Norges offisielle statistikk, rekke XII

Transkript

1

2 -1961 II Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, Series XII Rekke XII Boktrykk 1966 Nr.188 Økonomisk utsyn over året 1965 Economic Survey 189 Psykiatriske sykehus 1964 Hospitals for Mental Disease Skogstatistikk 1964 Forestry statistics 191 Syketrygden 1964 National Health :Insurance 192 Serdselsstatistikk 1964 Transport and Communication Statistics 193 Utenrikshandel 1965 I External Trade I 194 Folkemengdens bevegelse 1964 Vital Statistics and Migration Statistics 195 Statistisk årbok 1966 Statistical Yearbook of Norway 196 Helsestatistikk 1964 Health Statistics Forsikringsselskaper 1964 Societes d'assurances Norges postverk 1965 Statistique postale Stortingsvalget 1965 II Storting Elections II 200 Utenrikshandel 1965 II External Trade II 201 Alkoholstatistikk 1965 Alcohol Statistics 202 Jordbruksstatistikk 1965 Agricultural Statistics Kredittmarkedstatistikk 1964 Credit Market Statistics 204 Telegrafverket 1965 Telegraphes et telephones de l'etat 205 Utenrikshandel 1965 III External Trade III Fiskeristatistikk 1964 Fishery Statistics 207 Ønnsstatistikk 1965 Wage Statistics Bedriftstelling 1963 Bergverksdrift m. v. og industri Census of Establishments I Mining and Quarrying, Manufacturing Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, Series A Rekke A Stensil-, offsettrykk 1966 Nr. 145 Undervisningsstatistikk i V Universiteter og høgskoler Educational Statistics V Universities Ønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 1. september Salaries of Bank Employees 147 LØnnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september 1965 Wage Statistics for Salaried Employees in Insurance Activity 148 Daginstitusjoner for barn 1963 Nursery Schools and Day Nurseries LØnnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. November 1965 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade 150 DØdsårsaker 1964 Hovedtabeller Causes of Death. Main Tables Barnevernsstatistikk 1964 Child Welfare Statistics Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 1964 Housewife Substitute Services and Home Nursing 153 Markedstall Bedriftstellingen 1963 I Bergverksdrift m. v. og industri Market Data Census of Establishments I Mining and Quarrying, Manufacturing 154 Hotellstatistikk 1965 Hotel Statistics 155 LØnnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 2. kvartal 1965 I Wage Census for Workers in Mining and Manufacturing I ForsorgsstØnad og kommunal trygd 1964 Public Assistance and Municipal Social Pensions 157 Industristatistikk 1964 Industrial Statistics 158 Jaktstatistikk 1965 Hunting Statistics 159 Nasjonalregnskap med fjorten og fem produksjonssektorer National Accounts Classified by Fourteen and Five Industrial Sectors II Forts. 3. omslagside.

3 NORGE S OFFISIELLE STATISTIKK A 180 SOSIAL HJEMMEHJELP 1965 SOCIAL HOME-HELP SERVICES 1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966

4 Tidligere utkommet Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 1962 NOS A 108, 1963 A 136, 1964 A 152.

5 Forord Sosial hjemmehjelp 1965 gir oppgaver over husmorvikarvirksomhet, hje mmesykepleie og hjemmehjelp for eldre. Publikasjonen gir også resultater fra en særskilt ukeundersokelse om hjemmehjelpen for eldre. Sekretær Jon HolmOy har stått for arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 17. desember 1966 Petter Jakob Bjerve Leif Skaug

6

7 Innhold Oversikt Side I. Innledning 7 II. Omfang og opplegg 7 III. Kommuner med sosial hjemmehjelp 7 IV. Hjemmehjelpere 1. Hjelpere i arbeid 2. Alder, ekteskapelig status og tidligere yrke 3. Arbeids- og lønnsforhold V. Hjem som fikk hjelp 1. SØknader om hjelp og h j elpens omfang 2. Familietype og boligforhold 3. Inntektsforhold VI. Utgifter til sosial hjemmehjelp Tab e l l e r XV. XVI. XVII. XVIII. XIX. XX. XXI. XXII. Kommuner med og uten sosial hjemmehjelp etter fylke Kommuner med sosial hjemmehjelp etter hjelpeordningens art og fylke Hjemmehjelpere Hjemmehjelpere Kommuneansatte Hjemmehjelpere Hjemmehjelpere Hjemmehjelpere Hjemmehjelpere Hjemmehjelpere Heltidsansatte Hjemmehjelpere Hjemmehjelpere i heltidsstilling etter fylke i arbeid etter fylke hjemmehjelpere etter fylke for for for for eldre etter alder og fylke eldre etter ekteskapelig status, hjemmehjelpkurs og fylke eldre etter ekteskapelig status, hjemmehjelpkurs og alder eldre etter tid i arbeid som hjemmehjelper og tidligere yrke etter utdanning og fylke hjemmehjelpere etter utdanning og fylke for eldre etter timelønn og fylke for eldre etter timelønn og tilleggsytelser Hjemmehjelpere for eldre med og uten inntekt utover hjemmehjelpslønn etter opptjent lønn som hjemmehjelper Hjemmehjelpere for eldre etter tallet på besøkte hjem og fylke Hjemmehjelpere for eldre etter tallet på besøkte hjem og alder Mottakere av hjemmehjelp for eldre etter familietype og alder SØknader om og innvilget hjelp etter hjelpeordningens art og fylke Mottakere av hjemmehjelp for eldre etter alder, fylke og familietype Mottakere av hjemmehjelp for eldre etter alder, familietype og boligforhold Gjennomsnittlig bruttoinntekt til mottakere av hjemmehjelp for eldre etter familietype Mottakere av hjemmehjelp for eldre etter betaling fra hje mmet og inntekt XXIII. Mottakere av hjemmehjelp for eldre etter inntekt og familietype. XXIV. Mottakere av hjemmehjelp for eldre med og uten trygd etter trygdeart og familietype. XXV. XXVI. XXVII. XXVIII. Mottakere av hjemmehjelp for eldre med og uten trygd etter familietype og alder Gjennomsnittlig brutto månedsinntekt til mottakere av hjemmehjelp for eldre etter familietype og alder Besøk under hjemmehjelp for eldre etter familietype og boligforhold Hjelpetimer i gjennomsnitt pr. hjem under hjemmehjelp for eldre etter tallet på besøk og familietype (forts.)

