EUropean Masters in Inclusive Education

Transkript

1 EUropean Masters in Inclusive Education Modul: Utdanning for alle. Inkluderingsdiskurser Forfattere: Georg Feuser, Miguel Lopez Melero Kode: St.poeng: Forstå inkluderende teorier (C1) min. 7.5 ECTS Ingen spesielle opptakskrav Kjennetegn ved modulen Modulen Utdanning for alle. Inkluderingsdiskurser, danner grunnlaget for inkluderingsstudiet innenfor rammen av utdanning og resten av samfunnet. Den utgjør en kjernemodul og ser på inkludering i to sentrale forestillinger: Hvordan teori, politikk og praksis virker inn på inkludering og ideen om inkluderende opplæring. Modulen utvider begrepet om inkluderende opplæring til å omfatte inkludering som har blitt begrepsfestet, teoretisert og praktisert i forskjellige pedagogiske, kulturelle, sosialpolitiske, filosofiske og økonomiske sammenhenger. Disse sammenhengene må forstås og tas hensyn til hvis man skal kunne forstå og eventuelt endre pedagogiske teorier, politikk og praksis for å bygge et inkluderende utdanningssystem innenfor et inkluderende samfunn. Behovet for en tverrfaglig, flerprofesjonell tilnærming til inkluderende pedagogikk. Dette innebefatter/omfatter inklusjon og de viktige tverrfaglige røttene det er forankret i, f.eks humanbiologi, legevitenskap (pediatri, psykiatri), nevrologi (spesielt nevropsykologi i kognisjon og emosjon), psykologi (spesielt menneskelig utvikling og læring), sosiologi og and politikk, utdanningsfilosofi og pedagogikk. I tillegg vil man se på forholdet (historisk og nå) mellom vanlig pedagogikk og terapeutisk/spesialpedagogikk. I hovedsak vil denne modulen undersøke de ulike diskursene og fokusene, med andre ord det som driver diskusjonene, innen de forskjellige disiplinene som påvirker forskning, politikk og praksis når det gjelder utdanning for alle. Man vil ikke begrense seg til en medisinsk modell som bare har fokus på de med handikap eller spesielle behov, men erkjenner at det ser ut som om terminologien fremdeles blir brukt innen forskning, politikk og praksis i enkelte europeiske land og regioner. Begrunnelse for modulen Sett i forhold til resten av studieutviklingsprogrammet fungerer denne modulen som en grunnleggende, toneangivende introduksjon som oppfordrer studentene til å bruke og utvide sine erfaringer og pedagogiske bakgrunn. Modulen introduserer og gransker sentrale aspekter ved utdanning for alle i et inkluderende samfunn, og den gir studentene en oversikt og et bindeledd mellom alle modulene i studiet.

2 Fleksibilitet når det gjelder vektlegging av innhold i Modul C1: Innholdet i C1 blir utformet i forhold til studentenes utdannings- og yrkesbakgrunn, samt med henhold til de faglige og lovbestemte kravene fra institusjonene, og de nasjonale og regionale instansene. (C1 fra Universitet i Glasgow vil for eksempel vektlegge faglig/profesjonell utvikling, refleksjon og forskning). Mål for modulen Gi et kunnskapsgrunnlag som støtter/styrker læring i utdanning for alle Bedre studentenes evne til å forstå og løse utfordringer og problemer de har møtt eller kan komme til å møte i en inkluderende opplæringssituasjon Forsikre seg om at studentene forstår den kvalitative relevansen av sosial inkludering for inkluderende skoler og for utviklingen av individer, grupper og samfunn. Sørge for at studentene forstår hvordan sosiale forhold påvirker inkludering Analysere svinginger, uoverensstemmelser og spenninger i forholdet mellom teori og praksis Utvide kunnskapen om og kompetansen i inkluderingsdiskurser, den internasjonale handikap-bevegelsen og nasjonale målsetninger, samt muligheten for å overføre nasjonale Fremme kritisk og reflektert analyse av pedagogiske begreper som er relevant inne inkluderingsfeltet. Kompetansemål Studentene skal kunne kombinere deler av problemstillinger og resultater i større tematiske enheter; bruke studieteknikker som kombinerer forskjellige emner og fakta; lede og delta i diskusjoner med andre studenter og praksisfeltet; utvekslinger med organisasjoner og andre personer for å finne ut hva andres og egne standpunkt er; se på konkurrerende vitenskapelige systemer; ta opp pedagogiske problemstillinger som et sosialt anliggende på en helhetlig, men allikevel variert måte og gjøre om sosiale spørsmål til pedagogiske spørsmål; argumentere overbevisende at mangel-modellene som tidligere ble brukt til å definere og evaluere handikap ikke oppfyller vitenskapelige kriterier; underbygge og formidle et inkluderende syn på mennesker og handikap som er basert på kompetansemodellen; sammenheng med rådgivning/veiledning, profesjonell opplæring og videre utdanning; tenke ut pedagogiske konsepter rettet mot utviklingen av et inkluderende samfunn som tar hensyn til sosiokulturelle og økonomiske realiteter. Innhold Innholdet er hentet fra modulens tematiske struktur; andre kjerne- og valgfrie moduler ; prosjektarbeid/feltstudier på utdanning og inkludering og hvordan realiteten er; gjeldende og relevant faglitteratur; de sosiale og økonomiske problemene forbundet med inkludering; regional, nasjonale og internasjonale hendelser og utviklinger før og nå; temaene som tas opp i relaterte og valgfrie moduler.

3 EUMIE: Modul C 1 (05/2003) [C1-nor] Forslag til temaer: Liv og utvikling systemteoretiske studier (Maturana et al.) Levesett og altruisme Teori og praksis i stress- og isolasjonsforskning Sosial berøvelse og barnets utvikling (eksempel: psychic hospitalism) The genetic field theory of the formation of an ego (Spitz) and the epigenetic epistomological theory (Piaget) Utgangspunkt og utvikling av the bonding theory (Bowlby) and its current perception (systemteoretiske og psykoanalytiske tilnærminger) The quality of internal bonding models and concepts as lifelong factors of vulnerability and protectivity The Awakening of intelligence in the child (Piaget) Kriser i utviklingsstadiene (Vygotsky) Læring fra utsiden til innsiden: Galperin s theory of interiorization Social exclusion and total institution (Goffman) Pacification crime (Basaglia) Madness and society (Foucault) Dialogue in education (Buber) Education after Auschwitz (Adorno) Begynnelsen på og utviklingen av den såkalte cripple movement Self advocacy ; People first and Empowerment selvbestemte veier til inkludering? Handikappede personer mellom integrering og ekskludering historien bak utviklingen av integrering Være konvensjonell og normalisering inkluderingsbegrep Demokratisk psykiatri : de-hospitalization and inclusion problemet med den harde kjerne Segregering, integrering og inkludering i gjenspeilingen av flerkulturell pedagogikk Fattigdom, eksklusjon og tap av kultur Globalisering og nasjonal deregulering følgene for utviklingen av inkludering Utfordrende atferd og sosial inkludering Allmennutdanning og utviklingslogisk didaktikk (Feuser) Inkludering a process of re-historization of excluded persons De ovenfornevnte temaene tilfredsstiller to kriterier: De fokuserer på systematiske og historiske ideer om inkludering opphav, anliggende og status quo så langt i utviklingen, samt et blikk fremover (også innen forskning) Hvert av temaene kan forberedes og utarbeides som et prosjekt. Dette kan gjøres gjennom studienettverket: ved hjelp av internett og the hyperwave-based programs of ODL-Inclusive (a structure- and development level-oriented approach to understanding integration/inclusion Arbeidsmåter Arbeidet i modul C1 innebærer at studentene skal være aktive i forelesninger og seminarer, som også skal planlegges, forberedes, gjennomføres og vurderes av studentene. Denne arbeidsmåten må også suppleres med læring og arbeid i studiegrupper, internett og fjernundervisning

4 EUMIE: Modul C 1 (05/2003) [C1-nor] bruk og evaluering av internettsteder et tilstrekkelig antall e-learning programmer (se for eksempel ODL-Inclusive) Arbeidet med temaene vil være prosjektorientert slik at studentene skal kunne ta del i og arbeide med deler av spørsmål og problemstillinger i en generell tematisk kontekst gjøre forskning i praksisfeltet observere, dokumentere resultater, analysere, og videreutvikle ideer/begreper (se modul C 3) lage en multimedia presentasjon av resultatene utledet fra selvstudium eller studiegrupper. Vurdering Etter å ha fullført denne modulen vil studentene kunne: forske, analysere og reflektere over relatert og relevant litteratur gi en presentasjon (foredrag, veiledning etc) hvor de fokuserer på det sentrale innholdet i inkludering fremme utvikling, simulerte og konkrete etableringer av prosjekter (lokale eller samfunnsrelaterte), oppfølging, tolkning (analyse og evaluering), revidering og dokumentasjon, med multimedia løsninger ta opp bestemte, tverrfaglige problemstillinger vise at de har tatt en aktiv del i studiet ved at de har skrevet oppgaver, gjort muntlige aktiviteter, deltatt i tverrfaglige kollokvier og gjort empiriske studier Litteraturforslag AINSCOW, M.: Understanding the Development of Inclusive Schools. Falmer Press ADORNO, Th.: Erziehung zur Mündigkeit. Frankfurt/M BARTON, L. Ed.: Disability, Politics and the Struggle for Changes. David Fulton BASAGLIA, F. u.a (Hrsg.): Befriedungsverbrechen. Über die Dienstbarkeit der Intellektuellen. Frankfurt/M BOOTH T & AINSCOW, M.: The Index for Inclusion developing learning and participation in schools Bristol, Centre for Studies on Inclusive Education DYSON, A.; HOWES, A.; ROBERTS, B.: A systematic review of the effectiveness of school-level actions for promoting participation by all students (EPPI-Centre Review, version 1.1*). In: Research Evidence in Education Library. London: EPPI-Centre, Social Science Research Unit, Institute of Education EBERWEIN, H. (Hrsg.): Handbuch Integrationspädagogik. Weinheim/Basel ERZMANN, T.: Konstitutive Elemente einer Allgemeinen (integrativen) Pädagogik und eines veränderten Verständnisses von Behinderung. Bd. 2 der Reihe: Behindertenpädagogik und Integration (Hrsg.: G. Feuser). Frankfurt/M. u.a FEUSER, G.: Gemeinsame Erziehung behinderter und nichtbehinderter Kinder im Kindertagesheim - Ein Zwischenbericht. Bremen 1987³ ders.: Behinderte Kinder und Jugendliche - Zwischen Integration und Aussonderung. Darmstadt 1995 ders.: Geistige Behinderung im Widerspruch. In: Greving, H. u. Gröschke, D. (Hrsg.): Geistige Behinderung - Reflexionen zu einem Phantom. Ein interdisziplinärer Diskurs um einen Problembegriff. Bad Heilbrunn 2000, ders.: Qualitätsmerkmale integrativen Unterrichts. In: Behinderte in Familie, Schule und Gesellschaft 25(2002)2/3, FEUSER, G. (Hrsg.): Integration heute - Perspektiven ihrer Weiterentwicklung in Theorie und Praxis. Bd. 1 der Reihe: Behindertenpädagogik und Integration (Hrsg.: G. Feuser). Frankfurt/M. u.a FEUSER, G. u. MEYER, H.: Integrativer Unterricht in der Grundschule. Solms-Oberbiel 1987 FIELD, J.: Lifelong learning and the new educational order Trentham FRIEDEBURG, L.V.: Bildungsreform in Deutschland. Geschichte und gesellschaftlicher Widerspruch. Frankfurt/M. 1989

5 GUNDARA, Jagdish S.: Interculturalism, education and inclusion Paul Chapman / SAGE Publications JANTZEN, W.: Allgemeine Behindertenpädagogik. Bd. 1,2. Weinheim/Basel 1987/1990 KLAFKI, W.: Neue Studien zur Bildungstheorie und Didaktik. Weinheim/Basel 1991 KRON, F.: Grundwissen Didaktik. Weinheim/Basel 1993 MYERES, K.: Whatever Happened to Equal Opportunities in School? Gender equality initiatives in education OUP2000 REASON, P. and BRADBURY, H. (Eds.): Handbook of Action Research: Participative Inquiry and Practice London, Sage SANDKÜHLER, H.J. (Hrsg.): Europäische Enzyklopädie zu Philosophie und Wissenschaften. Bd 1-4. Hamburg THOMAS, G. and VAUGHN, M.: Inclusive Education: readings and reflections. Maidenhead: Open University Press. 2004