Vestby kommune Formannskapet MØTEINNKALLING

Transkript

1 Vestby kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte etter nærmere beskjed. Eventuelt forfall meldes til tlf SAKSLISTE F -1/08 NY ORGANISASJONSMODELL FOR POLITIET I FOLLO F -2/08 HØRING - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MVA-KOMPENSASJON FRA INVESTERING F -3/08 NYE VESTBY SKOLE OG IDRETTSANLEGG - REGULERINGSPLAN VALG AV PRINSIPPLØSNING F -4/08 FORSLAG TIL ENDRINGER I REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALG F -5/08 NYTT VALGOPPGJØR - SUPPLERINGSVALG VARA TIL RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE FOR PERIODEN F -6/08 RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE VALG AV KANDIDATER F -7/08 VALG TIL DISTRIKTSREVISJONEN - STYRET F -8/08 VALG AV FORLIKSRÅDSMEDLEMMER - 1.MAI DESEMBER 2012 F -9/08 VALG AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT FOR PERIODEN F -10/08 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER OG MEDDOMMERE VED BORGARTING LAGMANNSRETT FOR PERIODEN F -11/08 VALG AV SKJØNNSMENN F -12/08 VALG AV SÆRSKILT MEDDOMMERUTVALG FOR JORDSKIFTESAKER FOR PERIODEN Vestby, John A. Ødbehr Ordfører

2 Sak F -1/08 Formannskapet F -1/ /X31/ 07/2142 Nils-Anders Søyland * F -1/08 NY ORGANISASJONSMODELL FOR POLITIET I FOLLO 1 Brev fra Follo politidistrikt med vedlegg om ny F/K organisasjonsmodell 2 Delrapport 3. Forslag på organisasjonsmodeller Nov.2007 F/K 3 Kopi av brev fra Enebakk kommune til Follo politidistrikt om ny organisasjonsmodell FK 1.1 Bakgrunn Follo politidistrikt har sendt ut på høring et forslag til ny organisering av politidistriktet. Forslagene berører i stor grad kommunene i det polititjenestene sentraliseres, jf vedlegg 1. Høringsfristen er satt til I høringsbrevet bes om særskilt tilbakemelding på spørsmål som er knyttet til sentralisering av polititjenestene, lokalisering, politiposter i kommuner som ikke lenger har lensmannskontor - for eksempel samlokaliseres med kommunens servicekontor - samt oppretting av politiråd sammensatt av politikere, kommunens ledelse og politiet. 1.2 Hovedinnholdet av forslaget Målsettingen for omorganiseringsarbeidet har vært bl.a. å øke kvaliteten og effektiviteten innen etterforskingen, å få økte ressurser til vakt og beredskap, å få økt kvalitet og tilgjengelighet på publikumstjenestene innen sivil- og forvaltning og å bedre ressursutnyttelsen innen alle fagområder ved en samling av gjøremålene i store nok geografiske enheter slik at ressurser til administrasjon og ledelse reduseres. I den nye organisasjonsmodellen foreslås politidistriktet delt inn i tre om lag like store geografiske driftsenheter med om lag samme befolkningsgrunnlag og med tilnærmet lik bemanning til de oppgaver som skal løses distriktsvis. Distrikt øst består av de seks Østfold-kommunene med driftsenheten lokalisert til Askim. Distrikt nord består av Enebakk, Oppegård og Ski med driftsenheten lokalisert i Ski. Distrikt vest består av de øvrige Follo-kommunene: Frogn, Nesodden, Vestby og Ås. I rapporten med forslag til organisasjonsmodeller er det ikke konkludert med hvor denne driftsenheten bør lokaliseres. I forslaget til organisasjonsmodeller er det tatt utgangspunkt i en lokalisering i Frogn, Drøbak, ved beregning av ressurser m.m. I sin oppsummering uttaler prosjektgruppa at driftsenheten i vest ideelt sett bør ligge enten i Frogn eller Vestby, jf vedlegg VURDERING 2.1 Bibehold av lokale lensmannskontorer Side 2 av 23

3 Sak F -1/08 Vestby kommune har stor forståelse for behovet for en gjennomgang av organiseringen innen politidistriktet med sikte på bl.a effektivisering slik at ressurser kan frigjøres både til prioriterte oppgaver og for å heve kvaliteten på oppgaveløsningen. Behovet for slike omstillinger er særlig fremtredende når ressurstilgangen ikke står i forhold til de oppgaver organisasjonen skal og må løse. Vestby kommune er godt kjent med disse problemstillingene gjennom den omstillingsprosessen kommunen måtte foreta i 2004/2005 hvor det bl.a. ble foretatt kostnadsreduksjoner på lag 10 %. Politiet får sine midler over statsbudsjettet via Politidirektoratet. Kommunene har flere finansieringskilder, men er likevel stramt styrt av staten gjennom et komplisert rammefinansieringssystem. Dette statlige finansieringssystemet har som konsekvens at sentrale vekstkommuner på Østlandet får relativt lavere statlige overføringer enn andre kommuner. Noe av denne skjevheten utjevnes ved at fylkesmennene kan fordele begrensede skjønnsmidler til enkelte kommuner innen fylket. Kommunen har oppfattet det slik at Follo politidistrikt blir utsatt for noe av det samme. Ut fra de kriterier som legges til grunn for fordelingen mellom politidistriktene i landet, kommer Follo uheldig ut av flere grunner som eksempelvis nærhet til Oslo, beliggenhet ved hovedinnfartsåren til Europa m.m. Det er ikke etablert en tilsvarende ordning med en skjønnsmessig utjevning mellom politidistriktene som for kommunene. Det er etter Vestby kommunes syn grunn til å vurdere en tilsvarende ordning for politidistriktene i landet. Med utgangspunkt i det forslaget til organisasjonsmodell som er anbefalt, vil kommunen sterkt understreke det behovet befolkningen har til et synlig og nært politi som basis for trygghet i lokalsamfunnet. En omorganisering av polititjenestene som ikke ivaretar dette hensynet, vil bidra til mer utrygghet i befolkningen og svekke folks tillit til statens overordnede ansvar for borgernes ve og vel. Kommunen frykter for at den foreslåtte sentraliseringen vil kunne føre til en slik svekkelse. Det er tradisjon i Norge for et stedlig lokalt politi. En underfinansiering av Follo politidistriktet bør ikke føre til at befolkningen i kommunene mister sitt lokale politi. 2.2 Endret organisering innen politidistriktet Det foreslås en tredeling av politidistriktet med en del fellesfunksjoner lagt til kammeret i Ski. En slik inndeling synes hensiktsmessig. Ved en hver sentralisering av tjenestetilbud, blir lokaliseringen av de gjenværende tjenestestedene viktigere enn før. Innenfor store geografiske distrikter vil reiseavstand være en vesentlig faktor ved valg av lokalisering. Der hvor dette hensynet ikke gjør seg særlig gjeldende, bør lokalisering til hovedferdselsårer innen distriktet veie tungt ved valg av tjenestested. For den vestlige driftsenheten vil dermed lokalisering langs eller like ved jernbane og E6 være lokaliseringsalternativer som peker seg ut med hensyn til tilgjengelighet for publikum. For mange vil dette også kunne gi mulighet for bruk av jernbanen som jo er den klart mest miljøvennlige transportmåten. De nåværende lokale lensmannskontorer har i alle år bidratt til en nærhet til det lokale politiet ikke bare for publikum, men også for kommunen. Ved en sentralisering må denne nærheten kompenseres ved ulike tiltak. Kommunen er derfor positiv til et mer formalisert samarbeid mellom politiet og kommunen gjennom et politiråd som antydet. Et slikt samarbeidsforum kan fokusere på felles utfordringer. Det er særlig viktig at samarbeidet om barn og ungdom fortsetter bl.a. representert ved barneverntjenesten og skolene særlig ungdomsskolene. For publikum er det også viktig med kompenserende tiltak. Utvidede åpningstider i de sentraliserte enhetene kan være et egnet virkemiddel. Dersom Vestby kommune mister den stasjonære Side 3 av 23

4 Sak F -1/08 polititjenesten, bør kommunen insistere på at det opprettes politipost tilknyttet servicekontoret. Innholdet av de oppgaver som kan og bør legges til en slik politipost, bør avklares i en dialog mellom partene. For øvrig har kommunen merket seg at ordenstjenesten blir vesentlig styrket gjennom det forslaget som er lagt fram. Dette gir grunnlag for bl.a. mer synlig politi på kveld og natt; noe kommunen finner udelt positivt. 3. KONKLUSJON Rådmannen tilrår følgende uttalelse: 1. Vestby kommune vil for sin del beklage dersom kommunene mister sitt lokale lensmannskontor på grunn av underfinansiering av politidistriktet. Det vil i tilfelle bryte med en mange hundreårig tradisjon. Et stedlig lokalt politi med stor lokalkunnskap representerer en meget viktig faktor i lokalsamfunnet og er i så henseende av stor betydning for befolkningens opplevelse av trygghet. 2. Dersom politidistriktet likevel omorganiseres, er kommunen enig i at den anbefalte organisasjonsmodellen er å foretrekke. Med hensyn til lokaliseringen av den vestlige driftsenheten bør denne legges til distriktets hovedferdselsårer. Kommunen ser oppretting av politiråd og politipost som nødvendige tiltak for å bøte på ulempene ved den foreslåtte sentraliseringen innen politidistriktet. Under henvisning til ressurssituasjonen i politidistriktet bør kommunens uttalelse oversendes Justisdepartementet og politidirektoratet. RÅDMANNENS INNSTILLING 1. Vestby kommune vil for sin del beklage dersom kommunene mister sitt lokale lensmannskontor på grunn av underfinansiering av politidistriktet. Det vil i tilfelle bryte med en mange hundreårig tradisjon. Et stedlig lokalt politi med stor lokalkunnskap representerer en meget viktig faktor i lokalsamfunnet og er i så henseende av stor betydning for befolkningens opplevelse av trygghet. 2. Dersom politidistriktet likevel omorganiseres, er kommunen enig i at den anbefalte organisasjonsmodellen er å foretrekke. Med hensyn til lokaliseringen av den vestlige driftsenheten bør denne legges til distriktets hovedferdselsårer. Kommunen ser oppretting av politiråd og politipost som nødvendige tiltak for å bøte på ulempene ved den foreslåtte sentraliseringen innen politidistriktet. Side 4 av 23

5 Sak F -2/08 Formannskapet F -2/ // 06/1129 Sjur Authen * F -2/08 HØRING - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MVA-KOMPENSASJON FRA INVESTERING HØRING - MIDLERTIDIG ENDRING I f, k BALANSEKRAVET - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON AV INVESTERING I forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 ble det varslet endringer i hvordan kommunene skulle føre mva-kompensasjon for investeringer. Dette ble i statsbudsjettet for 2008 presisert nærmere til å skulle gjelde fra 2009, og at regelendringen ville bli sendt ut på høring. Høringsnotatet er nå sendt ut, med svarfrist for kommunene satt til 7 mars I høringsnotatet skisseres det to alternativer for hvordan endringen kan gjennomføres. Alternativ 1 Kompensasjon for merverdiavgift som kan henføres til investeringer, inntektsføres i investeringsregnskapet f.o.m Kommunen kan f.o.m t.o.m årlig budsjettere med et underskudd (regnskapsmessig merforbruk) som tilsvarer den årlige merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer samme år. Dette underskuddet kreves ikke inndekket, og det åpnes for at dette kan bli stående i balanseregnskapet som et regnskapsmessig merforbruk. Alternativ 2 I årene f.o.m t.o.m (i overgangsperioden) føres investeringsmomsen i driftsregnskapet, slik som i dag. Trinnvis økes overføringen av midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2009 pålegges minimum 20 prosent av kompensasjonsinntektene fra investeringer overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, deretter minimum 40 prosent i 2010, minimum 60 prosent i 2011 og minimum 80 prosent i F.o.m inntektsføres merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet direkte i investeringsregnskapet. 2. VURDERING Alternativ 1 gir ikke resultatvirkning på drifts- og investeringsregnskapet de første fem årene. Derimot vil balanseregnskapet få et regnskapsmessig underskudd. Selv om dette underskuddet etter alternativ 1 ikke behøver å inndekkes, vil en slik ordning medføre at fond og likviditetsreserver ikke Side 5 av 23

6 Sak F -2/08 er reelle. Denne løsningen har vært benyttet ved tidligere omlegginger av regnskapsprinsipp i kommunesektoren, for eksempel ved endringen av ferieåret. Selv om det ved disse endringene ble åpnet for at underskuddet kunne bli stående i balansen har man senere gått bort fra dette, og krevd underskuddene inndekket. Alternativ 2 gir en grei overgang, som også sikrer at mva-kompensasjon fra prosjekter som blir forsinket ikke fullstendig faller ut som inntekt. For Vestby kommune er dette særlig aktuelt med tanke på byggingen av den nye idrettshallen på Sole. Samtidig vil alternativ 2 sørge for at balansen fortsatt er reell, og fond og likviditetsreserver fortsatt er disponible for kommunestyret. 3. ALTERNATIVER Rådmannen har ikke utredet egne alternativer, da høringen ikke åpner for dette. Likevel er det fristende å peke på at dagens ordning er til gunst for vekstkommuner, som kan fordele trappetrinnsvekst i utgiftene over flere år. 4. KONKLUSJON Rådmannen vil anbefale at man Vestby kommune i sin høringsuttalelse går for alternativ 2. RÅDMANNENS INNSTILLING Vestby kommune anbefaler at regelendringen i forbindelse med omlegging av mva-kompensasjon for investeringer gjøres etter alternativ 2. Side 6 av 23

7 Sak F -3/08 Byggekomite nye Vestby skole BSS -/ Formannskapet F -3/ /L12/ /2080 Roald Haugberg * F -3/08 NYE VESTBY SKOLE OG IDRETTSANLEGG - REGULERINGSPLAN VALG AV PRINSIPPLØSNING 1. Varsel om/kunngjøring av planoppstart Forhåndsuttalelse Statens vegvesen Forhåndsuttalelse Akershus fylkeskommune Forhåndsuttalelse Sundby gård v/adv Thomas Nortvedt Forhåndsuttalelse Fylkesmannens landbruksavdeling Kommunestyresak 62/07; Sole skog, flerbrukshall/svømmehall Prinsippløsninmg nye skoler og idrettsanlegg Sole, altternativ B/F/K 8. Prinsippløsninmg nye skoler og idrettsanlegg Sole, altternativ B/F/K Reguleringsplan for Sole skog med skoler (omregulering Sole IV) idrettshall og idrettsanlegg ble oppstartet høsten 2005, men bortsett fra barneskoletomten er endelig planforslag ikke utarbeidet og fremmet for politisk behandling etter plan- og bygningslovens regler. Barneskolen er under bygging på regulert tomt i Sole IV og det er fastsatt at ny ungdomsskole skal bygges på nabotomten. Nabotomten er i dag regulert som friområde på Sole IV, men tomten er forutsatt omregulert til skoleformål. De deler av reguleringsarbeidet og grunnervervet som omfatter nye skoleanlegg med tilhørende parkeringsanlegg og adkomstvei fra Garderveien er derved avklart i gjeldende reguleringsplan/omregulering av Sole IV. Det nye reguleringsområdet vest for skoleanleggene, er fra kommunens side ment å omfatte idrettshall m/svømmehall (flerbrukshall) og idrettsanlegg (treningsbane og kunstgressbane) etter mønster fra Grevlingenanleggene. Det vises til kommunestyresak 62/07 (3. september 2007), hvor kommunestyret fattet slikt vedtak: 1. Tilbudskonkurranse (anbud) gjennomføres for baneanlegg, en flerbrukshall med idrettsog svømmehall. Prosjektkostnad skal omfatte erverv av tomt. 2. Kostnadsestimatet for prosjektet, 60 mill kr, legges til grunn i handlingsplanen. Byggekomiteen har drøftet alternative løsninger for plassering av idrettshallen, treningsbanen, kunstgressbanen og tilhørende parkeringsanlegg og veisystem. Det er etter drøfting av en rekke alternativer, framlagt en anbefalt prinsippløsning hvor idrettshallen og de tilhørende anlegg legges samlet vest og syd for ny barneskole/ungdomsskole, slik at alle skole- og idrettsanlegg samles på samme siden av ny samlevei fra Garderveien. Det vises til vedlagte alternativ 1 til prinsippløsning for de nye anleggene som altså dimensjoneringsmessig er forankret i Kommunetyrets vedtak i K- sak 62/07. Side 7 av 23

8 Sak F -3/08 Da administrasjonen stod i ferd med å videreføre reguleringsplanen med grunnlag i ovennevnte prinsippløsning, alternativ 1, signaliserte byggekomiteen overfor rådmannen at det, i stedet for en flerbrukshall som forutsatt av kommunestyret, burde planlegges for en større hall etter mønster av Mossehallen med plass til tre håndballbaner og egnet som messehall. Svømmehallen ville da måtte sees som et eget byggeprosjekt på et senere tidspunkt fordi svømmehall i Grevlingen dekker kommunens behov i rimelig grad og det er viktigere å etablere en stor idrettshall nå. En slik løsning med stor idrettshall på ca 7000 m 2 og en senere svømmehall krever større arealer til bygninger og parkering og derved større regulert areal til formålet, altså en annen og større avgrensning av reguleringsplanen. En slik prinsippløsning er illustrert på vedlagte alternativ 2 i saken. Da en løsning etter alternativ 2 har vesentlige økonomiske konsekvenser ut over det kommunestyret tidligere har forutsatt, samt medfører større reguleringsområde/grunnerverv, er det enighet mellom ordfører, byggekomiteens leder og rådmannen om å legge saken fram for kommunestyret via byggekomiteen til prinsippbehandling før reguleringssaken videreføres. En slik saksframleggelse harmonerer også med kommunestyrets vedtak til handlingsprogrammet i møte , sålydende: Byggekomiteen for Vestby skole bes om å legge fram en sak om å øke flerbrukshallens størrelse til type Mossehallen og om det er mulig å bygge underetasje. Samtidig vurderes behovet for å bygge svømmehall nå. 2. VURDERING Det gjøres oppmerksom på at landbruksdirektøren i sin forhåndsuttalelse har påpekt at den nye reguleringen er i strid med godkjent kommuneplan og nasjonale landbruksinteresser. Innsigelse kan bli aktuelt. Det gjøres også oppmerksom på at registrerte automatisk fredete kulturminner kan vanskeliggjøre utnyttelsen av området. Dette skaper usikkerhet om reguleringsprosessen fram til endelig vedtak. Administrasjonen har likevel som mål å kunne videreføre reguleringsarbeidet fram til endelig reguleringsvedtak sommeren Hvis det skal være mulig, må den politiske plattform for reguleringssaken være klar ganske umiddelbart. Utfordringen er altså for kommunestyret: 1. Å bekrefte sitt dimensjoneringsvedtak fra K-sak 62/07, illustrert i den framlagte prinsippløsning alternativ 1. eller 2. Å vedta en endret dimensjonering av reguleringsplanen, illustrert i den framlagte prinsippløsning alternativ 2. For ordens skuld understrekes at plassering og utforming av idrettshall/svømmehall ikke er endelig vurdert, men mer er lagt inn for å illustrere det bygningsmessige arealbehovet. Siktemålet er å få lagt fram forslag til reguleringsplan til førstegangsbehandling før påske 2008, deretter gjennomføre offentlig ettersyn/høring før planen sluttbehandles av kommunestyret i juni Hvis alternativ 1 opprettholdes, vil prosjektering og bygging av idrettshallen videreføres som forutsatt, uten forsinkelser (forbehold om innsigelse). Velges alternativ 2, må prosjektering, finansiering m.m. starte på nytt og det må påregnes byggeforsinkelser på opp mot ett år i forhold til alternativ 1. Side 8 av 23

9 Sak F -3/08 Alternativ 2 ansees noe mer problematisk i forhold landbruksinteresser og grunneierinteresser, da grunnervervet vil øke med ca 5 daa dyrket mark. Alternativ 2 medfører også til dels store terrenginngrep for kunstgressbane/stadion fordi anlegget antagelig må trekkes vestover på grunn av større hallbygg. Alternativ 2 er også noe problematisk for Vestbyskolene som etter opplæringsloven skal gi tilbud om svømmeundervisning. Elevene blir ved valg av denne utbyggingsløsningen henvist til Grevlingen i mange år inntil svømmehall kan realiseres på Sole. For øvrig bedømmes savnet av svømmehall i Vestby som et noe luksuspreget problem all den stund vi har ny svømmehall i Grevlingen, 10 minutters biltur fra Vestby, og med en kapasitet som foreløpig ikke er fullt utnyttet. De to prinsippløsningene har klart forskjellige økonomiske konsekvenser, både hva angår anleggskostnader og driftskostnader (FDV-kostnader). Med den tid administrasjonen har hatt til rådighet, har det ikke vært mulig å beregne forskjellen i kostnader på de to alternativene. Det er imidlertid mulig å angi en grov størrelsesorden på kostnadene nå, og deretter komme igjen med mer nøyaktige tall i løpet av januar 2008, hvis byggekomiteen i sitt møte 4. januar mener at alternativ 2 skal legges inn som dimensoneringsgrunnlag for reguleringsplanen. Som et grovt overslag kan det antydes at en storhall uten underetasje etter alternativ 2 kan bygges for ca kr ,- pr m 2, d.vs. en samlet byggekostnad på 140 mill kr. En senere svømmehall på ca 1000 m 2 vil antagelig ligge på tilsvarende kvadratmeterpris, altså 20 mill kr. Totale byggekostnader for storhall og svømmehall vil derved ligge i størrelsesorden 160 mill kr eller ca 120 mill kr mer enn den flerbrukshallen som er under prosjektering. I tillegg kommer ekstrakostnader til økt parkering, større terrengarbeider ved kunstgressbanen, omprosjektering/endret trasè for VA-anlegg og økt grunnerverv, til sammen anslagsvis 10 mill kr. Samlet sett vil totale anleggskostnader ved alternativ 2 bli om lag 190 mill kr mens alternativ 1 kan gjennomføres for ca 60 mill kr (i anleggskostnader er det for begge alternativer bare regnet kunstgressbane, ikke fullt stadionanlegg). Dette betyr en økning i årlige rente- og avdragskostnader på ca 11 millioner kroner pr. år. Hvis det i tillegg til storhall på ett plan også skal bygges underetasje, må det regnes et tillegg på kr , ,- pr. m2, avhengig av grunnforhold, standard og innredningsgrad. Eksempelvis vil da underetasje på halve grunnflaten gi et tillegg i byggekostnadene på anslagsvis mill kr. Drifts- og vedlikeholdskostnadene (FDV-kostnader) kan med utgangspunkt i Sarpsborghallen (5.500m 2 ), anslås til kr 650,- pr m 2 eksklusive kapitalkostnader. Alternativ 2 gir da i forhold til alternativ 1 grovt sett en årlig merkostnad til FDV (driftsbudsjettet) på kr 650,- pr m 2 * ( ) m 2 = ca 4 mill kr pr år. Netto driftsresultat vil etter dette forverres ved alt. 2 fra minus 40 millioner kroner pr. år fra 2012 til minus 55 millioner kroner pr. år. Ytterligere forverring blir det hvis det bygges underetasje og/eller stadionanlegg. Etter rådmannens vurdering er de økonomiske konsekvensene av en storhall med senere svømmehall så store at et slikt prosjekt ikke kan innpasses på en økonomisk ansvarlig måte i kommunens handlingsprogrammer. Med en slik konklusjon er prinsippløsningen i alternativ 1 det naturlige grunnlag for reguleringsplanens avgrensning og for de anlegg og innretninger planen skal omfatte. 3. ALTERNATIVER Ut fra en kommunaløkonomisk vurdering kan ikke rådmannen se at det foreligger aktuelle alternativer til det vedtak kommunestyret fattet om flerbrukshall med kunstgressbane i K-sak 62/07 i møte Side 9 av 23

10 4. KONKLUSJON Sak F -3/08 Reguleringsplanen for nye Vestby skole og idrettsanlegg fremmes med grunnlag i prinsippløsning vist som alternativ 1, i samsvar med kommunestyrets vedtak i K-sak 63/07. En større halløsning som vist i alternativ 2, synes ikke mulig å innpasse i kommunens handlingsprogram i overskuelig framtid. Rådmannen viser også til at kommunens lånegjeld allerede langt overskrider det som er håndterbart ut fra dagens inntektsramme når momsrefusjonene bortfaller. Selv om det innføres overgangsordning på moms minner rådmannen om at refusjonene uansett bortfaller når investeringene etter hvert avtar og at man dermed lett kan legge seg på et kunstig høyt aktivitetsnivå. RÅDMANNENS INNSTILLING: Reguleringsplanen for nye Vestby skole og idrettsanlegg fremmes med grunnlag i prinsippløsning vist som alternativ 1, i samsvar med kommunestyrets vedtak i K - sak 63/07. BEHANDLING I Byggekomiteen DEN : Repr. John Ødbehr (H) fremmet følgende forslag: Reguleringsarbeidet påbegynnes basert på storhall, fremtidig svømmehall og stadionområde. Størrelse og utforming av hallen avklares nærmere etter et mulighets studie, en behovsanalyse og en nærmere spesifisert finansieringsplan. Det bør også legges frem en drift, inntekt og kostnadsanalyse/budsjett. Forslaget fra Høyre ble enstemmig vedtatt, med følgende endring: Reguleringsarbeidet påbegynnes basert på storhall, fremtidig svømmehall og stadionområde jfr prinsippløsning alternativ 2. Størrelse og utforming av hallen avklares nærmere etter et mulighets studie, en behovsanalyse og en nærmere spesifisert finansieringsplan. Det bør også legges frem en drift, inntekt og kostnadsanalyse/budsjett. VEDTAK: Reguleringsarbeidet påbegynnes basert på storhall, fremtidig svømmehall og stadionområde jfr prinsippløsning alternativ 2. Størrelse og utforming av hallen avklares nærmere etter et mulighets studie, en behovsanalyse og en nærmere spesifisert finansieringsplan. Det bør også legges frem en drift, inntekt og kostnadsanalyse/budsjett. KOMITEENS INNSTILLING Reguleringsarbeidet påbegynnes basert på storhall, fremtidig svømmehall og stadionområde jfr prinsippløsning alternativ 2. Side 10 av 23

11 Sak F -3/08 Størrelse og utforming av hallen avklares nærmere etter et mulighets studie, en behovsanalyse og en nærmere spesifisert finansieringsplan. Det bør også legges frem en drift, inntekt og kostnadsanalyse/budsjett. Side 11 av 23

12 Sak F -4/08 Formannskapet F -4/ // 07/2163 Nils-Anders Søyland * F -4/08 FORSLAG TIL ENDRINGER I REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALG 1 Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Vestby F/K kommune 2 Utdrag av vedtak av kommunestyret om F/K godtgjørelse til tillitsmenn i kommunale verv herunder støtte til partigruppene 3 Rundskriv fra Moderniseringsdepartementet vedrørende endringer i partiloven F/K 4 Forslag til endringer i Reglement for godtgjøring til des.2007 F/K folkevalgte i Vestby kommune 1.1 Hva saken gjelder I svært mange år er det i årsbudsjettet avsatt et mindre beløp for ordførerens representasjon. Beløpet har utgjort kr pr.år. Ordføreren ønsker at praksisen formaliseres ved at en slik ordning innarbeides i reglement for godtgjøring til folkevalgte, jf vedlegg 1. I tillegg til ovennevnte vises til reglement fra 1982 hvor det er innarbeidet bestemmelse om støtte til partigruppene, jf vedlegg 2. Bestemmelsen har stått uendret i alle år. Med unntak av denne bestemmelsen er resten av reglementet fra 1982 erstattet med nye bestemmelser. Administrasjonen finner det hensiktsmessig at støtte til partigruppene innarbeides i gjeldende reglement for godtgjøring til folkevalgte og harmoniseres med de nylig vedtatte bestemmelsene. 1.2 Henvendelse fra kontrollutvalget For øvrig viser administrasjonen til en henvendelse fra kontrollutvalget med ønske om at medlemmene i utvalget - på lik linje med kommunestyrerepresentantene - får dekket abonnementskostnadene for to lokalaviser. Administrasjonen har vist til at dette er et forhold som må reglementsfestes. 2. VURDERING 2.1 Utgiftsdekning Det synes hensiktsmessig å innarbeide en ordning med utgiftsdekning i reglementet. I og med at utgiftsdekningen har vært den samme i mange år, bør den vurderes noe forhøyet og knyttet til ordførerens godtgjøring som for de øvrige bestemmelsene i det nylig vedtatte reglementet. Dersom utgiftsdekningen fastsettes til 1,5 % av ordførerens godtgjøring, vil den p.t. utgjøre snaue kr pr. år. Side 12 av 23

13 Bestemmelse om dette kan innarbeides som ny 1-4 Utgiftsdekning i reglementet. Sak F -4/ Støtte til partigruppene Det bør fattes nytt vedtak om støtte til partigruppene. Bestemmelse om dette er det hensiktsmessig å innarbeide i reglementet for godtgjøring. Utmålingen av støtten bør harmoniseres med reglementets øvrige bestemmelser. I tråd med gjeldende bestemmelse om partistøtte bør grunnstøtten fastsettes til 1% av ordførerens godtgjøring. Støtten pr. representant bør fastsettes til 0,5% av ordførerens godtgjøring. Utbetaling av den årlige støtten bør gjennomføres i løpet av første kvartal. Som det fremgår av vedlegg 2, er det i gjeldende reglement foretatt en rettelse ved at støtten pr. representant er hevet. Dette har sin årsak i endringer i det generelle regelverket for støtte til politiske partier som trådte i kraft , jf vedlegg 3. Utmålt støtte vil på bakgrunn av ovennevnte forslag utgjøre kr for den minste partigruppen (én representant) og kr for den største partigruppen (elleve representanter). Bestemmelse om dette kan innarbeides som nytt kapitel 8 Støtte til politiske partier, 8-1 Utmåling av støtte. 3. KONKLUSJON Rådmannen vil for sin del foreslå at det innarbeides bestemmelse om ordførerens utgiftsdekning i reglement for godtgjøring til folkevalgte i ny 1-4 utgiftsdekning, som bør lyde: Ordføreren gis en årlig utgiftsdekning på 1,5 % av ordførerens godtgjøring til representasjonsoppgaver. Rådmannen vil videre foreslå at støtte til politiske partier innarbeides i reglement for folkevalgte i nytt kapitel 8 Støtte til politiske partier, 8-1 Utmåling av støtten, som bør lyde: Politiske partier (valglister) med representasjon i kommunestyret gis en årlig grunnstøtte på 1 % av ordførerens godtgjøring. I tillegg gis en støtte på 0,5 % av ordførerens godtgjøring for hver representant partiet (valglisten) har i kommunestyret. Årlig støtte utbetales i første kvartal. Endringene i reglementet bør tre i kraft straks. RÅDMANNENS INNSTILLING Forslag til endringer i Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Vestby kommune endres i samsvar med vedlegg 4 til saken. Endringene trer i kraft straks. Side 13 av 23

14 Sak F -5/08 Formannskapet F -5/ //&16 07/2080 Elin Tokerød * F -5/08 NYTT VALGOPPGJØR - SUPPLERINGSVALG VARA TIL RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE FOR PERIODEN Søknad om fritak fra vervet som varamedlem for Sv i Råd for funksjonshemmede. Sak K-77/07 Valg av øvrige styrer, råd og utvalg m.m F, K Det vises til sak K-77/07 - Valg av øvrige styrer, råd og utvalg m.m. Råd for funksjonshemmede for perioden , hvor Rigmor Løvstad (Sv) ble valgt som vararepresentant. Det foreligger søknad fra Rigmor Løvstad (Sv), om fritak fra verv som varamedlem for Råd for funksjonshemmede av helsemessige årsaker. Det vises til Valglovens 3-4, 1d, som sier at den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet. Nytt suppleringsvalg bes foretatt. Side 14 av 23

15 Sak F -6/08 Råd for funksjonshemmede RFF -6/ Formannskapet F -6/ //&70 07/448 Elin Tokerød * F -6/08 RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE VALG AV KANDIDATER RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE NORGES HANDIKAPFORBUND ØST OG VÅR FREMTIDIGE DELTAKELSE KOMMUNALE RÅD 2007/2011 I FORHOLD TIL NAV LOKALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE NY KANDIDAT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE NY KANDIDAT TIL RÅDET INVITASJON TIL INTERESSEORGANISASJONENE OPPNEVNING AV BRUKERREPRESENTANTER VESTBY KOMMUNE KUNNGJØRING AV MØTE KANDIDATER TIL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE PERIODEN FORSLAG FRA ORGANISASJONENE SAKSPROTOKOLL: KANDIDATER TIL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE PERIODEN FORSLAG FRA ORGANISASJONENE SAMLET SAKSFREMSTILLING - KANDIDATER TIL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE PERIODEN FORSLAG FRA ORGANISASJONENE FORSLAG TIL REPRESENTANT TIL RÅDET RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE SVAR - RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE VALG AV KANDIDATER Vi viser til K-sak 77/07 i kommunestyrets møte hvor det ble valgt medlemmer og varamedlemmer, samt leder til Råd for funksjonshemmede. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets rundskriv A-28/2007 pkt Formelle krav står følgende: Leiaren og nestleiaren for rådet skal etter 6 i lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne oppnevnast av kommunestyret. I møte i Råd for funksjonshemmede ble det enighet om at nestleder velges fra organisasjonene og at Sverre Bergenholdt (Norges Handikapforbund øst) velges. Valg bes foretatt. Side 15 av 23

16 Sak F -7/08 Formannskapet F -7/ //&15 08/35 Elin Tokerød * F -7/08 VALG TIL DISTRIKTSREVISJONEN - STYRET VALG TIL DISTRIKTSREVISJONEN - STYRET Valg av medlem og varamedlem bes foretatt. Side 16 av 23

17 Sak F -8/08 Formannskapet F -8/ /X43/ 07/1477 Nils-Anders Søyland * F -8/08 VALG AV FORLIKSRÅDSMEDLEMMER 1. MAI DESEMBER 2012 Utdrag av rundskriv fra Justis-og politidepartementet F/K Det er foretatt lovendringer i domstolsloven bl.a. med hensyn til valg av forliksrådsmedlemmer. Det vises til utdrag av rundskriv fra Justis- og politidepartementet, jf vedlegg. Funksjonstiden for denne valgperioden er noe lenger enn normal funksjonstid grunnet overgangsregler. Det skal velges tre medlemmer hvorav én formann - og tre varamedlemmer i nummerorden. Valg bes foretatt i samsvar med gjeldende bestemmelser Side 17 av 23

18 Sak F -9/08 Formannskapet F -9/ /X42/ 07/1790 Kari Røen * F -9/08 VALG AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT FOR PERIODEN Brev fra Domstolsadministrasjonen F/K 2. Utdrag av domstolloven, kap. 4 F/K 3. Liste over kandidater F/K Kommunestyret skal foreta valg av meddommere til tingretten for perioden Domstolloven er endret pr (se vedlegg 1), noe som innebærer at perioden blir forlenget til å gjelde ut hele året Dette er en overgangsordning som kun gjelder kommende valgperiode. Etter domstollovens 65 skal det oppnevnes to utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Follo tingrett ber kommunen å velge 31 kvinner og 31 menn til meddommerutvalgene. På grunn av endringer i loven, har tingretten vurdert at antallet meddommere kan reduseres fra 92 av hvert kjønn til 31 av hvert kjønn. Loven setter også krav til at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Valget av meddommere har derfor vært kunngjort på kommunens hjemmeside, med oppfordring til å foreslå kandidater. Nåværende meddommere har også blitt tilskrevet og bedt om å vurdere om de ønsker å være kandidat for neste periode. Kommunen har mottatt noen få forslag til nye meddommere. Det har også kommet en del svar fra nåværende meddommere, men på langt nær fra alle. Disse forslagene og svarene er lagt til grunn for vedlagte liste over kandidater for neste periode. Den nye domstolloven stiller nye krav til den som skal velges når det gjelder blant annet aldersgrenser (nedre grense 21 år), personlig egnethet, utelukkelse på grunn av stilling. Domstolloven 67 stiller også krav til sammensetningen av utvalgene. Bestemmelsen innebærer at kommunen må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen av utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Domstolsadministrasjonen har i tidligere brev oppfordret kommunene til å legge vekt på å velge flere meddommere i aldersgruppen år, flere som er ansatt i næringslivet og flere som ikke har politisk bakgrunn. Det er tatt hensyn til ovenstående ved utvelgelse til kandidatlisten. 2. KONKLUSJON Side 18 av 23

19 Sak F -9/08 Valg av meddommere til Follo tingrett bes foretatt på grunnlag av liste over kandidater datert Side 19 av 23

20 Sak F -10/08 Formannskapet F -63/ Kommunestyret K -68/ Formannskapet F -10/ /X42/ 07/1046 Kari Røen * F -10/08 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER OG MEDDOMMERE VED BORGARTING LAGMANNSRETT FOR PERIODEN Brev fra Domstolsadministrasjonen Se sak om valg til Follo tingrett 2. Brev fra Borgarting lagmannsrett F/K 3. Liste over kandidater F/K Kommunestyret skal foreta valg av lagrettemedlemmer og meddommere ved Borgarting langmannsrett for perioden Domstolloven er endret pr , noe som innebærer at perioden blir forlenget til å gjelde ut hele året Dette er en overgangsordning som kun gjelder kommende valgperiode. Etter domstollovens 65 skal det oppnevnes to alminnelige utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Utvalgene skal være like store. Medlemmene skal gjøre tjeneste som lagrettemedlemmer og meddommere i straffesaker for lagmannsretten og som meddommere i sivile saker. Lovens 64 legger til grunn at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker pr. år i perioden. Etter denne lovendringen har førstelagmannen fastsett det antall som skal velges til hvert av utvalgene og fordelt det mellom kommunene i lagsognet. For Oslo lagsogn er det samlede antall satt til 625 kvinner og 625 menn. Av disse skal 10 kvinner og 10 menn velges av Vestby kommune. I inneværende periode har Vestby 23 kvinner og 23 menn i utvalgene. Loven setter også krav til at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Valget av lagrettemedlemmer og meddommere har derfor vært kunngjort på kommunens hjemmeside med oppfordring til å foreslå kandidater. Nåværende meddommere har også blitt tilskrevet og bedt om å vurdere om de ønsker å stille som kandidater for neste periode. Det foreligger noen få forslag på nye kandidater og vi har mottatt svar fra omtrent halvparten av meddommerne i inneværende periode. Den nye domstolloven stiller nye krav til de som skal velges når det gjelder blant annet aldersgrense, personlig egnethet og utelukkelse på grunn av stilling. Domstollovens 67 stiller også krav til sammensetningen av utvalgene. Bestemmelsen innebærer at kommunen må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen av utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Domstolsadministrasjonen har i tidligere brev Side 20 av 23

21 Sak F -10/08 oppfordret kommunen til å legge vekt på å velge flere meddommere i aldersgruppen år, flere som er ansatt i næringslivet og flere som ikke har politisk bakgrunn. Det er tatt hensyn til ovenstående ved utvelgelse til kandidatlisten. 2. KONKLUSJON Valg av meddommere til Borgarting lagmannsrett bes foretatt på grunnlag av liste over kandidater datert Side 21 av 23

22 Sak F -11/08 Formannskapet F -11/ /X42/ 08/36 Kari Røen * F -11/08 VALG AV SKJØNNSMENN Brev fra Domstolsadministrasjonen Se sak om valg til Follo tingrett 2. Akerhus fylkeskommune. Valg av skjønnsmenn for F/K perioden Liste over kandidater F/K I henhold til skjønnsprosessloven 14 skal det i hvert fylke være et utvalg av skjønnsmenn som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og fra kommunestyrene. Domstolloven er endret pr , noe som innebærer at perioden blir forlenget til å gjelde ut hele året Dette er en overgangsordning som kun gjelder kommende valgperiode. Justis- og politidepartementet har fastsatt at skjønnsmannsutvalget for Akershus i kommende periode skal bestå av 207 medlemmer og at 52 av disse skal fordeles på Follo domssogn. Fylkesrådmannen har på grunnlag av folketallet fordelt medlemmene på kommunene, og bestemt at Vestby kommune skal ha 8 av disse. Forslagene til kandidater bør inneholde ca 20 % flere navn enn det antall som skal velges. Når det gjelder krav til kandidater gjelder domstollovens bestemmelser unntatt krav om øvre aldersgrense på 70 år. Det vises også til likestillingsloven 21 om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % av medlemmene. Lagrettemedlemmer og andre meddommere er ikke fritatt for valg som skjønnsmenn. Domstolsadministrasjonen har i tidligere brev oppfordret kommunene til å legge vekt på velge flere meddommere i aldersgruppen år, flere som er ansatt i næringslivet og flere som ikke har politisk bakgrunn. I forrige periode hadde Vestby 9 kandidater på listen. Det foreslås at samme antall velges for neste periode. 2. KONKLUSJON Valg av kandidater til skjønnsmannsutvalget for Akershus bes foretatt på grunnlag av liste datert Side 22 av 23

23 Sak F -12/08 Formannskapet F -12/ /X42/ 07/1946 Kari Røen * F -12/08 VALG AV SÆRSKILT MEDDOMMERUTVALG FOR JORDSKIFTESAKER FOR PERIODEN Brev fra Domstolsadministrasjonen Se sak om valg til Follo tingrett 2. Brev fra Akershus og Oslo jordskifterett F/K 3. Liste over kandidater F/K Listen ettersendes medlemmene Hver kommune skal ha et særskilt utvalg for jordskiftemeddommere, jf. jordskifteloven 8. Utvalget av jordskiftemeddommere skal etableres i samsvar med reglene i domstolloven, og dette innebærer at perioden blir forlenget til å gjelde ut året Dette er en overgangsordning som kun gjelder kommende valgperiode. Jordskifteloven 8 og domstolloven kap. 4 fastsetter krav til hvem som kan velges. De som blir valgt skal være kyndige i de sakene som jordskifteretten vanligvis behandler i kommunen. Det bør velges medlemmer med ulik bakgrunn og alder. Det vises til likestillingsloven 21 om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % av medlemmene. Lagrettemedlemmer og andre meddommere er ikke fritatt for valg til jordskifteutvalget. Domstolsadministrasjonen har i tidligere brev oppfordret kommunene til å legge vekt på å velge flere meddommere i aldersgruppen år, flere som er ansatt i næringslivet og flere som ikke har politisk bakgrunn. Det er tatt hensyn til ovenstående ved utvelgelse til kandidatlisten. Jordskifterettslederen har i medhold av jordskifteloven 8 fastsatt at antallet medlemmer i meddommerutvalget i Oslo og Akershus skal være på 16 personer i hver kommune. Administrasjonen har henvendt seg til nåværende meddommere og bedt disse vurdere å stille som kandidater til en ny periode. Fem av kandidatene er ikke aktuelle for neste periode. 2. KONKLUSJON Valg av kandidater til jordskiftemeddommere bes foretatt på grunnlag av liste over kandidater datert Side 23 av 23