Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 263/16 16/17687 Regionreformen - sammenslåing av Hedmark og Oppland

3 Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo SAK 263/16 Regionreformen - sammenslåing av Hedmark og Oppland Saksnr.: Utvalg Møtedato 263/ s innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune ønsker å få delegert myndighet og virkemidler, slik at det regionale folkevalgte nivå kan videreutvikle rollen som samfunnsutvikler. På bakgrunn av de oppgaver som er skissert i Meld.St.22, kan ikke Hedmark fylkeskommune se at det er grunnlag for en endring i regionstruktur. Hedmark fylkeskommune sier nei til en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Det gode samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner videreutvikles. Vedlegg: - Høringsuttalelser - Regionreform Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 263/16 Saksutredning Regionreformen - sammenslåing av Hedmark og Oppland Innledning og bakgrunn Kommunal -og regionaldepartementet har bedt fylkene fatte vedtak om eventuell sammenslåing innen 1. desember Det skal legges frem en proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren De nye folkevalgte regionene skal tre i kraft fra 1. januar På denne bakgrunn fattet fylkestingene i Hedmark og Oppland i juni 2016 likelydende vedtak: Fylkestinget ber om at det til fylkestingets samling i desember 2016, legges fram et beslutningsunderlag for en eventuell etablering av en ny folkevalgt region i innlandet bestående av dagens Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Beslutningsunderlaget bør vurdere fordeler og ulemper ved en slik modell sammenholdt med dagens modell. I beslutningsgrunnlaget skal det vurderes hvilke politikkområder som utredes. Utredningen må også si noe om økonomiske forhold, og konsekvenser for fremtidige inntekter knyttet en til sammenslåing. Beslutningsunderlaget bør gi en oversikt over spørsmål av formell, juridisk, organisatorisk og personellmessig art, som må avklares senere dersom det fattes positivt vedtak om å etablere en ny region. Basert på vurderingene i utredningen, legges det i desember frem et vedtak for fylkestinget i Hedmark og i Oppland om å inngå et eventuelt prinsippvedtak om sammenslåing, eller videreføre dagens fylkeskommuner. I etterkant av vedtaket i Hedmark og Oppland fylkesting i juni 2016, ble det opprettet en administrativ arbeidsgruppe som skulle utarbeide beslutningsgrunnlaget. Arbeidsgruppen utarbeidet en utredning som ble ferdigstilt og sendt på høring til kommuner, regionråd, fagforeninger og fylkeskommunale råd og utvalg. Saksopplysninger fakta Stortinget vedtok 18. juni 2014 å be Regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt folkevalgt nivå, parallelt med arbeidet med kommunereformen. 5. april 2016 la Regjeringen frem Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Meldingen omhandler Regjeringens forslag til regionreform. I Meld. St. 22 sier Regjeringen at tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle enheter, og gir et anslag på 10 folkevalgte regioner i landet. Videre sier Regjeringen at den regionale inndelingen må være i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse.

5 Sak 263/16 Rolle og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå i forbindelse med regionreformen Rollen som regional samfunnsutvikler defineres i meldingen som de nye folkevalgte regionenes hovedoppgave, og skal bidra til en bedre samordning av sektorer og prioriteringer. Rollen blir oppsummert i tre hoveddimensjoner: 1. å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, tilpasset regionale og lokale forhold 2. å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokal-samfunn 3. å samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i oppdrag å vurdere ulike sider ved rollen som samfunnsutvikler. I henhold til NIBR er det flere forhold som begrenser fylkeskommunens mulighet til å videreutvikle samfunnsutviklerrrollen, herunder statens styringspraksis. Flere departementer og statlige etater har en praksis med detaljstyring. Samtlige av landets fylkeskommuner vedtok i 2015 en rekke felles prinsipper som fylkeskommunene mente måtte legges til grunn for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå. Herunder var prinsippet om oppgavefordeling mellom stat og region: «Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk» (FT sak 8/15). Østlandssamarbeidet har i perioden juni 2015 til januar 2016, utarbeidet tre rapporter som omhandler roller, funksjoner og oppgaver som vil understøtte regionalt folkevalgt nivås rolle som samfunnsutvikler. Samtlige rapporter ble behandlet politisk og oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hovedbudskapet var, at for å styrke regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler, må regionene ha ansvar, myndighet og en relevant oppgaveportefølje. I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, som ble behandlet i Stortinget 8. juni 2016, er følgende nye oppgaver lagt til regionalt folkevalgt nivå: Flere kulturminneoppgaver som i dag ligger hos Riksantikvaren Fylkesmannens ansvar og rolle innen friluftsliv Tilskudd til private lufthavner Utforming og oppfølging av regionale oppdrag til nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling Legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv og utdannings- og opplæringsaktører om behov og tilrettelegging for etter- og videreutdanning Forsøk der en folkevalgt region gis ansvaret for regionale næringsprogram for landbruket I tillegg er det skissert en del oppgaver som vurderes overført: Forvaltningen av tilskudd og institusjoner innenfor kulturområdet Fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftsområder Koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur

6 Sak 263/16 En sterkere rolle i integreringsarbeidet gjennom de oppgaver og det ansvar fylkeskommunen har i dag Vurderinger av lokaliseringsalternativer for statlige virksomheter Regionalt folkevalgt nivås ansvar og oppgaver på fagskoleområdet Ansvar for kvalitetsutviklingstiltak innenfor hele grunnopplæringen, inkludert ansvar for prosjektmidler Oppgavene innenfor tannhelse, som i dag ligger hos fylkeskommunen, er foreslått overført til kommunene. Inndeling i ti nye folkevalgte regioner Regjeringen mener at landet bør deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner. I Medl. St. 22 fremheves det at ved en slik inndeling, vil funksjonelle områder ses i sammenheng og gi bedre grunnlag for samfunnsutviklingen. Det står også at fylkesgrensene i dag delvis går på tvers av reisemønstre, bolig- og arbeidsmarkedsregioner og næringsstrukturer. Utredning knyttet til en eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner Utredningen som legges frem som beslutningsgrunnlag for fylkestingets vedtak om eventuell sammenslåing, ble ferdigstilt, og sendt ut på høring 18. oktober I utredningen har man vurdert om en sammenslåing av Hedmark og Oppland vil gi en merverdi når det gjelder videreutvikling av samfunnsutviklerrollen. Utgangspunktet er at fylkene beholder dagens oppgaver, samt får de nye oppgavene som er skissert i Medl.St.22. Utredningen viser at det først og fremst er innenfor samferdsel en ser merverdi som følge av en sammenslåing. Fylkesgrensene er til hinder når det gjelder billettering og samordning av transport. Regionen vil få større fagmiljø, og gi folkevalgt region større tyngde når den forholder seg til staten, noe som bygger opp under samfunnsutviklerrollen. Også innenfor samfunnsplanlegging, næring og samfunnsutvikling, ser en at felles samhandling kan styrke regionenes posisjon, og gi Innlandet større tyngde. Samtidig er det lange avstander i to geografisk omfangsrike fylker, noe som skaper utfordringer når det gjelder veiledning og samhandling med kommuner og andre parter. Utfordringene forsterkes ved at kommunereformen ikke har gitt resultater i de to fylkene, slik at det blir mange aktører å forholde seg til. Dette får også konsekvenser når det gjelder samhandling på andre politikkområder, som kultur og kulturminner. Videre er det innad i fylkene flere atskilte funksjonelle regioner, som gjerne har tett samarbeid med andre fylker enn Oppland, herunder regioner i Sverige. Innenfor videregående opplæring er det, i henhold til utredningen, begrenset hvor store effekter en sammenslåing vil ha med tanke på å samordne tilbud og effektivisere, siden regionen blir geografisk omfangsrik. Det er også fremhevet at en sammenslåing kan redusere fylkenes muligheten til å gi en tett kvalitativ og administrativ oppfølging. I utredningen er det også gjort noen vurderinger knyttet til merverdi av sammenslåing hvis en fikk flere oppgaver enn forespeilet i Medl.St.22. En av konklusjonene er at det regionale demokratiet kan styrkes dersom den ny regionen får mer makt og myndighet. Flere statlige oppgaver underlagt regionalt folkevalgt nivå, vil være en styrke for demokratiet. Valgoppslutningen og en stadig tilbakevendende debatt om fylkeskommunens eksistens, kan tilsi at det bør foretas noen

7 Sak 263/16 endringer når det gjelder rolle og myndighet. Samtidig sies det også i utredningen at sammenslåing, uten tilføring av makt, myndighet og oppgaver, kan svekke demokratiet. Det blir færre politikere, vanskeligere å få lokale saker på den politiske agendaen, og større avstand mellom velgerne og de regionale politikerne. Høringssvar Utredningen av en eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland, ble sendt på høring til kommunene og regionrådene i Hedmark. I tillegg ble den sendt til de tillitsvalgte og fylkeskommunale råd og utvalg. 14 kommuner, 3 fagforeninger, Regionrådet i Fjellregionen, fylkeshovedverneombudet, Hedmark fylkeskommunes Råd for likestilling for funksjonshemmede og Ungdommens fylkesting har avgitt høringsuttalelser. I tillegg har 4 politiske partier, samt Eldrerådet og Funksjonshemmedes råd i Kongsvinger, uttalt seg. Ti av kommunene som har uttalt seg, konkluderer med at de ikke ser noe grunnlag for at Hedmark og Oppland fylkeskommune bør slå seg sammen. En av kommunene er positiv til at de to fylkeskommunene utarbeider en plattform for sammenslåing. Også andre kommuner trekker frem at det ville vært hensiktsmessig med en felles plattform som kan sendes på høring til kommunene. Denne bør si noe om lokalisering av administrasjonen, politisk styringsform og andre relevante forhold. Av høringssvarene kan en lese at det nord i fylket, i Fjellregionen, og sør i fylket, Glåmdalen, er motstand mot sammenslåing. I Mjøsområdet er kommunene positive til å slå sammen de to fylkene. Flere av kommunene som sier nei til sammenslåing, uttaler at det er ulike behov i de ulike distriktene innad i fylket, og de uttrykker skepsis til at en ny stor region vil kunne styrke veksten i hele regionen. Når det gjelder de ulike politikkområdene som vurderes i utredningen, er det i flere av uttalelsene stilt spørsmålstegn ved om større fagmiljøer nødvendigvis fører til bedre kvalitet. Det vises også til at den nye regionen vil bli geografisk sett stor, og med mange kommuner vil det bli krevende for fylkesadministrasjonen å følge opp og veilede i planarbeid. Flere støtter konklusjonene i rapporten som sier at det vil bli utfordrende å følge opp de videregående skolene. Det kommer også frem at flere frykter økt sentralisering som følge av en sammenslåing. I høringsuttalelsene som støtter sammenslåing, fremheves samferdsel og kollektivtrafikk som områder hvor en kan tjene på en felles region. Det trekkes også frem at det er hensiktsmessig å endre fylkesgrenser for å fremme vekst og utvikling Mjøsområdet. Når det gjelder demokratiperspektivet er det flere av føringsinstansene som mener sammenslåing vil skape større avstand mellom politikere og velgere. Det pekes også på at det blir færre politikere totalt sett, noe som vil svekke demokratiet. Flere av kommunene som har sendt inn høringssvar et opptatt av å beholde tannhelsetjenesten på regionalt folkevalgt nivå. Er større regioner en forutsetning for nye oppgaver? Stortinget har vedtatt at det er nye og større regioner som skal tilføres nye oppgaver. I utredningen av en felles region for Hedmark og Oppland stilles det imidlertid spørsmål ved om størrelse er en forutsetning for å få mer myndighet og flere oppgaver. Det tidligere vært forsøkt å gjennomføre endringer i oppgaver og ansvarsfordeling mellom regionalt folkevalgt nivå og statlige

8 Sak 263/16 myndigheter. I flere utredninger fra Hovedkomiteen for reformer ble det utarbeidet hovedprinsipper for å desentralisere myndighet og oppgaver til fylkeskommunene (hhv i 1974 og 1988). Senere har Christensen-utvalget, Oppgavefordelingsutvalget og Effektutvalget anbefalt endringer. Senest under Forvaltningsreformen (trådte i kraft i 2010), så en at mange av intensjonene bak reformen ikke ble gjennomført. Mangel på gjennomføringsevne skyldes ikke at dagens fylkeskommuner var for små, men manglende vilje til å delegere oppgaver fra staten, herunder Fylkesmannen, til fylkeskommunene. Samarbeidet mellom Hedmark og Oppland I Utredningen knyttet til en eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner, er det listet opp en rekke samarbeidsområder for de to fylkeskommunene. Områder som kan nevnes er: Bioøkonomi Energiråd Innlandet Strategi for skog- og tresektoren FoU-strategi for Hedmark og Oppland VRI Innlandet Samferdsel felles NTP uttalelser Fagskolen Innlandet Teater Innlandet Filmproduksjonsselskap Film 3 og Østnorsk filmsenter Ungdoms OL InnlandsGis (IT baserte geografiske informasjonssystemer) Felles fylkesting en gang i året Jevnlige møter mellom politisk ledelse i de to fylkeskommunene Samferdsel kan trekkes frem som et område hvor Hedmark og Oppland i fellesskap har fått gjennomslag for prioriteringer i Nasjonal Transportplan (NTP). Arbeidet med oppfølgingen av Innlandsutvalget og satsning på bioøkonomi er et annet eksempel på et område hvor det er et nært samarbeid. Samarbeid med andre fylkeskommuner og regioner Hedmark fylke grenser til Oppland, Trøndelag og Akershus. I Nord-Østerdal, «Fjellregionen» er det utstrakt samarbeid mellom kommuner i Hedmark og Trøndelag, og de to fylkeskommunene. I sørfylket og på Hedmarken er det fokus på samarbeidet sørover. Infrastrukturen legger til rette for økt tilflytting til disse områdene, og vekst innenfor næringslivet. Statsbudsjettet for 2017 og regionreformen Rollen som samfunnsutvikler trekkes i Medl.St.22 frem som den viktigste oppgaven til det regionale folkevalgte nivå. I en rekke rapporter og utredninger, og også i den interne utredningen om sammenslåing av Hedmark og Oppland, trekkes det frem at det regionale folkevalgte nivå må tillegges makt og virkemidler til å drive en helhetlig utvikling. Ved å legge flere beslutninger og økonomisk handlingsrom til det regionale folkevalgte nivå, styrkes politikernes mulighet til å drive helhetlig utvikling på bakgrunn av regionens utfordringer og fortrinn. I Statsbudsjettet for 2017 ligger det inne et forslag på kutte 24 millioner i regionale utviklingsmidler til Hedmark. Totalrammen for 2016 er oppunder 82 millioner kroner. For 2017

9 Sak 263/16 foreslås den redusert til rundt 58 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2017 er det også opprettet nye poster som beskriver mer detaljert enn før, hva fylkeskommunene skal bruke utviklingsmidlene til. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har gjennom eget vedtak i fylkestinget i mars 2015, og gjennom politiske vedtak og uttalelser i regi av Østlandssamarbeidet, støttet opp om intensjonen om å styrke det regionale demokratiet. Det er fylkesrådets vurdering at oppgaver som krever regionalpolitisk skjønn, bør legges til regionalt folkevalgt nivå, mens kontroll og tilsyn legges til Fylkesmannen. er opptatt av å videreutvikle samfunnsutviklerrollen, i tråd med stortingets vedtak fra juni I Meld.St.22 trekkes rollen som regional samfunnsutvikler frem som den viktigste oppgaven til regionalt folkevalgt nivå. Men meldingen legger i liten grad til rette for videreutvikling av rollen. mener det er avgjørende at makt og myndighet overføres til de nye regionene slik at regionalt folkevalgt nivå får reell mulighet til å kunne styre samfunnsutviklingen i ønsket retning. Meld.St.22 inneholder få konkrete forslag om nye oppgaver. mener den i liten grad følger opp flertallsmerknadene i Innst. 333 S ( ), om at Fylkesmannen i utgangspunktet skal ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap. Slik fylkesrådet ser det, er det lite som tilsier at staten legger til rette for en reell demokratireform. Forslagene om oppgavefordeling innebærer at staten fremdeles vil styre den regionale utviklingen. Dette underbygges av de grep som er gjort i forbindelse med Statsbudsjettet for Fylkeskommunens mulighet til å utøve den regionale samfunnsutviklerrollen svekkes når både myndighet og virkemidler innskrenkes. Forvaltningsreformen og tidligere utredninger har vist til behovet for et sterkere regionalt folkevalgt nivå. Men anbefalingene og intensjonene om å endre ansvar og oppgavefordeling mellom stat og fylkeskommune, blir ikke realisert. Så langt ser det ut til at regionreformen vil føye seg inn i rekken av utredninger og reformer som i liten grad følges opp. Samtidig som det folkevalgte regionale nivået tilføres minimalt med nye oppgaver, legges det også opp til at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene. Tannhelsetjenesten er en viktig del av folkehelsearbeidet og understøtter samfunnsutviklerrollen. Videre drives tjenesten effektivt, og med svært gode resultater. mener derfor at en overføring av tannhelsetjenesten til kommunene, er i strid med intensjonene for regionreformen. Fylkestinget vedtok i juni, at det legges frem et utredning som kan legges til grunn for et vedtak om eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune. mener den administrative arbeidsgruppen har gjennomført oppgaven på en god måte. Utredningen som nå foreligger viser at en sammenslåing kan være en styrke for noen av politikkområdene, men også kan svekke andre områder. Et samlet Innlandsfylke vil bestå av nærmere 50 kommuner. Det er fylkesrådets vurdering at mangelen på resultater når det gjelder kommunereformen, bygger opp om behovet for å beholde dagens fylkeskommuner. Denne vurderingen støttes av flertallet av fylkets kommuner. Mange av høringsinstansene gir uttrykk for at de ønsker en tett dialog med fylkeskommunen, og mener denne muligheten svekkes ved en sammenslåing.

10 Sak 263/16 Et av kriteriene som ligger til grunn for regjeringens forslag om 10 regioner, er at en slik inndeling vil bidra til at funksjonelle områder vil kunne ses i sammenheng, som grunnlag for samfunnsutviklingen. Det står også at fylkesgrensene delvis går på tvers av reisemønstre, bolig- og arbeidsmarkedsregioner og næringsstrukturer. Sistnevnte kan sies å være tilfelle for deler av Hedmark og Oppland. Høringssvarene fra kommuner og politiske partier i Mjøsområdet, peker på at dette er en region som funksjonelt hører sammen. Samtidig peker utredningen om sammenslåing på at Hedmark og Oppland vil bestå av flere atskilte regioner, og flere av disse ser andre fylker enn Oppland, som mer naturlige samarbeidspartene. Glåmdalen er opptatt av samarbeidet med Akershus og Oslo, mens kommunene nord i fylket orienterer seg mot Trøndelag. ønsker å styrke det regionale demokratiet, og merker seg at det i utredningen påpekes at en sammenslåing av de to fylkeskommunene kan bidra til å svekke dette. Flere kommuner sier seg enige i denne vurderingen. Samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fungerer bra, og har gitt gode resultater på flere områder. er opptatt av å videreutvikle det nære samarbeidet i tiden fremover. Felles satsninger innenfor områder som bioøkonomi og samferdsel, gir gode resultater for begge fylkene. En videreutvikling av Mjøsområdet forutsetter felles strategier og tiltak, noe kommunene i området er opptatt av. Dette ønsker fylkesrådet å støtte opp under. Samtidig mener fylkesrådet det er viktig med et tettere samarbeid med Akershus og Oslo. Samarbeidet med Trøndelag, og med våre naboer i Sverige må også vektlegges. er opptatt av at Hedmark fylkeskommunen skal bidra til regional utvikling i hele fylket, slik mange av kommunene er opptatt av i sine høringssvar om regionreformen. vil til sist påpeke at resultatene innenfor blant annet tannhelse og videregående utdanning, viser at Hedmark fylkeskommune kan videreutvikle samfunnsutviklerrollen, også uten en sammenslåing av de to fylkeskommunene. Konklusjon mener at Meld.St.22 i liten grad tilrettelegger for at nye regioner skal kunne ta en sterkere samfunnsutviklerrolle. Statsbudsjettet som er lagt frem for 2017, innebærer at fylkeskommunen i realiteten svekkes som regional utviklingsaktør. Så lenge det ikke skjer en reell maktforskyvning fra stat til regionalt folkevalgt nivå, er det fylkesrådets vurdering at Hedmark fylkeskommune bør videreføres slik den er i dag. Dette er en vurdering som også deles av flertallet av høringsinstansene.

11 Protokoll Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 263/16 16/17687 Regionreformen - sammenslåing av Hedmark og Oppland

13 Møte SAK 263/16 Regionreformen - sammenslåing av Hedmark og Oppland s innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune ønsker å få delegert myndighet og virkemidler, slik at det regionale folkevalgte nivå kan videreutvikle rollen som samfunnsutvikler. På bakgrunn av de oppgaver som er skissert i Meld.St.22, kan ikke Hedmark fylkeskommune se at det er grunnlag for en endring i regionstruktur. Hedmark fylkeskommune sier nei til en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Det gode samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner videreutvikles. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkeskommune ønsker å få delegert myndighet og virkemidler, slik at det regionale folkevalgte nivå kan videreutvikle rollen som samfunnsutvikler. På bakgrunn av de oppgaver som er skissert i Meld.St.22, kan ikke Hedmark fylkeskommune se at det er grunnlag for en endring i regionstruktur. Hedmark fylkeskommune sier nei til en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune. Det gode samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner videreutvikles. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

14 Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen Forfall: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang fylkesrådsleder Dessuten møtte: Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Kommunikasjonsrådgiver Gaute Moen Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 241/16 16/17080 Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune 242/16 16/16947 Høringsuttalelse planstrategi Kongsvinger kommune 243/16 16/17502 Høring av forslag til planprogram kommuneplan Kongsvinger kommune 244/16 16/17112 Høringsuttalelse til kommunal planstrategi for Stange kommune 245/16 16/17052 Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Høring 246/16 16/17216 Handlingsprogram for fylkesveger (23) - Høring 247/16 16/17663 Søknad om ekstratilskudd SMISO Hamar

16 96553/ FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i den Vedtak: Referatsaken tatt til etterretning.

17 SAK 241/16 Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune s innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår som gjennomarbeidet. Utfordringsbildet er godt beskrevet, men kunne med fordel inneholdt flere drøftinger. I planstrategien vises det til at kommunen har noen folkehelseutfordringer. Det er derfor positivt at kommunen ønsker å arbeide systematisk og tverrfaglig for tidlig innsats for bl.a. å utjevne sosiale forskjeller. I tillegg bør kommunen prioritere å ferdigstille oversiktsdokumentet over påvirkningsfaktorer på helse og befolkningens helsetilstand. Det er positivt at Sør-Odal kommune peker på behovet for å tilrettelegge for nye arbeidsplasser, ettersom det er viktig for framtidig bosetting. I utvikling av kommunen, er et attraktivt kommunesenter viktig, og kommunen bør derfor prioritere en revisjon kommunedelplan for Skarnes sentrum. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår som gjennomarbeidet. Utfordringsbildet er godt beskrevet, men kunne med fordel inneholdt flere drøftinger. I planstrategien vises det til at kommunen har noen folkehelseutfordringer. Det er derfor positivt at kommunen ønsker å arbeide systematisk og tverrfaglig for tidlig innsats for bl.a. å utjevne sosiale forskjeller. I tillegg bør kommunen prioritere å ferdigstille oversiktsdokumentet over påvirkningsfaktorer på helse og befolkningens helsetilstand. Det er positivt at Sør-Odal kommune peker på behovet for å tilrettelegge for nye arbeidsplasser, ettersom det er viktig for framtidig bosetting. I utvikling av kommunen, er et attraktivt kommunesenter viktig, og kommunen bør derfor prioritere en revisjon kommunedelplan for Skarnes sentrum.

18 SAK 242/16 Høringsuttalelse planstrategi Kongsvinger kommune s innstilling til vedtak: Kongsvinger kommune har utarbeidet en planstrategi som er lettlest, har en meget god struktur og omfatter mange viktige tema. Det er positivt at planstrategien er tydelig på valg av strategiske retninger for samfunnsutvikling. Det er vanskelig å se omfanget og ambisjonsnivået, når det gjelder behovet for nye planer etter plan- og bygningsloven, slik det forutsettes at en planstrategi skal inneholde. Dette bør derfor prioriteres tydeligere i den endelige versjonen. Det bør vurderes om samfunnsdelen med en arealstrategi kan prioriteres før revisjon av arealdelen. I tillegg bør en ny reguleringsplan for Øvrebyen inn i planoversikten, sammen med kommunedelplan for kulturminner. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kongsvinger kommune har utarbeidet en planstrategi som er lettlest, har en meget god struktur og omfatter mange viktige tema. Det er positivt at planstrategien er tydelig på valg av strategiske retninger for samfunnsutvikling. Det er vanskelig å se omfanget og ambisjonsnivået, når det gjelder behovet for nye planer etter plan- og bygningsloven, slik det forutsettes at en planstrategi skal inneholde. Dette bør derfor prioriteres tydeligere i den endelige versjonen. Det bør vurderes om samfunnsdelen med en arealstrategi kan prioriteres før revisjon av arealdelen.

19 I tillegg bør en ny reguleringsplan for Øvrebyen inn i planoversikten, sammen med kommunedelplan for kulturminner.

20 SAK 243/16 Høring av forslag til planprogram kommuneplan Kongsvinger kommune s innstilling til vedtak: er opptatt av at samarbeidsprosjektet Kongsvinger 2050 skal danne et omforent grunnlag for byutvikling framover. Det prosjektet bør derfor legges til grunn for videre arealplanarbeid, og fylkesrådet vil oppfordre kommunen til først å utvikle en langsiktig arealstrategi i arbeidet med samfunnsdelen. I en revisjon av arealdelen må viktige kulturminner og kulturmiljøer ivaretas. Kongsvinger festning med forterreng og utenverker, bør avmerkes på plankartet i kommuneplanens arealdel som hensynssone med tilhørende bestemmelser/retningslinjer i tråd med anvisning fra Riksantikvaren. For Øvrebyen bør det utvikles en ny områderegulering for å sikre denne unike bydelen. I påvente av dette bør området, slik det er avgrenset i Riksantikvarens NB-register, markeres i plankart som hensynssone vern av kulturmiljø med retningslinje som hjemler krav til detaljregulering. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: er opptatt av at samarbeidsprosjektet Kongsvinger 2050 skal danne et omforent grunnlag for byutvikling framover. Det prosjektet bør derfor legges til grunn for videre arealplanarbeid, og fylkesrådet vil oppfordre kommunen til først å utvikle en langsiktig arealstrategi i arbeidet med samfunnsdelen. I en revisjon av arealdelen må viktige kulturminner og kulturmiljøer ivaretas. Kongsvinger festning med forterreng og utenverker, bør avmerkes på plankartet i kommuneplanens arealdel som hensynssone med tilhørende bestemmelser/retningslinjer i tråd med anvisning fra Riksantikvaren. For Øvrebyen bør det utvikles en ny områderegulering for å sikre denne unike bydelen. I påvente av dette bør området, slik det er avgrenset i Riksantikvarens NB-register, markeres i plankart som hensynssone vern av kulturmiljø med retningslinje som hjemler krav til detaljregulering.

21 SAK 244/16 Høringsuttalelse til kommunal planstrategi for Stange kommune s innstilling til vedtak: Stange kommune har framlagt en god og strukturert planstrategi som synliggjør og adresserer kommunens viktigste utfordringer og muligheter. Det er lagt et ambisiøst program for nye planer i perioden, og fylkesrådet vil oppfordre kommunen til å prioritere arealplanarbeid som er knyttet til InterCity-utbyggingen. vil bidra til at det igangsettes fornyet arbeid med areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene i regionen. Det gjelder både en strategi for Hamar byområde og en strategi for hele Mjøsbyen. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Stange kommune har framlagt en god og strukturert planstrategi som synliggjør og adresserer kommunens viktigste utfordringer og muligheter. Det er lagt et ambisiøst program for nye planer i perioden, og fylkesrådet vil oppfordre kommunen til å prioritere arealplanarbeid som er knyttet til InterCity-utbyggingen. vil bidra til at det igangsettes fornyet arbeid med areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene i regionen. Det gjelder både en strategi for Hamar byområde og en strategi for hele Mjøsbyen. SAK 245/16 Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF Høring

22 Fylkesråders innstilling til vedtak: vedtar at vedlagte høringsversjon av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF sendes på høring. Høringsfrist settes til den 20. februar Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: vedtar at vedlagte høringsversjon av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF sendes på høring. Høringsfrist settes til den 20. februar 2017.

23 SAK 246/16 Handlingsprogram for fylkesveger (23) - Høring s innstilling til vedtak: vedtar at vedlagte høringsversjon av Handlingsprogram for fylkesveger (23) sendes på høring. Høringsfristen settes til Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: vedtar at vedlagte høringsversjon av Handlingsprogram for fylkesveger (23) sendes på høring. Høringsfristen settes til

24 SAK 247/16 Søknad om ekstratilskudd SMISO Hamar s innstilling til vedtak: avslår søknad om kr fra SMISO Hamar. forutsetter at tilskuddet Hedmark fylkeskommune tildelte SMISO Hamar i 2016, er brukt i henhold til plan innsendt i forbindelse med søknad om midler. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: avslår søknad om kr fra SMISO Hamar. forutsetter at tilskuddet Hedmark fylkeskommune tildelte SMISO Hamar i 2016, er brukt i henhold til plan innsendt i forbindelse med søknad om midler. Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

25 Protokoll Dato: Tid: 14:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 248/16 16/15665 Arbeidsgiverpolitikk for Hedmark fylkeskommune 249/16 16/11885 Endring i vedtektene til UFT - utdeling av midler til ungdomsaktiviteter 250/16 16/17511 Ungdommens Fylkesting - Årsrapport /16 16/17516 Oppnevning av representanter til Ungdommens Fylkesting /16 16/17603 Universell utforming- Gjennomføring av tiltak /16 16/16528 Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark 254/16 16/17616 Budsjettjusteringer Endringer i skatteinntekter og andre endringer 255/16 16/15048 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

27 256/16 16/17632 Innspill til jordbruksforhandlingene /16 14/11114 E16 Kongsvingervegen - avklaring om endring i bompengeinnkreving 258/16 16/16307 Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - Forslag på lekrepresentant fra Hedmark fylkeskommune for perioden 1. juli 2017 til 31. juni /16 16/17550 Skogselskapet i Hedmark - oppnevning av representant i styret 260/16 16/17638 Valg av 1 nytt medlem og varamedlem - Råd for likestilling for funksjonshemmede 261/16 16/16964 Endring av sammensetning i Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark for perioden /16 U.OFF 16/2048 Skogfrøverkets henvendelse om kjøp, eventuelt minimum 60-års leiekontrakt

28 SAK 248/16 Arbeidsgiverpolitikk for Hedmark fylkeskommune s innstilling til vedtak: legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar Arbeidsgiverpolitikk for Hedmark fylkeskommune Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar Arbeidsgiverpolitikk for Hedmark fylkeskommune

29 SAK 249/16 Endring i vedtektene til UFT - utdeling av midler til ungdomsaktiviteter s innstilling til vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Vedtektene til Ungdommens fylkesting endres: Under 1 Navn, formål og myndighetsområde tilføyes følgende nytt punkt e): e) Ungdommens fylkesting vedtar en årlig fordeling av midler til ungdomstiltak. Prioriteringer skal følge de til enhver tid gitte kriteriene for tildeling. Dagens punkt e) blir nytt punkt f). Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Vedtektene til Ungdommens fylkesting endres: Under 1 Navn, formål og myndighetsområde tilføyes følgende nytt punkt e): e) Ungdommens fylkesting vedtar en årlig fordeling av midler til ungdomstiltak. Prioriteringer skal følge de til enhver tid gitte kriteriene for tildeling. Dagens punkt e) blir nytt punkt f). SAK 250/16

30 Ungdommens Fylkesting - Årsrapport s innstilling til vedtak: legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsrapport for Ungdommens Fylkesting tas til orientering. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsrapport for Ungdommens Fylkesting tas til orientering.

31 SAK 251/16 Oppnevning av representanter til Ungdommens Fylkesting s innstilling til vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Etter innstilling fra kommunene blir følgende oppnevnt som representanter og vararepresentanter i Ungdommens Fylkesting Hedmark : Representanter Valgt som Navn E-postadresser fra Alvdal Medlem Eivind Thoresen thoreseneivind74@gmail.com; Eidskog Medlem Åsmund Lorch-Falch aasmund.falch@gmail.com; Medlem Karl Albert Ruud albert2001@live.no; Elverum Ikke på valg Marita Østhagen marita.osthagen@hotmail.com; Ikke på valg Marlene Borgan melle10tusen@hotmail.com; Medlem Marcus Rom Jenssen marjen01@11rumskolen.no Medlem Anne Løkken anhagel@icloud.com Hagelund Vara Andrine Skramstad anduth01@11rumselev.no Uthus Vara Bjørn Kristian Eide bkeide@outlook.com Engerdal Medlem Aleksander Johnsen engerdalsror0@bbnett.no; Medlem Nora Hattrem Pettersen nora.p.hattrem@gmail.com; Vara Eilin Kolbu Haugen eilinkolbu@gmail.com; Vara Mari Midtlie mari.midtlie@hotmail.com; Vara Alexander Larsen Alelar062@gmail.com; Vara Elise Hagen Elisehagen15@gmail.com; Folldal Ingen representanter Grue Ingen representanter Hamar Ikke på valg Ingeborg Myrvang ingeborg-kulen@hotmail.com; Medlem Ingrid Gisnås ingrid-giva@hotmail.com; Vardeberg Vara Eline Høilund elinehp@live.no; Vara Andrea Kojedahl andrea-8@hotmail.com; Vara Erle Nordlien Veie erleveie@live.no; Vara Aida Jalali aida.jali@hotmail.com; Kongsvinger Ikke på valg Live O. Mastad Live_othilie@hotmail.com; Ikke på valg Julie S. Fredriksen julieestangfredriksen@outlook.co m;

32 Ikke på valg Sandra Fredheim Ikke på valg Fredrik Dahlen Ikke på valg Victoria Sæther Løten Medlem Isak Formoe Vara Henrik Mittet Fossnes Ikke på valg Anna L. Hafslund Nord-Odal Ikke på valg Trym Amundsen Medlem Vegard Knauserud Ikke på valg Timmy Berg Ikke på valg Simen Ruud Larsen Os Ikke på valg Johan Mylius Kroken Rendalen Ingen representanter Ringsaker Ikke på valg Margit Waaler Ikke på valg Malin Olsen Ikke på valg Emilie Haugli Ikke på valg Åsmund Grini Stange Ikke på valg Kari Lie Ikke på valg Gaute Rosvold Ikke på valg Adelihn Hellem Stor-Elvdal Medlem Trym Holton Olstad Medlem Oda Sundli Vara Ragne Lie Norsted Vara Oda Sundli Vara Silje Elise Østensen Ikke på valg Ole Hølmo Sør- Odal Ikke på valg Maren Lindberg Medlem Per Kristian Julsrud Vara Kasper Husås Vågen Tolga Medlem Mia Preine Medlem Gaute Øien Tollan Ikke på valg Synne Nygjelten Ikke på valg Mari Buttingsrud Aas-Eng Trysil Ikke på valg Asbjørn Haugsestad Ikke på valg Marte Tystad Ikke på valg Nora Simone Sande Ikke på valg Synne Jørgensen Tynset Ikke på valg Olivia Sanchez Ikke på valg Ådne Frengstad Ikke på valg Kristina Horten

33 Våler Ingen representanter Åmot Medlem Anndrine Lund Medlem Aleksander Willumsen Vara Thea Bøhn Nyløkken Vara Sigrid Øverby Åsnes Ikke på valg Villemo Munkviken Ikke på valg Martine Pedersen Vara Vendela Munkviken Medlem Alf Briskerud Hasselvold Vara Håvard Maribo Holtet Vara Per Gunnar Syvderud Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å oppnevne representanter etter organisasjonens/kommunens forslag der navn ikke er klart før fylkestinget fatter vedtak. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Etter innstilling fra kommunene blir følgende oppnevnt som representanter og vararepresentanter i Ungdommens Fylkesting Hedmark : Representanter Valgt som Navn E-postadresser fra Alvdal Medlem Eivind Thoresen thoreseneivind74@gmail.com; Eidskog Medlem Åsmund Lorch-Falch aasmund.falch@gmail.com; Medlem Karl Albert Ruud albert2001@live.no; Elverum Ikke på valg Marita Østhagen marita.osthagen@hotmail.com; Ikke på valg Marlene Borgan melle10tusen@hotmail.com; Medlem Marcus Rom Jenssen marjen01@11rumskolen.no Medlem Anne Løkken anhagel@icloud.com Hagelund Vara Andrine Skramstad anduth01@11rumselev.no Uthus Vara Bjørn Kristian Eide bkeide@outlook.com Engerdal Medlem Aleksander Johnsen engerdalsror0@bbnett.no; Medlem Nora Hattrem Pettersen nora.p.hattrem@gmail.com;

34 Vara Eilin Kolbu Haugen Vara Mari Midtlie Vara Alexander Larsen Vara Elise Hagen Folldal Ingen representanter Grue Ingen representanter Hamar Ikke på valg Ingeborg Myrvang Medlem Ingrid Gisnås Vardeberg Vara Eline Høilund Vara Andrea Kojedahl Vara Erle Nordlien Veie Vara Aida Jalali Kongsvinger Ikke på valg Live O. Mastad Ikke på valg Julie S. Fredriksen m; Ikke på valg Sandra Fredheim Ikke på valg Fredrik Dahlen Ikke på valg Victoria Sæther Løten Medlem Isak Formoe Vara Henrik Mittet Fossnes Ikke på valg Anna L. Hafslund Nord-Odal Ikke på valg Trym Amundsen Medlem Vegard Knauserud Ikke på valg Timmy Berg Ikke på valg Simen Ruud Larsen Os Ikke på valg Johan Mylius Kroken Rendalen Ingen representanter Ringsaker Ikke på valg Margit Waaler Ikke på valg Malin Olsen Ikke på valg Emilie Haugli Ikke på valg Åsmund Grini Stange Ikke på valg Kari Lie Ikke på valg Gaute Rosvold Ikke på valg Adelihn Hellem Stor-Elvdal Medlem Trym Holton Olstad Medlem Oda Sundli Vara Ragne Lie Norsted

35 Vara Oda Sundli Vara Silje Elise Østensen Ikke på valg Ole Hølmo Sør- Odal Ikke på valg Maren Lindberg Medlem Per Kristian Julsrud Vara Kasper Husås Vågen Tolga Medlem Mia Preine Medlem Gaute Øien Tollan Ikke på valg Synne Nygjelten Ikke på valg Mari Buttingsrud Aas-Eng Trysil Ikke på valg Asbjørn Haugsestad Ikke på valg Marte Tystad Ikke på valg Nora Simone Sande Ikke på valg Synne Jørgensen Tynset Ikke på valg Olivia Sanchez Ikke på valg Ådne Frengstad Ikke på valg Kristina Horten Våler Ingen representanter Åmot Medlem Anndrine Lund Medlem Aleksander Willumsen Vara Thea Bøhn Nyløkken Vara Sigrid Øverby Åsnes Ikke på valg Villemo Munkviken Ikke på valg Martine Pedersen Vara Medlem Vara Vara Vendela Munkviken Alf Briskerud Hasselvold Håvard Maribo Holtet Per Gunnar Syvderud Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å oppnevne representanter etter organisasjonens/kommunens forslag der navn ikke er klart før fylkestinget fatter vedtak.

36 SAK 252/16 Universell utforming- Gjennomføring av tiltak 2017 s innstilling til vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner at det gjennomføres tiltak for universell utforming i 2017 på følgende skoler: - Øvrebyen videregående skole - Skarnes videregående skole - Stange videregående skole - Solør videregående skole, avd. Våler - Storsteigen videregående skole - Trysil videregående skole 2. Fylkestinget godkjenner at tiltakene gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 3 mill. Kostnader dekkes av bevilget ramme for universell utforming i vedtatt i årsbudsjett for Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner at det gjennomføres tiltak for universell utforming i 2017 på følgende skoler: - Øvrebyen videregående skole - Skarnes videregående skole - Stange videregående skole - Solør videregående skole, avd. Våler - Storsteigen videregående skole - Trysil videregående skole 2. Fylkestinget godkjenner at tiltakene gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 3 mill. Kostnader dekkes av bevilget ramme for universell utforming i vedtatt i årsbudsjett for 2017.

37

38 SAK 253/16 Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark s innstilling til vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ber fylkesrådet legge de foreslåtte strukturtiltak innenfor videregående opplæring som beskrives i saken ut på høring, og deretter legge saken frem for fylkestinget. 2. Det forutsettes endelig behandling i fylkestinget i april Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ber fylkesrådet legge de foreslåtte strukturtiltak innenfor videregående opplæring som beskrives i saken ut på høring, og deretter legge saken frem for fylkestinget. 2. Det forutsettes endelig behandling i fylkestinget i april 2017.

39 SAK 254/16 Budsjettjusteringer Endringer i skatteinntekter og andre endringer s innstilling til vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2016 endres som følger: 1. Omdisponeringer mellom hovedtjenester i driftsbudsjettet slik det er oppsummert i kap. 3 i saksfremlegget. 2. Utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet reduseres med kr slik det er oppsummert i kap 3 i saksfremlegget. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2016 endres som følger: 1. Omdisponeringer mellom hovedtjenester i driftsbudsjettet slik det er oppsummert i kap. 3 i saksfremlegget. 2. Utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet reduseres med kr slik det er oppsummert i kap 3 i saksfremlegget.

40 SAK 255/16 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune s innstilling til vedtak: legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2017 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kr til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2017 på 15,2 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2017.

41 2. Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2017 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kr til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2017 på 15,2 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF.

42 SAK 256/16 Innspill til jordbruksforhandlingene s innstilling til vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene.