Tilsyn - Energi. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Transkript

1 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet Tilsyn - Energi

2 HO-2/ Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

3 1. Innledning Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse av regelverket og vil virke forebyggende på fremtidige byggfeil. Kommunene er pålagt å føre tilsyn i et slikt omfang at regelbrudd avdekkes, men står fritt til å vurdere metode og omfang ut fra egen kompetanse- og ressurssituasjon. I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Denne veiledningen skal bidra med praktisk hjelp ved utøvelse av tilsyn med oppfyllelse av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Med utgangspunkt i dokumenttilsyn og byggeplasstilsyn presenterer veilederen sjekklister som kan benyttes ved tilsynet eller danne grunnlag for utarbeidelse av egne tilpassede sjekklister. For mer informasjon om tilsynsvirksomhet generelt viser vi til Veiledning om tilsyn (HO-2/2012) som er tilgjengelig på våre nettsider. Kommunene er pålagt å sende inn rapport som beskriver omfanget og resultatet av tilsynsaktiviteten til Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen har i kapittel 6 en oversikt over hvilke opplysninger som skal rapporteres inn ved utløpet av Disse vil samsvare med forhold som er beskrevet i sjekklistene. Det bør etableres rutiner for rapportering før tilsyn igangsettes. Dette vil gjøre innrapporteringen enklere ved utgangen av rapporteringsperioden. En beskrivelse av gjeldende energikrav etter TEK10 følger som vedlegg 1 til veiledningen. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

4 2. Hvorfor tilsyn med energikrav Tilsyn med at energibestemmelsene i TEK10 etterleves er svært viktig for å nå mål om redusert energibruk i landets bygningsmasse. Tilsynet er ment å ha en preventiv effekt, men vil også føre til forbedringer ved å pålegge utbedring av de avvik som avdekkes. Rapporteringen fra tilsynet (se kap. 6) vil gi et bilde av hvordan regelverket fungerer; det vil si om det forstås og etterleves. Resultatet fra innrapporteringen vil gi grunnlag for forbedring og videreutvikling av regelverket. Vi vil anbefale at det føres tilsyn med et vidt spekter av bygningskategorier og kravstyper. Dette vil gi informasjon om hvilke deler av næringen som har størst behov for veiledning og tilrettelegging. Vår anbefaling er at tilsyn med prosjektering (dokumenttilsyn) vektlegges i byggesaker som omhandler større næringsbygg, og at tilsyn med utførelse (tilsyn på byggeplass) prioriteres ved boligbygging. I de nye reglene for uavhengig kontroll er energikravene viet stor oppmerksomhet. Det vil likevel være meningsfullt å la tilsynet omhandle de samme temaene, da dette vil gi en pekepinn på hvor godt de nye kontrollreglene fungerer. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

5 3. Applikasjon for nettbrett Innenfor bl.a. fagområdene energi og universell utforming er det utviklet en applikasjon til bruk i tilsynsarbeidet, se nærmere informasjon her. Denne tilsynsapplikasjonen er særlig nyttig når man er utenfor kommunens kontorer. Bruk av nettbrett vil bidra til å effektivisere planlegging og gjennomføring av tilsyn, lette saksbehandlingen og være et verdifullt hjelpemiddel når det skal skrives rapport. Applikasjonen tilrettelegger også for enklere rapportering til Direktoratet for byggkvalitet etter endt tilsynsperiode. Fig. 3 Endringshistorikk Endret tekst pga. forsinket ferdigstillelse av tilsynsapplikasjon Endret tekst med link til nettside for tilsynsapplikasjon. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

