Prosjektrapport fra Roverløft 2011

Transkript

1 Prosjektrapport fra Roverløft 2011 Dato: april 2011 Sted: Ingelsrud speidersenter Prosjektgruppe: Ingeborg Engh (prosjektleder) Eirik Ulltang Birkeland Audun Formo Buene Tone Ødegaard Kontaktperson Komité speiding: Anders Myhr Nielsen Kontaktperson forbundskontoret: Jens Morsø Forberedelser Startfasen Årets Roverløft var en del av Trekløver-Gilwell-oppgaven (TG) til Ingeborg og på grunn av oppgaven ble noe av prosjektgruppas oppgave å videreutvikle Roverløft i tillegg til å arrangere det som vanlig. Derfor var prosjektgruppa sin oppgave både å lage Roverløft: Roverløft skal gi deltakerne motivasjon og kunnskap til å drive godt positivt roverarbeid lokalt. Deltakerne skal oppdateres på diverse nasjonale og internasjonale arrangementer og kurs for rovere. De skal dessuten ha mulighet til å dele erfaringer og gode eksempler fra de kretsene som har godt roverarbeid og gode roversamlinger. I tillegg var målsetningen i TG-oppgaven til Ingeborg: Å utvikle Roverløft til å bli et dynamisk arrangement med fokus på rovere som leder rovere, ved å lage en møteplass med rom for læring, utveksling av erfaringer og inspirasjon, øke medbestemmelse og minke avstanden mellom rovergrasrota og handling sentralt. På Roverforum 2010 bestemte forumet at delegatene fra forumet til Speidertinget skulle fungere som en høringsinstans for rovere opp mot KS mellom Roverforumene, som deres valgte representanter. Det ble bestemt at Høringsgruppe Rover skulle bruke Roverløft som arena for å nå rovere og for å høre deres meninger. Prosjektleder ble forespurt i oktober og prosjektgruppa var på plass i løpet av noen uker, to var delegater på Roverforum og en satt i prosjektgruppa i fjor. Prosjektleder var bestemt på at prosjektgruppa skulle møtes to ganger før prosjektet, så dato for første møte ble raskt satt. Før det første møtet forberedte prosjektleder seg ved å se på deltakerstatistikk,

2 lese prosjektrapporter fra tidligere år og lage saksliste for helgen. I tillegg hadde vi blikjent-aksjon per e-post der alle skulle presentere seg og si litt om seg selv. All kommunikasjon med FK og KS har gått per epost, med unntak av litt prat mellom prosjektleder og KS under Speidertinget. Møter Det første møtet vårt ble holdt desember i Trondheim og ble planlagt med hjelp av Dette verktøyet kan anbefales når det er mange opptatte mennesker som skal avtale noe per epost. På møtet deltok Ingeborg, Eirik og Audun, og fikk lagt de grunnleggende rammene for arrangementet og gjennomført noen prinsippdiskusjoner som vi håper kan komme til nytte for Roverløft også i årene som kommer (bl.a. gjennom Ingeborgs TG-oppgave og KS-notat). Ansvarsområder ble også grovt fordelt, og det ble sett på aktuelle personer som kunne holde kurs eller hjelpe til på andre måter. Neste møtehelg ble avtalt. Tidsplan fram til Roverløft ble laget og blæsteplan ble laget. Neste møte var mars, også dette i Trondheim, og med hele prosjektgruppa til stede. På dette møtet hadde vi fokus på kos og hygge i prosjektgruppa og på detaljplanlegging av arrangementet. Alle økter ble satt, tidspunkter for måltider, pauser m.m. Vi lagde også oversikt over hvor alle menneskene på Ingelrud skulle være til enhver tid og sørget for at prosjektgruppa ikke skulle være bundet til ett sted for mye. Både for å være fleksible til å løse utfordringer underveis og for å få pusterom. Ansvaret ble fordelt slik at prosjektleder hadde ansvar for kontakt med FK, KS og Speiderstyret (SST), Eirik hadde ansvar for kontakt med kursholdere og å oppsøke dem, Tone og Audun fikk mer praktiske oppgaver. Tone skulle sammen med Høringsgruppe Rover ha en økt og forberede denne på Roverløft. Audun fungerte som nestkommanderende ved å bistå Ingeborg med budsjettoppsett og -rettinger og hadde teknisk ansvar på det andre møtet. Etter det andre møtet fikk Audun ansvar for kontakt med skogvoktere og busselskapet, mens resten fortsatte med de ansvarsoppgavene de hadde. På detaljplanleggingsmøtet beslutttet vi også at vi skulle skrive prosjektrapporten sammen og satte dato og tidspunkt for skypemøte. Vi bestemte også noen av punktene vi ønsket å inkludere i prosjektrapporten allerede da. Skypemøtet ble gjennomført til avtalt tid og vi fikk med oss Kathrine Myhre Nordby og Johanne Prestegård samme kveld for å bidra under sine punkter. Markedsføringsplan Dette er markedsføringsplanen vi satte opp på vårt første planleggingsmøte: Direktekommunikasjon med ombudene: Også til kretsledere/kretssekretærer Artikkel i Speideren (før jul) Speiding.no: tidlig oppdatert (Eirik) Må inneholde:pris sted innhold lokkemat frist ʼMulighetʼ på forsiden (hele mars) Nyhetsbrevet Første info + siste liten påmelding NSFʼs Facebookside: Lage event, bli admin Lapp til kretsledere og ledertrenere. Deles ut på KL/KS + ledertrenersamling (Hvorfor Roverløft? Kurs i å drive lag og ombud. Støtte og hjelp til oppstart og drift av lag og

3 ombud. Inspirasjonskilde til aktivitet i egen krets. Avtale: Betale avgiften, krev at roverne kommer på et møte etterpå. Bruke ferdigmal, snakke med Jens og FK.) I etterkant ser vi at vi fulgte denne planen ganske godt, med unntak av at vi ikke fikk noen lapp ut til kretsledere og ledertrenere. Vi synes selv at vi hadde markedsført Roverløft så godt som mulig, men fikk lite innspill og styring fra FK og måtte på en måte finne opp kruttet på nytt. Det hadde vært nyttig for oss i prosjektgruppa om vi hadde fått en markedsføringsplan og at det heller fra FK som fortalte oss hvordan vi burde legge opp markedsføringen (siden det er de som har mest erfaring med slikt) og vi som heller kom med forslag til tilpasninger. Flere deltakere ble kontaktet direkte av Ingeborg gjennom Facebook eller per e-post. Det ble sett på som hensiktsmessig å bruke direktekommunikasjon som dette for å få roverombudene til å komme på RL. Dette er noe man med fordel kan benytte seg av på senere RL også. Arrangementet Stedet og det sosiale Ingelsrud speidersenter var, som tidligere år, valgt som sted for Roverløft. Fordelen var da selvsagt at medlemmene i prosjektgruppa var kjent med muligheter og begrensninger, slik at man ikke trengte å bruke særlig tid på romorganisering o.l. Deltakerne sov ute i telt (ferdigoppsatt eller medbragt), gildehallen ble brukt til mat og det var stort sett hovedhuset som ble brukt til kurs og andre økter. Deler av programkurset ble også holdt ute, og diskusjonstorget ble holdt i gildehallen. Den sosiale siden ved arrangementet var godt gjennomtenkt på forhånd, og vi begynte med bli-kjent-leker på fredagskvelden. Lørdag og søndag morgen ble deltakerne vekket av prosjektgruppa, som serverte kaffe på senga og ønsket god morgen. Videre ble det også lekt i øktene på lørdagen, og det ble lagt vekt på frukt- og kaffepauser underveis. Vi la også inn tid til pauser på lørdagen, slik at deltakerne skulle få tid til andre sosiale aktiviteter, men det kunne kanskje ha vært flere (leke)pauser midt i øktene gjennom hele arrangementet. På lørdag kveld hadde vi leirbål for alle deltakerne med kake og vafler. Det var godt oppmøte, og generelt god stemning. Vi var flere igjen til slutt som satt og sang ut sangboken. Vi fikk flere komplimenter for leibålet, og tilbakemeldinger om sanger på hjernen. Ingeborg holdt leirbålspræt om hvorfor vi velger å være rovere og om vi virkelig lever etter speiderloven, noe som så ut til å fungere svært bra. Flere tok opp igjen tankene fra leirbålet dagen etter under aktivitetene. Praktisk gjennomføring og opprinnelige planer Som vanlig ved nasjonale arrangementer på Ingelsrud, ble det satt opp buss fra Gardermoen. Bussturen gikk bra, og alle kom med begge veier. Denne gangen startet ikke bussen i Oslo, men vi fikk ingen tilbakemeldinger i forkant om at det transportmessige var vanskelig. Deler av prosjektgruppa var fremme noen timer før deltakerne, noe som selvsagt var nyttig, men vi opplevde at det meste var klart, slik at vi slapp å ha det travelt.

4 Lørdagens økter ble gjennomført i to parallelle løp, der det ene var Programkurset modul 2 og 3 for førstegangsdeltakere og en økt om roverloggen og roverarrangementer, en demokratiøkt og en roverombudssamling for de andre. Det var også planlagt et tredje løp for dem som verken var førstegangsdeltakere eller roverombud med emnekurs i lek som metode og en workshop med ide(er) til roveraktiviteter. Dette måtte kuttes ut delvis fordi vi manglet deltakere i denne kategorien og delvis fordi vi hadde et uheldig tilfelle med en kursholder som måtte trekke seg altfor nær opptil arrangementet. Likevel følte vi alt i alt at deltakerne gav uttrykk for at øktene var matnyttige og tilpasset deres situasjon. Det var Eirik som hadde ansvar for kontakt og oppfølging av kursholdere og andre medhjelpere, med god hjelp fra Ingeborg mens han var bortreist i januar. Vi måtte høre med mange personer for å få kursholdere, spesielt til Programkurset og emnekurs i lek, og det tok tid å få alle på plass. Vi er derfor glade for at vi startet arbeidet med å finne kursholdere allerede i desember. I tillegg til den første kontakten, prøvde Eirik å oppdatere kursholdere, medhjelpere og diskusjonstorg-ledere etter hvert, slik at de skulle vite mest mulig om programmet og deres personlige rolle under arrangementet. Einar Andreas Øvreness fra Nettverk for radiospeiding tok selv kontakt med prosjektgruppa i forkant av arrangementet med ønske om å informere om radiospeiding. Kommunikasjonen med teknisk stab gikk først gjennom flere ledd (KS/ SST). Vi sendte ut ønskeliste på mat, pausemat og drikke som ikke var veldig detaljert. Dette fikk vi tilbakemelding om fra skogvokterne som hadde kjøkkenansvar at gjorde innkjøp og planlegging lettere. Det var lite direktekommunikasjon med skogvokterne før arrangementet og skogvokterne hadde ingen ansvarlig under arrangementet. Vi anbefaler at teknisk har en leder også under arrangementet, dette gjør det lettere å forholde seg til teknisk som gruppe. Vi opplevde også at teknisk ikke var på plass før deltakerne og at telt derfor ikke var oppsatt før deltakerne kom. I tillegg var det en i teknisk som forlot arrangementet like etter frokost på søndag og som derfor ikke var med på opprydding. Dette gjorde at vi måtte endre programmet litt for at de som var igjen fikk tid til å rydde. Vi ønsker derfor å oppfordre FK til å hjelpe neste års prosjektgruppe med å ha teknisk ansvarlig som er godt organisert og enkel å forholde seg til. Direktekommunikasjon er viktig og man trenger en ansvarlig for teknisk både før og under arrangementet. Det var lite kommunikasjon med KS og tidvis svært vanskelig å få svar på forespørsler. Det var lite styring og ønsker fra KS sin side om innholdet i Roverløft. Vi ser at årets prosjektgruppe var resursserk og selvgående, men det hadde vært nyttig med tettere oppfølging fra KS og kanskje mer føringer på viktige temaer og diskusjoner, nettopp fordi dette er et politisk arrangement. Det kan være nyttig til senere at SST og KS er mer bevisste på hvordan de vil bruke Roverløft, hva vil de vite av det roverne mener om NSF og rovering? Deltakerne Roverløft 2011 hadde 28 deltakere fra 10 forskjellige kretser. 22 av dem deltok på Programkurset og 6 personer var følgelig med på det andre løpet. 12 av deltakerne var såkalte menige rovere, 5 av dem var roverlagsledere eller -assistenter og 11 var roverombud. Programkurset, modul 2 og 3

5 Dette kurset ble holdt av Kathrine Myhre Nordby og Silje Dons Ranhoff. Kurset ble gjennomført av 22 deltakere fra ulike deler av landet med ulikt erfaringsgrunnlag. Deltakerne ble delt inn i fem patruljer etter krets, eventuelt region, så langt det lot seg gjøre. Slik at de i planleggingsdelen av kurset skulle ha mulighet til å planlegge noe de kan ha mulighet til å gjennomføre sammen etter kursets avslutning. 1. Ås var veldig godt representert og disse deltakerene ble fordelt på de fem patruljene slik at de hadde mulighet til å bli kjent med andre. Vi fikk god tilbakemelding på sammensetningen av patruljene, og på at de fikk lov til å jobbe i patruljer under deler av kurset. Kurset ble holdt delvis med informasjon gitt av kursholderne, diskusjon i plenum og diskusjon i patruljer. I tillegg ble ulike praktiske oppgaver brukt for å poengtere noen elementer og for å bryte opp slik at det ikke skulle bli for langtekkelig. Kurset var delt opp i tre økter, med en kort fruktpause i hver økt, det ble det satt pris på av deltakerne da de opplevde at det var lettere å henge med når de fikk noen slike avbrekk. Mye av kurset ble gjennomført inne, da det var særdeles rått og vått ute, men kursets start og delen med gjennomføringen av møteaktiviteten ble gjennomført ute. Kurset ble gjennomført stort sett i henhold til kursmanus, hvor det ble lagt stor vekt på rovere og roverlag gjennom hele kurset. Samtidig prøvde kursholderne å bruke av sin egen erfaring for å motivere og understreke poenger. Speidermetoden, planlegging, samarbeid i laget og ledelse av roverlag ble lagt spesielt vekt på. Under planleggingsøkten fikk alle beskjed om å planlegge en terminliste, en tur og et møteinnslag som kunne skulle fremføres i plenum. Vi kursholderne burde vært litt klarere på at de skulle planlegge et møteinnslag som skulle gjennomføres i plenum, da ikke alle hadde fått dette med seg. Mange fokuserte på planlegging av tur og terminliste i steden. Alle patruljene jobbet godt i planleggingsøkten og resultatet var veldig godt, både med hensyn på mange gode ideer til turer og møter i tillegg til at de brukte planleggingsmomentene vi gjennomgikk i økten før. Noen av deltakerne på kurset var roverombud, disse ble med på ombudssamlingen under siste del av kurset, dette var avtalt på forhånd mellom kursholdere og prosjektgruppa for roverløft og dette ble derfor tatt hensyn til under planleggingen og gjennomføringen av kurset. Tilbakemeldinger fra kurset: Vi fikk gode tilbakemeldinger på kurset, mange var fornøyd med at vi vekslet mellom informasjon og ulike oppgaver, det gjorde det lett å følge med. Mens noen svært få synes det var litt mye informasjon og vanskelig å følge med. Deltakerne var veldig fornøyd med å få tid til å planlegge noe ordentlig, de satte også pris på at fikk jobbe med aktuelle temaer og diskutere felles problemstillinger. Økt om roverloggen og å lage roverarrangementer Denne økta ble holdt av Ingeborg. Fordi økta ble flyttet til før roverombudsøkta falt en del av økta bort (diskutere saker de ikke fikk diskutert grundig nok under ombudsøkta). Hovedsakelig pratet vi om bruk av roverloggen og hvordan man kan få roverne i kretsen sin til å bruke loggen. Vi pratet om hvordan roverloggen kunne forbedres, hva de kunne ønske å inkludere boka. Her ble det nevnt at mer at av det som kun står på speiderbasen.no kunne inkluderes i boka. Det ble også sagt at det er praktisk å ha en bok, ikke bare ha all informasjon elektronisk, og at det er fint at alle fordypningsmerker står der. Vi tok også opp hvordan man kommuniserer med rovere, og hvordan man arrangerer roverarrangementer. Hva gjør det til en rovertur? Hvordan arrangerer man

6 kretsroverarrangementer. Vi diskuterte hvor mange arrangementer man bør ha i kretsen i løpet av et år (dette varierte mye), hvordan man legger opp roverarrangementer og hva som gjør et roverarrangement vellykket. Demokratiøkt Denne økta ble holdt av Tone og de andre i Høringsgruppe Rover. Det var ca 11 deltagere på økten inkludert høringsgruppa. Vi visste at det kom til å være få deltagere da vi satte det endelige programmet for økta, så vi hadde tatt hensyn til dette. På økten tok vi opp temaene: Hvordan ser organisasjonen ut? Hva gjør de ulike leddene i organisasjonen? Hvor har rovere mulighet til å bestemme? Hvilke forandringer har skjedd med roverdemokrati det siste året? Hvilke veier kan jeg når jeg vil ha gjennom en sak? Hvor er det plass til meg i demokratiet? Økten startet med en introduksjon til NSFs organisasjonskart. Alle deltagerne fikk utdelt en liste over ledd/instanser vi finner i organisasjonskartet. Videre skulle de notere hvert ledd på en post-it-lapp. I fellesskap skulle deltagerne plassere lappene på en stor plakat og danne organisasjonkartet til NSF. Da deltagerne så seg ferdig med kartet, gikk vi gjennom det og stilte kritiske spørsmål til ledd/instanser de hadde plassert feil. På denne måten innså de feilene på egenhånd og fikk større forståelse for hvorfor kartet ser ut som det gjør. Neste punkt på programmet var å gå gjennom de ulike leddene og forklare hva de driver med. Dette gjaldt spesielt fordelingen av arbeidsoppgaver mellom KS, speiderstyret og forbundskontoret, etter ønske fra deltagerne. Her benyttet vi også muligheten til å fortelle litt om høringsinnstansen, og gjøre det til en fin overgang til neste tema: hvor har rovere mulighet til å bestemme? Her fant vi på nytt frem organisasjonskartet og ringet rundt alle områder hvor rovere har mulighet til å bestemme. Her fikk deltagerne diskutere litt fritt hvor stor deltagelse det er i de ulike leddene i deres kretser, og hvor godt de føler seg sett. Blant annet kom det frem at de i Vesterlen krets har eget roverforum i kretsen, noe de andre deltagerne ønsket å ta med seg hjem igjen. Det siste året har det skjedd flere viktige vedtak når det gjelder roverdemokrati i NSF. Få av deltagerne hadde fått med seg dette, men de var svært positive til vedtakene fra speidertinget. Kanskje kan dette være et tegn på at rovere syns det er for lagt mellom toppen og bunnen av demokratiet, når ikke infoen når fram. Som en avslutning på økten oppfordret vi alle til å delta i roverdemokratiet. Vi gikk gjennom hvilke veier man kan gå i demokratiet, både gjennom å selv fremme saker på speidertinget og å la høringsgruppa jobbe med en sak på vegne av deg. Etter en kjapp evaluering av økten kom det frem at de likte måten vi jobbet med organisasjonskartet og at de syntes det var et interessant tema det kan være vanskelig å få oversikt over på egenhånd. Men de syntes at økten var litt for lang i forhold til at vi ikke hadde så mange temaer og at man gjerne kunne hatt noen pauser. Dette er vi som øktholdere helt enige i. Vi så allerede før økten startet at vi mest sannsynlig ikke kom til å fylle 2,5 time, fordi roverdemokrati er et lite tema og det kan bli kjedelig i lengden. Likevel var vi fornøyd med innholdet, innsatsen til deltagerne og arbeidsmetodene. Vi så at dette var en nyttig økt hvor mange rovere har mye å lære, og med økt lærdom rundt dette kan vi som rovere få styrket vår posisjon i demokratiet.

7 Roverombudssamling Denne økta ble holdt av Eirik og Audun. Vi hadde lagt opp økten rundt en liste med seks diskusjonstemaer: 1) Å definere et roverombud, 2) Ombudet og kretsstyret, 3) Hvem kan man bruke som hjelp?, 4) Hvordan lager man aktive rovere?, 5) Kommunikasjon mellom ombud, 6) Hvordan får vi flere ombud? Før vi startet på diskusjonstemaene hadde vi noen bli-kjent-leker og en generell prat om hvordan folk arbeidet i sine ombud. Der kom det frem at det i noen kretser er svært velfungerende ombud, mens det andre steder går sakte. Det bør nevnes at det kun var medlemmer fra 5 ulike roverombud som deltok på økten, men at det var mange fra hvert ombud. Her følger en oppsummering av temaene: 1. Definisjon av et roverombud (fra deltakerne): Pådrivere og inspiratorer for roverarbeid i kretsene Skal formidle både ned og opp fra roverne til kretstinget. Være en over-roverlagsleder, både for velfungerende roverlag, samt de som ikke har et tilbud i gruppen. Representere kretsens rovere ved kretsting, ikke gruppen man tilhører. 2. Ombudet og kretsstyret Under dette temaet var det generelt stor enighet om at det ikke er veldig vanskelig å få kontakt med kretsen. Deltakerne var også enige om at det er viktig med god komunikasjon med kretsstyret, slik at man ikke føler man blir motarbeidet. 3. Hvem kan brukes som hjelp? Vi snakket mye om at kretssekretærer brukes gjerne for lite av roverne. Her var vi også enige om at både KS og RS er innenfor rekkevidde til ombudene hvis de trenger hjelp. Også ressurspersoner fra andre kretser og folk som har arrangert ting før. 4. Hvordan aktivisere rovere? Her hadde vi gruppediskusjoner, også pratet vi om det i fellesskap etterpå. Noen av forslagene som kom var: Lokkemidler, fart og spenning, emnekurs for rovere, tilgjengelige midler fra kretsen, ha et meningsfylt opplegg. 5. Kommunikasjon ombud imellom Under dette temaet kom gruppen med en god del innspill. De snakket mye om at Facebook var en god arena, og ble enige om at en felles ombudsside på FB var et godt tiltak. Det ble også ytret et sterkt ønske om en oppdatert liste på speiding.no over hvem som er ombud hvor. Ombud kan kan også møtes ved nasjonale arrangementer. Danne en fellesfølelse blant ombud, ved f.eks. et roverombudsmerke. 6. Hvordan flere ombud? Ha en felles definisjon og retningslinjer for ha som er et roverombuds oppgaver. Bruke store arrangementer som rekruteringssteder. Omliggende kretser bør hjelpe til å opprette ombud. Vi fikk tilbakemeldinger på at økten var svært lærerik. Flere sa de skulle rett hjem og lete frem rovere i sine kretser. Vi ser nødvendigheten i at ombudene møter andre ombud, ved å sette fokus på at man ikke er alene i et slikt verv. Det er mange ombud, og disse er engasjerte rovere. De har mye å bidra med, og trenger et nettverk å dele erfaringer med.

8 Diskusjonstorget Roverveien: Audun var ansvarlig for posten. Snakket mye om rovertiden generelt sett og spurte deltakere om de var fornøyd med sin rovertid, og om de følte den var meningsfylt. Fremmet et forslag, Roverveien, fra Portugal. De fleste var ikke fornøyd med at man blir ferdig som rover når man er 19 år gammel. Mane var enige om at rovertiden er litt slapp, og mangler struktur. Et konkret forslag om en tre-delt rovertid: år med streng struktur og fokus på klaffer/programmerker. Siste del av roverperioden er todelt, med første del som periode for å dra på kurs og eksterne programmer. Siste del av rovertiden kan man være ressursperson for roverne/laget/gruppen/kretsen. Roverdemokrati: Tone, Vidar og Ida rullerte på posten. Vi tok med organisasjonskartet fra demokratiøkten på lørdag. Alle som var innom posten fikk en liten introduksjon til hvordan organisasjonen fungerer, før vi diskuterte hva de hadde deltatt på innenfor demokratiet tidligere. Videre diskuterte vi hvilke muligheter de hadde til å bidra og bestemme, og oppfordret alle stort til å delta på roverforum og speidertinget. Mange hadde ikke hørt om roverforum tidligere, og ble absolutt motivert til å melde seg for kretsens valgkomité, noe vi så på som viktigste målet med standen. Hva skjer, internasjonale muligheter og roverleir 2012: Eirik og Mats Brunsvik hadde ansvaret for dette. Venusia fra forbundskontoret hadde på forhånd forberedt litt informasjon om internasjonale arrangementer i årene som kommer, muligheter for opphold på speidersentre o.l. Det ble vist reklamefilm fra World Scout Moot 2013 i Canada og ellers reklamert for Roverway 2012 i Finland, Explorer Belt 2012 og nasjonal roverleir Til sistnevnte var det også laget en liste hvor man kunne skrive seg på hvis man var interessert i å være med på å arrangere. Deltakerne viste interesse for både de internasjonale arrangementene og mulighetene, og for å delta i arbeidet med roverleir Det ble også poengtert at man må være aktiv selv for å finne muligheter som rover. Radiospeiding: Einar Andreas Øvreness holdt denne standen. Han informerte rovere om hva radiospeiding er og hvordan man kan drive radiospeiding som rovere. Hans viktigste mål var å forklare at det er svært få som arrangerer radiospeiding for rovere, og at man selv må ta initativ hvis man ønsker å drive radiospeiding som rover, men at det er mange muligheter for rovere som vil drive med radiospeiding. Pengestøtte: Venusia fra forbundskontoret snakket om dette temaet. Roverne ble informert om hvor speidergruppa kan få penger fra (frifond), hvor de kan søke reisestøtte til arrangementer og andre steder utenfor NSF hvor man kan søke pengestøtte (gjensidige stiftelsen etc.). Lederpress: Johanne Prestegård fra speiderstyret snakket om dette temaet. Alle bortsett fra tre personer var innom posten. Det kom fram at rovere ønsker å være ressurspersoner, men ikke på noen måte tvinges til å være ledere. Rovertiden mener de at bør være en forberedelsestid til å bli en best mulig leder delta på kurs, ha små lederoppgaver innimellom for å øve seg etc. Når man er klar for å bli leder er veldig individuelt og de ønsker at alle selv må finne ut av når de er klare for det. Ellers var posten veldig grei å ha. Noen virket engasjert av temaet, andre litt mindre. De var veldig samstemte. Verktøykasse: Kathrine Myhre Nordby fra Komite Speiding informerte om rovernes verktøykasse, og benyttet anledningen til å spørre deltakerne om aktuelle temaer til verktøykassen. Alle deltakere med unntak av noen få personer var innom posten, hvor det

9 ble snakket om temaer som hvordan rekruttere rovere fra gruppa, hvordan rekruttere rovere utenfor gruppa, hvordan starte ett nytt roverlag eller gjenoppta aktiviteten i et roverlag, hvordan lage særpreg til roverlaget osv. Alle hadde mange gode innspill som vil bli tatt videre til prosjektgruppa for rovernes verktøykasse. Generelt: På forhånd var vi redd for at vi hadde satt av for lang tid til diskusjonstorget og at deltagerne ikke skulle engasjere seg så mye. Dette gikk derimot veldig fint. Tilnærmet alle deltagerne kom innom alle postene, og alle hadde noen spørsmål eller forslag de ville komme med på hver av øktene. Vi avbrøt diskusjonene da vi var ca. halvveis for å leke litt og spise frukt, noe vi tror ga deltagerne litt ny giv til å diskutere videre den siste timen. Alt i alt er vi veldig fornøyde med gjennomføringen av diskusjonstorget. Det var akkurat passe med tid for det antall temaer vi hadde plukket ut, og det virket som om det var akkurat passe antall temaer i forhold til at deltagerne var blitt proppet fulle med informasjon hele lørdagen også. I tillegg var det flere av dem som sto på post som fikk verdifulle innspill det temaet sitt. Vi ser at bruk av diskusjonstorg er noe man kan benytte seg av senere for å få diskutert små og store roversaker og for å gi informasjon om smale og generelle temaer. Samarbeidet i prosjektgruppa Prosjektgruppa bestod av personer som kjente hverandre litt fra før, og personer som ikke hadde møtt hverandre tidligere. På bakgrunn av dette var gruppa flinke til å gjøre sosiale aktiviteter og ha det hyggelig for å bli kjent, samtidig som vi jobbet i planleggingsfasen. Dette gjorde at vi kjente hverandre bedre og gjorde at det var lettere å kommunisere med hverandre. Gruppa har til tider vært flinke til å sende mail og holde kontakten mellom møtehelgene, men vi kunne nok holdt kontakten litt bedre underveis, fordi vi denne gangen opererte litt med skippertak. Disse var stort sett satt i gang av prosjektlederen, men Audun var oppegående og tok initiativ da Ingeborg ble stille en lang periode rundt jul. Ingeborg prøvde å sende oppdateringsmailer til prosjektgruppa for å fortelle hva som hadde skjedd de siste ukene. Både så alle skulle vite hva som hadde skjedd, men også at noe skjedde. Under selve arrangementet gikk samarbeidet flott. Vi hadde et internmøte hver dag for å oppdatere hverandre på hvordan ting hadde gått og for evaluere dagen hittil, i tillegg til at vi passet på at ikke alle var opptatt på en gang, slik at vi kunne ta oss en tur og følge med på de andres økter eller bare slappe av litt. En viktig forutsetning for samarbeidet under arrangementet, var at alle var mentalt til stede. Som følge av dette fikk alle kjapt med seg problemene som oppsto, og alle var klare med løsningsforslag i det vi rakk å møtes. I tillegg var det til stor hjelp at vi hadde definert ansvarsområder før arrangementet startet, slik at ikke alle måtte ta stilling til alle problemer, og man slapp at alle skulle ytre sin mening om alt. På denne måten kan man slippe unna mange krangler/diskusjoner. Deltakerevaluering Oppsummering av de gule lappene (tre positive og en utfordring) Mye av den positive tilbakemeldingen gikk på maten og kurset og kursholderne. Etter det kom det at Roverløft er sosialt, at de ble kjent med nye folk, at det var nok pauser og liknende. Det var tydelig at deltakerne ble inspirerte både av programmet og av hverandre. Åpenhet, interesse, nysgjerrighet og inkluderende er stikkord. Den negative gikk på at det var kaldt og vått ute (svært sørpete, vått og glatt på en gang). Noen kommenterte at de

10 gjerne ville ha mer varierte arbeidsmetoder og mer pauser. Det ble også nevnt at det var litt vanskelig å komme seg til Ingelsrud. Oppsummer evaluering i etterkant (Legg inn resultater fra online evaluering.) Sluttkommentar Kommentarer til neste års prosjektgruppe: 1. Tidspunkt for Roverløft. I år var RL omtrent en måned tidligere enn det har vært tidligere år på grunn av særdeles sen påske. Dette bød på flere problemer. Prosjektgruppen fikk en måned kortere planleggingstid og årstidene gjorde det vanskelig å bruke uteområdene på Ingelsrud. Vi anbefaler at man fortsetter å ha Roverløft i slutten av april og heller i tildlig mai enn tidlig april. 2. Det lønner seg å ha to møtehelger, både for å bli kjent og for å sette av nok tid til å planlegge. Vi hadde svært få uforutsette situasjoner på RL, noe som er et resultat av god planlegging. 3. Google Docs + Skype er en god kombinasjon når man skal skrive prosjektrapporten! Sett av tid til å skrive den sammen. 4. Sett dere godt inn i hvordan man finner bussen på gardermoen. Man må si ifra inne i terminalen for at bussen skal komme. 5. Ha nok pauser i programmet, i tillegg til å legge inn nok pauser under øktene også. Viktig å tenke på for kursholder. 6. Inkludere nettverkene i programmet, så de kan få reklamere og rekruttere 7. Se om inspiratorene kan brukes for å inspirere roverne 8. Se ellers kommentarene og tipsene våre under hver avsnitt i selve rapporten. Trondheim, Førde og Ås, 6. april 2011 Ingeborg Engh Eirik Ulltang Birkeland Audun Formo Buene Tone Ødegaard

11 Vedlegg vedlegg 1: Tilbakemeldinger vedlegg 2: Internprogram vedlegg 3: Budsjett vedlegg 4: Evaluering fra internett Vedlegg 1 Tilbakemeldinger ved arrangementets slutt, tre positive og en utfordring, gjort på gule lapper ved avslutningen. Positiv Mat: 20 Kurs/ kursholdere: 21 Sosialt: 10 Pauser: 4 Leirbål: 2 Bli kjent med nye: 3 Ombudsamling: 6 radiosamband teposer kjekt flinke og interesserte deltakere flink stab flott med mange deltakere godt opplegg bra med innendørs sovemulighet lærerikt bra sosialt og flinke til å dra med folk reinskinn var herlig lekene lærte mye spirit! fellestelt åpenhet interesse nysgjerrighet Ingelsrud torget gode og interessante foredrag mye nye folk treffe nye og gamle kjente lærerikt fint på Ingelsrud folka mye folk rovere som er aktive og engasjerte vekking med kaffi roverdemokrati kjekt iderikt gøy

12 lærerikt hyggelige deltakere godt samhold hos instruktør kule folk kjekke folk godt samhold inkluderende variert program gjennomtenkt behov og planlegging etter det samling av alle morgen og kveld bra med doskusjonstorg flink prosjektgruppe lærte mye om rovere høre om lokale initiativer/ utfordringer Utfordring Kaldt og vått: 3 Pauser: 5 Transport: 3 bli mer konkret være enda mer sosiale utenom øktene, bli kjent få ut pakkeliste mindre teori mer lek på lørdag siste natten mer variasjon i arbeidsmetoder lage kortere økter med litt mer aktivitet få flere deltakere? nok middag til alle få alle som skulle sove i telt til å sove der strø veiene omsette i speiding forholda samle fler ikke nok folk, kaldt enda bedre strukturering demokrati: dette kan bli litt kjedelig i lengden, pauser inni økten komme tidsnok møkkaårstid huske alt jeg har lært bedre info om når man kan bestille hjemreise

13 Vedlegg 2 Internprogram INTERNPROGRAM FOR ROVERLØFT 2011 FREDAG Bussavgang fra Gardermoen Ansvarlig: Audun Innsjekk og mat Ansvarlig innsjekk: Venusia og Eirik Lek og bli kjent Ansvarlig: Tone, Eirik og Audun Etterpå: Kveldsmøte prosjektgruppa LØRDAG Førstegangsdeltakere Ombud Frokost Morgensamling Ansvarlig: Ingeborg Programkurset modul 2 Ansvarlig: Kathrine og kursholder Lønsj Kunsten å lage et roverarrangement Ansvarlig: Ingeborg Programkurset modul 3 Demokratiøkt Ansvarlig: Kathrine og kursholder 2 Ansvarlig: Tone, Vidar og Johanne Fruktpause Modul 3 fortsetter Roverombudssamling Ansvarlig: Kathrine og kursholder 2 Ansvarlig: Eirik og Audun Middag og middagsmøte prosjektgruppa Leirbål Ansvarlig: Ingeborg og Audun SØNDAG Frokost Diskusjonstorg Ansvarlig: Ingeborg (som introduserer) og de andre postansvarlige Etterpå: Avslutning v/prosjektgruppa Lønsj og lønsjmøte prosjektgruppa Bussavgang til Gardermoen Ansvarlig: Audun

14 Vedlegg 3 Budsjett