Konsekvensutredning Arealdel VEDLEGG TIL HØRINGSFORSLAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning Arealdel VEDLEGG TIL HØRINGSFORSLAG"

Transkript

1 NEDRE EIKER KOMMUNE VEDLEGG 7 Kommuneplan Konsekvensutredning Arealdel VEDLEGG TIL HØRINGSFORSLAG Vedlegg til Kommunestyrets høringsforslag av (PS 49/06) 1

2 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Randi Larsen Direkte tlf.: Dato: L.nr. 3637/ Arkiv: 2006/ /&17 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING HOVEDPREMISS OG RAMMER METODE KONSEKVENSER LESERVEILEDNING LANDSKAP KULTURLANDSKAP GRØNNSTRUKTUR NATURMILJØ Naturtyper, planter og dyr Geologi Vassdrag KULTURMINNER/KULTURMILJØ JORDVERN FRILUFTSLIV SAMFERDSEL Bil, kollektiv, sykkel og gange Forurensning fra samferdsel Støy, luftforurensning og klimagasser FORURENSNING Forurenset grunn Støy ENERGIFORBRUK SAMFUNNS- OG BEREDSKAPSSIKKERHET Flom Skred Radon Brann NÆRMILJØ TETTSTEDSUTVIKLING HELSE OPPSUMMERING KILDEHENVISNING Postboks C, 3051 Mjøndalen Besøksadresse: Tlf.: Fax.:

3 Dato Vår ref. -/ 3 av INNLEDNING Forskrift om utredning ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. april Forskriften trådde i kraft fra samme dato. Forskriften gjelder bl.a. for kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for utbygging. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Kommuneplanen for Nedre Eiker skal legge rammene for utviklingen i kommunen fram mot Konsekvensutredningen (KU) er avgrenset til spørsmål av betydning for å ta stilling til utbyggings alternativer og få frem virkningen av planen i et 12-års perspektivet Utredningen er tilpasset plannivået og går ikke ned i detaljer. Det er derfor ikke funnet nødvendig å innhente nye data. De dataene som er benyttet er kommunenes egne, samt data fra nasjonale registre. Temaene som skal utredes er fastsatt i planprogrammet vedtatt av kommuneplanutvalget 8. juni For oversikt over temaene vises det til innholdsfortegnelsen. Ett av temaene, samferdsel, skaper spesielle utfordringer for Nedre Eiker samfunnet. Det gir behov for en mer omfattende utredning enn for de andre temaene. Det er derfor utarbeidet egen KU for samferdsel. Sammenfatning av transportutredningen er innarbeidet i denne utredningen. I tillegg til de temaene som er vedtatt i planprogrammet, er samfunns- og beredskapssikkerhet tatt med i utredningen etter anmodning fra fylkesmann. 2. HOVEDPREMISS OG RAMMER Kommunestyret vedtok planprogram for kommuneplanen 8. juni Planprogrammet legger rammene for utredningen (KU): KU som knyttes til arbeidet med samfunnsdelen og til langsiktig arealstrategi må være relevant i forhold til fastsatte hovedtema og på riktig nivå i forhold til de beslutninger som skal fattes i den forbindelse jfr. KU-strategisk nivå. I forbindelse med arealdelen utarbeides deretter supplerende KU jfr. KU-arealdelen, som utdyper i nødvendig grad behovet for utredninger i kommuneplanprosessen. Opplegget for KU-arealdelen er vist i eget skjema i planprogrammet. Med følgende vedtak la kommunestyret i møte 18. januar 2006 rammene for utredningen: - Det legges opp til en årlig vekst på ca. 1 % i perioden frem til Det legges opp til en utbyggingsstrategi som bygger på scenariene Trekanten/Urbant - Kommunestyret viser til sine besvarelser på gruppeoppgavene 2 og 3 som premiss for den videre prosess. I utredningen vurderes virkningene av utbyggingsstrategien Trekanten/Urbant. I denne utbyggingsstrategien legges alternative utbyggingsområder til Øvre Solbergelva og. I tillegg legges det opp til urbanisering/fortetting i Krokstadelva og Mjøndalen (se figur 1). I forslagene til nye utbyggingsområder og fortetting, og som vurderes i vurderingen, ligger følgende: - Øvre Solbergelva ca boenheter - ca boenheter - Mjøndalen/Krokstadelva ca. 400 boenheter 3

4 Dato Vår ref. -/ 4 av 75 Utbygges alt vil det til sammen gi ca nye boenheter i planperioden fram til 2018 og ca personer vil flytte inn i de nye boligene. Med en befolkningsøkning på ca. 1 % per år vil det være behov for ca nye boenheter i planperioden. En mer begrenset fortetting i Solbergelva vurderes ikke i denne utredningen. Når ene av å endre arealbruk skal vurderes, er det en forutsetning at man har noe å måle mot. I planprogrammet heter det: Prosessen skal bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling både i dag og for kommende generasjoner, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En bærekraftig arealforvaltning skal imidlertid ha som mål ikke bare å unngå miljøkonflikter i form av nedbygging eller ødeleggelser av verdier, den skal også bidra positivt til langsiktige løsninger og tilføre nye verdier i omgivelsene. 4

5 Dato Vår ref. -/ 5 av 75 Figur 1 Utbyggingsområder Øvre Solbergelva Sentrum Øvre Solbergelva Sentrum N 5

6 Dato Vår ref. -/ 6 av METODE Kommuneplanplanprosessen er lagt opp som en løpende dialog hvor politikerne gir rammer og retningslinjer og innbyggerne gir innspill. Rådmannens oppgave er å sy det hele sammen. Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. I samfunnsdelen legges visjon og mål for kommunens utvikling. Disse skal bl.a. følges opp i vurdering og arealdelen. I Nedre Eiker er det valgt en planprosess hvor arbeidet med samfunnsdel og arealdel går parallelt. Som følge av det foreligger ikke lokale visjoner og mål som kan legge rammer og gi kriterier for utredning. Derimot gis det signaler til arbeidet i den løpende dialogen i kommuneplanutvalget og kommunestyret, samt fra medvirkningsprosessen. Rådmannen har sett det som en forutsetning for sitt arbeid, at det foreligger kriterier for verdisetting og vurdering av endret arealbruk og fortetting. Som kriteriegrunnlag har rådmannen benyttet: - Stortingsmeldinger og Rikspolitiske retningslinjer - Fylkesplan/andre aktuelle regionale føringer - Planprogrammet med krav om grundig utredning av bl.a. Lokal Agenda 21 og bærekraftig samfunnsutvikling. - Innspill fra møte i kommunestyret 20.september 2005, 18. januar og 22. februar Innspill fra møte i kommuneplanutvalget 8. februar og 15. mars Innspill i medvirkningsprosessen Under hvert enkelt tema vises det til statlige og eventuelle regionale føringer, rammer/føringer fra kommuneplanutvalget og kommunestyre, samt innspill fra medvirkningsprosessen. Ut fra disse føringene har rådmannen foreslått kriterier. Som basis for forslagene ligger tolkning av bærekraftig utvikling (Notat til kommuneplanutvalget 8. februar 2006). I møte 18. januar 2006 vedtok kommunestyret: Det legges opp til en utbyggingsstrategi som bygger på scenariene Trekant/Urbant. Kommunestyret viser til sine besvarelser på gruppeoppgavene 2 og 3 som premiss for den videre prosessen. Som oppfølging av dette vedtaket er det for hvert tema i utredningen vurdert ene av utbygging i Øvre Solbergelva, og urbanisering/fortetting innenfor tettstedene Krokstadelva/Mjøndalen. Der det innenfor nevnte områder er avsatt arealer til utbyggingsformål i gjeldende kommuneplan som ikke er utbygget, er disse arealene tatt med i vurderingene. Uønskete er av utbygging/fortetting kan i mange tilfeller hindres ved hjelp av tiltak. I utredninigen er mulige tiltak ikke tatt med i vurderingene. I tillegg til arealer som faller inn under utbyggingsstrategien Trekant/Urbant er det lagt inn 15 mindre arealer i kommuneplanens arealdel. Av disse er 11. boligområder, to ervervsområder, ett grustak og ett idrettsanlegg. Ingen av boligområdene vil overstiger ti nye boenheter. To av boligområdene ligger ned til Loeselva på Steinberg. Ved eventuell regulerings/bebyggelsesplan må forholdene og verdiene til Loeselva vurderes. Tre områder berører dyrket mark. Ett av områdene er inneklemt i boligbebyggelse på Steinberg. Ett annet er eksisterende grustak øst for Mjøndalen, hvor etterbruken ønskes endret fra landbruk til erverv. Det tredje ligger nord for Rv 283 og med bebyggelse på to kanter. Landbrukskontoret anbefaler ikke at dette området avsettes til boligformål. Ut over ovennevnte er det ikke kjent at det knytter seg spesielle verdier, interesser eller belastninger til de 15 områdene. Endring av arealbruk for de 15 områdene vil ikke føre til vesentlig endring i forhold til gjeldende plan. Det er derfor ikke foretatt noen vurdering av områdene. 6

