DELINNSTILLING I FRA STUDIEORDNINGSKOMITEEN VED DET JURIDISKE FAKULTET I BERGEN. April "Education is not filling a bucket, but lighting a fire.

Transkript

1 DELINNSTILLING I FRA STUDIEORDNINGSKOMITEEN VED DET JURIDISKE FAKULTET I BERGEN April 2002 "Education is not filling a bucket, but lighting a fire." --William Yeats 1 BAKGRUNN, MANDAT FØRINGER (ST. MELD. NR. 27, STYRETS BEHANDLING MM) KOMITEENS ARBEID OG FRAMLEGGING AV DELINNSTILLING KOMITEENS VURDERINGER OG FORELØPIGE FORSLAG Innledning. Overgang fra vekttall til studiepoeng Studiets omfang - rammen på 5 år Inndeling i lavere og høyere grad (3+2) Ytterligere inndeling i studiepoenggivende enheter Opptak - opptaksregulering Læringsformer og evaluering Stortingsmeldingen Grunnlaget i dagens jusstudium Sammenhengen mellom læringsformer og evaluering Evalueringsformer som gir en bredere prøving av kandidatene Læringsformene i en ny studieordning Bedre utnyttelse av semestrene... 23

2 4.6.7 Selvstendig skriftlig arbeid Internasjonalisering Ny prøve. Revisjon av individuell studieplan. Tap av studieplass. Alternative prøvingsformer? Ikke godkjent obligatorisk kurs Kontinuasjonseksamen Ny prøve for å forbedre ståkarakter? Revisjon av individuell studieplan. Tap av studieplass Alternative prøvingsformer? Privatisteksamen? Studiemodell og fagsammensetning Utgangspunkter Bachelorgraden Første semester Andre semester Tredje semester Fjerde semester Femte semester Sjette semester Mastergraden Hovedstruktur Obligatorisk del Valgfri del STUDIEORDNINGEN AV OPPSTART OG OVERGANGSORDNINGER 5.1 Studieløp Oversikt Kommentarer til studieløp Full faglig inndekning eller tid for tid avregning? Undervisningstilbud Oversikt over undervisningstilbud Kommentarer til undervisningstilbud Avvikling av eksamen etter gammel ordning:... 46

3 1. Bakgrunn, mandat Fakultetets nåværende studieordning er fra Tidligere studieordninger i Bergen er fra 1984, 1976 og Nåværende ordning ble utarbeidet etter at Fenstad-utvalget i 1993 hadde avgitt sin innstilling om de juridiske studiene, der utvalget delte seg i forhold til spørsmålet om man skulle velge en hovedfagsmodell med en lavere grad på cand.mag.-nivå og et hovedfag for dem som skal ha utdanning på cand.jur.-nivå. I forslaget om hovedfag lå også at man skulle innføre et obligatorisk, selvstendig skriftlig arbeid, tilsvarende særavhandlingene. Ingen av fakultetene valgte hovedfagsmodellen. Det juridiske fakultet i Oslo gjennomførte imidlertid en gjennomgripende endring i sin studiemodell med utgangspunkt i profesjonsmodellen, mens Bergen og Tromsø gjennomførte mer begrensede endringer med utgangspunkt i den avdelingsstrukturen disse fakultetene hadde fra før. Valgfriheten ble utvidet, det ble innført forprøve, og fag ble flyttet mellom avdelingene. Allerede i prosessen som førte fram til 97-ordningen syntes det å være en underliggende forståelse av at en langt mer omfattende reform ville måtte komme i løpet av relativt få år. Den begrensede reformen i Bergen var blant annet uttrykk for et ønske om å skyve denne mer omfattende omleggingen ut i tid. I mellomtiden har det imidlertid foregått en ganske omfattende reform- og forsøksvirksomhet ved fakultetet på det pedagogiske plan, med økt vekt på gruppearbeid og interaktive læringsformer, herunder bruk av IT, og til forprøven og ex.phil. med mappeevaluering. Spørsmålet om ny studieordning ble et tema i forbindelse med ressurskomiteens arbeid, og ved Mjøs-utvalgets innstilling og St. meld. nr 27, ble det klart at det ville bli nødvendig å foreta en omfattende revisjon for å tilpasse oss de nye rammer som vil bli satt for juristutdanningen, både når det gjelder tidsbruk og eksamensordning, og når det gjelder faglig og pedagogisk innhold. Saken ble tatt opp i fakultetsstyret 17. april 2001, og følgende siteres fra saksframlegget om behovet for en ny reform: Det har likevel blitt meir og meir klart at studieordninga i dag ikkje er optimal med sikte på å gje studentane eit studieløp som er tilpassa utviklinga. Innvendingane mot gjeldande studieordning har særleg vore at det er for lite opning for valfridom og at delinga av den valfrie delen på to avdelingar verkar hemmande på avhandlingsskriving og utanlandsopphald. Studiet må i større grad enn tidlegare ta sikte på å bu studentane på raske endringar i rettssituasjonen og at dei vil stå overfor store mengder ukjent rettsstoff. Dei må difor tilførast grunnleggjande kunnskapar og metodisk skulering som gjer dei i stand til å orientere seg i nytt kjeldemateriale. Ein kan i enda mindre grad enn tidlegare ta sikte på at studentane gjennom studiet skal bli fortruleg med heile rettssystemet. Regjeringa la i vår fram St. meld. nr. 27 ( ) om organisering av høgare utdanning. Her er det for allmennfaga gjort framlegg om ein 3 årig bachelorgrad (inkludert forprøve og ex. phil.) og ein 2 årig mastergrad. Det går fram at denne inndelinga i ikkje skal gjelda for alle profesjonsutdanningane, men det er noko uklårt om kva profesjonsutdanningar som er tenkt unnateke denne inndelinga og om den ytre ramma på 5 år også er tenkt å gjelda for alle profesjonsstudia. Dersom resultatet av Stortinget si handsaming blir at ramma for studiet blir mindre enn 6 år inkludert ex. phil. og forprøven, slik ein har i dag, vil ein bli nøydd å foreta ein revisjon av studieordninga. Sjølv om ein skulle få gjennomslag for at det er bruk for totalt 6 år for ei forsvarleg profesjonsutdanning i jus, vil det vera grunn til å vurdera om dagens studieordning er den beste. Det er også vanskeleg å argumentera for meir enn 5 år studietid utan å ha gjennomført ei vurdering av studieopplegget, med sikte på å gjera studiet mest mogeleg effektivt.

4 Styret har tidlegare slutta seg til at det bør takast opp arbeid med revisjon av studieordninga. Dekanus og fakultetsdirektør såg det naturleg å venta med dette til ein såg innhaldet i stortingsmeldinga. Når den nå ligg føre, ser ein det som eit høveleg tidspunkt å starta arbeidet ved å setja ned ein studieordningskomité. Fakultetsstyret gjorde følgende vedtak i møtet Til å utarbeida framlegg til ny studieordning for rettsstudiet ved Det juridiske fakultet i Bergen blir oppnemnt fylgjande komité: Professor Jan Fridthjof Bernt, leiar Professor Kåre Lilleholt Førsteamanuensis Arnfinn Bårdsen Førsteamanuensis Berte-Elen R. Konow Førsteamanuensis Henriette Sinding Aasen. Dekanus får fullmakt til å oppnemna to studentrepresentantar etter framlegg frå Juridisk Studentutval. 2. Komitéen får som mandat å utarbeida framlegg til ny studieordning for rettsstudiet ved Det juridiske fakultet i Bergen, med fagsamansetjing og dimensjonering. Komiteen må her særleg vurdere kva fag som skal vera obligatoriske og kva fag som skal gjerast til valfag. Komitéen må også ta stilling til korleis studiet skal delast opp i avdelingar eller fagmodular og korleis eksamensordninga skal vera. Komitéen må også vurdera spørsmålet om innføring av eit obligatorisk skriftleg arbeid i løpet av studietida. Stud. jur Jan-Inge Raanes og stud. jur Halvard Haukeland Fredriksen ble oppnevnt som studentrepresentanter. Fakultetsdirektør Eivind Buanes og førstekonsulent Randi Stoltz har bistått komiteen fra fakultetssekretariatet. 2 Føringer (St. meld. nr. 27, styrets behandling mm) Under behandlingen av St. meld. nr. 27 la Stortinget til grunn at høyere utdanning i Norge skal bygge på en hovedmodell hvor studiet deles opp i en lavere grad (bachelor) og en høyere grad (master), der lavere grad normeres til tre år inklusive ex.phil. og forprøve, og høyere grad til to år. Dette gir en samlet studietid på fem år. Det ble imidlertid holdt åpent om det skulle kunne gjøres unntak fra denne allmenne gradsstrukturen for enkelte utdanninger, jf. følgende fra Innst. S. nr. 337: Stortinget ber Regjeringen kome attende til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av profesjonsstudia, embetsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanningar som psykologi og teologi, ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur. Spørsmålet om unntak fra den nye gradsstrukturen med hensyn til tidsramme, oppdeling av studieløpet i lavere og høgere grad samt krav om at selvstendig arbeid skal inngå i høyere grad var på høring med frist Fakultetet avgav høringsuttalelse i saken til universitetsdirektøren , og sammenfatningen siteres her: Fakultetet mener, etter det som går fram ovenfor, at det bør være mulig å strukturere studiet slik at det kan gjennomføres på fem år, under forutsetning av at det stilles til disposisjon

5 ressurser til den effektivisering av studiet og undervisningen som dette vil kreve. Studielengden må være lik ved alle tre juridiske læresteder. Under disse forutsetninger er fakultetet innstilt på å innføre en avstigningsmulighet for studiet etter tre år, som kan gi et kompetansegrunnlag enten alene eller sammen med andre fag. En slik lavere grad vil i så fall måtte inngå som en integrert del av mastergraden for dem som tar denne. Vi ser det imidlertid ikke som nødvendig at dette innføres som ordning ved alle lærestedene. Studiet bør inneholde ett eller flere større skriftlige arbeider, men omfanget av dette må tilpasses både veiledningssituasjonen og formålet det skriftlige arbeidet skal tjene i studiet. Blant annet med grunnlag i de foreliggende høringsuttalelsene har departementet utarbeidet en stortingsmelding om innpassing av de aktuelle utdanningene i den nye gradsstrukturen. (St.meld. nr. 11 ( ) Kvalitetsreformen. Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning.) Slik melding forelå Under kap 2.6 cand. jur. foreslår departementet at studietiden for grad skal være fem år. Graden skal være master. Utdanningasinstitusjonene avgjør selv om studiet organiseres slik at studentene kan avslutte med lavere grad etter tre år. Universitetene i Bergen og Tromsø skal innføre den nye gradsstrukturen senest høsten Universitetet i Oslo senest høsten Fakultetene har med frist mottatt høringssak fra departementet med utkast til ny forskrift om mastergraden. Sentrale forslag her er 2-årig (120 studiepoeng) mastergrad ut over 3-årig bachelorgrad, og med selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoengs omfang 5-årig (300 studiepoeng) mastergrad med selvstendig arbeid på minimum 20 studiepoengs omfang. Som det framgår nedenfor vil studieordningskomiteen foreslå minimum 15 studiepoeng, blant annet ut fra veiledningskapasitet. Fakultetets høringsuttalelser i disse to sakene må ses i sammenheng. Det endelige resultat av spørsmålet om avhandlingens omfang vil etter vår vurdering kunne være avgjørende for om fakultetet skal velge en 3+2 modell eller en 5-årig mastergrad. Vi viser her til følgende uttalelse fra fakultetet i høringssak om fellesreglement for bachelor- og mastergrad ved Universitetet i Bergen hvor vi kommenterer departementets reglementutkast og vår forestående høring til dette: Skulle det vise seg at reglementet ikke åpner for de tilpassinger som er nødvendige mht omfang av det selvstendige arbeidet, må fakultetet vurdere å foreslå 300 studium med mastergrad, uten bachelorgrad. Også dette er en problemstilling komiteen vil komme tilbake til nedenfor. Gjennom Universitets- og høgskolerådet og de nasjonale fakultetsmøtene er det satt i gang et koordineringsarbeid med sikte på felles beskrivelser og praktisering av bokstavkarakterene. Innføringen av nytt karaktersystem skal skje seinest fra høsten 2003, og etter foreliggende forslag slik at alle eksamener med eksamensdato etter 31. august i overgangsåret skal vurderes etter ny karakterskala eller bestått/ikke bestått.

6 I påvente av en avklaring av spørsmålet om juristutdanningens framtidige tidsramme og gradsstruktur har komiteen måttet ta utgangspunkt i de synspunktene som framkom i fakultetets høringsuttalelse. Komiteens mandat går imidlertid langt ut over å foreslå endringer i struktur og fagsammensetning. Vår oppgave er å foreslå en pedagogisk og metodisk reform, hvor undervisnings- og evalueringsformer ses i nær sammenheng, og da slik at undervisningen klarere fremtrer som et mål i seg selv, og ikke bare som eksamensforberedelse. Sentrale element vil her være fagenes innhold (læringskrav, litteraturlister mm) studiekvalitet (undervisningsformer, nye undervisningsmetoder, utnytting av studieåret og semestrenes lengde, tettere oppfølging av studentene, utdanningsplaner mm) eksamener og annen form for evaluering internasjonalisering overgangsordninger. Komiteens forslag på mange av disse punktene vil være avhengig av studiets struktur, herunder hvilke fag som eventuelt kan tas separat, og av opptaksbestemmelsene. 3 Komiteens arbeid og framlegging av delinnstilling Komiteen har hatt møter ca. hver 14. dag. Den har, som det framgår ovenfor, tatt utgangspunkt i de rammer og føringer som ligger i Stortingsmelding nr. 27, oppfølgingen av denne, og de føringer som lå i komiteens mandat. Forslag til form og innhold i den nye studieordningen har utviklet seg gradvis, i første omgang på grunnlag av komiteens egne synspunkter, men også ut fra synspunkter innhentet fra de respektive fagmiljøer. Det siste gjelder særlig fagsammensetning og vekting av fagene. Det har vært avholdt to møter med lærerne ( og ), ett med studentene ( ) og ett med det teknisk/administrative personalet og bliblioteksansatte/bokhandel ( ). I studentmøtet ble særlig iverksettingene av den nye studieordningen og overgangsordninger fra gammel til ny studiemodell diskutert. Av hensyn til den videre framdrift i arbeidet og for at komiteen ikke skal legge for mye arbeid i å utpensle en studieordningsmodell som kanskje ikke får tilslutning på viktige punkter, legger komiteen i forståelse med dekanatet med dette fram en delinnstilling med bl.a. konkret forslag om ett opptak til hele studiet, alternativ eget opptak til masterstudiet, men med garantert studieplass for dem som har tatt bachelorgraden organisering av studiet i en årskullmodell fem års totalomfang på studiet bachelorgrad etter tre års studier ett års valgfri del i mastergraden fagsammensetning og vekting angitt i studiepoeng

7 organisering av studiet i kurs fra 5 til 40 sp med separat evaluering obligatorisk deltakelse og mappeevaluering på noen av kursene obligatorisk skriftlig arbeid på minst 15 sp på masterdelen overgangsordninger fra gammel til ny studieordning modell for ikraftsetting av ny studieordning og overgangangsordninger Etter at styret har behandlet delinnstillingen, vil komiteen sluttføre arbeidet med utforming av en ny studieordning på grunnlag av føringer som styret måtte gi for dette, med de tilpasninger som eventuelt måtte bli nødvendige eller anses som ønskelige etter at departementet har fastsatt forskrift om mastergraden. Da Det juridiske fakultet i Tromsø har startet opp et tilsvarende studiereformarbeid ut fra en 5-årig ramme og 3+2-oppdeling, har de bedt om å bli holdt orientert om vårt arbeid, og eventuelt delta med observatør på komiteens møter. Dette har komiteen vært positiv til, og fakultetet i Tromsø var representert på lærermøtet og Som en oppfølging av dette samarbeidet deltok leder og sekretær på møte i Tromsø , hvor leder blant annet orienterte om arbeidet i Bergen, og hvor man diskuterte samordningsspørsmål. Også fakultetet i Oslo har blitt invitert til å delta i disse konsultasjonene, og en representant for fakultetssekretariatet deltok på møtet i Tromsø Komiteens vurderinger og foreløpige forslag 4.1 Innledning. Overgang fra vekttall til studiepoeng Komiteen har utarbeidet en skisse til struktur og fagsammensetning i den foreslåtte studieordningen, jf. vedlegg 1. Denne vil bli nærmere kommentert i det følgende, og særlig kap Studiepoeng (sp) erstatter vekttall, og 3 studiepoeng utgjør 1 vekttall. Ett års studier blir 60 studiepoeng. 4.2 Studiets omfang - rammen på 5 år Som det framgår av kap 2 bygger hovedmodellen for ny gradsstruktur på samlet studietid på fem år til høyere grad. Men som også nevnt i samme kapittel ble det i St. meld. nr. 27 åpnet for å gjøre unntak fra dette for enkelte utdanninger. I separat høringsbrev av om denne problemstillingen skriver departementet: Institusjoner som ønsker avvik fra hovedmodellen for bestemte profesjonsutdanninger m.h.t. studienes lengde eller oppdeling må begrunne dette. I fakultets høringsuttalelse til Universitetet i Bergen ( ) uttales følgende om studiets lengde: Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har igangsatt arbeid med reform av cand.jur.-utdanningen med sikte på fem års normert studietid, og vi mener dette vil kunne gjøres på en måte som er faglig forsvarlig. Forutsetningen for at en slik reform skal kunne gjennomføres uten en uakseptabel svekking av kvaliteten på utdanningen, er imidlertid at det skjer en kraftig styrking av ressursgrunnlaget for fakultetets undervisning, slik at det blir mulig å gjennomføre en pedagogisk opprustning og et mer intensivt undervisningsopplegg som forutsatt i St.meld. nr. 27. Med de økonomiske og personalmessige rammer som Det juridiske fakultet per i dag arbeider innenfor, vil dette ikke være mulig.

8 Dette sammenfattes til slutt som følger: Fakultetet mener etter det som går fram ovenfor, at det bør være mulig å strukturere studiet slik at det kan gjennomføres på fem år, under forutsetning at det stilles til disposisjon ressurser til den effektivisering av studiet og undervisningen som dette vil kreve. Studielengden må være lik ved alle tre juridiske læresteder. Disse synspunktene ble videreformidlet i universitetets høringsuttalelse. Tidsrammen for studiet er også tema i uttalelsen av som Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag avgav i samme sak, hvor det heter: Et samlet fakultetsmøte mener det under gitte forutsetninger vil kunne være faglig forsvarlig å innføre et 5-årig studieløp, men har full forståelse for at fakultetet i Oslo i en situasjon med avslutning av implementering av en studieordning og utfasing av tidligere studieordning finner det problematisk å kunne gå inn på en tidsramme som vil måtte medføre at de allerede nå må påbegynne et nytt og omfattende reformarbeid. I St.meld. nr. 11 ( ), som forelå like før komiteens siste møte, foreslås en totalramme på 5 år. 4.3 Inndeling i lavere og høyere grad (3+2) Også spørsmålet om unntak for hovedmodellen med 3-årig bachelorgrad med påbygging av 2-årig mastergrad var tema i høringssaken om unntak for hovedmodellen. I sin høringsuttalelse uttalte fakultetet om dette: Spørsmålet om å innføre en lavere juridisk grad har vært diskutert ved flere tidligere korsveier. Man har da ut fra en sammensatt vurdering lagt til grunn at det ikke er ønskelig med en lavere grad, eller at ulempene ved å legge inn et slikt selvstendig studieavsnitt i den større juristutdanningen i alle fall vil være for store til å rettferdiggjøre dette. Studieordningskomiteen ved Det juridiske fakultet i Bergen vurderer nå, som et ledd i sitt arbeid med studieordningen, om det er grunnlag for å revurdere dette standpunktet. Utgangspunktet for denne vurderingen er at man ser at det kan være behov for en mer elementær juristutdanning for personer som enten tar sikte på saksbehandlerstillinger i det offentlige eller private, hvor dette vil være en tilstrekkelig skolering i de aktuelle temaene, eller som tar sikte på å kombinere juristutdanningen med annen utdanning, for eksempel økonomiske eller samfunnsvitenskapelige fag. En slik lavere grad må da i tilfelle, både av faglige og pedagogiske grunner, gis som et helhetlig og integrert studietilbud til studenter som har fulgt det generelle studieopplegget med den faglige og emnemessige progresjon dette bygger på. Selv om en skulle komme til at det er grunnlag for å dele studiet inn på en måte som gir grunnlag for en lavere grad, må det understrekes at en ikke vil kunne akseptere bachelorgrader i andre fag som grunnlag for å ta en mastergrad i jus. En må se bachelorgraden som en del av mastergraden. Det det kan være tale om, er i realiteten en form for avstigningsplattform fra jusstudiet, med en utdanning som kan benyttes i andre sammenhenger. Dette berøres også i sammenfatningen hvor det framgår at fakultetet på visse vilkår er innstilt på å innføre en avstigningsmulighet for studiet etter tre år, som kan gi et kompetansegrunnlag enten alene eller sammen med andre fag. En slik lavere grad vil i så fall

9 måtte inngå som en integrert del av mastergraden for dem som tar denne. Vi ser det imidlertid ikke som nødvendig at dette innføres som ordning ved alle lærestedene. I St.meld. nr. 11 ( ) foreslås at utdanningsinstitusjonene selv avgjør om studiet organiseres slik at studentene kan avslutte med lavere grad etter 3 år. Også spørsmålet om selvstendig arbeid i mastergraden var tatt opp i høringssaken. Dette spørsmålet vil vi komme tilbake til i kap nedenfor. Komiteen legger til grunn at den overordnede målsetting ved utformingen av studieordningen må være hensynet til en best mulig fullstendig juristutdanning. Det er imidlertid grunn til å regne med at det også er behov for og interesse for et kortere utdanningstilbud i juridiske fag for personer som ønsker å bruke dette i kombinasjon med andre utdanningstilbud, eller i yrkesmessige sammenhenger hvor det er bare er behov for juridiske kunnskaper på et mer elementært nivå. Komiteen viser til at slike kombinasjoner er et veletablert studietilbud i andre land, og at det har vært stabil interesse for tilbudet i offentlig rett grunnfag og mellomfag hos oss til tross for minimal markedsføring og ressursmessig innsats for disse studentene. Det er også et klart poeng at det kan være gunstig å ha en avstigningsplattform for studenter som underveis i studiet finner at de ikke ønsker å satse på en tradisjonell juridisk karriere, eller som av andre grunner ønsker å avslutte studiet. Komiteen legger til grunn at det bør tilbys også en bachelorgrad for jurister, BJ, basert på tre års studier. Den modell som foreslås i denne delinnstillingen, med en todeling i en grunndel med stramt strukturert studieopplegg og en profesjonsdel med et betydelig innslag av valgfrihet og selvstendig skriftlig arbeid, passer godt inn i en slik modell. Det skulle derfor være mulig for oss å tilby både bachelor- og mastergrad (MJ) i juss, uten at dette går ut over helheten i opplegget eller kommer i konflikt med det vi anser som den beste studiemodellen for det store flertall som vil velge å fullføre jusstudiet. En tildeling av bachelorgrad på grunnlag av de tre første års studier vil da ikke representere noen merbelastning for eller forstyrrende element i den samlede juristutdanningen. En klar forutsetning for at vi skal kunne tilby en bachelorgrad, er imidlertid at det ikke stilles krav i nasjonale eller lokale reglementer som medfører at vi må fravike den studiemodell som vi anser som den faglig beste innenfor de tids- og ressursrammer som står til rådighet. Krav om selvstendig skriftlig arbeid som del av bachelorgraden må således anses oppfylt ved de kursene hvor fremleggelse av skriftlig arbeid inngår som et obligatorisk element, og vi må også få aksept for at kravet om selvstendig skriftlig arbeid til mastergraden er oppfylt ved et omfang på 15 sp. I motsatt fall bør fakultetet skrinlegge tanken om en ordinær juridisk mastergrad som bygger på en bachelor, og i stedet vedta studieordningen som en profesjonsmastergrad som ses som ett studium. 4.4 Ytterligere inndeling i studiepoenggivende enheter Den nye gradsstrukturen bygger blant annet på moduler som kan bygges inn i ulike studieløp. I denne sammenheng må vi forvente etterspørsel etter juridiske fag som kan inngå i slike tverrfakultære studieløp. I brev av fra leder for styringsgruppen som skal tilrettelegge for universitetets iverksetting av de ulike tiltak kvalitetsreformen i høyere utdanning, heter det om denne problemstillingen:

10 Styringsgruppen anbefaler videre at modulen i all hovedsak deles inn i emner på 5, 10 eller 15 studiepoeng. Årsaken til at Styringsgruppen velger å gå inn for en slik standardisering er at det bl.a. gir større muligheter for tverrfakultære studieløp. Andre inndelinger bør bare benyttes dersom særlige pedagogiske eller faglige hensyn taler for det. Dette er særlig myntet på allmennfakultetene, men det er utvilsomt et ønske at også Det juridiske fakultet tilbyr små enheter, noe som den foreslåtte fagoppdelingen langt på veg åpner for. Før komiteen går videre i sitt arbeid er det ønskelig at den får synspunkt/føringer på hva som bør være mulige poenggivende avstigningsplattformer. Et annet aktuelt spørsmål er om det bør åpnes for at studenter med tverrfakultære studieløp skal kunne ta noen av disse modulene uten å ha bestått foregående evaluering, og hvilken bakgrunn disse eventuelt bør ha, jf. sitatet ovenfor i fakultetets tilbakemelding til styringsgruppen. Særlige kvoter/opptak og kurs vil i så fall være en aktuell problemstilling, jf. kap. 4.5 nedenfor. Komiteen vil av ressursmessige grunner anbefale at det i denne fase ikke utformes nye separate studietilbud i juridiske fag for studenter på andre studieløp. Dette er også i samsvar med fakultetets tilbakemelding til den sentrale styringsgruppen for iverksetting av kvalitetsreformen, jf. følgende: Til pkt. 4: Emner eller tema som kan inngå i et tverrfakultært studieløp ønsker vi å gi følgende tilbakemelding: Som det framgikk av pkt 3 i ovennevnte brev av vil Det juridiske fakultet bare ha ett studieløp. Dette vil bli lagt opp med sikte på en et best mulig samlet løp fram til avsluttet juridisk mastergrad, men det vil likevel bli foreslått at man skal ha en åpning for avstigning etter 3 år (bachelorgrad). Emnene/modulene som vil inngå i fakultetets bachelor- og mastergrad er således satt sammen med sikte på juristutdanningen tilsvarende dagens cand. jur-studium. Dette gjelder både innhold, omfang, progresjon og evaluering samtidig som man tar sikte på en undervisningsmodell med sterkere binding til en enhetlig progresjon i studiet hvor de enkelte element bygger på hverandre. Arbeidet med ny studieordning er fortsatt i en tidlig fase, og det foreligger således ingen innstilling eller delinnstilling som har vært drøftet i noe fakultetsorgan. Det er derfor for tidlig å svare på om det vil være mulig for studenter som ikke er tatt opp på vårt studieprogram å ta separate emner/moduler fra dette programmet som del av tverrfakultære studieløp. I dagens ressurssituasjon ser vi det som urealistisk å utvikle egne emner/moduler for denne studentgruppen, og det vil derfor antagelig bare være mindre antall emner som vil kunne fungere som et tilbud for andre enn fakultetets egne studenter. På denne bakgrunn finner ikke Det juridiske fakultet det på det nåværende tidspunkt formålstjenlig å la seg representere i arbeidsgruppen som skal utvikle bestemte tverrfaglige studieløp. Som nevnt i annen sammenheng er bachelor- og mastergraden som foreslås i denne delinnstillingen sammensatt av faglige enheter/moduler som bygger på hverandre, og hvor ny modul forutsetter at foregående modul er dokumentert gjennomført. En student som avbryter studiet kan dermed ta med seg sine dokumenterte studiepoeng fra jusstudiet over i andre utdanninger. Dette kan for eksempel være forvaltningsrett I (10 sp), privatrettkursene til 2. semester (30 sp) og norske og internasjonale rettslige institusjoner og metode (30 sp). For å kunne delta i enkeltkurs må imidlertid studenten som alminnelig regel være opptatt på jusstudiet og ha gjennomført foregående moduler. I den utstrekning det er kapasitet til det, vil imidlertid studenter fra andre studier kunne opptas etter individuell vurdering på enkeltkurs på grunnlag av annen utdanning og/eller praksis, slik det i dag gjøres ved valgemnene. Aktuelle emner for disse studentene blir således fag som inngår i det 5-årige mastergradsstudiet, og interessen for noen av disse fagene kan bli styrket dersom faget

11 offentlig rett nedlegges. Dette faget er som kjent et biprodukt av cand.jur-studiet i den forstand at en annen målgruppe studenter utnytter eksisterende fag og forelesningstilbud. Når den nye studieordningen iverksettes, bør spørsmålet om det kan tilbys en pakke som kan erstatte dagens offentlig rett grunnfag vurderes av de fagmiljøene som er involvert i dette. Mange av valgemnene vil utvilsomt være aktuelle etterutdanningstilbud for ferdige kandidater. På samme måte som for valgemner i dag, vil vi - så langt det er kapasitet til det kunne ta inn ferdige kandidater på enkeltkurs og gi dem vitnemål for dette. På sikt kan det også være aktuelt å utforme pakker med eget etter- og videreutdanningstilbud til ferdige kandidater hvor vi benytter kursmoduler fra det ordinære studiet, men dette er i første rekke et kapasitetsspørsmål, og må vurderes når den nye studieordningen er satt i gang og vi ser hvorvidt fakultetet har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre denne på en forsvarlig måte. 4.5 Opptak - opptaksregulering Grunnlaget for å kunne regulere opptaket til studiet er Lov om universiteter og høgskoler, 39. Denne bestemmelsen er nå foreslått endret, slik at kompetansen til å vedta opptaksregulering flyttes fra Regjeringen og Stortinget til institusjonens styre, jf. følgende fra lovutkastet: 1. Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. 2. Departementet kan fastsette adgangsregulering når det er nødvendig etter en samlet vurdering av utdanningen i landet. 3. Departementet gir forskrift om rangeringen av søkerne. Fakultetets ressurssituasjon er grundig utredet av Ressurskomiteen, og der konkluderes blant annet med at antall fast vitenskapelig tilsatte må fordobles i forhold til i dag dersom fakultetet med dagens studenttall på ca skal nå de kvalitetsmål for studiet som oppfattes som helt nødvendige etter kvalitetsreformen, og som også studieordningskomiteen legger til grunn. Og uten opptaksregulering hadde studenttallet vært vesentlig høyere. Dette kan illustreres med at det i studieåret 2000/2001 var 618 primærsøkere til de 300 studieplassene på 1. avdeling. Til opptaket for 2001/2002 hadde tallet på primærsøkere til 315 studieplasser økt til 670. Til de 225 studieplassene til 2. avdeling i 2000/2001 var det 383 søkere fordelt på to delopptak. Hadde opptaket til 1. avdeling vært mer i samsvar med antall primærsøkere, må en anta at antall søkere til 2. avdeling og resten av studiet også hadde vært høyere. Etter komiteens vurdering vil det fortsatt være nødvendig med en form for opptaksregulering. Da de tre juridiske fakultetene adgangsregulerte studiene (høsten 1989 i Bergen) hadde alle samme system med et kvantitativt opptak til 1. avdeling og et kvalitativt opptak (angitt med en karaktersperre) til 2. avdeling. Men fordi departementet la til grunn at en slik fast karaktersperre ikke oppfylte kravet i universitetslovens om at opptaksbegrensning bare kan skje hvor dette er nødvendig av kapasitetsmessige eller ressursmessige hensyn, ble karaktersperren erstattet med et opptakstall som til 1. avdeling. I Bergen og Tromsø har fakultetene beholdt denne ordningen også etter siste studiereform som bygde på tidligere avdelingsstruktur, mens Oslo måtte foreta endringer som følge av overgang til studieordning med 2 grunnfag og en profesjonsdel. Fakultetet i Oslo gikk over til separate opptak til de to grunnfagene, og så opptak til profesjonsdelen. Samtidig foretok fakultetet i Oslo en sterk innstramming på opptakstallet til profesjonsdelen for å redusere det totale studenttallet. Etter dette er det ca. 1/3 av de med opptak til grunnfagene som kommer videre på profesjonsdelen mens nærmere 2/3 i Bergen og Tromsø tas opp til de avsluttende avdelinger.

12 Hvis vi ønsker å opprettholde et system med ett nytt opptak forholdsvis kort etter førsteopptaket, vil dette måtte få konsekvenser for organisering og evalueringsformer i den første delen av studiet. Dette vil kunne gjøre det vanskelig å oppfylle ambisjonen om et lite eksamensorientert studium på dette trinn, og om mykere evalueringsformer uten den samme innsats i form av eksterne sensorer og omfattende prøvingsformer. Opptak reiser flere problemstillinger som dels henger sammen: hvor mange opptak skal en ha når skal opptak skje og til hvilke deler dersom flere opptak innbyrdes dimensjonering av opptakene dersom flere. I innstillingen som lå til grunn for fakultetets opptaksregulering i 1989, ble det lagt fram to aktuelle modeller 1) opptak til jusstudiet etter skolepoeng mv. (kombinert med karaktersperre fra 1. til 2. avdeling) 2) forprøve som grunnlag for opptak til 1. avdeling (kombinert med karaktersperre fra avdeling). Med 20 mot 5 stemmer vedtok styret modell 1. Slik komiteen ser det, er det av flere grunner ikke aktuelt å ta opp igjen forslaget om å bruke forprøven som opptaksgrunnlag. Med den utforming forprøven i dag har med mappeevaluering og bestått/ikke bestått vil denne ikke kunne brukes til å sortere søkere til studiet. Med den nye studiemodellen som er formulert i St.meld. nr. 27, vil dessuten ex.phil. og forprøve bare utgjøre 2/3 av studentenes første semester. Det blir da i praksis umulig å tenke seg separat opptak til hhv. forprøve og de juridiske fagene. Derimot gir det god mening å kreve kursene i ex.phil og forprøven er tatt før man begynner på de ordinære juridiske kursene. I tråd med det som ellers legges til grunn når det gjelder tilsvarende forprøver, må det dessuten fortsatt aksepteres at studenter som har tatt forprøve til andre studier, eller som er kommet godt i gang med andre fag, blir fritatt for forprøven. Dimensjonering av opptaket til studiet vil ikke bli tatt opp i denne delinnstillingen. Det må imidlertid ses i sammenheng med mulighetene for studenter som følger andre studieløp til å ta deler av våre moduler uten opptak på det 5-årige jusstudiet, og eventuelle særskilte opptak for disse, jf. pkt 4.3 ovenfor. Og særlig i etterutdanningssammenheng og for studenter på andre mastergradsstudier kan mange av våre valgemner være interessante. Nedenfor presenteres og kommenteres noen mulige opptaksmodeller: Alt. 1. Opptak til de første kursene (1-3 semestre) på grunnlag av videregående skole mm, og nytt opptak til hele studiet etter avsluttet eksamen i disse Dette er dagens modell. En fordel med denne ordningen er at opptaket til den resterende del av studiet skjer utelukkende ut fra søkernes kompetanse i juridiske fag. En annen fordel er at den gir målbevisste og motiverte privatister en ny sjanse til å komme inn på studiet slik det er gjort rede for ovenfor. En skal imidlertid merke seg at antall privatister på 1. avdeling har gått

13 radikalt ned de siste årene (fra 404 h-96 til 122 v-01), og den studieordning som nå foreslås i alle fall vil utelukke privatister (evt. kreve særlige ordninger for disse), så lenge disse ikke kan gjennomføre et studieløp tilsvarende det som tilbys ved fakultetet, for eksempel i regi av Folkeuniversitetet. I den utstrekning det legges til rette for slike organiserte privatistløp, vil disse kunne tjene som grunnlag for senere opptak i studiet, på linje med dagens privatisteksamener. Da fakultetet tidligere - og i en viss grad også framover - vil bygge opptaket på det totale antall studenter en har ressurser til, vil en slik siling gjennom nytt opptak medføre at vi må ha et større studenttall på den innledende del av studiet enn ved ett opptak for hele studiet. Dette medfører at flere får en reell mulighet til å prøve seg før en avgjør om jusstudiet er noe for meg, men vil samtidig alt annet likt kreve større ressurser fordi det er disse studentene som må ha det mest lærerintensive opplegget. Dersom en velger et slikt delopptak, vil det, som nevnt ovenfor, begrense vår valgfrihet ganske kraftig når det gjelder kursinndeling, undervisningsopplegg og evalueringsformer. Det må da legges mye større vekt på stringente eksamenskrav og formaliserte evalueringsformer. Vi vil med andre ord trekke med oss mye av den eksamensorienterte studiemodellen som vi anser som særlig viktig å komme bort fra.komiteen vil på denne bakgrunn frarå at man prøver å videreføre ordningen med et nytt opptak - og utsiling etter tredje semester i studiet. Vi vil i denne forbindelse peke på at studentene med den kursmodell som er skissert ovenfor, vil få en bedre evaluering av sitt arbeid under studieprosessen. Dette vil gi studentene grunnlag for å treffe rasjonelle valg med hensyn til eget videre studieløp, samtidig som kravet om aktiv deltakelse på disse kursene og den evaluering som finner sted både under og i bakkant av disse, vil sile ut studenter som ikke klarer å henge med i det faglige opplegget. Fakultetets behov for en utsiling av uegnede studenter vil etter alt å dømme kunne ivaretas ved disse mekanismene, samtidig som moduliseringen også av det videre studiet gir studenter som er i ferd med kjøre seg fast, mulighet for å hoppe av og ta studiepoengene fra de kursene de har gjennomført med seg i kofferten.hovedargumentet for et nytt opptak etter påbegynt studium blir etter dette rettferdighetshensyn og ønske om større treffsikkerhet ved utvelgelsen enn karakterene fra videregående skole kan gi oss. Også dagens opptaksordning tar utgangspunkt i utsiling på dette grunnlaget. En overgang til ny ordning vil imidlertid føre til at de ulemper vi allerede har i dag ved denne opptaksformen, forsterkes. Det er grunn til å regne med at kravene for opptak i bunnen antagelig vil kunne bli strammere enn ved dagens modell, fordi det ikke vil finne sted noen ytterligere utsiling etter 1 ½ års studium. Sikkert er dette likevel ikke. I de senere år har opptaksgrensen til 2. avdeling ligget på omkring Antallet aktuelle søkere som ikke har blitt tatt opp har vært forholdsvis lavt. Ved opptaket V02 var det således bare 36 søkere med bestått 1. avdeling som ikke ble tilbudt studieplass, mens opptaket var på 122. Den økning i opptaket som vi her får, vil dessuten kunne oppveies ved at flere studenter avslutter studiet på et tidlig trinn, eventuelt for å ta annen utdanning. Den nye studiemodellen med obligatorisk kursdeltakelse og tett oppfølging vil på en helt annen måte enn dagens gi studentene løpende tilbakemelding om hvor godt eller dårlig de mestrer studiet, samtidig som muligheten til å ta med seg avlagte studiepoeng over i andre studier medfører at terskelen for å treffe et slikt valg blir vesentlig lavere enn når man har investert et år eller mer, uten å få noen slik uttelling. Dette må det tas hensyn til ved opptaket til studiet. Hvis frafallet fra studiet i løpet av de tre første semestrene

14 blir like stort eller større enn summen av de antall som under dagens studieordning enten faller fra eller siles ut, vil opptaket i bunnen måtte holdes på sammen nivå som i dag, evt. økes. Etter komiteens mening må det i denne situasjon være riktig å legge til grunn at fordelene ved et mykere og mer helhetsorientert studie- og evalueringsopplegg i begynnelsen av studiet vil oppveie de mulige ulempene ved opptak bare på grunnlag av karakteren i videregående skole. Alt. 2. Opptak til hele det 5 -årige studiet på grunnlag av videregående skole mm Dette er den vanligste opptaksmodellen ved profesjonsstudier, og benyttes blant annet ved opptak til de medisinske og odontologiske fakultet. Denne ordningen gir studentene en sikkerhet for at de får fullføre dersom de består de evalueringer som legges inn i løpet av studiet. En overgang til et system med endelig opptak allerede ved begynnelsen av studiet, vil fjerne den utsilingsmekanismen som vi i dag har ved at de svakeste kandidatene etter 1. avdeling ikke kommer videre på studiet. Komiteen legger imidlertid til grunn at det nye undervisningsog evalueringsopplegget som foreslås, med obligatorisk kursdeltakelse og evaluert egeninnsats, i alle fall i de første semestrene, langt vil kunne ivareta den samme disiplinerings- og utsilingsfunksjonen på en kanskje mer adekvat måte. Svake og umotiverte studenter vil ganske enkelt ikke kunne gjemme seg bort og ta sjansen på at de skal klare å stå til eksamen når den tid kommer. De må hele tiden være med i undervisningsmiljøet og prestere det som kreves der, og blir evaluert både under det enkelte kurs og ved slutten av dette. Samtidig økes de faglige kravene gradvis gjennom studiet. Vi viser ellers til kommentarene til denne problemstillingen ovenfor, i omtalen av alternativ 1. Alt. 3. Opptak til bachelorgradsstudiet på grunnlag av videregående skole mm, og nytt opptak til mastergradsstudiet på grunnlag av bachelorgraden 38, nr 1 i Lov om universiteter og høgskoler angir at Det skal være eget opptak til høyere grads studier. Dette er da også naturlig ut fra allmennfakultetene da mastergraden vil være en påstigningsplattform for studenter med ulike studieløp til bachelorgraden. Formuleringen som er identisk i gjeldende lov og i utkastet til endringer kommenteres slik i Jan Fridthjof Bernts kommentarutgave til loven: Dette er i overensstemmelse med etablert praksis. Det innebærer at studenter som kommer fra andre institusjoner, konkurrerer på linje med institusjonens egne studenter ved dette opptaket. Profesjonsstudiene skiller seg i struktur klart ut fra allmennfakultetene som har vært utgangspunktet for den nye gradsstrukturen. Det juridiske fakultet har derfor i sin høringsuttalelse betont at det 5-årige mastergradsstudiet må ses på som en helhetlig utdanning, og at bachelorgraden derfor inngår som en integrert del av mastergradsstudiet. I den samme uttalelsen betegnes derfor bachelorgraden som en avstigningsmulighet, og ikke som en påstigningsplattform. Dette har blant annet sammenheng med at etter den foreslåtte

15 skissen er det bare denne juridiske bachelorgraden som gir grunnlag for videre juridiske studier. Komiteen antar at den overveiende del av studentene som påbegynner jusstudiet, og i alle fall de som fortsetter ut over de første semestrene, vil ha mastergraden som studiemål. Ut fra det som tidligere er sagt om forutsigbarhet og om det 5-årige løpet som en enhet, finner komiteen ikke å ville foreslå en reell utsiling etter 3 år. En så sein utsiling vil også kunne påvirke rekrutteringen til studiet. Poenget med bestemmelsen i Universitets- og høgskoleloven om eget opptak til høyere grad, er ikke å tvinge institusjonen til å foreta en utsiling av egne studenter på dette trinn, men å sikre at også studenter med utdanning fra andre læresteder vil komme i betraktning ved opptaket hvis de fyller de faglige kravene som stilles her. I praksis betyr det at vi ikke kan etablere en ordning hvor kvalifiserte søkere til høyere grads studium fra andre institusjoner ikke konkurrerer på like vilkår med våre egne studenter. Hvis vi vil, kan vi imidlertid etablere et system som garanterer alle kvalifiserte søkere plass på høyere grad. Det foreslås på denne bakgrunn at det formelle opptaket til bachelorstudiet slik loven krever, kombineres med en garanti for at alle som fullfører bachelorgraden ut fra de krav fakultetet fastsetter er sikret studierett på mastergradsstudiet.. Måten dette bør gjøres på, vil da avhenge av hvor sterkt vi ønsker å forplikte oss: A: Vi tar inn i studieplanen at alle som oppfyller opptaksvilkårene har krav på studieplass på mastergraden B: Det treffes et fakultetsstyrevedtak med dette innhold. Begge disse bestemmelsene vil gjelde og forplikte oss inntil noe annet er vedtatt. Alternativ A vil imidlertid være sterkere rent formelt, og vil kunne utløse spørsmål om det med dette etableres en bindende forpliktelse overfor studenter som tas opp på dette bachelorstudiet når denne bestemmelsen gjelder, med den konsekvens at vi ikke kan iverksette en slik begrensning overfor studenter som er opptatt her på tidspunktet for endringsvedtaket, og antagelig også at vi ut fra likhetshensyn ikke kan iverksette dette nye vedtak med virkning for eksterne søkere på samme studietrinn. Konklusjon: Ut fra de vurderinger som er gjort rede for ovenfor, vil komiteen tilrå at man tar sikte på opptak etter alternativ 3 ovenfor. Vi legger her avgjørende vekt på behovet for å unngå at det etableres et eksamens- og karakterpress i første del av studiet. Men dersom det ikke etableres en egen bachelorgrad (3+2), tilrår komiteen alt Læringsformer og evaluering Stortingsmeldingen I St.meld. nr. 27 ( ) er det lagt vekt på at undervisning og evaluering trenger forbedringer i mange fag (kapittel 5). Det blir blant annet pekt på behovet for fastere opplegg av studiene med bedre oppfølging av studentene. Studentene bør tilbys sammenhengende studieløp, inndelingen i enheter (moduler) bør fremme faglig progresjon, og studieåret bør utnyttes bedre. Det understrekes at det er nødvendig å gjennomgå undervisningsformene og

16 finne løsninger som fremmer større intensitet i studiene og bedre oppfølging av alle studenter. Studentene bør ha jevnlige evalueringer som gir hyppigere tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen. Generelt heter det (s. 27): Utfordringen ligger i å organisere studier som balanserer faginnhold, gradenes oppbygning og læringsarbeidet på den mest hensiktsmessige måten slik at studentene lykkes med sine studier. Strukturen i studiet og spørsmålet om bedre utnytting av studieåret blir omtalt under hhv. 4.8 og Temaet her er læringsformer og evaluering. Komiteen foretrekker uttrykket læringsformer fremfor undervisningsmetoder e.l.; studentenes læring er det sentrale, ikke undervisningen. Uttrykket evaluering skal her brukes om tilbakemelding og kontroll i forhold til studentene; parallellen i dag er hovedsakelig eksamen og retting av fakultetsoppgaver. Evaluering i betydningen vurdering av læringsformer, lærerinnsats og studieopplegg det har vært den vanlige bruken av ordet ved fakultetet skal omtales i neste delinnstilling Grunnlaget i dagens jusstudium Komiteen tar som utgangspunkt at det er nær sammenheng mellom faglig innhold og særpreg på den ene siden og læringsformene på den andre. Det er neppe mulig å finne frem til noen få opplegg som passer for alle fag. I St.meld. nr. 27 ( ) er det da også sagt at undervisningsmetodene i norsk høyere utdanning må baseres på en stor grad av mangfold (s. 30). Komiteen ser det slik at en nyordning av jusstudiet må bygge på de sidene av dagens opplegg som har vist seg å være mest tjenlige, samtidig som vi er åpne for å gjøre oss nytte av ideer og erfaringer fra andre fag og fra forskingen om læring. Det er antakelig bred enighet blant lærere i juridiske fag om at studentenes egen aktivitet er avgjørende for et godt resultat. Særlig er det viktig at studentene lærer å uttrykke seg i faglige sammenhenger i første rekke skriftlig, men også muntlig. Jussen gjelder fenomener som bare finnes i språket; kunnskap og ferdigheter som ikke kan gis et språklig uttrykk, er verdiløse. Videre har det gjennom alle år vært lagt vekt på at studentene må søke forståelse av faget, og at det ikke er nok å kunne gjengi kunnskaper. Studentene har vært oppmuntret til å danne kollokviegrupper for faglig diskusjon og oppgaveløsning. Rådet har også vært at den individuelle lesingen av pensumlitteraturen skal være et aktivt studium, ikke en passiv tilegnelse av stoffet. Målet har vært å få studentene til å lese kritisk og problemorientert, blant annet ved å arbeide selvstendig med de kildene det er vist til. De fleste vil den dag i dag kunne slutte seg til Nikolaus Gjelsviks ord fra 1912 i forordet til Innleiding i rettsstudiet: Juristen må, som kvar annan fagmann, ha ei viss kunnskapsmengd. Men kunnskapsmengdi er ikkje alt, ikkje ein gong det viktigaste. Det som studenten fyrst og fremst må leggja seg um, det er den juridiske måten å tenkja på. Han må temja upp den juridiske tenkjeevna. Kva slutningar kann ein draga av det eller det utgangspunktet? Kva fyremål hev den eller den rettsregelen? Kva rekkevidd må rettsregelen ha um han skal nå fyremålet sitt. Kva er grunnen til at reglane er so og ikkje annleis? Kva samanheng er det millom dei ymse rettsreglane? Slikt må den unge juristen alt straks læra seg til å tenkja etter. Komiteen antar at de oppfatningene som lenge har vært rådende om målene for jusstudiet og om effektive læringsformer, stemmer godt overens med tankene som ligger til grunn for kvalitetsreformen. Samtidig er det velkjent at mange jusstudenter ikke arbeider med faget på den måten som de juridiske fakultetene anbefaler. Inntrykket er at studiet ofte blir dominert av omfattende, men

17 passiv lesing, gjerne kombinert med tilstedeværelse på forelesninger uten tilstrekkelig for- og etterarbeid, og at kollokviene i ikke liten grad brukes til gjennomgang av mønsteropplegg for mulige eksamensoppgaver, med hovedvekt på momentrikdom og innholdsmessig fullstendighet. Tilbudene om å skrive og få kommentert oppgaver har til dels vært lite benyttet, og flere av de studentene som har levert oppgavesvar, synes å ha vært mer opptatt av å få en god karakter enn å bruke kommentarene som et utgangspunkt for videre læring og forbedring. Forklaringene på at det er slik, kan være mange, og komiteen vil indirekte uttale seg om noen av dem i det følgende. Kvalitetsreformen bør i alle fall være en velkommen anledning til å prøve å legge forholdene til rette for at flere av jusstudentene skal lykkes med studiene. Det juridiske fakultet i Bergen er allerede i gang med forsøk som innebærer økt studentaktivitet og tettere oppfølging av studentene. Til første avdeling har fakultetet lenge organisert arbeidsgrupper for studentene, og denne ordningen videreføres i 2002 med økt innslag av skriftlige arbeider og gruppeaktiviteter. Til tredje avdeling har fakultetet i 2002 hatt et alternativt seminaropplegg med fast organisering av grupper, en detaljert timeplan og ukentlige skriftlige arbeider, hovedsakelig basert på praktiske oppgaver. For begge disse oppleggene er Internett tatt i bruk blant annet for å gjøre det mulig med omfattende kommentering av skriftlige arbeider. Til grunn for forsøksarbeidet ligger blant annet utredninger fra Lars Skjold Wilhelmsen, nå særlig notatet Fra undervisning til læring. Pedagogiske premisser for ressursvurderinger. Et utredningsnotat (Bergen, mai 2000) Sammenhengen mellom læringsformer og evaluering Jusstudiet har vært sterkt preget av eksamensordningen. Av og til har det vært spissformulert slik at vi ikke har en studieordning, men en eksamensordning. Et stykke på vei er dette riktig, i den forstand at diskusjonen om studieordninger gjerne har vært en diskusjon om hvor mange eksamener det skal være, og hvilke fag studentene skal prøves i til hver eksamen. Eksamensformen har forandret seg lite gjennom årene, bortsett fra et beskjedent innslag av studentavhandlinger og noen forsøk med hjemmeeksamen. For studentene har eksamen preget hele studiet, og det er rasjonelt for så vidt som det bare er eksamen som har gitt uttelling i studieresultatet, og fordi eksamenskarakteren tradisjonelt har vært tillagt stor betydning i yrkeslivet. Følgene av dette er flere: Det har ikke alltid vært like lett å overbevise studentene om at aktiviteter som ikke direkte er knyttet til pensum, likevel kan være eksamensforberedende, og det har redusert oppslutningen om gjesteforelesinger, seminarer o.l. Motivasjonen for gruppeaktiviteter har nok vært hemmet av tanken på en eksamen som utelukkende er individuell. I tillegg kan nok den sterke konkurranseinnstillingen som karaktersystemet skaper, ha virket i samme retning. Dagens eksamensordning er ikke egnet til å prøve studentenes evne til å spille med og mot andre, og dermed vil det også være vanskelig å få oppslutning om læringstiltak med slike innslag. I noen grad har studiet også vært preget av en forhåpentlig misforstått oppfatning om at det først og fremst er paratkunnskaper som gir uttelling ved eksamen, ikke forståelse og evne til analyse, resonnement og kritisk innstilling. Ordningen med et studium uten obligatoriske undervisningstiltak og alene eksamen som tellende for resultatet, kan også ha ført til at det har vært lagt mindre vekt på detaljene i studieopplegget, mest fra studentenes side, men kanskje også til en viss grad fra fakultetets side. Fakultetet har bare i begrenset grad tatt ansvaret for å organisere studentens arbeidsdag og faglige progresjon. Man har stolt på studentenes evne til selv å strukturere studiet og spisse formen frem mot eksamen.

18 Som antydet bygger nok den innvirkningen eksamensformen har hatt på studiet, i noen grad på misforståelser: I virkeligheten gir studentaktive læringsformer forståelse og innsikt som vil gi vesentlige positive utslag ved eksamen. Men når det har vist seg vanskelig å formidle dette til studentene, er det likevel et problem som må tas alvorlig. En svakhet ved dagens eksamensordning er også at den bare i liten grad er egnet til å gi studentene støtte i læringssituasjonen. De fire eksamenene, og i særlig grad tredje og fjerde avdelings eksamen, er avslutningen av studiet av de aktuelle fagene, ikke et ledd i studiet. Når resultatet foreligger, er fagene tilbakelagt, iallfall hvis en ser bort fra studenter som tar samme eksamen flere ganger. Til en viss grad blir studentene tilbudt evaluering underveis i form av retting av fakultetsoppgaver, men oppslutningen om disse er som antydet nokså varierende og fordi oppgaverettingen i hovedsak gjøres av eksterne hjelpelærere, har det også vært et problem å få oppgaveskrivingen til å fungere som et undervisningstilbud som er integrert i og forholder seg til de øvrige undervisningstiltakene. En omlegging av evalueringsformene som innebærer at skriftlige arbeider, deltaking i grupper o.l. teller med i studieresultatet, kan etter komiteens oppfatning gi grunnlag for mer effektive læringsformer. At en omlegging av evalueringsformene kan være ønskelig også av andre grunner, skal omtales i neste avsnitt Evalueringsformer som gir en bredere prøving av kandidatene Den tradisjonelle eksamensformen for juridiske fag er utvilsomt bedre enn sitt rykte. Både den praktiske oppgaven og teorioppgaven gir en realistisk prøving av de kunnskapene og ferdighetene som kreves av en jurist. Karaktersystemet har også i store trekk gitt en brukbar rangering av kandidatene; hadde det ikke dét gjort, ville eksamenskarakteren etter hvert ha blitt tillagt mindre vekt i yrkeslivet. Komiteen legger videre til grunn at det også for fremtiden vil være bruk for en sertifisering av jurister. I dag er juridisk kandidateksamen et lovfestet vilkår for å være advokat eller dommer. Skal en grad i juridiske fag kunne tjene slik formål også heretter, må graden innebære at både kunnskaper og ferdigheter er prøvet. Det kan ikke være nok å vise at et bestemt studieopplegg er fulgt. Det ville i så fall kunne føre til at det ble nødvendig å etablere egne sertifiseringsordninger etter studiet for enkelte yrker. Komiteen mener likevel at fakultetet bør legge til rette for en bredere evaluering av studentene enn dagens eksamensordning gjør mulig, og at denne evalueringen i langt større grad enn i dag knyttes opp mot og integreres i den løpende undervisningen i enkeltfagene. En slik omlegging er ønskelig både for å gi et bedre og mer nyansert bilde av kandidatenes kvalifikasjoner, for å kunne gi en bedre utnyttelse av semestrene, og for å kunne oppnå en bedre studiesituasjon med mer rasjonell læringsadferd i forhold til studiets målsetting I dag skjer prøvingen gjennom noen få dager fordelt på fire eksamensperioder i løpet av fem og et halvt år. Meningen er selvsagt at disse eksamensdagene skal gi et bilde av hva studenten har oppnådd gjennom studiet, men det er ikke til å komme forbi at det blir øyeblikksbilder, og at resultatene kan preges av tilfeldigheter kandidaten har for eksempel en dårlig dag og individuelle ulikheter når det gjelder selve eksamenssituasjonen. De konsentrerte eksamensperiodene åpner også for at studentene kan legge for stor vekt på intens lesing like før eksamen., Dette er en læringsform som neppe er den gunstigste i forhold til målene for studiet. Den innebærer blant annet at en ikke uvesentlig del av studietiden blir fokusert på innlæring med et ganske kortsiktig formål; å kunne reprodusere lærebokstoff ved eksamensbordet. Dagens eksamensordning oppleves også som en betydelig psykisk og til dels

19 også fysisk belastning av mange studenter, noe som både kan gi seg utslag i dårligere prestasjoner enn disse har faglig grunnlag for, og i lite rasjonell studieadferd. Videre har ordningen som sideeffekt at mange studenter stopper opp i studieprogresjonen for å ta samme eksamen flere ganger. Det gir en dårlig utnyttelse både av studentenes tid og fakultetets ressurser. Selv om dagens eksamensform som nevnt gir en realistisk prøving av kunnskaper og ferdigheter, har formen sine begrensninger. En konsentrert eksamen for hundrevis av studenter krever at oppgavene ikke blir særlig omfattende, og at studentene bare i begrenset grad kan arbeide selvstendig med kildemateriale. Eksamensformen blir bare i liten grad en prøve på evnen til å orientere seg på nye områder og finne frem til og bearbeide ukjent materiale. Den sier heller ikke noe om hvordan studentene er i stand til å arbeide sammen med andre, eller hvordan de kan håndtere tilbakemeldinger, innspill og motstand fra medarbeidere eller motparter. Bortsett fra at dette er egenskaper som godt kunne gi uttelling i studieresultatet, er en konsekvens som nevnt også at studiet bare i liten grad tar sikte på å gi slike evner. Komiteen ser det slik at evalueringen bør kunne skje ved en kombinasjon av evaluering av prestasjoner i selve læringssituasjonen (skriftlige arbeider, tellende deltakelse i grupper og aktiviteter m.m.) og kontrollerte prøver av kunnskaper og ferdigheter. Evalueringen bør videre være mer oppdelt enn i dag, gjerne slik at den knyttes til de enkelte enheter i studiet. Det vil innebære at studentene blir evaluert en eller flere ganger hvert semester. Størrelsen på kursene og dermed evalueringsenhetene, må her avgjøres ut fra en faglig vurdering av hva det er nødvendig å se i sammenheng for å få et meningsfylt studium. Her må det imidlertid tas i betraktning at med den årskullmodell som foreslås, vil alle studenter som følger et kurs og tar en prøve ha et sett felles forkunnskaper fra foregående kurs som selvsagt kan forutsettes ved senere undervisning og evaluering. Det at kunnskapen bygges opp trinnvis, betyr ikke at forbindelseslinjene mellom de enkelte fagene brytes, men innebærer tvert imot at vi får en struktur for undervisningen som gjør det mulig å operere ut fra presise og veldefinerte forutsetninger om forkunnskaper. Denne trinnvise strukturen er imidlertid ikke innebygget i forslaget til mastergradsstudium. Fordi det her er tale om viderekomne studenter, vil det derfor kunne være rom for en større kurs- og eksamensenhet i strafferett og rettergang, om det anses ønskelig av faglige grunner.. Formene for prøving blir på denne måten bli mer varierte. Noe av kontrollen med at studentene får med seg studieinnholdet blir ivaretatt ved kravet om obligatorisk deltakelse i faste læringsopplegg på noen av kursene. Dette vil da omfatte ikke bare fysisk tilstedeværelse, men også egenaktivitet i form av muntlige eller skriftlige presentasjoner som må godkjennes av kurslærer for at kurset skal anses bestått. Slikt krav om obligatorisk deltakelse vil først og fremst være aktuelt hvor kurset inneholder elementer som skal inngå i en mappevaluering, se nedenfor om dette. Men for ett kurs Oversikt over utvalgte emner, foreslås en kombinasjon av obligatorisk oppmøte og en enkel avsluttende kunnskapstest basert på bestått/ikke bestått. Evaluering i tilknytning til læringssituasjonen vil således kunne bygge på skriftlige og muntlige prestasjoner i grupper, seminarer m.m. Komiteen foreslår mappeevaluering for noen av kursene, og da særlig tidlig i studiet, slik det praktiseres blant annet til ex.phil. og forprøven i dag. Her vil studenten kunne få karakter på grunnlag av en kombinasjon av flere elementer, som ett eller flere innleverte arbeider i løpet av kurset, selvstendig muntlig presentasjon av et emne på kurset, samt en avsluttende skriftlig prøve. Kurslærers evaluering av studentens deltakelse i kurssamlingene vil også kunne inngå som grunnlag for justeringer i

20 studentens favør i tvilssituasjoner. Kurset avsluttes med en skriftlig prøve på mellom 4 og 6 timer, og evalueres på grunnlag av det innleverte materiale i løpet av kurset og den avsluttende prøven. Den avsluttende prøven skal telle maksimalt 50% ved den samlede evaluering av kurset. Sensur settes i fellesskap av kurslærer og én ekstern sensor på grunnlag av det skriftlige materiale, og eventuelt supplert med bedømt muntlig presentasjon under kurset, og med mulighet for positiv justering i grensetilfeller på grunnlag av kurslærers vurdering av kursdeltakelsen som helhet. Komiteen forutsetter at det i fase II av utredningen skal arbeides videre med spørsmålet om evalueringsformer for kursene, både generelt og når det gjelder de enkelte kurs. I enkelte sammenhenger vil prøvingen kunne begrenses til bestått eller ikke bestått, eventuelt kombinert med et krav om deltakelse på kurs eller forelesning. Komiteen legger til grunn at studieordningen skal være basert på at studentene gjennomfører de enkelte kursenhetene i studiet, de fleste på studiepoeng, i en bestemt rekkefølge, men likevel slik at ikke enkeltstående glipp medfører at man faller ut av studieløpet. Se nærmere om dette under 4.7. Komiteen tar sikte på å komme tilbake med mer detaljerte forslag til evalueringsformer i en senere innstilling. Det er meningen at komiteen skal innhente råd og erfaringer fra fagfolk og fra andre institusjoner, både andre fagmiljøer og juridiske læresteder i andre land. Komiteen er klar over at det kan reises innvendinger mot en mer oppdelt evaluering og mot mer varierte prøvingsformer. Én innvending er at de juridiske fagene må ses i sammenheng, og at det kan gå ut over forståelsen hvis studiet av de enkelte deler av for eksempel formueretten eller prosessretten blir splittet. Komiteen legger vekt på denne innvendingen, men mener at den ikke kan være avgjørende når andre og sterke grunner taler for en omlegging av evalueringen. Inndelingen av studiet har da også variert; for eksempel var formuerettsfagene delt i femavdelingsordningen som fakultetet i Oslo hadde i flere år, og de er i noen grad delt også i vår nåværende studieordning. En mer oppdelt evaluering er også kjent fra andre lands jusstudier. I siste instans blir imidlertid graden av oppdeling og utformingen av denne et faglig spørsmål som må vurderes ved utformingen av kurstilbudene. Ved denne vurderingen må det også tas i betraktning, som nevnt ovenfor, at med den nye årskullmodellen vil man på en helt annen måte enn i dag kunne forutsette bestemte forkunnskaper hos studentene ved undervisning og evaluering. En annen innvending kan knyttes til rettssikkerhet og likhet ved evalueringen. I dagens eksamensordning er det lagt stor vekt på lik og rettferdig vurdering. Strengt gjennomført anonymitet skal sikre mot at det tas usaklige personlige hensyn, og ordninger med flere sensorer for hvert oppgavesvar og for hver kandidat, kombinert med nivåkontroll, sensormøter og sensorveiledninger skal sikre at kandidatene blir behandlet likt uavhengig av individuelle oppfatninger hos sensorene. Gjennomføringen av eksamen skjer under nitid kontroll som skal sikre at prestasjonen er kandidatens egen. Forholdet til disse idealene kommer særlig på spissen ved mappeevaluering, hvor anonymiteten ved bedømmelsen vil kunne være svak eller i siste omgang ikke-eksisterende i forhold til kurslærer, fordi materiale fra kurset og kanskje også evaluering av muntlige prestasjoner på dette, skal inngå i den endelig karaktersettingen. Komiteen anerkjenner fullt ut verdien som ligger i den klassiske eksamenssensurmodell, ikke minst med tanke på den vekt eksamenskarakteren har hatt for jurister. Flere forhold medfører