8 Side XXIX. Utgifter til husmorvikart j eneste etter fylke XXX. Utgifter til hjemmesykepleie etter fylke XXXI. Utgifter til hjemmehjelp for eldre etter fylke Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler - Nu l l

9 OVERSIKT I. Innledning I de fleste kommuner er det innført en eller flere av de tre hjemmehjelpordningene, husmorvikartjeneste, hjemmesykepleie eller hjemmehjelp for eldre. Formålet med slike ordninger er å yte hjelp til hjem som i en vanskelig situasjon ikke kan ordne seg på annen måte. Hjelp gitt til eldre vil ofte ha en tendens til å bli mer varig enn den hjelp som blir innvilget etter de to andre ordninger. Departementet for familie- og forbrukersaker har fastsatt retningslinjer for husmorvikar- og h'enomes J Y ke P leieordnin g er ^ men ennå ikke for den tred J j e type YP sosial hjemmehjelp, J J P^ hjemmehjelpen J J P for eldre. Det forutsettes som hovedregel at ordningene blir drevet i kommunal regi, med ko mmuneansatte husmorvikarer og hjemmesykepleiere. Kommunene kan også inngå avtale med humanitære organisasjoner om at de skal stå for hjelpevirksomheten. Familiedepartementets godkjenning av slike avtaler gir rett til tilskott fra staten og trygdekassene. Hjemmehjelpordninger for eldre kommer foreløpig ikke inn under noen statlig tilskottsordning. Komiteen for eldreomsorg, oppnevnt ved Kgl. res. av 20. november 1964, behandlet også denne sak i sin innstilling om hjemmehjelp for eldre, avgitt 28. juni II. Omfang og opplegg Statistikken omfatter husmorvikartjeneste, hjemmesykepleie og hjemmehjelp for eldre. Materialet til statistikken er årsmeldingene om slik virksomhet som Familiedepartementet innhenter fra kommunene, og dessuten oppgaver samlet inn i samband med en landsomfattende spesialundersøkelse om hjemmehjelpen for eldre i uken 28. november - 4. desember Initiativtaker til denne undersøkelsen var Komiteen for eldreomsorg, som også medvirket til at årsmeldingsskjemaet for 1965 ble utvidet med nye spørsmål om hjemmehjelpen for eldre. Publikasjonen gir opplysninger om utbyggingen av den sosiale hjemmehjelp i kommunene, om de tilsatte sosiale hjemmehjelpere, J om de h j J P ^ hjem som fikk hjelp J P og g om utgiftene g tene til hjelpeordningene. J P eordnin g S P esialundersøkelsen har gjort gj det mulig g i denne publikasjonen P J å gi gpp relativt fyldige o 1 Y snin ger om alder, ekteskapelig status og arbeids- og lønnsforhold til hjemmehjelperne for eldre. For de eldre som fikk hjelp, er det gitt detaljerte oppgaver over familietype, alder og inntekts- og boligforhold. III. Kommuner med sosial hje mmehjelp Ved utgangen av 1965 hadde 447 av landets 466 kommuner (96 prosent) innført minst en av de tre hjemmehjelpordningene. Nær tredjeparten av kommunene hadde innført alle tre ordningene, og nesten to femteparter to av ordningene. Andelen av landets innbyggere bosatt i kommuner med hjemmehjelp viste for alle hjelpeordninger stigning fra 1964 til Tabell 1. Kommuner med og uten sosial hjemmehjelp. 31. desember Hjelpeordning Kommuner Prosent Husmorvikarvirksomhet, hjemmesykepleie og hjemmehjelp for eldre ,7 22,7 31,1 Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie ,1 22,7 21,3 Husmorvikarvirksomhet og hjemmehjelp for eldre ,9 13,6 14,8 Hjemmesykepleie og hjemmehjelp for eldre 1 2-0,1 0,4 - Husmorvikarvirksomhet ,4 33,3 27,7 Hjemmesykepleie ,0 0,6 0,2 Hjemmehjelp for eldre ,3 0,6 0,8 Ingen ordning ,5 6, 1 4, ,0 100,0 100,0