7 Dato Vår ref. -/ 7 av 75 Våre ytre omgivelser er en viktig faktor for utviklingen i vår helsetilstand. De fleste tema som behandles i utredningen har et helseaspekt. Helse kunne dermed vært en rød tråd gjennom hele utredningen. Det er imidlertid valgt å behandle helse i et eget, siste kapittel i utredningen. 4. KONSEKVENSER 4.1 LESERVEILEDNING Kommunestyret har vedtatt at Nedre Eiker de neste 12 årene skal bygges ut i henhold til utbyggingsstrategien Urban/Trekant. I dette kapitelet beskrives ene av endret arealbruk innenfor vedtatt utbyggingsstrategi, samt urbanisering/fortetting i tettstedene Krokstadelva og Mjøndalen. Kapittelet er delt inn i 14 tema. Hvert tema gir en gjennomgang av statlige, regionale og lokale føringer. Lokale føringer omfatter både politiske vedtak og innspill, samt innspill fra medvirkningsprosessen. Disse føringene oppsummeres i kriterier som ene måles opp mot. Deretter beskrives dagens situasjon for de to aktuelle utbyggingsområdene; Øvre Solbergelva og, samt tettstedene Krokstadelva og Mjøndalen. Så gis vurderinger ut fra tilgjengelig data/kunnskap. I følge Forskrift om utredning skal det i utredningen vurderes om arealbruksendringer kommer i konflikt med miljø, naturressurser og/eller samfunn. I veilederen til forskriften heter det: Redegjøre for de hensyn som reelt blir berørt, det vil si de negative virkningene av planen. Det er derfor ikke fokusert på eventuelle positive er. 4.2 LANDSKAP Definisjon: Våre samlede fysiske omgivelser. Landskapets særpreg er et resultat av naturlige faktorer og menneskelig påvirkning. FØRINGER Statlige føringer Norge har underskrevet den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft fra 1. mars Som en oppfølging av konvensjon må kommunen være bevisst endringene i landskapet. Landskapsmessige hensyn skal tas ved lokalisering av nye inngrep. KRITERIER 1. Rådmannens forslag til kriterier - Fjernvirkning. Flater og strukturer. - På nært hold: Flater og strukturer. Landskapsrom. Terrengformer. Bebyggelsens karakter. DAGENS SITUASJON --Suppleres med bilder under de ulike områdene. (ortofoto, skråfoto). Øvre Solbergelva Fjernvirkning: På avstand sees en grønn li, relativt jevnt og ensartet landskap. På nært hold: Stort sett skog; mye barskog, noe blandingsskog. En del fjell i dagen, særlig øverst. Terrenget er bratt, ca. 1:5. 7

8 Dato Vår ref. -/ 8 av 75 Figur 2. Landskap Øvre Solbergelva Tidligere kalkbrudd preger områdene ved Saurtippen, deler av kalkfabrikken og område mot Hagatjernveien: Fjernvirkning: Områdene er synlige fra andre siden av dalføret (Krokstadelva). Det er en del skog omkring som skjermer deler av området mot innsyn. På nært hold: Fremstår masseuttakene som sår i landskapet. Goldt landskap med steinmasser. Midtåsen, nåværende kulturlandskap: Fjernvirkning: Mye skog omkring, ingen fjernvirkning. På nært hold: Idyllisk småskala jordbrukslandskap. 8

9 Dato Vår ref. -/ 9 av 75 Figur3. Landskap Krokstadelva/Mjøndalen Krokstadelva: Fjernvirkning: Bebyggelsen har omtrent samme høyde som resten av Krokstadelva, fremstår ikke markert i landskapet på avstand. På nært hold: Bygningene er på to tre etasjer. Det er litt avstand mellom husene, kvartalene er ikke fullt utbygd. Variasjon mellom større sammenbygde forretningsbygg til eneboliger med hage. Bygningene er bygget i tidsrommet fra 1800-tallet frem til i dag. Bebyggelsen er preget av varierende stilarter med innslag av Sveitser og Jugend. Mjøndalen: Fjernvirkning: Noen høyere bygg synes på avstand, bebyggelsen er variert, lite ensartet. Kvadraturen utmerker seg i forhold til omkringliggende bebyggelse som er mer åpen. På nært hold: Bygningene har fra to til tre etasjer med fjerde etasje inntrukket. I Arbeidergata er kvartalene for en stor del fylt ut. Det er små eller ingen avstander mellom husene. Ellers i sentrum er det variasjon mellom utbygde kvartaler, enkelthusene og eneboliger med hage. En del bakgårder fremstår som skjemmende og dårlig vedlikeholdt. Bebyggelsens alder strekker seg fra 1800-tallet frem til i dag. Det er et mangfold av stilarter med innslag av Sveitser og Jugend. 9

10 Dato Vår ref. -/ 10 av 75 Figur 4. Landskap Krokstadelva og Mjøndalen KONSEKVENSER LANDSKAP Øvre Solbergelva Mesteparten av skogen blir borte, landskapet blir mer åpent. Fjernvirkning: Den grønne lia (myke flater) blir erstattet med bebyggelse (harde flater). Bebyggelsen kan bli svært synlig fra store deler av bygda. På nært hold: Bratt terreng tilsier mye skjæring og fylling for å få plassert infrastruktur og bebyggelse. Terrenget blir i større grad terrassert. Store terrenginngrep kan gjøre det vanskelig å bevare stedegen vegetasjon, særlig skog. Konklusjon: Boligbygging i Øvre Solbergelva kan få negativ for landskap. Ingen er Negativ Betydelig negativ Tidligere kalkbrudd i Massetak omformes til tette boligområder. Fjernvirkning: Hullet i landskapet tettes igjen med bebyggelse og noe vegetasjon. Stor utnyttingsgrad med tett bebyggelse kan skille seg ut og muligens virke ruvende eller dominerende på avstand. 10

11 Dato Vår ref. -/ 11 av 75 På nært hold: Grå steinmasser skiftes ut med nytt terreng, tett bebyggelse og ny beplantning som kan gi et mykere landskap. Utbygging kan gi positiv virkning Midtåsen. Småskala kulturlandskap erstattes med boligområder. Fjernvirkning: Området er ikke særlig synlig på avstand da det er omkranset av skog og ligger i en fordypning i landskapet. På nært hold: Det åpne landskapsrommet med jorder som gulv og skog som vegger kan bli ødelagt/ tettet igjen med bebyggelse. De myke flatene (vegetasjon) skiftes ut med harde flater (bebyggelse, veier). Konklusjon: Utbygging i kan få både positive og negative er. Ses de ulike forholdene under ett kan utbyggingen gis definisjonen ingen for landskapsbildet. Ingen er Negativ Betydelig negativ Krokstadelva/Mjøndalen Endringen vil bestå i stor fortetting i de mest sentrale delene av sentrum. Mellomrom mellom bygninger blir fylt ut, det blir bygd i høyden, inntil 4 (5) etasjer i Mjøndalen og 3 (4) etasjer i Krokstadelva. I sentrumsnære boligområder kan det bli aktuelt med relativt stor fortetting. Fjernvirkning: Får en mer kompakt bygningsmasse på bekostning av hager og annen grønnstruktur. Høyere bygningsmasse, først og fremst i Mjøndalen, kan endre fjernvirkningen. På nært hold: Store endringer i sentrumslandskapet: - Høyere bygningsmasse, særlig i kvartalene i Mjøndalen og delvis i Krokstadelva. Mer skygge mellom bygningene. - Mindre luft mellom bebyggelsen, tettere og trangere. - Eldre bygningsmasse som i dag skaper identitet og særpreg kan bli borte. - Ny bygningsmasse med stor volum kan virke dominerende, både på nært hold og på avstand. Eldre bygninger blir underordnet og mindre viktige. - Estetikk: Opprustning av et til dels slitt sentrum. - Bebyggelsen kan defineres bedre, en visuell opprydning i et rotete sentrumslandskap. - Mer moderne bygningsmasse, muligheter for å skape mer åpne fasader som henvender seg til gata og inkluderer. - Muligheter for å skape bedre utearealer; nye byrom og grønne lunger, gang- og sykkelveier. - Eldre bygningsmasse kan rustes opp og tas i bruk til nye formål. Konklusjon: Urbanisering/fortetting i tettstedene Krokstadelva og Mjøndalen kan gi positiv utvikling på flere områder. Totalt sett vurderes ikke urbanisering/fortetting i tettstedene som negativt for landskapet og konklusjonen blir ingen er. Ingen er Negativ Betydelig negativ 11

