenåpning for loddefisket og aktørene innen fiskerinæringen forventer at torskekvotene vil øke igjen fra 28, etter en nedgang på 1 % i 27. Omsetningsveksten forventes å bli tilfredsstillende i 26 og fremover de nærmeste årene. Kostnadsutviklingen er mer uklar. Fiskefåten har de siste årene fått en jevn økning i kostnader i form av økte avgifter og prisoppgang på viktige innsatsfaktorer. Den foreslåtte NOx-avgiften vil ramme fiskefåten ved at avgiften vil svekke inntjeningen. Gjeldsbetjeningsevnen er i dag ikke god nok for store deler av fiskefåten, til å kunne forsvare nybygg. Dermed blir fornyingsevnen dårlig sammenlignet med offshore- og supplynæringen. Manglende evne til fornyelse har også en negativ effekt på konkurransen om kvalifisert mannskap, som en av fere faktorer som innvirker på dette. En videreføring av strukturordningen vil bedre lønnsomheten til fiskefåten og derigjennom virke positivt både på fornyingsevne og rekruttering. Rekruttering av kvalifisert nøkkelpersonell antas å bli den største utfordringen for fiskefåten de nærmeste årene, på grunn av den kontraheringsbølge vi ser innen offshoresektoren (pr. i dag ca. 1 offshorefartøy i ordre). Fiskeoppdrett. Møre og Romsdal er av de største oppdrettsfylkene i landet med 41 settefiskkonsesjoner og 115 matfiskkonsesjoner for laks og ørret som utgjør henholdsvis 15 % og 11,6 % av konsesjonene i landet. Antall konsesjoner i marine arter, primært torsk og kveite, er 15 og utgjør 14,5 %. De feste av disse konsesjonene er så langt ikke i drift. I 25 ble det solgt 67 tonn laks og 17 tonn ørret fra oppdrettere i fylket. Førstehåndsverdi var på henholdsvis 1,4 mrd. kr og,4 mrd kr. Av eksportverdien for hele landet utgjør dette 11,5 % for laks og 28,2 % for ørret. Volumet i 24 var tilsvarende 68 og 19 tonn. Samlet omsetning, inkl. marine arter, skjell m.m., var i 25 var på 2,5 mrd. Kr. Dette er en økning på ca. 5 mill. kr (2 %) fra 24. Resultat før skatt fra 5 mill. kr i 24 til 447 mill. kr i 25, hovedsakelig på grunn av økte priser. Egenkapitalen økte med 5 mill. kr og utgjør 39,8 % av totalkapitalen i 25, mot 31,6 % i 24. God kapitaltilgang. I 26 er tendensen ytterligere strukturendringer, mot større selskapsdannelser, innenfor laks og ørret. Det synes klart at kapitaltilgangen til den tradisjonelle oppdrettsnæringen fortsatt er god. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen 16

17 Fiskeforedling i Møre og Romsdal - utvikling (i mill kroner) Fiskeforedlingsanalaysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skalldyr ellers Omsetning Driftsresultat Egenkapital er 5 årsverk mot 3 på landsbasis, og den er avtagende. Det er da ikke tatt med sysselsetting innen beslektede bransjer som produksjon av fiskefòr, utstyrsproduksjon m.m. Effektiviteskrav. Norsk oppdrettsnæring er sterkt eksportrettet, med EU, og etter hvert Russland, som viktigste markeder. Konkurransen fra andre store oppdrettsnasjoner er stor, først og fremst fra Chile. For å møte denne konkurransen må effektiviteten økes og produksjonskostnadene reduseres. Fiskeforedling. Fiskeforedlingsanalaysen omfatter produksjon av saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks og fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr samt bearbeiding og konservering av fisk og skalldyr ellers. Analysen omfatter i første rekke foredlingsvirksomheten, mens de selskapene som driver med ren trading og eksport og som har andre bransjekoder, er holdt utenfor. rundfrossen sei i Kina og Øst-Europa samt etter klippfisk i Brasil og Latin- Amerika for øvrig har vært de viktigste prisdriverne de siste par år. Lakseindustrien opplever hvert år svingninger i råstoffprisene, og en stram tilbudsside er hovedforklaringen til at lakseprisene sommeren 26 nådde sitt høyeste nivå siden 1993 med over kr 4 pr. råstoffkilo, kr 8-1 over det normale. Prisen på atlantisk laks i EU har normalisert seg i tredje kvartal pga. stor utforing og økende biomasse. Svakere norsk krone samt avklaring på eksport til Russland har også bidratt til å fate ut prisene. På verdensbasis har vi kun en moderat vekst i utbud, noe som forventes å fortsatt gi høye priser i tiden framover. Import av arbeidskraft. Bransjen har en periode vært avhengig av import av arbeidskraft. Den samlede sysselsettingen innen foredling er de siste årene blitt redusert. Mange bedrifter har valgt å vektlegge kompetanseutviklingstiltak for å sikre seg kvalifisert arbeidskraft i tillegg til at dette også har vært nødvendig for å tilfredsstille de økte kvalitetskrav som stilles ute i markedet. Øvrige utfordringer. Av øvrige utfordringer i bransjen er det særlig tilgang på råstoff og utviklingen på rente og valuta som har stor betydning for lønnsomheten. En ser også bransjen i stadig større grad blir påvirket av utviklingen i andre deler av verden, blant annet i form av alternative råstoff, nye konkurrerende produkter, nye logistikkløsninger og et globalisert arbeidsmarked. Økt omsetning - uendret resultat. Omsetningen innen fiskeforedling i Møre og Romsdal økte med over 1 mrd. fra 24-25, og utgjør nå 38,7 % av den samlede omsetningen i bransjen nasjonalt. Veksten kan tilskrives økende priser både for hvitfisk og pelagisk. Resultatmessig hadde imidlertid bedriftene i Møre & Romsdal uendret resultatmargin på 3 %, noe som må anses som lavt. Soliditeten er styrket og egenkapitalprosenten har fra økt med 5,5 % til 28,7 %. Hvitfisk. Innenfor hvitfisk har stabile kvoter på torsk og god etterspørsel i markedene for fersk- og frossenfisk samt klippfisk bidratt til stigende priser både for fiskere og produsenter/ eksportører. Tilførselen av Alaska pollack er redusert som følge av økte kvoter for hyse og sei. Sterk etterspørsel etter 17