Grønt på grillen TEST AV TURGRILLER OPPUSSING MED GJENBRUK NATURMANGFOLDÅRET

Transkript

1 MAGASIN NUMMER Grønt på grillen TEST AV TURGRILLER OPPUSSING MED GJENBRUK NATURMANGFOLDÅRET

2 GRØNNHVERDAG MAGASIN LEDER INNHOLD DET ER SOMMER og grillsesongen er i full gang. Hvert år bruker vi i Norge 1,2 millioner engangsgriller. Grillene gjør ikke bare skade på og forsøpler naturen, de krever også mye energi under produksjon. I tillegg til selve grillen betyr det mye for både klima og helse hva vi velger å legge på grillen. At cirka 20 prosent av klimautslippene våre er knyttet til maten vi spiser, og at kjøtt gir flere ganger større utslipp enn grønnsaker, er overraskende for mange. Å bytte ut noe av kjøttet på tallerkenen med grønnsaker er en enkel måte å redusere dine klimautslipp noe som samtidig er bra for helsen. Grønn Hverdag Magasin har denne gangen mat som et hovedtema, og vi har blant annet gjennomført en stor grilltest. Testen vurderer hvilke bærbare griller som er mest praktiske å ha med på tur, lettest å tenne opp, og hvilke som gir best grillresultat. I tillegg til selve testen gir Britt Kåsin fra Opplysningskontoret for frukt og grønt gode tips om grilling av frukt og grønt. Håper du lar deg inspirere og griller mer grønt i sommer. Skulle det gi mersmak kan du jo bli med på kampanjen Kjøttfri mandag (Kjottfrimandag.no) og få tilsendt en ny vegetaroppskrift på e-post eller SMS hver uke er internasjonalt naturmangfoldår i regi av FN. Tapet av naturmangfold kan få store konsekvenser, blant annet kan det føre til mindre tilgang på mat. Vern av arter og reduksjon av klimagassutslipp er viktig. Les mer om naturmangfoldåret, og hva du kan gjøre, på side 20. God sommer! Meld deg inn i Klimaklubben.no Nina Bugge - redaktør Shutterstock Trykk: Grøset Opplag: E-blad: Trykket på Cocoon offset - 100% resirkulert, svanemerket papir. Støttespillere: Klimaløftet, VitaeLab, NHO, LO, Meny, Enova Bugge I redaksjonen: Solveig Schanke Eikum, Brita Haneberg, Stein Leidal, Håkon Lindahl, Håkon Mella Annonser: Grønn Hverdag Tlf Grafisk formgivning: Geir Henriksen, Blæst AS Forsidebilde: Grønn Hverdag Magasin nr Grønn Hverdag Magasin utgis av Grønn Hverdag Grensen 9B, 0159 Oslo Tlf post@gronnhverdag.no Abonnement: 150 kr per år Ansvarlig redaktør: Nina S. 4 S. 6 S. 12 S. 20 GRØNT PÅ GRILLEN Det er ikke bare sunt, det gjør hele måltidet mer smakfullt, fargerikt og delikat. Britt Kåsin gir oss grønne grilltips. HÅPEFULL TEST AV TURGRILLER Tre griller utpekte seg som virkelig gode alternativer til engangsgrillen i Grønn Hverdags test av turgriller. OPPUSSING MED GJENBRUK Det skulle gjøres mest mulig miljøvennlig, ta minst mulig tid og samtidig bli pent og trivelig. Les om hvordan det gikk da Kirsten Tangen flyttet inn i tomannsbolig på Jessheim. NATURMANGFOLD- ÅRET 2010 Tapet av naturmangfold skjer 100 til 1000 ganger raskere i dag enn det som er naturlig. Hvordan kan vi bidra til å snu utviklingen?

3 Oslo Miljøfestival er her igjen Miljøtorg, musikkfest i Spikersuppa, barneparade og økologisk vinsmaking er blant høydepunktene i Oslos tolvte årlige miljøfestival. Verdens miljøverndag den 5. juni blir et naturlig høydepunkt i festivalen med miljøtorg på selveste Karl Johans Gate. Politiske partier og miljøorganisasjonene er på plass for å informere om sitt arbeid. Både offentlige og private aktører får brakt sine produkter og tjenester til torgs. Oslo Miljøfestival kan blant annet by på økologisk vinsmaking, Miljøagentenes parade, Bondens marked, musikkfest i Spikersuppa og friluftsdag med arrangementer i det grønne. Festivalen varer fra 3-8. juni, og arrangeres som vanlig av Grønn Hverdag på oppdrag fra Oslo kommune. Programmet finner du på Naturmangfold i fokus 5. juni Verdens miljøverndag ble stiftet i 1972 for å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål. Datoen ble valgt fordi det var på denne dagen at den første FN-konferansen om miljø ble åpnet i I etterkant av denne konferansen ble FNs miljøprogram (UNEP) etablert. Many species One planet One future er slagordet for årets markering av dagen. Årets tema er opplagt siden 2010 er FNs naturmangfoldår. Internasjonalt har FN spesielt fokus på utrydningstruede gorillaer i Sentral-Afrika. Dagen vil bli markert med arrangementer flere steder i landet. Epla.no Kreativteten blomstrer i det ganske land - det sys, strikkes, males, trykkes, spikkes og dreies. På Epla.no finner du flere hundre nettbutikker hvor småprodusenter selger sine unike produkter. Flere av de kreative sjelene fokuserer på gjenbruk og øko-design. Her kan du få kjøpt kosedyr sydd av tovede ullklær, T-skjorter frisket opp med nytt trykk, smykker av potteskår, barneklær sydd av sengetøy og mye mer. Dette søte handlenettet er laget av Unni Strand hennes butikk finner du på epla.no/ shops/strand/. Tips: Søk på redesign, gjenbruk, retro eller vintage for å finne redesign-butikkene. Resirkulerte rullebretthjul Nå kan du få kjøpt miljøvennlige skateboardhjul. Hjul til rullebrett er laget av en type hardplast som er umulig å resirkulere ved omsmelting. Et amerikansk rullebrettfirma, Satori, har nå funnet en løsning. Brukte hjul slipes ned og får et nytt lag med plast, iblandet oppmalt plast fra de brukte hjulene, støpt utenpå. Kjernen fra de gamle hjulene beholdes altså, og de nye hjulene innholder bare 30 prosent ny plast. Norgesimportøren Snakepit Skateboard Distribution stiller med skateboardrampe i Spikersuppa på Oslo Miljøfestival 5. juni. Aerodynamisk takstativ Ved å etterligne profilen til en flyvinge, har produsenten Whispbar på New Zealand laget et lastestav til biler som har opptil 90 prosent lavere luftmotstand enn ledende konkurrenter. Grønn Hverdag har ikke testet stativet, men vi går gode for at en så stor reduksjon medfører redusert drivstoff-forbruk, og dermed reduserte utslipp. Du finner lokale forhandlere på GRØNNHVERDAG NR

4 Maten er endelig servert, tross varierende kvalitet på turgrillene. Mer om grilltesten finner du på side 6-9. Mer frukt og grønt på grillen Britt Kåsin jobber som informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt. I dag forbereder hun mat for Grønn Hverdags store test av turgriller, og Britt vet hva som smaker av grønnsaker på grillen. Tekst og foto: Thomas Winje Øijord Britt Kåsin står med et stort utvalg grønnsaker som hun tilbereder til Grønn Hverdags grilltest. I en liten pause fra matlagingen forteller hun om sine grillerfaringer og deler gladelig sine mest populære oppskrifter. Interessen øker Jeg har jobbet mye med grønnsaker og frukt for grill. Og akkurat som interessen for grilling i seg selv øker, er det også en økende interesse for grønt på grill hvert eneste år, forteller hun. Nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt har et stort utvalg av oppskrifter og tips for alle grønnsaksinteresserte, ikke minst finnes det en egen fane med informasjon forbeholdt grilling. Mat til grilltesten Mye grønt på grillen er ikke bare sunt, det gjør hele måltidet mer smakfullt, fargerikt og delikat, sier Britt. Og det er tydelig at hun vet hva hun gjør. I løpet av rekordtid disker hun opp med en lang rekke retter til grilltesten. Rutinert føring av kniven kutter til halve paprikaer fylt med kjøttdeig og krydderurter, bakepoteter med kryddersmør, maiskolber og bifftomater for bare å nevne noe. Særlig maiskolber har Britt stor tro på: Alle voksne og barn liker maiskolber. Ikke minst synes jo barna at det er kjempestas å spise det! Ikke bare til hovedretten Selv om mengden av mat Britt rekker å tilberede før hun forlater testområdet hovedsakelig er beregnet til forrett og hovedrett, er hun nøye med å påpeke hvilke muligheter frukt på grill kan gjøre for desserten: Dessert på grill er lett, utbryter Britt, bruk bananer og grill dem til de er helt svarte i skallet. Deretter kan man drysse et lag med sjokolade over, eller spise is til hvis man har det. Men det er ikke bare bananer som egner seg i nærheten av glødende kull: Epler med sukker og kanel er også et alternativ. Eller man kan lage en liten grillpakke der man kombinerer epler og bananer. Når Britt lager mat er heller ikke frukten forbeholdt desserten. Et «must» når man griller er en ferdig salatbolle, og oppi den hører det til jordbær og bringebær, for en stor bolle med årets jordbær må man jo ha med seg. Fikk ikke smakt Dessverre måtte Britt reise videre før maten var ferdig grillet, men før hun pakker sammen utstyret sitt, rekker hun å komme med et siste tips til dem som vil ha alkoholfri drikke på grillturen: Bland Mozell og Farris med sitron, agurk, jordbær og basilikum! Til slutt gjenstår det bare for Grønn Hverdags grillpanel å se om åtte flergangsgriller gir varme og grillflate nok til Britts delikate grillmeny. 4 GRØNNHVERDAG NR

5 Britt Kåsin har forberedt et stort utvalg av grønnsaker for anledningen, blant annet paprika fylt med kjøttdeig og krydder. Britt Kåsins grilltips for frukt og grønt: Løk: ALTERNATIV 1: Del løken i to eller fire deler, legg på smør, rosmarin og pepper. ALTERNATIVT 2: Bruk folie delvis eller helt rundt løken, hell over litt rødvin og krydre med fransk estragon. w Grilltid: minutter. Maiskolber: Riv av de ytterste bladene og pakk kolbene inn i folie med smør, litt salt og grovmalt pepper. w Grilltid: Minimum 15 minutter. Paprika: Del paprikaen i to og fjern kjernen. Fyll med kjøttdeig og krydre med salt og pepper. Dryss over med ost. w Grilltid: minutter. Bifftomater: Skjær av toppen av tomaten. Bruk krydderurter som basilikum, timian og rosmarin. Strø på salt og pepper. w Grilltid: minutter. Forbered en grillpakke: Kutt for eksempel purre, vårløk, løk, gulrot, hvitløk, paprika og squash i tillegg til krydderurter, salt og grovmalt pepper. I grillpakker kan man også legge i stykker av fisk eller kylling. w Grilltid med fisk/kylling: Minimum 15 minutter. Bakte poteter: Bakepoteter er ikke nødvendig, man kan også bruke vanlige poteter. Skjær et kryss i poteten, legg på smør og urter og pakk inn i folie. For å redusere grilltiden, kan man kutte poteten i mindre biter. w Grilltid: 75 minutter. Dessert: ALTERNATIV 1: Grill banan til skallet er svart. Åpne den med et snitt på langs, dryss over et lag med sjokolade eller spis med is til. ALTERNATIV 2: Grill epler med sukker og kanel. - Potetbåter steker raskere enn hele poteter. Har du grill med lokk behøver de ikke pakkes i folie, forklarer Britt, mens turgrillene monteres i bakgrunnen. GRØNNHVERDAG NR

6 Det flammer fra grillene, men Stein holder varmen under kontroll. 6 GRØNNHVERDAG NR

7 Vilt, rein og villsau er dyr som går ute hele året og som lever av det naturen har å by på - det betyr lav miljøbelastning og god smak. Kjøttmester Stein har hurtigmarinert indrefilet av reinsdyr i olje og viltkrydder. Skjelloppdrett er en av verdens mest miljøvennlige former for matproduksjon, forklarer Eidi Ann som har ansvaret for forretten. Blåskjell dampes i hvitvin på grillen fra Cobb. Håpefull test av turgriller Grønn Hverdag har testet et utvalg turgriller. Kan det være et alternativ til stabelen av engangsgriller som stadig vokser seg høyere i parker og turområder? Tekst og foto: Thomas Winje Øijord Det nærmer seg midten av mai, og små hauger av engangsgriller titter allerede opp fra bakken som svidde vårblomster i landets parker. Men synet av sotet aluminium er ikke like hyggelig som hvitveis og krokus. Grønn Hverdag har etablert et testområde på Geitmyra skolehage i Oslo. Her skal åtte flergangsgriller fyres opp og stå sin prøve. Kriteriet for grillene i testen er at de er små og hendige nok til at man uten store problemer kan ta dem med ut og hjem igjen. Grilling er sosialt Og Grønn Hverdag stiller mannsterke opp: Grillmester er Eidi Ann Hansen fra Etiskforbruk.no, Stein Leidal i Grønn Hverdag er kjøttsjef og monteringsansvarlig, og miljørådgiver Brita Haneberg fører et strengt overoppsyn med prosessen. Åtte flergangsgriller skal monteres, stilles på rekke, fyres opp på samme tid før det skal legges på kjøtt og grønnsaker. Tennvæske er forbudt. Og dette krever full oppmerksomhet fra testpanelet. Men maten skal også forberedes. Til den grønne grillmenyen har testpanelet fått profesjonell hjelp fra Britt Kåsin, informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Tidlig ute Værmeldingen kunne meldt hva som helst for Grønn Hverdags grilldag, og de ville ha fått rett: I løpet av noen timer hilste elementene på grillpatruljen med sludd, hagl, regn, vind, men også en god porsjon sol. I verste fall ville nok grillen som i det hele tatt tok fyr ha vunnet testen. Men takket være et beskyttende partytelt får testen gå sin gang. Mer enn pølser Man skal ikke undervurdere betydningen av pølser på grillen, men for mange har pølsene blitt «ventepølser» noe man spiser mens man venter på det virkelige gode. I dag er «det virkelige gode» Eidi Anns forrett av hvitvinsdampede blåskjell med hvitløk, Steins marinerte indrefilet av reinsdyr og Britts mange varianter av grønnsaker og poteter tilberedt på ulikt vis. Til dessert er det frukt som gjelder, i dette tilfellet grillede bananer. Man kan også bruke epler med kanel og sukker. Det blir kjempegodt på grillen, forteller Britt, mens Stein og Eidi Ann steller med grillene. IKEA og Biltema Stein har stått for det meste av monteringen og har også fått ansvaret for å grille kjøttet. Tross en umiddelbar skuffelse over ikke å få bruke tennvæske imponeres han av effektiviteten til opptenningsbrikettene og tiden det tar før kullet blir varmt. Fra nå av skal jeg faktisk droppe tennvæske hjemme, sier han og fortsetter inspeksjonen langs rekken av turgriller. Nederst ved bordet befinner grillen fra Biltema seg. Den koster ikke mye, men gjør et godt inntrykk på Stein og Eidi Ann. Som grillmontør klarer likevel ikke Stein å ignorere de overflødige delene som ligger pent plassert ved siden av grillen. GRØNNHVERDAG NR

8 Dette blir som en omvendt IKEA-montering. I stedet for å mangle nødvendige deler, har vi masse ekstradeler som det ikke er plass til på grillen og som heller ikke blir nevnt i bruksanvisningen, sier han og ler. Kull og kokosolje Blant utvalget av griller ble Cobbgrillen og Webers Smokey Joe fyrt opp med briketter laget av kokosfiber. Dette er et miljøvennlig alternativ til vanlige kullbriketter. Kokoskullet lages av rester fra kokosskall og på grunn av sitt naturlige innhold av kokosolje trengs det verken tennvæske eller opptenningsbriketter. Kokoskullet imponerer med tiden det tar å få en varm grill. Det går utrolig fort, sier Eidi Ann. Tross rask varme uten flammer, os og røyk har ekspresskullet sine ulemper: Kokoskullet blir raskt varmt, men det blir kanskje ikke helt varmt nok for kjøttet, sier kjøttmester Stein. Godlukten brer seg Etter hvert som grillene har gjort sitt beste i opptenningsfasen, legges maten på ristene. Kjøttet er hurtigmarinert i olje og viltkrydder, blåskjellene dupper i Fairtrade-merket hvitvin og grønnsakene er krydret med friske urter som rosmarin, basilikum og timian. Lukten brer seg utover området og gjør alle forhåpningsfulle til resultatene. Det viser seg raskt at enkelte griller skiller seg ut, på både positivt og negativt vis. Blant annet blir kjøttet på den ene grillen ferdig allerede før en annen grill er varm nok til at det er noe poeng i å legge kjøttstykket på rista. Og den lille, grønne bøttegrillen ser slett ikke ut til å imponere testpanelet: Hvis potetene fortsatt skal stå på denne grillen blir de ikke ferdig før i morgen, sier Eidi Ann og inspiserer videre langs rekken av glovarme, mindre varme og småkalde griller. Det blir til at de store grønnsakene får godgjøre seg under lokk på de litt større turgrillene, og dette gir resultater; De hele løkene ble overraskende gode, utbryter Eidi Ann. Til ulik tid Under selve matkalaset gikk diskusjonen om grillene frem og tilbake over bordet. Stein og Eidi Ann satt igjen med mange av de samme oppfatningene om hva som fungerte og ikke fungerte. Weberne visste vi vel at var gode, men Biltema-grillen overrasket positivt, sier Stein mens han tar en bit av indrefileten sin. Cobben var kanskje den mest allsidige. Det er litt synd at vi bare brukte den til grilling og blåskjell, for den kan visst så mye mer, skyter Eidi Ann inn. Og Flatpacken, da, som foldes sammen og som nesten ikke veier noe. Det må jo telle positivt for en turgrill. Det samme gjelder for øvrig Irisen, men den grillet dårligere, ikke minst krevde den mer kull enn de andre grillene, fortsetter Stein. Ingen vinner ble kåret under middagen, men inntrykkene og notatene ble tatt med hjem til nøyere overveielse. På denn og neste side kan du se resultatene av testen. Takk til Norgesgruppen/Centra for kjøtt og diverse tilbehør til grilltesten. Grilltesten ble gjennomført uten bruk av tennvæske. To av grillene, Cobb og Weber Smokey Joe ble fyrt opp med kokosfiberbriketter. I resten av grillene ble det brukt vanlige kullbriketter lagt i en pyramide med tre opptenningsbriketter i bunn for å unngå tennvæsken. Det ble brukt lik mengde kull og grillene ble tent samtidig for å sammenligne tiden det tok å oppnå god steketemperatur. Menyen var mer eller mindre lik for alle: Hovedutfordringen var et utvalg av like store indrefileter av reinsdyr. Deretter ble det lagt på fylte paprikaer, pp grønnsaksspyd, mais, løk, ulike varianter ante av potet, tomater ter og bananer. aner Weber Go-Anywhere: Normal oppvarmingstid. Gode justeringsmuligheter for trekk og varme med ventiler på sidene og i lokket. Holder lenge på varmen. Griller kjøtt godt. Lett å tømme og rengjøre. OK vekt og volum til turbruk med transportmiddel. God kvalitetsfølelse ved håndtering. w Kr. 649,- Weber-Stephen en Nordic BEST I TEST! BEST I TEST! Biltemas tønnegrill: Raskest varm av de kullfyrte. Griller kjøtt kjempegodt. Siden vi bare brukte den ene grillflaten kunne vi benytte den andre halvdelen som lokk, og dermed ettergrille med indirekte varme. Holder varmen lenge. Noe mangelfull monteringsanvisning og deler til overs trekker litt ned. Grillen er lett å rengjøre og får pluss for rustfritt metall, stor grillflate og tre i bærehåndtaket. Medium kvalitetsfølelse. Lav vekt, 8 GRØNNHVERDAG NR

9 I løpet av noen timers intens matlaging og grilling ble det samlet inn nok erfaring og inntrykk til at Grønn Hverdags testpanel kunne si sin mening om flergangsgrillene: Samtlige er bedre enn engangsgrillen, men tre griller utpeker seg likevel. Tekst: Stein Leidal og Thomas Winje Øijord Foto: Thomas Winje Øijord men stort volum gjør den velegnet til turbruk med bil eller båt, eller som verandagrill. w Kr. 249,- Biltema Go-Anywhere. God kvalitetsfølelse og fine justeringsmuligheter av trekk i bunn og lokk. Kostbar, men tåler mye. Minus for høy vekt og stort volum. w Kr. 649,- Weber-Stephen Nordic BEST I TEST! Botun Flatpackack Svært enkel montering: Grillen folder seg ut nærmest av seg selv. Virker riktignok litt ustabil og skranglete. Medium raskt varm. Vedlagte poser med kull gir enkel opptenning. Griller kjøtt kjempegodt og holder varmen ganske lenge. Pluss for tre høydenivåer for grillris-lristen dermed gjør det ingen ting at trekken ken ikke kan justeres. Enkel å tømme og rengjøre. Metallet avkjøles raskt og grillen er klar for sekken få minutter etter tømming av kull. Genial konstruksjon gir svært lav vekt og lite volum. Pluss for praktisk bærevæske. Panelets jeger, som vil ha alt i sekken, har Flatpack som favoritt! w Kr. 149,- fra Botun Weber Smokey Joe (grillkull): Grei oppvarmingstid. Krever mer kull enn Weber Go-Anywhere grunnet større avstand mellom rist og kulloverflate. Siden vi brukte samme mengde kull på alle grillene i testen grillet denne ikke kjøtt like godt som Weber Weber Smokey Joe (kokosbriketter): er): Lynraskt varm. Medium sterk varme gir brukbar grilling av kjøtt. Det ble bare brukt grillbriketter på halve grillflaten - med flere kokosbriketter ville den nok blitt varmere. Ellers lik som Smokey Joe med vanlig kull. Iris: Cobb: Grillen leveres med kokosfiberbriketter som avgir maks temperatur allerede etter et minutt eller to. Cobb fyres med kun èn brikett, og avgir derfor noe svak varme for grilling av kjøtt, til gjengjeld holder varmen lenge. Grillen kan også fyres med tradisjonelle grillbriketter. Panelet savnet en vanlig rist for grilling framfor steking av reinkjøttet. Grillen er stødig, renslig og den blir ikke varm utenpå. Kvalitetsfølelsen er veldig god. Minus for høy vekt og stort volum. Pluss for tilbehør, grei bæreveske og omfattende bruksanvisning. NB: Cobb er et multi-kokeredskap, men vi testet primært grillfunksjonen. Den kan i tillegg koke, røyke og dampkoke mat. Turgrillenes Swiss army knife! Et godt valg for campingfolk på farten. w Kr. 1248,- Max Fritid Enkel montering, men noe sent varm. Med testens tilmålte mengde kullbriketter ble det for stor avstand mellom grillrist og kull. Det var heller ingen justering av trekk og svak varme som ikke passer til grilling av kjøtt ble resultatet. Iris holdt imidlertid varmen lenger enn bøttegrillen, og den er enkel å tømme og rengjøre. Pluss for godt, sammenleggbart design og lav vekt, men husk nok kull. Iris oppleves pl som stødigere enn Flatpack. w Kr. 599,- 9, Traktøren Bøttegrill: Senest varm av alle og ble aldri varm nok til å grille kjøtt på grunn av for stor avstand mellom grillrist og kull. Medium kvalitetsfølelse. Lav vekt, men stort volum. Pluss for den lille bøtten til å ha grillkullet i, slik at grillen ikke blir så varm utenpå, og en grei hank. Testens svakeste. w Kr. 199,- Åhlens Ingen av grillene avga skadelig varme til underlaget. Alle hadde overraskende stor grillflate, og testpanelet opplevde samtlige som bedre enn engangsgrillen. GRØNNHVERDAG NR

10 Ferie med dyr Ferien nærmer seg, og kjæledyret ditt trenger et trygt hjem også når du skal ut og reise. Sommeren er høysesongen for bortkomne og etterlatte katter og andre dyr. Det finnes både dyrepensjonater og dyrepassere som kan besøke dyret hjemme mens du er borte. Dyr har helt andre behov enn mennesker i sommervarmen de trenger skygge og masse vann. Enkelte tykkpelsete dyr kan med fordel klippes til sommeren. En overopphetet bil kan bli en dødsfelle for våre firbente venner, og det er viktig å melde fra til politiet hvis du oppdager dyr innesperret i varme biler. Tallenes tale w 2,3 milliarder: Antall kroner vi nordmenn årlig bruker på våre familiedyr, i følge Euromonitor. w : Antallet huskatter i Norge i 2004 katter er det mest utbredte kjæledyret i Norge. Til sammenligning fantes det hunder, skal vi tro Euromonitor w 28 %: Andelen hjertepasienter med kjæledyr som overlever hjerteinfarkt, sammenlignet med 6 prosent for de som ikke har dyr, i følge Planet Green. Dyrenes økologiske poteavtrykk Det bjeffes, males, smattes og kvitres i mange norske hjem. Også kjæledyrene setter spor på kloden vår. Tekst: Per Steinar Moen og Solveig Schanke Eikum Foto: Ernst Vikne/CC/Flickr ons, Trofast, Polly og de andre dyrene er en kilde til stor glede, og det finnes over en million kjæledyr bare i Norge. Å skape et godt hjem for dyret krever en del kunnskap om dets behov og atferd. Kjæledyrene våre er dessuten ressurskrevende forbrukere. For eksempel har fire norske huskatter det samme økologiske fotavtrykket som et menneske i Bangladesh. Det økologiske «poteavtrykket» Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere ressurser til å opprettholde vår levestandard og absorbere våre utslipp. En undersøkelse publisert i magasinet New Scientist viser at det årlige økologiske poteavtrykket til en middels stor hund er på 0,84 hektar - langt mer enn de fleste større privatbiler. Også andre kjæledyr krever sitt av jordas økosystem. Katter bruker 0,15 hektar tilsvarende to prosent av fotavtrykket til et menneske i den vestlige verden men en fjerdedel av hva en innbygger i Bangladesh bruker i året. Hamstere bruker 0,014 hektar (for to tilsvarer det en plasma-tv), kanarifugl halvparten av det igjen, mens en gullfisk krever 3,4 kvadratmeter i året tilsvarende to mobiltelefoner. Server hjemmelaget mat Dyrefôr er ressurskrevende å produsere, blant annet fordi det ofte består av en større andel tørket kjøtt. Derfor er det et godt alternativ å av og til la dyret få rester fra middagen eller lage mindre ressurskrevende mat selv. Selv om enkelte dyrefôrprodusenter ønsker å gi et annet inntrykk, er dette er fullt mulig i hvert fall innimellom. I tillegg til å gi variasjon til boksmat og tørrfôr, vil maten vi lager selv som regel være mer bærekraftig og miljøvennlig. Det finnes egne kokebøker med oppskrifter og kostholdsråd for dyr, for eksempel Three Dog Bakery Cookbook. Våre nye familiemedlemmer trenger også stell, aktivitet, mat, omsorg og et trygt hjem. Her kommer tipsene for å bli en etisk kjæledyreier. 10 GRØNNHVERDAG NR

11 Lyst på et kjæledyr? Tips til deg som skal få et dyr i hjemmet: [ Tenk deg om Regn med dyret i alle ferie- og flytteplaner i hele dets levetid. Enkelte dyr, slik som papegøye og landskilpadde, kan bli like gammel som deg selv, mens dyr som katter og chinchillaer kan bli fra 15 til 20 år. Omplassering er en stor påkjenning for dyret, så unngå at det nye familiemedlemmet havner på Finn.no eller hos Dyrebeskyttelsen fordi anskaffelsen ikke var gjennomtenkt. [ «Resirkuler» et dyr Det finnes alltid et dyr som trenger et nytt hjem. Dyrebeskyttelsen, Foreningen for omplassering av dyr og andre organisasjoner omplasserer bortkomne katter og andre dyr. Disse organisasjonene vil også være behjelpelig med råd og tips til kjæledyrhold. [ Skaff deg kunnskap om dyrets behov Første stopp er Mattilsynets brosjyrer om kjæledyr (mattilsynet.no - klikk på Publikasjoner, Brosjyrer, Dyr, Veiledning om hold av dyr). Kurs, bøker og Internett er andre kilder til en bedre forståelse av dyret. Husk å tilby et miljø med mulighet for aktivitet og trygghet. [ Skaff deg erfaring Å ha ansvar for et levende dyr vil endre rutinene og livsstilen din. Tilby deg å passe et dyr i ferien, slik at du får erfaring med hva som kreves. Ring en veterinær og spør om utgifter til rutinekontroller, vaksiner, mat og utstyr. [ Unngå dyr i bur Ingen levende vesener er fra naturens side skapt for å tilbringe større deler av livet sitt i fangenskap. Du bør helst unngå dyr som må holdes innesperret i bur. Sørg i det minste for romslige bur og masse tid utenfor buret. Husk også at reptiler og amfibier er forbudt å holde i Norge. De trives dårlig i selskap med mennesker, og er tilpasset miljøer som er vanskelig å gjenskape i et hjem. Enkelte arter er også utrydningstruet. Mattilsynet gir dispensasjon til hold av landskilpadder hvis helsemessige årsaker, slik som allergier, gjør det umulig med andre dyr.

12 HJEMMEKONTOR: Etter flere år i Grønn Hverdag er miljøhensyn langt framme i bevisstheten hos artikkelforfatter Kirsten Tangen (46). Nå driver hun firmaet Tangen Coaching. I GANGEN: Et rutete mønster av linoleumen Marmoleum Click. Brystningen er malt i samme farge som tapetet over. Mormors gamle sminkespeil, limt på en pidestall er blitt til et flott bord. ÅPEN LØSNING: Kjøkkenbordet er mormors gamle spisebord. Med et strøk brun beis og gjenbrukte designerstoler fra Lene Bjerre, ble det praktisk og annerledes. De sjakkrutete flisene i hvitt og sort på kjøkkenet fikk bli, og disse går godt sammen med den grå linoleumen. Den grønne stolen fra barndomshjemmet er trukket om og nå så god som ny. 12 GRØNNHVERDAG NR

13 Oppussing og innredning skulle gjøres mest mulig miljøvennlig og ta minst mulig tid. Her forteller Kirsten Tangen hvordan det gikk da hun og sønnen Tellef nylig flyttet inn i en tomannsbolig på Jessheim. Tekst: Kirsten Tangen Foto: Per Erik Jæger/Norsk ukeblad Da jeg flyttet fra en stor enebolig til en liten tomannsbolig var tanken å gjenbruke mest mulig av mine gamle møbler og kun kjøpe noen få nye ting. Og slik ble det. Nyinnkjøpene består av en ny flatskjerm, nytt stereoanlegg og enkelte bruks- og pynteting. Dette mikset sammen med mormors gamle møbler og noe jeg hadde fra før. Med enkle midler Men noen grep måtte gjøres med et slitt og trist, furumønstret vinylgulv i stuen. Dessuten trengte både vegger, tak og vinduskarmer i hele huset en oppfrisking og nye farger. I stuen var det en tapet jeg ikke likte, og i gangen en brystning i ubehandlet furu, men tanken på å skulle rive ned alt virket absurd, både miljømessig og økonomisk. Jeg fant ut at jeg like gjerne kunne male begge deler i en farge som matchet gråfargen i gulvet, og er nå storfornøyd med resultatet. Badet, som før hadde kanarigul tapet over en brystning av hvite- og blå fliser, fikk også et par strøk med hvitmaling. Disse grepene gjorde underverker. Badet ble lysere og mer innbydende, og denne investeringen kostet lite. Mange valg Å pusse opp var ganske morsomt, og det var faktisk lettere å orientere seg i miljøvennlige produkter enn jeg hadde trodd på forhånd. Noen valgets kvaler ble det selvsagt, og jeg gikk noen runder for å bli enig med meg selv, spesielt når gjaldt gulvet. Opprinnelig hadde jeg nemlig tenkt å kjøpe en svanemerket parkett, men landet til slutt på linoleum. Dette er jo ikke noe man ser så ofte i private boliger lenger, og i hvert fall ikke i stuene til GRØNNHVERDAG NR

14 RETRO: Tallerkenene og de dype skålene er fra barndomshjemmet på Jessheim. Hyggelig å spise av dem på mormors gamle spisebord. Kjøkkeninnredningen er som den var da jeg overtok. Alle hvitevarer kommer fra Asko som er den eneste produsenten i Norge som har svanemerkede hvitevarer. ET LØFT: Det var utrolig deilig å få malt trappen opp til andre etasje hvit. Den mørke fargen som var der tidligere stjal all energi, der den dominerte dystert, midt i stuen. folk. Men det sies å komme mer og mer tilbake ettersom det har så mange fordeler. Nettopp dette og det at linoleum er et miljøvennlig produkt gjorde at jeg raskt bestemte meg. Jeg har ikke angret. Gulvet ble flott, og det fungerer veldig fint i hverdagen. Det er svært lett å støvsuge og rengjøre, noe som jo også gir et sunnere inneklima. Maling uten farlige avgasser Maling inneholder vanligvis helse- og miljøbelastende stoffer. Derfor er det viktig å være bevisst på å velge miljøvennlige produkter, og maling av god kvalitet slik at det blir en stund til neste gang du trenger å male. Jeg valgte Beckers maling til oppussingen. Jeg kunne gjort malerarbeidet selv, men midt i en travel tid med flytting, jobb og eksamener valgte jeg å bruke profesjonelle malere til jobben. Miljømaler n er en Miljøfyrtårnsertifisert maler. De tar vare på det som blir av avfall på en god måte og er produktfokuserte. Jeg er veldig fornøyd med både jobben de har gjort og hjelp til å velge farger. Svanemerking Svanemerkede produkter skal være blant de beste på miljø i sin kategori. I dag finnes det mange byggprodukter med svanemerking, for eksempel en rekke typer maling til både utendørs og innendørs bruk. TID FOR LEKSER: Tellef Tangen Lunder (17) Har snekret sin egen plass for laptop og lekser. Lystips I LED- og sparepærer blir omtrent 80 prosent av energien til lys og resten til varme. I en glødepære er forholdet motsatt. Husk å levere utgåtte lyspærer til gjenvinning. Gulvtips Det er viktig å unngå tregulv av tropisk tømmer. De fleste mørke parkettsortene som selges i Norge er laget av tropisk trevirke. Trærne hugges i regnskogsområder i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Hugsten ødelegger både artsmangfoldet i skogene, og livsvilkårene for lokalbefolkningen. Linoleumsgulv Det finnes flere typer svanemerket linoleum på markedet. Marmoleum click fra Forbo er en av dem. Under HDF-kjernen er et lag med kork. Linoleumsbelegget er laget av naturlige råvarer: Vegetabilsk olje, harpiks, tremel, kalkstein, jute og fargepigmenter. Flere grønne tips finner du på 14 GRØNNHVERDAG NR

15 TELLEFS STUE: Før hadde loftsstua furupanel. Dette fikk tre strøk med maling i en hvitnyanse som lysnet rommet betraktelig. Et gammelt, arvet teakbord er malt- skinnstolene og sofaen var med på flyttelasset. AKTIV PÅ FRITIDEN: Nisjen i vinduskarmen gir plass for diverse fritidsutstyr. BADET: Her var det opprinnelig kanarigul tapet over brystning av hvite fliser med blå dekorbord. Tapetet og taket er nå malt hvitt, og med friske turkisnyanser på håndklær og såpeholdere, ble det straks mye bedre. GRØNNHVERDAG NR

16 HUSKELISTE FOR EN GRØNNERE HVERDAG I en serie på fem artikler oppsummerer vi noen viktige ting du bør huske på når du vil gjøre en miljøinnsats i hverdagen. Vi har kommet til maten, som globalt sett utgjør en større andel av klimagassutslippene enn hele transportsektoren. Tekst: Håkon Lindahl Foto side 16: Ernst Vikne/CC/Flickr, Chrissi Nerantzi/sxc.hu, whirledkid/cc/flickr, KSL Matmerk. Foto side 17: Derinngarden.no, Astrid Hals/ Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Eiliv Leren/Eksportutvalget for fisk, okologi.no BOLIG BOEING B 1 Spis lavt 4 Spis hagen Å spise lavt i næringskjeden er ikke bare sunt for kroppen, men også for dyrene og miljøet: Vi bruker mindre energi og ressurser og skaper mindre forurensning hvis vi spiser korn, frukt og grønt selv istedenfor å bruke det til dyrefôr. Mindre forbruk av kjøtt gjør også at færre dyr blir påført belastningen med intensiv kjøttproduksjon. Har du en hageflekk eller en veranda, kan du dyrke litt mat i sommerhalvåret. Ingen mat er mer kortreist eller økologisk enn den du dyrker giftfritt i din egen hage. Bor du i byen, kan du kanskje leie en liten jordparsell? Poteter, gulrøtter, urter, squash og sukkererter er blant plantene som er forholdsvis enkle å dyrke selv. 2 Spis opp 5 Spis økologisk Omtrent en tredel av maten vi kjøper blir aldri spist, men går rett i søpla. I en verden med stadig flere mennesker som trenger stadig mer mat, blir det stadig viktigere å utnytte jordas ressurser på en best mulig måte. Vi som enkeltpersoner kan bidra ved å lage passe store porsjoner, og lage restemat av det som blir til overs. Restematoppskrifter finner du på Økologisk mat er produsert på en mest mulig miljøvennlig måte. Ø-merket er en garanti for at varen er produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, og at gården der maten er dyrket tilstreber å være mest mulig selvforsynt med fôr og gjødsel. I økologisk landbruk stilles det også strenge krav til at husdyrene skal få dekket naturlige behov. 3 Spis naturen Den mest miljøvennlige maten er den naturen lager helt av seg selv. Bær, sopp, urter, skjell og vilt er blant noen av delikatessene som naturen har å by på. Mye av ugresset er også spiselig: Både løvetann, meldestokk, småsyre, skvallerkål og brennenesle kan spises. Du finner masse informasjon om dette på 6 Spis rettferdig Mange fattige land har mateksport som en av få muligheter til å skaffe eksportinntekter. Kjøper du mat fra et fattig land, kan det bety et lite bidrag til bedre fordeling i verden. Velger du fairtrade-merkede produkter, bidrar du til at småbønder og plantasjearbeidere i utviklingsland får tryggere arbeidsvilkår og bedre priser for sine produkter og tjenester. Les mer på 16 GRØNNHVERDAG NR

17 IFF BIL BUTIKK 7 Spis ute MATVARE UTSLIPP I KG CO2 PER KILO VARE Å spise ute kan være både hyggelig og miljøvennlig. Når vi spiser på restaurant bruker vi penger på tjenester, service og kos. Det er mye mindre miljøbelastende enn å bruke pengene på ting. Kos deg med grønn samvittighet! 8 Spis sesongens mat Makrell og rabarbrapai om våren. Lettkokte grønnsaker og jordbær om sommeren. Elgstek og kantareller om høsten. Ovnsbakte grønnsaker og eplepai om vinteren. Når vi spiser etter årstidene begrenser vi energikrevende dyrking (i drivhus), kjøling og oppbevaring av maten, og lang transport av ferskvarer. Sesongmat smaker godt og gir spennende variasjon i kostholdet. Poteter Makrell Hvete Oppdrettslaks Tomater fra drivhus Svinekjøtt Storfekjøtt 9 Spis miljøvennlig kjøtt og fisk Noen typer kjøtt er mindre miljøbelastende enn andre. Vilt, rein og villsau går ute hele året og lever av det naturen har å by på, og fôres ikke med mat som kunne vært spist av mennesker. Fisk er generelt mindre miljøbelastende enn kjøtt, men noen bestander er utrydningstruet. Spiser du torsk fra Barentshavet, makrell eller sild, er du på trygg grunn. Du finner flere fiskeslag du trygt kan spise på GRØNNHVERDAG NR

18 LESERNES GRØNNE HJØRNE Få liv i komposten igjen I vinter hadde jeg trøbbel med varmkomposten, det var umulig å få i gang prosessen igjen. Tilfeldigvis mugnet et brød, og det la jeg i komposten. Over natten var komposten plutselig blitt et sydende kokekar, og innholdet som nesten hadde nådd toppen i løpet av vinteren hadde sunket til under halvparten. Stig Foto: Grønne Johanna/Walby Promotion 18 GRØNNHVERDAG NR

19 Suksess for grillautomat Av Stein Leidal Opplysningskontoret for egg og kjøtt plasserte i fjor sommer ut en permanent gassgrill i Sofienbergparken i Oslo. Ved å betale èn krone per minutt kan alle benytte den, og overskuddet av driften tilfaller bydelen. - Det er gledelig at så mange har brukt grillen det første året, sier Oda Christensen ved Opplysningskontoret. - I tillegg er vi kjempeglade for at grillen har fått stå i fred. De gode erfaringene fra Oslo gjør at vi er i dialog med flere bydeler, kommuner, borettslag og friluftsbad landet over med tanke på å sette ut flere, forteller Christensen. Putt på en mynt og grill! MatPrat-grillen vil bli å finne i Sofienbergparken også i år. Foto: Opplysningskontoret for egg og kjøtt REDESIGNET MOTE: Ekte seilklær Ikke fortvil når seilet revner! Sypiken på Lindestøl kan lage en kledelig veske eller en feiende flott jakke av den kasserte fokka. Tekst og foto: Arne Otto Iversen Det er i den gamle seilskutebyen Risør vi treffer den kreative damen. Grete A. Sandvik har lang erfaring fra tekstilfaget og etter et møte med en seilbåt med revnet duk fikk hun en idé: Hva med å tenke gjenbruk av en gammel genova eller en florlett spinnaker? Moderne seil er fremstilt av polyester et slitesterkt, lett og vindtett materiale som i mange år kan gjøre jobben som vindmotor. En dag går det imidlertid galt og fokka revner. Det er da Sypiken skal tilkalles for å lage en smekker garderode av de mange meterne med duk som ble hengende igjen i masta. Kanskje trenger skipperen en kledelig anorakk? Eller hva med en lekker veske til fokkeslasken? Særlig attraktive er produkter der seilnummeret fortsatt er synlig. TONES TANKER DAGLIG LEDER GRØNN HVERDAG Det er vel bare en del av utviklingen, sånn har det jo alltid vært Tenk at det er en sammenheng mellom min shopping, min bilkjøring, mitt bruk av varmt vann, mitt kjøttforbruk og at havene er i ferd med å bli sure. Jeg så en god dokumentar på NRK2 Eit hav i endring. Havene har en enorm evne til å lagre CO 2, og nå begynner det å merkes de begynner å bli så sure at skallene på krepsdyr, snegler og koraller går i oppløsning. Når disse artene blir utsatt er hele livet i havet i ferd med å bli truet. Dette kan bli katastrofalt for mattilgangen i verden. Et frodig mangfold av liv danner grunnlaget for god mattilgang for verdens befolkning. Ting henger i hop i dette fantastiske kretsløpet på denne unike planeten og vi lærer stadig mer om sammenhengene. Naturmangfoldåret det handler faktisk om vårt livsgrunnlag Klimaendringene vil forårsake store endringer i naturen. Flatehogst og rovdrift på andre naturressurser begrenser mulighetene for globalt mangfold. Det gjør også vår bruk av miljøgifter. Tenk at en gjennomsnittlig nordmann bruker mellom 50 og 100 kjemikalier før hun eller han forlater badet om morgenen! Du kan enkelt gjøre Hva gjør det vel om noen små krepsdyr dør? noe med det vil du styre unna de verste så kjøp svanemerkede produkter. Ut på tur aldri sur! De fleste av oss nordmenn elsker å være ute vi tar på oss ryggsekken, fyller termosene og legger ut på tur i dette fantastiske landet vi bor i. Samtidig glemmer mange av oss at vi er en del av denne naturen ikke bare observatører og brukere på søndagene vi ER natur, hver dag, hele året. Alt vi gjør får konsekvenser og har en påvirkning selv om vi ikke ser det eller får en direkte tilbakemelding om det hver dag. Bli bedre på å forstå din rolle som deltaker gå fra å være tilskuer til å delta mer, se sammenhengene i ditt eget liv og påvirkningen du har. Bidra til økt livskvalitet for både deg selv og alt annet liv. Da kan du være en del av det globale mangfoldet som vi trenger du er betydningsfull og utgjør en forskjell du er et strålende eksempel på hvorfor alt liv er unikt og må bevares! Lurer du på hva du kan gjøre og hva som har effekt? Logg deg inn og kartlegg ditt eget CO2-utslipp med den nye testen på Eller send KLIMATIPS til 2242 og få gratis klimatips direkte på mobilen din hver måned. Ingen kan gjøre alt men alle kan gjøre litt! Nærmere opplysninger: T: GRØNNHVERDAG NR

20 2010 ER INTERNASJONALT NATURMANGFOLDÅR: En sunn og robust natur er helt nødvendig Om biene skulle dø ut, ville menneskeheten ikke ha mer enn fire år igjen å leve. Albert Einstein - Langt sterkere tiltak må settes inn for å stanse tapet av naturmangfold, både i Norge og globalt, mener Arnodd Håpnes. Her forklarer han hvorfor. Tekst: Brita Haneberg Arnodd Håpnes er fagansvarlig for naturmangfold i Norges Naturvernforbund. Foto: Naturvernforbundet Hvorfor er naturmangfold viktig? Vi får maten vår fra naturen. Insekter er viktig for pollinering av jordbruksvekster, fisk er en viktig matressurs. Det er også vilt. Vi får i det hele tatt en masse gratisgoder fra naturen, og vi bare forventer at de er der. Men en sunn og robust natur er et helt nødvendig element for at vi skal eksistere. Hvordan er verdens tilstand i forhold til naturmangfold? Det foregår et overfiske av mange fiskearter. Avskogingen i regnskogen er redusert, men fremdeles går mye tapt. Alt i alt foregår det et overforbruk av naturen. Dette viser seg konkret ved at stadig flere arter går tapt eller trues av utryddelse. Det er naturlig at dyre- og plantearter forsvinner, men ikke i det tempoet vi ser i dag. FNs 1000-års studie viser at tapet av naturmangfold skjer 100 til 1000 ganger raskere i dag enn det som er naturlig. Hva med Norge? Norge ikke god i klassen når det gjelder å ta vare på naturverdier. De fleste vernede områder ligger i høyfjell, men lite er vernet i områder med stort press. Vi er for eksempel veldig dårlige på skogvern, samtidig som vi vet at 50 prosent av rødlisteartene har levested i skogen. Oppdrettsnæringen har kjempeproblemer med lakselus, den ødelegger villaksstammene og forurenser fjordområder, men får fortsette som før. I fjor fikk vi endelig Naturmangfoldsloven som i prinsippet skal gi naturen et sterkere vern. Loven er svært viktig og etterlengtet, men det gjenstår å se om den vil fungere som den bør. Hvilke utfordringer er de viktigste? Arealbruk er den største trusselen mot naturmangfoldet. Vi legger beslag på stadig større arealer, og utnytter naturressursene på en kraftigere måte slik at det blir mindre rom for mangfold. Flatehogst og overfiske er typiske eksempler. I tillegg trues naturmangfoldet av miljøgifter, innførsel av fremmede arter og ikke minst global oppvarming. Har viktigheten av biologisk mangfold blitt glemt med de senere års sterke fokus på klima? Biologisk mangfold har kommet litt i bakgrunnen, og mye av klimadebatten har handlet om tekniske ting. Samtidig er tap av naturmangfold den aller mest kritiske konsekvensen av global oppvarming. En temperaturøkning på to eller tre grader vil forårsake store forandringer i naturen, og dette vil for eksempel kunne føre til mindre tilgang på mat. Klima og naturmangfold må settes mer i sammenheng. Hva gjøres for å snu utviklingen? FNs konvensjon om biologisk mangfold trådte i kraft i Allerede da så man behovet for å gjøre noe med tapet av mangfoldet i naturen, men målene som ble satt er ikke nådd. I høst arrangerer FN et nytt toppmøte for naturmangfold i Japan. I Naturvernforbundet ønsker vi oss et biodiversitetspanel à la FNs klimapanel. Vi tror også prissetting av naturtjenester kan være et godt virkemiddel for å øke folks forståelse av hvor viktig en intakt og levende natur er for oss mennesker. Ved å regne på hvor mye vi taper hvis vi ikke stanser tapet av bestemte naturtyper, får vi sett verdien av den naturen som vi ellers tar for gitt. Skader på naturen kan også ofte restaureres. Gjennom internasjonale 20 GRØNNHVERDAG NR

21 Reparerer natur. Kystlynghei er akutt truet, og regnes som en nasjonalt og regionalt viktig naturtype. På Store Marøy utenfor Stavanger restaurerer skoleelever og frivillige kulturlandskapet ved rydding, brenning og bruk av villsau det hele i regi av Naturvernforbundet. Foto: Erik Thoring/Naturvernforbundet avtaler er den sure nedbøren kraftig redusert. Freding av havørn også har vært effektivt. Men det koster mye mer å reparere enn å forebygge. Hva kan jeg gjøre for å bidra til å bevare naturmangfold? Kom deg ut. Ta med barn, venner og naboer. Gjennom å oppleve vår flotte natur blir vi mer bevisste på å ta vare på den. Du behøver ikke å dra langt - et lite skogholt i nabolaget kan gi fine naturopplevelser. Begrens ditt økologiske fotavtrykk; spis ressursvennlig mat, reduser forbruket, kjør mindre bil og fly, lag mindre søppel. Et redusert forbruk vil minske presset på naturen. Meld deg inn i en naturvernorganisasjon. Med flere medlemmer står organisasjonene sterkere og kan bidra mer, og miljøbevisstheten i befolkningen vil øke. Bli en aktiv miljøverner - da kan du delta i lokale prosjekt for restaurering av naturområder, og du kan jobbe politisk for vern og bedre forvaltning av naturen. Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Revene antas å være viktige yngle og oppvekstområder for en rekke arter inkludert fisk. I 2002 anslo Havforskningsinstituttet at fiske med bunntrål hadde ødelagt prosent av korallrevene våre. Foto: Mareano/ Havforskningsinstituttet GRØNNHVERDAG NR

22 Om naturmangfold Naturmangfoldåret 2010 FN markerer 2010 som Det internasjonale naturmangfoldåret. Miljøverndepartementet har hovedansvaret for Naturmangfoldåret i Norge. Direktoratet for naturforvaltning hjelper til med gjennomføringen av det. I markeringsåret legges det stor vekt på samarbeid for å stanse tapet av naturmangfold. Følg med på Naturmangfoldaret. no og Dirnat.no. Biologisk mangfold Biologisk mangfold betyr i praksis variert natur, og omfatter minst tre nivåer: mangfoldet av økosystemer, mangfoldet av arter, samt mangfoldet av genetisk variasjon. Det biologiske mangfoldet på jorda er så stort og omfattende at ingen har oversikt over alle arter som eksisterer. - STÅ OPP FOR HUNDREMETER- SKOGENE! Rødlistearter Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur havner på Artsdatabankens røde liste. I 2006 var det registrert nesten 2000 truede arter i Norge. I 2010 blir Rødlista revidert. Bli artsobservatør Forskere og naturvitere vil gjerne vite hvilke arter du har sett når du har vært ute på tur. For å kunne følge med på forandringer som skjer i naturen, for eksempel som følge av klimaendringer, er innsamling av artsobservasjoner viktig. Når du er ute på tur, kan du enten ta bilde av eller skrive ned hvilke arter du har sett. Registrer arter på miljolare.no/artsobservasjoner eller artsobservasjoner.no. Steinar Saghaug i Østmarkas Venner roper varsko på vegne av de bynære naturområdene, og etterlyser flere vaktbikkjer landet rundt. Tekst og foto: Stein Leidal Foto: Ernst Vikne, CC, Flickr Siden tidlig på 90-tallet har Steinar Saghaug vært en markant skikkelse i den norske miljøkampen. Under en rusletur til familiens hemmelige paradis, Nordre Puttjern, oppdaget han at vannstanden hadde sunket unaturlig. Dette var mens Romeriksporten, tunnelen mellom Oslo og Lillestrøm på den nye flytogtraséen ble bygget. Tunnelen var lekk som en sil, og i tillegg førte den til store setningsskader på boliger i området. Saghaug og Østmarkas Venner lyktes med å redde naturperlene i Østmarka den gangen, men utfordringene står i kø. Natur ved husveggen viktig for barna Det er i barndommen, i nærområdet, forholdet til naturen skapes, sier en engasjert Saghaug. Det er flott at så mange store områder har blitt vernet de siste årene, men jeg våger påstanden at hundremeterskogene kan ha vel så stor verdi. Disse trenger derfor vaktbikkjer, overalt, påpeker han. 22 GRØNNHVERDAG NR

23 Husk på at beina til en fireåring ikke bærer så langt, men tar vi oss tid, er det utrolig mye fint og spennende å oppleve: lage bondegård med kongledyr, se fugl og småkryp overalt, finne sportegn etter større dyr. Rett ved den lekeplassen vi står nå var det forresten gaupe innom en gang, smiler Saghaug før han trekker pusten og fortsetter: Ungene får bedret motorikk av å leke i naturen, og kreativiteten da! I alle yrker etterspørres det kreativitet, og finnes det noe bedre enn å øve den opp gjennom aktivitet i naturen? Naturen skal brukes ikke forbrukes Steinar Saghaug sier videre at konkurransen om oppmerksomheten mellom de urbane og de agrare, eller grønne, verdiene er hard. Han hevder at dersom framtidas generasjoner skal klare å forvalte naturarven godt er det avgjørende at de har med seg en ballast i form av gode opplevelser i lett tilgjengelig natur. Slik grunngir han at disse områdene er like viktige som store nasjonalparker i høyfjellet eller urskog langt, langt unna. Flere må lære seg å bruke, ikke forbruke naturen! Jeg hørte om en svensk undersøkelse for en stund siden, sier han. Elever fra videregående skole i Stockholm ble bedt om å artsbestemme to greiner, en fra bjørk og en fra gran. Nesten halvparten klarte det ikke. RINGREV: Steinar Saghaug i Østmarkas Venner gir gjerne tips og råd om nærnaturen og hvordan den kan bevares. Selv har han kjempet for skogsområdet øst for Oslo i snart en mannsalder. Naturperler trues av skogsdrift og nedbygging Skogsdriften her i Østmarka har vært godt drevet i en periode, men de siste par åra har vi sett eksempler på at det ikke alltid gjøres etter boka når skogsmaskinene farer fram. Når det gjelder utbygging er vi sjeleglade for at den nye Markaloven kom på plass i fjor. Den sikrer disse verdifulle områdene, men presset er der stadig. I forbindelse med utbyggingen av Tryvann Vinterpark og Snowboard-VM i Oslo i 2012 søkes det nå om unntak. Skal en klare å sikre hundremeterskogen langs marka må slike anlegg konsentreres om få steder. Dette viser at vaktbikkjer stadig trengs, understreker Saghaug. Trenger du tips i kampen for DIN hundremeterskog? Besøk Østmarkas Venner på Steinar Saghaug er positiv til henvendelser fra folk med engasjement for bevaring av nærnatur. GRØNNHVERDAG NR