12 Dato Vår ref. -/ 12 av KULTURLANDSKAP Definisjon: Kulturlandskap er et landskap som er formet av menneskers liv og arbeid gjennom tidene. En slik definisjon vil si at det nesten ikke eksisterer noen "hvite flekker" på Norgeskartet som ikke er kulturlandskap. - Her menes imidlertid landbrukets kulturlandskap. (Landskap se kapittel 4.1, Kulturminner se kapittel 4.5, Jordvern se kapittel 4.6) FØRINGER Statlige føringer St. meld. nr. 21 ( ) Nasjonalt resultatmål: Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for Samordnet areal og transportplanlegging (SATP) 3.3 tredje avsnitt: En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inkl særlig verdifulle kulturlandskap,. Kommuneplanutvalget/kommunestyret Urban avgrensning mot jordbruksarealene. Medvirkningsprosessen - Landlige omgivelser vektlegges. - Noe inneklemt landbruksareal kan bygges ut til bolig og næring. KRITERIER Rådmannens forslag til kriterier - Fjernvirkning: Flater og strukturer - På nært hold: Landskapsrom. Flater og strukturer. - Størrelsen på sammenhengende kulturlandskap. - Viktige kulturlandskapselementer. - Særlig verdifulle kulturlandskap. DAGENS SITUASJON Øvre Solbergelva Med unntak av helt sydøst i området foreslått til utbyggingsformål er det ikke registrert vesentlige spor etter landbruksvirksomhet. Kulturlandskapet i er først og fremst konsentrert om Midtåsen. Her ligger flere små områder med dyrka mark, hver på ca daa. Kulturlandskapet er omkranset av skog. Det har derfor liten fjernvirkning. På nært hold er kulturlandskapet markert som et åpent område i et ellers skogkledd og bebygd område. Viktige kulturlandskapselementer er alle ved Midtåsveien og karakteristisk landskapsrom (dyrkamark) ved Korpeveien/ Lodden-. Det er ikke registrert særlig verdifulle kulturlandskap. 12

13 Dato Vår ref. -/ 13 av 75 Krokstadelva/Mjøndalen Krokstadelva: Kulturlandskapet i Krokstadelva er stort sett bygget ned. Et unntak er Prestegårdsjordet/alleen til prestegården ved Møllenhoff. Dette er et svært godt avgrenset småskala dyrkamark på litt over 25 daa med flott bjørkeallè. Det er imidlertid regulert til industri. I kommuneplanprosessen er det foreslått endret til boligformål sammen med tilstøtende grøntområder. Figur 5. Prestealleen i Krokstadelva sett fra parkeringsplassen ved prestegården. Mjøndalen: Kulturlandskapet i Mjøndalen er nedbygget. Både på øst og vestsiden grenser tettstedet til kulturlandskap. KONSEKVENSER LANDBRUKETS KULTURLANDSKAPET Som nevnt i innledningen til kapittelet omtales her landbrukets kulturlangskap. Øvre Solbergelva Området foreslått til utbyggingsformål har ikke veiforbindelse. Nye veiføringer kan få er for kulturlandskapet i tillegg til kulturlandskapet i sydøst som blir nedbygget. Konklusjon: Boligbygging i Øvre Solbergelva kan få negativ for kulturlandskap. Ingen er Negativ Betydelig negativ 13

14 Dato Vår ref. -/ 14 av 75 Fjernvirkning: Vegetasjon som omkranser kulturlandskapet kan bli fjernet og bebyggelsen bli dominerende på avstand. På nært hold: Gjenværende kulturlandskap i tilknytting til dagens boligområder i står i fare for å bli nedbygget. Størrelsen på sammenhengende kulturlandskap: Det som gjenstår av sammenhengende kulturlandskap kan bli nedbygget. Viktige kulturlandskapselement: Er truet av nedbygging. Særlig verdifulle kulturlandskap: Er ikke registrert. Problemstillingen er derfor uaktuell. Konklusjon: Boligbygging i kan få betydelig negativ for landbrukets kulturlandskap. Ingen er Negativ Betydelig negativ Krokstadelva/Mjøndalen Krokstadelva Fjernvirkning: Kulturlandskapet i Krokstadelva har knapt noen fjernvirkning. I Mjøndalen finnes ikke kulturlandskap. Problemstillingen er derfor ikke relevant. På nært hold: Urbanisering/fortetting i Krokstadelva kan føre til press på det gjenværende kulturlandskapet. Det kan bli nedbygget eller inneklemt i et bygningsmiljø. Størrelsen på sammenhengende kulturlandskap: Det som gjenstår av sammenhengende kulturlandskap kan neppe bli betegnet som større. Viktige kulturlandskapselement: Kan bli truet av nedbygging. Særlig verdifulle kulturlandskap: Er ikke registrert. Problemstillingen er derfor ikke relevant. Konklusjon: Totalt sett vil urbanisering/fortetting i tettstedene Krokstadelva og Mjøndalen ikke ha for landbrukets kulturlandskap. Ingen er Negativ Betydelig negativ 4.4 GRØNNSTRUKTUR Definisjon: Grønnstrukturen er nettverket av grønne områder i byer og tettsteder. Bekker utgjør en del av grønnstrukturen. Det vises til kapittel Vassdrag. 14

15 Dato Vår ref. -/ 15 av 75 FØRINGER Statlige føringer St. meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet Grønnstrukturen i alle kommuner med tettsteder som vokser skal kartlegges og verdivurderes innen utgangen av Regionale føringer Fylkesplan side 28: Ivareta grønne lunger Kommuneplanutvalget/kommunestyret - I diskusjon om visjon vektlegges grønn kommune. - Grønn buffersone spesielt mot Drammen - Grønne lunger må bevares og evt. etableres. - Beholde grøntareal/friområder (idrettsanlegg, parker, lekeplasser) Medvirkningsprosessen - I medvirkningsprosessen ble steder som inngår i grønnstrukturen nevnt som betydelige verdier for nærmiljøet. Det ble lagt vekt på at skogbelter må bevares hvis nye områder skal bygges ut. KRITERIER Rådmannens forslag til kriterier - Fjernvirkning - På nært hold - Størrelse på grønnstrukturen. - Grøntkorridorer og viktige elementer i grønnstrukturen DAGENS SITUASJON Øvre Solbergelva Aktuelt utbyggingsområde er dekket av skog og tilnærmet ubebygget. Området er derfor i henhold til definisjonen ikke en del av grønstrukturen. Derimot er det viktig bindeledd fra eksisterende bebyggelse mot marka. Grønnstrukturen i er preget av noen større grønne felt og grønne korridorer som binder dem sammen. Mjøndalsbekken og Hagatjernsbekken løper gjennom grøntkorridorer. Aktuelle utbyggingsområder ligger som grøntområder mellom eksisterende bebyggelse eller som grøntkorridorer som binder grøntområder og bebygde områder med marka. Krokstadelva/Mjøndalen Grønnstrukturen i de to tettstedene består av grønne områder (parker, haver) og bekkedragene som danner grønne korridorer. Grønnstrukturen strekker seg tilnærmet sammenhengende fra Drammenselva til marka (se kapittel og 4.4.3). Det er relativt sparsomt med tilgjengelige grøntområder i sentrum for eksempel har Krokstadelva en park og Mjøndalen to. Det er kommet innspill om utbygging i grøntområder i Krokstadelva. 15

16 Dato Vår ref. -/ 16 av 75 KONSEKVENSER GRØNNSTRUKTUREN Grøntkorridorers betydning som spredningsvei se kapittel 4.4.1, Naturtyper, planter og dyr. Øvre Solbergelva Ved eventuell utbygging i Øvre Solbergelva vil det være viktig å utvikle en god grønnstruktur som binder dagens grønnstruktur i Solbergelva sammen med marka. Forslag til utbyggingsområde strekker seg over kommunegrensen til Drammen. Det er ikke lagt inn en grønn buffer mellom Nedre Eiker og Drammen. Grønn buffer mot Drammen kan bli nedbygget. Konklusjon: Øvre Solbergelva utgjør ytterkanten av marka og danner en grønn buffer mot Drammen, men er ikke del av en grønnstruktur. Problemstillingen er derfor ikke relevant. Ingen er Negativ Betydelig negativ Alternative utbyggingsområder omfatter arealer som i dag utgjør en del av grønnstrukturen eller ligger inntil/langs grønne områder og -korridorer. Fjernvirkning: Nye veitraseer kan skjære gjennom grønnstrukturen og/eller følge dagens grøntdrag. Veistrukturen kan bli den dominerende strukturen på avstand. Høy utnyttelsesgrad kan medføre at bebyggelsen blir ruvende i forhold til grønnstrukturen. På nært hold: Grønnstrukturen kan bli splittet opp av nye veiføringer. Nåværende bebyggelse kan miste nære grøntområder og tilknytting til grøntdrag som fører ut til marka. Størrelse på grønnstrukturen: Den sammenhengende grønnstruktur fra Mjøndalen til marka kan bli splittet opp. Grønne korridorer og viktige elementer i grønnstrukturen: Har tilnærmet en sammenhengende grønnstruktur fra Drammenselva til marka. Grøntarealene kan bli redusert og den sammenhengende strukturen splittet. Konklusjon: Boligbygging i kan få betydelig negative for grønnstruktur. Ingen er Negativ Betydelig negativ Krokstadelva/Mjøndalen Fortetting/ urbanisering kan medføre bygging i privathager, dette er også en del av grønnstrukturen. Fjernvirkning: Bygninger med opp til 4-5 etasjer kan virke ruvende og dominerende i forhold til grønnstrukturen. På nært hold: Noen lekeplasser og friområder er foreslått bebygd. Dette er viktige arealer for beboere i nærområdene. 16

17 Dato Vår ref. -/ 17 av 75 Størrelse på grønnstrukturen: Hvis det ikke vises spesielt hensyn til grønnstrukturen, kan den sammenhengende grønnstrukturen mellom Drammenselva og marka bli splittet opp. Viktige elementer i grønnstrukturen: Det vises til punktet over. Konklusjon: Urbanisering/fortetting i tettstedene Krokstadelva og Mjøndalen kan få betydelig negativ for den småskala nære grønnstrukturen. Ingen er Negativ Betydelig negativ 4.5 NATURMILJØ Naturmiljø er det som ikke er menneskeskapt. Det omfatter planter og dyr, geologiske forhold og vann. Naturmiljø er også funksjonene og samspillet i naturen, som danner grunnlag for liv. FØRINGER Statlige føringer St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Nasjonale resultatmål: I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevede naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR for SATP) En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder. Naturvernloven Formål: Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. Regionale føringer Fylkesplan for Buskerud Bærekraftig utvikling er et mål for utviklingen i Buskerud. Kommuneplanutvalget/kommunestyret I planprogrammet og i kommunestyrets SWOT-analyse blir Nedre Eikers naturverdier vektlagt. Medvirkningsprosessen For deltagerne i medvirkningsprosessen var bevaring av markagrensen, god tilgang til natur og variert plante liv viktige verdier Naturtyper, planter og dyr FØRINGER Statlige føringer St.meld. nr. 42 ( ): Biologisk mangfold: Mål: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter 17

18 Dato Vår ref. -/ 18 av 75 St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Mål: Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen RPR for SATP Utforming av utbyggingen bør bidra til å bevare grønstruktur, biologisk mangfold.. Medvirkningsprosessen For deltagerne i medvirkningsprosessen var bevaring av variert planteliv viktig verdi. KRITERIER Rådmannens forslag til kriterier - Artsrikdom - Sårbarhet - Viktig funksjonsområde (f.eks kalvingsplasser) - Størrelse på leveområde og velutviklethet - Uberørthet (grad av tekniske inngrep) DAGENS SITUASJON Øvre Solbergelva Bergarten i Øvre Solbergelva er biotittgranitt, drammensgranitt. Denne bergarten forvitrer dårlig og gir lite plantenæring. I Øvre Solbergelva foreligger ikke registreringer av viktige områder for biologisk mangfold. Det renner flere bekker gjennom området. Sannsynligvis knytter det seg spesielle naturverdier til disse bekkedragene. En av bekkene er Smiabekken, som er sidebekk til Ulverudbekken. Ulverudbekken blir omtalt i medvirkningsprosessen som viktig for nærmiljøet. Viltkartet viser at Øvre Solbergelva er del av et større område hvor både elg og rådyr beiter vinterstid. Det meste av elgstammen nord for elva står i dette området om vinteren. Rådyrene kan holde til helt ned i dagens bebyggelse. De foreslåtte utbyggingsområdene ligger på sedimentære bergarter som inneholder mye kalsium og magnesium. Disse stoffene er viktige for mange planter. Det er tre dammer i område med betydning for det biologiske mangfoldet; dammen, Myrdam på Vikåsen og Rørdammen. dammen er viktig hekkelokalitet. Rørdammen ble spesielt omtalt som en perle i arbeidsgruppa for. 18

19 Dato Vår ref. -/ 19 av 75 Figur 6. Rørdammen sett fra lekeplassen i. To bekkedrag går sammen ved Kalkveien og danner øvre løp av Mjøndalsbekken. Det er ikke kjent spesielle forekomster i /langs bekkene. Nedenfor Viksåsen gård er frisk kalkfuruskog med innslag av hassel og flere truede blomsterarter og kjuker. Kalkfuruskogen er verdsatt som svært viktig. Den ligger innenfor markagrensen. På Viksåsen ligger en rikmyr rett vest for foreslått utbyggingsområde. Denne myra er også verdsatt som svært viktig. Fra myra renner en bekk inn i utbyggingsområdet. Ved gård står flere gamle, varmekjære løvtrær. Arbeidsgruppen for fremhevet planteliv og biotoper på Vikkollen og Ryggåsen. Fra Korpåsen og mot Damveien og Kalkveien er helårs beiteområde for rådyr. Om vinteren trekker rådyrene også ned mot bebyggelsen. Området ligger innenfor markagrensen. Krokstadelva/Mjøndalen Krokstadelva: Gjennom tettbebyggelsen i Krokstadelva renner tre bekkedrag med stor artsrikdom; Krokstadbekken, Møllenhoffbekken og Lysakerbekken. Bekkedragene er preget av et mangfold av tresorter og høy biologisk produksjon og er viktige spredningskorridorer. Samtlige bekker er lukket/lagt i rør over kortere eller lengre strekninger. Prestealleen og Bjørkelunden kan betegnes som kulturlandskap, men er også viktige naturtyper med bjørk og flere typer varmekjære lauvtrær. Eknesdammen er en inntakt gårdsdam i kulturlandskapet med en rekke vannplanter. 19

20 Dato Vår ref. -/ 20 av 75 Figur 7. Gårdsdammen på Eknes. Mjøndalen: Gjennom tettbebyggelsen i Mjøndalen renner flere bekker. Det er ikke registrert spesielle naturverdier til bekkedragene gjennom tettbebyggelsen. Frem til tettbebyggelsen i Mjøndalen har Skalpebekken med kantsone, stort biologisk mangfold og høy biologisk produksjon. Dette bekkedraget er en viktig spredningsvei både for planter og dyr. Bekken er delvis lagt i rør fra der den møter tettbebyggelsen i Mjøndalen. Vegetasjonen langs Veiabekken er ikke så mangfoldig, men har stedvis tett lauvskog med varmekjære lauvtrær. Miletjern er et regionalt viktig våtmarksområde hvor en rekke andefugl hekker. I tillegg er det en god biotop for spurvefugl, særlig sangere. I området er tett lauvskog. I vannet en rekke vannplanter. Miletjernområdet er en artsrik, sjelden og svært viktig naturtype med flere truede arter. 20

21 Dato Vår ref. -/ 21 av 75 Figur 8. Miletjern sett fra turstien. E134 mot Mjøndalen går forbi på høyre side. KONSEKVENSER NATURTYPER, PLANTER OG DYR Øvre Solbergelva Eneste tilgjengelige naturdata som omfatter Øvre Solbergelva er Viltkartet. Kartlegging av biologisk mangfold er ikke foretatt i området. Naturtyper og truede arter: Det foreligger ikke registrering i området. det er derfor uvisst om truede arter vil bli berørt ved utbygging av området. Berggrunnen kan tyde på at det ikke er næringskrevende arter i området. Ved en eventuell utarbeidelse av reguleringsplan for området bør ene for naturtyper og truede arter utredes. Artsrikdom: I mangel av registrering har vi ikke forutsetning for å vurdere artsrikdom i Øvre Solbergelva. Dette bør utredes under arbeidet med en eventuell reguleringsplan. Sårbarhet: Inngrep i Smiabekken kan få er for Ulverudbekken. Viktig funksjonsområde: Vinterbeitet er viktig for elg og rådyrs overlevelse gjennom vinteren. Utbygging i Øvre Solbergelva vil begrense bestandenes vintebeiteområde. Det kan også gi problemer med elg og rådyr i bebyggelsen. Uberørthet (grad av tekniske inngrep): Øvre Solbergelva er relativt uberørt. Utbygging i området vil føre til tap av et naturmiljø i Nedre Eiker Konklusjon: Det foreligger ikke tilstrekkelig til å gi en helhetlig vurdering av ene utbygging av Øvre Solberglia vil medføre for naturtyper, plante- og dyrelivet. 21

22 Dato Vår ref. -/ 22 av 75 Utbygging av området vil imidlertid få negativ for elg- og rådyrstammene nord for Drammenselva. Før en eventuell utbygging av Øvre Solbergelva bør det foretas en fullstendig registrering av planeog dyrelivet i området. Ingen er Negativ Betydelig negativ Elg/rådyr Naturtyper og truede arter: Utvides foreslått utbyggeområde litt vest- eller østover i kan truede naturtyper/arter bli berørt. Artsrikdom: Den kalkrike bergarten gir grobunn for artsrik vegetasjon. Videre utbygging i kan redusere områder med artsrikdom. Sårbarhet: Ved utbygging kan spredningsmuligheter for en del både planter og dyr bli redusert. Om det vil oppstå isolerte områder/felt som kan redusere ulike arters utviklingsmuligheter, bør vurderes i en eventuell reguleringsplanprosess. Viktig funksjonsområde (f.eks kalvingsplasser): Ytterligere utbygging rundt dammen kan forstyre dammens betydning som hekkelokalitet. Uberørthet (grad av tekniske inngrep): I har det gjennom århundrer vært menneskelig aktivitet. Det er knapt noe areal som er uberørt. Utbygging vil ikke føre til nedbygging av uberørt natur. Konklusjon: Videre utbygging i kan få negative er for naturtype, plante- og dyrelivet. Spesielt vil utbygging innenfor markagrensen få negative er. Ingen er Negativ Betydelig negativ Krokstadelva/Mjøndalen Krokstadelva Naturtyper og truede arter: Det er ikke registrert truede naturtyper eller arter. Eknesdammen er registrert med verdi; viktig naturtype. Artsrikdom: Hvis det ikke tas spesielt hensyn til bekkeløp og vegetasjon, kan artsrikdommen bli forringet. Sårbarhet: Biologisk produksjon vil være sårbar hvis bekkeløp lukkes/legges i kulvert. Viktig funksjonsområde (f.eks kalvingsplasser) Hvis bekkeløp lukkes, lukkes spredningsveier samtidig. Uberørthet (grad av tekninske inngrep): Området er allerede preget av tekniske inngrep. 22

23 Dato Vår ref. -/ 23 av 75 Konklusjon: Hvis det ikke tas hensyn til biologisk produksjon, spredningsveier og naturtyper ved urbanisering/fortetting, kan det få betydelige negative er for plante- og dyrelivet. Ingen er Negativ Betydelig negativ Mjøndalen Naturtyper og truede arter: Endres arealbruken rundt Miletjern til utbyggingsformål kan det ramme en svært viktig naturtype og truede arter. Artsrikdom: Hvis tettstedet ikke utvides mot vest eller mot Miletjern i øst, vil ikke artsrikdom bli berørt. Sårbarhet: Foretas det inngrep i Skalpebekken vest for tettbebyggelsen i Mjøndalen eller i grøntområde rundt Miletjern kan dette ha er for biologisk mangfold og produksjon. Viktig funksjonsområde (f.eks kalvingsplasser): Inngrep i Skalpebekken kan forstyrre eller ødelegge bekkedraget som spredningsvei. Tiltak tett inntil eller i grøntområdet rundt Miletjern kan forstyre hekkende fugl. Uberørthet (grad av tekniske inngrep): Området er allerede preget av tekniske inngrep. Konklusjon: Begrenses urbanisering/fortetting til dagens tettsted vil det få liten for plante- og dyrelivet. Hvis urbanisering/fortetting også skjer vest og øst for dagens tettsted, kan det få betydelig er for plante- og dyrelivet. Ingen er Negativ Betydelig negativ Geologi FØRINGER Det er verken gitt statlige eller regionale føringer for bruk og forvaltning av geologien. Kommuneplanutvalget/kommunestyret har ikke omtalt dette tema. Medvirkningsprosessen I medvirkningsprosessen ble vern om spesielle geologiske forekomster fremhevet. KRITERIER Rådmannens forslag til kriterier - Type og kvalitet på forekomster - Ressurs regionalt - Innhold av naturminner (fossiler, spesielle avsettinger med mer) - Spesielle mineraler DAGENS SITUASJON 23

24 Dato Vår ref. -/ 24 av 75 Øvre Solbergelva Øvre Solbergelva ligger innenfor et større område dekket av biotittgranitten, drammensgranitten. Under øvre marin grense, ca. 205 moh. er berget dekket av marint materiale (løsmasser avsatt i havet i slutten av siste istid), stedvis avbrutt av bart fjell i dagen. Svaberg finnes flere steder. Den lyse granitten nederst i åsen i Solbergelva ble i først halvdel av 1900-tallet benyttet i bruer, vei- og portstolper, byggestein med mer. I Solbergelva ble det så å si brutt stein fra Solberg spinneri i vest til Drammen grense i øst. Det er tidligere foretatt geoteknisk vurdering av berget ovenfor Solberglia sykehjem. Sykehjemmet ligger ca. to km vest for Øvre Solbergelva. I dette området finnes noe løst berg som har resultert i steinsprang. Bergarten i de foreslåtte utbyggingsområdene er hovedsakelig en kalkbergart. I berget kan finnes fossiler bl.a. stor skjellebank (brachiopoder) og trilobitter. Det er tidligere vært kalksteinsbrudd i området. Kalkstein er et miljøråstoff som benyttes til jordbrukskalk og byggemateriale. Et område vest for der Tiriltunga munner ut i Blomsterlia, ligger et område vurdert som viktig forekomst. Det er ikke mange lokaliteter med drivverdig kalk i regionen. I dag er det kalkbrudd i Sande og ved Sandvika i Bærum. Under øvre marin grense, ca. 205 moh, er berget dekket av marint materiale. Krokstadelva/Mjøndalen Krokstadelva og Mjøndalen ligger på en elveslette dekket av sedimenter. Under sedimentene ligger fyllitt/glimmerskifer eller kalkstein. Hovedtyngden av sedimentene er avsatt i havet under siste istid, marint materiale. I et område i Mjøndalen er sedimenter betegnet som breelv-/bredemt sjø-avsetting. Over materialet avsatt under istiden ligger et lag med fluvialt materiale (sedimenter avsatt av elva). I glimmerskiferen og kalksteinen kan det finnes fossiler. For eksempel er det mye fossiler i knollekalken ved Eknes. KONSEKVENSER GEOLOGI Øvre Solbergelva Det er ikke foretatt detaljert geologisk kartlegging av Øvre Solbergelva. Type og kvalitet på forekomster: Tilgjengelig data sier ikke om granitten i Øvre Solbergelva er drivverdig i forhold til dagens krav. Det synes imidlertid lite sannsynlig siden det ikke er drevet steinbrudd i områder nærmere elva, som er lettere tilgjengelig, siden begynnelsen av 1960-tallet. Ressurs regionalt: Drammensgranitt er en vanlig bergart i regionen Innhold av naturminner (fossiler, spesielle avsettinger med mer): På svabergområdene kan det være naturminner fra istiden som skuringsstriper, sigdbrudd/parabelriss, små jettegryter med mer. Spesielle mineraler: Det er ikke kjent at det er funnet spesielle mineraler i området. Konklusjon: Ut fra foreliggende geologiske data synes det som utbygging i Øvre Solbergelva kan gis kategoriene ingen er. Ingen er Negativ konekvens Betydelig negativ Datagrunnlaget er ikke lett tilgjengelig. Det som er funnet gir et noenlunde inntrykk av forholdene. 24

25 Dato Vår ref. -/ 25 av 75 Type og kvalitet på forekomster: Område vurdert som viktig kalkforekomst kan bli nedbygget. Tidligere kalkbrudd, som ikke anses som drivverdige i dag, kan anses for drivverdige i framtida. Ved nedbygging av disse mister framtidige generasjoner mulighet til utnytting av kalkressursen. Ressurs regionalt: En regional ressurs blir nedbygget. Innhold av naturminner (fossiler, spesielle avsettinger med mer): Fossiler kan bli ødelagt. På arealer som ikke blir bebygd kan det fortsatt være muligheter for å finne fossiler. Spesielle mineraler: Ikke registrert at spesielle mineraler blir nedbygget. Konklusjon: Sett i et langsiktig perspektiv kan utbygging i føre til negative er for geologiske ressurser. Ingen er Negativ Betydelig negativ Krokstadelva/Mjøndalen Type og kvalitet på forekomster: Løsmassene verken på Mjøndalen- eller Krokstadelvasiden utgjør store mektigheter. De kan derfor ikke anses som drivverdige. Ressurs regionalt: Løsmassene i Krokstadelva og Mjøndalen har ingen betydning regionalt. Buskerud fylke har store totale volum sand og grus. Innhold av naturminner (fossiler, spesielle avsettinger med mer): Der berget ligger i dagen kan tilgjengelige fossiler bli nedbygd. Spesielle mineraler: Tettstedene Krokstadelva og Mjøndalen er ikke kjent som funnsted for spesielle mineraler. Konklusjon: Urbanisering/fortetting i tettstedene Krokstadelva og Mjøndalen faller innenfor kategorien ingen for geologiske ressurser. Ingen er Negativ Betydelig negativ Vassdrag FØRINGER Statlige føringer Innstilling til St. meld. nr. 10 ( ) heter det: Må det særlig legges vekt på å gi grunnlag for å: b. sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene, d. sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. St.meld.nr. 21 ( ) regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Nasjonalt resultatmål: Vassdragene skal sikres gjennom helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskapet, vassdragsbeltet og vannressurser. 25

26 Dato Vår ref. -/ 26 av 75 RPR for vernede vassdrag a. unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, b. sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene, c. sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner, RPR for SATP En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inklusive særlig verdifulle sjø og vassdragsnære arealer. Vannressursloven Loven tar utgangspunkt i at tillatelse til inngrep i vassdrag bare skal gis dersom nytten av inngrepet er større enn den skaden det medfører. 11 Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Regionale føringer Fylkesplan: Bygge videre på etablerte vannmiljøsamarbeid innenfor elver, drikkevann og sjø Kommuneplanutvalget/kommunestyret Omtale ikke spesielt dette tema. Medvirkningsprosessen Flere arbeidsgrupper nevnte lokaliteter med spesiell naturverdier i sitt nærmiljø. De blir omtalt under kapittel Dagens situasjon. Det var bred enighet om at tilgang til Drammenselva må sikres. KRITERIER Rådmannens forslag til kriterier - Vernede vassdrag - Vassdrags- og vegetasjonsbeltet - Tilgjengelighet DAGENS SITUASJON Det er Drammenselva som er det store vannsystemet i Nedre Eiker. Siden det ligger lavest i kommunen har det bare direkte virkning på et begrenset areal. Øvrige bekker og vann er av beskjeden størrelse. Det er bygget demninger i en rekke vann i marka, på begge sider av dalføret. Det er ikke foretatt bølgeberegninger for eventuelle dambrudd. Ingen av de tre alternativene Øvre Solbergelva, eller Krokstadelva/Mjøndalen ligger innenfor vassdragsvernområdet Drammen nordmark. I gjeldende kommuneplan er det satt forbudsgrense for bygg- og anleggsvirksomhet med 50m langs Drammenselva og 10m langs sideelver og bekker. Dette er avstander som på visse steder ikke er tilstrekkelig som vegetasjonsbelte for å motvirke avrenning og flomproblemer. Når det gjelder omtale av vassdrags- og vegetasjonsbelte, vises det for øvrig til kapittel 4.4.1, Naturtyper, planter og dyr. 26

27 Dato Vår ref. -/ 27 av 75 Øvre Solbergelva Det renner flere småbekker gjennom området som er kilder til Ulverudbekken og Vinnesbekken. Ulverudbekken ble i medvirkningsprosessen utpekt som viktig for nærmiljøet. Stiene gjennom Øvre Solbergelva krysser og går langs bekkene. Hagatjernsbekken renner gjennom hovedgrøntdraget i og er relativt lett tilgjengelig. Bekken fra golfbanen går sammen med bekken fra Grytjerna ved Kalkveien og renner videre parallelt med veien. Det er avsatt et grøntdrag langs bekken. Krokstadelva/Mjøndalen Krokstadelva. Stranda lang Drammenselva er ikke lett tilgjengelig bortsett fra områdene inntil de to broene. Krokstadelva, Møllenhoffbekken og Lysake bekken følger i all hovedsak grøntdrag/- korridorer gjennom tettbebyggelsen. For mer beskrivelse av elva og bekkene gjennom Krokstadelva se kapittel 4.4.1, Naturtyper, planter og dyr. I sentrale deler av Krokstadelva er det bebygget tett inn på elva/bekken og grøntkorridorene. Disse elv-/bekkedragene er derfor bare tilgjengelige fra noen steder i tettbebyggelsen. Figur 9. Kulp i øvre parti av Krokstadbekken Mjøndalen: Det er anlagt gangvei langs Drammenselva og elva er lett til gjengelig. Gjennom vestre deler av tettstedet renner Skalpebekken og Veiabekken, som løper sammen til Eiabekken. Veiabekken er stedvis lett tilgjengelig. Skalpebekken er ikke lett tilgjengelig inne i tettstedet pga. tett bebyggelse langs bekken. I de østre deler av tettstedet renner Mjøndalsbekken og Hagatjernsbekken. Begge er stedvis lagt i rør. Mjøndalsbekken er lettes tilgjengelig av de to bekkene. KONSEKVENSER VASSDRAG Dambrudd: I og med at det ikke er foretatt bølge beregninger er det ikke grunnlag for å gi vurdering. Gjennom alle tre utbyggingsalternativene renner imidlertid bekker med 27

28 Dato Vår ref. -/ 28 av 75 utspring i regulert vann. Vernede vassdrag: Ingen av de tre alternative utbyggingsområder ligger innenfor verneområde for vassdrag i Drammen nordmark. Utbygging i disse områdene vil derfor ikke få er for vernede vassdrag. Vassdrags- og vegetasjonsbelte: For å redusere avrenning, stabilisere elve-/bekkeskråninger og redusere følgene av flom har vassdrags- og vegetasjonsbelte stor betydning. Vassdrags- og vegetasjonsbelte har også stor betydning som naturtype og for plante og dyrelivet. Det vises til omtale under Naturtyper, planter og dyr, kapittel Øvre Solbergelva Vassdrags- og vegetasjonsbelte: Store deler av Øvre Solbergelva ligger i bratt terreng. I et slikt terreng er det viktig å bevare vegetasjonsbeltet langs bekkene for å redusere følgene av stor vannføring. Legges bekker stedvis i rør/kulverter for deretter å renne ut i smale bekkeløp uten vegetasjon, kan det medføre betydelige skader under stor vannføring. Tilgjengelighet: Ved utbygging kan det på grunn av terrengforhold og tekniske årsaker bli aktuelt å legge bekkene i rør/kulverter og dermed redusere tilgjengeligheten til bekkene. Konklusjon: Utbygging i Øvre Solbergelva kan få betydelige negative er. Ingen er Negativ Betydelig negativ Vassdrags- og vegetasjonsbelte: Grytjernbekken vil renne gjennom område foreslått til utbyggingsformål i sørvestre deler av. Dette kan medføre at vannføringen i hele bekkeløpet endres hvis det ikke avsettes bredt vegetasjonsbelte. Gjennom s østre del renner Hagatjernsbekken i et grøntdrag. Det er ikke foreslått utbygging i områder inn mot Hagatjernsbekken. Nærmeste utbyggingsområde er Hagatjernsveien/Granlia. Tilgjengelighet: Hagatjernbekken og bekken fra Grytjerna ligger i grøntdrag og er tilgjengelig fra flere steder. Uten spesielt hensyntagen til grøntdragene/-korridorene og bekkene kan tilgjengeligheten forringes. Konklusjon: Videre utbygging i kan få negative er. Ingen er Negativ Betydelig negativ Krokstadelva/Mjøndalen Vassdrags- og vegetasjonsbelte: Bekkene gjennom Krokstadelva og Mjøndalen følger stort sett grøntdrag. Hvis det ikke utvises en bevist holdning til grøntdragene og vegetasjonsbeltene i planlegging og byggeaktivitet, kan vassdrags- og vegetasjonsbeltene bli ødelagt. Det kan bli aktuelt å innsnevre og/eller lukke bekkeløpene. Ved stor vannføring kan det føre til oppstuing av vann og flom over tilstøtende og lavereliggende arealer. Tilgjengelighet: Bevares grøntdrag med bekkeløp vil tilgjengeligheten til bekkene gjennom de to tettstedene ikke forringes. Ved videreutvikling av områdene ned mot Drammenselva, for eksempel 28

29 Dato Vår ref. -/ 29 av 75 Krokstad industriområde, kan tilgjengeligheten til elva forbedres. Erfaringer fra Drammen viser imidlertid at det er svært poppulært å bygge tett inntil elvebredden. Tilgjengeligheten og opplevelsesverdien av elvemiljøet kan dermed forringes. Konklusjon: Urbanisering/fortetting i Krokstadelva/Mjøndalen kan gi negativ. Ingen er Negativ Betydelig negativ 4.6 KULTURMINNER/KULTURMILJØ Kulturmiljø er alle spor etter menneskelig virksomhet. Kulturmiljø defineres som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhetlig sammenheng FØRINGER Statlige føringer St. meld. nr. 21 ( ), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Strategisk mål: Mangfold av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. RPR for SATP En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inklusiv særlig verdifulle kulturmiljøer og kulturminner. Regionale føringer Fylkesplan Vern av kulturminner, naturområder med særlige miljøkvaliteter. KRITERIER Rådmannens forslag til kriterier - Representativitet - Sosiale, næringsmessige og tidsmessig bredde i kulturminner/-miljø - Identitet og symbol - Arkitektonisk kvalitet DAGENS SITUASJON Det er få automatisk fredete kulturminner i Nedre Eiker. Det vil si kulturminner som er eldre enn fra I tillegg er det en rekke nyere kulturminner. Spor etter bygninger, tømmerfløting, gruvedrift, kalkbrudd, teglverk og kalkbrenning, papirindustri, landbruk med mer. Øvre Solbergelva Nyere kulturminner: - Foreslått nytt utbyggingsområde i Øvre Solbergelva er tilnærmet jomfrulig. Innenfor området er det registrert fire bygninger fra før Fornminner: 29

30 Dato Vår ref. -/ 30 av 75 Det er ikke registrert fornminner i Øvre Solbergelva. Nyere kulturminner: - Det eldste registrerte huset i er fra 1727 og er våningshus på gård. Sammen med en gammel alle utgjør det et fint kulturminne. I alt er det registrert 10 bygninger fra før Av disse er tre våningshus og tre arbeiderboliger. - Et minne om det sosialt livet er Dansesletta nord vest for Vika. Dette området ligger innenfor markagrensen. - På grunn av høy byggeaktivitet fra slutten av 1800-tallet ble det etablert flere kalkbrudd i. Stein av dårlig kvalitet, sauer, ble tippet utenfor steinbruddet. Stedsnavnet Sauertippen er et minne om dette. Fornminner: Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i de aktuelle utbyggingsområdene i. Krokstadelva/Mjøndalen Krokstadelva: Nyere kulturminner: - Det har blitt bygget og bodd i Krokstadelva i århundrer. De eldste husene er fra tallet. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble det bygget arbeiderboliger i Krokstadelva. De fleste arbeiderboliger bygget før 1900 og som fortsatt står, ligger på nordsiden av Drammenselva. De eldste ligger ved Lysaker. Bygningsmassen i Krokstadelva vitner om et samfunn med klasseskille. Her var ikke bare arbeiderboliger, men også ingeniørboliger og prektige direktørboliger. Som et minne om tiden hvor sagbruk utgjorde en viktig næringsvei i Nedre Eikers ligger Hasselgården fra Dette var sagfutens bolig. Det har vært en jevn byggeaktivitet gjennom 1900-tallet og frem til i dag. Her ligger byggefelt med en bygningsmasse typisk for en tidsepoke, som for eksempel området ved Bakeveien/Lindeveien fra 1950-tallet. - I 1780 var det åtte spikerhamre i Nedre Eiker. Et minne om dette, Spikerverket og bebyggelsen mellom Krokstadbekken Spikerveien Lysakerveien. - Celluloseindustrien ble en bærebjelke i Krokstadelva. Krokstad Cellulose, fra slutten av 1890-tallet, er et minne om denne tiden. Møllenhofbekken er et annet viktig industriminne i Krokstadelva. - Det er i alt registrert 183 bygninger bygget før 1900 i tettbebyggelsen i Krokstadelva. - Tråkka med Folkets Hus ligger sentralt i Krokstadelva. Det er en ærverdig bygning med rike tradisjoner knyttet til arbeiderbevegelsen. Fornminner: - Vest for Krokstad gård ligger en 1-3m bred terrasse. Terrassen bærer preg av å være en hulvei. Mjøndalen: Nyere kulturminner. - Bygningsmassen i Mjøndalen er variert og strekker seg over et langt tidsrom. Her ligger bolighus/våningshus fra tallet, som Nordre Viken. Gateløp med gammel bebyggelse; Storgata, Arbeidergata, Strandveien og Drammensveien. Bygninger fra det store nasjonale løftet etter andre verdenskrig og fram til moderne kombinerte foretnings- /boligbygg. - Celluloseindustrien har preget Nedre Eikersamfunnet. Som et minne om tiden hvor papiret rullet ut fra kommunen ligger Mjøndalen Cellulose. Fabrikken ble oppført i Det er i alt registrert 160 bygninger som er oppført før 1900 i Mjøndalen tettsted. 30

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 1 Generelle Bestemmelser: 1.1 Kommunedelplanen omfatter gnr 49 og 50 og samtlige bruk under disse. 1.2 Bestemmelsene kommer i tillegg til det

Detaljer

RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres. Området ligger nær Åsen skole. I tråd med RPR BUP.

RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres. Området ligger nær Åsen skole. I tråd med RPR BUP. 18. Rødlistede arter 19. Viltområde 20. Friluftsliv 21. Lek og rekreasjon 22. Tele og ledningsnett 23. Vann og avløp Store investeringer for VA 24. Kulturminne 14. Markslag Sammenhengende barskog av middels

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM 2016 KU-VURDERING Åsmund Rajala Strømnes 21.11.2016 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Alfheim Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn: Mosjøen Oppstartsmøte: Avholdt

Detaljer

NOTAT. Landskapsvirkning Klinkenberghagan. 1. Situasjon

NOTAT. Landskapsvirkning Klinkenberghagan. 1. Situasjon NOTAT Oppdrag Detaljregulering for Klinkenberghagan Kunde Lier Eiendomsselskap KS Notat nr. Rev. 01 2017/01/26 Dato 2016/11/21 Til Fra Lund Kopi Landskapsvirkning Klinkenberghagan 1. Situasjon Planområdet

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Nytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel 2015-2026

Nytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel 2015-2026 NEDRE EIKER KOMMUNE Nytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel 2015-2026 Nedre Eiker kommune la ut forslag til ny kommuneplans arealdel til høring og offentlig ettersyn i perioden 8.desember 2014

Detaljer

Vurdering av KU-forskriften

Vurdering av KU-forskriften Åsenveien AS Vurdering av KU-forskriften Omregulering Riksveg 30 / Åsenplassen Holtålen kommune 2015-10-08 Oppdragsnr.: 5153135 01 08.10.2015 Vurdering av forskrift om konsekvensutredning PS TG PS Rev.

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Kommunestyret Møtedato: 25.04.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret 25.04.2013 31/13 Formannskapet

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

Et belte nærmest vei ligger i gul og rød sone for støy. Området er skog i dag. Det er ikke registrert stier i kartet.

Et belte nærmest vei ligger i gul og rød sone for støy. Området er skog i dag. Det er ikke registrert stier i kartet. Boligområder 1. Boligområde øst for Fjell Gnr/Bnr: 23/16 og del av 22/16, 23/1 og 24/1 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Boliger Arealstørrelse: ca. 70 daa Forslagsstiller: Drammen kommune/fjell 2020

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Forslagsstiller: for Michael Z. Uchto Arendal kommune, mars 2011 0 DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Siste revisjonsdato

Detaljer

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Saknr. 09/1506-14 Ark.nr. 142 Saksbehandler: Elisabeth Enger Kjetil Skare Jorunn Elise Gunnestad ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets

Detaljer

VEILEDER FOR INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

VEILEDER FOR INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN 2014-2026 VEILEDER FOR INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedlegg til Skjema for arealinnspill. INNLEDNING Innbyggere, grunneiere, næringsliv, politikere og administrasjon (alle)

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune Til: Dato 24.08.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN DEL. I : PLANKRAV 1 Plankrav I områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

dc+t L& 2O 5.4 øvre Uvdal ØVRE UVDAL, HAGENKRYSSET ivd\t i(4) Tema Beskrivelse Konsekvenser Miljø

dc+t L& 2O 5.4 øvre Uvdal ØVRE UVDAL, HAGENKRYSSET ivd\t i(4) Tema Beskrivelse Konsekvenser Miljø Konsekvensutredning og vurderinger av innspill til Kommunedeiplan for DagaIi1ell med Rødberg 65 ivd\t i(4) 5.4 øvre Uvdal cj dc+t L& 2O ØVRE UVDAL, HAGENKRYSSET i Miljø Tema Beskrivelse Konsekvenser Landskap

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Jevnaker kommune - Kommuneplan innsigelse mot forslag om areal til campingplass, Nedre Vang gård

Jevnaker kommune - Kommuneplan innsigelse mot forslag om areal til campingplass, Nedre Vang gård Jevnaker kommune, Postboks 70 3521 Jevnaker Vår dato: 26.06.2007 Vår referanse: 200701874-/366.11 Deres dato: 06.06.2007 Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 Lillehammer

Detaljer

Sølen landskapsvernområde

Sølen landskapsvernområde SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 18.07.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 23/2014 Sølen

Detaljer

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 606936-01 Reguleringsplan Åsane sykehjem Dato: 07.04.2017 Skrevet av: Kjersti Møllerup Subba Kvalitetskontroll: Katrine Bjørset Falch VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Vår saksreferanse: Vår arkivreferanse: Deres referanse: Vår dato: Arkivsak: 12/203 PLAN under arbeid Løpenr. 3413/12

Vår saksreferanse: Vår arkivreferanse: Deres referanse: Vår dato: Arkivsak: 12/203 PLAN under arbeid Løpenr. 3413/12 NOTODDEN KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling og tekniske tjenester Blueskommunen AT Plan AS Ole Cudriogt. 25 Postboks 116 Sentrum 3701 SKIEN Vår saksreferanse: Vår arkivreferanse: Deres referanse: Vår

Detaljer

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd.

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Tiltak Oppstart av reguleringsplanarbeid for Auma fjellbrudd i Tynset kommune. Tiltakshaver Norges Vassdrag

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195 RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 10.09.2014

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Nordre tverrvei. presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger

Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Nordre tverrvei. presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen Nordre tverrvei presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger HMPB, 8. Mai 2017 Frogn rådhus Nordre tverrvei - alternative

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE ESPEN KJÆRNLI ANGVIK PROSJEKTERING AS FEBRUAR 2014 Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune. 1 INNHOLD 2 INNLEDNING 3 PLANOMRÅDET 3 REKREASJON

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING

BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING BÆRUM KOMMUNE OMRÅDEUTVIKLING KOMMUNEPLAN 2017-2035, VEDLEGG Vurderinger av Landskapsområder, datert 21.11.2016 Dok nr. 3378939. Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse:

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE 12.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet.

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet. 9. Støy Ikke registrert. 10. Gang og sykkel Ikke relevant. 11. Kollektiv Ikke relevant. 12. Trafikk Ikke registrert. 13. Veger Avklares i reguleringsplan 14. Markslag Skog 15. Fredning /vern 16. Inngrepsfri

Detaljer

Konsekvensutredninger Hvordan håndteres det - Hva er godt nok?

Konsekvensutredninger Hvordan håndteres det - Hva er godt nok? Konsekvensutredninger Hvordan håndteres det - Hva er godt nok? Petter Kittelsen, kontorleder Otta 1 Bakgrunn 2 Norconsult i Innlandet Norconsult har 5 kontor i Innlandet, Hamar og Os i Østerdalen, samt

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Nytt sykehus i Nedre Buskerud

Nytt sykehus i Nedre Buskerud Nytt sykehus i Nedre Buskerud En forberedende arealstudie for en mulig fremtidig fylkessykehusplassering på Ytterkollen i Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Virksomhet Samfunnsutvikling Geodataavdelingen

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle

Detaljer

Saksbehandler: Henrik Langum Arkiv: GBNR 27/228 Arkivsaksnr.: 09/ Dato: *

Saksbehandler: Henrik Langum Arkiv: GBNR 27/228 Arkivsaksnr.: 09/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Henrik Langum Arkiv: GBNR 27/228 Arkivsaksnr.: 09/6173-23 Dato: * DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN 27/228, SVELVIKVEIEN 119 BESTEMMELSE PKT 2.0, BYGGEFORBUD MOT DRAMMENSFJORDEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/ PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGLAND G.nr. / Br.nr.: 142/55 14.10.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER SAKSFRAMLEGG Ark: L12 Arkivsaksnr.: 16/29 l.nr. 16/5987 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset 20.06.2016 Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: REGULERINGSPLAN

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Ikke-prissatte konsekvenser

Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Foreløpige resultater KVU E134 Gvammen - Vågsli Anne Karen Haukland og Hans Kortner Ryen Tema som utredes: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturresurser

Detaljer

Landskonferanse for stedsutvikling 2007

Landskonferanse for stedsutvikling 2007 Landskonferanse for stedsutvikling 2007 Hvordan arbeider vi med universell utforming hos Fylkesmannen i Buskerud? Ved rådgiver Jorunn Skram Trømborg Miljøvernavdelingen Fylkesmannens roller: Være kongens

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Planprogram Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Innledning: (Forord) Ark. Sara Ezeta, har utarbeidet forslag til planprogram for regulering

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: 06.03.2014. 1 Forord: Lesja kommune har utarbeidet forslag til planprogram for områdereguleringsplan for

Detaljer

Forprosjekt. Landskapsanalyse. E 134 Kobbervoll bru. Statens vegvesen

Forprosjekt. Landskapsanalyse. E 134 Kobbervoll bru. Statens vegvesen Forprosjekt Landskapsanalyse E 134 Kobbervoll bru Statens vegvesen Forprosjekt Landskapsanalyse E 134 Kobbervoll bru En landskapsanalyse skal være et verktøy i planleggingen for å bidra til å sikre verdifulle

Detaljer