Områdereguleringsplan for utvidelse av Titania gruveområde - Tellenes Ny 1. gangsbehandling

Transkript

1 Sokndal kommune Saksbehandler ArkivsakID: 08/1103 Arkivkode: FA - L12 Teknikk- og miljøsjef Roger Egeli Saksnummer Utvalg Dato 042/16 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk Områdereguleringsplan for utvidelse av Titania gruveområde - Tellenes Ny 1. gangsbehandling Rådmannens innstilling 1. Forslag til områdereguleringsplan for utvidelse av Titania gruveområde Tellenes sist revidert den legges ut til offentlig ettersyn med tilhørende planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Planbeskrivelse med konsekvensutredning for utvidelse av Titania gruveområde - Tellenes - Sokndal kommune revidert Reguleringsbestemmelser for utvidelse av Titania gruveområde - Tellenes - Sokndal kommune revidert_ docx Plankart for utvidelse av Titania gruveområde - Tellenes - Sokndal kommune revidert Støyrapport for Titania utskipsningsanlegg i Jøssingfjord datert pdf (L)(213902) Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk Gruvesjef Knut Petter Netland deltok i møtet og besvarte spørsmål før saken ble tatt opp til formell behandling. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. LMT- 042/16 Vedtak: 1. Forslag til områdereguleringsplan for utvidelse av Titania gruveområde Tellenes sist revidert den legges ut til offentlig ettersyn med tilhørende planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Klageadgang: Nei. Faktiske opplysninger: Arkitektkontoret Kristiansen & Selmer-Olsen AS har vært engasjert av Titania AS til å utarbeide områdeplan for Titania gruver.

2 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, reguleringsbestemmelser og plankart for utvidelse av Titania gruveområde sist revidert den ble fremmet til kommunen for behandling den Områdereguleringsplanen for utvidelse av Titania gruveområde Tellenes omfatter dagens gruveområde (betegnet R0) og utvidelsesområder (betegnet R1, R2 og R3). Hele planområdet er på om lag 19,5 km², hvor utvidelsesområdene til sammen utgjør om lag 3,4 km². Gruvedriften består i dag av et dagbrudd på ca. 1,35 km², et avgangsdeponi, et deponi for gråberg, vannreservoar og drikkevannsforsyning, produksjonsanlegg, transportkorridorer i fjell og lasteanlegg/lastekai. Formålet med planen er at Titania AS skal få utvidet arealene som allerede er juridisk sikret gjennom overordnet plan (R0) til også å omfatte tre utvidelsesområder (R1, R2 og R3). Titania AS skal ved reguleringsarbeidet sikres tilstrekkelig areal for videre gruvedrift i framtiden. Forslagsstiller fremhever at de viktigste forholdene som planen må ta høyde for er å sikre nok areal for dagbrudd, deponi, produksjonsanlegg og kaianlegg. Planen må ta høyde for at sideberg kan skipes ut som pukk, men må også ta høyde for at alt sideberg deponeres dersom det ikke blir marked for pukkproduksjon. Alternative løsninger: Ved vurdering av alternative innstillinger må besluttende politisk organ legge til grunn at reguleringsplanen ikke kun tar for seg nye tiltak som kommunen kan justere fritt. Dagens aktive gruveområde (R0) er hjemlet som område for gruvedrift i kommuneplanen, og en videreføring av formålet her utløser eksempelvis ikke krav om konsekvensutredning for disse

3 områdene. Om det er forhold kommunen under den politiske behandlingen vurderer ikke er dekket av planen, om kommunen har endret mening eller det er forhold som ikke har vært kjent for administrasjonen og/eller forslagsstiller i prosessen, er det mulig å fremme alternativ innstilling: 1. Forslag til områdereguleringsplan for utvidelse av Titania gruveområde Tellenes sist revidert den legges ut til offentlig ettersyn med tilhørende planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart etter at følgende endringer er tatt inn i planen: Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Saksbehandlers vurderinger og konsekvenser: Saksbehandler anbefaler de som skal behandle saken å studere områdene betegnet R0, R1, R2 og R3 på oversiktskart på side 10, 11 og 30 i planbeskrivelsen for å forstå størrelse og plassering. Det har vært gruvedrift i Tellenes-området siden Det kreves ikke reguleringsplan for at virksomhetene kan fortsette sin nåværende aktivitet. Kommunen mener imidlertid at det er klart til beste for både bedriften og kommunen i et lengre perspektiv at det samlede området beskrives i en overordnet og samlende reguleringsplan. I prosessen med utvidelse av produksjonsområdet for Titania AS fremmet kommunen at det var sterkt ønskelig at virksomheten laget en helhetlig reguleringsplan som dekket hele området med tilhørende aktivitet. Saksbehandler hos fylkesmannen i Rogaland viser til dialog om behov for en reguleringsplan for området tilbake i 2005 som illustrerer godt hvor lang prosessen her har vært. Dialogen mellom Titania AS og Sokndal kommune, med sikte på å kunne utarbeide en område-reguleringsplan, ble formalisert ved oppstartsmøte den Planprogrammet ble vedtatt av Hovedutvalget for landbruk, miljø og teknikk (LMT) den Planen ble 1. gangs behandlet i LMT i sak 062/10 den med vedtak om at planen skulle legges ut for offentlig ettersyn. Etter flere runder med dialog og omfattende endringer ble kunngjøring av utvidet planområde foretatt den Oppsummering av innspill mottatt etter offentlig ettersyn er tatt inn som del av planbeskrivelsen (i pkt 2.3). Det fremkommer at det ble fremmet innsigelse til planen fra fylkesmannen i Rogaland relatert til planomtale, støy, biologisk mangfold, naturmangfold, landskap og manglende tydeliggjøring av hva som er nye tiltak. Planen er nå bearbeidet og justert for å imøtekomme innsigelsene. Med grunnlag i at kommunen har endret saksbehandler på oppløpet i denne prosessen har det vært dialog med fylkesmannen i forhold til om de siste endringene lukker varslede innsigelser. Fylkesmannen svarer at det, med grunnlag i veiledning som er gitt undervegs i prosessen, bør ha blitt tatt høyde for innsigelsene om forslagsstiller har fulgt de anbefaleringer kommunens saksbehandler har videreformidlet fra fylkesmannen. Beskrivelse av områdende innen områdereguleringsplanen: Det meste av planområdet er avsatt til område for råstoffutvinning. Forslagsstiller fremhever

4 at det i tillegg til dagbrudd må være områder for produksjon, deponi, infrastruktur, prosessvann og arealer for øvrige aktiviteter tilknyttet gruvedriften. Forslagsstiller viser til at deler av de tre utvidelsesområdene allerede er i aktivt bruk til gruvedrift i dag og at de største endringene kommer innenfor R1 og R3; Innenfor område R1 kan det bli aktuelt med en omfattende utvidelse av gråbergdeponi Innenfor R2 er det store grøntarealer og det meste av området som reguleres til gruvedrift er tatt i bruk eller regulert til formålet i dag. Innenfor R3 (i Jøssingfjord) kan det bli aktuelt med ei ny lastekai. Andre nye tiltak innenfor utvidelsesområdene vil være av mindre omfang, som ledningstraseer, vegtraseer og mindre tekniske anlegg. Andre arealformål er LNFR*-områder (kombinert med tiltak under bakken i vest), havneområder, veg og annen veggrunn samt naturområder på land, i vann og vassdrag. Det er i tillegg avsatt en del hensynssoner; nedslagsfelt drikkevann, planlagt veitrase, hensyn landskap, planlagt vindpark, båndlegging etter lov om kulturminner, høyspenningsanlegg og brann- og eksplosjonsfare. *) LNFR; «Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift» Relasjon til kommuneplanen og andre reguleringsplaner Kommuneplanen med arealdel vedtatt er det overordnede plandokument kommunen forholder seg til ved vurdering av nye planer som fremmes for behandling. I kommuneplanen er det avsatt et større område for eksisterende gruvedrift og deponi som fremkommer i oversiktskart på side 14 i planbeskrivelsen. Hele planområdet ligger innenfor Titanias konsesjonsområde. Det er arealet avsatt i kommuneplanen forslagsstiller har tatt utgangspunkt i når R0 er blitt lagt inn i reguleringsplanen. Arealdelen åpner for å vurdere enkelte områder for framtidig råstoffutvinning, men det forutsettes at arealdisponeringen avklares gjennom en helhetlig reguleringsplan. I forhold til underliggende reguleringsplaner viser saksbehandler til oversiktskart på side 13 i planbeskrivelsen hvor aktuelle planer er illustrert med størrelse og plassering. Her fremkommer flere planforslag/planer som berører planområdet; Tellenes Vindkraftanlegg, ny trase for FV44, Deponi for avgangsmasse, Jøssingfjord - Helleren. Forslagsstiller beskriver reguleringsplanene i planbeskrivelsen og planene er dermed hensyntatt i områdereguleringsplanen. Gjeldende reguleringsplaner som overlappes av områdereguleringsplanen vil helt eller delvis oppheves og erstattes av områdeplanen. Konsekvensutredning. Planen er vurdert i forhold til forskrift om konsekvensutredning (2009). Dagens aktive gruveområde R0 er hjemlet som område for gruvedrift i kommuneplanen. En videreføring av dette formålet utløser ikke krav om konsekvensutredning i disse områdene. Nye arealer for gruvedrift, samt andre bygge- og anleggstiltak, innenfor de tre utvidelsesområdene R1, R2 og R3 vil derimot være utredningspliktige, jf. 2e i Forskrift om konsekvensutredninger av 1. Juli 2009, vedlegg I-tiltak. Saksbehandler viser til at forslagsstiller har gjort en vurdering av konsekvenser for landskap, kulturminner og kulturmiljø, natur og friluftsliv, biologisk mangfold, støy, forurensning og samfunnsmessige forhold. Det er gjort egne utredninger for landskap, hubro, støy og rasfare. Siden vindkraftverket berører store deler av planområdet, er

5 konsekvensutredningsrapportene for vindparkanlegget brukt som underlagsdokumenter i planarbeidet med områdeplanen for Titania gruver. «Fordelene større enn ulempene» - en viktig juridisk betraktning Tiltakshaver vurderer at tiltakenes positive effekt er større enn tiltakenes negative konsekvenser for sine omgivelser. Det fremheves i planen at en sikring av videre produksjon ved bedriften har stor samfunnsmessig betydning på tross av at et større massedeponi vil være et stort naturinngrep og ha store konsekvenser for blant annet biologisk mangfold innenfor deponiområdet. Forslagsstiller vurderer at planen for ny kai i Jøssingfjord vil kunne ha negative konsekvenser spesielt for støy, landskap og kulturmiljø. Etablering av ny kai og utvidelse av industriområdet er i dag allerede hjemlet i gjeldende reguleringsplan for Jøssingfjord Helleren fra Ønsket om ny kai er derfor ikke noe nytt, men plasseringen krever ny utredning. Om det skulle etableres kai etter gjeldende reguleringsplan ville dette kreve sikringstiltak grunnet rasfare som nå er kartlagt. Det fremgår av planforslaget at nytt kaianlegg vil gi bedre plassering enn det som er skissert i reguleringsplan for Jøssingfjord Helleren. I tillegg er tidligere regulerte produksjonsanlegg i Jøssingfjord flyttet til Skogestad-området på Tellenes. Omfattende utvidelse av gråbergsdeponi (R1 som del av G1) Forslagsstiller beskriver at det er behov for en omfattende utvidelse av deponeringsområdet for gråberg som sprengstein. Dette er masser som må fjernes for å komme inn til malmen som er virksomhetens hovedprodukt. Forslagsstiller viser til at det foreligger egne fyllingsplaner ved virksomheten for utnyttelse av område G1 til deponi/tipp for gråberg. Dette fremkommer i planbeskrivelsens figur 10 (på side 30 i planbeskrivelsen). Disse planene viser maksimalt fyllingsgrunnlag for deponering av ca. 300 mill. tonn anortositt fra dagbruddet over en periode på ca. 60 år. Planen legger opp til at daler og forsenkninger i landskapet fylles igjen, noe som vil gi landskapet en unaturlig planert flate med markerte og nokså bratte fyllingskanter. Dagens gråbergtipp har en fyllingshøyde på kote 350, mens det i fyllingsplanen er planlagt tipp opp til kote 425. I reguleringsbestemmelsene 5.02 fremkommer dette slik, med avbøtende tiltak for fyllingene: Område G1 kan benyttes til deponering av gråberg og avdekkingsmasser fra dagbruddet med tilhørende prosessutstyr. - Det tillates at det fremtidige terrenget kan fylles opp til kote Avslutning av gråbergstipper som vender mot Hauge sentrum, tilpasses slik at en oppnår en landskapstilpasset fyllingsvinkel. Overflaten skal planeres for å sikre stabilitet og raskere revegetering. - Første fyllingsnivå blir på ca. kote 350. Denne fyllingsfronten skal ferdigstilles og avsluttes før neste fyllingsfot når en avstand på 50 m fra første topp fylling. Minimumsavstand mellom første topp fylling og neste fyllingsfot er 50 m. - I nord-vestre del av G1 skal det opparbeides anlegg for oppsamling/sedimentering av overflatevann, før dette ledes til Ljosevatn. Dette forholdet som er i nærmere detalj beskrevet under punkt 3.1 Gruvedriften i dag og fremtidig behov, som naturlig bør sees i

6 sammenheng med punkt Vurdering er konsekvensen. Saksbehandler registrerer at forslagsstiller henviser til potensialet for utfylling i R1, men at det i reguleringsbestemmelsene legges opp til en felles fyllingshøyde for hele området G1 hvor R1 er en mindre del. Saksbehandler vurderer at utvidelse av deponeringsområdet i bredde og høyde kunne vært et vesentlig og dramatisk inngrep om tiltaket skulle gjennomføres i et uberørt og nytt område. Han vurderer imidlertid at kommunen, når den tar denne områdereguleringsplanen til vurdering, må være realistisk i forhold til det området som her skal forvaltes, videreutvikles og utvides. Planområdet er betydelige preget av mange år med fysiske inngrep som vi i dag ser i form av et meget stort dagbrudd på ca 1,35km2, store gråbergtipper med sprengstein, landdeponi av sand, interne veger og tunneler, vannreservoarer, pumpeledninger og strømledninger. I tillegg kommer betydelig eksisterende bygningsmasse og konstruksjoner som er dominerende i omfang når en står på høydedrag, men som også har siluettvirkning når en observerer disse fra lavereliggende områder. Dette er bygningsmasse som kommunens innbyggere er vant til og som gjester fasineres av. Denne del av kommunens industrielle historie og moderne bergverksdrift inngår eksempelvis i utsikten fra utsiktspunktet i Jøssingfjord som er svært mye besøkt. Kommunen stiller krav til at områdereguleringsplanen skal være helhetlig og ta høyde for en rekke forhold. I tillegg til planområdet, skal forslagsstiller også vurdere grensesnittet mot omkringliggende miljø, terreng og hvordan planområdet fremstår sett utenfra (fra Hauge sentrum). Saksbehandler er positiv til at områdereguleringsplanen definerer klare krav til hvordan fyllinger og skråninger skal avsluttes. Det er her betydelig strengere enn det som er blitt behandlet og godkjent i reguleringsplan for Detaljregulering. Motorsportsenter Kroheia - gnr. 56, bnr. 1 f.fl i dette året. Saksbehandler vurderer at tiltaket er omfattende, men at det er forsvarlig sett i lys av at det er med å legge grunnlag for langsiktig drift ved Titania AS som hjørnesteinsbedrift og samfunnsaktør i Sokndal kommune. Prinsippet om likebehandling Kommunen legger til grunn at lik behandling av tiltakshavere og forslagsstillere er et meget sentralt prinsipp i forvaltningen. Likhetsprinsippet er et ulovfestet prinsipp om at like tilfeller skal behandles likt i den grad ikke relevante hensyn begrunner forskjellsbehandling. Saksbehandler vurderer at det på dette grunnlag er naturlig å relatere eventuelle utfordringer med inngrep i terrenget og siluettvirkning til arbeidet som allerede er godkjent sentralt og igangsatt i tilstøtende område med utbygging av vindkraft i vår kommune. Vindkraftutbyggingen etableres med grunnlag i nasjonale føringer. Tiltaket går til dels ut over det som er anbefalt og behandlet på kommunalt nivå, men prosjektet har sin formelle godkjenning og vil bli etablert. Vindkraftutbyggingen har fått meget klar tilslutning i kommunen tidligere. Når dette prosjektet er ferdig utbygd vil det prege området i mange år fremover både med siluettvirkning og ved tiltak i terrenget i form av fyllinger av forskjellige høyder og veier. Kommunen behandlet og sendte Detaljregulering. Motorsportsenter Kroheia - gnr. 56, bnr. 1 f.fl ut på offentlig ettersyn etter ny førstegangsbehandling i juni 2016.

7 Saksbehandler vurderer at behandlingen av detaljreguleringen for motorsportsenteret har i seg mange av de samme elementene som en ser i denne saken. Det er anlagt betydelige fyllinger og som skaper store flater som er godt synlige i dag og som vil bli det også for fremtiden. Med prinsippet om likebehandling som grunnlag, må kommunen sikre at tiltakshavere i tilstøtende områder behandles likt opp mot de samme forhold, som inngrep i landskapet og siluettvirkning. Etablering av nytt kaiområde i Jøssingfjord (R3) Antall skipsanløp har de siste tre år variert fra anløp i året. Lastemengden varierer mellom og tonn, mens det i sjeldnere tilfeller anløper skip med helt opp mot tonns lastekapasitet I sluttfasen av reguleringsarbeidet har kommunen fokusert spesielt på arbeidet med alternative plasseringer av kaiområde i Jøssingfjord (R3). Kommunen ønsker at inngrep på land og i sjøen relatert til mudring i fjorden, peling av kai/pir og dominerende infrastruktur reduseres til det som er strengt nødvendig for sikker, moderne, effektiv og miljøvennlig drift i fremtiden. Saksbehandler vurderer at det er meget viktig for kommunen at virksomheten bevisst og strategisk legger til rette for en fremtidig effektiv utskipning av både virksomhetens hovedprodukt og sekundær- og nisjeprodukter, helst parallelt, slik at behovet for å legge masser i deponi på land holdes nede. Når markedet for salg av masse som i dag er deponert på sikt blir tilgjengelig, regningssvarende og i et tilstrekkelig omfang ønsker kommunen at virksomheten har planlagt og tilrettelagt for en effektiv utskiping til de aktuelle markedene. Kommunen støtter derfor alternativet inn innerst i fjorden, ikke langt fra eksisterende kai da dette sikrer en samlet havneaktiviteten i området. En slik plassering vil kunne sikre Titania sitt behov for nytt kaiområde samtidig som skip til nødhavn ikke automatisk skaper driftsstans hos virksomheten. Forslagsstiller beskriver at avstanden til Holmen ved dette blir størst mulig og at avstanden til Jøssingfjordsenteret og Helleren er tilstrekkelig stor til at en kan tilfredsstille støykrav. Kommunen vurderer også at et operativt kai-/driftsanlegg her, avhengig av den estiske utformingen som velges ved etablering, kan ha positiv synergi forhold til Jøssingfjordsenteret som er under etablering. Ved innvilgelse av plassering av kaiområde innerst i fjorden, som foreslått i planen, vil kaiområde i godkjent reguleringsplan for industriområdet Helleren/Jøssingsfjord inntil skredutsatt fjellside utgå. Beredskap Forslagsstiller vurderer at risiko og sårbarhet innenfor dagens eksisterende virksomhet er tilstrekkelig ivaretatt. Beredskapen vil kunne utvides til å gjelde også utvidelsesområdene innenfor planen ved behov. Planen medfører ikke nye tiltak som gjør at risikoen for utilsiktede hendelser blir høyere enn det den er i dag. Det føres jevnlig tilsyn med industrivernet fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) som bekrefter at faste standarder er imøtekommet fullt ut til enhver tid. Kommunen er kjent med beredskapsopplegg og industrivern som forefinnes på Titania AS med grunnlag i samarbeidsavtalen som foreligger mellom bedriften og kommunen. Saksbehandler kan ikke se at det er områder relatert til beredskap som ikke er tilstrekkelig ivaretatt av virksomheten. Det betimelig her å vise til at Titania sitt industrivern, med aktuell bemanning, treningsnivå,

8 utstyr og spesialkapasiteter er være en betydelig ressurs i lokal beredskap ved hendelser når det inngår i samspill med det kommunale brannvesenet ved større og komplekse hendelser. Forholdet til konsesjon Konsesjonen krever at bedriften til enhver tid har en driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning. Denne myndigheten fører også tilsyn med virksomheten. Når områdereguleringsplanen som her behandles er vedtatt, forutsettes det at driftsplanen for virksomheten oppdateres i tråd med denne planen. Forholdet til Plan- og bygningsloven relatert til byggesak Saksbehandler vurderer at planen er viktig også i forhold til hva den ikke omtaler. Det har fra lang tid tilbake vært noe uklart i forhold til hva som er søknadspliktige tiltak inne på anleggsområdet relatert til bygg og anlegg. I og med at det ikke fremkommer noe unntak i reguleringsbestemmelsene, medfører en realisering av områdereguleringsplanen at bestemmelsene opp mot Plan- og bygningslovens byggesaksdel også fullt ut aksepteres og skal etterfølges på området for fremtiden. Oppsummering fra saksbehandler Ved behandling av denne områdereguleringsplanen stilles det betydelige krav til de som skal foreta administrative og politiske vurderinger og fatte beslutninger. Selv om prinsippene er de samme som ellers vil det for de fleste, om en ser bort fra arbeidet med kommuneplanen, være en av få ganger vi behandler en plan som dekker 19,5km2 med mange detaljer fordelt på flere lokaliseringer. Saksbehandler vurder at kommunen har vært tilstrekkelig delaktig i prosessen og blitt hørt på de fleste av de områder som har vært meget viktige for oss. Med grunnlag i at det er viktig for kommunen å få på plass en helhetlig områdereguleringsplan for dette området, anbefales det at planen legges ut til offentlig ettersyn med tilhørende planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart slik at denne kan bli realisert. Konsekvenser for folkehelsen: Saksbehandler kan ikke se at det er konsekvenser for folkehelsen ut over det som fremkommer i planprogrammet og som dermed er konsekvensutredet. Rådmannens merknader: Ingen merknader.