Tilsyn - Energi. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilsyn - Energi. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015"

Transkript

1 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet Tilsyn - Energi

2 HO-2/ Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

3 1. Innledning Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse av regelverket og vil virke forebyggende på fremtidige byggfeil. Kommunene er pålagt å føre tilsyn i et slikt omfang at regelbrudd avdekkes, men står fritt til å vurdere metode og omfang ut fra egen kompetanse- og ressurssituasjon. I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi. Denne veiledningen skal bidra med praktisk hjelp ved utøvelse av tilsyn med oppfyllelse av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Med utgangspunkt i dokumenttilsyn og byggeplasstilsyn presenterer veilederen sjekklister som kan benyttes ved tilsynet eller danne grunnlag for utarbeidelse av egne tilpassede sjekklister. For mer informasjon om tilsynsvirksomhet generelt viser vi til Veiledning om tilsyn (HO-2/2012) som er tilgjengelig på våre nettsider. Kommunene er pålagt å sende inn rapport som beskriver omfanget og resultatet av tilsynsaktiviteten til Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen har i kapittel 6 en oversikt over hvilke opplysninger som skal rapporteres inn ved utløpet av Disse vil samsvare med forhold som er beskrevet i sjekklistene. Det bør etableres rutiner for rapportering før tilsyn igangsettes. Dette vil gjøre innrapporteringen enklere ved utgangen av rapporteringsperioden. En beskrivelse av gjeldende energikrav etter TEK10 følger som vedlegg 1 til veiledningen. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

4 2. Hvorfor tilsyn med energikrav Tilsyn med at energibestemmelsene i TEK10 etterleves er svært viktig for å nå mål om redusert energibruk i landets bygningsmasse. Tilsynet er ment å ha en preventiv effekt, men vil også føre til forbedringer ved å pålegge utbedring av de avvik som avdekkes. Rapporteringen fra tilsynet (se kap. 6) vil gi et bilde av hvordan regelverket fungerer; det vil si om det forstås og etterleves. Resultatet fra innrapporteringen vil gi grunnlag for forbedring og videreutvikling av regelverket. Vi vil anbefale at det føres tilsyn med et vidt spekter av bygningskategorier og kravstyper. Dette vil gi informasjon om hvilke deler av næringen som har størst behov for veiledning og tilrettelegging. Vår anbefaling er at tilsyn med prosjektering (dokumenttilsyn) vektlegges i byggesaker som omhandler større næringsbygg, og at tilsyn med utførelse (tilsyn på byggeplass) prioriteres ved boligbygging. I de nye reglene for uavhengig kontroll er energikravene viet stor oppmerksomhet. Det vil likevel være meningsfullt å la tilsynet omhandle de samme temaene, da dette vil gi en pekepinn på hvor godt de nye kontrollreglene fungerer. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

5 3. Applikasjon for nettbrett Innenfor bl.a. fagområdene energi og universell utforming er det utviklet en applikasjon til bruk i tilsynsarbeidet, se nærmere informasjon her. Denne tilsynsapplikasjonen er særlig nyttig når man er utenfor kommunens kontorer. Bruk av nettbrett vil bidra til å effektivisere planlegging og gjennomføring av tilsyn, lette saksbehandlingen og være et verdifullt hjelpemiddel når det skal skrives rapport. Applikasjonen tilrettelegger også for enklere rapportering til Direktoratet for byggkvalitet etter endt tilsynsperiode. Fig. 3 Endringshistorikk Endret tekst pga. forsinket ferdigstillelse av tilsynsapplikasjon Endret tekst med link til nettside for tilsynsapplikasjon. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

6 4. Reaksjoner Ulike virkemidler Dersom det ved tilsyn påvises forhold i strid med regelverket, vil kommunen kunne holde tilbake midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til forholdet er rettet. Kommunen kan også kreve at det stilles sikkerhet i form av bankgaranti for at gjenstående arbeider blir rettet, jf. pbl Et annet virkemiddel for å sikre forskriftsmessig kvalitet i pågående tiltak, er å kreve uavhengig kontroll etter SAK Denne bestemmelsen gir kommunen anledning til å kreve uavhengig kontroll også innenfor områder som ikke følger av SAK Kommunen kan kreve uavhengig kontroll i nye byggeprosjekter dersom tidligere erfaring med et foretak ikke inngir den nødvendige tillit til at arbeidet vil bli gjennomført i henhold til plan- og bygningslovgivningen. Kommunen kan videre rette reaksjoner mot ansvarsretten i form av advarsel eller tilbaketrekking av godkjenning. Advarsel kan i utgangspunktet kun gis ved mindre alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen. Ansvarsretten kan trekkes tilbake ved alvorlige overtredelser, manglende pålitelighet og dugelighet eller dersom kvalifikasjonskravene for godkjenning ikke er oppfylt. Sanksjoner etter pbl. kap. 32 Hvor kommunen ved tilsyn avdekker forhold i strid med plan- og bygningslovgivningen, skal tilsynet følges opp med sanksjoner etter pbl. kap. 32. Sanksjoner må stå i rimelig forhold til overtredelsen. Der overtredelsen er av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge forholdet. Plan- og bygningsloven har ulike sanksjonsmuligheter til rådighet. Kommunen kan gi pålegg om retting eller stans av ulovlige forhold. Pålegget kan rettes til personer eller foretak som enten har ansvaret for overtredelsen eller er ansvarlig for tiltaket som eier eller på annen måte. Kommunen skal sette frist for oppfyllelse av pålegget. For å få gjennomført pålegget kan det ilegges tvangsmulkt. Dette bør gjøres samtidig med pålegget for å sikre gjennomføring innen fristen. Det er en forutsetning for tvangsmulkt at pålegget lar seg gjennomføre. Hvis det foreligger hindringer for gjennomføring som ikke skyldes den ansvarlige, kan en ilagt tvangsmulkt ikke kreves inn. Dersom et pålegg ikke blir etterkommet, kan kommunen gi forelegg. Forelegg som vedtas har samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som kommunen kan gi den ansvarlig for overtredelse av plan- og bygningslovgivningen. Gebyret kan ilegges ved forsettlige eller uaksomme overtredelser og tilfaller kommunen. Gebyrenes størrelse avhenger av overtredelsens art og alvorlighetsgrad. Beløpsgrenser er fastsatt i SAK10 kap. 16. Forsettlige eller grovt uaktsommme overtredelser som er vesentlige kan straffeforfølges. Det er opp til kommunen å vurdere om ulovlige forhold skal anmeldes. Påtalemyndigheten tar stilling til om forholdet skal forfølges ved straffesak. Ulike sanksjoner er nærmere beskrevet i Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-3/01 Reaksjoner mot ulovligheter etter plan- og bygningsloven (under revisjon). Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

7 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Innenfor hvert kravsområde er det egne sjekklister for henholdsvis dokumenttilsyn og tilsyn på byggeplass. Sjekklisten for dokumenttilsyn med krav til energieffektivitet er delt i to etter hvilken dokumentasjonstype som er valgt; energitiltaksmetoden eller rammekravsmetoden. Kommunen velger selv om den benytter sjekklistene i sin helhet eller kun konsentrerer seg om utvalgte spørsmål. Krav til energieffektivitet kan i prinsippet oppfylles ved bruk av mange ulike løsninger og kombinasjoner av energitiltak i og med at det er tillatt med omfordeling i en viss utstrekning. Det kan derfor registreres manglende oppfyllelse av spørsmålene som foreslås uten at dette nødvendigvis er tegn på at forskriftskrav ikke er oppfylt. I slike tilfeller vil nærmere undersøkelser være påkrevet. En del av spørsmålene vil derfor utelukkende kunne brukes for å spore forhold som gir mistanke om faktiske avvik. Oppbygging av sjekklister Følgende tabell viser hvordan sjekklistene er strukturert: Energieffektivitet Energikrav i TEK10 Energiforsyning Dokumenttilsyn Byggeplasstilsyn Dokumenttilsyn Byggeplasstilsyn Spørsmålene er delt i kategorier som benyttes ved rapportering. Rapportering er nærmere beskrevet under kapittel Hovedkrav energieffektivitet 2. Måleregler 3. Isolasjonsstandard gulv, vegg og tak 4. Vinduskvalitet 5. Kuldebroer 6. Tetthet 7. Kjølebehov 8. Fuktproblematikk 9. Energiforsyning Sjekklistene i word-format kan lastes ned her. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