6 4. Reaksjoner Ulike virkemidler Dersom det ved tilsyn påvises forhold i strid med regelverket, vil kommunen kunne holde tilbake midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til forholdet er rettet. Kommunen kan også kreve at det stilles sikkerhet i form av bankgaranti for at gjenstående arbeider blir rettet, jf. pbl Et annet virkemiddel for å sikre forskriftsmessig kvalitet i pågående tiltak, er å kreve uavhengig kontroll etter SAK Denne bestemmelsen gir kommunen anledning til å kreve uavhengig kontroll også innenfor områder som ikke følger av SAK Kommunen kan kreve uavhengig kontroll i nye byggeprosjekter dersom tidligere erfaring med et foretak ikke inngir den nødvendige tillit til at arbeidet vil bli gjennomført i henhold til plan- og bygningslovgivningen. Kommunen kan videre rette reaksjoner mot ansvarsretten i form av advarsel eller tilbaketrekking av godkjenning. Advarsel kan i utgangspunktet kun gis ved mindre alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen. Ansvarsretten kan trekkes tilbake ved alvorlige overtredelser, manglende pålitelighet og dugelighet eller dersom kvalifikasjonskravene for godkjenning ikke er oppfylt. Sanksjoner etter pbl. kap. 32 Hvor kommunen ved tilsyn avdekker forhold i strid med plan- og bygningslovgivningen, skal tilsynet følges opp med sanksjoner etter pbl. kap. 32. Sanksjoner må stå i rimelig forhold til overtredelsen. Der overtredelsen er av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge forholdet. Plan- og bygningsloven har ulike sanksjonsmuligheter til rådighet. Kommunen kan gi pålegg om retting eller stans av ulovlige forhold. Pålegget kan rettes til personer eller foretak som enten har ansvaret for overtredelsen eller er ansvarlig for tiltaket som eier eller på annen måte. Kommunen skal sette frist for oppfyllelse av pålegget. For å få gjennomført pålegget kan det ilegges tvangsmulkt. Dette bør gjøres samtidig med pålegget for å sikre gjennomføring innen fristen. Det er en forutsetning for tvangsmulkt at pålegget lar seg gjennomføre. Hvis det foreligger hindringer for gjennomføring som ikke skyldes den ansvarlige, kan en ilagt tvangsmulkt ikke kreves inn. Dersom et pålegg ikke blir etterkommet, kan kommunen gi forelegg. Forelegg som vedtas har samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som kommunen kan gi den ansvarlig for overtredelse av plan- og bygningslovgivningen. Gebyret kan ilegges ved forsettlige eller uaksomme overtredelser og tilfaller kommunen. Gebyrenes størrelse avhenger av overtredelsens art og alvorlighetsgrad. Beløpsgrenser er fastsatt i SAK10 kap. 16. Forsettlige eller grovt uaktsommme overtredelser som er vesentlige kan straffeforfølges. Det er opp til kommunen å vurdere om ulovlige forhold skal anmeldes. Påtalemyndigheten tar stilling til om forholdet skal forfølges ved straffesak. Ulike sanksjoner er nærmere beskrevet i Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-3/01 Reaksjoner mot ulovligheter etter plan- og bygningsloven (under revisjon). Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

7 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Innenfor hvert kravsområde er det egne sjekklister for henholdsvis dokumenttilsyn og tilsyn på byggeplass. Sjekklisten for dokumenttilsyn med krav til energieffektivitet er delt i to etter hvilken dokumentasjonstype som er valgt; energitiltaksmetoden eller rammekravsmetoden. Kommunen velger selv om den benytter sjekklistene i sin helhet eller kun konsentrerer seg om utvalgte spørsmål. Krav til energieffektivitet kan i prinsippet oppfylles ved bruk av mange ulike løsninger og kombinasjoner av energitiltak i og med at det er tillatt med omfordeling i en viss utstrekning. Det kan derfor registreres manglende oppfyllelse av spørsmålene som foreslås uten at dette nødvendigvis er tegn på at forskriftskrav ikke er oppfylt. I slike tilfeller vil nærmere undersøkelser være påkrevet. En del av spørsmålene vil derfor utelukkende kunne brukes for å spore forhold som gir mistanke om faktiske avvik. Oppbygging av sjekklister Følgende tabell viser hvordan sjekklistene er strukturert: Energieffektivitet Energikrav i TEK10 Energiforsyning Dokumenttilsyn Byggeplasstilsyn Dokumenttilsyn Byggeplasstilsyn Spørsmålene er delt i kategorier som benyttes ved rapportering. Rapportering er nærmere beskrevet under kapittel Hovedkrav energieffektivitet 2. Måleregler 3. Isolasjonsstandard gulv, vegg og tak 4. Vinduskvalitet 5. Kuldebroer 6. Tetthet 7. Kjølebehov 8. Fuktproblematikk 9. Energiforsyning Sjekklistene i word-format kan lastes ned her. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

8 Fig. 4 Sjekklister Krav til energieffektivitet (krav om at bygningen skal ha et lavt energibehov) DOKUMENTTILSYN Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

9 Spørsmål Kommentarer og illustrasjoner Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader Dersom kravet dokumenteres oppfylt ved bruk av energitiltaksmetoden (TEK ) 1 Kan det fremskaffes dokumentasjon som viser at alle tiltakene er prosjektert? Det er totalt 11 ulike tiltak; de fleste tradisjonelle ENØK-tiltak: Samlet glass-, vindusog dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/ m²k U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glass/vindu/ dør: 1,2 W/m²K Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/ m²(bra)k for sm 0,06 W/ m²(bra)k for øvrige bygninger Luftetthet: 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for øvrige bygninger Gjenvinning av ventilasjonsluften Boligbygning: Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften Øvrige bygninger: Gjenvinning av 80% av varmen i ventilasjonsluften SFP faktor 2,5kW/(m³/s) for boligbygning 2,0 kw/(m³/s) for øvrige bygninger TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

10 1 Hvis nei: Kan det vises ved beregning at underoppfyllelse i ett eller flere tiltak kompenseres ved overoppfyllelse i andre tiltak? Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling Natt- og helgesenking av innetemperatur Typisk eksempel på underoppfyllelse kan være at areal av dører/vinduer overstiger 20 % av oppvarmet BRA. Det tillates en viss grad av omfordeling, forutsatt at minstekrav overholdes. Omfordelingsmuligheten er ytterligere noe begrenset for næringsbygg, for å unngå at langlivede kvaliteter i bygningskroppen byttes ut med mindre robuste installasjonstekniske tiltak. TEK andre og tredje ledd TEK Dersom krav til energieffektivitet dokumenteres oppfylt ved rammekravsmetoden (TEK ) 1 Kan det fremvises beregninger som viser standardisert netto energibehov for bygningen Beregninger skal være utført med beregningsprogram basert på beregningsmetodikk og standardiserte inndata (innetemperatur, utetemperatur, driftstider, internlaster med mer) gitt i NS TEK andre ledd 1 Er beregnet netto energibehov lavere enn rammekrav for aktuell bygningskategori? Netto energibehov oppgis i kwh/m2 år. Be om utskrift av gjennomført kontrollberegning. Beregningen skal omfatte alle energiposter, dvs. bygningens totale energibudsjett. Energipostene listes i Tabell 5 i NS3031. Flerfunksjonsbygg skal sonedeles. TEK Er oppvarmet BRA beregnet korrekt? BRA regnes om areal innenfor ytterveggene, uten fratrekk for areal av innvendige vegger. Oppvarmet areal er areal som tilføres varme fra bygningens varmesystem, enten direkte fra TEK første ledd Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

11 varmelegemer eller via oppvarmet ventilasjonsluft. Krav til energieffektivitet (krav om at bygningen skal ha et lavt energibehov) TILSYN PÅ BYGGEPLASS Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

12 Spørsmål 1 Er produksjonsunderlaget tilgjengelig på byggeplass? Har alle deler av yttervegg isolasjonstykkelse over eller lik 20 cm? Hvis nei: Sjekk om følgende forhold likevel kan tilsi at krav til energieffektivitet oppfylles: 1. Andre deler av ytterveggen har tykkelse over 20 cm 2. Det benyttes nye, mer effektive, isolasjonmaterialer Har vinduene U-verdi som angitt i produksjonsunderlaget? Er kuldebroer forsøkt unngått, event. isolert? Hvis nei: Sjekk om overoppfyllelse av andre tiltak kan tilsi at krav til energieffektivitet likevel oppfylles Er vindsperresjiktet uten unødig mange skjøter. 6 Er skjøtene i dampsperre og Kommentarer og illustrasjoner U-verdier beregnes som gjennomsnitt for hver enkelt bygningsdel, eksempelvis for ytterveggen. Et av minstekravene er at ytterveggens U-verdi aldri skal være høyere enn 0,22. U-verdi på 0,22 tilsvarer normalt, med dagens isolasjonsmaterialer, yttervegg med en isolasjonstykkelse på 20 cm. Be om produktdokumentasjon. Mrk minstekrav for vindu/karm U-verdi = 1,6 Husk at U-verdien beregnes som gjennomsnitt for alle glass/vindu/dører inkludert karm/ramme. Utkragede betongkonstruksjoner, eksempelvis etasjeskiller og balkonger, er typiske kuldebroer («broer» som leder varmen rett ut gjennom ytterveggen). Minst 10 cm av isolasjon i yttervegg bør ligge på utsiden av alle tunge bærende materialer. Vinduer bør plasseres med ytterkant innenfor isolert sjikt. Vindsperresjiktet er et pustende produkt mellom ytterkledning og isolasjonssjikt. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader SAK bokstav a TEK første ledd TEK TEK første ledd, bokstav a, nr. 6 TEK første ledd TEK første ledd, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

13 vindsperre teipet og klemte? Er eventuelle skader reparert tilfredsstillende? TEK første ledd 6 7 Er gode tetteprodukter (teip, mansjetter, fugemasse) brukt for å hindre uønskede luftlekkasjer ved gjennomføringer som pipe, ventilasjonskanaler, ol.? For boliger dokumentert etter energitiltaksmetoden: Er flere av følgende tiltak gjennomført for å unngå behov for lokalkjøling (minimumskravet er gjennomføring av tiltak 1) eller 5): 1. utvendig solskjerming på solutsatte vinduer/ glassfelt 2. redusert vindusareal i solutsatt fasade 3. utspring (eksempelvis takutstikk) over store sørvendte glassareal 4. naturlig skjerming (vegetasjon, terreng) av store sørvendte glassareal 5. mulighet for gjennomlufting 6. ingen utvendige flater med høy avsorpsjonsevne 7. innvendige utildekkede tunge konstruksjoner i betong, mur eller lignende Valg av solskjermingsutstyr må balansere ulike krav som dagslystilgang, redusert oppvarmingsbehov og redusert kjølebehov. TEK første ledd TEK første ledd, bokstav c, nr. 3 8 Er trematerialer (spesielt stenderverk, sviller, sperrer ol) tørket tilstrekkelig før lukking av konstruksjonen? Vises ved fuktmåling. Fuktinnholdet skal være under 20 vektprosent for å unngå problemer med fukt og muggsoppdannelse. TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

14 Krav til energiforsyning (krav om å tilrettelegge for bruk av fornybare og CO2-nøytrale energiløsninger for å dekke vesentlig del av varmebehovet) DOKUMENTTILSYN Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

15 Spørsmål 9 Kan det fremlegges dokumentasjon/ beregninger som viser at prosjekterte varmeløsninger kan dekke henholdsvis 40 og 60 % av bygningens totale varmebehov, og at disse er basert på andre løsninger enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. 9 Dersom en boligbygning planlegges oppvarmet utelukkende med direktevirkende elektrisitet (panelovner) og vedovn, er det da vist at 1. andre løsninger gir merkostnader over bygningens livsløp? eller 2. totalt varmebehov for boligbygningen, beregnet for standardisert Kommentarer og illustrasjoner 40%-kravet gjelder for bygninger under 500 m2 og 60%- kravet gjelder for bygninger over 500 m2. Varmebehovet omfatter varme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt vann. Med alternative varmeløsninger menes her andre varmeløsninger enn de basert på direktevirkende elektrisitet (panelovner og elektrokjeler) eller fossile brensler (olje, naturgass og parafin). Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Se formler i veiledningstekst til TEK fjerde ledd. Beregningen foretas for et livsløp på 50 år for boligbygningen. Installasjonenes levetid settes til 20 år. Varmebehovet omfatter varme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt vann. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader TEK , andre og tredje ledd TEK fjerde ledd Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

16 klima, er lavere enn kwh pr. år? Krav til energiforsyning (krav om å tilrettelegge for bruk av fornybare og CO2-nøytrale energiløsninger for å dekke en vesentlig del av varmebehovet) TILSYN PÅ BYGGEPLASS 9 9 Spørsmål Er det installert oljekjel for bruk til grunnlast? Er det installert varmekilde basert på fornybar energikilde? Kommentarer og illustrasjoner Oljekjel er kun tillatt installert for å dekke spisslasten (dvs. ca 20 % av varmebehovet). Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens levetid. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader TEK første ledd TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

17 6. Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Rapporteringen vil skje online ved bruk av questback. Kommunene vil få nærmere informasjon om nettadresse når det nærmer seg tidspunktet for innrapportering. Det er i første rekke ønskelig med en oversikt over antall gjennomførte tilsyn, antall avvik som er avdekket og status for retting. Tema Antall tilsyn Antall avvik 1. Overordnede krav til energieffektivitet 2. Måleregler 3. Isolasjonsstandard (gulv, vegg og tak) 4. Vinduskvalitet 5. Kuldebroer 6. Tetthet 7. Kjølebehov 8. Fuktproblematikk 9. Energiforsyning Totalt antall Antall avvik rettet Mangelfull dokumentasjon Antall avvik fordelt på avvikstype Mangelfull prosjektering Mangelfull utførelse I tillegg ønskes en beskrivelse av følgende: hovedinntrykkene fra tilsynsvirksomheten hvilke krav synes vanskeligst å oppfylle er det en nedgang i antall avvik årsaker til manglende etterlevelse av krav årsaker til manglende retting av krav hvilke spørsmål har vært mest egnet/anvendbare i tilsynet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

18 Vedlegg 1 Energikravene i TEK10 kap. 14 I Norge har energikvalitetene til bygninger vært regulert i mange år. Tidligere omfattet de tallfestede energibestemmelsene kun varmeisolering av bygningskroppen (klimaskjermen). I dag er kravene skjerpet og regulerer en rekke forhold som påvirker bygningens totale energibehov. Det er relativt nytt at også byggets energiforsyning reguleres. Hovedregelen er at bygget skal tilrettelegges slik at romoppvarming, inkludert oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann (varmtvann), kan foregå med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossile brensler (olje, gass og parafin) hos sluttbruker. I 2007 ble det foretatt en større skjerping av energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) som blant annet innebar høyere isolasjonsstandard, tettere bygg og bedre vinduer. Disse kravene hadde en overgangsperiode frem til 1. august Energikravene i TEK10 ble også revidert i 2010 med noen mindre endringer med overgangsperiode frem til 1. juli Det er etablert to alternative og likeverdige metoder for å dokumentere oppfyllelse av krav til energieffektivitet. Disse presenteres nedenunder. Energitiltaksmetoden Krav til energieffektivitet oppfylles dersom det kan vises at alle tiltakene listet i tabellen under er prosjektert og/eller utført. Energitiltak i TEK Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/m²K Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/m²(BRA)K for småhus 0,06 W/m²(BRA)K for øvrige bygninger Lufttetthet: 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for øvrige bygninger Boligbygning: Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften Øvrige bygninger: Gjenvinning av 80% av varmen i ventilasjonsluften SFP faktor 2,5kW/(m³/s) for boligbygning 2,0 kw/(m³/s) for øvrige bygninger Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

19 Natt- og helgesenking av innetemperatur Energitiltak kan fravikes etter nærmere regler. Energirammer Det andre alternativet for å dokumentere oppfyllelse av energikravene i TEK , er å gjennomføre en kontrollberegning som viser at samlet netto energibehov ikke overskrider fastsatt energiramme, angitt i kwh/m² oppvarmet BRA per år. Alle energiposter skal inngå i kontrollberegningen. Kontrollberegningen skal foregå etter regler fastsatt i NS Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, energibehov til varmtvann, belysning og elektrisk utstyr, samt klimadata for Oslo (landsgjennomsnitt). Verdiene finnes i NS Ved beregning av netto energibehov tas det ikke hensyn til systemvirkningsgrader og varme- eller kjølefaktorer for varme- og kjøleanlegg. Energirammer i TEK (kwh pr m² oppvarmet BRA per år): Småhus: /oppvarmet BRA Boligblokk: 115 Barnehage: 140 Kontorbygg: 150 Skolebygg: 120 Universitet/Høyskole: 160 Sykehus: 300 (335) Sykehjem: 215 (250) Hoteller: 220 Idrettsbygg: 170 Forretningsbygg: 210 Kulturbygg: 165 Lett industri/verksteder: 175 (190) Tallene i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/ smitte. En bygning vil kunne bestå av arealer med ulike bruksfunksjoner. Eksempelvis er det vanlig at nye forretningsbygg inneholder både kontorarealer og leiligheter, samt kanskje også lokaler for ulike typer helsetjenester m.m. Dette er virksomheter med ulike driftsbetingelser, og med ulike energirammer. I slike bygninger gjelder rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene. Det vil derfor være naturlig å beregne de ulike bruksfunksjonene som separate energisoner etter regler gitt i NS Bygningskategorier som faller utenfor de 13 definerte kategoriene i forskriften dokumenteres som for den bygningskategorien som ligner mest på den aktuelle bygningen, eller etter energitiltaksmodellen. Minstekrav Minstekravene i forskriftens TEK er absolutte. Det gis ikke anledning til å gjøre det dårligere enn minstekravene, uansett bruk av omfordeling mellom energitiltak eller ved beregning av byggets netto energibehov. Minstekravene regulerer også: Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

20 fritidsboliger mellom 50 m² og 150 m 2. For fritidsboliger over 150 m² gjelder samme energikrav som til småhus. Fritidsboliger under 50 m² BRA er unntatt energikravene. U-verdiene gjelder som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene. bygninger med oppvarmet BRA under 30 m² Minstekrav (bygning) i TEK første ledd U-verdi yttervegg: 0,22 W/m²K U-verdi tak: 0,18 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m²K U-verdi glass/vindu/dør: 1,6 W/m²K Lufttetthet: 3,0 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell Krav til rørisolasjon som minstekrav ble tatt inn i TEK10. Det er også tilkommet to nye minstekrav for alle bygningstyper utenom småhus. Det ene setter et maksimumskrav til glassareal multiplisert med U-verdi. Det andre setter krav til solfaktor i glassarealet i solbelastet fasade, i den hensikt å unngå overoppheting og kjølebehov. Energiforsyning I TEK settes krav om at bygning skal tilrettelegges for at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av energibehovet til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) kan dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet (panelovn, elektrokjel) og/eller fossile brensler hos sluttbruker (olje, gass og parafin). Kravet er satt til 60 % for bygninger over 500 m 2 Typiske løsninger som kan brukes til å oppfylle kravet vil være fjernvarme, nærvarme, alle typer varmepumper, solfanger, biokjeler, biopelletskamin eller vedovn. For boligbygninger kan ovennevnte krav fravikes der hovedkravet fører til merkostnader over bygget livsløp. Dette betyr at det gis mulighet til å regne på privatøkonomisk lønnsomhet over byggets livsløp gjennom å regne ut nåverdi for investering i ulike aktuelle varmesystem. En formel for nåverdibetraktninger er gitt i veiledningen til forskriften. Ved gjentatt påvist negativ nåverdi for ulike alternativer til elektrisitet og/eller fossil oppvarming kan hovedkravet til energiforsyning fravikes. bygningens samlede varmebehov er under kwh/ år Dersom hovedkravet til energiforsyning fravikes, skal boligenheter over 50 m² likevel ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, for eksempel vedovn eller biopelletskamin. En kan se bort fra dette tilleggskravet dersom bygningen tilfredsstiller passivhusnivå. Fjernvarme Der det gjennom planbestemmeler er gitt tilknytningsplikt, skal bygget, uansett andre energiløsninger, ha varmesystem som kan nytte fjernvarme. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet