Tidsskrift for fag, kultur og utdanning. Lektorstudentene , 1. årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift for fag, kultur og utdanning. Lektorstudentene. www.norsklektorlag.no 2015, 1. årgang"

Transkript

1 Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Lektorstudentene 2015, 1. årgang

2 Leder Med kunnskap for fremtiden Du holder historiens første utgave av Lektorstudentene i hendene. Hver høst vil vi lage en slik studentutgave av Lektorbladet, en «special edition» til deg som allerede er studentmedlem i Norsk Lektorlag, og til deg som vurderer å bli det. I dette nummeret presenterer vi artikler som vi håper gir deg et interessant innblikk i arbeidslivet og noe å tenke over i overgangen mellom studentliv og yrkesliv, enten du nå er førsteårsstudent eller snart ferdig med utdanningen din. Her vil du også få informasjon om Norsk Lektorlags ståsted i noen viktige og aktuelle skolepolitiske saker Dessuten kan du lese om lønnspolitikk og arbeidstid, om rettigheter som nytilsatt, og få juridiske råd om blant annet hvordan du skal opptre i jobbintervjuer. Vi håper artiklene bidrar til å gjøre deg enda sikrere på at du har valgt rett studium, og at du, etter å ha lest dette bladet, vil glede deg enda mer enn før til å starte arbeidet i skolen. Lektorstudentene i Norsk Lektorlag ønsker nye medlemmer velkommen. Vi står foran spennende år med bygging av studentorganisasjonen i Norsk Lektorlag. Hvis du kan tenke deg å bidra til å skape et fellesskap for deg selv og dine medstudenter, kan du kontakte oss for å få hjelp til å starte ditt eget studentlag der du studerer. Norsk Lektorlag er stolt av å få stadig flere studentmedlemmer. Det er hos dere kunnskapen for fremtiden ligger. Marit Kleppe Egge, redaktør for Lektorbladet Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag Denne studentutgaven er laget i samarbeid mellom redaksjonsrådet i Norsk Lektorlag og kommunikasjonsavdelingen. LEKTORSTUDENTENE I NORSK LEKTORLAG: Gratis studentmedlemskap Jobber for faglig kvalitet i utdanning og skole Ivaretar lektorenes faglige og økonomiske ressurser Medlemsbladet Lektorbladet og rabatt på bank og forsikring

3 Nr Innhold 6-7 Lektorer fra først til sist Den vanskelige kritikken Hva med de evnerike barna? 2 Leder 4 Lektorstudentene 6 Lektorer fra først til sist 8 Sjokket i Gimlehallen 9 Prinsen, Askepott og de mange nøttene 10 Tilpasset opplæring 12 Hver elev skal høre til 14 Hva med de evnerike barna? 16 Jakten på tidstyvene 18 Er prøveundervisning fornuftig jobbsimulering? 20 Frykten for å snakke i forsamlinger 22 Dette mener Norsk Lektorlag om eksamen 23 Fraværsgrense på 10% i videregående skole 24 Den vanskelige kritikken 26 Faglærar skal ikkje overstyrast 28 Lektorkonferansen Lektorstudentene 32 NLL mener 33 Juridisk talt Lektorstudentene Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: Fax: ISSN: X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS E-post: Nettside: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge, Årsabonnement: kr 350,- Annonser: Korrektur: Hans Olaf Nøklestad 01/2015 3

4 Lektorstudentene - Hva forbinder jeg med ordet lektor? - Hvorfor valgte jeg den lektorutdanningen jeg går på? MED ORDET LEKTOR forbinder jeg en svært kunnskapsrik lærer. Jeg går på lektorprogrammet ved UiO med nordisk som 80-gruppe og samfunnsfag som 60-gruppe. Jeg valgte denne utdanningen fordi jeg som elev på videregående ble veldig inspirert av en av mine lærere, og fant ut at jeg har lyst til å bli en like engasjerende og kunnskapsrik lærer. Oda Korbi, Universitetet i Oslo PÅ DEN ENE SIDEN forbinder jeg ordet lektor med en lærer som har integrerte fagkunnskaper, og som underviser med en helt spesiell formidlingsglede. På den andre siden er ordet for meg også farget av litterære fremstillinger av den autoritære læreren. Lektorer av den gamle skolen, bokstavelig talt. Ønsket om å bli lærer bunner i et opplysningsideal som jeg tror har potensial til å endre samfunnet. At jeg valgte å bli lektor stammer fra et ønske om å tilegne meg dypdekunnskaper om faget mitt (nordisk), slik at jeg kan identifisere og integrere elevenes ideer i undervisningen. Jeg valgte lektorprogrammet på UiO fordi jeg ønsket et studium som la til rette for refleksjon rundt hvordan man kan formidle faget, samtidig som jeg lærer det faglige innholdet. Marlene Linde, lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, nordisk og historie JEG ASSOSIERER ordet lektor med en masterutdanning. Jeg har ikke valgt lektorutdanningen, men har bachelor i engelsk og historie, tok PPU og deretter master i historie. Jeg ville ha master fordi jeg mener det er viktig, særlig på videregående, at læreren har jobbet med kilder og forholdt seg til hvordan man leser kildene, men også hvordan denne informasjonen blir fremstilt. Illustrasjon: kagh Student, NTNU

5 Lektorstudentene JEG FORBINDER ORDET LEKTOR med en fagspesialisert lærer med stort engasjement innenfor sitt fagfelt. En lektor har høy faglig kompetanse samtidig som han/hun må være tålmodig, omsorgsfull og kreativ. Jeg valgte lektorutdanningen først og fremst fordi den gir meg mulighet til å jobbe daglig med unge, inspirerende mennesker, samtidig som den gir meg en faglig tyngde som vil komme elevene til gode. Norsk er et stort fag i skolen, som derfor gir meg gode yrkesmuligheter. Ingunn Stangeland, lektorutdannelse med master i nordisk og årsstudium i historie, Universitetet i Stavanger HØYERE UTDANNELSE som signaliserer kvalitet og spesialisering er det jeg forbinder med ordet lektor. Jeg går PPU og har mange års erfaring som selvstendig næringsdrivende innen design og kunst. Jeg tror at skolen trenger flere lærere som har en praktisk bakgrunn og som har jobbet profesjonelt innen fagene de skal undervise i. PPU-student, Høgskolen i Nord-Trøndelag HVA FORBINDER JEG med ordet lektor: Trivsel og samhold. Hvorfor valgte jeg lektorutdanning: Jeg visste ikke bedre. Mats Langmo Karlstrøm, lektorutdanning i samfunnsfag og idrett, NTNU MED ORDET LEKTOR forbinder jeg ansvar, kunnskap, trygghet og kompetanse. Jeg valgte å gå integrert lektorutdanning med master i nordisk fordi jeg anser norskfaget som det mest sentrale faget i den norske skolen. I tillegg har jeg en personlig interesse for litteratur og litteraturhistorie. Min drøm er å kunne engasjere og motivere unge mennesker til å få et lidenskapelig forhold til norskfaget. Stine Halvorsen, Universitetet i Bergen EN LEKTOR ER EN PERSON med både sterk læreridentitet, og en person som identifiserer seg med faget en underviser i. Jeg valgte lektorutdanningen ved Universitetet i Oslo, med nordisk og historie, fordi det er to fag jeg brenner for. Jeg synes også at UiO har et sterkt faglig miljø som det er spennende å bli kjent med. MINE UMIDDELBARE assosiasjoner til lektor er: master, videregående, kaffi og tørr humor. På slutten av videregående begynte jeg å vurdere å bli lærer fordi det virket som lærerne hadde det ganske gøy med å undervise. Mens den tanken modnet på folkehøgskole oppdaget jeg lektorutdanningen. Jeg valgte å ta master i fransk fordi jeg liker språk og den bredden som finnes av emner innenfor språkstudier. Thea Kristine Nevland, Universitetet i Bergen Linda Eriksen, Universitetet i Oslo 01/2015 5

6 Lektorer fra først til sist! Tekst Guro Jabulisile Johnsen Sibeko Husker du sommerdagene da du var sju? Gress mellom tærne og fluesumming, smaken av iskrem som små eksplosjoner i munnen, krabbefiske, varme svaberg og salt sjø som strakte seg ut i evigheten? Husker du vinterettermiddagene da du var tenåring? Å være ute i iskald sno fordi hjemme var krav og ansvar, og ute var frihet, venner, varme hender i olabukse-lommer eller votter, varme munner bak skjerf eller oppbretta krager, skjult, men ikke bedre enn at de fant hverandre likevel? Hadde du søsken som kunne lære deg å spytte druesteiner, eller søsken du kunne holde, mens de lærte å gå? Hadde du foreldre som kunne lære deg at bolledeig ikke hever på fjæra sjy eller at gresset ikke kan klippes når det er vått? Det er sånt barne- og ungdomstimer kan fylles med. Det er derfor barne- og ungdomstimer er uvurderlige, umulige å sette en pris på. De kan ikke engang telles fordi de er lengre enn våre. De tusen timene elevene ofrer et omtrentlig skoleår, de som for oss voksne glir forbi på et øyeblikk, mens vi løper etter pensumlister og timekrav, kjennes virkelig som tusen timer for de yngste elevene, tusen her i vanligste betydningen for en seksåring: Så mange at det er nesten uendelig. Enda er det ikke alt. En ting er verdien av tiden nå, noe helt annet er hva disse barnas tid er verdt på sikt. Det er en utbredt misoppfatning at Norge lever av oljepenger, men sannheten er at den humane kapitalen vår er en mange ganger større ressurs enn oljen. Det er disse enorme ressursene læreren skal hente frem og ut i dagen og det er disse våre aller viktigste ressurser en lærer har makt til å la forbli gjemt eller søle bort. En lærer som går til sitt klasserom, fornyer hver dag sin kontrakt med både elevene og samfunnet. Læreren får tida, drue-steinene, svabergene og kyssene, de unge menneskene, sånn i tillegg til bygningen, utstyret og lønna. Til gjengjeld skal han gi ungene kunnskap og ferdigheter. Gi dem muligheten til å bli lykkelige voksne med råd til å stifte familie, med følelse av egenverd og stolthet, trygge i samfunnet og i verden, samfunnsborgere som kan og vil yte sin store skjerv til fellesskapet som en gang investerte i dem. En lærer som overholder kontrakten, gjør verdens viktigste jobb. Men en lærer som bryter kontrakten ødelegger liv, gjør potensielt lykkelige skattebetalere med mange barn til uføretrygdede, enslige smertepasienter, gjør potensielt lykkelige foreldre som kan bli besteforeldre til utslitte, uføretrygdede, bitre kjempere mot systemet som ødela barnet deres. Det kan ikke kalles annet enn en forbrytelse. Likevel skjer det stadig vekk at kontrakt-en brytes, for mange lærere har faktisk ikke kompetanse til å utføre den jobben de er satt til å gjøre. Selv kom jeg ut av lærerskolen uten å ane hva en pedagogisk rapport var, jeg visste ingen ting om noen av de svært vanlige diagnosene jeg møtte det første året, eller om hvordan mishandling, misbruk eller manglende ernæring påvirker hjernens mulighet til å lære, jeg hadde en skisseaktig forståelse for enkelte av emnene jeg skulle undervise i og ingen kunnskap i det hele tatt om andre, jeg hadde jobba så mye med en ny og spennende form for grammatikk at jeg hadde glemt den grammatikken elevene faktisk skulle lære, og jeg visste absolutt ingenting om utvikling av grunnleggende ferdigheter hos elever som var ferdige med småskolen. Jeg skal ikke påstå at jeg var verdensmester i alt da jeg mange år senere var ferdig lektor fra universitetet, heller, men du verden, så mye bedre kompetanse jeg hadde! Det er vondt å være en dårlig lærer, det vet alle som har prøvd det en time eller et år eller et liv. Det er vondt å møte klasser man ikke kan styre, å kjenne tida forsvinne mellom fingrene uten at man har klart å gjøre den jobben man har påtatt seg. Det er lett å si at jobben er umulig, det er elevenes skyld, foreldrenes, myndighetenes, noen andres. Men det er tross alt ingen andre enn læreren som velger å gå på jobb hver morgen, å møte opp i klasserommet hver dag, å påta seg oppgaven igjen og igjen. Som velger å ta imot elevenes tid og samfunnets tid og midler selv om hun vet fra i går og dagen før og den før der at hun ikke kan leve opp til sin del av avtalen: Å lære ungene det de trenger å kunne. Og lærere er aldri bare lærere, de er også voksne. I møte med barn og unge har lærere, som alle voksne, ansvar for å snakke for dem når de ikke kan selv, for å ivareta deres interesser. Det er vondt å være en dårlig lærer, men det er forferdelig mye vondere å ha en. Å bli ranet for verdien av sin egen tid, for muligheten til en lykkelig fremtid. Som voksne er det hos de barna og ungdommene vi bør ha lojaliteten vår, det er dem vi bør jobbe for. Det innebærer å jobbe for at alle som underviser i norsk skole, skal ha den kompetansen de trenger for å gjøre en god jobb. Vi har etisk ansvar ikke bare for vår egen undervisning, men også for kollegene, for skolegruppa, for fylket og landet. Det hjelper ikke med lønn å leve av og tid til å forberede timer når man mangler ferdighetene som gjør jobben til å leve med for alle involverte, og kunnskapene som gjør forberedelsene mulige. Vi må ha en lang og grundig utdanning, og vi må ha skikkelig praksis før samfunnets mest dyrebare ressurser overlates i våre hender. De fleste lektorer arbeider i dag i videregående skole. De elevene som kan lese og studere på egen hånd for å kompensere for

7 eventuelt manglende lærerkompetanse, får altså de mest kompetente lærerne. Småskoleelevene, de som ikke kan lese seg til pensum selv, må ofte klare seg med lærere med to eller tre års utdanning, mer enn fire får de nesten aldri. Som om ikke den bitte lille, sårbare seksåringen som skal lære enten å lese eller at hun nok er litt dum, trenger norsklektorens kompetanse? Som om ikke åtteåringen som skal forstå enten sammenhengen mellom de fire regneartene, eller at han nok ikke skjønner seg på matematikk, trenger en matematikklektor? Blir du svett ved tanken? Jeg mener ikke at en hvilken som helst lektor har kompetanse til å undervise seksåringer. Men jeg mener at alle som skal undervise seksåringer, burde være lektorer. Det tar minst fem år å lære alt det man trenger å kunne for å kunne bli en ålreit lærer, uansett hvem man skal undervise, men særlig hvis man skal undervise dem som har mest å lære. Fem års hardt arbeid for å lære relevante ting, altså en utdanning som ligner langt mer på den som i dag gis på universitetet enn på den jeg fikk med meg fra høgskolen. Samtidig må selv vi som arbeider innenfor utdanningssystemet, se at kunnskap ikke alltid gir ferdighet. Vi trenger praksis også, måneders, terminers, kanskje års øvelse i klasseledelse, i kartlegging, i å møte elevene der de er, i stedet for å be dem møte oss der vi skulle ønske at de befant seg, i foreldresamarbeid og håndtering av eksterne instanser, i tålmodighet og raushet, i å ta voksenansvar uten å frata elevene muligheten til å lære av egne valg. Vi trenger en lektorutdanning for framtida for en framtid der alle elever blir møtt av en lektor på sin første skoledag, og vinket av gårde av en den siste. GURO JABULISILE JOHNSEN SIBEKO er lektor, forfatter og samfunnsdebattant. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo med mastergrad i nordisk didaktikk. Sibeko har vært aktiv i arbeidet mot rasisme og for likestilling mellom kvinner og menn og mellom heteroog homofile. Hun har skrevet flere bøker og en rekke artikler for blader, aviser og lærebøker. Denne artikkelen skrev hun for Lektorbladet i oktober /2015 7

8 Foto: Johnny Syversen Sjokket i Gimlehallen Tekst: Inger Johanne Rein Mitt praksissjokk kom i Gimlehallen i Bergen i Det er ganske nøyaktig 20 år sidan eg tok pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Den opprinnelege planen var ikkje å bli lærar, men etter å ha tatt nordisk språk og litteratur, historie og religionsvitskap, såg eg at det kunne vere klokt å bygge på med pedagogikk. Det var rett etter at det gamle pedagogiske seminaret vart utvida frå eit halvt år til eitt år. Vi var ikkje så glade for det, men ped.sem. var eit naudsynt fag å ta for å få lappen som lærar. Med avlagd eksamen her hadde vi ei yrkesutdanning som vi visste ville sikre oss jobb kvar som helst i landet. På dei seks åra eg gjekk på universitetet var ironisk nok førelesarane i pedagogikk av dei aller dårlegaste pedagogane. Vi studentane lo litt av dette - og det vart stadig meir glisent på benkeradene i førelesingssalen. Eg gjekk på ei handfull førelesingar i pedagogisk teori før eg bestemte meg for å lese litteraturen på eiga hand. Eg hadde meir utbytte av det. Fagdidaktikken derimot hadde eg stor glede av. Her var det engasjerte lærarar, dyktige fagmenneske, og dei gav frå seg kunnskap det var mogeleg å omsetje til praksis i klasserommet. Det vi las og lærte av pedagogisk teori var nyttig for å stå på eksamen, fagdidaktikken og praksisen i klasserommet var det vi trong for å kunne stå bak eit kateter. Vi underviste i to-tre timar dei dagane vi var i praksis. Det var gode, handplukka praksisklasser, godt læringsmiljø og positive elevar. Verre vart det då eg etter praksisperioden fekk tilbod om eit vikariat på tampen av skuleåret i nokre 8.-klassar på same skulen. Første gymtime i Gimlehallen, der eg la opp til sirkeltrening med rokkeringar og hoppetau, vart grundig torpedert. Forsøket på å vise autoritet vart møtt med høgoktan tenåringstestosteron: «Vi skal spælle fotball. Vi driter i de greiene dine.» Timen blei toppa med audmjukande og høglydt kjeft frå vaktmeisteren. Nokre av elevane hadde snike seg ut, skrudd på varmevatnet i alle dusjane i garderoben, og laga oversvømmelse. Deretter snubla eg rundt med pedagogikken min i nokre vårveker med spesialklassar og ekstraundervisning av elevar som hadde fortent ein lærar med meir erfaring. Det var inga hjelp å få, ingen gode råd frå dei eldre kollegaene og ikkje hadde eg mot til å spørje heller. Eg hadde akkurat tatt eksamen i ped.sem., ergo var eg kvalifisert. Og som lærar eller lektor er det forventa at du skal fungere 100 prosent - frå første yrkesdag same kor praksissjokkert du måtte vere. (Denne teksten stod som leiar i Lektorbladet nr.6/2013)

9 Tekst: Marit Kleppe Egge Prinsen, Askepott og de mange nøttene Det var en gang en prins. Egentlig var det mange prinser og prinsesser, men la meg konsentrere meg om denne ene. Prinsen og de nærmeste vennene hans hadde en lærer. «Hva med framføringen du fikk utsatt?» «Hva med historieprøven,» ropte læreren eksaltert der han løp hesblesende rundt i slottsgangene på jakt etter vurderingsgrunnlag. Men prinsen tok det med ro. Han ville heller jakte selv på rådyr og ryper. «Det ordner seg,» tenkte prinsen. «Her på slottet er det nullvisjon for frafall, så jeg kommer meg nok gjennom dette året også. Dessuten har jeg rett på tilpasset opplæring.» I nærheten av slottet bodde det ei ung jente som skulle bli prinsesse. Men det visste hun ikke ennå. Hver morgen stod hun grytidlig opp for å sorterte linser og erter, sope asken ut av peisen, ta 100 situps og sminke seg. «Alt må være helt perfekt,» tenkte jenta, men inni henne var det kaos nesten hele tiden. En dag, mens hun tok en løpetur før hun skulle lese til fire prøver og forberede to framføringer, fant jenta tre nøtter. Hun spiste dem selvsagt ikke. Alle vet hvor mange kalorier det er i nøtter. Men hun knekte en av dem, og simsalabim, der lå det en karakterbok med bare 6-tall. «Jeg tror jeg besvimer av lykke,» tenkte jenta. og det gjorde hun også, underernært som hun var. I eventyr er det lov med tydelig symbolikk og prototyper. Virkelighetens historier er selvsagt mer nyanserte. Dagens «prinser og prinsesser» blir omtalt som alt fra «generasjon uten prosjekt» til «generasjon perfekt». Disse ungdommene er også elever, og nettopp derfor er den nye elevrollen et aktuelt tema for Norsk Lektorlag. Det handler blant annet om nye krav og forventninger, balanse mellom rettigheter og plikter, mobbing, evnerike barn, frafall og overgangen fra elev til studieliv. Den nye elevrollen handler automatisk også om den nye lærerrollen. For hvordan skal vi som voksne opptre? Når skal vi dytte, dra, oppdra og oppmuntre og når skal vi la dem være helt i fred? Hvor mye skal vi legge til rette, og hvor store skal forventningene være? Det er nøttene både foreldre, foresatte og lærere må prøve å knekke. «I have a dream that one day my Mom will understand that online games cannot be paused» var den ironiske teksten på et bilde den yngste sønnen vår la ut på Instagram for kort tid siden. OK, jeg tar den. Her bruker jeg det som et eksempel på hvor annerledes verden (i hvert fall den ytre verden) er blitt på kort tid, og hvordan eventyrene har forandret seg. Det krever mange diskusjoner og refleksjoner. Derfor er det ikke snipp, snapp, snute for temaet «den nye elevrollen» med dette nummeret av Lektorbladet, men vi håper det kan inspirere til nye tanker og debatter. God lesning! (Denne teksten stod som leder i Lektorbladet nr.6/2014) 01/2015 9

10 Politisk leder har ordet Foto: Johnny Syversen Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen TILPASSET OPPLÆRING til hvilken elevrolle? Norsk Lektorlag har reist en debatt om elevrollen fordi vi ønsker en bedre balanse mellom elevenes plikter og rettigheter. Det er nå en mannsalder 20 år siden skolereformen i 1994 (R94) ga alle ungdommer rett til videregående opplæring. Reformen la vekt på den såkalte «nye elevrollen» som krevde en komplementær «ny lærerrolle». Den nye eleven skulle være aktiv og autonom og ha stort ansvar for egen læring. Ved implementeringen av reformen virket det som om man postulerte at målet, den autonome og ansvarlige eleven, dette helstøpte og integrerte menneske, ikke krevde langsiktig dannelsesarbeid. Den autonome eleven skulle kun forløses. Elevene måtte slippes løs fra den tradisjonelle skolen, som hindret og hemmet dem. Videregående skole skulle endres fra å være en utvalgsskole til en fellesskole med to løyper. Det gamle gymnaset skulle utraderes, og det tidligere mangfoldet av yrkesutdannelser gjort homogene. Å høvle ned fagtradisjoner og gjøre pedagogikken mer ensartet var et merkverdig grep for å få alle med, ikke bare de to tredeler av ungdomskullet som inntil da hadde ønsket mer enn niårig grunnskole. Den generelle samfunnsutviklingen tilsa og tilsier fortsatt at alle trenger en solid grunnutdannelse som utgangspunkt for livslang læring og kontinuerlig oppdatering. Vi hører stadig argumentet om at de høye norske lønningene, den norske velstanden og de norske velferdsordningene kun kan forsvares dersom vi er høyproduktive og arbeider smartere enn våre konkurrenter på verdensmarkedet. Utdanningspolitikken preges av bekymring for Norges økonomiske fremtid. Skolestrukturen fra 1994 skulle imidlertid også bidra til sosial rettferdighet ved å gi alle ungdommer mulighet til å kvalifisere seg for høyere utdanning. Utjevning av statusforskjeller var trolig motivet for å fjerne gymnaset, som ble oppfattet som en eliteskole, samtidig som yrkesfagene ble akademisert. De politiske ambisjonene om ett eller maks to skoleløp har i 20 år vært fastlåst i en visjon om at alle skal få enten studiekompetanse eller fagbrev, og de som får fagbrev, skal få studiekompetanse uten å bruke mye tid ekstra. Den ambisiøse planen framstår som velmenende, ideologisk uangripelig, visjonær og fremtidsrettet. Men i det øyeblikket man visualiserer i sitt indre at alle skal gjennomføre, kommer frafallet som et bakhold. Skolepolitikken blir et stykke sosial ingeniørkunst der alle som skaper rusk i maskineriet, som sinker det store spranget mot utopien, tildeles rollen som dissidenter og avvikere. Etter 1994 begynte man å telle de frafalne, og i 2014 kan vi fastslå at frafallet synes å være konstant, rundt en tredel. Ordbruken sier sitt om den politiske skuffelsen over all gråsteinen som ikke vil forvandle seg til gull. i I de første 15 årene ble videregående skole, og de gamle «gymnaslærerne» der, beskyldt for å stille for høye krav. Presset mot karakterene, særlig nederst i skalaen, har en tydelig kopling til krav om å redusere frafallet. De siste årene har skolepolitikere erkjent at grunnskolen ikke alltid fyller sin rolle slik at elevene har forutsetninger for å mestre videregående. PISA-rapportene det siste tiåret ble en vekker, men alt på 90-tallet visste lærerne i videregående skole om spriket mellom pedagogiske visjoner og realiteter. Det er på tide å innse at en nullvisjon om frafall i videregående skole krever en annen realpolitikk. Det er på tide å innse at en nullvisjon om frafall i videregående skole krever en annen realpolitikk. Skolen har et tilbud som passer bra for to tredeler av ungdommen. Å omtale den siste tredelen som frafalne er å signalisere at disse ungdommene ikke er bra nok. Man bør heller drøfte hva som i praksis skal legges i begrepet tilpasset opplæring. Målstyring som ledelsesprinsipp innebærer at både politikere og administrativ ledelse kan sette skyhøye mål og så delegere oppgaven

11 nedover i systemet. Ambisjonene forankres deretter som vedtatte «visjoner» på lavest mulig nivå. Delegering passer utmerket til den norske tanken om lokal sjølråderett og til tanken om medansvar og medvirkning fra «gutta på golvet». Målstyring som ledelsesprinsipp forutsetter at det følger ressurser med delegeringen, eller at målet nedjusteres når ressursene kuttes. Alternativet er å delegere oppgaven lengst ned i hierarkiet, der oversikten er minimal. Å gi foreldre ansvar for å rette elevarbeider og elever ansvar for egen læring er en slik utartet delegering. ii Etter PISA og annen kartlegging av tilstanden har man skjønt at elevene ikke kan bære dette ansvaret, som nå delegeres til nest-laveste nivå, som er læreren. Mye er positivt ved regjeringens Lærerløft og ved den allmenne politiske anerkjennelsen av hvor avgjørende viktig læreryrket er. Å delegere ansvaret til den enkelte lærer for valg av undervisningsmetoder og læremidler og for å utvise skjønn i klasseledelse og elevvurdering, er nødvendig og klokt. Å delegere ansvaret for tilpasset opplæring, uansett klassestørrelse og spredning i elevenes forutsetninger, til den enkelte lærer er ansvarsfraskrivelse. Det er den gamle historien om «å skylde på lærer n». Sett fra lærerværelset er en null-visjon om frafall politisk svada og ideologiske påfuglfjær. Jokeren som kan få den skoleideologiske kabalen til å gå opp, er nemlig elevens rett til opplæring tilpasset evner og forutsetninger hos den enkelte. Da må selvsagt gruppesammensetning og størrelse være pedagogisk forsvarlig sett i lys av det konkrete behovet for tilpasninger. Alle slutter opp om denne ideelle målsetning, men «alle vet» også at disse bestemmelsene fungerer som glasur. Rapporter og analyser fra PISA-undersøkelsen kan tyde på at spranget mellom ferdighetsnivå i lesing mellom 15-åringer i en vanlig norsk klasse kan tilsvare 6-7 års leseopplæring. Matteus-effekten kan oppleves som nådeløs. Rapporter om psykososiale plager og psykisk uhelse hos unge, om mobbing og sosial utfrysing tyder på at mange har et dysfunksjonelt oppvekstmiljø. Rapportene om digital mobbing tyder på at skolen i sterkere grad burde mobilisere en motkultur til de negative sidene ved ungdomskulturen. Norsk Lektorlag har blant annet argumentert for at skolen skal lære opp unge til å stå for egne meninger, og til å ta avstand fra den feighet og hjerteløshet som kjennetegner nettrollene. Sett i dette perspektivet er det tankeløst å invitere til anonym lærervurdering. Vi skal stille strengere krav til elevene, men det betyr også at vi skal stille strengere krav om et realt skolesystem som ikke lover mer enn det holder. Et skolesystem med mye dobbeltkommunikasjon gir ikke et godt læringsmiljø. Det rammer særlig de unge som også i privatlivet har opplevd voksne som ikke er til å stole på. Skolens læreplaner, med de luftige og bevegelige kompetansemålene, kan også være en trussel mot den psykiske helsen til perfeksjonistisk og pliktoppfyllende ungdom. Sosiologen Ove Skarpenes har i sine analyser av læreplanene pekt på faren for anomi. Nye tall, blant annet fra NOVA, tilsier at altfor mange unge sliter med psykiske helseplager. Også ungdom som utad virker både veltilpassede og flinke, rammes. Bestemmelsen om tilpasset opplæring har så langt vært anvendt til å senke kravene og lette situasjonen for dem som viser minst akademisk talent. Parolen i norsk skole har vært at de flinke klarer seg alltids. Nå viser både PISA og annen kartlegging at andelen norske elever som scorer høyt, er påfallende liten, og har blitt mindre de siste årene. Man anslår at prosent er underytere og går på faglig tomgang i skolen. I tillegg viser studier at særlig evnerike barn, som utgjør 2-5 prosent av elevene, blir dårlig ivaretatt og at mange utvikler atferdsproblemer og dårlig selvbilde og mestrer ikke de arbeidsteknikker som kreves i høyere utdanning. Beregninger tyder på at hver femte som dropper videregående skole, er en underyter som har gått lei av en skole som gir for små faglige utfordringer. Nyere tall om høyere utdanning viser at 40 prosent av dem som startet på en bachelorgrad for drøyt 10 år siden, ikke har gjennomført. Mens svakheter i grunnskolen gir mangelfullt grunnlag for yrkesutdanning med fagbrev, gir svakheter i SSP mangelfullt grunnlag for høyere utdanning. Det er de unge som tar regningen den dagen de møter kravene fra samfunnet utenfor. De vil muligens også møte et arbeidsliv som ikke har plass til andre enn de høyproduktive. En subtil form for ansvarsfraskriving er å sette høye mål og delegere, ikke bare måloppnåelse, men også kontroll av måloppnåelse så langt ned og bort som mulig. Det er forførende enkelt å stole på at alle vurderer seg selv, og at ingen jukser og ingen mobber. Norsk Lektorlag har reist en debatt om elevrollen fordi vi ønsker en bedre balanse mellom elevenes plikter og rettigheter. Vi ønsker på mange måter en strengere, og tydeligere skole der læreren står støtt på vegne av voksensamfunnet og har myndighet til å sanksjonere regelbrudd. Det betyr ikke en skole som marginaliserer elever som sliter. Tvert imot ønsker vi en skole som blir bedre utrustet til å møte mangfoldet av elever, og som ikke inviterer til å late som om alt er i orden for å slippe utgifter, bryderi, konfrontasjoner, smertefulle sannheter og uløselige dilemmaer. En del av utrustningen bør være et lavterskel-tilbud der elever har kort vei, bokstavelig talt, til skolesykepleier og til skolepsykolog. Vi skal stille strengere krav til elevene, men det betyr også at vi skal stille strengere krav om et realt skolesystem som ikke lover mer enn det holder. Denne teksten stod på trykk i Lektorbladet nr. 6/2014 og bygger på et foredrag som leder i Norsk Lektorlag holdt på Norsk Psykologforenings lederkonferanse. i Gudmund Hernes: Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03 ii Vi har også sett forsøk på å delegere ansvaret til foreldrene: Foreldre må rette barnas matematikkoppgaver, for lærerne har ikke tid, for de er opptatt med skoleutviklingsprosjekter. 01/

12 Mobbing Hver elev skal høre til - Ny offentlig utredning om mobbing i skolen En kultur med nulltoleranse mot mobbing må utvikles i alle skoler, og retten til et trygt skolemiljø må forankres i loven. I NOU 2015:2 «Å høre til» foreslår Djupedalutvalget 101 tiltak for at alle elever skal ha et trygt psykososialt skolemiljø. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Lektorutdanningen 8-13 bør endres, skriver utvalget, slik at det gjøres tydeligere at studenten skal kunne legge til rette for et trygt psykososialt skolemiljø og kunne forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget foreslår også at psykisk helse og psykososiale risikofaktorer blir temaer med læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanninger. Utdanningene skal gi alle lærerutdannede kompetanse i hvordan de skal forebygge og håndtere mobbing, også den mobbingen som foregår digitalt. Normkritisk perspektiv Djupedalutvalget ser for seg at alle lærerutdanninger skal utruste kommende lærere med et normkritisk verktøy inn i arbeidet for å fremme et godt psykososialt miljø for elevene. - Når normene kan være årsaken til krenkelsene, er det viktig å analysere og sette søkelyset på de normene som finnes på ens egen skole, både blant elevene og personalet. Deretter bør personalet sammen med elevene reflektere kritisk over de normene som finnes. På denne måten kan vi utfordre normer som skaper en oss og dem-virkelighetsoppfatning. Dette gir en mulighet til å arbeide for å etablere normer som fremmer en inkluderende skole der alle kan være seg selv, og der avvik fra rådende normer respekteres og ikke bare tolereres, skriver utvalget 1. God og dårlig skolekultur Utvalget er tydelig på at alle skoler må arbeide med sin kultur for å fremme et godt psykososialt miljø for alle elever. Samtidig ser de at skoler med høy forekomst av mobbing ofte også har en dårlig skolekultur, hvor lærerne rapporterer om svakere ledelse fra rektor, mindre samarbeid og svakere tilknytning til kolleger. - På en skole med en god skolekultur vil skolens mål og visjoner være kjent for de ansatte, slik at de har en forståelse av hvilken retning skolen jobber i. Videre vil det foreligge en felles forståelse av hvilke regler og rutiner som gjelder, og hvordan de ansatte skal reagere på regelbrudd. ( ) lærerens arbeid som leder av 4 utfordringer i skolesektoren som Djupedalutvalget mener bør følges opp: 1. Rettssikkerhet- elevenes rettigheter blir ikke oppfylt. Opplæringsloven er i dag en lov uten rettslige midler til å sikre gjennomføring av vedtak. Skoleeiere, skoler, foreldre og elever har heller ikke tilstrekkelig kjennskap til eller forståelse av regelverket. 2. Skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Nulltoleransekravet er ikke del av skolekulturen ved alle skoler. Noen mener at det ikke forekommer mobbing på «deres» skole, andre tror at mobbing er et problem som ikke kan løses. 3. Elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med psykososialt skolemiljø, eksempelvis at elever ikke får si sin mening om hvordan utfordringer i elevkulturen bør løses. Foreldre opplever at mange ansatte ikke griper inn når et barn blir krenket. Mobbing rammer hele familier. 4. Skoleeiernes og skoleledernes mangelfulle kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med utvikling av skolemiljøet, eksempelvis lav bevissthet om hvilke tiltak som settes inn, eller at en hopper mellom ulike tiltak slik at positive resultater uteblir. Utvalget mener ledelse er avgjørende for å skape og opprettholde trygge psykososiale miljøer, og viser til at mange ansatte mangler spesifikk kunnskap om mobbing og psykisk helse

13 klassen eller gruppen har stor betydning for det psykososiale skolemiljøet. Dette handler både om å være en tydelig klasseleder og om å ta en posisjon i klassen som sikrer kontroll over læringssituasjonen. Læreren må bevisst bygge opp en positiv relasjon til hver enkelt elev, slik at elevene opplever at læreren bryr seg og støtter dem, slik at elevene kan oppleve trygghet og tillit og blir sett av læreren. Utvalget viser også til at elevene selv utgjør en viktig faktor i det psykososiale skolemiljøet. En elevkultur preget av gode relasjoner, vennskap og medvirkning er viktig for at elevene skal ha det trygt på skolen. I arbeidet for en god skolekultur er det også nødvendig å fokusere på normer, holdninger og verdier i elevkulturen 2. Inkluderende skole Utvalgets viktigste tiltak er en ny statlig storskalasatsing for alle grunnskoler og videregående skoler i perioden kalt Inkluderende skole. Med Utdanningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret som faglig ansvarlig skal det utarbeides et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling, med dét som mål at skolene skal få kunnskap om sentrale faktorer for et godt psykososialt miljø: skolekultur, skoleledelse, relasjonsbasert klasseledelse, elevrelasjoner, foreldresamarbeid, forebygging og håndtering. Skolene skal blant annet motta veiledning gjennom en høgskole eller universitet gjennom tre semestre. 1 NOU 2015:2 Å høre til, side NOU 2015:2 Å høre til, side Nullvisjon for frafall- særlig! Av: Adrian Lorentsson, leder for Mental Helse Ungdom For å være ærlig begynner jeg å bli lei. Ikke fordi jeg ikke mener det er viktig å snakke om frafall i videregående skole, men fordi det virker som om det er så mange som har hengt seg opp i denne nullvisjonen. Hvis det eneste saliggjørende er at alle gjennomfører videregående på fem år, så kan vi vel egentlig legge opp med en gang. Det vil alltid finnes skoletrøtte elever eller elever med psykiske problemer eller sosiale problemer hjemme eller på skolen. Det blir for snevert når det eneste målet er at alle skal fullføre. Det er ikke slik at all ungdom dropper ut på grunn av psykiske problemer, men andelen er betydelig. God psykisk helse skapes alle andre steder enn i helsesektoren. Skolenes bidrag er blant annet å skape gode psykososiale læringsmiljø, blant annet gjennom god klasseledelse, slik det er pålagt etter opplæringsloven. Det viktigste er at lærere må snakke med elever som de ser at ikke har det bra. Og før du sier at du ikke er en terapeut eller psykolog, så vil jeg påpeke at du er et menneske. Og mennesker snakker sammen. Om livet til og med, og om at det er vanskelig innimellom. Mental Helse Ungdom vil ha et eget fag om psykisk helse inn i skolen. Jeg vil at barn og unge skal lære om hva som bidrar til å styrke oss og de vi har rundt oss. Hvordan vi påvirker hverandre og hvordan vi er skrudd sammen som mennesker. Og at vi må slutte å måle vellykkethet mot snevre barometre. Er det ett ønske som er felles for alle som har hatt problemer, er det at de skulle ønske at de hadde visst mer om psykisk helse før de ble syke, for noen hadde det kunnet sørge for at de aldri ble det. Dette er utdrag fra en artikkel Lorentsson skrev i Lektorbladet nr. 6/ /

14 Hva med de evnerike barna? Norsk skole gjør verken nok, eller de riktige tingene, for å ivareta de evnerike barnas rett til tilpasset opplæring. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Dette var en hovedkonklusjon under et frokostseminar om elever med akademisk talent som ble arrangert av Cappelen Damm i forbindelse med at forlaget ga ut flere bøker om emnet. Trenger utfordringer for å lære Ifølge førsteamanuensis i psykologi Ella Cosmovici Idsøe ved Universitetet i Stavanger har mellom 17 og 20 prosent av elevene i norsk skole et høyt akademisk potensiale. Evnerike elever finnes altså i hver klasse, men det er svært tilfeldig om de blir identifisert som evnerike, og hvordan de blir fulgt opp i skolen. Internasjonale undersøkelser viser at Norge har mistet de som presterer på høyeste nivå i matematikk. I 1995 oppnådde 4 prosent av elevene et avansert nivå, i 2003 og 2007 var det ingen som nådde det høyeste nivået, og i 2011 var det kun 1 prosent. Tabell (Fra boka Elever med akademisk talent i skolen): Lytter lett Vet allerede 6-8 repetisjoner før mestring 1-2 repetisjoner før mestring Forstår ideer Bygger abstraksjoner Liker jevnaldrende Foretrekker voksne Forstår meningen Trekker slutninger Fullfører oppgaver Starter prosjekter Er mottakelig Er intens Kopierer presist Skaper nytt Liker skolen Liker læring Tar til seg informasjon Bearbeider informasjon Tekniker Oppfinner God husker God gjetter Foretrekker enkle, endefremme presentasjoner Trives best med kompleksitet Er bevisste Er ivrig observerende Er fornøyd med egen læring Er svært selvkritisk Oppfører seg som man skal Blir klassens klovn Liker rutine Kjemper mot rutinen

15 - Hvis barna ikke møter utfordringer i skolen, er den største konsekvensen at de ikke lærer seg å lære, de utvikler ikke studieteknikker og risikerer å droppe ut. Barn må bli utfordret litt over det de allerede kan, slik at læring kan skje. Hvis ikke kan de bli frustrerte, demotiverte og kjede seg, de kan forstyrre klassen og utvikle psykososiale vansker, mener Idsøe. Underytelse som resultat Kjell Skogen, professor i spesialpedagogikk, og Idsøe er forfattere av boka Våre evnerike barn. Skogen mener at skolens utilstrekkelighet i møtet med de evnerike barna genererer problemer. - I kategorien evnerike finner vi også underyterne. Mange av de evnerike møter så dårlige vilkår i skolen at de presterer under sitt potensiale. Det skaper igjen to problemer: På det personlige planet kan det føre til atferdsproblemer og psykososiale problemer, og for samfunnet er det et tap når de med stort potensiale underpresterer, kommenterer Kjell Skogen. Raskere og rikere Hva kan så lærerne gjøre hvis de har en slik elev i klassen? Skogen gir lærerne følgende råd: Gjennomgå fagene med en raskere progresjon (acceleration), og gi elevene mer komplisert, berikende stoff (enrichment). - Lærernes lojalitet til paragrafen om tilpasset opplæring må ligge i bunnen. Dernest er dette egentlig veldig enkelt. Lærerne må bare ikke bli lurt til å tro at de evnerike barna klarer seg selv, eller at det er udemokratisk eller en form for elitisme å ta vare på dem, sier Skogen. Aktuell litteratur Elever med akademisk talent i skolen av Ella Cosmovici Idsøe(Cappelen Damm 2014) Idsøe beskriver særtrekk ved elever med akademisk talent for språk, matematikk og naturfag. Forfatteren kommer med en rekke konkrete forslag til metoder og strategier som lærere kan ta i bruk i klasserommet, og hun presenterer også verktøy som kan brukes for å identifisere talentene. Idsøe beskriver også mulige psykososiale problemer de talentfulle elevene kan utvikle hvis de ikke har en skolehverdag som er mer tilpasset evnene deres. Eksepsjonelle og dobbelteksepsjonelle elever av Branca Lie (Cappelen Damm 2014) Forfatteren er dr. scient og førsteamanuensis ved avdeling for psykologi ved Høgskolen i Lillehammer. I boken gir hun en grundig beskrivelse av begavede elever med lærevansker, og en innføring i hvem eksepsjonelle og dobbelteksepsjonelle elever er. Lie beskriver flere konkrete case med begavede elever med dysleksi og begavede elever med lærevansker. Budskapet er at begavede elever med lærevansker (dobbelteksepsjonelle elever), ikke er funksjonshemmede elever, men «different learners» som fortjener mer oppmerksomhet i skolen. Matematikktalenter i skolen. Hva med dem? av Liv Sissel Grønmo, Einar Jahr, Kjell Skogen og Inger Wistedt (Cappelen Damm 2014) Denne boken formidler kunnskap om elever med spesielt talent for matematikk og viser hva skolen kan gjøre for å gi dem tilpasset opplæring og en god faglig utvikling. Forfatterne ønsker å avlive myter om evnerike barn og erstatte dem med forskningsbasert kunnskap, samt å gi lærere kunnskap og verktøy for å kunne veilede matematikktalenter og gi dem god undervisning. Våre evnerike barn av Kjell Skogen og Ella Cosmovici Idsøe (Høyskoleforlaget 2011) Hensikten med Skogens og Idsøes bok om evnerike barn er på den ene siden å gi studenter og lærere en mer systematisk innsikt i og kunnskap om hva som karakteriserer evnerike og talentfulle barn. På den andre siden ønsker de å fokusere på de spesielle oppgavene og utfordringene som skolen står overfor i undervisningen av disse barna. Boken belyser også skole-hjem-samarbeidet, og hvilke strategier skolen bør implementere for å møte behovene til særlig evnerike elever. 01/

16 Jakten på TIDSTY Mange lærere drukner i rapporteringsskjemaer og dokumentasjonskrav. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Jan Erik Grindheim har vært prosjektleder for utredning om rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolen, gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og KS. I utredningen kommer det fram at de konkrete kravene i lov og forskrifter er få. Allikevel er totalomfanget av rapporteringsog dokumentasjonskrav i skolesektoren stort. Spesielt ser vi at det er ulike nasjonale tilsyn som skaper behov for bevisførsel i skriftlig form. Skoleeiere og skoleledere kan også plukke fra Utdanningsdirektoratets portefølje av rådgivning, som også kan gi økt dokumentasjon og rapportering. Samtidig driver fylkesmannens tilsyn opp den totale rapporteringsmengden. Vi ser en snøballeffekt, hvor alle de ulike elementene samlet sett øker den totale dokumentasjons- og rapporteringsmengden, som fort kan bli for stor og krevende for lærerne. Litt enkelt kan jeg si at det er nok av gode tilbud, men at en må kunne besinne seg, sier Grindheim. Tenk på konsekvensene i klasserommet Lærerne som prosjektgruppa intervjuet er ikke imot at ting skal rapporteres, men de er opptatt av at rapporteringen må være nyttig og gi lærerne informasjon som de kan bruke i yrkesutøvelsen. Det viser seg nemlig at nytten

17 Kompetansekrav VENE I ALLE FAG av rapporteringen paradoksalt nok er størst lengst unna de som rammes hardest av den. - Det er byråkrater oppover i systemet som har mest nytte av rapporteringen, mens de som må foreta den, lærerne i førstelinjetjenesten, har førstehånds kjennskap til det som rører seg på skolefeltet, og dermed har de ofte minst egennytte av rapporteringen, sier Grindheim. Kan gå ut over fagligpedagogisk arbeid Norsk Lektorlag har rådet skolemyndighetene til å starte i klasserommet når de planlegger flere rapporterings- eller dokumentasjonskrav. - Man bør alltid beregne tidsbruk for den enkelte lærer som skal fylle ut kun ett skjema for 50 eller 100 eller 150 elever. Så bør man vurdere kostnad mot nytte, og huske at den tiden en lærer bruker på skjemaene, må tas fra den tiden han eller hun ellers ville brukt til fagligpedagogisk arbeid, sier Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag. En spørreundersøkelse foretatt blant Norsk Lektorlags medlemmer i oktober 2014 viste at 7 av 10 lektorer er delvis eller helt enig i at kravene til dokumentasjon og rapportering går ut over tid til undervisningsarbeid. Samtidig sier 6 av 10 at de pålegges for mange byråkratiske oppgaver som tar tid fra undervisningsforberedelsen. 76 prosent er også delvis eller helt enige i at lærerjobben stadig blir mer byråkratisert. Regjeringen Stoltenberg innførte kompetansekrav knyttet til de fagene lærerne faktisk underviser i, og ikke kun for tilsetting. Norsk Lektorlag har lenge jobbet for å skjerpe kravene til kompetanse, og var glade for en slik presisering. Imidlertid gjelder kravene kun for lærere som har blitt ferdigutdannet etter 1. januar Alle lærere som ble ferdigutdannet tidligere, skal kunne settes til å undervise etter tidligere regler, som i realiteten åpner for utstrakt bruk av lærere uten formell kompetanse i undervisningsfaget. Norsk Lektorlag mener at kompetansekravene bør gjelde for all undervisning i skolen. For å undervise i videregående skole må man ha minst 60 studiepoeng som er relevante for det aktuelle faget. Dette gjelder ikke for prosjekt til fordypning. På ungdomstrinnet stilles det også krav om 60 relevante studiepoeng, men kun for undervisning i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. For andre fag må læreren ha minst 30 relevante studiepoeng. På barnetrinnet stilles det imidlertid kun krav om 30 relevante studiepoeng for undervisning i norsk, samisk, norsk tegnspråk og matematikk. Norsk Lektorlag er opptatt av at kravene til kompetanse må gjelde i alle fag. Norsk, engelsk og matematikk er selvsagt viktige, med det er også de andre fagene i skolen. Det er mangfoldet av skolefag som kan gjøre skolen interessant og variert for elevene, og da må de møte lærere som viser særlig innsikt i og entusiasme for ulike fag. Alle fag har litt ulike fagtradisjoner og ulike måter for læreren å arbeide på, og hvis lærerne er godt utdannet, vil de samlet sett kunne vise elevene at skolefagene speiler en verden der det er mye å lære. Vi må ikke tillate at skolen lar noen fag være B-fag, der det ikke er så nøye, sier Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag. Norsk Lektorlag har bedt Solberg-regjeringen om å kartlegge kompetanse og aldersfordeling blant lærere som underviser i videregående skole, helt ned på fagnivå. En slik kartlegging er absolutt nødvendig for å kunne planlegge behovet for rekruttering, utdanning og etterutdanning. - Vi mener at dette arbeidet bør startes så raskt som mulig, og at en slik kartlegging bør kunne gi oss detaljerte svar. Vi ønsker kunnskap om hvor mye kompetanse som finnes ved ulike skoler for de forskjellige fagene, og hvordan aldersfordelingen for lærerne er for de ulike fagene, sier Paulsen. Framskrivninger fra SSB viser et forventet underskudd på 4200 faglærte lærere i skolen fram mot St.melding 20 På rett vei. 01/

18 Prøveundervisning Er prøveundervisning fornuftig jobbsimulering? Bør prøveundervisning brukes som en del av ansettelsesprosessen for lærere, eller kan det i praksis svekke kravene til formell kompetanse? Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen Bjørn Eriksen, førsteamanuensis og ekspert på arbeidsrett ved BI, mener det ikke alltid er tilstrekkelig å vurdere en søker på bakgrunn av formelle kvalifikasjoner, referanser og intervju. I boka Rektors styringsrett (2012) skriver Eriksen at rektor noen ganger må gjøre mer og prøve de aktuelle søkerne i den jobbsituasjonen som venter dem. - For å skape et fullstendig bilde av de aktuelle søkerne, som forvaltningslovens 17 krever, må skoleledere ta det siste skritt og legge prøveundervisning inn i sin saksbehandling. En trenet skolepedagog, som de fleste skoleledere er, vil etter kort tid se hvem som behersker klasserommet, og hvem som ikke gjør det. Lærere som behersker klasserommet, vil normalt også kunne kommunisere og samarbeide med andre enn elever, det vil si kolleger, foresatte, ledelse og samfunnet for øvrig, skriver Eriksen. Eriksen har avdekket sprik mellom arbeidsrettslige regler og faktisk praksis når rektor skal ansette nye lærere og utøve sin styringsrett og -plikt. Han har blant annet intervjuet 18 rektorer ved ulike videregående skoler. 14 av disse oppgir at de har foretatt feilansettelser. Disse skyldtes feilaktige vurderinger av søkernes personlige egenskaper. Det vanligste var at rektor senere avdekket at den nyansatte manglet evnen til å kommunisere med elevene. Ordningen bør diskuteres Skolemyndigheter i Bergen og Oslo har åpnet for bruk av prøveundervisning som en del av ansettelsesprosessen. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, mener at denne utviklingen bør diskuteres. Formell kompetanse må fortsatt være en ufravikelig forutsetning, deretter bør rektor trekke inn egnethetsvurdering i en ansettelsesprosess. Det finnes en del forskning som tyder på at intervju er en utvelgelsesform der mange bommer. Skolen er tjent med grundige ansettelsesprosesser. Imidlertid er det vesentlig at skoleledere som benytter prøveundervisning, er klar over at den kun kan gi en pekepinn om hva søkeren kan prestere som lærer. Sosiologen og skoleforskeren Andy Hargreaves har uttalt at lærere først blir gode etter 10 år, og at de fortsetter å bli stadig bedre inntil de eventuelt brenner ut og mister gløden, sier Paulsen. Norsk Lektorlag mener også at elevenes eventuelle rolle i ansettelsesprosesser må avklares. Skal en skoleleder legge vekt på elevenes tilbakemelding etter en prøveundervisning, eller kun basere seg på egen og andre faglæreres vurdering av prestasjonen? Dette kan synes å være noe uklart, og det ser ut til å være varierende praksis ved ulike skoler. Bergen kommune har presisert at det er skolelederne som avgjør hvilke metoder som velges for å sikre at den best kvalifiserte søkeren tilsettes i lærerstillingen, og at elevene ikke skal involveres i vurderingen av søkerne. Ingen juridiske hindringer Leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag, Nina Sandborg, mener det ikke vil være juridiske hindringer for å benytte prøveundervisning. - Arbeidsgiver skal ansette den som er best kvalifisert for stillingen, ut fra kvalifikasjonsprinsippet som gjelder i offentlig sektor. Faglig utdanning, arbeidserfaring og egnethet er

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Lektorbladet. Den nye elevrollen. Fra elev til student. Sosiale medier i arbeidslivet TEMA: Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Lektorbladet. Den nye elevrollen. Fra elev til student. Sosiale medier i arbeidslivet TEMA: Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Fra elev til student Sosiale medier i arbeidslivet TEMA: Den nye elevrollen www.norsklektorlag.no Nr. 6-2014, 13. årgang Leder Redaktør Marit Kleppe

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget Driftskomiteen 13.mai 2015 Bjørg G Holmen Barne- og familietjenesten, PPT Barne- og familietjenesten, PPT 1 Utvalgets

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015 Oslo 19.06.2015 Kunnskapsdepartementet Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norsk Lektorlag viser til høringsbrev fra 19.03.2015 Innledning Norsk Lektorlag er

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Å høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen

Å høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen Å høre til Arbeid mot mobbing Hordaland 13. oktober 2015 Erlend Moen Trondheim kommune Twitter: @erlendmoen Lærer Barneskole, Ungdomsskole, alternativ skole Skoleveileder Skoleteamet på Dagskolen, Trondheim

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer