5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

Transkript

1 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

2 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedanfor følgjer sjekklister for tilsyn med oppfylling av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Innanfor kvart kravsområde er det eigne sjekklister for høvesvis dokumenttilsyn og tilsyn på byggjeplass. Sjekklista for dokumenttilsyn med krav til energieffektivitet er delt i to etter kva slag dokumentasjonstype som er valt; energitiltaksmetoden eller rammekravsmetoden. Kommunen vel sjølv om den nyttar sjekklistene fullt ut eller berre konsentrerer seg om utvalte spørsmål. Krav til energieffektivitet kan i prinsippet oppfyllast ved bruk av mange ulike løysingar og kombinasjonar av energitiltak i og med at det i ei viss utstrekning er tillate med omfordeling. Det kan derfor registrerast manglande oppfylling av spørsmåla som er føreslåtte utan at dette nødvendigvis er teikn på at forskriftskrav ikkje er oppfylte. I slike tilfelle vil nærare undersøkingar vere nødvendige. Ein del av spørsmåla vil derfor berre kunne nyttast for å spore forhold som gir mistanke om faktiske avvik. Oppbygging av sjekklister Følgjande tabell viser korleis sjekklistene er strukturerte: Energieffektivitet Energikrav i TEK10 Energiforsyning Dokumenttilsyn Byggjeplasstilsyn Dokumenttilsyn Byggjeplasstilsyn Spørsmåla er delte i kategoriar som blir nytta ved rapportering. Rapportering er nærare omtalt under kapittel Hovudkrav energieffektivitet 2. Målereglar 3. Isolasjonsstandard golv, vegg og tak 4. Vindaugekvalitet 5. Kuldebruer 6. Tettleik 7. Kjølebehov 8. Fuktproblematikk 9. Energiforsyning Sjekklistene i word-format kan bli lasta ned her. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

3 Fig. 4 Sjekklister Krav til energieffektivitet (krav om at bygningen skal ha eit lågt energibehov) DOKUMENTTILSYN Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

4 Spørsmål Kommentarar og illustrasjonar Heimel Avvik funne Avvik retta Merknader Dersom krav blir dokumentert oppfylte ved bruk av energitiltaksmetoden ( 14-3) 1 Kan det skaffast dokumentasjon som viser at alle tiltaka er prosjekterte? Det er totalt 11 ulike tiltak; dei fleste tradisjonelle ENØK-tiltak: Samla glas-, vindauge- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningen sitt oppvarma BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/ m²k U-verdi golv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glas/ vindauge/dør: 1,2 W/ m²k Normalisert kuldebruverdi 0,03 W/ m²(bra)k for småhus 0,06 W/ m²(bra)k for andre bygninger Lufttettleik: 2,5 luftvekslingar per time ved 50 Pa trykkskilnad for småhus 1,5 luftvekslingar per time ved 50 Pa trykkskilnad for andre bygningar Gjenvinning av ventilasjonslufta Bustadbygning: Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonslufta Andre bygningar: Gjenvinning av 80% av varmen i ventilasjonslufta SFP faktor 14-3 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

5 2,5kW/(m³/s) for bustadbygning 2,0 kw/(m³/s) for andre bygninger Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling Natt- og helgesenking av innetemperatur 1 Dersom nei: Kan det visast ved berekning at underoppfylling i eitt eller fleire tiltak er kompensert ved overoppfylling i andre tiltak? Typisk eksempel på underoppfylling kan vere at areal av dører/vindauge overstig 20 % av oppvarma BRA. Det er tillate med ei viss grad av omfordeling, under føresetnad av at minstekrav er overhaldne andre og tredje 14-5 Høvet til omfordeling er ytterlegare noko avgrensa for næringsbygg, for å unngå at langliva kvalitetar i bygningskroppen blir bytte ut med mindre robuste installasjonstekniske tiltak. Dersom krav til energieffektivitet blir dokumentert oppfylte ved rammekravsmetoden ( 14-4) 1 Kan det visast utrekningar som syner standardisert netto energibehov for bygningen? Utrekningar skal vere utførte med utrekningsprogram basert på utrekningsmetodikk og standardiserte inndata (temperatur inne, temperatur ute, driftstider, internlaster med meir) gitt i NS andre 1 Er utrekna netto energibehov lågare enn rammekrav for aktuell bygningskategori? Netto energibehov skal givast i kwh/m 2 år. Be om utskrift av gjennomført kontrollutrekning. Utrekninga skal omfatte alle energipostar, dvs. bygningen sitt totale energibudsjett. Energipostane er lista i Tabell 5 i NS Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

6 Fleirfunksjonsbygg skal sonedelast. 2 Er oppvarma BRA utrekna korrekt? BRA skal reknast som areal innanfor ytterveggene, utan fråtrekk for areal av innvendige vegger. Oppvarma areal er areal som er tilført varme frå bygningen sitt varmesystem, anten direkte frå varmelekamar eller via oppvarma ventilasjonsluft første Krav til energieffektivitet (krav om at bygningen skal ha eit lågt energibehov) TILSYN PÅ BYGGJEPLASS Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

7 Spørsmål 1 Er produksjonsunderlaget tilgjengeleg på byggjeplass? 3 Har alle delar av yttervegg isolasjonstjukkleik over eller lik 20 cm? Dersom nei: Sjekk om følgjande forhold likevel kan tilseie at krav til energieffektivitet er oppfylte: 1. Andre delar av ytterveggen har tjukkleik over 20 cm 2. Det er nytta nye, meir effektive, isolasjonsmaterialar Kommentarar og illustrasjonar U-verdiar skal utreknast som gjennomsnitt for kvar enkelt bygningsdel, eksempelvis for ytterveggen. Eitt av minstekrava er at ytterveggen sin U- verdi aldri skal vere høgare enn 0,22. U-verdi på 0,22 svarer normalt, med isolasjonsmaterialane av i dag, til yttervegg med ein isolasjonstjukkleik på 20 cm. Heimel Avvik funne Avvik retta Merknader SAK bokstav a 14-5 første Har vindauga U-verdi som gitt i produksjonsunderlaget? Er kuldebruer forsøkt unngått, evt. isolerte? Dersom nei: Sjekk om overoppfylling av andre tiltak kan tilseie at krav til energieffektivitet likevel er oppfylt Er vindsperresjiktet utan unødig mange skøytar? Be om produktdokumentasjon. Mrk. minstekrav for vindauge/karm U-verdi = 1,6 Husk at U-verdien er rekna som gjennomsnitt for alle glas/vindauge/dører inkludert karm/ramme. Utkraga betongkonstruksjonar, til dømes etasjeskilje og balkongar, er typiske kuldebruer («bruer» som leier varmen rett ut gjennom ytterveggen). Minst 10 cm av isolasjon i yttervegg bør liggje på utsida av alle tunge berande materialar. Vindauge bør plasserast med ytterkant innanfor isolert sjikt. Vindsperresjiktet er eit pustande produkt mellom ytterkledning og isolasjonssjikt første, bokstav a, nr første Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

8 6 Er skøytane i dampsperre og vindsperre teipa og klemte? 14-5 første, Er eventuelle skadar godt nok reparerte? 6 7 Er gode tetteprodukt (teip, mansjettar, fugemasse) brukte for å hindre uønskte luftlekkasjar ved gjennomføringar som pipe, ventilasjonskanalar, ol.? For bustader dokumenterte etter energitiltaksmetoden: Er fleire av følgjande tiltak gjennomførte for å unngå behov for lokalkjøling (minimumskravet er gjennomføring av tiltak 1) eller 5): 1. utvendig solskjerming på vindauge/glasfelt som er utsette for sol 2. redusert vindaugeareal i fasade som er utsett for sol 3. utspring (til dømes takutstikk) over store sørvende glasareal 4. naturleg skjerming (vegetasjon, terreng) av store sørvende glasareal 5. høve til gjennomlufting 6. ingen utvendige flater med høg absorpsjonsevne 7. innvendige udekte tunge konstruksjonar i betong, mur eller liknande Val av solskjermingsutstyr må balansere ulike krav som dagslystilgang, redusert oppvarmingsbehov og redusert kjølebehov første 14-5 første 14-3 første, bokstav c, nr. 3 8 Er trematerialar (spesielt standerverk, sviller, sperrer ol.) tørka godt nok før konstruksjonen blir lukka? Blir vist ved fuktmåling. Fuktinnhaldet skal vere under 20 vektprosent for å unngå problem Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

9 med fukt og muggsoppdanning. Krav til energiforsyning (krav om å leggje til rette for bruk av fornybare og CO 2 -nøytrale energiløysingar for å dekkje ein vesentleg del av varmebehovet) DOKUMENTTILSYN Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

10 Spørsmål 9 Kan det leggjast fram dokumentasjon/ utrekningar som viser at prosjekterte varmeløysingar kan dekkje høvesvis 40 og 60 % av bygningen sitt totale varmebehov, og at desse er baserte på andre løysingar enn direkteverkande elektrisitet eller fossile brensler? 9 Dersom ein bustadbygning er planlagt oppvarma berre med direkteverkande elektrisitet (panelomnar) og vedomn, er det då vist at 1. andre løysingar gir meirkostnader over bygningen sitt livsløp? eller 2. totalt varmebehov for bustadbygningen, berekna for standardisert klima, er lågare Kommentarar og illustrasjonar 40%-kravet gjeld for bygningar under 500 m 2 og 60%-kravet gjeld for bygningar over 500 m 2. Varmebehovet omfattar varme til oppvarming av rom, ventilasjonsvarme og varmt vatn. Med alternative varmeløysingar er her meint andre varmeløysingar enn dei som er baserte på direkteverkande elektrisitet (panelomnar og elektrokjelar) eller fossile brensler (olje, naturgass og parafin). Typiske løysingar for å tilfredsstille kravet kan vere solfangar, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedomn, biokjele, biogass, bioolje, etc. Sjå formlar gitt i rettleiing til 14-7 fjerde. Berekninga skal gjerast for eit livsløp på 50 år for bustadbygningen. Installasjonane si levetid skal setjast til 20 år. Varmebehovet omfattar varme til oppvarming av rom, ventilasjonsvarme og varmt vatn. Heimel Avvik funne Avvik retta Merknader 14-7, andre og tredje 14-7 fjerde Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

11 enn kwh pr. år? Krav til energiforsyning (krav om å leggje til rette for bruk av fornybare og CO 2 -nøytrale energiløysingar for å dekkje ein vesentleg del av varmebehovet) TILSYN PÅ BYGGJEPLASS Spørsmål 9 9 Er det installert oljekjele for bruk til grunnlast? Er det installert varmekjelde basert på fornybar energikjelde? Kommentarar og illustrasjonar Oljekjele er berre tillaten installert for å dekkje spisslasta (dvs. ca. 20 % av varmebehovet). Typiske løysingar for å tilfredsstille kravet kan vere solfangar, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedomn, biokjele, biogass, bioolje, etc. Varmeløysingane må kunne takast i bruk med det same bygningen er ferdigstilt og må kunne brukast kontinuerleg gjennom bygningen si levetid. Heimel Avvik funne Avvik retta Merknader 14-7 første 14-7 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet