FORSORGSSTØNAD OG KOMMUNAL TRYGD 1964

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 156 FORSORGSSTØNAD OG KOMMUNAL TRYGD 1964 PUBLIC ASSISTANCE AND MUNICIPAL SOCIAL PENSIONS 1964 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1966

2 Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, Series XII Rekke XII Boktrykk 1966 Nr. 188 Økonomisk utsyn over året 1965 Economic Survey Psykiatriske sykehus 1964 Hospitals for Mental Disease Skogstatistikk 1964 Forestry Statistics Syketrygden 1964 National Health Insurance Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Sta'tistics, Series A Rekke A Stensil-, offsettrykk 1965 Nr. 115 Forsorgsstønad og kommunal trygd 1963 Public Relief and Municipal Social Pensions Nasjonalregnskap med fjorten og fem produksjonssektorer I National Accounts Classified by Fourteen and Five Industrial Sectors I 117 Kriminalstatistikk 1963 II Domfelte, botlagte og påtalefritatte Criminal Statistics II Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Kriminalstatistikk 1963 III Innsatte og løslatte ved fengselsanstalter Criminal Statistics III Movement of Population in Penal Institutions Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1964 Population in Rural Districts and Towns Industristatistikk 1963 Bedriftenes størrelse, vareproduksjon m. v. Industrial Statistics. Size of Establishments, Commodities Produced etc Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. November 1964 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Hotellstatistikk 1964 Hotel Statistics Undervisningsstatistikk II Folkehøgskolar Educational Statistics II Folk High Schools Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1964 Wage Statistics for Workers in Public Construction Activity Jaktstatistikk 1964 Hunting Statistics Stortingsvalget 1961 II Oversikt Storting Elections II General Survey Barnevernsstatistikk 1963 Child Welfare Statistics Undervisningsstatistikk IV Fag- og yrkesskoler Educational Statistics IV Vocational Schools Undervisningsstatistikk III Høgre allmennskoler Educational Statistics III Secondary Schools Finansinstitusjoner Regnskapstall 1964 Financial Institutions Summary of Accounts Veitrafikkulykker 1964 Road Traffic Accidents DØdelighetsforholdene i fylkene i årene omkring 1960 Mortality Rates in Counties Undervisningsstatistikk I Folke- og framhaldsskoler Educational Statistics I Primary and Continuation Schools Stortingsvalget 1965 I Hovedtabeller Storting Elections I Main Tables Rutebilstatistikk 1964 Scheduled Road Transport Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 1963 Housewife Substitute Services and Home Nursing Kriminalstatistikk 1964 I Forbrytelser etterforsket av politiet Criminal Statistics I Crimes Investigated by the Police Adopsjonsstatistikk 1964 Adoption Statistics Sivilrettsstatistikk 1964 Civil Judicial Statistics Forts. 3. omslagsside

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 156 FORSORGSSTØNAD OG KOMMUNAL TRYGD 1964 PUBLIC ASSISTANCE AND MUNICIPAL SOCIAL PENSIONS 1964 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966

4 Tidligere utkommet Fattigstatistikk, , Ældre række A.No. 2, , Ny række A.No, 2, III 16, III 64, 1886 III 89, 1887 III 108, 1888 III 126, 1889 III 144, 1890 III 205, 1891 III 210, 1892 III 223, 1893 III 251, 1894 III 279, 1895 IV 16, IV 26, 1898 IV 33, 1899 IV 46, 1900 IV 80, IV 112. Fattigvæsenet, NOS V 20, 1905 V 79, V 105, V 134, 1910 V 207, VI 26, VI 69, 1915 VI 145, VI 191, VII 38, VII 169, VIII 1, 1925 VIII 67, VIII 113. Resultatene av statistikken over hovedpersoner med forsorgsstønad for årene er trykt i Statistiske Meddelelser (meldinger). Det samme gjelder statistikken over kommunale trygdeordninger for årene Forsorgsstønad og kommunal trygd 1959 NOS A 17, 1960 A 48, 1961 A 70, 1962 A 93, 1963 A 115.

5 Innhold Side Oversikt Innledning Omfang og opplegg F orsorgsstøttede F orsorgsutgifter Kommunale trygdeordninger Trygdede Trygdeutgifter Tabeller I. ForsorgsstØttede hovedpersoner etter stønadskommune.... II Hovedpersoner med forsorgsstønad for f Ørste gang etter stønadskommune.. 15 III. ForsorgsstØttede hovedpersoner med hjemstavnsrett etter hjemstavnskommune IV. Kommunenes forsorgsutgifter V. Kommuner med ulike kombinasjoner av trygdeordninger VI. Fylkesvise oppgaver over kommuner med eller uten egne trygdeordninger Tallet på kommunale trygdeordninger P ersoner med kommunal trygd Utb etalt kommunal trygd Vedlegg ForsorgsunderstØttede hovedpersoner Kommunale trygder Standardtegn -- Null Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler

6 OVERSIKT Innledning Fattiglovene av 1845 var det første landsomfattende sosiale lovverk her i landet. Lovene innforte det prinsipp at alle som sakner midler til livsopphold, skal få hjelp av kommunen. Dette prinsipp er fortsatt en av grunnpilarene i vår sosialomsorg. Fattiglovene ble endret i 1863, og de ble erstattet av en ny lov om forsorgsvesenet av 19. mai Forsorgsloven har med mindre endringer vært gyidig helt fram til 1. januar 1965, da den ble avlost av lov om sosial omsorg ai 5. juni 1964, Statistisk Sentralbyrå har hvert år siden 1882 utarbeidd statistikk over tallet på forsorgsstottede. Tilsvarende oppgaver ble for tidligere år (enkelte oppgaver fra 1851) utarbeidd av Kirke- og undervisningsdepartementet. Statistikken over forsorgsstottede i 1964 som legges fram i denne publikasjonen, markerer således slutten på forsorgsstatistikkens mer enn 100-årige historie De statistiske tradisjoner på dette felt vil imidlertid bli fortsatt gjennom en ny sosialhjelpstatistikk, som Byrået skal utarbeide fra og med Tjueårsperioden omkring århundreskiftet er regnet som første etappe i utbyggingen av vår trygdelovgivning. I dette tidsrom kom lovene om ulykkesforsikring og om sykeforsikring. Etter denne sosiale utbyggingsperiode begynte kommunene å arbeide med spørsmålet om innforing av egne trygdeordninger I årene etter 1915 ble det innfort flere kommunale trygder. Det er forst fra og med 1949 at Byrået har utarbeidd en årlig statistikk over personer som får kommunal trygd. I tillegg til forsorgsstatistikken inneholder denne publikasjonen også resultatene av 1964-statistikken over kommunale trygdeordninger. Omfang og opplegg Statistikken over forsorgsstonad bygger på summariske oppgaver fra forsorgsstyret i hver kommune over tallet på hovedpersoner som har fått forsorgsstønad i løpet av siste kalenderår. Tallene gis fordelt etter hovedpersonens kjønn og hjemstavn. Dessuten gis det opplysninger om hvor mange av de understøttede som har fått stonad for forste gang i kalenderåret. Da statistikken bygger på hovedpersoner og ikke spesifiserer disse på forsorgere og enslige, gir den ingen opplysning om hvor mange mennesker i alt

7 5 som i lopet av året har vært henvist til å leve av forsorgsstonad. Det er grunn til å tro at svært mange av de personer en får registrert som forsorgsstøttede, bare har fått stonad ved en enkelt, vanskelig situasjon i lopet av året, og at de ikke normalt er avhengig av hjelp fra det offentlige. De tall statistikken gir for hovedpersoner i alt som har fått stonad, vil videre inneholde en del dobbelttellinger ved at samme person kan ha fått stonad i flere kommuner i lopet av året. Det omtrentlige omfang av disse dobbelttellinger kan beregnes. Statistikken over kommunale trygder bygger også på årlige summariske oppgaver fra kommunene. Det gis opplysninger om tallet på personer som ved utgangen av Az - et mottar ulike former for trygd og over utbetalte trygdebelop i året. Den spesielle etterstonadsordning i Oslo for tuberkulose er i statistikken regnet som tuberkulosetrygd. Skjema for forsorgsunderstottede og skjema for kommunale trygder er tatt inn som vedlegg bakerst i publikasjonen. ForsorgsstØttede I 1964 mottok til sammen hovedpersoner hjelp fra forsorgsstellet, Det var 2 prosent flere forsorgsstottede enn caret for. Tabell 1. ForsorgsstOttede hovedpersoner. Gjennomsnitt for femårsperioder GOO 011it ) Menn Kvinner Av disse ForsorgsstOttede forste- pr inngangs- byggere 15 år stottede og over 61,8 57,3 49,6 54,1 58,8 60,0 58,1 57,2 55,3 49,8 41,0 38,5 52,8 67,3 67,2 35,2 19,3 15,7 13,8 12,2

8 6 Tallet på forsorgsstøttede var høyest i 1930-årene. I gjennomsnitt for denne tiårsperioden utgjorde de forsorgsstøttede hovedpersoner om lag 7 prosent av alle innbyggere 15 år og over. Siden har forsorgstallene vist nedgang, og de utgjorde i siste femårsperiode bare om lag femteparten av tallene fra 1930-årene. Vel to tredjeparter av de forsorgsstøttede i 1964 ble hjulpet av forsorgsstellet i sin hjemstavnskommune, mens en fjerdepart fikk hjelp utenfor hjemstavnskommunen. Resten (5 prosent) av de forsorgsstøttede var utlendinger eller andre uten hjemstavnsrett. Tabell 2. ForsorgsstOttede etter hjemstavn Bygder Byer Av disse: Menn Kvinner Med hjemstavn i stonadskommunen..., Med hjemstavn i andre kommuner... * Uten hjemstavn: Innlendinger 0 0 V Utlendinger OOQC0 e oeseoe Hj ems tavnsberettigede som andre kommuner krever refusjon for Fordelingen av de forsorgsstøttede etter hjemstavn er svært forskjellig i de enkelte landsdeler. Av de forsorgsstøttede i Ostlands- og Sorlandsbygdene var 36 prosent utenbygdsboende i 1964, mens tilsvarende tall var 30 prosent for Vestlands- og TrØndelagsbygdene og 13 prosent for bygdene i Nord-Norge. I byene på Ostlandet og SØrlandet var 36 prosent av de forsorgsstottede uten hjemstavn i kommunen, mens 22 prosent av de som fikk forsorgsstønad i andre byer, var utenbysboende. Disse tallene viser at forsorgsstellet i byene og i de best stilte landkommuner har storre pågang fra innflyttere m,v enn andre distrikter. I 1964 var 70 prosent av de forsorgsstottede hovedpersoner menn og 30 prosent kvinner. Andelen av menn var størst (80 prosent) blant understøttede uten hjemstavnsrett i stonadskommunen, det vil si i de grupper av forsorgsstøttede som omfatter personer som ofte fører en omflakkende tilværelse. Det var ellers forskjell i kjcbnnsfordelingen mellom byer og bygder. I byene var 75 prosent av de understøttede menn, mot 65 prosent i bygdene.

9 7 Oppgavene over personer med forsorgsstonad inneholder som tidligere nevnt, en del dobbelttellinger. Dette skyldes at statistikkforte som understøttede uten hjemstavn i stonadskommunen ofte har fått hjelp i flere kommuner. Slik hjelp vil kommunene få refuadert fra hjemstavnskommunene eller fra Sosialdepartementet dersom personene mangler hjemstavnsrett. I 1964 mottok kommunene refusjonskrav for personer. For refusjonskravene til Sosialdepartementet foreligger det ingen oppgaver. En undersøkelse som departementet foretok i , viste imidlertid at hjemstavnsløse innlendinger gjennomsnittlig mottok stønad i 2,5 kommuner, mens utlendinger bare unntaksvis fikk stønad i flere kommuner. Dersom disse forholdstall legges til grunn, kan tallet på hjemstavnsløse hovedpersoner som fikk forsorgsstonad i 1964 anslås til Etter dette ble det i 1964 gitt forsorgsstønad til ca personer uten hjemstavnsrett i stonadskommunen. Sammen med de som fikk stonad i hjemstavnskommunen, gir dette et tall på om lag forsorgsstøttede hovedpersoner i Tilsvarende tall er anslått til i 1961, i 1962 og i Tabell 3. Forsorgsstøttede 1) pr innbyggere 2) Bygder Byer Østfold.. AdIGOSMSSO 7,5 7,5 7,6 7,7 11,1 8,7 10,3 11,5 Akershus ,4 4,9 5,0 5,3 4,9 9,9 12,6. Oslo P30,,04, 13M ,3 5,8 6,5 7,9 Hedmark G0 0 11,0 9,7 10,0 10,0 9,2 9,6 10,1 11,8 Oppland ,3 5,6 5,0 4,9 7,5 6,9 7,4 6,3 Buskerud CS0000.VOQ 6,3 5,2 5,4 5,3 7,6 7,3 7,9 6,8 Vestfold 99.0S090C 4,2 4,2 4,2 4,7 10,3 9,9 10,9 11,5 Telemark s... 8,2 6,7 6,7 6,8 9,5 8,8 8,9 8,2 Aust-Agder ,4 7,1 6,6 7,4 18,0 16,3 15,0 11,9 Vest-Agder...,.... 4,8 4,2 4,2 3,8 5,3 4,9 5,5 5,7 Rogaland ,3 3,2 3,2 3,2 11,6 11,7 13,3 13,7 Hordaland. OIDSOOTSV 4,7 4,4 4,4 4,4.... Bergen... 6, 04). OMOO ,0 11,7 11,9 10,9 Sogn og Fjordane.. 4,1 3,3 3,0 2,7 8,0 5,0 4,5 4,7 MØre og Romsdal... 4,0 3,2 3,2 3,0 14,2 16,6 13,4 12,0 Sor-Trøndelag... 3S 5,8 4,8 4,8 5,7 19,1 19,6 18,2 13,1 Nord-TrOndelag.... 6,6 5,2 5,7 5,5 6,8 6,6 6,2 7,1 Nordland...,...a.10,4 8,9 9,1 9,6 10,0 10,6 9,1 9,0 Troms ,2 7,5 8,0 7,7 14,2 15,1 12,8 6,7 Finnmark ,5 19,0 17,9 17,3 14,6 11,7 11,8 10,4 1 alt... 6,76,0 6,0 6,1 9,3 9,0 9,4 9,3 1) Personer med stønad og hjemstavn i samme kommune og personer som andre kommuner har krevd refusjon for fra hjemstavnskommunene. 2) Hjemmehørende folkemengde 1. januar hvert år. Av personene med hjemstavn i en herredskommune fikk 6,1 promille forsorgsstonad i Tallet var høyest i Finnmark med en forsorgspromille på

10 8 17,3. Ellers var tallene for bygdene i Hedmark og Nordland relativt hoye med henholdsvis 10,0 og 9,6 forsorgsstottede pr innbyggere. Av bybefolkningen fikk 9,3 promille forsorgsstonad i Byene i Rogaland hadde storst forsorgsbehov med en forsorgspromille på 13,7. For Kommunenes nettoutgifter til forsorgsstellet utgjorde 63,9 mill.kr. i Det var 7,4 mill.kr. eller 13,1 prosent større utgifter enn året for. Nærmere 57 mill.kr. ble utbetalt i direkte forsorgsstonad. Det vil si at de forsorgsstottede hovedpersoner i gjennomsnitt fikk utbetalt ca kroner i forsorgshjelp i lopet av året. Kommunene fikk dekket nesten fjerdeparten av stonadsutbetalingene gjennom refusjoner fra trygdeordninger, staten eller fra private. Kommunenes nettoutgifter til direkte forsorgsstonad belop seg derfor til vel 43 mill.kr. Resten - 20 mill.kr. - av kommunenes nettoutgifter til forsorgsstellet i 1964 var administrasjonsutgifter og utgifter til drift av forsorgsinstitusjoner m.v. Kommunale trygdeordninger Ved utgangen av 1964 var det i verk rene kommunale trygdeordninger 1) i 200 av landets 525 kommuner. Det vil si at 38 prosent av kommunene hadde egne trygdeordninger. I 1963 og 1962 hadde 34 prosent av kommunene egne trygdeordninger. Tabell 4. Tallet på trygdeordninger Uforetrygd trygd Tuberkulose- Morstrygd Alderstrygd Kommunene hadde til sammen 358 trygdeordninger ved utgangen av To femteparter av ordningenavar morstrygder og nærmere en tredjepart uf Øretrygder. Alderstrygder og tuberkulosetrygder utgjorde henholdsvis 21 og 8 prosent av trygdeordningene. 1) Som kommuner med trygdeordninger er regnet kommuner med mottakere av kommunal trygd ved utgangen av året.

11 9 Tallet på trygdeordninger gikk ned med 15 prosent i Nedgangen gjaldt alle trygdeordninger, men var forholdsvis størst for tuberkulose- og uføretrygden med henholdsvis 29 og 16 prosent. Siden 1960 er tallet på kommunale ordninger for trygd redusert til under en halvpart. På grunn av kommunesammenslåingene vil tallet på trygdeordninger ikke være noen god indikator for takten i utbyggingen eller avviklingen av de kommunale trygder. En vesentlig del av nedgangen i tallet på trygdeordninger i siste treårsperiode skyldes reduksjonen i tallet på kommuner. For å gi en nærmere innsikt i hvorledes de kommunale trygder har utviklet seg, er det i tabell 5 stilt sammen tall for den prosentvise andel av befolkningen som bor i kommuner med forskjellige trygdeordninger. Mens 80 prosent av landets innbyggere var bosatt i kommuner med egne trygdeordninger i 1960, var dette tilfelle for 70 prosent av befolkningen i Det er uføre- og tuberkulosetrygdene som har fått minsket omfang, noe som henger sammen med at den statlige uføretrygden dekker en vesentlig del av de trygdebehov som de kommunale ordninger tidligere har dekket. Tabell 5. Bosatte i kommuner med trygdeordninger i prosent av samlet innbyggertall Uføretrygd Tuberkulosetrygd Uf Øre-, Mors- Alders- tuberkulose-, trygd trygd mors- eller alderstrygd 1960 VOGOO M oflosedleamie 1964 eettooaec I 1964, som i tidligere år, hadde byene oftere enn bygdene egne trygder. Av byene hadde mer enn tre fjerdeparter trygdeordninger, mens det samme var tilfelle for vel tredjeparten av herredskommunene. Hele 92 prosent av bybefolkningen og 56 prosent av landbefolkningen var bosatt i kommuner med egne trygdeordninger. Tabell 6. Bosatte i kommuner med og uten trygdeordninger. Prosent Ostlandet 00 SOrlandet Vestlandet... Trøndelag Nord-Norge. oe Hele landet Bygder Byer Med Uten Med Uten trygde- trygde- trygde- trygde- ordninger ordninger ordninger ordninger

12 10 Kommunene på Østlandet har oftere egne trygdeordninger enn kommuner i andre landsdeler. Kommunal trygd er minst utbredt i de nord-norske kommuner. Av landbefolkningen på Østlandet bodde 89 prosent og i Nord-Norge 27 prosent i herreder med trygdeordninger. Tilsvarende prosenttall for byene var 100 for Østlandet og 29 for Nord-Norge. Trygdede Til sammen personer fikk utbetalt kommunal trygd ved utgangen av Det var 3 prosent flere trygdede enn året før, men ikke stort mer en femteparten av tallet på trygdemottakere fire år tidligere. Tallet på mors- og alderstrygdede gikk opp med henholdsvis 10 og 9 prosentgira 1963 til For de to andre kommunale trygdeordninger, tuberkulosetrygd og uføretrygd, ble derimot tallet på trygdemottakere redusert med 39 og 15 prosent. I fireårsperioden fra 1960 til 1964 gikk tallet på mottakere av kommunal uf Øre- eller tuberkulosetrygd ned fra til Tabell 7. Personer med kommunal trygd UfØretrygd Tuberkulosetrygd Mors- Alderstrygd trygd e a o s Det er langt flere kvinner enn menn som får kommunal trygd var andelen av kvinner 91 prosent. Dersom morstrygden holdes utenfor, blir andelen av kvinner 80 prosent. Av personer med kommunal alderstrygd utgjorde kvinnene 84 prosent. Det er særlig to årsaker til denne høye prosent. Den ene er at det i de aldersgrupper det her dreier seg om er flere kvinner enn menn. StØrre betydning har det imidlertid at kvinner som blir enker i framskreden alder har vanskeligere for å skaffe seg inntekter enn menn. Av de uføretrygdede var 76 prosent og av de tuberkulosetrygdede 55 prosent kvinner.

13 11 Tabell 8. Ektepar og enkeltpersoner med kommunal trygd Tub er- Uf Øre- kulosetrygd trygd Yg Mors- Alderstrygd trygd Ektepar Personer med forsørgertillegg Menn......, Kvinner......A., Personer uten forsørgertillegg Menn...o Kvinner o Personer i alt Av disse med trygd for første gang, i alt po ø Menn , Kvinner o...n Tallet på trygdemottakere ved årets utgang som hadde fått trygd for første gang i løpet av året, skal spesifiseres på oppgaveskjemaet. Av disse opplysningene kan en beregne tilgangen og avgangen på trygdemottakere i året. Slike tilgangs- og avgangstall vil imidlertid ikke omfatte personer som opphørte å få trygd samme år som trygden ble innvilget. Med dette forbehold gir tallene i tabell 9 en oversikt over tilgangen og avgangen på trygdemottakere i Tabell 9. Tilgang og avgang på trygdemottakere i 1964 Uføretrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Trygdede ved årets begynnelse Tilgang på trygdede i året med trygd i året Avgang på trygdede i året Trygdede ved årets utgang ble personer innvilget kommunal trygd, mens personer gikk ut som mottakere av kommunal trygd. Det vil si at tilgangen på trygdemottakere utgjorde 25 prosent av massen av trygdede ved årets begynnelse, mens avgangen var 22 prosent. UfØretrygdene hadde i 1964 en tilgang på trygdede på 9 prosent, mot en avgang på 24 prosent. For tuberkulosetrygdene var tilgangsprosenten 11 og avgangsprosenten 51. Alderstrygden og morstrygden hadde derimot større tilgang enn avgang i 1964 med henholdsvis 35 og 27 prosent for alderstrygden og 28 og 19 prosent for morstrygden.

14 12 Trygdeutgifter ble det i 1964 betalt ut 30,3 mill.kr. i kommunal trygd. Det var 3,3 mill.kr. (12 prosent) mer enn året før. Utbetalingene til kommunal uf Øre- og tuberkulosetrygd gikk ned med 0,7 mill.kr., mens mors- og alderstrygdutbetalingene Økte med henholdsvis 2,9 og 1,1 mill.kr. Tabell 10. Utbetalt kommunal trygd. Mill.kr. Uf Øre- Tubertr d kuloseyg trygd Mors- Alderstrygd trygd ,4 26,0 7,2 5,6 5,0 3,7 0,7 0,3 0,2 0,2 12,5 12,2 15,1 16,5 19,3 4,7 3,6 4,3 4,7 5,8 106,3 42,5 26,9 27,0 30,3 Fra 1960 til 1964 ble utbetalingen av kommunal trygd redusert med 77 mill.kr. I denne perioden har utbetalingene til uføretrygd gått ned med over 80 mill.kr. og til tuberkulosetrygd med 3,6 mill.kr. Kommunal utbetaling til morstrygd Økte i det samme tidsrom med nær 7 mill.kr. og til alderstrygd med vel 1 mill.kr.

15 T A B E L L E R

16 14 Tabell I. ForsorgsstØttede hovedpersoner etter stønadskommune Bygder Med hjemstavn Uten hjemstavn Av disse: i stø- i andre Innnadskom- kom- len- Menn Kvinner Utlenmunen muner dinger dinger Østfold..o Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark o.m Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØr-TrØndelag Nord-TrØndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold..A Telemark Aust-Agder Vest-Agder o Rogaland...ø Bergen...o Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØr-TrØndelag o Nord-TrØndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt..m Hele landet

17 ^ Tabell II. eraonez med fozeorgeotonad for første gang I' etter stonadskommune Bygder 15 Med hjemstavn Uten hjemstavn Av disse: ^ i ^ ^*- ^ ndre a Inn- ^ Menn I nadskom- kom - len-. munen muner dinger o^nger OættoId ~~~~.~~... I Akershus..~~..~ Hedmazk..~.~~...~ Oppland..~...~ Buskerud.~...~~~ I06 71 Vestfold ~~... 1I Telemark...~ I I07 34 Aust-Agder...~ Vest-Agder Rogaland..~.~..~ Hordaland..~..., Sogn og F^ozdane~~ MOre og Romsdal.. I I ør-TrøndeIæg.~~~ Nord-Zrøndelag ~~~ Nordland..~~.~~ Troms ~...~ Bygder i alt..~, Byer Ootfold..~ Oslo...~~~..~ I Hedmark..~ Oppland.~ Buskerud..., I Vestfold ~...~. 99 IO Telemark ~...,.~~ Aust-Agder ~~.., Vest-Agder..~ Rogaland.~~.,~~ I03 Bergen...,.~~~.~ I00 Sogn og Fjordane MOre og Romsdal.. I øz-Trmndelæg Nord-Trøndelag..~ Nordland..~...^ Troma..... ~~..~ Finnmark ~..~ Byer i alt...~ Hele landet...~ I ) Personer som ikke har fått stonad i noen kommune i de siste 5 år (oppgave-

18 16 Tabell III. ForsorgsstØttede hovedpersoner med hjemstavnsrett etter hjemstavnskommune StØnad i hjemstavnskommunen St Ønad i and re kommuner Av disse: Menn Kvinner Bygder Østfold Akershus Hedmark o Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØr-TrØndelag Nord-TrØndelag Nordland.p Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 184 Rogaland Bergen...o Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØr-TrØndelag Nord-TrØndelag Nordland Troms Finnmark..ø Byer i alt... Hele landet

19 17 Tabell IV. Kommunenes forsorgsutgifter kroner Bygd e r Utbetalt stønad Refusjon Andre Nettoav ut- utbetalt netto- ut- Netto Kontant- Annen betalt gifter tilskott stønad i st nad ut- stønad Ø : if ter i alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØr-TrØndelag Nord-TrØndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal, SØr-TrØndelag Nord-TrØndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt Hele landet

20 18 Tabell V. Kommuner med ulike kombinasjoner av trygdeordninger Bygder Byer Kom- Inn- Kom- Inn- Kom- Innmuner byggere muner byggere muner byggere UfØre-, tuberkulose-, mors- og alderstrygd UfØre-, tuberkulose- og morstrygd UfØre-, tuberkulose- og alderstrygd UfØre-, mors- og alderstrygd Tuberkulose-, mors- og alderstrygd UfØre- og tuberkulosetrygd UfØre- og morstrygd UfØre- og alderstrygd Tuberkulose- og morstrygd Tuberkulose- og alderstrygd Mors- og alderstrygd Uf Øretrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd Kommuner med trygdeordninger i alt Kommuner uten trygdeordninger Kommuner i alt

21 19 Tabell VI. Fylkesvise oppgaver ordninger over kommuner med eller uten egne trygde- Med trygdeordninger Kom- Innmuner b ere Uten trygdeordninger Kom- Innmuner b ere Kom- Innmuner b ggere Bygd e r 20 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold.. O slo Hedmark.... Oppland... Buskerud... e Vestfold Telemark Aust-Agder.... Vest-Agder. Rogaland.... Bergen... Sogn og Fjordane.. MØre og Romsdal. SØr-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland., Troms. F l.nnmark Byer i alt , Hele landet

22 20 Tabell VII. Tallet på kommunale trygdeordninger UfØretrygd Tuberkulosetrygd Mors- Alderstrygd trygd Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms... Finnmark.. Byer i alt Hele landet

23 21 Tabell VIII. Personer med kommunal trygd UfØre- Tuber- Mors- Alderstrygd kulose- trygd trygd trygd Av disse: Menn Kvinner Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms F innmark Byer i alt Hele landet

24 22 Tabell IX. Utbetalt kommunal trygd kroner UfØre- Tubertr d kuloseyg trygd Mors- Alderstrygd trygd Bygder Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MØre og Romsdal SØr-TrØndelag S Nord-TrØndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Byer Østfold Oslo Hedmark Oppland.a Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen S ogn og Fjordane MØre og Romsda l S Ø r - T r o nd e l a g ^.^., N o r d- T r Ø nd e l a g Nordland Troms... 0 Finnmark... Byer i alt Hele landet

25 23 Vedleg$ 1 Statistisk Sentralbyrå Dronningensgt. 16, Oslo Tlf. * lnnsondingsf ist 1. mars Forsorgsunderstøttede hovedpersoner Kommune Oppgaveår Postadresse Sett 0 eller strek hvis det ikke har vært noen understøttet i vedkommende kategori. Hjemstavn Understattede i alt Av disse: Personer som har fått stønad for første gangs Menn Kvinner Menn Kvinner Med hjemstavnsrett i kommunen Mod hjemstavnsrett i andre kommuner Uten hjemstavnsrett Nordmenn i noen kommune Utlendinger Hovedpersoner i alt som har fått utbetalt forsorgsstønad i kommunen Hovedpersoner med hjemstavnsrett i kommunen som har fått utbetalt stønad i andre kommuner og som stønadskommunen krever refusjon for 1 Personer som ikke har fått stønad i noen kommune i de siste 5 år (oppgaveåret inkludert), skal regnes som understøttet for første gang. Dato Underskrift og stempel St.S. 07:075

26 24 Statistisk Sentralbyrå Oslo - Dep. Tlf. * Kommunale trygder Oppgaven skal ikke omfatte personer som får trygd gjennom statlige trygdeordninger. Det gjelder selv om de får kommunale tillegg ved siden av statshjelpen. Kommune Postad resse Oppgaveår Personer med kommunal trygd pr. 31. desember Trygdede enkeltpersoner Arten av kommunal trygd yg Trygdede ektepar Med forsørgertillegg for bipersoner Uten forsørgertillegg Menn Kvinner Menn Kvinner Uføret,ygd Av disse med uføretrygd for første gang dette år Tuberkulosetrygd Av disse med tuberk.trygd for første gang dette år Morstrygd Alderstrygd (personer under 70 år) Av disse med morstrygd for første gang dette år Av disse med alderstrygd for første gang dette år Utbetalt kommunal trygd i året Trygdeordning Kroner Ta også med ekstra utbetalinger til jul, påske, hjelp til brensel, sykekassekontingent m. v. som er gitt i tillegg til den ordinære kommunale trygd Uføretrygd Tuberkulosetrygd Morstrygd Alderstrygd (personer under 70 år) St. S Dato Underskrift

27 Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, Series A Rekke A Stensil-, offsettrykk 1966 Nr. 140 Frukttreteljing 1965 Bruk med over 50 frukttre Census of Fruit Trees. Holdings with more than 50 Fruit Trees 141 Kriminalstatistikk 1964 II Domfelte, botlagte og påtalefritatte Criminal Statistics II Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution Kriminalstatistikk 1964 III Innsatte og løslatte ved fengselsanstalter Criminal Statistics III Movement of Population in Penal Institutions Stats- og trygdeforvaltningens finanser Central Government and Social Security Funds Finances Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. mai 1965 Salaries of Local Government Employees Undervisningsstatistikk V Universiteter og høgskoler Educational Statistics V Universities Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 1. september 1965 Salaries of Bank Employees 147 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september 1965 Wage Statistics for Salaried Employees in Insurance Activity 148 Daginstitusjoner for barn 1963 Nursery Schools and Day Nurseries 149 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. November 1965 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade 150 Dødsårsaker 1964 Hovedtabeller Causes of Death. Main Tables 151 Barnevernsstatistikk 1964 Child Welfare Statistics Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 1964 Housewife Substitute Services and Home Nursing Markedstall Bedriftstellingen 1963 I Bergverksdrift m. v. og industri Market Data. Census of Establishments I. Mining and Quarrying, Manufacturing Hotellstatistikk 1965 Hotel Statistics Lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 2. kvartal 1965 I Wage Census for Workers in Mining and Manufacturing I Forsorgsstønad og kommunal trygd 1964 Public Assistance and Municipal Social Pensions Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SØS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier om Økonomiske og sosiale forhold. The Central Bureau of Statistics also publishes the series csamfunns konomiske studier, (SØS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies of economic and social problems. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler,. Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly Bulletin of Statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly Bulletin of External Trade. Statistisk ukehefte Weekly Bulletin of Statistics. Abonnement på disse hefter kan tegnes både hos bokhandlerne og i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription to the bulletins please apply to the Central Bureau of Statistics, Oslo.