Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-)

Transkript

1 Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) Malvin Bjorøy, Røyken kommune store utslipp Hvorfor? mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle ressurser ( knapphetsressurser ) Bunntekst 2 1

2 EUs nye klima- og energipolitikk % reduksjon i klimagassutslipp innen 2020 Forslag til klimakvotesystem etter 2012 Bindende mål 20 % ny fornybar energi innen 2020 Nytt direktiv for elektrisitet, transport og varme Bindende mål, men ikke støtteharmonisering 20 % bedret energieffektivitet innen 2020 Ikke bindende mål Direktivet for energisluttbruk (2006) Revidering av direktiv for bygningers energiytelse Nye miljøstøtteretningslinjer Den tredje energimarkedspakken (el., gass) Bunntekst 3 Hvorfor kommunene? Sitter på nøkkelen i energipolitikken Energikvaliteten i bygg (nye og renoverte) Stor byggeier Utbygging av varme Utbygging av vind Sitter på nøkkelen i transportpolitikken Kontrollerer arealpolitikken Styrer kollektivtrafikken Innspill til NTP Lokal næringspolitikk Viktig initiativmulighet Bunntekst 4 2

3 Energiutfordringene Nødvendig med : både reduksjon og omlegging tiltak i nye og eksisterende bygg tiltak i alle livsløpstrinn Bunntekst 5 Sektoransvar Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet- og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger Bunntekst 6 3

4 Nytt fra og med 2007/2008 alle energiposter med (også kjøling) regulerer nettobehov brukeravhengige data låses skjerpet kravsnivå energikrav for frittliggende fritidsboliger Bunntekst 7 Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). (2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygninger energiytelse Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler. (3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. (4) For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer Bunntekst 8 4

5 Gjeldende prioritering Først redusere energibehovet så langt som mulig Dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder Bunntekst 9 Klart skille mellom Krav til energieffektivitet Krav til energiforsyning Bunntekst 10 5

6 Energieffektivitet I bygg Bunntekst 11 Inn til bygg Energiforsyning Bunntekst 12 6

7 Energieffektivitet To alternative dokumentasjonsmetoder: Energitiltak Energiramme Samme miljømessige ambisjonsnivå Bunntekst 13 Energitiltaksmetoden Gir kjennetegnene på et energieffektivt bygg Letter tilsynsarbeidet Bunntekst 14 7

8 Energitiltak Moderat glass, vindus- og dørareal: maksimalt 20% av oppvarmet BRA U-verdiyttervegg: 0,18 W/ m 2 K U-verditak: 0,13 W/ m 2 K U-verdigulvpågrunn: 0,15 W/ m 2 K U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/ m 2 K Normalisertkuldebroverdi: 0,03 W/ m 2 K for småhus 0,06 W/ m 2 K for andre kategorier Lufttetthet 2,5 (småhus) og 1,5 (øvrigebygg) oms pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Varmegjennvinning av ventilasjonsluft boligbygning 70% Øvrige bygninger 80% SFP-faktor 2,5 kw/m 3 /s for bolig 2,0/1,0 kw/m 3 /s (dag/natt) for næringsbygg Solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling Temperaturstyring Bunntekst 15 Begrenset glassareal Tykkere vegger og tak I praksis: Trelags vindu, event. isolering av karm eller andre produktforbedringer Ingen utkragede betongkonstruksjoner Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg Balansert ventilasjonsanlegg Effektive ventilasjonsvifter Bunntekst 16 8

9 Næringsbygg Varmegjenvinningsgraden økt fra 70% til 80% Bunntekst 17 Energirammer kwh/m 2 år oppvarmet BRA Småhus / m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet / høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Idrettsbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS Bunntekst 18 9

10 Kontrollberegninger NS 3031: Beregningsmetode Tabell over brukeravhengige data ( låste inndata) Klimadata En klimasone (6,3 grader C) Bunntekst 19 Brukeravhengige data som låses Innetemperaturer Driftstider Varmt vann Belysning Utstyr Internlaster (varmetilskudd fra personer og utstyr) Bunntekst 20 10

11 Omfordeling/Teknisk bytte Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til bygningskropp Isolasjonsstandard tetthet Bunntekst 21 Minstekrav U-verdi yttervegg U-verdi tak U-verdi gulv U-verdi vindu/dør Lufttetthet 0,22 W/ m 2 K 0,18 W/ m 2 K 0,18 W/ m 2 K 1,6 W/ m 2 K 3,0 oms ved 50 Pa Bunntekst 22 11

12 TO NYE MINSTEKRAV for å sikre fornuftigfasadeutforming: U-verdi vindu x vindusandel < 0,24 Total solfaktor gt 0,15 for glass i solbelastet fasade - med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov Unntak for småhus Bunntekst 23 Regneeksempler: U-verdi glassandel 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,24 0,8 0,30 0,24 Hvis passivhus øke vindusareal inntil 30% Hvis dårligere vinduer må glassarealet reduseres til 15% (på grensen mot tilgang på dagslys) Bunntekst 24 12

13 Fritidsboliger < 50 m 2 Ingen krav < 150 m 2 Kun minstekrav > 150 m 2 Krav som småhus Bunntekst 25 LAFT kun egne minstekrav helårsboligfritidsbolig < 150 m 2 U-verdi yttervegg 8 tommer 6 tommer U-verdi tak 0,13 W/ m 2 K 0,18 W/ m 2 K U-verdi gulv på grunn 0,15 W/ m 2 K 0,18 W/ m 2 K U-verdi vindu/dør 1,4 W/ m 2 K 1,6 W/ m 2 K Bunntekst 26 13

14 Hvorfor krav til energiforsyning? Bunntekst 27 HVORFOR KRAV TIL ENERGIFORSYNING? Redusere klimagassutslippene Fase ut bruk av olje og gass til oppvarmingsformål Redusere bruk av el. til oppvarming Øke forsyningssikkerheten Dekke varmebehovet med varmeenergi/fornybar energi Frigjøre elektrisitet Unngå nye kraftutbyginger Bunntekst 28 14

15 Energiforsyning Et minimum av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Bygg under 500 m2 BRA 40% Bygg over 500 m2 BRA 60% Unntaksregler Bunntekst 29 HVORFOR FOKUS PÅ VARMELØSNINGER? El. er for verdifull for bruk til varmeformål Bør dekke el.spesifikke formål Vi har rikelig tilgang på varmeenergi Har en rekke andre løsninger Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet Bunntekst 30 15

16 Foretrukne varmeløsninger Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Pelletskamin Vedovn Alle typer varmepumper Biogass Bunntekst 31 Fjernvarme TEK: Dersom tilknytningsplikt er fastsatt i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen PBL: Tilknytningsplikten vil framkomme av planbestemmelsene. PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre NVE gir konsesjon til etablering av nye fjernvarmeanleg Bunntekst 32 16

17 Særskilte bygninger Energikrav gjelder kun for oppvarmet areal Uoppvarmet areal => ingen energikrav Lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser => ingen energikrav L av innetemperatur => reduserte energikrav Bygninger under 30 m 2 kun minstekrav Brakkemoduler, kiosker, venteskur/varmestuer (samme kravsnivå som for hytter) Bunntekst 33 Energikrav gjelder også for: Alle tilbygg/påbygg/underbygg- uansett størrelse Alle tiltak i eksisterende bygninger Ny PBL 31.2 fjerde ledd: Kommunen kan tillate rehabilitering/ombygging også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader Bunntekst 34 17

18 PASSIVHUSSTANDARD FOR BOLIG- BYGNINGER. NS 3700 Oppvarmingsbehov: ca. 15 kwh/m²år Noe høyere for boligbygning < 250 m² Noe høyere for bygninger med årsmiddel utetemperatur < 6,3 grader C Passivhus-standard for næringsbygg under utarbeidelse (NS 3701) Bunntekst 35 Typisk pasivhus-løsning Varmeisolering: Ca. 40 cm i vegg Ca cm i skråtak Ca. 50 cm i flatt tak Ca. 35 cm i gulv på grunn Vinduer/dører: U = 0,80 W/(m²K) Ventilasjon: 82 % varmgjenvinning Enkelt varmeanlegg Bunntekst 36 18

19 Passivhus, Røyken kommune Bunntekst 37 Passivhus trenger ikke være kjedelige? Bunntekst 38 19

20 Hvorfor gå lengre enn TEK-kravene Supplerende ordninger NVEs energimerkeordning ENOVAS støtteprogram og Husbankens låneordning Forhandling i byggesak/planlegging Bunntekst 39 Hvordan sikre etterlevelse av energikravene? Enklere regelverk / klarere tolkninger Økt bruk av tredjepartskontroll Økt kommunal tilsynsaktivitet (fra ) Bunntekst 40 20

21 Tilsyn med energikrav Stedlig tilsyn (U-verdier, glassareal, kuldebroer, styringssystem, solskjerming ) Dokumenttilsyn (beregning/ inndata/ låste data) Bunntekst 41 Tetthet Ingen uønskede luftlekkasjer Uavhengig kontroll av lufttetthet i nye boliger (fra ) Egnet parameter for kontroll. Forteller mye om kvalitetsnivået generelt-, særlig håndverksmesssig kvalitet Bunntekst 42 21

22 Kommunen bør fokusere på tilsyn med energikravene. Det aller enkleste spørsmålet en bør stille ved tilsyn med de nye energikravene vil rett og slett kunne være: kanjegfåsehvordanderehartenktåoppfylleenergikravenei forskriften eventuelt kan jeg få se konseptløsningen på energiområdet. Tilsyn med prosjekteringen kan være et fornuftig utgangspunkt Bunntekst 43 Spørsmål ved tilsyn Energitiltak og energirammer Når kommunen gjennomfører dokumenttilsyn i byggesaksbehandlingen, kan kommunen be om å få tilsendt opplysninger om hvordan energikravene er ivaretatt i prosjekteringen. Dokumentasjonen (konseptløsningen) skal vise at bygningen, - slik den er prosjektert, vil tilfredsstille energikravene i TEK Bunntekst 44 22

23 Spørsmål ved tilsyn Energitiltak og energirammer Det første spørsmålet det kan være lurt å stille seg ved tilsyn med energibestemmelsene er: Er det samsvar mellom de inndataene/bygningskvalitetene som ligger til grunn for prosjekteringen og energitiltakene? Dette bør fremgå av konseptløsningen som skal vise hvordan energireglene er tenkt oppfylt. Det vil videre kunne være relevant å kontrollere om de produktene og løsningene som er valgt i detaljprosjekteringen virkelig har de egenskapene som forutsettes. Neste spørsmål vil derfor naturlig være: Er det samsvar mellom de ytelsene som forutsettes i prosjekteringen og produktdokumentasjon som foreligger for byggevarene som benyttes? Hvis svaret på begge de to ovennevnte spørsmålene er ja er det sannsynlig at konseptløsningen er i samsvar med bestemmelsene Bunntekst 45 Spørsmål ved tilsyn Energitiltak og energirammer Er svaret på det øverste spørsmålet nei må det foreligge energiberegninger (enten av varmetapstall eller av byggets netto energibehov). Det må kunne redegjøres for hvilke kompenserende tiltak som er gjort i forhold til avvik fra energitiltakene. Dersom kommunen føler seg usikker på om beregningene kan stemme kan kommunen forlange tredjepartskontroll. Dette vil særlig være aktuelt i tilfeller der inndata mangler og/eller byggets kvaliteter avviker fra energitiltakene i forskriften og det ikke kan redegjøres for kompenserende tiltak. Det vil være naturlig å stille kontrollspørsmålet: Er det samsvar mellom energiberegninger (enten av varmetapstallet eller av byggets netto energibehov) og metodikken i NS 3031? Bunntekst 46 23

24 Spørsmål ved tilsyn Energitiltak og energirammer Kommunen kan naturligvis også besøke byggeplass og føre tilsyn med at bygget utføres slik det er prosjektert og beskrevet. Her kan det sjekkes at det er utført tiltak for å møte kravene til lufttetthet/ lekkasjetall og kuldebroer, isolasjon i tak, gulv og yttervegg stemmer overens med forskriftskravene, produktene som benyttes har produktdokumentasjon og bygges inn på den måten som er forutsatt i prosjekteringen og/eller produktdokumentasjonen osv. Med andre ord kan kommunen stille seg kontrollspørsmålet: Er det samsvar mellom det som er forutsatt i prosjekteringen og faktisk utførelse? Bunntekst 47 Tilsyn eller uavhengig kontroll Hvordan kravene skal nås dokumenteres i form av en rapport bestående av tegninger og beskrivelse av bygningens energitekniske utforming, eventuelle energiberegninger og beskrivelse av byggets energiforsyning. Ved mistanke om at prosjektdokumentasjonen viser at bygget ikke oppfyller forskriften, kan kommunen forlange uavhengig kontroll Bunntekst 48 24

25 Vilkår i tillatelse Dersom en er i tvil om energikravene er ivaretatt, eller i tilfeldige saker (stikkprøve) kan det gis byggetillatelse med følgende vilkår: Som et ledd i tilsynet ber en om dokumentasjon på hvordan energikravene er ivaretatt. Dokumentasjon må være innsendt før byggearbeidet igangsettes Bunntekst 49 Videre utvikling av Tek Mål: passivhusstandard fra 2020 eller tidligere økt fokus på installasjonstekniske tiltak nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov Bunntekst 50 25

26 TIDSPLANEN TEK-07 : obligatorisk fra TEK-10 : ikrafttredelse TEK-12 : neste ordinære revisjon? TEK-20 : passivhus som standard? TEK-2? Spare strøm Energitiltak Energiramme Energiforsyning Tilsyn Konklusjon: Ting skjer raskere enn du tror Bunntekst 52 26

27 Definisjoner benyttet i kapittel 14 Biobrensel alle typer brensel utviklet fra trevirke og vekster BRA nettoarealet og arealet av bruksenhetens innvendige vegger etter NS 3940 Bygning med laftede yttervegger bygning der alle yttervegger er utført i laft (rundtømmer) Direktevirkende elektrisitet panelovner, stråleovner, elektriske varmekabler og elektrokjel. Omfatter ikke elektrisitet som benyttes til drift av varmepumper Fossile brensler petroleumsprodukter som mineralsk fyringsolje, kull, koks, naturgass, propan o.l. Grunnlast effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke hoveddelen av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom måte Infiltrasjonvarmetap varmetap som skyldes luftlekkasjer gjennom bygningsdeler Bunntekst 53 Lukket ildsted for vedfyring lukket vedforbrennende innretning som kan benyttes til oppvarming, matlaging og andre funksjoner Lukket ildsted vedovn, pelletsovn og lukket peis Normalisert kuldebroverdi samlet varmetap fra kuldebroer dividert med oppvarmet BRA Oppvarmet BRA den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem og som er omsluttet av bygningens klimaskjerm Sluttbruker siste ledd i energikjeden fra energiprodusent til energiforbruker Total solfaktor angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom både solskjerming og glass Transmisjonvarmetap varmetap som skyldes varmegjennomgang gjennom bygningsdeler U-verdi varmegjennomgangskoeffisient som er varmetapet i watt gjennom 1 m2 areal ved en temperaturforskjell på 1 K mellom inne og ute Bunntekst 54 27

28 Varmebehov energibehov til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann Varmetapstall angir bygningens samlede spesifikke varmetap, dvs. varmetransportkoeffisienten for transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon dividert på oppvarmet BRA Ventilasjonvarmetap varmetap som skyldes ventilasjon Bunntekst 55 28