10 8 Husmorvikartjenesten var best utbygd, og godkjente ordninger var ved årsskiftet innført ;i 442 eller nar 95 prosent av kommunene. Bare sju kommuner i de fire sørligste landsdelene var uten slik hjemmehjelp, mens det sa mme var tilfelle for femteparten av kommunene i Nord-Norge. Andelen av landets innbyggere bosatt i kommuner med husmorvikarordning var 98,5 prosent i Godkjente ordninger med hjemmesykepleie var ved utgangen av 1965 innført i 245 kommuner med 75 prosent av landets innbyggere. Tre femteparter av kommunene i de fire sørligste landsdeler, mot bare en femtepart av kommunene i Nord-Norge, hadde innført denne form for hjemmehjelp. Hjemmehjelp for eldre var ved årsskiftet i virksomhet i 218 kommuner. Disse hadde 74 prosent av landets innbyggere. Slike ordninger var på Østlandet og Sørlandet innført i henholdsvis 71 og 65 prosent av kommunene. I de andre landsdeler ligger det tilsvarende tall betydelig lavere - på Vestlandet 31 prosent, i Trøndelag 36 prosent og i Nord-Norge 20 prosent. Utbyggingen av den sosiale hjemmehjelp var således kommet meget langt i de tre sørligste landsdeler. Mindre enn 1 prosent av disse kommunene var uten noen form for hjemmehjelp. I Trøndelag var derimot 4 prosent og i Nord-Norge hele 17 prosent av kommunene uten hjemmehjelpordninger. Tabell 2. Kommuner i ulike landsdeler med og uten sosial hjemmehjelp. 31. desember. Prosent Hjelpeordning Østlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Husmorvikarvirksomhet, hjemmesykepleie og hjemmehjelp for eldre 41,9 48,5 32,0 50,0 12,7 21,8 17,3 26,0 3,3 6,8 Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 16,2 14,1 14,0 10,0 31,5 37,9 36,5 30,0 15,4 11,2 Husmorvikarvirksomhet. og hjemmehjelp for eldre 22,2 22,7 16,0 15,0 7,3 8,1 13,5 12,0 8,8 11,2 Hjemmesykepleie og hjemmehjelp for eldre 0,6-2, Husmorvikarvirksomhet 17,3 12,9 32,0 25,0 41,2 30,6 28,7 28,0 51,6 51,7 Hjemmesykepleie - 2,0-1,2 0, Hjemmehjelp for eldre - 1, ,2 2,2 Ingen ordning 1,8 0,6 2,0-6,1 0,8 4,0 4,0 18,7 16,9 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Det var de mindre kommuner, først og fremst de spredtbygde herredskommuner, som ikke hadde noen ordning g med sosial hjemmehjelp. J J P Tallet på P innbyggere Ygg i kommuner uten hjemmehjelp J J P var i gj ' en- vomsnitt mot i kommuner med slike ordninger. Tabell 3. Kommuner med og uten sosial hje mmehjelp etter kommunetype. 31. desember 1965 Kommunetype I alt Med husmorvikar- tie- neste Kommuner Med hjemmesykepleie Med h j emmehjelp for eldre Uten sosial hjemmehjelp I alt Med husmorv ikartjenes te Prosent Med hjemmesykepleie Med hj emmehj elp for eldre Uten sosial hjemmehjelp Spredtbygde herredskommuner Tettbygde herreds kommuner Bykommuner med under innbyggere Bykommuner med over innbyggere

11 9 IV. Hjemmehjelpere 1. Hjelpere i arbeid Det foreligger ingen oppgaver over tallet på stillinger opprettet for hjemmehjelpere for eldre. For de to andre hjelpeordninger viser statistikken at det 31. desember 1965 til sammen var heltidsstillinger. Av disse var am lag fire femteparter stillinger for husmorvikarer. Tabell 4. Heltidsstillinger for husmorvikarer og hjemmesykepleiere. 31. desember Kommunale Private Husmorvikarer Hjemmesykepleiere Til sammen De fleste stillingene for husmorvikarer var kommunale, mens private organisasjoner hadde 55 prosent av stillingene for hjemmesykepleiere. Kommunene selv har således som hovedregel påtatt seg å sørge for husmorvikarhjelp. I hjemmesykepleien har de hittil basert seg mer på samarbeid med private organisasjoner. Til sammen 213 eller 9 prosent av heltidsstillingene for husmorvikarer og hjemmesykepleiere var ikke besatt ved årsskiftet De ledige stillingene var forholdsvis jamt fordelt på husmorvikarer og hjemmesykepleiere og på kommunale stillinger og stillinger i private organisasjoner. Ved årsskiftet var i alt hjemmehjelpere i arbeid. Av disse var heltidsansatte. Husmorvikarene utgjorde 79 prosent av de ansatte i full stilling og hjemmesykepleierne 21 prosent, mens så å si alle hje mmehjelperne for eldre var ansatt på deltid. Over tre fjerdeparter av alle hjemmehjelperne var ko mmuneansatte; blant de heltidsansatte var dette tilfelle for 88 prosent. Tabell 5. Hjemmehjelpere i arbeid. 31. desember Hjemmehjelpere Husmorvikarer Kommuneansatte Privatansatte , På heltid På deltid Hjemmesykepleiere På heltid På deltid Hjemmehjelpere for eldre På heltid På deltid Sosiale hjemmehjelpere På heltid På deltid Ved utgangen av 1965 var det i arbeid knapt 2 prosent flere husmorvikarer og hjemmesykepleiere enn ett år tidligere. Regnet pr husholdninger i hele landet var tallet 1,55 for husmorvikarer, 0,52 for hjemmesykepleiere og 3,5 for hje mmehjelpere for eldre. Best dekket med husmorvikarer var SØrlandet, Vestlandet og TrØndelag, alle med vel 2 husmorvikarer for hver husholdninger. De samme landsdelene hadde også flest hjemmesykepleiere, i gjennomsnitt nær 1 pr husholdninger. Med hje mmehjelpere for eldre var SØrlandet og Østlandet

12 10 best forsynt. Ved årsskiftet hadde disse to landsdelene henholdsvis 6 og 4,6 hjemmehjelpere for eldre pr husholdninger. De Øvrige landsdeler hadde bare om lag tredjeparten så mange hjemmehjelpere for eldre. Tabell 6. Hjemmehjelpere i arbeid pr husholdninger. 1) 31. desember 1965 Landsdel Husmorvikarer Hjemmesykepleiere Hjemmehjelpere for eldre Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Østlandet 1,21 1,15 0,06 0,39 0,31 0,08 4,64 0,02 4,62 SØrlandet 2,03 1,86 0,17 1,00 0,49 0,51 6,00 0,00 6,00 Vestlandet 2,05 1,89 0,16 0,81 0,53 0,28 1,74 0,01 1,73 TrØndelag 2,07 1,95 0,12 0,71 0,63 0,08 1,90 0,04 1,86 Nord-Norge 1,48 1,36 0,12 0,17 0,10 0,07 1,85-1,85 Hele landet 1,55 1,45 0,10 0,52 0,38 0,14 3,50 0,02 3,48 Herredskommuner 1,59 1,47 0,12 0,57 0,39 0,18 2,88 0,01 2,87 Bykommuner 1,49 1,42 0,07 0,46 0,37 0,09 4,55 0,03 4,52 1) Private kosthusholdninger etter folketellingen Regnet pr husholdninger har herredskommunene og byko mmunene om lag like mange husmorvikarer o'g hjemmesykepleiere, mens bykommunene har nesten dobbelt så mange hjemmehjelpere for eldre som herredskommunene. Storparten av husmorvikarene og hjemmesykepleierne hadde en viss yrkesmessig utdanning, mens bare vel 4 prosent av hje mmehjelperne for eldre hadde gjennomgått kurs med tilknytning til yrket. Kurstilbudet fo r disse hjemmehjelperne har imidlertid vært mindre enn for de andre. I sammenlikningen har det også betydning at så å si alle hjemmehjelpere for eldre er deltidsansatte. 2. Alder, ekteskapelig status og tidligere yrke I kommunenes årsmeldinger om hjemmehjelpen blir det ikke gitt noen opplysninger om hjelpernes alder, ekteskapelige status og tidligere yrke. Fra ukeundersøkelsen har en imidlertid slike oppgaver for hjemmehjelperne for eldre. Vel tre femteparter av hjemmehjelperne for eldre var i alderen år, en femtepart vp.r. 60 år og over, og mindre enn en femtepart var under 40 år. Hele 82 prosent var 40 år eller eldre, mens dette var tilfelle for 46 prosent av alle yrkesaktive kvinner etter folketellingen i Tabell 7. Hjemmehjelpere for eldre etter ekteskapelig status og alder. 28. november - 4. desember 1965 Alder jmmehjelpere for eldre FØr Uopp- Ugifte Gifte gifte gitt Prosent Ugifte Gifte FØr gifte Under 20 år år " " " " år og over j Av hjemmehjelperne for eldre var 67 prosent gifte, 15 prosent enker, fraskilte eller separerte og 18 prosent ugifte. Prosentvis var det i denne gruppen 2-3 ganger flere gifte enn vanlig blant alle yrkesaktive kvinner. Dette har imidlertid også sammenheng med forskjellen i aldersfordelingen. Hjemmehjelpere for eldre rekrutteres først og fremst blant husmødre. Hele 70 prosent hadde i tiden før de begynte som hjemmehjelpere for eldre ikke annet arbeid ved siden av husmorarbeidet. Av alle hjemmehjelpere for eldre oppgav videre 9 prosent at de tidligere som yrke hadde servicearbeid, særlig lønt husarbeid. Etter folketellingen i 1960 hadde bare 3,2 prosent av alle kvinner lønt husarbeid som yrke.

13 11 3. Arbeids- og lønnsforhold Spesialundersøkelsen om hjemmehjelpen for eldre viser at disse hjemmehjelperne i gjennomsnitt hadde 2 års praksis i dette yrket. Dette er kort praksistid for en yrkesgruppe, og indikerer at den ikke er særlig stabil. Hjemmehjelpen for eldre er imidlertid en relativt ny virksomhet under utbygging, og det foretas derfor mange nyansettelser. I uken 28. november - 4. desember 1965 hadde hjemmehjelperne for eldre en gjennomsnittlig arbeidstid på vel 10 timer. Hele 55 prosent av hjelperne hadde denne uken arbeidd i bare ett hjem, 28 prosent i to eller tre hjem og 17 prosent i mer enn tre hjem. Hjemmehjelperne for eldre hadde samme uke en gjennomsnittlig timelønn på kr. 4,78. Nær halvparten av dem tjente mellom kr. 5,00 og kr. 5,50 pr. time. Ellers tjente 8 prosent kr. 5,50 eller mer og 43 prosent under kr. 5,00 pr. time. På Sørlandet var t imebetalingen høyest, kr. 5,15 i gjennomsnitt. Lavest var betalingen i Nord-Norge, i gjennomsnitt kr. 3,93 pr. time. Opptjent lønn i oppgaveuken utgjorde gjennomsnittlig kr. 48,75. To tredjeparter av hjemmehjelperne hadde en ukeinntekt om lag på gjennomsnittet, og bare 3 prosent av dem tjente kr. 150 eller mer i uken. Vel femteparten av hjemmehjelperne for eldre hadde andre løpende inntekter. For over halvparten av disse var trygd eller pensjon viktigste tilleggsinntekt, mens de fleste ellers oppgav å ha annen lønnsinntekt. Som ventet var det oftest de som hadde lave inntekter som hjemmehjelpere for eldre som hadde annen løpende inntekt. Imidlertid oppgav 78 prosent av dem som tjente mindre enn kr. 100 i uken (dvs. 90 prosent av alle hjemmehjelpere for eldre) at de var uten annen inntekt, noe som nok henger sammen med at mange arbeider i hjemmehjelpen ved siden av å være husmor. V. Hjem som fikk hjelp 1. Søknader om hjelp og h j elpens omfang Vel hjem søkte i 1965 am sosial hjemmehjelp. Av det samlede søknadstall gjaldt over husmorvikarhjelp, nær hjemmesykepleie og am lag hjemmehjelp for eldre. Fire femteparter av søknadene om husmorvikarhjelp ble innvilget. Sett landsdelsvis ble i Nord-Norge bare 66 prosent av søknadene imøtekommet mot over 80 prosent i de øvrige landsdelene. Hjelp til hjemmesykepleie fikk 96,5 prosent av de hjem som søkte. Det var liten forskjell mellom landsdelene i andelen av innvilgede søknader. Lavest var den for Nord-Norge. Hjemmehjelp for eldre ble gitt 94 prosent av de hjem som bad om slik hjelp. I forhold til innkomne søknader var Nord-Norge best stilt, dernest kom Sørlandet, mens resultatet for Vestlandet var minst gunstig, med nesten 8 prosent avslåtte søknader. Tabell 8. Hjem som søkte om og fikk hjelp i 1965 Landsdel Husmorvikarhjelp Hjemmesykepleie Hjemmehjelp for eldre Hjem Inn- Hjem Inn- Hjem Innsom Inn- vilget som Inn- vilget som Inn- vilget søkte vilget i pro- søkte vilget i pro- søkte vilget i proi alt sent i alt sent i alt sent Østlandet , , ,2 Sørlandet , , ,3 Vestlandet , , ,4 Trøndelag , , ,5 Nord-Norge , , ,1 Hele landet , , ,9 Herredskommuner , , ,6 Bykommuner , , ,8 Spesialundersøkelsen am hjemmehjelpen for eldre viser at av de hjulpne hjem hadde 56 prosent bare ett besøk i uken, 30 prosent to besøk og 7 prosent tre besøk. Resten, 7 prosent, fikk hjelp

14 ganger i løpet av uken. I gjennomsnitt hadde hjemmene fått hjelp 1,7 ganger i oppgaveuken. Besøkshyppigheten var am lag den samme hos ektepar og enslige. Tallet på hjelpetimer var i oppgaveuken gjennomsnittlig 4,6 pr. hjem. Omfanget av hjelpen var pr. besøk størst i hjem med lav besøkshyppighet. 2. Familietype og boligforhold Av dem som fikk hjemmehjelp for eldre i uken 28. november - 4. desember 1965 var 26 prosent ektepar, 56 prosent enslige kvinner og 18 prosent enslige menn. Det var aldersgruppen år l) som hyppigst fikk hjelp (28 prosent av hjemmene). Dernest fulgte gruppen år (19 prosent av hjemmene) og gruppen år (25 prosent av hjemmene). Av alle hjulpne hjem hadde 87 prosent ett eller flere familiemedlemmer i alderen 70 år og over, mens altså eldste familiemedlem i 13 prosent av hjemmene var under 70 år. Tallet på hjulpne hjem med eldste familiemedlem i gruppen 70 år og over utgjorde bare om lag 4 prosent av alle private husholdninger hvor hovedpersonen var fylt 70 år. Blant dem som fikk hjelp var enslige menn i gjennomsnitt litt eldre enn enslige kvinner, som igjen hadde en noe høyere gjennomsnittsalder enn ekteparene. Hjelpehyppigheten var størst for enslige kvinner og lavest for ektepar. Ukeundersøkelsen viser at de fleste hjem som fikk hjelp (94 prosent) hadde egen leilighet. Resten av de hjulpne delte leilighet med annen familie eller bodde på hybel. Sa mmenholdt med resultatene fra folketellingen i 1960 viser ukeundersøkelsen at de som fikk hjelp, langt hyppigere enn vanlig blant eldre, hadde egen leilighet. Særlig gjaldt dette enslige. Fjerdeparten av dem som hadde egen leilighet disponerte bare ett rom og kjøkken. Ellers var det like mange som disponerte toroms som treroms eller større leiligheter. Bare 7 prosent av ekteparene bodde i ettroms leilighet, mot 25 prosent av de enslige menn og 32 prosent av de enslige kvinner. 3. Inntektsforhold Månedsinntekten til de hjemmene som i uken 28. november - 4. desember 1965 fikk hjemmehjelp for eldre var i gjennomsnitt kr Av de hjulpne hjem hadde 57 prosent en månedsinntekt som var mindre enn kr. 500 og 10 prosent kr. 950 eller mer. Ektepar hadde gjennomgående høyere inntekt enn enslige. Bare 9 prosent av ekteparene hadde således mindre enn kr. 500 i månedsinntekt, mot 70 prosent av de enslige menn og hele 75 prosent av de enslige kvinner. Trygd var hjemmenes viktigste inntektskilde og utgjorde tre fjerdeparter av inntekten. Alderstrygden utgjorde to tredjeparter og uføretrygden vel 7 prosent av inntektene. For de hjem som hadde alderstrygd (88 prosent) utgjorde trygden fire femteparter av inntekten, og for de hjem som hadde uføretrygd (10 prosent) var trygdens andel tre fjerdeparter. VI. Utgifter til sosial hjemmehjelp De samlede utgifter til sosial hjemmehjelp i 1965 var 49,6 mill. kroner. Nesten 88 prosent var lønnskostnader. Vel tre femteparter av utgiftene gikk til husmorvikartjenesten, mens hjemmesykepleien og hjemmehjelpen for eldre tok om lag en femtepart hver. Utgiftene til husmorvikartjeneste og hjemmesykepleie økte med 8,4 mill. kroner eller 27 prosent fra året før. Av Økingen falt 7,1 mill. kroner på lønnsutgifter, som steg med 26 prosent fra 1964 til ) Gruppert etter eldste familiemedlem.

15 13 Tabell 9. Utgifter til sosial hjemmehjelp Utgif te'r/dekningsmåt e 1 alt Husmorvikartjeneste kroner Prosent Hjemmesykepleie Hjemmehjelp for eldre Husmorvikartjeneste Hjemmesykepleie Hjemmehjelp for eldre Utbetalt lønn ,6 88,5 82,7 89,4 Andre utgifter ,4 11,5 17,3 10,6 Utgifter i alt ,0 100,0 100,0 100,0 Dekket av: Staten ,1 7,8 6,8 Trygdekassene ,2 7,8 7,4 Kommunene ,1 74,3 61,8 90,4 Private organisasjoner ,6 1,2 17,9 2,7 Betaling fra hjemmene ,1 8,7 2,2 6,9 Andre inntekter ,9 0,2 3,9 - Storparten av utgiftene til husmorvikartjenesten og hjemmesykepleien ble dekket av kommunene. De bidrog med 28 mill. kroner eller 71 prosent av de samlede utgifter. Tilskottene fra staten og trygdekassene dekket hver nesten 8 prosent av utgiftene. Fra 1964 til 1965 Økte statens, trygdekassenes og kommunenes utgifter til husmorvikartjenesten og hjemmesykepleien til sammen med 28 prosent. Den overveiende del av utgiftsøkingen falt på kommunene. Tabell 10. Offentlige utgifter til husmorvikartjeneste og hje mmesykepleie kroner Staten Trygdekassene Kommunene Av de samlede utgifter på 9,8 mill. kroner til hjemmehjelpen for eldre dekket kommunene over 90 prosent, mens de hjulpne hjem selv og humanitære organisasjoner svarte for resten. Hje mmenes andel var nesten 7 prosent. UkeundersØkelsen viser ellers at i alt 77 prosent av hjemmene fikk hjelpen gratis. Bare 12 prosent betalte kr. 2,00 eller mer pr. time. Som rimelig er varierte den vederlagsfrie hjelpen med hjemmenes inntekter. Av de hjulpne hjem fikk således 89 prosent med mindre enn kr. 500 i månedsinntekt gratis hjelp, mens 35 prosent med kr eller mer i månedsinntekt fikk hjelp uten å måtte betale for den.

16

17 TABELLER

18 Tabell I. Kommuner med og uten sosial hjemmehjelp etter fylke. 31. desember Fylke Østlandet Med hjemmehjelp Uten hjemmehjelp Kommuner Innbyggere Kommuner Innbyggere Kommuner Innbyggere Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark SØrlandet Aust-Agder Vest-Agder Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner Tabell II. Kommuner med sosial hjemmehjelp etter hjelpeordningens art og fylke. 31. desember 1965 Fylke Østlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark SØrlandet Aust-Agder Vest -Agder Husmorvikartjen- Husmorvikar- Husmorvikareste,hjemmesyke- tjeneste og tjeneste og Husmorvikar- Hjemme - Hjemmehjelp pleie og hjemme- hjemmesyke- hjemmehjelp tjeneste sykepleie for eldre hjelp for eldre pleie for eldre Kom- Inn-Kom- Inn- Kom- Inn- Kom- Inn- Kom- Inn- Kom- Innmuner byggere muner byggere muner byggere muner byggere muner byggere muner byggere

19 Tabell II (forts.). Kommuner m ed sosial hjemmehjelp etter hjelpeordningens art og fylke. 31.desember 1965 Husmorvikartjen- Husmorvikar- Husmorvikartjeneste Fylke og tjeneste og Husmorvikar- Hjemme- Hjemmehjelp este,hjemmesyke- pleie og hjemmehjelp hjemmesykepleie hjemmehjelp tjeneste sykepleie for eldre for eldre Kom- Inn- Kom- Innfor eldre Kom- Inn- Kom- Inn- Kom- Inn- Kom- Innmuner byggere muner byggere muner byggere muner byggere muner byggere muner byggere Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 27 Trøndelag Sør-Trøndelag. 7 Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland 5 Troms 1 Finnmark 6 Hele landet Herredskommuner Bykommuner Tabell III. Hjemmehjelpere i heltidsstilling etter fylke. 31. desember 1965 Fylke Østlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sørlandet Aust-Agder... Vest-Agder Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal.. Trøndelag Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag... Nord-Nore Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner Til sammen Husmorvikarer Hjemmesykepleiere Kommunale Private Kommunale Private Ko mmunale Private

20 Tabell IV. Hjemmehjelpere i arbeid etter fylke. 31. desember Fylke Husmorvikarer Hjemmesykepleiere Hjemmehjelpere for eldre Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Østlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark SØrlandet Aust-Agder Vest-Agder Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal TrØndelag SØr-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner Tabell V. Kommuneansatte hjemmehjelpere etter fylke. 31. desember 1965 Fylke Østlandet Husmorvikarer Hjemmesykepleiere Hjemmehjelpere for eldre Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark SØrlandet Aust-Agder Vest-Agder Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal

21 Tabell V (forts.). Kommuneansatte hjemmehjelpere etter fylke. 31. desember 1965 Fylke Trøndelag 19 Husmorvikarer Hjemmesykepleiere Hjemmehjelpere for eldre 3Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland Troms Finnmark I - alt Hele landet Heltid Deltid Heltid Deltid Herredskommuner Bykommuner Heltid Deltid Tabell VI. Hjemmehjelpere for eldre etter alder og fylke. 28. november - 4. desember 1965 Fylke Østlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vestlandet Sørlandet Aust-Agder Vest-Agder Alder pr. 31. desember 1965 Under år 20 år år år årårår og over Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner

22 Tabell VII. Hjemmehjelpere for eldre etter ekteskapelig status, hjemmehjelpkurs og fylke. 28. november - 4. desember Ekteskapelig status Hjemmehjelpkurs Fylke Sepa- Uopp- Med Uten Uopp- Ugift Gift rert, Enke gitt kurs kurs gitt skilt Østlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sørlandet Aust-Agder Vest-Agder Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner Tabell VIII. Hjemmehjelpere for eldre etter ekteskapelig status, hjemmehjelpkurs og alder. 28. november - 4. desember 1965 Alder Ekteskapelig statushjemmehjelpkurs Sepa- Uopp- Med Uten Uopp- Ugif t Giftrert, Enke gitt kurs kurs gitt skilt Under 20 år år " " " " " " " " " år og over

23 21 Tabell IX. Hjemmehjelpere for eldre etter tid i arbeid som hjemmehjelper og tidligere yrke. 28. november - 4. desember 1965 Tidligere yrke Hjemmehjelpere for eldre i alt Tid i arbeid ^ 1 år 1-2 år 2-4 år og under Over 4 år Gj. sn. antall mndr. i arbeid Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,9 Sykepleie og annet pleiearbeid ,4 Administrativt arbeid Kontorarbeid ,4 Salgsarbeid ,8 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid ,2 Transport- og kommunikasjonsarbeid ,0 Industri-, bygg- og anleggsarbeid ,1 Servicearbeid ,2 Kokk- og annet kjøkkenarbeid ,7 Husarbeid ,3 Serveringsarbeid ,9 Rengjørings- og vaktmesterarbeid ,8 Yrkesaktive i alt ,4 Husmødre ,0 Andre ikke yrkesaktive ,7 Uoppgitt , ,8 Tabell X. Hjemmehjelpere etter utdanning og fylke. 31. desember 1965 Husmorvikarer Hjemmesykepleiere Hi etrnehj elpere for eldre Med 5 Med 6 Offent- Med Med Uten mndrs. ukers lig god- godkjent kurs kurs Fylke husmor- husmor- Andre kjente skole for Andre for for vikar- vikar- syke -hjelpe - hjemme- hjemmekurs kurs pleiere pleiere hjelpere hjelpere Østlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sørlandet Aust-Agder Vest-Agder Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord -Norge Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner

24 Tabell XI. Heltidsansatte hjemmehjelpere etter utdanning og fylke. 31. desember 1965 Fylke Østlandet Husmorvikarer Hjemmesykepleiere Med 5 Med 6 Offent- Med mndrs. ukers lig god- godkjent husmor- husmor- Andre kjente skole for 22 vikar- vikar- syke- hjelpekurs kurs pleiere pleiere Hjemmehjelpere for eldre Med Uten Andre kurs for kurs for hjemme- hjemmehjelpere hjelpere Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sørlandet Aust-Agder Vest-Agder Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og F j ordane MØre og Romsdal Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner Tabell XII. Hjemmehjelpere for eldre etter o_ timelønn og fylke. 28. november - 4. desember 1965 Lønn i kroner pr. time Gjennom- Fylke 3,49 3,50-4,00-4,50-5,00-5,50-6,00 snittlig under 3,99 4,49 4,99 5,49 5,99 0: over timelønn Kr. Østlandet Østfold ,74 Akershus ,91 Oslo ,87 Hedmark ,44 Oppland ,59 Buskerud ,96 Vestfold ,97 Telemark , ,83 Sørlandet Aust-Agder ,21 Vest-Agder , ,15

25 Tabell XII (forts.). Hjemmehjelpere for eldre etter timelønn og fylke. 28. november - 4. desember 1965 Lønn i kroner pr. time G j ennom- I Fylke alt 3,49 3,50-4,00-4,50-5,00-5,50-6,00 snittlig under 3,99 4,49 4,99 5,49 5,99 og over timelønn Vestlandet 122 Rogaland Kr ,42 Hordaland ,38 Bergen ,71 Sogn og Fjordane ,14 74 Møre og Romsdal , Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag ,77 3 5,05 2 3,69 5 4,30 Nord-Norge Nordland ,80 Troms Finnmark , , ,93 Hele landet Herredskommuner Bykommuner ,78 Tabell XIII. Hjemmehjelpere for eldre etter timelønn og tilleggsytelser. 28.november - 4.desember 1965 Tilleggsytelser Lønn i kroner pr. time Gjennom- 3,49 3,50-4,00-4,50-5,00-5,50-6,00 snittlig under 3,99 4,49 4,99 5,49 5,99 og over timelønn Kr. Fri trygdekasse ,75 Reisegodtgjørelse ,12 Både fri trygdekasse og reisegodtgjørelse 723 Andre tilleggsytelser , , Uten andre lønnsytelser , ,78 Tabell XIV. Hjemmehjelpere for eldre med og uten inntekt utover hjemmehjelpslønn etter opptjent lønn som hjemmehjelper. 28. november - 4. desember 1965 Lønn opptjent som hjemmehjelper i oppgaveuken Under 50 kr kr " " G " kr. og over 22 - Gjennomo Annen annen Med annen løpende inntekt Uten snittlig Lønns- Gardseier- Pensjon Trygd løpende ukeinntekt inntekt inntekt som hjemmeinntekt inntekt hjelper , , , , , , ,75

26 24 Tabell XV. Hjemmehjelpere for eldre etter tallet på besøkte hjem og fylke. 28.november - 4.desember 1965 Fylke Tallet på besøkte hjem UtfØrte 8 og timeverk over i alt Østlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark SØrlandet Aust-Agder Vest-Agder alt Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane MØre og Romsdal TrØndelag SØr-TrØndelag Nord-TrOndelag Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner Tabell XVI. Hjemmehjelpere for eldre etter tallet på besøkte hjem og alder. 28.november - 4.desember 1965 Alder Tallet på besøkte hjem og over Under 20 år " " " ' :" " " It " , ty år og over Av disse ansatt i: Kommunal ordning Ordning drevet av privat organisasjon i samarbeid med kommune Privat ordning

27 Tabell XVII. Mottakere av hjemmehjelp for eldre etter familietype og alder 1). 28. november - 4. desember Alder Ektepar Enslige menn2)enslige kvinner 2) Bor sam- Bor sam- Bor men med alene men med alene andre andre Under 50 år " II " " " " " " år og over ) For ektepar og enslige som bodde sammen med andre er hjemmet gruppert etter alderen til eldste medlem. 2) Hjem sammensatt av to eller flere enslige er gruppert etter eldste medlem. Tabell XVIII. Søknader om og innvilget hjelp etter hjelpeordningens art og fylke Fylke Husmorvikartjeneste Hjemmesykepleie Hjemmehjelp for eldre Inn- Inn- Inn- Utførte Søknader Søknader Søknader vilget vilget vilget timeverk Østlandet 1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sørlandet Aust-Agder Vest-Agder Vestlandet Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Hele landet Herredskommuner Bykommuner

28 26 Tabell XIX. Mottakere av hjemmehjelp for eldre etter alder 1), fylke og familietype 2). 28.november - 4. desember 1965 Alder Fylke/familietype Under år 50 år år år år år år år og over Østfold Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Akershus Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Oslo Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Hedmark Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Oppland Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Buskerud Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Vestfold Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Telemark Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Aust-Agder Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Vest-Agder Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Rogaland Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Hordaland Ektepar Enslige menn Enslige kvinner Bergen Ektepar 47 Enslige menn 32 Enslige kvinner