Revisjon av Levende Skog Forhandlingsgrunnlag

Transkript

1 (sms) U:\WORD\A06123.doc Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo Revisjon av Levende Skog Forhandlingsgrunnlag Oslo, 31. mars 2006

2 - 2 - Levende Skog Kap 1. Innledning...4 Kap 2. Prosjekt Levende Skog...5 Kap 3. Revisjon av Levende Skog Mandat for revisjonsarbeidet Budsjett og finansiering Gjennomføring av revisjonen Plan for sluttføring av revisjonen...11 Kap 4. Evaluering av Levende Skog Oppdragsbeskrivelse Sammendrag av evalueringsrapportene...15 Kap 5. Mål for Levende Skog Utgangspunktet for arbeidet med revisjon av standardene Målene for Levende Skogs standarder og krav til sertifisering Levende Skogs indikatorer Dokumentasjonskrav...21 Kap 6. Forslag til endringer og nye nye standarder Arbeidskraft og kompetanse Avfallshåndtering Beskyttelse av skogarealet Biologisk viktige områder Brannpåvirket skog Fjellskog Friluftsliv Gamle grove trær og død ved Genbevaring skogstrær Gjødsling Hogstformer Kulturlandskap Kulturminner Landskapsøkologi Langsiktig virkesproduksjon Markberedning Myr og sumpskog Skogreising / treslagsskifte i skogreisingsstrøk Skogsveier Sprøyting Terrengtransport Treslagsfordeling Vannbeskyttelse Åpenhet om miljøinformasjon Samiske rettigheter...85 Kap 7. Permanent organ for Levende Skog Forslag til vedtekter for Rådet...87

3 - 3 - Levende Skog Forord Levende Skog som begrep ble etablert i 1998 da det ble enighet om standarder for et bærekraftig norsk skogbruk. Det var en historisk begivenhet. For første gang i Norge ble aktører innen skogbruk og skogindustri, miljø- og friluftslivorganisasjoner, fagbevegelse og representanter for forbrukerinteresser enige om standarder for bærekraftig forvaltning av skogen. Østlandsforskning har i evalueringsrapporten Levende Skog-prosessen - fortid, nåtid og fremtid, kalt Levende Skog et bemerkelsesverdig prosjekt. De peker på at prosessen som førte fram til enighet var godt timet, var kreativ og innovativ og fikk som resultat endringer i skogbruket. Så godt som hele det norsk skogbruket er fra og med 2002 miljøsertifisert med Levende Skogs standarder som miljøstandard. Alle som driver skogbruk og skogindustri må i dag forholde seg til Levende Skog. Som alt dynamiske næringsliv må også Levende Skog fornyes i takt med ny kunnskap og nye krav til rammebetingelser. Da jeg ble spurt av partene om å lede arbeidet med revisjonen, takket jeg ja. Det gjorde jeg fordi jeg mener Levende Skog står for inkludering, framtidsrettet tenking og konkrete resultater. Skal revisjon av Levende Skog bli vellykket, kreves åpenhet og tillit mellom partene. Selv om det i utgangspunktet kan synes som om det er stor avstand mellom enkelte av partene i forhold til forventning, håper jeg at handlingsgrunnlaget som nå foreligger, kan være et godt grunnlag for videre forhandling med sikte på enighet. Miljøsertifisering blir mer og mer viktig for alle næringer. Skognæringen har vært pionér og har samtidig vist vei for andre. For hele skognæringen er det viktig med et miljøvennlig skogbruk som er troverdig dokumentert og har tillit i markedet. Levende Skog er en slik løsning. Jeg vil oppfordre alle parter til å bruke høringsperioden før avsluttende forhandlinger til gode interne prosesser med sikte på å legge forholdene til rette for konsensus om revidert Levende Skog. Oslo, 31. mars 2006 Stein Lier-Hansen (sign) Leder av arbeidsgruppen for revisjon av Levende Skog

4 - 4 - Levende Skog Kap 1. Innledning Forhandlingsgrunnlag I mandatet for revisjonen av Levende Skogs standarder (se side 7) er det bl.a. lagt følgende føringer for arbeidet: Gjennomgå og foreta nødvendige endringer og tilpasninger i Levende Skogs standarder. Drøfte praktisk bruk av standardene i sertifiseringsarbeidet. Standarder og annet en enes om skal være praktisk anvendbart for skogbehandling og sertifisering. Arbeidet skal baseres på gjeldende standarder, erfaringer med disse, nye rammebetingelser og ny kunnskap. I tillegg skal rapportene fra gjennomført evaluering legges til grunn. Det skal søkes etablert en felles virkelighetsforståelse i arbeidsgruppen før en går inn i drøfting av konkrete endringer eller tillegg til standarder eller annet en skal enes om. Arbeidet vil innebære gjennomgang av alle standarder. I kapittel 3 om organisering av arbeidet med revisjonen, punkt 3 (se side 9), har arbeidsgruppen summert opp hvordan arbeidet med revisjonen skal gjennomføres for å sikre at det skjer i samsvar med mandatet. Et viktig punkt i mandatet og i planen for gjennomføring av revisjonen er: Det settes som mål at en bør søke å få til konsensus om felles virkelighetsforståelse før arbeidsgruppen går inn i drøfting av konkrete endringer av standardsettet, men det er ikke nødvendig med konsensus om hva som er aktuell dokumentasjon eller tolking av hvilken betydning det skal ha for revisjon av hver enkelt standard. Det etableres som rutine at spørsmål relatert til gjeldende standarder eller eventuelle nye standarder skal utredes om en av partene ønsker det. Forhandlingsgrunnlaget er ment å være partenes oppsummering av innspill til konkret drøfting av endring i standardene. Arbeidsgruppen har ikke lykkes i å enes om felles innstilling om behovet for endring av flere standarder. Det skyldes at det ikke er konsensus i arbeidsgruppen om virkelighetsforståelse knyttet til behovet for endringer, men som pekt på i punktet over, har det ikke vært krav om enighet om fakta. Forhandlingsgrunnlaget er derfor i stor grad en oppsummering av alle innspill som er fremmet av partene. Det har ført til at det for enkelte standarder er stor spennvidde i forslagene. Alle forslag er tatt inn. For enkelte forslag er det bare i liten utstrekning laget konsekvensanalyse. Der dette er mangelfullt i forhandlingsgrunnlaget, er partene oppfordret til å bidra med dokumentasjon og konsekvensvurdering som del av sluttforhandling om enighet om reviderte standarder. Høring Forhandlingsgrunnlaget er også ment som høringsdokument. Det er lagt opp til at partene med utgangspunkt i forhandlingsgrunnlaget foretar organisasjonsmessig behandling, slik at de som skal stå for selve forhandlingen har nødvendige fullmakter. Det er satt av to måneder til høringen. I perioden vil det bli invitert til rådgivende forsamling, dvs. et åpent høringsmøte for interesserte. Det er også lagt opp til at alle interesserte med utgangspunkt i forhandlingsgrunnlaget kan sende forslag til arbeidsgruppen til endringer eller nye standarder. Det vil bli del av innkomne forsalg, som vil bli lagt til grunn når arbeidsgruppen gjennomfører selve forhandlingen. Se plan for avslutning av revisjonsarbeidet side 11.

5 Kap 2. Prosjekt Levende Skog Levende Skog Prosjektet Levende Skog startet opp i Bakgrunnen for prosjektet var økt internasjonal fokus på skog- og miljøspørsmål. Utenlandske kjøpere av norske treforedlingsprodukter ønsket forsikring om at norsk skogbruk ble drevet på en bærekraftig måte og norsk skogbruk ønsket å dokumentere langsiktig og forsvarlig forvaltning. Prosjektet ble avsluttet sommeren Prosjekt Levende Skogs mål var: å bidra til å skape norsk og internasjonal tillit til at råstoff til skogindustrien i Norge skal ha basis i et bærekraftig og miljøvennlig norsk skogbruk gjennom utviklingsarbeid, kompetanseoppbygging og informasjon vise norsk skogbruks vilje og evne til langsiktig ressursforvaltning, gjøre råstoffet til en styrke og dermed utvikle og trygge arbeidsplasser og verdiskaping i norsk skogbruk og skogindustri En av hovedutfordringene for prosjektet var å klargjøre hva det vil si å drive et bærekraftig skogbruk. Det ble konkretisert til et sett standarder 23 stk i alt. De ble vedtatt som resultat av en konsensusprosess 27. mars 1998 av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra organisasjoner for skogeierne, skogindustrien, arbeidstakerne, miljøsiden, friluftslivet, forbrukerne. I tillegg deltok representanter fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Enigheten om standardene ble publisert i Levende Skog rapport nr 11. Se Etter at standardene ble vedtatt, har skognæringen bl.a. satset på følgende for å følge opp enigheten: Sertifisering. Nesten hele skogbruket i Norge er pr. dato sertifisert etter ISO med Levende Skogs standarder som miljøstandard. Opplæring. Skogeiere, skogsarbeidere/entreprenører og funksjonærer har fått opplæring i bruk av standardene. Det ble laget egen studiebok som er distribuert i ca eks har fullført studiering om temaet. Planlegging. Anbefalinger og krav i standardene er lagt til grunn for skogbruksplanleggingen. Det er etablert tilbud om landskapsplanlegging for alle skogteiger større enn dekar. Det gjennomføres nøkkelbiotopregistreringer/ miljøregistreringer i skog. Pr er det gjennomført slike registreringer på mer enn halvparten av produktiv skog som er i økonomisk bruk. Det ble i 2000 opprettet en arbeidsgruppe for å sikre enhetlig forståelse av Levende Skogs standarder. I 2001 ble det enighet om å anbefale presiseringer i seks standarder. Presiseringen er lagt til grunn for sertifisering etter ISO med Levende Skogs standarder som miljøstandard. Presiseringene er presentert i kapittel 5 under aktuelle standarder. Norsk Akkreditering har laget Retningslinjer for sertifisering av miljøstyringssystemer i skogforvaltning. Se NA Dok. 53

6 - 6 - Levende Skog Kap 3. Revisjon av Levende Skog I Rapport 12 fra Levende Skog; Sluttrapport fra Sertifiseringsutvalget (Kapittel 7), anbefales det å revidere standardene etter fem år. Revisjon etter fem år har etter hver blitt vanlige rutine for ulike miljøstandarder og skogsertifiseringssystem internasjonalt. Oppstart av revisjonsarbeidet Våren 2003 hadde det gått fem år siden det ble enighet om Levende Skogs standarder. Flere av partene tok derfor våren 2003 initiativ til å forberede oppstart av arbeidet med revisjon. Partene som står bak Levende Skog ble 11. juni 2003 enige om mandat for revisjonsarbeidet. Direktør Stein Lier-Hansen ble valgt til å lede arbeidet. Norges Skogeierforbund tok på seg ansvar for sekretariatarbeidet. Rådgiver Svein M. Søgnen har hatt ansvar for sekretariatfunksjonen. I møte 27. august 2003 mellom partene som står bak Levende Skog ble følgende personer/ organisasjoner konstituert som arbeidsgruppe: Stein Lier-Hansen Leder av arbeidsgruppen Svein Erik Stryken Fellesforbundet Øystein Dahle FRIFO Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund Ivar Ekanger Landbruks- og matdepartementet Asbjørn Solås Miljøverndepartementet Tore Killingland Norges Naturvernforbund Nils Bøhn Norges Skogeierforbund Erling Bergsaker NORSKOG Torkel Vindegg Statskog SF Sverre Thoresen Treforedlingsindustriens Bransjeforening Gunnar Åsen Trelastindustriens Landsforening Arnodd Håpnes WWF-Norge Forbrukerrådet, som var med ved etablering av Levende Skog, meddelte via e-post ved oppstart i 2003 at de ikke kunne delta i arbeidet på grunn av kapasitetsmangel. I samsvar med mandatet ble Sametinget invitert til å delta revisjonsarbeidet. De takket ja til invitasjonen og John Osvald Grønmo ble oppnevnt. I brev av 20. april 2005 meddelte Sametinget at de trekker seg fra forberedende arbeid, men ønsker å få tilsendt forhandlingsdokumentet til høring. Norges Naturvernforbund orienterte 11. september 2003 leder i arbeidsgruppen at de ikke vil delta i videre arbeid med revisjon av Levende Skog. Partene som står bak Levende Skog ble innkalt til møte 26. september 2003 for å diskutere konsekvenser av at Norges Naturvernforbund ikke ville delta i revisjonsarbeidet. I møtet orienterte leder i Norges Naturvernforbund, Erik Solheim, om at landsstyret i møte 6. og 7. september etter forutgående behandling i sentralstyret hadde fattet følgende vedtak: Norges Naturvernforbund sier nei til å delta i revisjonsarbeidet til Levende Skog. Norges Naturvernforbund prioriterer arbeider med vern av skogvillmarkene. Norges

7 - 7 - Levende Skog Naturvernforbund vil ikke prioritere Levende Skog - arbeidet blant annet fordi forventningene til resultatet er for dårlige. Møtet konkluderte med at det før en gjennomfører revisjon av Levende Skog bør det gjennomføres en Uavhengig evaluering av alle sider ved Levende Skogs standarder. Norges Naturvernforbund stilte seg bak gjennomføring av evalueringen. Det ble presisert at alle partene etter evalueringen på fritt grunnlag burde bekrefte på nytt om de ville være med på revisjonsarbeidet. Oppsummering av evalueringen er presentert i kapittel 4. Arbeidet med revisjon av Levende Skogs standarder startet opp på nytt etter evalueringen med møte 19. januar Det ble da vedtatt tilpasninger i mandatet som følge av evalueringen og invitasjon til Norges Naturvernforbund til på nytt å delta i revisjonsarbeidet. Norges Naturvernforbund meddelte pr. telefon 24. april 2005 at de etter ny organisasjonsmessig behandling ikke vil delta. I møte i arbeidsgruppen 3. mai 2005 ble det bestemt å invitere SABIMA og Natur og Ungdom til å delta i revisjonsarbeidet. SABIMA bekreftet i brev datert 15. juni 2005 at de takket ja til å delta. Natur og Ungdom takket nei. Fra januar 2005 har arbeidsgruppen bestått av følgende personer: Stein Lier-Hansen Leder av arbeidsgruppen Svein Erik Stryken Fellesforbundet Øystein Dahle FRIFO (til og med august 2005) Harald Tronvik FRIFO (fra og med september 2005) Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund Ivar Ekanger Landbruks- og matdepartementet Asbjørn Solås Miljøverndepartementet Nils Bøhn Norges Skogeierforbund Erling Bergsaker NORSKOG Rune Aaanderaa SABIMA (fra mai 2005) Torkel Vindegg Statskog SF Sverre Thoresen Treforedlingsindustriens Bransjeforening Gunnar Åsen Trelastindustriens Landsforening Arnodd Håpnes WWF-Norge Rasmus Hansson WWF-Norge 3.1. Mandat for revisjonsarbeidet Revidert mandat for revisjon av Levende Skog er basert på mandat vedtatt 11. juni 2003 med justeringer og tillegg vedtatt på møte 19. januar 2005, hvor representanter for følgende parter var til stede: Fellesforbundet, FRIFO, Friluftsrådenes Landsforbund, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Statskog, Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Trelastindustriens Landsforening og WWF. 1 Mål for arbeidet 1. Gjennomgå og foreta nødvendige endringer og tilpasninger i Levende Skogs standarder.

8 2. Drøfte praktisk bruk av standardene i sertifiseringsarbeidet Levende Skog 3. Vurdere behov og oppgaver for et permanent organ og/eller oppfølgingsmekanismer for partene bak Levende Skog Revisjonen gjennomføres som forhandling mellom partene. Det forutsettes konsensus om resultater. Standarder og annet en enes om skal være praktisk anvendbart for skogbehandling og sertifisering. 2 Organisering av arbeidet Det etableres en arbeidsgruppe der alle parter som sto bak enigheten i DP 2 i 1998 kan delta. I tillegg er Sametinget invitert til å delta. Direktør Stein Lier- Hansen er valgt til leder av gruppen. Leder kan innkalle organisasjonene bak Levende Skog om det er nødvendig å foreta endring i rammer eller budsjett for arbeidet. Sekretariatsfunksjonen legges til Norges Skogeierforbund. Det inviteres til Rådgivende forsamling i arbeidet med revisjonen for å sikre bred medvirkning. Arbeidsgruppen bestemmer selv når det er hensiktsmessig å gjøre det. Det tas sikte på at arbeidet er sluttført i løpet av andre halvår Sluttføring av arbeidet innebærer at det er oppnådd forpliktende enighet i arbeidsgruppen. Enighet om detaljer er ikke offentlige før hele revisjonen er sluttført. Det etableres retningslinjer for ekstern kommunikasjon. Det forutsettes at uttalelser som tar revisjonsarbeidet til inntekt for bestemte interesser i skogdebatten skal unngås før enighet er oppnådd. 3 Nærmere om arbeidet Arbeidet skal baseres på gjeldende standarder, erfaringer med disse, nye rammebetingelser og ny kunnskap. I tillegg skal rapportene fra gjennomført evaluering legges til grunn. Det skal søkes etablert en felles virkelighetsforståelse i arbeidsgruppen før en går inn i drøfting av konkrete endringer eller tillegg til standarder eller annet en skal enes om. Arbeidet vil innebære gjennomgang av alle standarder. Alle spørsmål knyttet til drift av skog som ikke er fredet etter Naturvernloven kan tas opp. I tillegg pekes det på følgende som skal tas opp: Ivaretakelse av den gamle naturskogens kvaliteter Skogbrukets miljøinformasjon sett i lys av Miljøinformasjonsloven Arbeidet med ny skogbrukslov, vern av skog etter Naturvernloven og andre myndighetstyrte prosesser faller utenfor arbeidet med revisjonen. Stortinges behandling av retningslinjer for økt skogvern og den nye skogbruksloven vil imidlertid være rammer som arbeidet må ta hensyn til. De reviderte standardene skal kunne brukes i sertifisering, men revisjonen skal ikke knyttes opp mot bestemte sertifiseringssystemer.

9 3.2. Budsjett og finansiering Arbeidet med revisjonen fikk ved oppstart i 2003 følgende budsjett: - Kjøp av tjenester kr - Drift av gruppa kr - Rådgivende organ kr - Godtgjørelse leder kr - Godtgjørelse sekretariat kr - Presentasjon og spredning av resultatene kr Sum utgifter kr Levende Skog Godtgjørelse til leder og sekretariat gis som én sum. Innenfor de øvrige postene kan revisjonsgruppa selv omdisponere midler. Det avsettes i tillegg en reservepost på kr som lederen av revisjonsgruppa kan disponere dersom det er dokumenterte behov ut over 1,25 mill. kr. I forbindelse med vedtak om evaluering ble budsjettrammen økt til 1,5 mill. kroner. Budsjettet er finansiert på følgende måte: Landbruks- og matdepartementet Skogeierorganisasjonene og Statskog Treindustrien Treforedlingsindustriens Bransjeforening SUM kr kr kr kr kr Deltakende organisasjoner dekker egne utgifter knyttet til møtene Gjennomføring av revisjonen Representantene fra organisasjonene er innforstått med at representantene fra Landbruksog matdepartementet og Miljøverndepartementet ikke kan forplikte politiske myndigheter i arbeidet med revisjonen. Et organisasjons/departements medlem i arbeidsgruppen kan skiftes ut på et hvilket som helst tidspunkt. Den enkelte organisasjon/departement kan oppnevne vararepresentant, men det presiseres at det er ønskelig med størst mulig stabilitet i hvem som møter for å sikre kontinuitet i arbeidet. Føringer for gjennomføringen Arbeidsgruppen var enig i at målsetting og ramme for revisjonen, slik det er formulert i mandatet, er et tilstrekkelig grunnlag for gjennomføring av arbeidet i en inkluderende konsensusprosess. Arbeidsgruppen tolket mandatet slik at det åpner for: Konsensus bør omfatte en forpliktelse for alle representantene til å forankre enigheten i egen organisasjon, slik at det en blir enig om, forplikter alle ledd i organisasjonen

10 Levende Skog Ut fra mandatet skal gruppen revidere standardene fra 1998, men dette er ikke ekskluderende i forhold til å vurdere behov for nye standarder eller ta bort standarder. Bærekraftig skogbruk omfatter at det er foretatt avveining mellom hensyn til økologi, økonomi og sosiale interesser. I denne sammenheng er bærekraftig skogbruk det en enes om, men blant arbeidsgruppens medlemmer er det ulik oppfatning av hvordan de ulike interessene skal veies mot hverandre i forhold til bruk av begrepet. De reviderte standardene skal være beskrivende for bærekraftig norsk skogbruk de nærmeste 5 år. I Levende Skogs standarder er friluftslivsinteresser en del av begrepet bærekraftig skogbruk. I tillegg til selve standardteksten kan arbeidsgruppen se på om det er hensiktsmessig å lage retningslinjer for hvordan standardene bør praktiseres. Arbeidsgruppen kan se på hvordan en bør handtere eventuelle uenigheter om tolking av standardene ved praktisering av nye standarder. Arbeidsgruppen er enig i at standardene må sees som en helhet, og at de opprinnelige standardene gjelder inntil det er oppnådd enighet om et fullstendig revidert standardsett. Arbeidsgruppen vedtok følgende arbeidsform og rutiner for arbeidet med revisjonen: Det etableres som rutine at ingen av partene i arbeidsgruppen kan blokkere for muligheten til å oppnå enighet ved ikke å møte eller ikke å tilkjennegi synspunkter i prosessen. De som ikke møter eller ikke gir til kjenne synspunkteter, bindes av vedtak som gjøres av arbeidsgruppen. Det settes som mål at en bør søke å få til konsensus om felles virkelighetsforståelse før arbeidsgruppen går inn i drøfting av konkrete endringer av standardsettet, men det er ikke nødvendig med konsensus om hva som er aktuell dokumentasjon eller tolking av hvilken betydning det skal ha for revisjon av hver enkelt standard. Det etableres som rutine at spørsmål relatert til gjeldende standarder eller eventuelle nye standarder skal utredes om en av partene ønsker det Utredning av hver enkelt standard skal i hovedsak bygge på de rutinene som ble brukt ved etablering av standardene i Se side 1 og 2 i Levende Skog, Rapport nr 9a. Når det foreligger konsensus om forslag til revidert eller ny standardtekst, behandles den som foreløpig vedtatt fram til det foreligger konsensus om hele revisjonsarbeidet. Arbeidet med revisjonen organiseres slik at en starter med standarder som vurderes som enkle å revidere, samtidig som en arbeider med utredning av standarder som i utgangspunktet oppfattes som vanskelige. Det fattes vedtak om i hvilken rekkefølge standardene skal behandles. Partene oppfordres til å presentere ny kunnskap som kan være aktuell for revidering av hver enkelt standard.

11 Levende Skog Det inviteres først til møte i Rådgivende forsamling når arbeidsgruppen har utredet mulige endringer i hele standardsettet. Det utarbeides oversikt over hvem som bør inviteres til Rådgivende forsamling og det vedtas som egen sak hvem som skal inviteres. Arbeidsgruppen vedtok følgende om ekstern informasjon fra arbeidsgruppens arbeid: Utredninger og vedtak kan bare offentliggjøres etter vedtak i arbeidsgruppen. Internettsiden til Levende Skog brukes til å informere om revisjonsprosessen når det foreligger vedtak om hva det kan informeres om. Den enkelte deltakende organisasjon/departement bestemmer selv hvilken informasjon om utredninger og vedtak som skal formidles internt Plan for sluttføring av revisjonen Arbeidsutvalget har lagt opp til følgende plan for sluttføring av revisjonsarbeidet: 31. mars Arbeidet med forhandlings- og høringsdokument avsluttes. 1. april til 31. mai Høringsperiode. Intern behandling i organisasjonene og ekstern høring. Det foreslås at alle organisasjonene legger ut høringsdokumentet på egen hjemmeside for innhenting av synspunkter. Kontakt med Sametinget 11. mai Rådgivende forsamling. Det sendes ut invitasjon til etater, bedrifter og organisasjoner. Møtet holdes i Oslo (31. mai) Oppsummering av innspill fra høringsperioden og Rådgivende forsamling skal foreligge 2. juni Oppstart forhandling. Gjennomgang av innspill fra høringsperioden og forhandling 9. juni Forhandlingsmøte 13. juni Forhandlingsmøte 19. juni Forhandlingsmøte 22. juni Avsluttende forhandlingsmøte

12 Levende Skog Kap 4. Evaluering av Levende Skog 4.1. Oppdragsbeskrivelse I møte 16. desember 2003 mellom partene som står bak Levende Skog ble det vedtatt å etablere en styringsgruppe med følgende personer og mandat til å forberede og gjennomføre evaluering av Levende Skog: Torkel Vindegg, leder Sverre Thoresen Erling Bergsaker Morten Dåsnes Erik Solheim Arnodd Håpnes Sekretær Svein M. Søgnen Mandatet Med utgangspunkt i godkjent referat fra møtet 16. desember utarbeide oppdragsbeskrivelse for evalueringen Forhandle med aktuelle institusjoner om gjennomføring og pris Foreslå omfang og finansiering Fungere som styringsgruppe i forhold til oppdragstakere Legge fram forslag til evaluering for hele arbeidsgruppen til godkjenning før evalueringen iverksettes Mål for evalueringen Vedtatt av Levende Skog på møte 17. februar Hovedmål: Beskrive og evaluere ved hjelp av etterprøvbare metoder hvordan Levende Skog er innarbeidet i norsk skogbruk. Med Levende Skog forstås alle tre kapitlene i Levende Skog-rapport nr 11 (Sluttrapport fra Delprosjekt 2): 1. Utgangspunkt og mål for Levende Skogs standarder for et bærekraftig norsk skogbruk (Policydokmentet) 2. Levende Skogs standarder for et bærekraftig norsk skogbruk 3. Kriterier og indikatorer for et bærekraftig norsk skogbruk Hovedmålet deles i tre delmål som konkretiseres i oppgaver og aktuelle spørsmål: 1. Klarlegge utviklingen i norsk skog vurdert mot standarder, kriterier og indikatorer i Levende Skog. 2. Klarlegge hvordan hver av partene som står bak Levende Skog vurderer resultatet av innarbeiding av standardene i norsk skogbruk i forhold til egne forventninger. 3. Klarlegge hvordan Levende Skog er innarbeidet i norsk skogbruk, hvordan skogsertifiseringen som verktøy fungerer og hvordan skogsertifisering i Norge er gjennomført sammenlignet med Sverige og Finland.

13 Hvert av delmålene gjennomføres som følgende oppgaver: Levende Skog Delmål 1 Klarlegge utviklingen i norsk skog vurdert mot standarder, kriterier og indikatorer i Levende Skog. Det er ikke tid eller økonomi innenfor den rammen evalueringen skal gjennomføres til å klarlegge utviklingen i norsk skog etter fem års praktisering av Levende Skog. Det legges derfor opp til at en som del av evalueringen legger til rette resultater fra et forskningsprosjekt ved Norskog/NINA om endringer i skogbrukspraksis som følge av noen standarder og resultater fra Landsskogtakseringen for noen utvalgte parametrer. Landsskogtakseringen har ett år igjen av 8. omdrev. Det er derfor mulig å tilrettelegge for evalueringen forventningsrette data som konkret berører enkelte standarder. Delmål 1 gjennomføres som to oppgaver: 1 Legge til rette for evalueringen resultater fra forskningsprosjekt ved Norskog/NINA om endringer i skogbrukspraksis som følge av Levende Skogs standarder. Tilretteleggingen gjennomføres som oppsummering av resultater fra prosjektet. 2 Legge til rette data fra 8. landsskogtaksering for parametrer som spesielt er registrert for å kartlegge livsløpstrær og skogtilstand i kantsoner. I tillegg skal det prioriteres å legge til rette data om hogstformer, foryngelsesmetoder, tilstanden i sumpskog, mengde død ved og gammel skog. Delmål 2 Klarlegge hvordan hver av partene som står bak Levende Skog vurderer resultatet av innarbeiding av standardene i norsk skogbruk i forhold til egne forventninger. Klarleggingen konsentreres til hva som fungerer tilfredsstillende og hva som ikke fungerer sett i forhold til partenes syn på bruk av enigheten om Levende Skog standarder. Med partene menes alle som sto bak Levende Skog da avtalen ble undertegnet 27. mars Det forventes at ulike ledd i organisasjonene omfattes av evalueringen. Klarleggingen skal peke på kritiske faktorer for partenes forståelse og praktisering av standardene. Med kritisk faktor menes viktig i forhold ved praktisering av hver enkelt standard eller standardene samlet. Delmål 2 gjennomføres som en oppgave. Det kan gjøres ved dybdeintervju av hver enkelt part. Intervjuundersøkelsen bør om mulig organiseres slik at påstand fra en part blir sammenholdt med påstand eller synspunkt fra de andre partene. Dette for å sikre at tema som er viktige for en part kan bli vurdert av de andre partene. Hver enkelt part må selv bestemme hvilke punkter en vil fokusere på, men det pekes på som viktig for evalueringen at det kan gjøres vurderinger bl.a. om følgende punkter: Praksis i henhold til Utgangspunkt og mål for Levende Skogs standarder for et bærekraftig norsk skogbruk (Policydokumentet) Intensjonene i policydokumentet sett i forhold til praktisk bruk av standardsettet Praktisering av Levende Skog vurdert opp mot norsk og internasjonalt lovverk og markedskrav Bruk av kriterier og indikatorer i forhold til å overvåke utvikling samt måle/styre utviklingen

14 Levende Skog Delmål 3 Klarlegge hvordan Levende Skog er innarbeidet i norsk skogbruk, hvordan skogsertifiseringen som verktøy fungerer og hvordan skogsertifisering i Norge er gjennomført sammenlignet med Sverige og Finland. Gjennomføring av delmål 3 Klarleggingen skal ta utgangspunkt i hvordan sertifisering med Levende skog som miljøstandard er organisert og fungerer. Klarleggingen skal ikke omfatte kontroll av resultatet ute i skogen. Det vil si om effekten av tiltakene er i samsvar med målene eller om endringer i skogbrukspraksis er i samsvar med standardene. Delmålet gjennomføres som tre oppgaver: 1 Hvordan er Levende Skog innarbeidet i norsk skogbruk? Det legges vekt på å klarlegge den organiseringen som er gjennomført for å implementere miljøstandarder og sertifisering i virksomhetene gjennom å kartlegge systemutvikling og opplæring som er gjennomført. Oppgaven omfatter også å kartlegge hvor store ressurser som er brukt til å innarbeide Levende Skog i norsk skogbruk. 2 Hvordan fungerer skogsertifiseringen som verktøy ved innarbeiding av Levende Skog i norsk skogbruk? Følgende spørsmål anses som viktige å kartlegge: Hvordan er skogsertifiseringen implementert i ledelsen av sertifiserte bedrifter? Hvordan fungerer innsyn og åpenhet om sertifiseringen? Hvordan fungerer etablerte rutiner for å sikre hensyn til alle standarder sett i forhold til skogeierene, entreprenører, skogeierforeninger/bedrifter og sertifisører? Hvordan fordeler registrerte avvik og observasjoner seg i sertifiserte bedrifter på egenkontroll og eksternkontroll av sertifisører? Hvordan fungerer kontrollsystemet og oppfølgingen av avvik og observasjoner? Hvordan er oppfølgingen fra Norsk Akkreditering overfor sertifisører som sertifiserer norsk skogbruk? 3 Hvordan er skogsertifisering i Norge gjennomført sammenlignet med Sverige og Finland? Klarlegging skal vurdere norsk skogsertifisering sammenlignet med Sverige og Finland og beskrive hva som er likheter og forskjeller mellom skogsertifiseringen i de tre landene. Det legges vekt på å beskrive hvordan forskjellige standarder er innarbeidet i skogbruket, men oppgaven skal ikke omfatte sammenligning av standardene. Det legges særlig vekt på å sammenligne kontrollrutiner, oppfølging av kontroller og åpenhet/innsynsmuligheter for offentlighet. Oppdragstakere Oppgavene med å gjennomføre evalueringen ble satt bort til følgene forskningsinstitusjoner: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS): Klarlegge utviklingen i norsk skog vurdert mot standarder, kriterier og indikatorer i Levende Skog. Østlandsforskning: Klarlegge hvordan hver av partene som står bak Levende Skog vurderer resultatet av innarbeiding av standardene i norsk skogbruk i forhold til egne forventninger.

15 Levende Skog Norsk institutt for naturforskning (NINA): Klarlegge hvordan Levende Skog er innarbeidet i norsk skogbruk, hvordan skogsertifiseringen som verktøy funger og hvordan skogsertifisering i Norge er gjennomført sammenlignet med Sverige og Finland. I tillegg er resultater av prosjekt ved NINA/NORSKOG om evaluering av enkelte standarder lagt til rette for evalueringen Sammendrag av evalueringsrapportene Evalueringsrapportene finnes tilgjengelige på Se: NIJOS Sammendrag Norsk institutt for jord- og skogkartlegging startet i 1919 med registreringer for å få oversikt over skogene i Norge. Siden er det foretatt 7 mer eller mindre landsdekkende registreringer, og en er nå på slutten av den 8. registreringen. Registreringsmetoder og innhold har utviklet seg i takt med økt metodekunnskap og endret behov for informasjon. Særlig i den siste registreringen har en fått med en god del variable som fokuserer på bærekraftig utvikling i henhold til nye internasjonale kriterier. I denne publikasjonen har en sett på elementer som er relatert til Levende Skog standarder. Følgende 5 standarder er belyst: Biologisk viktige områder Gamle grove trær og død ved Hogstformer Myr og sumpskog Vannbeskyttelse Skogene i Norge har vist en kraftig volumøkning fra den første registreringen og fram til i dag. I 1925 var det stående volum på 312 mill. m 3 under bark, mens det i dag er 705 mill. m 3. Tilveksten har tilsvarende økt fra 10,7 mill. m 3 /år til 24,0 mill. m 3 /år. Med hensyn på biologisk viktige områder har en sett på utviklingen av gammel skog. Resultatene viser at andelen gammel skog har øket kontinuerlig fra første til siste takst, og i dag har 17,2% av skogarealet en alder på over 120 år og 1,6% av skogarealet er over 160 år gammel. Alderen er registrert som husholdningsalder, d.v.s at trær som har stått undertrykt en rekke år, er aldersbestemt i forhold til den tid det vil ta å utvikle seg normalt uten undertrykkelse. Den total alderen for trær som er kommet opp etter plukkhogst, vil ha en totalalder som er betydelig eldre enn husholdningsalderen, anslagsvis 25 år, uten at en har vitenskapelig dokumentasjon på dette. Når det gjelder død ved har denne også økt kontinuerlig i hele Landsskogtakseringens historie. I den 7. landstaksten ble all død ved registrert og fordelt på nedbrytningsklasser. En kom da til at det var 67 mill. m 3 død ved. Dette svarer til ca. 10% av stående volum. I den 8. landstaksten har en registrert hvor mye av de trærne som var levende i 7. takst nå ligger igjen i skogen som døde trær. Resultatene viser at det for 5-årsperioden er 11,2 mill. m 3 som

16 Levende Skog har dødd, og ligger igjen i skogen. Det vil si at det har dødd ca. 2,2 mill. m 3 hvert år som det ikke har blitt tatt vare på. I forhold til en avvirkning for salg på ca. 7 mill. m 3 fremstår dette som et svært høgt tall. Mengden av grove trær har økt både absolutt og relativt i hele Landsskogtakseringens periode. Ved siste takst er volumandelen av trær større enn 40 cm i brysthøyde 8.0 %, mens volumandelen av trær større enn 30 cm er 27,7 %. Ved alle slutthogster gjennomført som åpne hogster skal det settes igjen livsløpstrær. Det viser seg at dette er tatt hensyn til i nesten 90 % av tilfellene. En økning av overstandere fra 15,3 trær/ha i hogstklassen I og II for 6. takst til 21,2 trær/ha i 8. takst indikerer også at det har skjedd en forandring i skogbehandlingen. Når det gjelder hogstformen ved foryngelseshogster, er dette stort sett åpne hogster (81% av arealene). Dette har nok vært relativt stabilt over lang tid, og henger kanskje noe sammen med at det er overveiende gran som blir avvirket. Gammel gran er ofte ustabil og vanskelig å forynge med skjermstillingshogst, da denne skogen har lett for å stormfelles. Hele 7,9 % av det produktive skogarealet befinner seg i en 20 m s kant rundt myr og sumpskog. Denne skogen er overveiende gammel skog og befinner seg i stor grad på lave boniteter. Ved foryngelseshogst er hensyn til kantsoner stort sett tatt helt eller delvis. En kantskog på 20 m inntil vann, elver og bekker utgjør 4,3 % av det produktive arealet. Relativt sett er det for dette arealet overvekt av bedre boniteter, og den relative fordelingen på hogstklasser svarer omtrent til den gjennomsnittlige fordelingen på arealene. Ved foryngelseshogster er det tatt helt eller delvis hensyn til kantsoner for 75 % av arealet. En må ved vurderingen av dette tallet ta i betraktning at en del arealer ble forynget før Levende Skog standarder var implementert. Østlandsforskning Lærestykker fra 1995 til eventuell videreføring Det ligger i vår analyse at vi mener de problemene som LS-prosjektet hadde som prosjekt ikke var av en slik art at det påkaller særlig oppmerksomhet ut over det som er vanlig i prosjektgjennomføring. Allikevel er det lærestykker en kan ta med seg i en eventuell videreføring. For å summere opp, vi har konkludert med at: LS-prosjektet var en vellykket prosess: ikke fordi den var spesielt godt konstruert ikke fordi den var spesielt godt intendert ikke fordi den var spesielt effektiv og rasjonell (men mer famlende og eksplorativ i både form og innhold) ikke fordi den var spesielt godt organisert (uklart hva som var fastlagt, mål, hva som så skulle skje) men fordi den var godt motivert (hos aktører og mht retning) og fordi den underveis maktet å gjør avklaringer for å komme videre men fremfor alt fordi den var dyktig "timet" I markedet gikk flere etter hvert "tog" som het sertifisering - og Levende Skog ble "perrongen" som man steg på fra og det selv om Levende Skog for så vidt var ment som et alternativ til den "tog-turen".

17 Levende Skog Enigheten etter 1998 er mye mer tve-tydig og truende i forhold til fortsatt samarbeid i en Levende Skog type konfigurasjon - og lider av åpenbare mangler på fortsatt dialog og fora etter Vi har lokalisert det grunnleggende problemet i utviklingen etter 1998 til manglende organisering av det institusjonelle produktet LS-standardene 1998 etter avslutning av LS-prosjektet : Deretter: presiseringsutvalget kom for sent, og var feil innrettet revisjonsutvalget hadde i utgangspunktet en feil oppgave - måtte agere "som-om" alle ville videre og som om tiden hadde stått stille med hensyn til prosessen bak prosjektene. Men stående foran en revisjon er ikke minst motivene og strategiene endret hos alle aktører i forhold til Levende Skog -prosessen. Dersom partene vil ta opp igjen tråden fra 1998, og i en ny runde videreutvikle institusjonen LS-standardene 1998 revisjon 2002, hvilke lærestykker kan en trekke med seg fra erfaringene så langt? Vi vil avslutte denne analysen med å peke ut noen punkter som adresserer både erfaringer fra prosjektet og tiden etterpå. Det bør vurderes opprettet et permanent kontakt og monitoreringsorgan for Levende Skog standardarbeide som er uavhengig i forhold til sertifiseringsorganene. Formannskapet i dette organet kan gå på omgang mellom næringsgrupperinga og natur- miljø- og friliftslivgrupperinga. Organet bør finansieres av markedet, men bør få status som part i forbindelse med FoU-programmer i NFR og andre FU-finansiører. Dette organet bør få ansvar for den forestående revisjonen av LS-standardene 1998 revisjon 2002 og for en monitorering og kvalitetssikring av det substansielle ytelsen til de forskjellige sertifiseringsordningene som benyttes. Et slikt organ vil ikke ha noen myndighet over sertifiseringsorgan eller andre parter, men må utøve sin autoritet gjennom uavhengige kritiske analyser og vurderinger. Dette organet må ha tilgang til et uavhengig sekretariat, og må selv kunne engasjere ekspertise innen de fagområder som organet finner påkrevet. NINA Referat Sverdrup-Thygeson, A., Framstad, E. & Svarstad, H Miljørevolusjon i skogen? En evaluering av Levende Skog i sertifisering av norsk skogbruk. NINA Oppdragsmelding pp. Miljøsertifisering av skog er et virkemiddel for å sikre at skog drives på en bærekraftig måte. Slik sertifisering har fått internasjonal utbredelse fra slutten av 1990-tallet. Miljøsertifisering bygger på at markedets interesse for miljøvennlige produkter og tjenester skal føre til at bedrifter som kan dokumentere miljøvennlig drift, oppnår fordeler ved bedre markedsadgang eller høyere pris for produktene. Skogsertifisering ble introdusert i Norge i 1998 og bygger i hovedsak på et internasjonalt system for miljøstyring (ISO 14001) kombinert med en nasjonal miljøstandard for bærekraftig skogbruk (Levende Skog). Systemet er knyttet til PEFC, et internasjonalt rammeverk for gjensidig anerkjennelse av nasjonale opplegg for skogsertifisering. Som ledd i en planlagt revisjon av Levende Skog er det foretatt en evaluering av hvordan Levende Skog er innarbeidet i norsk skogbruk. Her har NINA vurdert (1) hvordan Levende Skog er innarbeidet i norsk skogbruk (systembeskrivelse), (2) hvordan skogsertifiseringen fungerer som verktøy, og (3) gjennomføringen av skogsertifisering i Norge sammenlignet med Sverige og Finland. Evalueringen er basert på gjennomgang av ulik dokumentasjon fra aktører i norsk skogsertifisering og intervjuer med nøkkelinformanter, foruten dokumenter om nordisk og internasjonal skogsertifisering. Informasjon fra aktørene

18 Levende Skog ble strukturert i forhold til systembeskrivelse, opplæring, kontroll/ avvikshåndtering, ressursbruk, implementering i ledelsen og innsyn/åpenhet. Det dominerende systemet for skogsertifisering i Norge (basert på ISO med Levende Skog som miljøstandard) dekker til sammen13 sertifiserte skogeierforeninger, større skogeiere og andre enheter, med omtrent 95% av alt omsatt tømmer. Også noen eiendommer på Sørlandet er sertifisert under FSC-systemet gjennom Skogkonsult Gruppesertifikat. Det Norske Veritas Certification (DNV) og Nemko Certification er godkjent av Norsk Akkreditering, et organ under Justervesenet, for å forestå skogsertifisering etter Levende Skog-standarden. Denne standarden dekker en rekke kriterier for bærekraftig skogbruk. Enkelte aktører har i tillegg egne standarder, f.eks. for vilt. Ikke alle Levende Skogstandarder er godt nok definert, og praktisk oppfølging av disse vil avhenge av individuell kompetanse og skjønn, noe som kan skape variasjon mellom aktørene. Også forskjeller i registreringsgrunnlaget for skogtilstand og miljøverdier kan føre til variasjon mellom aktørene. Mens utviklingen av Levende Skog-standardene involverte brede interessegrupper, er den praktiske skogsertifiseringen avgrenset til de sertifiserte virksomhetene og kontrollorganene i en linjemodell. Dette medfører mangelfullt kollektivt ansvar for helheten i systemet og reduserer eierskap og involvering av interessenter utenfor bransjen. Miljøstyring etter ISO er basert på en prosess der en miljøpolitikk med konkrete miljømål for virksomheten, et program for oppfølging av målene og et system for kontroll, oppfølging og korrigering av avvik til sammen skal føre til kontinuerlig forbedring av virksomheten mot mer miljøvennlig skogbruk. Sertifisering kan skje på individuell basis eller som gruppesertifisering etter ulike modeller, der deltakerne i ordningen plikter å følge Levende Skog-standardene. Elementene i miljøstyringen for de enkelte virksomhetene er nedfelt i en miljøhåndbok som spesifiserer mål, ansvar og rutiner for alle involverte fra ledelsen til utførende ledd. De ulike sertifiserte virksomhetene har fellestrekk i miljøpolitikken, men ulikheter i prosedyrer og ulike skjemaer for planlegging og miljødokumentasjon. Sertifiserte virksomheter har gjennomført omfattende kurs og opplæring i Levende Skog, miljøstyring og miljøvennlig skogbruk for egen ansatte, deltakende skogeiere og tilknyttete aktører. Det har gått med omfattende ressurser til etablering og årlig drift av systemet, anslått til hhv 6 kr og 3 kr i snitt pr m 3 tømmer for selve sertifiseringen. Økte kostnader på grunn av Levende Skog-hensyn er anslått til 3-8 kr pr m 3 til drift og 1,5-35 kr pr m 3 pga redusert avvirkning. I tillegg kommer ressurser til miljøregistreringer og redusert arbeidsfortjeneste ved kurs. Ledelsen for sertifiserte virksomheter framviser noe ulikt engasjement for sertifiseringen. De fleste informantene så sertifisering som en forutsetning for markedsadgang og uttrykte positivt syn på etablering av miljøstyring og bedre hensyn til miljøverdier, mens økte kostnader ble framholdt som negativt. Alle sertifiserte virksomheter har lignende rutiner for intern kontroll og oppfølging, men begrepsbruk, innsats på ulike kontrollnivåer og reaksjoner ved avvik synes å variere. De fleste informantene mente at kontrollsystemet fungerte etter hensikten. Det er store forskjeller i antall internt registrerte avvik eller observasjoner, med mer alvorlig avvik hos skogeiere som driver selv. Avvik og observasjoner er nokså likt fordelt på system og Levende Skogstandarder. Minst alvorlige avvik pr år er registrert i gjennomgått materiale. Ekstern revisjon foregår etter et spesifisert mønster, men med noe forskjell i praksis, bl.a. knyttet til utvalg av drifter for kontroll. I materialet er 30% av avvik ved ekstern revisjon knyttet til ISO 14001, 49% til andre systemavvik, mens 21% er knyttet til Levende Skog-standardene i felt. Av disse er det flest avvik for standardområdene gamle grove trær og død ved, myr og sumpskog, samt vannbeskyttelse. Det er en tendens til reduksjon i antall avvik og observasjoner pr revisjon og til lavere andel systemavvik i forhold til Levende Skog-avvik i tiden fra sertifiseringens oppstart og fram til de nyeste eksternrevisjonene.

19 Levende Skog Sertifiseringsorganene DNV og Nemko har generelt godt omdømme hos sertifiserte virksomheter, men de synes å vektlegge sertifiseringens formål og registrere avvik noe ulikt. De har i liten grad felles arenaer eller utveksling av erfaringer. Sertifiserte virksomheter har ulik mengde og kvalitet på sin eksterne informasjon om sertifiseringen. De har også ulik respons på eksterne henvendelser; det er generelt få slike henvendelser. Vanligvis gis informasjon om generelle mønstre i avvik, sjelden om spesifikke resultater av revisjoner og kontroll. Aktørene involverer gjerne eksterne biologer ved behov, men er skeptiske til noen rolle for miljøorganisasjonene i sertifiseringsprosessen. Miljøsiden oppfatter skogsertifiseringen som et lukket system, med mangelfull tilgang på informasjon og liten mulighet for innflytelse. I Norden dominerer PEFC-tilknyttete systemer for skogsertifisering i Norge og Finland, og de omfatter det aller meste av drevet skog i disse landene. I Sverige er et betydelig skogareal sertifisert under FSC og PEFC, men totalt dekker sertifiseringen her en vesentlig mindre andel av skogen. Alle de aktuelle systemene har nokså likeartete standard- og systemkrav, og alle får tilnærmet helt tilfredsstillende vurdering for alle kriterier for skogsertifisering av CEPI (sammenslutningen av europeisk papirindustri). I tillegg til noen forskjeller i standardkravene er forbedringspunkter knyttet til overordnet ansvar for hele systemet (Norge, Sveriges PEFC-system), områdevis gruppesertifisering (Finland) og mangelfull bred tillit til PEFC-systemene i alle landene. Evalueringen konkluderer med at systemet for norsk skogsertifisering i store trekk fungerer bra, og at det ser ut til å ha medført økt bevissthet om og konkret utvikling mot et mer bærekraftig skogbruk. Kravene til eksplisitte miljømål, god dokumentasjon og uavhengig kontroll innebærer positive systemegenskaper. Det er også brukt betydelige ressurser på systemutvikling og kompetanseheving. Skogsertifiseringen har likevel flere utfordringer, knyttet til presisering og forbedring av standardene, bedre dokumentasjon av skogtilstand og miljøverdier, mer enhetlig praksis, bedre informasjon til eksterne interessegrupper og mer helhetlig ansvar for hele systemets virkemåte og konsekvenser i skogen. Som prioritert tiltak foreslås etablering av et sertifiseringsråd med bred representasjon fra ulike interessegrupper. Rådet bør få et overordnet og helhetlig ansvar for videre utvikling av skogsertifiseringen. I tillegg bør sertifiserte virksomheter forbedre sin informasjon om egen sertifisering ved å utgi årlige miljørapporter, og det bør legges opp til bedre samordning av begrepsbruk, systemer og rutiner for å sikre mer sammenlignbar og likeverdig praksis. NINA / NORSKOG Sammendrag Rapporten beskriver metodikk og resultater fra et forskningsprosjekt i regi av NORSKOG og NINA, der man sammenlignet hvilke miljøhensyn som var tatt på hogstflater avvirket FØR ( ) og ETTER ( ) at skogsertifisering (ISO med Levende Skog standarden) ble innført i Norge. På flere standardområder har det skjedd en klar forbedring innenfor dette tidsrommet, blant annet har antallet gjensatte livsløpstrær blitt doblet og kantsonene har økt i bredde. Tross økningen er det behov for fortsatt fokus på livsløpstrær, da mange av de nyeste flatene fremdeles har færre trær enn Levende Skog-kravet. For miljøelementer som hadde vært lite i fokus før Levende Skog enigheten, viser resultatene liten fremgang. Dette gjelder særlig håndtering av små sumpskogspartier og overkjøring av gamle læger.

20 Levende Skog Kap 5. Mål for Levende Skog 5.1. Utgangspunktet for arbeidet med revisjon av standardene Det viktigste utgangspunktet for arbeidet med revisjonen av Levende Skog er enigheten om Levende Skogs standarder fra 1998, Sertifiseringsutvalgets anbefalinger fra samme år, Norsk Akkrediterings retningslinjer for skogsertifisering og erfaringene med skogsertifisering i Norge så langt. I tillegg er internasjonale prosesser/regelverk og nasjonal politikk, lover og forskrifter et viktig grunnlag for revisjonsarbeidet. Spesielt viktig er oppfølgingen av konvensjonene om biologisk mangfold og klima, ILOs regelverk og de europeiske ministerkonferansene om beskyttelse av skog. På nasjonalt plan er det spesielt grunn til å nevne at det politisk er bestemt at skogvernet skal økes i vesentlig grad, og at en har fått en ny skogbrukslov Målene for Levende Skogs standarder og krav til sertifisering Ved enigheten om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk i 1998, ble det gjennom mål for standardene konkretisert hva en burde oppnå gjennom standardene. Verken internasjonale eller nasjonale prosesser, ny kunnskap eller erfaringer fra norsk skogsertifisering tilsier at det er nødvendig å endre disse målene. Målene bør derfor kunne videreføres. Dette innebærer at de reviderte standardene og de krav som stilles til bruken av dem i sertifiseringssammenheng skal: bygge på nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler. generelt sett ivareta naturskogens kvaliteter og sikre mangfoldet av økosystemer og arter i norske skoger. Standardene skal dessuten sikre at skogen i Norge, på kort og lang sikt, skal gi grunnlag for levedyktige populasjoner av arter som er naturlig tilhørende i landet. sikre at skogens betydning i klimasammenheng opprettholdes. Standardene skal dessuten gi mulighet for å øke skogens bidrag i klimasammenheng. sikre at forurensninger fra skogbruket blir redusert. bidra til å bevare kulturminner og til å bevare og utvikle kulturlandskapet. gi grunnlag for en aktiv utnyttelse av skogressursene og at lønnsomheten og verdiskapingen skal kunne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Standardene skal dessuten bidra til å sikre avsetning av norske skogprodukter på det internasjonale markedet.

21 Levende Skog sikre at framtidige generasjoners skal ha et minst like godt ressursgrunnlag som i dag, og dessuten gi mulighet for en fortsatt oppbygging av ressursgrunnlaget både m.h.p. volum og kvalitet. sikre mulighetene for å opprettholde og videreutvikle skogbrukets bidrag til levende bygder. sikre at skogen i Norge gir grunnlag for et variert friluftsliv med rike naturopplevelser bidra til å sikre at de som jobber i næringen har et arbeidsmiljø hvor helse og sikkerhet blir ivaretatt. ivareta forbrukernes interesser 5.3. Levende Skogs indikatorer I Levende Skog-prosjektet ble det fastsatt et sett med indikatorer som skulle brukes til å måle tilstanden og utviklingen i norske skoger opp mot de mål som lå til grunn for standardarbeidet. Selv om mange av disse dataene er viktige som grunnlag for å vurdere utviklingen, har det vist seg at et slikt sett har hatt begrenset verdi i oppfølgingen og i dette revisjonsarbeidet. For å kunne vurdere tilstanden og utviklingen vil det ofte være nødvendig å framskaffe andre og mer detaljerte opplysninger for å belyse konkrete utfordringer/spørsmål. Arbeidsgruppa som er satt til å revidere Levende Skog er dessuten enige om at det bør etableres et permanent organ for oppfølging av Levende Skog, jf kap 7. I stedet for å fastsette et sett indikatorer, mener derfor arbeidsgruppa det er mer hensiktsmessig at dette organet Rådet for Levende Skog fritt kan vurdere hvilke data de mener det er nødvendig å framskaffe for å kunne følge utviklingen. Arbeidsgruppa finner det derfor ikke nødvendig å fastsette et eget sett med indikatorer i forbindelse med revisjonen av Levende Skog Dokumentasjonskrav Arbeidsgruppen er enig om at dokumentasjonskravene knyttet til gjennomføring eller oppfølging av standardene oppsummeres og beskrives i eget avsnitt som del av mål for Levende Skog. Dokumentasjonskravene kan være tidsfrister for implementering, krav til planer eller dokumentasjon av tiltak, krav til kompetanse m.m. Dokumentasjonskrav vil være en del av enigheten om reviderte standarder. Kravene formuleres som ledd i forhandlingene om reviderte standarder og oppsummes i kapitlet.

22 Levende Skog Kap 6. Forslag til endringer og nye nye standarder Arbeidsgruppen planla arbeidet med revisjonen med sikte på å enes om et forhandlingsgrunnlag med utgangspunkt i mandatet. Som pekt på i kapittel 1 er det stor avstand mellom partene i synet på behov for endring av enkelte standarder. For flere standarder presenteres derfor ulike alternativ. Det er gjort for å sikre at alle innsendte forsalg er med som del av forhandlingsgrunnlaget. Forslagene presenteres som alternativ nummerert fra 0 og oppover. Alternativ 0 er opprinnelig standard der den er foreslått som alternativ. Der det ikke presenteres alternativ 0 vises det til opprinnelig standardtekst i Levende Skog Rapport 11 fra Se Der det bare er foreslått alternativ 1, er arbeidsgruppen enig om forslag til justering av teksten som følge av endringer i rammebetingelser. Der det er flere alternativ, gjenspeiler alternativene det som er fremmet av partene for å fange opp ulike forsalg til endringer i eksisterende standarder eller forslag til nye. Regler for praktisering. Der det foreslås, er det ment som en del av standarden. Standardene beskriver normalt forslag til skogeiers ansvar. Regler for praktisering er hvordan ansvaret skal utøves eller definisjon av begrep. Presentasjon av alternativene Gjennomgangen av hver av de opprinnelige 23 standardene og forslag til nye presenteres på følgende måte: Alternativ. Innledningsvis oppsummeres hva som er viktige forskjeller mellom alternativ som er fremmet. Alternativ 0 er opprinnelig standardtekst pluss presisering vedtatt 16. mai 2001 for de standardene som ble presisert. Alternativ 1, eventuelt 2 og 3, presenteres fortløpende med eventuelle forslag til regler for praktisering. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser Innspill fra sertifiseringsbedriftene. Arbeidsgruppen hadde møte med Det norske Veritas, Nemko AS og Norsk Akkreditering den 25. mai 2005 for avklaring av eventuelle behov for endring av standarder. Lover og forskrifter er gjennomgang av endringer siden Partenes innsendte forslag til endringer er innsendte endringer. Ny kunnskap er henvisninger til litteratur og kort oppsummering. Konsekvenser. For hver av standardene er konsekvenser for skogeier vurdert i forhold til utredning utført i Se Levende Skog-rapportene 9 a, b, c og d. Konsekvenser oppsummeres primært i forhold til skogeiers økonomi, men for noen standarder også med hensyn til økologi og sosiale hensyn.

23 Levende Skog 6.1. Arbeidskraft og kompetanse Alternativ: Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 1 og 2 Opprinnelige standardtekst, men forskjellige forslag til regler for praktisering. Alternativ 0 Standardtekst 1998 Skogeier skal sørge for at den som utfører arbeid i skogen får relevant informasjon om denne skogens kjente miljøverdier. Den som utfører arbeidet skal ha kunnskap om god og bærekraftig skogbehandling. Skogeier og/eller den som utfører arbeid i skogen for vedkommende, skal ha nødvendig kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt det regelverk som gjelder for helse, miljø og sikkerhet ved skogsdrift. Skogeier og/eller forvalter må kunne dokumentere at alminnelige sikkerhetsmessige og velferdsmessige hensyn ivaretas både for egne ansatte og i entreprenørbedrifter. Skogeier som arbeider i egen skog skal følge alminnelige sikkerhetsbestemmelser. Alternativ 1 Standardtekst Samme som alternativ 0. Regler for praktisering Skogeiers ansvar for å sørge for at den som utfører arbeid i skogen får relevant informasjon om denne skogens kjente miljøverdier er begrenset til de opplysningene som er tilgjengelige i offentlige register eller opplysningene er av en slik art at det er naturlig for den enkelte skogeier å være kjent med opplysningen. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av kompetanse. Har ikke skogeier egen kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Alternativ 2 Standardtekst Samme som alternativ 0. Regler for praktisering Den som utfører arbeidet, skal ha kunnskap om og utføre skogbehandling i tråd med sertifiseringsstandarden. Nyrekruttering av ansatte og entreprenører skjer så langt det er mulig blant folk med fagbrev og/eller annen relevant utdannelse/erfaring. Ufaglært arbeidskraft kan brukes til enkle arbeidsoppgaver som for eksempel planting, hvis det gis en tett oppfølging som gjør at arbeidet utføres i tråd med øvrige sertifiseringskrav.

24 Levende Skog Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Avklare krav til kompetanse/opplæring i forvalterrollen. Avklare relevant info. Om skogens kjente miljøverdier. Bør krav om kunnskap samordnes med kravene i ISO 14001? Samordne med Arbeidsmiljøloven om HMS? Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer Statskog: Det synes å være ulik tolkning hos Veritas og Nemko hvordan det stilles krav til f.eks bedriftshelsetjeneste hos underleverandører, som for eksempel entreprenører. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9a. Se Alternativ 1 og 2 har minimale tilleggskostnader for skogeier og sertifisert enhet sammenlignet med alternativ Avfallshåndtering Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 1 Opprinnelig standardtekst fra 1998 er beholdt, men i andre kulepunkt er ordet spesialavfall endret til farlig avfall i tråd med dagens språkbruk. Alternativ 1 Standardtekst 1998 I forbindelse med arbeid i skogen skal skogeier sørge for at minst mulig avfall og utslipp oppstår, og at avfall, i den grad det oppstår blir håndtert på en forsvarlig måte. Dette innebærer bl.a.: Alt søppel som oljekanner, bensinkanner, fettpatroner, dekk, kasserte deler, ståltau, plast o.l. samt utrangerte hvilebrakker skal være fjernet når et arbeid er sluttført. Alt farlig avfall som olje, batterier m.m. skal samles opp og leveres til offentlig godkjente mottak der dette finnes. Det skal i størst mulig grad benyttes produkter som har returordninger for tomemballasjen. Emballasjen bør bestå av resirkulerbare materialer. Prosessmaskiner med store oljemengder under høyt trykk, skal ha utstyr som begrenser oljeutslippet til et minimum ved et eventuelt slangebrudd e.l.

25 Levende Skog Oljelekkasjer på maskiner som brukes ved skogsdrift skal tettes snarest. Det skal være godt renhold på maskinene slik at lekkasjer raskt kan oppdages. Hogstmaskiner bør i størst mulig grad bruke miljøvennlig kjedeolje og generelt redusere forbruket så mye som mulig. Alle oljelagre og drivstofftanker skal sikres mot lekkasje og mulig sabotasje. Drivstoff skal ikke lagres i nærheten av drikkevannskilder (min. 50 m avstand) for å unngå forurensning. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Lagring av drivstoff bør samordnes med ISO 14001? Bruk av ordet BØR. Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer Det foreligger ingen forslag til endringer. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9a. Se Beskyttelse av skogarealet Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 0 Standardtekst 1998 Det skal ikke gjennomføres skogbrukstiltak som kan forringe eller ødelegge ressursgrunnlaget jfr. Skogbrukslovens bestemmelser om skogvern. Omdisponering av skogareal til andre formål kan bare skje når myndighetene etter en total samfunnsmessig vurdering av tiltaket, har gitt de nødvendige tillatelser. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Vise til Skogbruksloven? Lover og forskrifter Den nye skogloven har ingen endringer som tilsier endring i opprinnelig standardtekst.

26 Levende Skog Partenes innsendte forslag til endringer NORSKOG: Ingen forslag til realitetsendring med unntak av tilpassing til nytt lovverk. Statskog: Kan, knyttet til operativt skogbruk, vurderes flyttet til målformuleringen av Levende Skog. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9a. Se Biologisk viktige områder Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 1 Opprinnelig standard er sløyfet som alternativ. Standarden var utformet som foreløpig standard som var tenkt å gjelde fram til første revisjon og sluttføring av forskningsprosjekter. Den er videreført i en permanent form i alternativ 1. Regler for praktisering er fra utsendingsbrev for presisering av standardene i Alternativ 2 Alternativet forutsetter at 5% av prod. areal registreres og forvaltes som biologisk viktige områder. Alternativ 3 Alternativet forutsetter at 5% av prod. areal registreres og forvaltes som biologisk viktige områder. Forvaltning av gammel naturskog konkretiseres og det stilles detaljerte krav til registrering og forvaltning. Alternativ 1 Standardtekst Naturskog er større urskogsliknende områder av særlig betydning for biologisk mangfold. Naturskogens kvaliteter i det produktive skogarealet skal ivaretas. Det skjer gjennom standardene for beskyttelse av skogareal, nøkkelbiotoper, hogstformer, fjellskog, skogsveier, myr og sumpskog, gamle grove trær og død ved. Nøkkelbiotoper skal registreres, velges ut og dokumenteres etter metodene Miljøregistrering i skog (MiS) eller Siste Sjanse. Nøkkelbiotopene skal settes av urørt eller behandles på en måte som ikke forringer det biologiske mangfoldet. Skogeiers økonomiske ansvar er begrenset til 5 dekar for eiendommer under 500 dekar og 1 % av produktivt skogareal for større eiendommer. Inntil nøkkelbiotoper er registrert for den enkelte eiendom, skal det legges til grunn et føre-var -prinsipp og verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper søkes bevart inntil registrering er foretatt av faglig kompetent personell.

27 Levende Skog Regler for praktisering Ved bruk av Miljøregistrering i skog-metoden til registrering og utvelgelse av nøkkelbiotoper skal det benyttes biologisk kompetanse ved forberedelser av registreringer, til kvalitetssikring av registreringene og ved utvelgelse av nøkkelbiotoper. Økonomisk ansvarsbegrensning er ikke det samme som arealbegrensning Metodikken for å prioritere nøkkelbiotoper skal innebære at også konsekvensene for enkelteiere blir vurdert ved utvelgelse og avgrensing av biotopene. Alternativ 2 Standardtekst Skogeier skal sette av biologisk viktige områder i et omfang som tilsvarer minst 5% av produktivt skogareal. Alternativt kan flere eiere i et området samlet sett oppfylle dette arealkravet. Tresatt impediment innenfor de biologisk viktige områdene regnes med som avsatt areal. I det avsatte arealet inngår nøkkelbiotoper registrert og utvalgt etter metodene Miljøregistrering i skog eller Siste Sjanse og skog vernet som naturreservater eller nasjonalparker. I den grad det er nødvendig for å oppfylle arealkravet, skal skogeier i tillegg velge ut andre områder som biologisk viktige områder. Skogeier kan velge områder blant arealer dominert av følgende type: Sumpskog Edellauvskog Gammel skog Kantsoner Brannpåvirket skog Hagemarkskog De avsatte arealene skal settes av urørt eller behandles på en måte som ikke forringer det biologiske mangfoldet. Arealene skal være kartfestet på en miljøoversikt. Ønsker skogeier å ta ut områder og/eller supplere miljøoversikten med nye områder, må dette meldes til den sertifiserte organisasjonen. Eiendommer med større produktivt areal enn 200 dekar skal ha kartfestet biologisk viktige områder innen utgangen av Regler for praktisering Skogområder med høy bevaringsverdi I internasjonal skogsertifisering brukes begrepet High Conservation Value Forest, forkortet til HCVF, om skog med stor bevaringsverdi. Slik skog er internasjonalt definert til fire grupper: a) skog av global, regional eller nasjonal betydning og verneverdi fordi de inneholder - særlig konsentrasjon av spesielt biologisk mangfold (for eksempel endemiske arter, trua arter, skog med refugiekarakter og/eller - store skogområder som fungerer som et stabilt økosystem på landskapsnivå og der det finnes gode populasjoner av de fleste naturlig tilhørende arter. b) Skogområder som selv er eller inneholder sjeldne eller trua økosystem c) Skogområder som er særlig viktige for at landskapet skal kunne opprettholde viktige naturgitte funksjoner (f.eks vannbalanse, avrenning eller erosjon).

28 Levende Skog d) Skogområder som er viktig for å sikre grunnleggende behov for lokalsamfunn, eller tradisjonell og kulturell egenart. For Norge dekkes HCVF-områder av: Nasjonalparker og naturreservater Biologisk viktige områder avsatt i samsvar med Levende Skog. Vernskog avsatt som vern mot naturskader i samsvar med Lov om skogbruk, paragraf 12. Landskapsvernområder Skogareal regulert til naturvern- eller friluftsformål etter Plan- og bygningsloven. Administrativt fredete områder Alternativ 3 Standardtekst Biologisk viktige områder skal bidra til å sikre stabil tilgang på livsmiljøer som er viktige for et stort antall arter i skogen. Gammel naturskog og nøkkelbiotoper er av særlig betydning for biologisk mangfold. Nøkkelbiotoper og gammel naturskog skal registreres og ivaretas. Ved usikkerhet om et områdes betydning for biomangfold gjelder føre-var -prinsippet. Restaureringsbiotoper avsettes for å oppfylle indikatormålet. Skogbrukstiltak som skal utføres i skog med høy bevaringsverdi, skal bevare eller forbedre de økologiske forholdene som finnes i slike skogområder. Beslutninger om eventuelle tiltak skal alltid følge føre-var -prinsippet. Indikatormål: BVO skal behandles urørt, unntatt for biotoper som krever skjøtsel, og der tilrettelegging for friluftsliv ikke skader verdiene. Minimum 5 % av de biologisk viktigste områdene i produktiv skog er forvaltet urørt eller skjøttes etter anbefalinger fra biolog for å bedre de økologiske forholdene. Boniteten på avsatt areal skal avspeile boniteten på eiendommen. Verifisering: Sjekke at BVO er kartfestet i sertifiseringsplanen og at biologens prioriteringslister og råd før, under og etter registreringene er dokumentert. Områdene skal kontrolleres i felt. Retningslinjer: Avsatt areal skal inneholde: Nøkkelbiotoper valgt ut etter godkjent metode (se definisjon). Gammel naturskog (se definisjon). Der omfanget av nøkkelbiotoper og gammel naturskog utgjør mindre enn 5 % av produktiv skog, skal det velges ut supplerende restaureringsbiotoper. Disse skal velges på bakgrunn av mangelanalysen som er utarbeidet etter registreringene. Der det ikke er foretatt en mangelanalyse kan følgende elementer inngå, forutsatt at økologisk funksjon er til stede: Kantsoner til myrer, bekker, elver og vann, minimum 25 meter brede Eldre sumpskog Eldre brannpåvirket skog

29 Levende Skog Gammel skog Eldre løvsuksesjoner Hagemarkskog som skjøttes og har minimum 6 trær pr da. Arealene skal være kartfestet på en miljøoversikt. De biologiske kvalitetene skal dokumenteres og kartfestes etter gitte regler for registreringer. Alternativt kan flere eiere i et området samlet sett oppfylle restaureringskravet gjennom skriftlige avtaler med henvisning til kart. Eiendommer med større produktivt areal enn 200 dekar skal ha kartfestet biologisk viktige områder innen utgangen av Hvis BVO utgjør en betydelig høyere andel en 5 % av produktivt areal på eiendommen skal det forsøkes å finne løsninger slik at BVO bevares. Der slike løsninger ikke lykkes skal nøkkelbiotoper prioriteres før gammel naturskog. Registrering Kvalitetssikring av feltarbeid: Det skal brukes naturfaglig kompetanse under kartlegging og registrering av biologisk viktige områder. Benyttes MiS-metoden, skal den naturfaglige kompetansen benyttes til kvalitetssikring/biologisk oppfølging: Ved prosjektets oppstart: Ett dagsverk brukes til å innhente allerede eksisterende informasjon. Biolog bruker tre til fem dagsverk på feltbefaringer for å skaffe et erfaringsgrunnlag for setting av inngangsverdier. En til to av disse dagene brukes sammen med registrantene som skal utføre jobben i området. Etter 25 % registrert areal skal biolog bruke tre til fem dagsverk på kontroller for å justere inngangsverdiene og korrigere registrantene i felt. Etter 50 % registrert areal utføres punkt 2 en gang til. Det skal settes av minst fem dagsverk for biolog til å gjøre registreringer i områder innenfor takstområdet hvor det forventes å finnes sjeldne arter eller naturtyper Kvalitetssikring av etterarbeidet: Under rangering og prioritering av områdene skal den matematiske rangeringen vurderes og om nødvendig endres. Slutrapporten skal inneholde en faglig mangelanalyse over hvilke naturtyper som er underrepresentert i undersøkelsesområdet. Definisjoner Nøkkelbiotoper: Nøkkelbiotoper er områder som er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet.

30 Levende Skog Restaureringsbiotoper: Biotoper og økologiske strukturer som aktivt/passivt må gjenskapes fordi de mangler i dagens skoglandskap eller de har fått sine økologiske kvaliteter redusert slik at de ikke fungerer godt nok i økologisk forstand. Behovet defineres etter hvilke kvaliteter som finnes/ikke finnes (vegetasjons- og skogtyper) gjennom en mangelanalyse på landskap og/eller eiendomsnivå. Gammel naturskog: Gammel naturskog er økonomisk eldre skog i h.kl. 4 og 5, og som samtidig har spesielle økologiske egenskaper med struktur og dynamikk. I tillegg må to av følgende fire kriterier være oppfylt for at et område skal kunne defineres som gammel naturskog 1. Skogen har relativt høy gjennomsnittlig øvre trealder for dominerende treslag (H.kl år) 2. Skogen er ulikealdret, to- eller flersjiktet og med ujevn struktur, inkludert glenner (åpninger) 3. Det er et stedvis betydelig innslag av død ved og alle stadier av nedbrytning skal være representert 4. Det er registrert flere kontinuitetskrevende signalarter eller rødlista arter Faglig kompetent personell: (NAFO-definisjon) Utdanning på hovedfags/mastergradsnivå eller utdanning av tilsvarende lengde, med hovedvekt innenfor biologi/naturforvaltning. Høy bevaringsverdi High Conservation Value Forests, HCVF-områder, er definert som følger: e) skog av global, regional eller nasjonal betydning og verneverdi fordi den inneholder - særlig konsentrasjon av spesielt biologisk mangfold (for eksempel endemiske arter, trua arter, skog med refugiekarakter og/eller - store skogområder som fungerer som et stabilt økosystem på landskapsnivå og der det finnes gode populasjoner av de fleste naturlig tilhørende arter. (Omfatter bla. nasjonalparker, naturreservater og BVO) f) Skogområder som selv er eller inneholder sjeldne eller trua økosystem (omfatter særlig naturreservater og BVO. g) Skogområder som er særlig viktige for at landskapet skal kunne opprettholde viktige naturgitte funksjoner (f.eks vannbalanse, avrenning eller erosjon, dvs. bl.a. vernskog og større sammenhengende gammelskog/naturskogområder) h) Skogområder som er viktige for å sikre grunnleggende behov for lokalsamfunn, eller tradisjonell og kulturell egenart (kan være administrativt freda områder jf plan- og byggingslov o.l.). Her inngår: - Viktige friluftsområder, særlig by- og tettstedsnære - Skogtyper der Norge har et spesielt internasjonalt ansvar, for eksempel kystregnskog, kalkskoger, bekkekløfter, edellauvskoger, gamle naturskoger, fjellskog med naturskogpreg - Områder med konsentrasjoner av nøkkelbiotoper eller lokaliteter med rødlista arter - Områder med spesielt arealkrevende arter (storfuglleiker, rovfuglbiotoper, hegrekolonier, spesielle yngleområder og habitater for rødlista arter). - Verneskog mot sjø og fjell med gammelskogstruktur - Alle BVO og andre viktige områder, inkludert fjellskog og brent skog, faller inn under begrepet, men behandles andre steder i standarden.

31 Levende Skog - Større sammenhengende skogområder med gammelskogstruktur HCVF skal fanges opp gjennom standardkrav for biologisk viktige områder (BVO) og landskapsplanlegging. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Definisjon av hvor det er naturskog er uklar i forhold til sertifisering Bruk av MiS som metode for kartlegging av nøkkelbiotoper avviker fra beskrevet metode i standarden. Lover og forskrifter - Ny skogbrukslov - Forskrift for tilskudd til skogbruksplanlegging - Forskrift for tilskudd til miljøtiltak i skogbruket Partenes innsendte forslag til endringer Miljøverndepartementet: Et interessant tema er om det på eiendomsnivå kan være faglig fornuftig og "rettferdig" å fastsette et minimumskrav til andel av produktiv skog som settes av til summen av nøkkelbiotoper og restaureringsbiotoper. Dette praktiseres i stor grad i Sverige både i FSC og PEFC. Norges Skogeierforbund: Standardene må fange opp MIS-systemet på en mer direkte måte. Dette må få konsekvenser spesielt for standarden om biologisk viktige områder, men vil også kunne gi konsekvenser for enkelte andre standarder. NORSKOG: Denne standardbestemmelsen må diskuteres, både som følge av sterke innspill fra miljøorganisasjonene og behov for å rydde opp i siste avsnitt med hensyn til MiS. MiS må skrives inn som et akseptert alternativ for registrering av miljøverdier. WWF: Miljøregistreringer som legges til grunn for skogsdriften i områder som sertifiseres, må rimeligvis dekke de parametere som omfattes av LS. Der registreringsmetoder som praktiseres i dag ikke oppfyller disse kravene, må metodene kompletteres hvis de skal brukes i LS-sertifisering. I dag brukes MIS-metodikk som ikke fanger opp naturskog eller restaureringsbiotoper, og som dels ikke offentliggjøres. MIS-registreringer vurderes dessuten i to lukkede prosesser som åpner for at miljøverdier velges bort og data slettes. Restaureringsbiotoper må registreres slik LS krever. Gjøres ikke i dag med MIS. Minimumsareal på eiendommen (eller annen praktisk enhet) må avsettes til biologisk mangfold (5% i Sverige, kan forhandles ned til 0 i Norge), naturskog må defineres og registreres og det må klarlegges forvaltningsføringer på evt. skogbehandling. Statskog: Denne standarden må tas opp for i større grad å klargjøre forventninger og metodikk knytta til registreringsarbeid og utvelgelsesprosesser. Klarlegging av prosess fram til "nøkkelbiotop" i h.h.t. LS-standarden med utgangspunkt i forskjellige registreringsmetodikker er defor viktig.

32 Levende Skog Her bør også vurderes forhold til nytt lovverk og at skogbruket gis tilgang på miljøinformasjon fra sentrale databaser om for eksempel sensitive arter og miljøregistreringer m.m. Ny kunnskap Gjerde og Baumann. Miljøregistreringer i skog. Hovedrapport Rødlisten som redskap i forvaltningen av biologisk mangfold i skog. Aktuelt fra skogforskningen nr 1/04. Løvdal m.fl. Siste Sjanse metoden: En systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse Framstad m.fl. Evaluering av skogvernet i Norge Kommentar: Selv om evalueringen er fokusuert mot vern av skog, har den mange vurderinger og litteraturhenvisninger med relevans for ivaretakelse av biomangfold generelt. DN-rapport : Nasjonal rødliste Framstad. Biologisk mangfold i skog. (Inngår i rapporten "Biologisk mangfold i skog i de nordiske land" (kapittel 2)). Tema Nord 2000:607. Naturskog i Norge Aktuelt fra skogforskningen nr 1/02. Skoglevende organismers spredningsevne. Aktuelt fra skogforskningen nr 1/03. Forest biodiversity indicators in the Nordic countries. Tema Nord 2003: 514. Oppsummering ny kunnskap Det har i perioden fra Levende Skog ble etablert kommet flere resultater fra norske og internasjonale forskningsprosjekter om betydningen av å sette av biologisk viktige områder. Disse bekrefter og peker på at registerting, utvelgelse og bevisst forvaltning har stor betydning som bidrag til å bevare artsmangfoldet i skog. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9a. Se Avsetning og bevaring av 5% av arealet som biologisk viktige områder oppfattes som positivt for opplevelsesverdien ved friluftsliv. Gjennomføring av alternativ 1. Tilnærmet all miljøregistrering i skog utføres i samsvar med Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging og miljøregistrering av Skogeierne velger å delta i felles organisering av registreringene for å få tilskudd. Resultatkontrollen til LMD for 2004 viser at det ble foretatt miljøregistrering på til sammen 8,2 mill dekar. Det er sum areal av skogbruksplanlegging og etterregistrering. Til sammen kostet registreringene 82,6 mill. kroner. Av dette betalte staten som tilskudd ca 60 % og skogeierne 40 %. Skogbruksplanlegging inklusive MiS kostet i 2004 ca kr 14,25 pr dekar og etterregistrering MiS kostet ca kr 3.00 pr dekar. Se Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport NIJOS rapport 4/05. NIJOS rapport 4/05 viser at der MiS er utført som del av skogbruksplanleggingen, utgjør utvalgt areal ca 1,7 % av produktivt areal. Korrigerer en for at miljøfigurer overlapper i areal og legger til at en del av dem skal forvaltes med buffersoner, utgjør MiS trolig ca 1,4 % av produktivt areal. Denne vurderingen er gjort ut fra data i kommuner som er kontrollert med

33 Levende Skog hensyn til overlappende miljøfigurer og etablering av buffersoner. Data fra 80 kommuner viser i gjennomsnitt at utvalgt MiS-areal er 1,4 % av produktivt areal. (0,8 % forvaltes urørt og 0,6 % hvor det kan/ bør skjøttes.) Den samme undersøkelsen viser at gjennomsnittlig areal å MiS-figur er 10,6 dekar (netto areal av livsmiljøer inklusive buffersoner). Det er antatt at det vil bli utført miljøregistrering på ca 50 mill. dekar produktiv skog av totalt ca 74 mill. dekar produktiv skog. De arealene som ikke blir registrert er først og fremst økonomske 0-områder og arealer der skogeier ikke deltar. Det gjelder mange av eiendommene som er mindre enn 250 dekar og som til sammen utgjør ca 7 mill. dekar produktiv skog. I tillegg er det enkelte større eiendommer som ikke deltar. Med ca 50 mill. dekar registrert skog vil 1,4 % forvaltet som biologisk viktige områder utgjøre til sammen ca dekar produktiv skog. Med gjennomsnittlig størrelse på ca 10,6 dekar vil det til sammen bli ca biologisk viktige områder. Legger en til grunn samme forutsetninger for hele det produktive skogarealet på til sammen 74 mill. dekar, vil ca 1 mill. dekar bli forvaltet som biologisk viktige områder fordelt på ca biologisk viktige områder. I gjennomsnitt vil det bli ett biologisk viktig områder pr ca 780 dekar produktiv skog, eller at en på en gjennomsnittseiendom på 580 dekar forvalter ca 8,1 dekar som biologisk viktig område. (Basert på at det er skogeiendommer som er større enn 25 dekar. SSB 2003.) Det er ikke foretatt systematisk undersøkelse av hvor mange skogeiere som reelt får registrert og valgt ut biologisk viktige områder i sin skog, men ut fra data fra noen få kommuner kan en forvente at det er ca hver 3. til 4. skogeier. I Skogeierforbundets undersøkelse om nøkkel-biotopregistrering fram til 1999 fikk hver 5. skogeier registrert nøkkelbiotop. Gjennomsnitt-størrelse på registrert biotop i gårdsskog var da ca 17 dekar. Ut fra at MiS synes å gi som resultat flere og i gjennomsnitt noe mindre biotoper, kan en forvente at det er fra ca til skogeiere som blir berørt. Gjennomsnittlig stående kubikkmasse i hogstklasse 5 er i følge Landsskogtakseringen (Skog 2000) 12,1 kubikkmeter uten bark. Antar en at de arealene som settes av som biologisk viktige områder har tilnærmet samme volum som gjennomsnitt i hogstklasse 5, utgjør samlet volum etter alternativ 1 ca. 14 millioner kubikkmeter med bark. Etter dagens tømmerpris har det en bruttoverdi på ca 4,5 milliarder kroner. Tilskuddsordning til skogeiere som må forvalte større arealer som biologisk viktige områder, gjør at det pr dato er relativt få skogeiere som belastes mer enn forutsatt som egenandel i standarden. Gjennomføring av alternativ 2 I utgangspunktet innebærer et 5%-krav en 3-4 dobling av avsatt areal i forhold til alternativ 1. Dersom utvelgelsen skal styres ut fra rene biologiske kriterier, vil dette innebære en tilsvarende økning i verdien av de båndlagte tømmerressursene. Disse konsekvensene er beskrevet for alternativ 3. Alternativ 2 innebærer imidlertid at reservat- og nasjonalpark-arealer inkluderes i arealkravet og at eieren får stor frihet til å velge ut arealer ut over nøkkelbiotoper. Alternativet vil derfor for de fleste skogeiere innebære at de synliggjør arealer som etter andre standarder og lav driftsøkonomi normalt ikke er aktuelle for hogst. På kommune- og fylkesnivå finnes det i praksis langt mer areal av denne type enn det som forutsettes avsatt. Hvis flertallet av skogeierne er villige til å synliggjøre det de har av slike arealer, vil det derfor ikke ha konsekvenser i form av båndlegging av arealer som ellers ville ha blitt drevet.

34 Levende Skog I utgangspunktet burde derfor tilleggskonsekvensene (i forhold til alternativ 1) være små. En må imidlertid forvente en viss skepsis blant mange skogeiere til å synliggjøre alle arealer som er uaktuelle for drift. Dette vil kunne føre til at mange eiere alene vil måtte oppfylle 5%-kravet. For enkelte skogeiere vil dermed alternativet i praksis føre til at økonomisk interessante alternativer ikke kan hogges. Da vil fort konsekvensene bli meget store. Hvis alternativet for eksempel i praksis betyr at 0,5% må settes av på økonomisk interessante arealer, vil dette innebære båndlegging av tømmerressurser med en bruttoverdi på mer enn 1 milliard kroner. Det er ca skogeiere som har større skogareal enn 200 dekar. Forutsetter en at det brukes ett dagsverk pr eiendom i gjennomsnitt for å lage en miljøplan/landskapsplan for å dokumentere egen avsetning av inntil 5% av arealet, har det en kostnad ca 250 mill. kroner. Gjennomføring av alternativ 3 Alternativene vil medføre ytterligere kostnader til registrering og dokumentasjon i tillegg til antatte kostnader for alternativ 2. Mest sannsynlig vil en måtte doble kostnaden for å lage miljøplan og i tillegg vil kostnadene for sertifisering øke i forhold til i dag på grunn av detaljerte krav til organisering og oppfølging. Avsetning og bevaring av 5% av arealet som biologisk viktige områder oppfattes som positivt for opplevelsesverdien ved friluftsliv. Det aktuelle kravet om gjensetting av 5 % av produktivt skogareal til fri utvikling eller kun meget begrenset hogst, vil åpenbart påvirke mulighetene for avvirking. Problemstillingen er hvor omfattende en kan forvente at denne effekten vil være. Det er mange uavklarte forhold knyttet til utforming og praktisering av en slik mulig begrensning, slik at forsøk på presis beregning av effekter vil være lite meningsfylt. Det er imidlertid godt mulig å kvantifisere størrelsesorden med ulike typer av forutsetninger. Arealene som skal avsettes, må en kunne legge til grunn vil være innenfor kategoriene eldre og gammel skog. (Hogstklassene 4 og 5). Det er i disse kategorier en gjerne finner de største miljøverdier som ligger til grunn for standardbestemmelsen. Hovedparametrene for fastleggelse av et langsiktig stabilt hogstkvantum er stående volum innenfor de samme hogstklasser, samt alder for dagens hogstklasse 3, som vil være avgjørende for hvor lenge en må basere avvirkningen på dagens h.kl Den aktuelle standardbestemmelsen vil dekke også dagens nøkkelbiotoper og MiS-områder, som normalt utgjør 1 2 %. Det mulige kravet om gjensetting av 5 % vil følgelig medføre en økning på 3 4 %. I denne vurderingen legges til grunn 3,5 % økt avsetting av areal i h.kl På landsbasis i Norge er i sum 55 % av det produktive areale klassifisert til å ligge i de to eldste hogstklasser. Direkte henført til landsgjennomsnittet medfører standarden da at ytterligere 6,4 % av arealet i h kl blir båndlagt. Om dette arealet representerer gjennomsnittet av arealet i disse hogstklassene, tilsier det tilsvarende reduksjon i potensialet for avvirkning. En må da regne med tilsvarende reduksjon i årlig hogst av virke til industrielt formål. Dette vil i tilfelle tilsvare ca kubikkmeter redusert avvirkning pr. år. Dette vil gi ca kubikkmeter sagtømmer og kubikkmeter massevirke kubikkmeter flis som biprodukt fra sagbruksproduksjonen. Sagtømmeromfanget tilsvarer råstofforsyningen til et av de største sagbrukene i Norge. Massevirkeomfanget tilsvarer 15 % av virkesforsyningen til Tofte Cellulose. Beregningen ovenfor er en anskueliggjøring av omfanget. Det vil være forhold som taler for at effektene vi bli både større og mindre enn hva gjennomsnittsvurderingen ovenfor angir.

35 Levende Skog Bl.a. er deler av skogen ulønnsom å drive og det er allerede bunnet opp arealer i biologisk viktige områder og andre hensyn etter Levende Skog. De mest aktivt drevne eiendommer har eldre h.kl. 3, og tilsvarende kortere overholdelsestid på den eldre skogen. 5 %-arealet vil da utgjøre en større andel av gjenværende h.kl. 4 og 5. Det er også grunn til å peke på at det ligger store andeler lavbonitetsarealer i landsdataene for h.kl Dette er arealer som er skjevt fordelt regions- og eiendomsmessig, slik at andelen drivbare arealer i disse hogstklasser for mange eiendommer er vesentlig lavere Brannpåvirket skog Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 1 Alternativet har større krav til avsatt areal og krav til aktiv brenning av skog. Alternativ 0 Standardtekst 1998 Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal 5 dekar settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbranner i eldre skog på arealer mindre enn 5 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år. Alternativ 1 Standardtekst Ved skogbranner som omfatter mindre enn 30 dekar eldre skog skal all brannpåvirket eldre skog defineres og behandles som en nøkkelbiotop. På eiendommer over dekar skal minst en prosent av brannutsatte vegetasjonstyper som avvirkes brennes. Arealet der brenningen gjøres skal ikke være avvirket (restaurering). Regler for praktisering: Det foretas en fagbiologisk vurdering av behovet for aktiv brenning, og vurderinger og konklusjon skal dokumenteres i plan. Ved større skogbranner skal brannareal, kvalitet og behov for brente arealer vurderes av biologisk fagkompetanse i hvert enkelt tilfelle, og avsetning av arealer skal være faglig begrunnet. Eiendommer med krav til brenning av skog kan tilpasse utføring til år det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Definisjon av eldre skog Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst.

36 Levende Skog Partenes innsendte forslag til endringer Statskog: Ingen forslag, men kan være åpen for en skjerping av standarden hvis det er faglig grunnlag for det. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9a. Se Alternativ 1 medfører nye kostnader sammenlignet med utredning i Teiger større enn dekar utgjør ca 20% av skogarealet. Antar en at hogsten utgjør ca 20% av årlig foryngelsesareal, som er ca dekar, og at ca halvparten av arealet kommer inn under kravet om brenning, utgjør årlig areal med krav til brenning ca 450 dekar. Dette arealet må ses i forhold til at det de siste 30 årene i gjennomsnitt har brent ca dekar pr år og at det etter denne standarden settes av ca dekar, som gjør at det etter 10 år er avsatt ca dekar. Det er ikke beregnet hva det koster å brenne et areal på i gjennomsnitt 10 dekar, men den største utgiften er opplagt knyttet til slukkeberedskap. Tap av tømmeverdi ved å brenne ca. 450 dekar pr år er ca 2 mill. kroner. Dagens standard med avsetning av 5 dekar i 10 år ble konsekvensutredet i 1998 til netto inntektstap på 1,5 mill. kroner pr. år. Tap ved å sette av inntil 30 dekar gir omtrent det dobbelte. For eiere som rammes av store branner, vil tapet kunne bli 6-doblet Fjellskog Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 1 Opprinnelig standard med innarbeiding av punktet indikatormål for standarden, slik det er beskrevet på side 20 i Levende Skog Rapport 11. I tillegg foreslås regler for praktisering inklusive definisjoner. Alternativ 2 Sammen som alternativ 1, men med tillegg av regler for hogst i naturskog. Alternativ 0 Standardtekst 1998 I vernskog mot fjellet skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. For å oppnå dette, ved avvirkning, skal fjellskoghogst brukes i størst mulig utstrekning for gran. For furu brukes i størst mulig grad småflatehogst og mindre frøtrestillingshogster for å få opp foryngelse. Alternativ 1 Standardtekst Samme standardtekst som alternativ 0

37 Levende Skog Regler for praktisering Med fjellskog menes vernskog opp mot fjellet definert i samsvar med paragraf 12 i Lov om skogbruk. Regler bestemt i samsvar med Lov om skogbruk skal overholdes. Med gammelskogpreg menes skog i hogstklasse 4 og 5. Minst 50 % av skogen i vernskogen mot fjellet skal ha et gammelskogpreg. Dette skal vurderes med utgangspunkt i det datagrunnlaget som til enhver tid foreligger fra NIJOS/Landskogstakseringen for de enkelte fylker. Der det er datamessig grunnlag for det, skal denne målsetningen evalueres mot mindre enheter enn fylkesnivå, som fylkesdeler eller regioner. Fjellskoghogst forutsetter at skogen etter hogst fortsatt kan klassifiseres til enten hogstklasse 4 eller 5. Småflatehogst er flatehogst av areal inntil ca. 2 til 5 dekar, med utforming slik at det kan forynges naturlig fra kant. Alternativ 2 Standardtekst Samme standardtekst som alternativ 0 Regler for praktisering Samme som alternativ 1 pluss: Større sammenhengende arealer med naturskog/gammelskog som ikke inngår i biologisk viktige områder, skal forvaltes på en slik måte at de også kan defineres som slike etter at hogst er foretatt. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Defineres vernskog etter Skogbruksloven? Definisjon av småflatehogst? Lover og forskrifter Det er ny lov om skogbruk gjeldende fra , men det er ingen endringer i lovteksten som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer WWF: Føringer må sikre at store, intakte gammelskogområder ikke fragmenteres. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Det er gjennom prosjekt KONTUS de senere årene oppsummert kunnskap om bruk av lukket hogstform. Se Se også definisjon av hogstformer i boken Vegetasjon i norsk skog. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9a. Se

38 Levende Skog Alternativ 1 medfører ingen nye kostnader sammenlignet med utredning i Alternativ 2 medfører i praksis at slik skog må registreres. Kostnadene for slik registrering er utredet under standarden Biologisk viktige områder Friluftsliv Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 1 Opprinnelig standard med tilegg av at skogeier innen rammene av rimelig næringsutnytting skal bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid med vektige næringsmessige eller økologiske hensyn pluss at det kan legges vekt på hensyn til friluftsliv der det ikke er i strid med hensyn til biologisk viktige områder. Alternativ 0 Standardtekst 1998 Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet. Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og løyper. Allmennheten har rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet lovverk. Næringsutøvelsen på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsrett opprettholdes. Alternativ 1 Standardtekst Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet. Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og løyper. Allmennheten har rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av Friluftsloven og annet lovverk. Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes. Skogeier skal innen rammene av rimelig næringsutnytting bidra til hensiktsmessige løsninger for anlegging av stier, skiløyper, rasteplasser o.l. og for uteområder for barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og gi tillatelse til slike når det ikke er i strid med vektige næringsmessige eller økologiske hensyn. Øvrige standarder, som standard om myr og sumpskog og vannbeskyttelse, er ikke til hinder for at det tilrettelegges fiskeplasser, rasteplasser og utsiktsplasser der dette ikke er i strid med vektige næringsmessige eller økologiske hensyn.

39 Levende Skog Regler for praktisering Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien i M 1: eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Samordne definisjon av stier og løyper med Terrengtransport og Skogreising/treslagsskifte i skogreisingsstrøk. Er det regionale forskjeller på hva som er viktig? Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer Friluftsrådenes Landsforbund: Bør vurdere om det er hensiktsmessig at hensyn til friluftsliv er spredd på så mange standarder. Alternativet er å samle flere/alle friluftshensyn i én standard (2.7.) Stier og løyper er svært viktige for friluftsliv. Flere forhold bør vurderes i revisjonsarbeidet: Det er nå ingen definisjon av når en sti eller løype er tydelig nok til at det skal tas hensyn til den etter standardene. Er det mulig og hensiktsmessig med en slik definisjon? Det er nå ingen krav til at grunneier skal være positiv til at det tilrettelegges og merkes stier og løyper over eiendommen. Bør det være et krav for bærekraftig skogbruk at grunneier er positiv til å inngå avtaler om stier og løyper? De fleste kommentarer/klager vi mottar fra friluftsfolk går på at hogstavfall ikke er ryddet fra stier og løyper og at kjøreskader ikke blir reparert. Vi bør vurdere klarere og korte tidsfrister for når hogstavfall skal fjernes og kjøreskader repareres. NORSKOG: Forslag til tillegg : Punktet bør styrkes noe. Vi får ofte henvendelser knyttet til avveiing av friluftsinteresser i forhold til rene miljøinteresser. Vi forslår noe retning av følgende tekst tatt inn: Hensyn til friluftsliv kan medføre behov for lempinger i andre standardkrav. Statskog: Bør vurdere å samle mer av vurderingene til friluftsinteressene i denne standarden og gi den forrett over andre standarder der friluftsinteressene er særlig store. Ny kunnskap Stortingsmeldinger som vektlegger friluftslivets betydning, særlig St.meld.nr 39 ( ) Friluftsliv: Ein veg til høgare livskvalitet. Bymarkene ble tillagt særlig vekt og det er et mål at aktuelle kommuner skal ha ei markagrense og plan for forvaltning av marka innen DN har utarbeidet en veileder for dette arbeidet. I St.meld.nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. løftes fysisk inaktivitet fram som en hovedutfordring for folkehelsa, og både her og i oppfølgingen gjennom handlingsplanen Sammen for fysisk aktivitet trekkes friluftsliv og bruk av skog og mark, stier og løyper fram som viktig. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9a. Se

40 Levende Skog Alternativ 1 medfører ingen nye kostnader for skogeier sammenlignet med utredning i De foreslåtte tilleggene vil lette arbeidet med å tilrettelegge for friluftsliv og bidra til bedre forhold for friluftsliv Gamle grove trær og død ved Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Presisering av standarden av 16. mai 2001 beholdes uendret som Regler for praktisering. Alternativ 1a-d Alternativ 0 med følgende aktuelle endringer a) ikke krav til gjensetting av gran som enkelttrær ved bruk av åpen hogstform. b) mulighet for høgstubber av gran og osp. c) ikke krav til hensyn til liggende død ved. d) krav til gjensetting av stående død ved. Alternativ 2 Alternativet foreslår at det skal settes igjen 10 trær pr hektar og at det i tilegg skal settes igjen miljøtrær. Alternativ 0 Standardtekst 1998 Ved avvirkning skal det settes igjen gjennomsnittlig 5-10 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne og/eller uvanlige treslag bør være blant livsløpstrærne. Spesielle skogstrær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon, gamle grove ospetrær og gamle styva edellauvtrær skal prioriteres ved utvelgelse av livsløpstrær. Livsløpstrær som dør, skal forbli i skogen. Grove læger som er eldre enn 5 år, skal ikke tas ut. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal en legge vekt på å unngå skader på døde stammer i midlere og seine nedbrytningsfaser. Presisering av standarden fastsatt 16. mai 2001 Hovedproblemstillingen ved praktiseringen av standarden har vist seg å være gjensetting av et ønsket antall livsløpstrær av gran i grandominert skog. I tillegg er har det vist seg å være behov for en klarere tolkning av kravet om gjensetting av gjennomsnittlig 5-10 livsløpstrær pr hektar, en avklaring av forholdet til skoghygieneforskriften og en klargjøring av brukte begreper.

41 Levende Skog Gran som livløpstrær i grandominert skog I grandominert skog er hovedregelen at grantrær skal utgjøre et vesentlig innslag av livsløpstrærne. Samtidig er det forutsatt at livsløpstrærne skal være stormsterke og blant de eldste i bestandet. Disse kravene kan være vanskelige å praktisere i ensaldret/ustabil grandominert skog. Standarden forutsetter imidlertid at en vurderer de muligheter som finnes for å sette igjen grantrær som kan utvikle seg videre og bli biologisk gamle. I de fleste tilfellene vil en kunne finne løsninger ved å sette igjen trær: i kantsoner mot vassdrag, myr eller innmark der dette er en del av driftsområdet. i grupper/klynger sammen med livsløpstrær av andre treslag og yngre trær. på steder som av topografiske årsaker er mer skjermet mot vind (for eksempel i søkk, i kløfter og mot bergvegger). i grensa mot nabobestand eller i andre bestand i driftsområdet. For å finne stormsterke grantrær som kan fungere som livsløpstrær, kan en i enkelte tilfeller være nødt til å renonsere på kravet om at livsløpstrærne primært skal velges blant de eldste trærne i bestandet. Undertrykte trær med en diameter ned til cm kan imidlertid ofte ha en relativ høy totalalder, og kan derfor i en del tilfeller være en løsning. Det vil normalt være mulig å finne fram til egnete livsløpstrær av gran med utviklingsmuligheter. Det vil likevel finnes tilfeller der dette ikke lar seg gjøre. Hvis det i slike tilfeller finnes nok stormsterke trær av andre treslag, skal en sette igjen det nødvendige antallet livsløpstrær blant disse. Hvis det overhodet ikke finnes stormsterke trær, krever imidlertid ikke standarden at det skal sette igjen livsløpstrær i selve driftsområdet. I slike tilfeller skal dette kompenseres ved å settes igjen et tilsvarende antall livsløpstrær i et nærliggende område. Det skal ikke settes igjen livsløpstrær av fremmede treslag. Det samme gjelder for gran på skogreiste arealer i skogreisingsstrøk og utenlandske provenienser som åpenbart ikke er tilpasset forholdene på voksestedet. Antall livsløpstrær Kravet om 5-10 livsløpstrær pr. hektar gjelder som gjennomsnitt for et definert driftsområde, som kan bestå av flere bestand. Hvis en drift i et området går over flere år, behøver ikke livsløpstrærne settes igjen innenfor hver enkelt års hogst. Ved avslutning i driftsområdet må antallet være tilstrekkelig for hele drifta. Livsløpstrærne tilhørende gjennomførte hogster må kunne identifiseres, også når livsløpstrærne er plassert utenfor årets hogstområde. 5 trær er minimumskravet for hovedtreslagene gran, bjørk og/eller furu. Sjeldne/uvanlige treslag eller trær som skal prioriteres (trær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon, gamle grove ospetrær og gamle styva edellauvtrær), kommer i tillegg til minimumskravet. Døde trær eller høystubber kan ikke regnes med blant livsløpstrærne. Forholdet til skoghygiene Livsløpstrær som dør skal forbli i bestandet. Bare helt unntaksvis vil dette kunne komme i konflikt med bestemmelsene i forskrift om insektskader m.v. på skog. Skal standardens krav settes til side, må det være gitt et skriftlig pålegg fra skogbruksmyndighetene om at slike trær skal fjernes. Trær med reirfunksjon Med trær med reirfunksjon menes trær som er eller har vært brukt av hakkespetter eller rovfugler. Gjensetting av reirtrær for rovfugl vil imidlertid normalt ikke være tilstrekkelig for å ta hensyn til rovfugl.

42 Levende Skog Grove læger i midlere og seine nedbrytningsfaser Det skal legges vekt på å unngå å skade grove læger i midlere og seine nedbrytningsfaser ved gjennomføring av skogbrukstiltak. Midlere og seine nedbrytningsfaser omfatter stadiene fra løs bark til helt nedbrutte stammer. Andre spørsmål som er reist og som arbeidsgruppa vil besvare: 1. Kan det være en løsning å kappe grove læger i midlere og seine nedbrytningsfaser og legge delene til side i tilfeller hvor en vanskelig kan komme fram med maskiner uten å skade lægeret? Arbeidsgruppas svar: Ja 2. Kan nedblåste livsløpstrær fjernes av hensyn til ferdselen? Arbeidsgruppas svar: Standarden er ikke til hinder for at nedblåste livsløpstrær fjernes fra stier og skiløyper eller at det foretas opprydding i nærområder hvor nedblåste trær er en fare ved barns leik. 3. Et tre som vokser på en kolle kan være mindre i diameter, men eldre enn ett tre som vokser i søkket/dalbunnen nedenfor kollen. Dersom en må velge et av trærne, hvilket skal en velge? Det eldste og minste eller det yngste og største? Arbeidsgruppas svar: Begge alternativene er greie valg. Selv om standarden i utgangspunktet legger opp til at de eldste trærne skal prioriteres, vil det ikke bryte med standarden selv om en i et slikt tilfelle velger et større tre som er yngre. Det er imidlertid viktig at en ikke tar ensidige valg. I et driftsområde med stor variasjon i bonitetsforhold, kan en for eksempel ikke velge bare å sette igjen små trær på lav bonitet selv om disse er gamle. 4. Skal kantsonebredden økes hvis en velger å plassere livløpstrær i kantsonen? Arbeidsgruppas svar: Det vil ikke være nødvendig å øke kantsonebredden når en plasserer livsløpstrær i kantsonen. Plassering av livsløpstrær i et slikt miljø gir bedre økologisk funksjon. Alternativ 1 Standardtekst Samme som alternativ 0 med følgende alternative tilpasninger: a) 2. avsnitt lyder: Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne/uvanlige treslag bør være blant livsløpstrærne, men det er ikke krav til å sette igjen gran som enkelttrær ved bruk av åpen hogstform. Der gran velges for å klare kravet til antall livsløpstrær, bør det legges vekt på at de settes igjen i klynger eller sammen med andre trær. b) 4. avsnitt lyder: Der det er fare for stormfelling, kan det lages høgstubbe av gran og osp, men ikke for alle trærne av samme treslag. Høgstubber kan inngå som del av antall livsløpstrær. Livsløpstrær som dør, skal forbli i skogen. c) 5. avsnitt går ut (Grove læger som er eldre enn 5 år, skal ikke tas ut. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal en legge vekt på å unngå skader på døde stammer i midlere og seine nedbrytningsfaser.)

43 Levende Skog d) Nytt siste avsnitt: Stående død ved av furu (gadd) og lauvtrær skal spares ved hogst. Gran som er naturlig høgstubbe spares og nylig død gran kan kappes til høgstubbe og inngå i antall livsløpstrær. Regler for praktisering Følgende regler for praktisering knyttet alternativ 0 og alternativ 1a-d kan være aktuelle: Velges gran som livsløpstrær, vil en kunne finne løsninger ved å sette igjen trær: - i grupper/klynger sammen med livsløpstrær av andre treslag og yngre trær - i kantsoner mot vassdrag, myr eller innmark der dette er en del av driftsområdet - på steder som av topografiske årsaker er mer skjermet mot vind, for eksempel i søkk, i kløfter og mot bergvegger - i grensa mot nabobestand eller i andre bestand i driftsområdet For å finne stormsterke grantrær som kan fungere som livsløpstrær, kan en i enkelte tilfeller være nødt til å renonsere på kravet om at livsløpstrærne primært skal velges blant de eldste trærne i bestandet. Undertrykte trær med en diameter ned til cm kan imidlertid ofte ha en relativ høy totalalder, og kan derfor i en del tilfeller være en løsning. Det skal ikke settes igjen livsløpstrær av fremmede treslag. Det samme gjelder for gran på skogreiste arealer i skogreisingsstrøk, og utenlandske provenienser som åpenbart ikke er tilpasset forholdene på voksestedet. Varierer bonitetsforholdene i driftsområdet skal det legges vekt på å spre livsløpstrærne på ulike boniteter. Der livsløpstrærne plasseres i kantsoner er det ikke nødvendig å øke kantsonebredden. Slik plassering av livsløpstrær gir bedre økologisk funksjon. Kravet om 5-10 livsløpstrær pr. hektar gjelder som gjennomsnitt for et definert driftsområde, som kan bestå av flere bestand. Hvis en drift i et område går over flere år, behøver ikke livsløpstrærne settes igjen innenfor hver enkelt års hogst. Ved avslutning i driftsområdet, må antallet være tilstrekkelig for hele drifta. Livsløpstrærne tilhørende gjennomførte hogster må kunne identifiseres, også når livsløpstrærne er plassert utenfor årets hogstområde. 5 trær er minimumskravet for hovedtreslagene gran, bjørk og/eller furu. Sjeldne/uvanlige treslag eller trær som skal prioriteres (trær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon, gamle grove ospetrær og gamle styva edellauvtrær) kommer i tillegg til minimumskravet. Livsløpstrær som dør skal forbli i bestandet. Bare helt unntaksvis vil dette kunne komme i konflikt med bestemmelsene i forskrift om insektskader m.v. på skog. Skal standardens krav settes til side, må det være gitt et skriftlig pålegg fra skogbruksmyndighetene om at slike trær skal fjernes.

44 Levende Skog Trær med reirfunksjon er trær som er eller har vært i bruk av hakkespetter eller rovfugler. I driftsområder hvor det forekommer flere enn 10 nylig døde grantrær innenfor 1 hektar skal, minst 5 spares, gjerne som høgstubber. (Presiseringen kun aktuell for alt. 1d.) Med høgstubbe menes naturlig dødt tre der toppen har falt av eller levende tre som kappes på ca 4 5 meter. Den delen av treet som kappes av, kan nyttes økonomisk (presiseringen kun aktuell for alt. 1 b) Det skal legges vekt på å unngå å skade grove læger i midlere og seine nedbrytningsfaser ved gjennomføring av skogbrukstiltak. Midlere og seine nedbrytningsfaser omfatter stadiene fra løs bark til helt nedbrutte stammer (presiseringen ikke aktuell for alt. 1c). Det er tillatt å kappe grove læger i midlere og seine nedbrytningsfaser og legge delene til side i tilfeller hvor en vanskelig kan komme fram med maskiner uten å skade. Nedblåste livsløpstrær fjernes av hensyn til ferdselen i stier og skiløyper og i nærområder hvor nedblåste trær er en fare ved barns leik. (Presiseringen ikke aktuell for alt. 1c.). Alternativ 2 Standardtekst Ved avvirkning skal det settes igjen 10 livløpstrær pr. hektar. De velges primært blant de eldste og groveste trærne i bestandet. Livsløpstrærne gjensettes helst i grupper og på steder der de best vil ivareta sin økologiske funksjon. Miljøtrær er spesielt verdifulle trær i biologisk og/eller estetisk forstand. Disse skal ikke avvirkes. Miljøtrær som dør skal forbli i skogen. Ved alle skogbrukstiltak skal man sikre at noen miljøtrær får utvikle seg inn i det framtidige bestandet i rimelig omfang. Etter sluttavvirkning skal all stående og liggende død ved, med unntak av hogstavfall med små dimensjoner, bli igjen i skogen. Der det er mange grangadder skal det settes igjen minst fem pr. hektar. I bestand som har lite død ved, skal stående død ved av vanlige bar og lauvtrær aktivt skapes ved tynning og foryngelseshogst. Ved maskinell avvirkning gjøres dette ved å lage fem høgstubber per dekar. Ved manuell hogst ringbarkes fem trær per hektar. Regler for praktisering: I by- og tettstedsnære områder med mye brukte stier kan man gjøre nødvendige tiltak for å bedre framkommelighet og sikkerhet ved å flytte død ved som er til fare eller hinder for normal ferdsel. Livsløpstrær kan stå i kantsonen, men de skal da komme som et tillegg til kantsonen, og dette skal dokumenteres. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal man unngå å skade død ved som står/ligger igjen.

45 Levende Skog Ringbarking/høgstubbing kan med fordel gjøres på lauvtrær men det forutsettes at det da også står igjen like mye levende lauv etter inngrepet, men dette gjelder ikke for generelt ikke for rogn selje og osp eller edellauvtrær utenfor nemorale og boreonemorale områder. Forslag til definisjon: Som miljøtrær skal regnes: Spesielt grove/gamle trær Grove trær med utpreget vid og grovkvistet/flat krone Grove frittstående trær i kulturlandskapet og styvingstrær i skoglandskapet Grov osp og or i bar-dominerte bestand Trær av selje, rogn, ask, lønn, lind, hegg, og kirsebær, samt grov hassel der disse ikke forekommer hyppig, og særlig i bartredominerte bestand. Edellauvtrær i det boreale skoglandskapet Grov einer, barlind og kristorn Trær med tydelige brannlyrer, hule trær og trær med spettehull Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Bruk av høgstubber er ikke regulert. Lover og forskrifter Det foreligger forslag til Miljøforskrift etter ny Skoglov: I 2-3 er følgende foreslått: Ved hogst skal det setjast igjen minst 5 stormsterke tre pr. hektar som livsløpstre, helst i grupper. Livsløpstrea skal primært veljast blant dei eldste og største trea i bestandet. Død ved er ikke nevnt konkret under 2-3. I kapittel 4, Tiltak mot skader på skog, er tiltak knyttet til død ved og skadeinsekter og sopper regulert. Partenes innsendte forslag til endringer Norges Skogeierforbund: Målene bak standarden knyttet til gamle grove trær og død ved bør kunne nås på en mer målrettet og kostnadseffektiv måte. Spesielt gjelder dette kravet om gjensetting av livsløpstrær av gran i grandominert skog. Det kan stilles et spørsmål ved om ikke hele standarden bør kunne strykes, jf. bruken av MiS, kantsonestandardene og den utvikling tallene fra NIJOS viser når det gjelder gamle, grove trær og død ved. NORSKOG: Her er det behov for å redusere fokus på hovedtreslag, ikke minst der dette er gran. Dette gjelder særlig i forhold til konkretiseringsdelen. Det synes å være lite forskningsmessig belegg for den fokus vi nå har på livsløpstrær av gran. Vi registrerer at det i enkelte forskningsmiljøer er en oppfatning av spesielle løvtrær er viktigere som livsløpstrær enn gran, hvor miljøeffekten er mer usikker. Statskog: Bør vurdere å ta inn gjensetting av høgstubber som supplement/alternativ til livsløpstrær. Bør også se på plassering i driftsområde, for eksempel i forhold til ustabile smale kanter langs bekker på mellom 1 og 2 meter.

46 Levende Skog WWF: Følgende problemstillinger er knyttet til standarden utover det som kommer fram i notatet: - Mye død stående ved hogges, tørrgran til ved/biobrensel - Både substrat in situ og i mange ti-år framover er viktig Foreslår i tillegg at arbeidsgruppen må ta opp til diskusjon: - Krav om å sette igjen stående død ved - Alle læger bør i prinsippet legges igjen uavhengig av dimensjon og alder - Flere evighetstrær der det finnes mange treslag. Andre standarder: BVO (restaureringsbiotoper), Landskapsøkologi og Hogstformer, - Må ses i BVO-sammenheng/restaureringssammenheng på eiendomsnivå og i forhold til landskapsøkologistandarden. - Legge begrensninger på veduttak, konkrete krav i sertifiseringssammenheng. Dette kan gjøres i form av kontrakter/avtaler for vedhogst og gjennom å spesifisere at det er eiers ansvar at sertfiseringsregler følges når oppdrag settes bort. En enkel standard å være konkret på både i standardordlyd og på indikator- og verifiseringsnivå. Forøvrig vises det også til andre innspill som WWF gir inn i prosessen. Etter sluttavvirkning skal all gadd stå igjen. Der det er mange grangadder skal det settes igjen minimum fem gadder pr. hektar. Ny kunnskap Evaluering av Levende Skog. Tilstand og utvikling i norsk skog vurdert i forhold til enkelte standarder. NIJOS rapport 19/04 Se: Det vises til side 17 i rapporten. Miljøhensyn på hogstflatene før og etter Levende Skog. NORSKOG-RAPPORT Se: Det vises til side 20 til 29 og side 47. Tresatt impediment og livsløpstrær av osp på hogstflater. Effektive tiltak for artsmangfold i norsk skog? NINA Rapport 71 Se: Fra kapitlet Anvendt konklusjon fra prosjektet, side 46 siteres: Det er videre klart at livsløpstrær av osp ivaretar et stort mangfold av vedlevende biller, og at osp gjensatt på hogstflater gir livsrom for mange rødlistede arter. At livsløpstrær, i alle fall av osp, er et kostnadseffektivt tiltak, bør derfor være en klar konklusjon. FAKTA Skog SLU Sverige. Sammanfattar aktuell forskning Nr : Innverkan av evighetsträd och beståndskanter på virkesproduksjonen. Konklusjon: Med 10 livsløpstrær pr hektar reduseres produksjonen i den nye skogen med 2 til 4 %. Effekten er sterkest på låg bonitet. Sammendrag av ny kunnskap Siden utredningstidspunkt i 1998 viser tall fra Landsskogtakseringen at antall livsløpstrær satt igjen etter hogst er økende. Mengden død i skogen ved øker. Det foreligger ny kunnskap siden utredningstidspunkt i 1998 som bekrefter at gjensetting av livsløpstrær og at det tas hensyn til død ved er positivt for mange arter inklusive arter som er på den norske rødlisten for truete arter fra 1999.

47 Levende Skog Evaluering viser at det er vanskelig å unngå skade på liggende grov død ved i forbindelse med hogst og utkjøring. Det er ikke utredet om skader på død ved har negative effekter på arter som lever av og i død ved. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9b. Se Det er pr dato et marked for tørrgran eller død gran. Andre døde trær kan i enkelte tilfelle omsettes som ved. Gjensetting av stående død gran med inn til 5 trær pr hektar kan redusere netto avkastning ved hogst enkelte steder, men vurderes å ikke ha betydning for tilgjengelig mengde tørrgran eller ved i markedet. Oppsummert vurderes ingen av alternativene 1 medføre vesentlige kostnader for skogeier ut over det som ble beregnet i 1998 for gjensetting av livsløpstrær. Eventuelt bortfall av krav til ikke å skade liggende død ved vil medføre forenklinger som han medføre lavere driftskostnader og kostnader ved sertifisering. Alternativ 2 medfører økt krav til gjensetting av trær. Trolig opp mot en fordobling. En fordobling vil si at produksjonstapet øker fra ca til 2% til inntil ca 4%. Redusert årlig nettoinntekt ble i 1998 beregnet til mill. kroner for gjensetting av 5 10 livsløpstrær pr. hektar. Netto inntektstap blir omtrent det dobbelte dersom alternativ 2 blir valgt Genbevaring skogstrær Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 1 Nytt forslag hvor flytting av treslag og provenienser skal ikke forekomme. Alternativ 0 Standardtekst 1998 Genmodifisert plantemateriale skal ikke brukes. For øvrig skal reglene for bruk av frø og planter i forskrift om skogfrø og skogplanter legges til grunn. Dette innebærer bl.a: - Ved foryngelse av skog skal frø og planter som brukes være tilpasset klima og andre forhold på stedet. - Flytting av treslag og provenienser skal utføres med varsomhet - Dokumentasjon av opprinnelsen til brukt frø- og plantemateriale skal oppbevares. - Hensynet til skogstrærnes genetiske variasjon skal ivaretas. Alternativ 1 Standardtekst Genmodifisert plantemateriale skal ikke brukes. Flytting av treslag og provenienser skal ikke forekomme. Dette innebærer bl.a: - Ved foryngelse av skog skal frø og planter som brukes være tilpasset klima og andre forhold på stedet. - Dokumentasjon av opprinnelsen til brukt frø- og plantemateriale skal oppbevares. - Hensynet til skogstrærnes genetiske variasjon skal ivaretas.

48 Levende Skog Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Ingen forslag Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer Det foreligger ingen forslag til endringer. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9b. Se Alternativ 1 er strengere enn dagens forskrift om skogfrø og skogplanter Gjødsling Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 1 Opprinnelig standard er justert slik at den i tillegg også regulerer askespredning i skog. Alternativ 2 Forslaget forbyr gjødsling av skog Alternativ 0 Standardtekst 1998 Skogen skal drives på en slik måte at næringstap og næringslekkasje blir minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles. For å øke virkesproduksjonen kan det gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene lavskog, røsslyng-blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles. Vitaliseringsgjødsling og -kalking kan gjennomføres når det er fastslått at skogen har nedsatt vitalitet pga. næringsmangel eller ubalanse, og det vitenskapelig er sannsynliggjort at slik gjødsling har positiv virkning. Ved gjødsling i skog skal det settes igjen ugjødslete soner mot vann og vassdrag for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er avsluttet - for øvrig tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig. Alternativ 1 Standardtekst Skogen skal drives på en slik måte at næringstap og næringslekkasje blir minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles. For å øke virkesproduksjonen, kan det gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene lavskog, røsslyng-blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles.

49 Levende Skog Vitaliseringsgjødsling og -kalking kan gjennomføres når det er fastslått at skogen har nedsatt vitalitet pga. næringsmangel eller ubalanse, og det vitenskapelig er sannsynliggjort at slik gjødsling har positiv virkning. Regler for praktisering Askespredning i skog kan skje som tilbakeføring av næringsstoffer til egnet skogsareal. Askespreding i yngleperioden skal unngås. Bare herdet og behandlet aske med godkjente verdier for tungmetaller kan tilbakeføres til skog. Kun granulerte askeprodukter kan benyttes på hogstflater. Ved gjødsling og askespredning i skog skal det settes igjen ugjødslete soner mot vann og vassdrag for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig - for øvrig tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig Askespredning kan starte sammen med snøsmeltingen. Alternativ 2 Standardtekst Gjødsling skal ikke forekomme. Skogbruket skal drives slik at markens naturlige prosesser og langsiktige produksjonsevne opprettholdes. Næringstap og næringslekkasje skal være minst mulig. Skader på andre økosystem og biologisk mangfold skal unngås. Skogen skal drives slik at næringstap og næringslekkasje blir minst mulig og slik at behovet for kunstig gjødsling ikke er til stede. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Ingen forslag Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer Det foreligger ingen forslag til endringer. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9b. Se Alternativ 1 vil få konsekvenser for spredning av aske. Det kan pr dato ikke kostnadsberegnes. Alternativ 2 fjerner også muligheter for intensiv dyrking av energiskog med gjødsling på skogsmark egnet for slik produksjon.

50 Levende Skog Hogstformer Alternativ Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra 1998 med presisering av standarden av 16. mai. Alternativ 1 Opprinnelig standardtekst med tillegg i andre kulepunkts første setning at det kan brukes såing som foryngelsesmetode. I tillegg foreslås regler for praktisering som presiserer hva som menes med småflatehogst og hensyn til friluftsliv. Alternativ 2 Alternativet forbyr hogst på impediment, det vil si skog med laver produksjonsevne enn 0,1 kubikkmeter pr dekar og år. Videre skal det bare brukes lukkede hogstformer i edellauvskog og det skal ikke skje treslagsskifte i edellauvskog, og ved eventuelt uttak av biobrensel/ved skal hogst ikke komme i konflikt med andre standarder. Alternativ 0 Standardtekst 1998 Avvirkningsmulighetene skal utnyttes innenfor de rammer hensynet til økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter. Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran. Forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i grandominert skog er at en kan oppnå god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet. Småflatehogst kan brukes når dette gir tilfredsstillende muligheter for naturlig foryngelse. Når forholdene ikke er tilstede for naturlig foryngelse, benyttes flatehogst og planting eller såing. Der forholdene ligger til rette for det, skal furuskog forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. Ved treslagsskifte og når betingelsene for naturlig foryngelse ikke er til stede, skal flatehogst og planting benyttes. Lukkete hogster skal brukes der det er egnet for å oppnå ny foryngelse med edellauvskog. Det skal normalt ikke skje treslagsskifte i edellauvskog, med unntak av svake og midlere boniteter av eikeskog. Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene». Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og mye brukte stier og løyper, etter avsluttet hogst. Presisering 16.mai 2001 Intensjonen med standardens føringer om hogst i granskog, var å oppnå mer bruk av lukkete hogster i grandominert skog. Det synes som en så langt ikke har lykkes godt nok med dette i

51 Levende Skog lavereliggende strøk. Hovedutfordringen i oppfølgingen av standarden er derfor å sikre at lukkete hogstformer blir vurdert som hogstform på lavereliggende, grandominerte arealer, og benyttet der forholdene på faglig grunnlag ligger til rette for det. Bruk av lukkete hogstformer i stedet for åpen hogst bidrar til å opprettholde det arealet gammelskogarter, først og fremst fugl, oppfatter som skog. Bruk av lukkete hogstformer er også positivt for mange marklevende organismer i rike og fuktige skoger. Videre anses økt bruk av lukkete hogster ønskelig av hensyn til naturopplevelser og friluftsliv Andre spørsmål som er reist og som arbeidsgruppa vil besvare: Ved flatehogst i furuskog er kun planting nevnt som foryngelsesmåte. Hva med såing? Arbeidsgruppas svar: Såing kan også benyttes som foryngelsesmåte i slike tilfeller. Alternativ 1 Standardtekst Avvirkningsmulighetene skal utnyttes innenfor de rammer hensynet til økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter. Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran. Forutsetningen for bruk av lukkete hogstformer i grandominert skog er at en kan oppnå god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet. Småflatehogst kan brukes når dette gir tilfredsstillende muligheter for naturlig foryngelse. Der forholdene ligger til rette for det, skal furuskog forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse og såing. Ved treslagsskifte og når betingelsene for naturlig foryngelse ikke er til stede, skal flatehogst og planting benyttes. Lukkete hogster skal brukes der det er egnet for å oppnå ny foryngelse med edellauvskog. Det skal normalt ikke skje treslagsskifte i edellauvskog, med unntak av svake og midlere boniteter av eikeskog. Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene». Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og mye brukte stier og løyper, etter avsluttet hogst. Regler for praktisering Småflatehogst er flatehogst inntil ca. 2 til 5 dekars størrelse med utforming slik at det kan forynges naturlig fra kant. Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merka, som framgår av kartserien i M 1: eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget.

52 Levende Skog Dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet, skal rydding foretas omgående etter avsluttet hogst. Mens hogsten pågår, skal det, for å unngå unødvendige hindringer for almen ferdsel, ryddes i stier og skiløyper så snart det er praktisk mulig. Alternativ 2 Tillegg til alternativ 0 Det skal aldri forekomme økonomisk motiverte hogstinngrep i biologisk viktige områder, større sammenhengende områder med gammelskog, kantsoner, impediment og skrapskog, viktige friluftsområder, inntil lokaliteter med kjente kulturminner eller andre områder med spesielle kulturelle, sosiale eller biologisk verdier som kan ødelegge disse. Det skal ikke hogges eller gjøres andre inngrep i skog som ikke er produktiv (ikke-produktiv skog, nullområder, skrapskog og impediment). Slike områder skal kartfestes i plan. Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses de biologiske forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. Det skal bare brukes lukkede hogstformer i edellauvskog og det skal ikke skje treslagsskifte i edellauvskog Ved eventuelt uttak av biobrensel/vedhogst, skal dette bare skje på måter som ikke kommer i konflikt med de andre standardene og dette skal dokumenteres. Små biotoper Små biotoper som er en viktig del av skogens mosaikk og som innehar spesielle naturverdier. Slike områder må registreres og kartfestes på barmark. Som små biotoper reknes: Biotoper opp til en dekar med spesielle naturverdier. Små biotoper med registrerte rødlista arter som kan ivaretas på små arealer. Åkerholmer, øyer og andre topografisk spesielle naturområder der det skal unngås at biologiske, friluftsmessige og estetiske kvaliteter forringes. Overgangssoner og mindre flekker med annen vegetasjon og treslagssammensetning som finnes som mosaikk i skoglandskapet. Dette kan være små bekker (mindre enn en meter og dermed ikke krav til kantsone) små sumpskogflekker, myrer eller naturlige søkk som naturlig også kan splitte opp større hogstflater. Ofte har slike småbiotoper spesielle naturverdier. Små biotoper, kantsoner, tregrupper, og miljøtrær settes igjen på en slik måte at store hogstflater unngås. Hensynene følges opp, og omfang og behandling av slike områder dokumenteres. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Enkelte skogbedrifter har mål om økt bruk av lukkede hogster, men der er vanskelig å måle/kontrollere om målene nås.

53 Levende Skog Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer Friluftsrådenes Landssforbund: Det er vårt inntrykk at det i mindre grad enn ønskelig foregår overgang fra flatehogst til lukka hogster. Store flater er av de ting folk reagerer mest på. Det bør vurderes innstramming av standarden eller andre virkemidler for å framskynde utvikling i retning av mer lukka hogst. NORSKOG: Siste setning i 1. kulepunkt kan utgå. WWF: Presisering og utvidelse i fht. nye/alternative hogstformer (for eksempel Hagnerhogst). Krav til slike hogstformer. Statskog Bør presisere kravet til å dokumentere begrunnelse for valgt hogstform Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Det er gjennom prosjekt KONTUS de senere årene oppsummert kunnskap om bruk av lukket hogstform. Se Se også definisjon av hogstformer i boken Vegetasjon i norsk skog. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9b. Se fører Økt overgang til bruk av lukket hogstform oppfattes som positivt for friluftsinteressene. Alternativ 1 medfører ingen nye kostnader for skogeier sammenlignet med utredning i Alternativ 2 medfører at det aldri skal forekomme økonomisk motiverte hogstinngrep i biologisk viktige områder, større sammenhengende områder med gammelskog, kantsoner, impediment og skrapskog, viktige friluftsområder, inntil lokaliteter med kjente kulturminner eller andre områder med spesielle kulturelle, sosiale eller biologisk verdier som kan ødelegge disse. Det skal heller ikke hogges på impediment, økonomiske 0-områder og i små biotoper. I tillegg vil det bli omfattende kostnader til kartfesting av slike arealer. Forslaget medfører store kostnader som ikke lar seg enkelt beregne. Det finnes ikke statistikk over areal med større sammenhengende områder med gammelskog. Kartfesting på eiendommer større en 200 dekar knyttet til forslaget koster trolig til sammen ca 60 millioner kroner. Det er da lagt til grunn at det vil koster i gjennomsnitt ca 1000 kroner pr. eiendom for ca berørte skogeiendommer.

54 6.12. Kulturlandskap Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Levende Skog Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra 1998 med presisering av 16. mai Alternativ 1 Opprinnelig standard med regler for praktisering Alternativ 2 Ny standardtekst Alternativ 0 Standardtekst 1998 Der det naturlig er grunnlag for det, skal en ved skjøtsel og hogst bevare eller utvikle stabile skogbryn rundt verdifulle kulturlandskap. Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i skogbrynet, og i den grad det er mulig, et betydelig lauvinnslag. Presisering av 16. mai 2001 Hovedproblemstillingene ved praktisering av standardene har vært bredden på skogbrynene. Mot kulturlandskap må kantsonen være mest mulig fullsjiktet med innslag av store trær. Det kan med fordel gjøres unntak der overgangssonen beites. Trær ved innmark som er brukt til lauving skal uansett tas vare på. Ut over dette er det tilstrekkelig med en kantsone på 5 10 meter. Andre spørsmål som er reist og som arbeidsgruppa vil besvare: Kravet om skogbryn er knyttet til verdifullt kulturlandskap. Hva er verdifullt? Arbeidsgruppas svar: Det er gjennomført registreringer av spesielt verdifulle kulturlandskapene. Dette gjelder imidlertid kun en mindre del av det som må anses som verdifullt. Er skogeier i tvil om kulturlandskapet er verdifullt, kan en søke råd hos fylkesmannen, kommunen eller andre med kompetanse på området. Der det allerede finnes utviklede skogbryn mot innmark, bør en imidlertid generelt bevare disse ved hogst. Alternativ 1 Standardtekst Samme standardtekst som alternativ 0. Regler for praktisering Med verdifulle kulturlandskap menes områder som er registrert til å ha slike kvaliteter. Dette gjelder imidlertid kun en mindre del av det som må anses som verdifullt. Er skogeier i tvil om kulturlandskapet er verdifullt, kan en søke råd hos fylkesmannen, kommunen eller andre med kompetanse på området. Der det allerede finnes utviklede skogbryn mot innmark, bør en imidlertid generelt bevare disse ved hogst. Kantsonen mellom jordbruksareal og ordinær skog bør skjøttes slik den blir sjiktet og får innslag av store trær. Det kan gjøres unntak der overgangssonen beites. Gamle trær og styva trær skal spares. Det er tilstrekkelig med en kantsone på ca meter. Alternativ 2 Standardtekst

55 Levende Skog I områder tilknyttet kulturlandskap skal verdiene sikres gjennom en biologisk basert skjøtsel. Det skal ikke etableres ny skog på åpne eller gjengrodde kulturmarker i skoglandskapet som er mindre enn 5 dekar. Det skal gjennom skjøtsel eller hogst bevares eller utvikles stabile og naturlig varierte skogbryn rundt verdifulle kulturlandskap. Det skal etableres en stedegen treslagssammensetning i skogbrynet med et betydelig lauvinnslag og det skal prioriteres at lauvtrær dominerer i hele omløpet. Framtidig utskygging av soleksponerte bryn, åkerholmer og andre småbiotoper skal unngåes. Regler for praktisering For å sikre det verdifulle kulturlandskapet, skal det bare helt unntaksvis være tillatt å etablere skog i kulturlandskapet. Føre-var-hensyn skal alltid utvises og tilplanting kan bare skje i områder som ikke inneholder spesielle biologiske verdier i form av naturtype A- eller B- områder, viktige kulturlandskap der artssammensetningen ennå bærer preg av beite eller slått, der det er registrert rødlista arter, eller i kulturlandskap med spesielle friluftsmessige eller landskapsestetiske verdier. Skog kan etableres på områder der det er dokumentert begrensede naturverdier. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Hvor går grensen for skog/skogbruk i forhold til jordbruk? Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer Det foreligger ingen forslag til endringer. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9b. Se Alternativ 1 medfører ingen nye kostnader sammenlignet med utredning i Alternativ 2 har forbud mot å plante ny skog på åpne arealer mindre enn 5 dekar. Nåverdi av framtidige inntekter fra slike områder er ikke beregnet, men for enkelte skogeier vil det medføre f. eks. at arealene ikke kan nyttes til juletreproduksjon eller produksjon av energiskog. Det kan bety færre muligheter til aktiv verdiskaping på eiendommen Kulturminner Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene:

56 Levende Skog Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 1 Opprinnelig standardtekst redigert med tilegg av hensyn til samiske kulturminner. Ingen henvisning til at kulturminner skal innarbeides i framtidige skogbruksplaner. I tillegg definisjon av verdifulle kulturminner. Alternativ 0 Standardtekst 1998 I tillegg til å ta vare på automatisk fredete kulturminner, skal det også tas hensyn til andre verdifulle kulturminner. Hensynet til kjente kulturminner innarbeides i framtidige skogbruksplaner. Alternativ 1 Standardtekst Automatisk fredete kulturminner skal tas vare på og ikke skades ved hogst og skogbehandling. Det skal også tas hensyn til andre verdifulle kulturminner i skog. Regler for praktisering Etter kulturminneloven er alle kulturminner fra før 1537 og alle samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminner er ofte definert som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. I tillegg regnes steder som kan knyttes til historiske hendelser, tro og tradisjon som kulturminner. I skogen vil svært mange av kulturminnene ikke være automatisk fredet som følge av alder. Mange slike er verdifulle kulturminner i skog som det skal tas hensyn til. Det er skogeiers ansvar å gjøre seg kjent med hva som er registrert av kulturminner i skogen og ta hensyn ved hogst og skogbehandling. Et godt hjelpemiddel er å sørge for riktig markering i skogbruksplanen. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Hva menes med andre verdifulle kulturminner? Det vises til framtidige skogbruksplaner? Lover og forskrifter Det er ingen endringer i lover eller forskrifter som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Partenes innsendte forslag til endringer Det foreligger ingen forslag til endringer. Ny kunnskap Det er ingen dokumentert ny kunnskap som tilsier endring i opprinnelig standardtekst. Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9b. Se Alternativ 1 medfører ingen nye kostnader sammenlignet med utredning i 1998.

57 Levende Skog Landskapsøkologi Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra 1998 med presisering av standarden 16. mai Alternativ 1 Opprinnelig standardtekst med tillegg om krav til 30 % andel skog med åpen skogstruktur målt på fylke eller region. Eksempler på helhetlig landskapsøkologisk forvaltning er endret til Regler for praktisering Alternativ 2 Ny standardtekst med krav til 30% andel skog med åpen skogstruktur på eiendommer større enn dekar. I regler for praktisering reguleres hvilke arealer som inngår i skog med åpen skogstruktur. Standarden gis navnet Landskapsplanlegging Alternativ 3 Alternativet har krav til at det til en hver tid skal være minst 35 % gammel skog på eiendommen. I tillegg krav til detaljert dokumentasjon i plan. Alternativ 0 Standardtekst 1998 For teiger over dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. Også for mindre teiger skal det så langt det er mulig tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene. En helhetlig landskapsøkologisk forvaltning innebærer f.eks.: - Stedstilpasset skogbruk - Hensyn til landskapsbildet - Gammelskogandel - Behov for restaureringsbiotoper - Friluftsliv - stier, løyper - Skogsbilveier - Tiurleiker, viltbiotoper Presisering av 16. mai 2001 En del hensyn og tiltak bør ses i sammenheng over større arealer for å ivareta verdier knyttet til naturmiljø og friluftsliv. Standarden krever derfor at bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn skal ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen på større teiger. Det har vært uklarhet om standarden forutsatte en landskapsøkologisk plan eller ikke for større teiger, og hva en slik plan eventuelt skulle inneholde. Arbeidsgruppa har konkludert med at plan er nødvendig, og at planen skal klargjøre viktige utfordringer på den konkrete teigen og hvordan disse skal møtes. Et mål for store nok arealer med gammelskog av hensyn til en del fuglearter er et eksempel på hva en plan for landskapsøkologiske hensyn må inneholde. Mange slike fuglearter vil kunne oppfatte arealer med lukket hogst som gammelskog.

58 Levende Skog Standarden stiller krav om at bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn skal ivaretas ved planlegging og forvaltning av teiger over dekar produktiv skog. Dette forutsetter at skogeier klargjør hvilke utfordringer som er viktige for teigen som helhet, og hvordan disse utfordringene skal møtes. Disse klargjøringene skal nedfelles i et overordnet plandokument eller en skogbruksplan. I standarden er det listet opp en del eksempler på utfordringer som ofte vil være bestandsovergripende. Hvilke elementer som er viktige, vil imidlertid variere fra område til område. Skogeier må derfor gjøre seg opp en mening om hvilke utfordringer som er viktig for den konkrete teigen. Gammelskogandelen er imidlertid et helt sentralt element ut fra både økologiske hensyn og for naturopplevelser, og skal vurderes i plandokumentet. Også andre utfordringer enn de som er listet opp i standarden kan være aktuelle. I enkelte områder vil for eksempel kulturminner, treslagsfordeling eller skogreising være viktige temaer. Selv om utfordringene vil variere fra teig til teig, skal ivaretakelse av verdier i områder der det er registrert betydelige miljøverdier generelt inngå i planleggingen. Det samme gjelder strategier for ivaretakelse av habitatkrav til arealkrevende arter som skogsfugl, rovfugl mv. I forbindelse med planleggingen skal eksterne kilder forespørres om relevant miljøinformasjon. For mindre teiger enn dekar produktiv skog er det ikke noe plankrav. Også på slike eiendommer er det imidlertid krav om at det skal tas landskapsmessige hensyn så langt det er mulig. Dette innebærer bl.a. at det skal tas hensyn til tiurleiker inklusive dagområder. Andre spørsmål som er reist og som arbeidsgruppa vil besvare: Hvordan skal skogeiere med teiger under dekar forholde seg til denne standarden? Arbeidsgruppas svar: Krav til hensyn er det samme overalt i skogbruket, men det eksisterer ikke noe plankrav. Alternativ 1 Standardtekst For teiger over dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. Også for mindre teiger skal det så langt det er mulig tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene. En helhetlig landskapsøkologisk forvaltning innebærer f.eks.: - Stedstilpasset skogbruk - Hensyn til landskapsbildet - Gammelskogandel - Behov for restaureringsbiotoper - Friluftsliv - stier, løyper - Skogsbilveier - Tiurleiker, viltbiotoper Regler for praktisering For å tilfredsstille habitatkravet til arter som hovedsakelig lever i gammel skog, skal det til enhver tid finnes tilstrekkelig skogareal med en struktur som kjennetegnes ved velutviklet feltsjikt. Skogen i et definert område/en kommune/et fylke/region skal til enhver tid ha minimum 30% av arealet under vernskoggrensa og 50% av arealet over vernskoggrensa med en struktur som kjennetegnes ved velutviklet feltsjikt. Som områder med gammelskogstruktur regnes:

59 Levende Skog Skog fra og med eldre hkl. 3 med velutviklet feltsjikt Fjellskog med velutviklet feltsjikt Kartfestete Biologisk viktige områder Kalk-furuskoger Brannpåvirket skog med minimum 16 stående trær pr dekar Tresatt impediment, myr og sumpskoger Kantsoner Skogreservater Hagemarkskog med minimum 6 stående trær pr dekar En sertifiserte organisasjonen skal holde oversikt over skogstrukturen i sitt distrikt og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at det innenfor hvert definert område/en kommune/et fylke/region til enhver tid er minst henholdsvis 30% og 50% skog med velutviklet feltsjikt. Som dokumentasjon legges Landsskogtakseringens registreringer til grunn. Alternativ 2 Forslag til nytt navn på standarden: Landskapsplanlegging Standardtekst For teiger større enn dekar produktiv skog skal hogst og skogbehandling planlegges og gjennomføres i et landskapsøkologiske perspektiv og dokumenteres i en landskapsplan. For mindre teiger skal planlegging og gjennomføring av hogst og skogbehandling så langt det er mulig baseres på et landskapsøkologiske perspektiv og på tvers av eiendomsgrenser. For teiger større enn dekar produktiv skog skal minimum 30 % av arealet til enhver tid har gammel skog eller skog med åpen skogstruktur. Skogstruktur skal dokumenteres i plandokument sammen med hensyn til landskapsbildet, friluftsliv (stier og løyper) og viltbiotoper. For teiger mindre enn dekar produktiv skog skal det legges vekt på å holde minimum 30 % areal til en hver tid som gammel skog eller skog med åpen skogstruktur der det er mulig etter standarden for Hogstformer. Det skal tas hensyn til landskapsbildet, friluftsliv (stier og løyper) og viltbiotoper. Uavhengig av teigstørrelse skal det minimum være 50 % eldre skog til enhver tid i vernskog mot fjellet. Se standarden for Fjellskog. Regler for praktisering Landskapsøkologi er samspillet mellom økologiske prosesser og mosaikken i landskapet. Landskapsøkologisk perspektiv vil si at ulke livsmiljøer til enhver tid må finnes i landskapet. Med gammel skog menes skog i hogstklasse 5. Med åpen skogstruktur menes skog i hogstklasse 3 og eldre som kjennetegnes av velutviklet feltsjikt (lyng, urter, gras og bregner). Følgende skogarealer regnes å ha åpen skogstruktur: Skog fra og med hogstklasse 3 med velutviklet feltsjikt Arealer med lukket hogstform Skjermstillingshogst kan regnes med så lenge skjermen står Biologisk viktige områder, alt areal

60 Levende Skog Brannpåvirket skog med minimum 16 trær pr dekar fra og med hogstklasse 3 Hagemarkskog i kulturlandskap med minimum 6 eldre trær pr dekar Myr og sumpskog fra og med hogstklasse 3 med velutviklet feltsjikt. Tresatt impediment som finnes i mosaikk med eller grenser inntil kan regnes med Kantsoner til myr, bekker, elver og vann fra og med hogstklasse 3 med velutviklet feltsjikt. Tresatt impediment som finnes i mosaikk med eller grenser inntil kan regnes med Områder på eiendommen eller teigen som er vernet etter naturvernloven Som tresatt impediment regnes skog med minimum 6 trær pr dekar som er minst 5 meter høye. Med hensyn til landskapsbildet menes at hogstføring og bruk av åpen hogstform planmessig skal tilpasses landskapets former. Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merka, som framgår av kartserien i M 1: eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. Med hensyn til viltbiotoper menes planmessig forvaltning av tiurleiker og skog inn til hekkeplass for rovfugler. Alternativ 3 Standardtekst Skogbruk og alle andre inngrep skal vurderes i et landskapsøkologisk perspektiv før tiltak iverksettes, og tiltak for å sikre verdiene beskrives på eiendomsnivå: arealer og/eller naturverdier av regionalt viktige naturtyper som går på tvers av eiendomsgrenser eller som må ses i et helhetlig landskapsøkologisk perspektiv restaureringsbehov som resultat av en mangelanalyse registrerte arealkrevende arter og spesielt arter knyttet til større sammenhengende arealer med gammel skog og tiltak som sikrer at verdiene ivaretas større hensynsområder der det skal brukes lukka hogst Det skal minst være 35 % gammel skog eller skog med åpen skogstruktur på eiendommer under vernskoggrensa og minst 50 % over denne grensa (se fjellskog). På landskapsnivå skal det vektlegges å prioritere områder som utfyller hverandre og som dekker opp hele spekteret av boniteter og skogtyper på eiendommen. For eiendommer over dekar produktiv skog skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn alltid vurderes og ivaretas ved all planlegging og forvaltning av skogen og dette skal dokumenteres i en egen landskapsplan. For alle andre eiendommer skal opplysningene dokumenteres i en sertifiseringsplan, men alle vurderinger trenger ikke å foregå i et landskapsøkologisk perspektiv. Hva som skal dokumenteres og ivaretas er definert i vedlegg 1. På større skogeiendommer skal det etableres en landskapsøkologisk balansert alderfordeling. Der andelen gammelskog er underrepresentert eller der treslagsvariasjon ikke er økologisk tilfredsstillende skal det beskrives hvordan dette skal oppnås. Mål om bestands- og treslagsvariasjon skal speile landskapets økologi etter hva som er naturlig i regional sammenheng.

61 Levende Skog Skogbruket skal drives slik at minst 15 % av arealet på frisk og fuktig skogsmark skal utgjøres av bestand som domineres av lauvtrær i minst halvparten av omløpstida. Dette gjelder i områder der det er naturlig med lauvskog. Lauvbestandene skal skjøttes slik at biologisk mangfold som er spesielt knyttet til lauvtrær får bedre vilkår. Status for hjorteviltets påvirkning skal beskrives regionalt og for eiendommen. Tiltak skal iverksettes slik at alm, barlind, kristorn, selje, osp og rogn og eventuelt andre beiteutsatte treslag skal kunne vokse seg store. Regionalt tilpassa mål om at andel beiteutsatte treslag skal øke på eiendommen og i landskapet skal utvikles. Plan/landskapsplan skal inneholde, beskrive og eventuelt kartfeste: Alle registrerte BVO. Mangelanalyse og oppfølgende planer for restaurering. Brent areal eller områder som aktivt skal brennes. Andre biologiske registreringer for eksempel spesielle/sjeldne viltbiotoper, storfuglleiker, fuglekolonier, andre naturtyper med viktig biologisk mangfold (ørretbekk, rikmyr, A-områder, INON-områder), rovfuglbiotop, kantsoner Kjente forekomster av alle rødlista arter Statlig verna arealer på eiendommen, andre legale heftelser samt gamle og nye verneplanforslag Alle registrerte fortidsminner, kulturminner og kulturlandskap i skogen Merka eller på andre måter tydelige stier og løyper, rasteplasser etc. Oversiktsdata over eiendommens skogtilstand med produktiv skog, uproduktiv skog, hogstklassefordeling med bonitetsfordeling i hver klasse, høydelagsfordeling, treslagsfordeling, lauvdominerte bestand, skoghistorikk Større hensynsområder med lukka hogst Andel gammel skog, skog med åpent skogstruktur, lauvskogandel Kartfesting av impediment og annen ikke produktiv skog Eiendomsgrenser For eiendommer over dekar skal følgende beskrives og dokumenteres i et landskapsperspektiv. For mindre eiendommer skal planlagte tiltak dokumenteres. Avvirkningsplaner inkludert treslagsvalg og stedstilpasning. Vurderinger for valg av hogst- og foryngelsesform Eksisterende og nye inngrepsplaner slik som veier, hyttebygging o.l. Biobrenseluttak/vedhogst. Planlegging, styring og kontroll Tiltaksplaner for markberedning (evnt. gjødsling/sprøyting) Fremmede treslag og andre treslagsskifta arealer. Kartfesting, andel og planer for utfasing/reduksjon Identifisere og samarbeide om økologiske landskapssammenbindinger. Eksempler er gammelskogområder, hensynsområder, vann- og vassdrag med kantsoner. Hjorteviltbestand og beiteskader. Tiltak og utvikling for beitetrær Plan for innhenting av relevante erfaringer og tips fra aktuelle lag, foreninger og andre interessegrupper, som har kunnskap om eller bruker eiendommen og landskapet. Definisjoner: Gammel skog: Hit regnes all gammel naturskog etter naturskogdefinisjonen og skog i hkl. 5.

62 Levende Skog Som tresatt impediment regnes skog med minimum 6 trær pr dekar som er minst 5 meter høye. Landskapsøkologi er samspillet mellom økologiske prosesser og mosaikken i landskapet. Landskapsøkologisk perspektiv vil si at ulike livsmiljøer til enhver tid må finnes i landskapet. Med åpen skogstruktur menes skog i hogstklasse 3 og eldre som kjennetegnes av velutviklet feltsjikt (lyng, urter, gras og bregner). Følgende skogarealer regnes å ha åpen skogstruktur: Skog fra og med hogstklasse 3 med velutviklet feltsjikt, sjiktning og treslagsvariasjon Arealer med lukket hogstform Skjermstillingshogst kan regnes hvis skjermen skal bli stående Biologisk viktige områder, alt areal Brannpåvirket skog med minimum 16 trær pr dekar fra og med hogstklasse 3 Hagemarkskog i kulturlandskap med minimum 6 eldre trær pr dekar Myr og sumpskog fra og med hogstklasse 3 med velutviklet feltsjikt. Tresatt impediment som fines i mosaikk med eller grenser inn til kan regnes med Kantsoner til myr, bekker, elver og vann fra og med hogstklasse 3 med velutviklet feltsjikt. Tresatt impediment som fines i mosaikk med eller grenser inn til kan regnes med Praktisering: Eventuell hogst kan gjøres i gammel skog eller skog med åpen skogstruktur, men bare slik at man også i ettertid kan definere området som gammel skog eller skog med åpen skogstruktur. Oppsummering av bakgrunn og konsekvenser: Innspill fra sertifiseringsbedriftene Standarden er vanskelig da det vises til så langt som mulig og f. eks. Lover og forskrifter Partenes innsendte forslag til endringer Friluftsrådenes Landsforbund: Standarden om landskapsøkologi er det behov for å konkretisere - også av hensyn til friluftsliv. NORSKOG: Arealkravet for landskapsplan bør økes. I Sverige er dette daa. Det har preg av pliktløp å lage slik plan for daa teiger. Vi foreslår at arealkravet økes til eiendommer større enn daa produktiv skog hvor enkeltteiger er større enn daa. Det er for denne standarden gjennomført for mange pliktløp uten reell effekt. WWF: Standarden må gis konkret innhold og målbare indikatorer.

63 Levende Skog Statskog. Standarden endres til standard for planlegging og kravene til planene tilpasses skogbrukets løpende behov for tilgjengelig, ajourført informasjon knyttet til økonomiske, sosiale og biologiske verdier og hensyn. Ny kunnskap Sverdrup-Thygeson m.fl.: Landskapsøkologi i boreal skog. En sammenstilling av studier innen økologi og friluftsliv med relevans for landskapsøkologisk planlegging i norsk skogbruk Konsekvenser Utredning av standarden i 1998 er beskrevet i Levende Skog rapport 9d. Se Endringsforslagene bidrar til mer helhetlige vurderinger, overordna landskapshensyn, minimumskrav til andel gammel skog og spesifikke friluftshensyn, som alt er positivt fra et friluftsperspektiv. Krav til minimum 30 % åpen skogstruktur (50% i fjellskog) medfører trolig ingen kostnader for skogeier om en måler på Landsskogtakseringens regionnivå. Krav på eiendomsnivå vil medføre at skogeiere med mindre andel enn 30 % åpen skogstruktur (50% i fjellskog) må redusere hogstkvantumet inntil målet er nådd - alternativ tynnet skog med derav trolig betydelig redusert økonomisk utbytte. Vurdering av konsekvenser av minimumskrav for andel eldre og gammel skog. Et standardkrav om minimum andel eldre og gammel skog med fungerende feltsjikt på 35 %, kan ikke uten videre sammenliknes med tilgjengelig arealdata fra landsskogtaksering og skogbruksplaner. Om vi forstår kravet til å gjelde all h.kl. 5 og h.kl. 4 + eldre tynnet h.kl. III, blir det noe mer håndgripelig. Vi har imidlertid ikke landsdekkende data for tynnet skog. Om vi foreløpig forholder oss til h.kl. 4 og 5. viser statistikken følgende omfang av disse hogstklasser for landet og et utvalg av fylker: Arealandeler i % av hogstklasse Landet 22,1 32,9 55,0 Hedmark 18,4 27,9 46,3 Akershus 19,2 23,9 43,1 Umiddelbart kan det synes som om det ikke vil være problematisk å ha et krav av den angitte type. Problemet er eventuelt den store variasjon mellom eiendommene. Det er kjent at mange aktivt drevne eiendommer har svært lav andel eldre og gammel skog. Dette er en konsekvens av konverteringen til bestandsskogbruk som har pågått de siste 50 år. Denne prosessen startet på de tidligste eiendommene rett før siste krig. Enkelte kom ikke i gang med denne omstillingen før i slutten av 1950-tallet. Det er to forhold som særlig synes å påvirke andelen eldre skog, jfr. Figur fra NIJOS nedenfor, bonitetsfordeling og eiendomsstørrelse, på en slik måte at større eiendommer gjennomsnittlig har noe lavere andel eldre skog, og tilsvarende foreiendommer med stor andel gode boniteter.

64 Levende Skog Som det fremgår av figuren fra NIJOS vil gjennomsnittlig andel eldre og gammel skog for eiendommer større enn daa dominert av høye og middels boniteter være i underkant av 35 % eldre. Eiendommer større enn daa omfatter i henhold til SSB - landbruksundersøkelsen ca. 30 % av skogarealet (30,6). Tallene viser gjennomsnittsverdier. Det vil finnes mange eiendommer mindre enn daa med like lav eller lavere andel eldre skog. Likeledes vil det finnes mange eiendommer større enn daa med vesentlig høyere andel eldre skog. Uansett viser statistikken at et krav om minimum andel eldre og gammel skog på eiendomsnivå vil ha vesentlige konsekvenser for en betydelig andel av skogarealet i Norge, med stor andel aktivt drevne eiendommer Langsiktig virkesproduksjon Alternativ Det fremmes følgende alternativ som grunnlag for forhandlingene: Alternativ 0 Opprinnelig standardtekst fra Alternativ 1 Opprinnelig standard, men med følgende ny innledning: Skogskjøtselen skal både sikre framtidig god produksjonsskog og sikre at krav i andre deler av standardene oppfylles. I tillegg regler for praktisering.