8 Fig. 4 Sjekklister Krav til energieffektivitet (krav om at bygningen skal ha et lavt energibehov) DOKUMENTTILSYN Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

9 Spørsmål Kommentarer og illustrasjoner Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader Dersom kravet dokumenteres oppfylt ved bruk av energitiltaksmetoden (TEK ) 1 Kan det fremskaffes dokumentasjon som viser at alle tiltakene er prosjektert? Det er totalt 11 ulike tiltak; de fleste tradisjonelle ENØK-tiltak: Samlet glass-, vindusog dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/ m²k U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glass/vindu/ dør: 1,2 W/m²K Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/ m²(bra)k for sm 0,06 W/ m²(bra)k for øvrige bygninger Luftetthet: 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for øvrige bygninger Gjenvinning av ventilasjonsluften Boligbygning: Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften Øvrige bygninger: Gjenvinning av 80% av varmen i ventilasjonsluften SFP faktor 2,5kW/(m³/s) for boligbygning 2,0 kw/(m³/s) for øvrige bygninger TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

10 1 Hvis nei: Kan det vises ved beregning at underoppfyllelse i ett eller flere tiltak kompenseres ved overoppfyllelse i andre tiltak? Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling Natt- og helgesenking av innetemperatur Typisk eksempel på underoppfyllelse kan være at areal av dører/vinduer overstiger 20 % av oppvarmet BRA. Det tillates en viss grad av omfordeling, forutsatt at minstekrav overholdes. Omfordelingsmuligheten er ytterligere noe begrenset for næringsbygg, for å unngå at langlivede kvaliteter i bygningskroppen byttes ut med mindre robuste installasjonstekniske tiltak. TEK andre og tredje ledd TEK Dersom krav til energieffektivitet dokumenteres oppfylt ved rammekravsmetoden (TEK ) 1 Kan det fremvises beregninger som viser standardisert netto energibehov for bygningen Beregninger skal være utført med beregningsprogram basert på beregningsmetodikk og standardiserte inndata (innetemperatur, utetemperatur, driftstider, internlaster med mer) gitt i NS TEK andre ledd 1 Er beregnet netto energibehov lavere enn rammekrav for aktuell bygningskategori? Netto energibehov oppgis i kwh/m2 år. Be om utskrift av gjennomført kontrollberegning. Beregningen skal omfatte alle energiposter, dvs. bygningens totale energibudsjett. Energipostene listes i Tabell 5 i NS3031. Flerfunksjonsbygg skal sonedeles. TEK Er oppvarmet BRA beregnet korrekt? BRA regnes om areal innenfor ytterveggene, uten fratrekk for areal av innvendige vegger. Oppvarmet areal er areal som tilføres varme fra bygningens varmesystem, enten direkte fra TEK første ledd Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

11 varmelegemer eller via oppvarmet ventilasjonsluft. Krav til energieffektivitet (krav om at bygningen skal ha et lavt energibehov) TILSYN PÅ BYGGEPLASS Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

12 Spørsmål 1 Er produksjonsunderlaget tilgjengelig på byggeplass? Har alle deler av yttervegg isolasjonstykkelse over eller lik 20 cm? Hvis nei: Sjekk om følgende forhold likevel kan tilsi at krav til energieffektivitet oppfylles: 1. Andre deler av ytterveggen har tykkelse over 20 cm 2. Det benyttes nye, mer effektive, isolasjonmaterialer Har vinduene U-verdi som angitt i produksjonsunderlaget? Er kuldebroer forsøkt unngått, event. isolert? Hvis nei: Sjekk om overoppfyllelse av andre tiltak kan tilsi at krav til energieffektivitet likevel oppfylles Er vindsperresjiktet uten unødig mange skjøter. 6 Er skjøtene i dampsperre og Kommentarer og illustrasjoner U-verdier beregnes som gjennomsnitt for hver enkelt bygningsdel, eksempelvis for ytterveggen. Et av minstekravene er at ytterveggens U-verdi aldri skal være høyere enn 0,22. U-verdi på 0,22 tilsvarer normalt, med dagens isolasjonsmaterialer, yttervegg med en isolasjonstykkelse på 20 cm. Be om produktdokumentasjon. Mrk minstekrav for vindu/karm U-verdi = 1,6 Husk at U-verdien beregnes som gjennomsnitt for alle glass/vindu/dører inkludert karm/ramme. Utkragede betongkonstruksjoner, eksempelvis etasjeskiller og balkonger, er typiske kuldebroer («broer» som leder varmen rett ut gjennom ytterveggen). Minst 10 cm av isolasjon i yttervegg bør ligge på utsiden av alle tunge bærende materialer. Vinduer bør plasseres med ytterkant innenfor isolert sjikt. Vindsperresjiktet er et pustende produkt mellom ytterkledning og isolasjonssjikt. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader SAK bokstav a TEK første ledd TEK TEK første ledd, bokstav a, nr. 6 TEK første ledd TEK første ledd, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

13 vindsperre teipet og klemte? Er eventuelle skader reparert tilfredsstillende? TEK første ledd 6 7 Er gode tetteprodukter (teip, mansjetter, fugemasse) brukt for å hindre uønskede luftlekkasjer ved gjennomføringer som pipe, ventilasjonskanaler, ol.? For boliger dokumentert etter energitiltaksmetoden: Er flere av følgende tiltak gjennomført for å unngå behov for lokalkjøling (minimumskravet er gjennomføring av tiltak 1) eller 5): 1. utvendig solskjerming på solutsatte vinduer/ glassfelt 2. redusert vindusareal i solutsatt fasade 3. utspring (eksempelvis takutstikk) over store sørvendte glassareal 4. naturlig skjerming (vegetasjon, terreng) av store sørvendte glassareal 5. mulighet for gjennomlufting 6. ingen utvendige flater med høy avsorpsjonsevne 7. innvendige utildekkede tunge konstruksjoner i betong, mur eller lignende Valg av solskjermingsutstyr må balansere ulike krav som dagslystilgang, redusert oppvarmingsbehov og redusert kjølebehov. TEK første ledd TEK første ledd, bokstav c, nr. 3 8 Er trematerialer (spesielt stenderverk, sviller, sperrer ol) tørket tilstrekkelig før lukking av konstruksjonen? Vises ved fuktmåling. Fuktinnholdet skal være under 20 vektprosent for å unngå problemer med fukt og muggsoppdannelse. TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

14 Krav til energiforsyning (krav om å tilrettelegge for bruk av fornybare og CO2-nøytrale energiløsninger for å dekke vesentlig del av varmebehovet) DOKUMENTTILSYN Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

15 Spørsmål 9 Kan det fremlegges dokumentasjon/ beregninger som viser at prosjekterte varmeløsninger kan dekke henholdsvis 40 og 60 % av bygningens totale varmebehov, og at disse er basert på andre løsninger enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. 9 Dersom en boligbygning planlegges oppvarmet utelukkende med direktevirkende elektrisitet (panelovner) og vedovn, er det da vist at 1. andre løsninger gir merkostnader over bygningens livsløp? eller 2. totalt varmebehov for boligbygningen, beregnet for standardisert Kommentarer og illustrasjoner 40%-kravet gjelder for bygninger under 500 m2 og 60%- kravet gjelder for bygninger over 500 m2. Varmebehovet omfatter varme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt vann. Med alternative varmeløsninger menes her andre varmeløsninger enn de basert på direktevirkende elektrisitet (panelovner og elektrokjeler) eller fossile brensler (olje, naturgass og parafin). Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Se formler i veiledningstekst til TEK fjerde ledd. Beregningen foretas for et livsløp på 50 år for boligbygningen. Installasjonenes levetid settes til 20 år. Varmebehovet omfatter varme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt vann. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader TEK , andre og tredje ledd TEK fjerde ledd Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

16 klima, er lavere enn kwh pr. år? Krav til energiforsyning (krav om å tilrettelegge for bruk av fornybare og CO2-nøytrale energiløsninger for å dekke en vesentlig del av varmebehovet) TILSYN PÅ BYGGEPLASS 9 9 Spørsmål Er det installert oljekjel for bruk til grunnlast? Er det installert varmekilde basert på fornybar energikilde? Kommentarer og illustrasjoner Oljekjel er kun tillatt installert for å dekke spisslasten (dvs. ca 20 % av varmebehovet). Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens levetid. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader TEK første ledd TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

17 6. Rapportering til direktoratet om tilsynsaktiviteten i perioden Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Rapporteringen vil skje online ved bruk av questback. Kommunene vil få nærmere informasjon om nettadresse når det nærmer seg tidspunktet for innrapportering. Det er i første rekke ønskelig med en oversikt over antall gjennomførte tilsyn, antall avvik som er avdekket og status for retting. Tema Antall tilsyn Antall avvik 1. Overordnede krav til energieffektivitet 2. Måleregler 3. Isolasjonsstandard (gulv, vegg og tak) 4. Vinduskvalitet 5. Kuldebroer 6. Tetthet 7. Kjølebehov 8. Fuktproblematikk 9. Energiforsyning Totalt antall Antall avvik rettet Mangelfull dokumentasjon Antall avvik fordelt på avvikstype Mangelfull prosjektering Mangelfull utførelse I tillegg ønskes en beskrivelse av følgende: hovedinntrykkene fra tilsynsvirksomheten hvilke krav synes vanskeligst å oppfylle er det en nedgang i antall avvik årsaker til manglende etterlevelse av krav årsaker til manglende retting av krav hvilke spørsmål har vært mest egnet/anvendbare i tilsynet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

18 Vedlegg 1 Energikravene i TEK10 kap. 14 I Norge har energikvalitetene til bygninger vært regulert i mange år. Tidligere omfattet de tallfestede energibestemmelsene kun varmeisolering av bygningskroppen (klimaskjermen). I dag er kravene skjerpet og regulerer en rekke forhold som påvirker bygningens totale energibehov. Det er relativt nytt at også byggets energiforsyning reguleres. Hovedregelen er at bygget skal tilrettelegges slik at romoppvarming, inkludert oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann (varmtvann), kan foregå med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossile brensler (olje, gass og parafin) hos sluttbruker. I 2007 ble det foretatt en større skjerping av energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) som blant annet innebar høyere isolasjonsstandard, tettere bygg og bedre vinduer. Disse kravene hadde en overgangsperiode frem til 1. august Energikravene i TEK10 ble også revidert i 2010 med noen mindre endringer med overgangsperiode frem til 1. juli Det er etablert to alternative og likeverdige metoder for å dokumentere oppfyllelse av krav til energieffektivitet. Disse presenteres nedenunder. Energitiltaksmetoden Krav til energieffektivitet oppfylles dersom det kan vises at alle tiltakene listet i tabellen under er prosjektert og/eller utført. Energitiltak i TEK Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/m²K Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/m²(BRA)K for småhus 0,06 W/m²(BRA)K for øvrige bygninger Lufttetthet: 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for øvrige bygninger Boligbygning: Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften Øvrige bygninger: Gjenvinning av 80% av varmen i ventilasjonsluften SFP faktor 2,5kW/(m³/s) for boligbygning 2,0 kw/(m³/s) for øvrige bygninger Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

19 Natt- og helgesenking av innetemperatur Energitiltak kan fravikes etter nærmere regler. Energirammer Det andre alternativet for å dokumentere oppfyllelse av energikravene i TEK , er å gjennomføre en kontrollberegning som viser at samlet netto energibehov ikke overskrider fastsatt energiramme, angitt i kwh/m² oppvarmet BRA per år. Alle energiposter skal inngå i kontrollberegningen. Kontrollberegningen skal foregå etter regler fastsatt i NS Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, energibehov til varmtvann, belysning og elektrisk utstyr, samt klimadata for Oslo (landsgjennomsnitt). Verdiene finnes i NS Ved beregning av netto energibehov tas det ikke hensyn til systemvirkningsgrader og varme- eller kjølefaktorer for varme- og kjøleanlegg. Energirammer i TEK (kwh pr m² oppvarmet BRA per år): Småhus: /oppvarmet BRA Boligblokk: 115 Barnehage: 140 Kontorbygg: 150 Skolebygg: 120 Universitet/Høyskole: 160 Sykehus: 300 (335) Sykehjem: 215 (250) Hoteller: 220 Idrettsbygg: 170 Forretningsbygg: 210 Kulturbygg: 165 Lett industri/verksteder: 175 (190) Tallene i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/ smitte. En bygning vil kunne bestå av arealer med ulike bruksfunksjoner. Eksempelvis er det vanlig at nye forretningsbygg inneholder både kontorarealer og leiligheter, samt kanskje også lokaler for ulike typer helsetjenester m.m. Dette er virksomheter med ulike driftsbetingelser, og med ulike energirammer. I slike bygninger gjelder rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene. Det vil derfor være naturlig å beregne de ulike bruksfunksjonene som separate energisoner etter regler gitt i NS Bygningskategorier som faller utenfor de 13 definerte kategoriene i forskriften dokumenteres som for den bygningskategorien som ligner mest på den aktuelle bygningen, eller etter energitiltaksmodellen. Minstekrav Minstekravene i forskriftens TEK er absolutte. Det gis ikke anledning til å gjøre det dårligere enn minstekravene, uansett bruk av omfordeling mellom energitiltak eller ved beregning av byggets netto energibehov. Minstekravene regulerer også: Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

20 fritidsboliger mellom 50 m² og 150 m 2. For fritidsboliger over 150 m² gjelder samme energikrav som til småhus. Fritidsboliger under 50 m² BRA er unntatt energikravene. U-verdiene gjelder som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene. bygninger med oppvarmet BRA under 30 m² Minstekrav (bygning) i TEK første ledd U-verdi yttervegg: 0,22 W/m²K U-verdi tak: 0,18 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m²K U-verdi glass/vindu/dør: 1,6 W/m²K Lufttetthet: 3,0 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell Krav til rørisolasjon som minstekrav ble tatt inn i TEK10. Det er også tilkommet to nye minstekrav for alle bygningstyper utenom småhus. Det ene setter et maksimumskrav til glassareal multiplisert med U-verdi. Det andre setter krav til solfaktor i glassarealet i solbelastet fasade, i den hensikt å unngå overoppheting og kjølebehov. Energiforsyning I TEK settes krav om at bygning skal tilrettelegges for at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av energibehovet til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) kan dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet (panelovn, elektrokjel) og/eller fossile brensler hos sluttbruker (olje, gass og parafin). Kravet er satt til 60 % for bygninger over 500 m 2 Typiske løsninger som kan brukes til å oppfylle kravet vil være fjernvarme, nærvarme, alle typer varmepumper, solfanger, biokjeler, biopelletskamin eller vedovn. For boligbygninger kan ovennevnte krav fravikes der hovedkravet fører til merkostnader over bygget livsløp. Dette betyr at det gis mulighet til å regne på privatøkonomisk lønnsomhet over byggets livsløp gjennom å regne ut nåverdi for investering i ulike aktuelle varmesystem. En formel for nåverdibetraktninger er gitt i veiledningen til forskriften. Ved gjentatt påvist negativ nåverdi for ulike alternativer til elektrisitet og/eller fossil oppvarming kan hovedkravet til energiforsyning fravikes. bygningens samlede varmebehov er under kwh/ år Dersom hovedkravet til energiforsyning fravikes, skal boligenheter over 50 m² likevel ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, for eksempel vedovn eller biopelletskamin. En kan se bort fra dette tilleggskravet dersom bygningen tilfredsstiller passivhusnivå. Fjernvarme Der det gjennom planbestemmeler er gitt tilknytningsplikt, skal bygget, uansett andre energiløsninger, ha varmesystem som kan nytte fjernvarme. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.08.2016 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedanfor følgjer sjekklister for tilsyn med oppfylling av krav

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-)

Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) http://byggeregler.be.no/?page_id=480 Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) Malvin Bjorøy, Røyken kommune store utslipp Hvorfor? mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2012 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 25.08.2015 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Ny plan og bygningslov

Ny plan og bygningslov Ny plan og bygningslov Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 1 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling Raskere og enklere prosesser Kostnadsreduksjoner Brukervennlighet

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

NYE MILJØKRAV. Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad 22.09.2010 Brita Dagestad, BE. Info pbl 2010

NYE MILJØKRAV. Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad 22.09.2010 Brita Dagestad, BE. Info pbl 2010 NYE MILJØKRAV Skoleanlegg for fram9den, Fredrikstad 22.09. Brita Dagestad, BE KRD BE HUSBANKEN PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) FORMÅL MED BYGGTEKNISK FORSKRIFT (TEK) Sikre vik9ge kvaliteter i nye bygg Miljøkrav:

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Avdelingsdirektør Lisbet Landfald STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggkonferansen 2. november 2010 Lov om offentlige anskaffelser 6: "Statlige, kommunale, fylkeskommunale

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR 2015 2 EN BRED OVERSIKT OVER

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk

TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk TEK 10 Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13 Regelverket Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) Krav til

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008

Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008 Murhuskjeden Håndverksmur Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008 Timeplan Deltagere Murhuskjeden Håndverksmur Status Antall hus 2007: 37 registrerte boliger Kun 12 firmaer har meldt

Detaljer

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311 Direktoratet for Byggekvalitet post@dibk.no Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO DATO 18.05.2015 REFERANSE DL201500795 DERES DATO 18.05.2015 DERES REFERANSE 15/1311 SAKSBEHANDLER Alexandra Klimek VEDLEGG

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Nye energikrav til bygninger

Nye energikrav til bygninger Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 24.06.2016 Kapittel 14. Energi Innledning Kapitlet gjelder alle bygninger med mindre annet er angitt. tidligere energikravene kan lastes

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter Jon-Viking Thunes Siv.ing. VVS NTH/(NTNU) 1984 Teknisk sjef OPTICONSULT AS SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Direktoratet for byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO post@dibk.no (merkes: 15/1311 høring nye energikrav til bygg) Dato: 13.05.2015 Deres ref:

Detaljer

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 Energikrav Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene

Detaljer

Tilsyn energi i Trondheim

Tilsyn energi i Trondheim Tilsyn energi i Trondheim Foto: Carl Erik Eriksson AV Lars Øystein G. Plassen v/byggesakskontoret i Trondheim Innhold: Tilsyn i Trondheim kommune Energitilsyn kap14 i TEK10 Mål og fokus for energi i Trondheim

Detaljer

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5(

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( 04 Kommunens saksbehandling Byggesak Rådgivning Undervisning 1 Kommunens(oppgaver( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( Ansvarsre()skal)søkes)for)kontrollområdene)e(er) )1462,)evt.) ) 1463.)) Kontrollforetak)søknadsbehandles)på)samme)måte)som)

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer