Forskningsaktiviteten. Høgskolen i Lillehammer

Transkript

1 Forskningsaktiviteten Høgskolen i Lillehammer

2 informasjonsserien nr. 11/2000 information series no. 11/2000 ISSN Inngangsportalen til landbruksskolen på Storhove ved århundreskiftet Elever og lærere ved landbruksskolen 1897 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout and sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk og innbinding: Opplag: 1500 Direkte til den enkelte forsker, Forskningsutvalget eller rektor Forskningsutvalget ved Ole Gunnar Austvik og Lars Bærøe og bibliotekets leder Sigbjørn Hernes Senter for livslang læring ved Jean M. Røhr Biblioteket ved Rosemary Knutsen, Anne-Kristin Rødal og Kristin Sandvik Kjell Are Refsvik, Jean M. Røhr, Chris Stiksrud og Ole E. Wattne Hagen Offset as

3 Forord ndersøkelser i regi av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) U viser at Høgskolen i Lillehammer (HiL) hevder seg svært godt blant de statlige høgskolene målt etter forskningskompetanse og forskningsinnsats per ansatt. HiL scorer også høgt når det gjelder vilje og evne til å legge til rette for FoU-aktivitet. FoU-virksomheten er integrert i hele HiLs virksomhet og dekker et stort område, faglig og tematisk. Våre forskere engasjerer seg i prosjekter på tvers av avdelinger og tar del i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Grunnlag for et godt FoU-arbeid på nye fagområder har vært like viktig for HiL, som at virksomheten på etablerte fagområder holdes oppe. Selv på studier som tradisjonelt ikke har vært kjennetegnet av forskningsvirksomhet, er aktiviteten nå på høyde med gjennomsnittet for høgskolen. I 1999 var det 143 vitenskapelig ansatte ved HiL. Det ble utført 115 årsverk totalt hvorav om lag 50 var forskerårsverk. Forskningen ved HiL har en lang historie. Allerede første studiesemester høsten 1971 ble det igangsatt forskningsprosjekter ved daværende Hedmark og Oppland distriktshøgskole. Fire år senere ble det etablert egen publikasjonsserie ved høgskolen. I år, når det er 30 år siden Stortinget vedtok opprettelse av lærestedet, kan HiL presentere en rapport om forskning og utvikling ved institusjonen som gir oss grunn til tilfredshet. HiL har en faglig kompetent stab. Omtrent 45% av de vitenskapelige tilsatte har minst førstestilling. Landsgjennomsnittet for statlige høgskoler er 20%. Men det er et stykke igjen til universitetenes og de vitenskapelige høgskolenes nivå som er 70% i førstestilling og over. Forskning og utvikling er viktig for å forstå og håndtere den raske utvikling vårt samfunn er inne i. Forskningsarbeidets og forskerens legitimitet betinger uavhengighet og høye krav til etikk, kvalitet og relevans. Det sikres bl.a. gjennom god kommunikasjon med andre miljøer i inn og utland. For HiL er det avgjørende å være reelt likestilt med universiteter og vitenskapelige høgskoler ved søknader om forskningsmidler. Deltagelse i større internasjonale prosjekter, ikke minst EU-finansierte, er en stor utfordring og krever internasjonal nettverksbygging. Viktige forskningsprosjekter springer ofte ut av regionale problemstillinger. HiL ønsker et tettere samarbeid med regionen og oppfordrer vårt nærmiljø til å ta kontakt med aktuelle fagmiljøer eller enkeltforskere. God lesning! Svein O. Haaland rektor

4 Innholdsfortegnelse Del A Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE Avdeling for helse- og sosialfag FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES Avdeling for kultur-, medie og samfunnsfag FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE Den norske filmskolen THE NORWEGIAN FILM SCHOOL Biblioteket LIBRARY SELL CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION Publikasjoner fra Høgskolen i Lillehammer PUBLICATIONS FROM LILLEHAMMER COLLEGE IN 1999 Konferanser og andre arrangementer i HiLs regi CONFERENCES AND OTHER EVENTS ORGANISED BY LILLEHAMMER COLLEGE IN 1999 Forskningsutvalget COMMITTEE FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT Del B Kompetanseoversikt AREAS OF COMPETENCE II-stillinger ved andre institusjoner EXTERNAL ADJUNCT POSITIONS De vitenskapelig ansatte ACADEMIC STAFF Appendiks Forkortelser ABBREVIATIONS Studietilbud ved Høgskolen i Lillehammer STUDY PROGRAMMES AT LILLEHAMMER COLLEGE Utvalg av bøker fra HiL-ansatte SELECTION OF BOOKS PUBLISHED BY LILLEHAMMER COLLEGE ACADEMIC STAFF

5 Del A Forskningsaktiviteten

6 Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer De grunnleggende oppgavene for Høgskolen i Lillehammer omfatter utdanning, forskning og kunstnerisk/ faglig utviklingsarbeid foruten formidling. Høgskolen har som siktemål å utdanne gode kandidater med et reflektert faglig engasjement. Forskningen skal være av høg nasjonal og internasjonal standard. Formidlingen av forskningsbasert kunnskap skal bidra til den allmenne kunnskapsutvikling, ikke minst i det regionale samfunn. Forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU) utgjør en sentral del av virksomheten ved universiteter og høgskoler, om enn i varierende omfang. Undersøkelser i regi av NIFU viser at HiL hevder seg svært godt blant de statlige høgskolene målt etter forskningskompetanse og forskningsinnsats per ansatt. Høgskolen scorer også høgt når det gjelder evne og vilje til å tilrettelegge for FoU-aktivitet. Det kommer klart til uttrykk i høgskolens strategiske plan at kontinuerlig arbeid med å forbedre de interne rammebetingelsene for forskning skal være en høgt prioritert oppgave på HiL. Det blir ansett som grunnleggende viktig å legge til rette for at den arbeidstid som er avsatt til forsknings- og faglig/ kunstnerisk utviklingsarbeid, i praksis virkelig skal være mulig å nytte til dette formålet. Forsknings- og utviklingsvirksomheten er integrert i hele HiLs virksomhet og sprer seg over et stort område, både faglig og tematisk. Sentralt står områder innen samfunnsfag, humaniora, helse- og sosialfag og film- og mediefag. Forskningsprosjektene kan gå på tvers av høgskolens organisatoriske inndeling og skjer ofte i samarbeid med andre høgre undervisnings- og forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet. Med et såvidt sammensatt utdanningstilfang som HiL tilbyr, blir det slik at fagpersonalet arbeider på områder med svært ulike tradisjoner innen forskning og utviklingsarbeid. For høgskolen er det en utfordring å få lagt et grunnlag for et godt FoU-arbeid på nye fagområder, samtidig som virksomheten på mer etablerte fagområder videreutvikles. Høgskolen er i dag delt i 3 fagavdelinger: Kultur-, medie- og samfunnsfag, (AKMS), Helse- og sosialfag (AHS) og Reiseliv og samfunnsutvikling (ARS). I tillegg ble Den norske filmskolen etablert i 1997 som en grunnenhet direkte underlagt høgskolestyret. Som del av adminis- Høgskolen i Lillehammer Administrasjon Senter for livslang læring Bibliotek IT-avdeling Den norske filmskolen Avdeling for helse- og sosialfag AHS Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag AKMS Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling ARS side 2

7 trasjonen har høgskolen en etter- og videreutdanningsavdeling kalt Senter for Livslang Læring (SELL). Fjernundervisning står sentralt i arbeidet ved SELL. Det var i vitenskapelige ansatte ved HiL. Det ble utført 115 årsverk totalt hvorav om lag 50 forskerårsverk. I tillegg til den FoU-kapasitet som HiL representerer, huser Storhoveområdet Østlandsforskning og Norsk Institutt for Naturforskning, samt Lillehammer kunnskapspark som er under etablering. Området utgjør samlet et slagkraftig norsk forskningsmiljø. 30-årsjubiléet et forskningshistorisk perspektiv Planleggingen av det som den gang het Hedmark og Oppland distriktshøgskole (HODH) tok til i Høgskolen på Storhove feirer derfor sitt 30-årsjubileum i år. Det gir en anledning til å dvele litt ved forskningsvirksomhetens historie, og samtidig skue mot framtidige utfordringer som HiL vil stå overfor. Opprinnelig var det ikke meningen at det skulle drives forskning ved distriktshøgskolene. Både Ottosen-komitéen, som hadde lagt fram idéen om dh-skolene, og fagdepartementet var av en slik oppfatning. Personalet som ble ansatt i det nye skoleslaget hadde imidlertid i betydelig grad forskningskompetanse. Med støtte fra distriktsrepresentanter i Kirke- og undervisningskomitéen i Stortinget satte ansatte raskt i gang FoU-prosjekter, sær lig innenfor fagfelt hvor forskningen krevde lite tilleggsressurser. Ved HODH, hvor studieporteføljen var sterkt preget av disiplinfag innen samfunnsfag og humaniora, lå forholdene godt til rette for slik selvinitiert forskningsvirksomhet. En oversikt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) fra 1974 over FoU-virksomheten i distriktshøgskolene, viser at Storhovemiljøets bidrag allerede var godt synlig. I 1975 ble det etablert en egen publikasjonsserie. Av de utgitte arbeidene går det fram at forskningstemaene både var av regional, nasjonal og internasjonal karakter. Utover i annen halvdel av 1970-årene skjøt FoU-virksomheten fart for alvor. Undervisningsidealismen, som hadde preget høgskolen de første årene, hadde nå fortatt seg. Sentrale myndigheter hadde i realiteten akseptert at distriktshøgskolene også skulle være forskningsinstitusjoner og de ansatte hadde fått mulighet for opprykk til førsteamanuensisstilling. Mot slutten av tiåret ble det publisert over 40 FoU-arbeider årlig av HODHs personale. Med 80-årene kom oppdragsforskningen i fokus. Innsparing på høgskolebudsjettene førte til stagnasjon i studieplassveksten. Ekspansjonsmulighetene lå nå i eksternt finansiert forskning. Høgskolen på Storhove, som fra 1986 het Oppland distriktshøgskole (ODH), møtte utfordringene med etablering av en egen forskningsavdeling. Styrket akkvisisjonsvirksomhet og bedre FoU-administrativ tilrettelegging ga som resultat en betydelig oppsving i oppdragsforskningen, men rigiditeten i det statlige stillingshjemmelsystemet og problemer med innpassing av oppdragsinntekter i regnskapene sinket likevel utviklingen. Løsningen kom i form av et initiativ fra Det regionale høgskolestyret for Oppland: I 1985 forelå den regionale forskningsstiftelsen Østlandsforskning som alternativ arbeidsgiver. Året etter opprettet noen av de ODHansatte i tillegg kurs- og utredningsselskapet Storhove utviklingssenter. Forskningsmiljøet på Storhove hadde dermed fått et slagkraftig apparat til å håndtere oppdragsmarkedet. Første halvdel av 90-tallet er tidsepoken for den kraftigste utbyggingen av høgre utdanning i Norge gjennom tidene. Også ODH fikk del i studenttallveksten og doblet på få år antallet studieplasser til rundt Nesten hele veksten i studieplasser gjaldt profesjons- og yrkesutdanning, i første rekke helse/sosialfagutdanninger. ODH, som hittil hadde vært særmerket av en studieportefølje sterkt preget av disiplinfag, var dermed, nærmest over natten, omdannet til en høgskole hvor opp mot halvparten av det faglige personalet var beskjeftiget på studier som tradisjonelt ikke er kjennetegnet av at undervisningstilbudet bygger på egen forskningsvirksomhet. Den forskningsmessige utfordringen ble møtt med målrettet innsats for å gi helse/sosialfagutdanningen ved ODH en så "akademisk" profil som mulig innenfor gjeldende rammeplaner. En lyktes i å rekruttere en kjerne av vitenskapelige medarbeidere på minst førstestillingsnivå. Helse/sosialavdelingen har i dag om lag 20 ansatte på eller over førstestillingsnivå (se tabell 1), hvorav 6 med professorkompetanse. Dette har fått følger for fagmiljøets forskningsinnsats. Den samlede rapportering av FoU-virksomheten på HiL fra de siste årene viser at aktiviteten ved helse/sosialavdelingen etter hvert er kommet på linje med de andre avdelingene i forskningsmessig dybde og omfang. I 1994 trådte så den store høgskolereformen i kraft. Etter en storstilet fusjoneringsprosess blant opprinnelig 108 høgskoler, var det høsten 1994 bare 26 tilbake. Reformen skulle skape sterkere faglige enheter med profesjonelle side 3

8 administrative apparat. Med dette ville de såkalte statlige høgskolene være modne for å underlegges felles lovverk med universitetene. Lov om universiteter og høgskoler av 1995 trådte i kraft 1. januar Her er det slått fast at institusjonene som omfattes av loven skal gi undervisning som er forskningsbasert og at de skal drive egen forskning. Dermed ble forskningsvirksomheten for første gang en lovpålagt oppgave for høgskolene. Høgskolen på Storhove, som nå hadde skiftet navn til Høgskolen i Lillehammer (HiL), ble ikke fusjonert med andre høgskoler under reformen. Derfor oppsto det ikke noe administrativt "overskudd" ved HiL som kunne gi grunnlag for oppretting av en egen stilling til forskningsadministrasjon. I stedet valgte høgskolen å styrke de administrative ressursene rundt Forskningsutvalget, både fra faglig og administrativ side. Utvalget fikk nytt mandat og ble av høgskolestyret gjort til det sentrale forskningspolitiske organ i HiLs organisasjon. Med utgangspunkt i Forskningsutvalget ble det på resten av 1990-tallet gjennomført flere tiltak for å fremme forskning og forskningsformidling ved HiL. egne retningslinjer for vikarstipenordningen på HiL. reisestipendordning for aktiv deltakelse på internasjonale konferanser. tiltakspakke for eksternt finansiert FoU. tilskuddsordning for tverrfaglige forskningsgrupper. revidert og oppgradert publiserings apparat. FoU-registrering - utgivelse av samlet årsrapport om FoU. forum for tilrettelegging for doktorgradsstudenter i det indre Østlandsområdet. synliggjøring av FoU-aktiviteter i HiLs internavis. presentasjon av FoU-virksomheten på Internett. "Åpen dag"-arrangement på Storhove som ledd i de nasjonale Forskningsdagene. Enkelte av tiltakene er nærmere omtalt under punktet Tiltak for økning av forskningvirksomheten. Utfordringer videre Både Norge og det indre Østlandsområdet står ved inngangen til det tredje årtusen, overfor sterkt endrede økonomiske, politiske, demografiske og sosiale utfordringer, sett i forhold til dem som preget tiden da forskningshistorien ved høgskolen på Storhove startet i begynnelsen av 1970-årene. Både for vår nasjonale og regionale utvikling vil det være avgjørende at vi klarer å satse sterkt og godt nok på forskning og utvikling som viktig redskap til å forstå og håndtere de raske prosessene som former verden omkring oss. I dag vil det gjerne være slik at land og regioner som ligger i kunnskapsfronten og som tar i bruk ny teknologi raskt og riktig, vil være dem som lykkes best i å opprettholde verdiskapning og kulturell egenart. I Oppland er andelen av befolkningen med høgere utdanning fortsatt lav i forhold til landsgjennomsnittet. Det samme gjelder forskningsinnsatsen selv om den nå er på vei opp. Ved siden av å være grunnlag for undervisningen, representerer forsknings- og utviklingsarbeidet et bidrag for å utvikle en hensiktsmessig politikk for regionens offentlige sektor, og for å få til omstilling og produktivitetsøkning i den private sektor. FoU-arbeidet ved en institusjon som HiL skal imidlertid også være noe mer enn et virkemiddel for bedre undervisning og økonomisk og sosial utvikling i snever forstand. Aktiviteten skal også bidra til dypere innsikt om mennesker, kultur og samfunn, og til å bedre forståelsen for den verden vi lever i. Forskningens legitimitet betinger derfor uavhengighet, med høge krav til etikk, kvalitet og relevans. Forskeren må dessuten i enda større grad kommunisere med andre miljøer i inn- og utland for å kvalitets- og relevanssikre sine arbeider, og for å trekke inn kunnskap som utvikles andre steder. Kravet om formalisering av kompetanse, herunder flere doktorgrader, vil være stadig økende ved HiL, som ved alle akademiske institusjoner. Samtidig vil det ofte være nødvendig med tverr- og/eller flerfaglige tilnærmingsmåter for å kunne gi gode og utfyllende svar på komplekse problemstillinger. Inter- og multidisiplinær forskning gir ofte et sterkere beslutningsgrunnlag enn ren disiplinforskning. Behovet for konkret kunnskap peker derfor i retning av økt tverrfaglighet ved HiL i fremtiden, mens behovet for merittering peker i retning av disiplinær og mer universitetslik forskning. Forskerens merittering avhenger ofte hvordan vedkommende hevder seg innenfor det eksisterende systemet, der fagfeller fra disiplinen, som regel fra universitetene og de vitenskapelige høgskolene, vurderer arbeidene. Spenningen mellom de tradisjonelle profesjons- og yrkesorienterte fagene, FoU-arbeid og akademiske fagidealer, står sentralt ved alle statlige høgskoler. Som tidligere distriktshøgskole slipper HiL en del av disse konfliktene. HiL er side 4

9 mer disiplinorientert enn mange av de andre høgskolene, men på den annen side mindre disiplinorientert enn universitetene. Det må forventes at rivningene mellom en- og flerfaglighet vil berøre HiL sterkt i årene fremover, både som kunnskapssenter for regionen og for institusjonens plass blant øvrige norske høgre forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Det er også grunn til å forvente større strukturendringer i høgere utdanning og forskning i Norge i årene som kommer. Markedsmekanismer blir viktigere, der offentlige og private institusjoner vil fungere mer likt enn før. Noen institusjoner vil vokse i bredde og dybde andre kan komme til å måtte endre karakter. HiL vil i stadig større grad måtte konkurrere direkte med universiteter og vitenskapelige høgskoler om personale, studenter og prosjekter med de vanskeligheter men også muligheter dette gir. Kriteriene som ligger til grunn for avlønningen av de vitenskapelige ansatte vil kunne måtte mykes opp som følge av denne konkurransen. De offentlige bevilgningene kan i fremtiden komme til å bli eksplisitt knyttet til forskningsavktiviteten, i tillegg til undervisningsekvivalenter, ved den enkelte institusjon. Kvalitetskravene til forskningen vil øke, bli mer eksplisitt defin e r t og bli mer synlig. Samtidig vil kravet om tilførsel av eksterne midler til forskningsvirksomheten øke. Her vil det bli skjerpet konkurranse institusjonene imellom. Det er viktig for HiL at vi er reelt likestilt institusjonsmessig med universitetene og de vitenskapelige høgskolene ved søknader til Norges forskningsråd, og at vi selv evner å knytte nettverk med institusjoner også i andre land i forbindelse med større internasjonale prosjekter, som eksempelvis de E U - finansierte. Det vil også bli stadig viktigere at flest mulig HiL-forskere deltar i de regionale, nasjonale og internasjonale faglige debatter, for å markere enkeltpersoner, forskningsgrupper og HiL som institusjon i offentlige og akademiske nettverk. En konsekvens av de forventede endringene er en utvanning av skillet mellom de ulike akademiske institusjonene i Norge. Definisjonen av et universitet er i ferd med å endres og harmoniseres med andre lands praksis. Det vil kunne bli flere universiteter i Norge. Mange mener at HiL er en for liten institusjon til å oppnå selvstendig universitetsstatus, selv om vi skulle lykkes i å utvikle de faglige kvalitetene på en tilfredsstillende måte. Det ville være nyttig med nærmere diskusjon om hvilke strukturer HiL ser seg best tjent med på høgre forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge, og hvilken plass HiL ønsker å ha i disse. Valget vil avhenge av, og ha konsekvenser for, HiLs ressursbruk på henholdsvis forskning og undervisning. Uansett hvordan de fremtidige strukturer innen høgere forskning og utdanning i Norge vil se ut, synes det nokså rimelig å anta at evnen og viljen til å hevde seg i nasjonal og internasjonal konkurranse, vil være et avgjørende element for institusjonell og personlig vitenskapelig utvikling i årene som kommer. Samspillet med regionen er en sentral faktor i dette. En sterk og forskningsbasert høgskole (eller universitet) vil kunne trekke til seg andre private og offentlige forsknings- og kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter vil virke gjensidig forsterkende på hverandre (i et såkalt cluster ). Verken HiL eller andre kunnskapsbedrifter kan leve godt i lokalt vakuum. For regionen vil de i mange sammenhenger kunne være viktigere at det er et kompetent forskningsmiljø i dens midte, enn hva det til enhver tid forskes på. Forskningsvirksomheten må i allminnelighet dermed gis økt prioritet ved institusjonen. God og langsiktig forskning må bety like mye som god undervisning for den enkelte vitenskapelige ansatte. I tråd med at det nasjonalt ligger an til at offentlige midler i fremtiden vil bli delt slik at støtten går både til produksjon av studenter og forskning, og ikke bare til studenter, må HiL videreutvikle måter å måle forskningsvirksomheten på. De som bidrar til økte offentlige bevilgninger og/eller finansiering fra eksterne oppdragsgivere på grunnlag av forskning, må få gode rammevilkår på linje med dem som bidrar med god undervisning og stor studentproduksjon. Forskningens innhold bør da også primært utvikles på områder innen høgskolens hovedområder, samfunnsfag, humaniora, helse- og sosialfag og film- og mediefag, der enkeltpersoner og miljøer klarer å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Kompetansesituasjonen ved HiL i dag I landsmålestokk er HiL en relativt liten høgskole. Samtidig er HiL kanskje mer enhetlig enn de øvrige statlige høgskolene. Dette skyldes hovedsakelig at basis ligger i tidligere Oppland Distriktshøgskole (ODH) uten sammenslåing med andre høgskoler. Målt i forhold til den formelle kompetansen tilfredsstilte snaut halvparten (45 prosent) av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i 1999 kravet om førstekompetanse, mot et landsgjennomsnitt på rundt 20 % blant alle statlige høgskoler. Professorandelen har nå passert 15 % (se tabell 2). Sammenliknet med universitetene og de vitenskapelige høgskolene ligger HiL fortsatt en del etter i formalkompetanse. side 5

10 Ved disse institusjonene er andelen stillinger på førstekompetansenivå eller høgere %. Professorandelen er nær 50 % ved universitetene og 33 % ved de vitenskapelige høgskolene. Kompetansemessig er det således fortsatt avstand til universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Gjennom innføring av felles stillingsstruktur og vektleggingen av at all undervisning skal være forskningsbasert også i det regionale systemet, har det vært antatt at statlige høgskoler på den ene side og universitetene og de vitenskapelige høgskolene på den annen, vil nærme seg hverandre. HiLs utvikling de senere årene viser at høgskolen ligger i forkant av denne utviklingen. Vitenskapelig ansatte ved norske høgskoler og universiteter har delt arbeidsplikt mellom forskning, administrasjon og undervisning. For ansatte med førstekompetanse eller høgere er generelt 45% av arbeidstiden satt av til forskning, 45% til undervisning og 10% til administrasjon. Stillingsbrøken for de øvrige gruppene er vanligvis 65% undervisning, 25% forskning og 10% administrasjon. Det er et hovedprinsipp ved Høgskolen i Lillehammer at fagstillinger primært skal lyses ut på minst førstestillingsnivå. Dette bidrar til å sikre høgskolen økende kompetanse for forskning- og utviklingsarbeid, og dermed også sikre at undervisningen holder høg kvalitet. Allment gjelder imidlertid at fagpersonalets kompetanse ikke er gitt en gang for alle. Kompetanse må fornyes og videreutvikles, innen undervisning, forskning og utviklingsarbeid. Over tid skal dette føre til at kompetansen for de fleste vitenskapelig ansatte dokumenteres gjennom en fullført doktorgrad eller på annen måte oppnådd førstekompetanse, og at flere av de vitenskapelig ansatte oppnår professork o m p e t a n s e. Den norske filmskolen er høgskolens eneste kunstfaglige utdanning og tilfører dermed høgskolen en ny dimensjon. På forsknings- og utviklingssiden vil filmskolens virksomhet kreve at høgskolen evner å forholde seg til prosjekter av utradisjonell karakter. Kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med forskning i Lov om universiteter og høgskoler. Det er avgjørende å utvikle et forskningsorientert arbeidsmiljø som omfatter og inspirerer alle faglig ansatte. Studier som er praksisrettet og har mer begrensede forskningstradisjoner, trenger spesiell oppmerksomhet og støtte. Deres forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid vil ofte være knyttet til en handlingsbåren kunnskap, som stiller andre krav til metode og dokumentasjon enn de tradisjonelle disiplinfagene. Tiltak for økning av forskningsvirksomheten Veiledning, kvalitetssikring og nettverksbygging er viktige bidrag til utvikling av et bredere og mer levende forskningsmiljø. Høgskolen arbeider for stadig å opprette flere stipendiat- og II-er stillinger (20 % bistillinger for personer med spesiell og/eller høg kompetanse). Det betraktes som positivt at høgskolens vitenskapelig ansatte tar på seg II-er stillinger ved andre institusjoner. Skal forskningsbevisstheten skjerpes hos den enkelte og i fagmiljøene, må det etableres en dialog omkring forskningens utfordringer. Den enkelte fagansatte ved HiL utarbeider i den forbindelse en års- Tabell 1: Kompetansekrav for stillingstyper ved de statlige høgskolene Stilling Professor: Høgskoledosent: Førsteamanuensis: Førstelektor: Amanuensis: Høgskolelektor: Høgskolelærer: Øvingslærer: Kompetansekrav Tilsvarende internasjonal og/eller nasjonal standard innen fagområdet. Vitenskapelig produksjon i omfang tilsvarende to doktorgrader. Kvalifikasjoner godt over førsteamanuensis. Doktorgrad eller vitenskapelige produksjon i tilsvarende omfang og kvalitet. På sikt skal alle nytilsatte tilfredsstille krav om førstestillingskompetanse ved tilsetting (førsteamanuensis eller førstelektor). Samme nivå som førsteamanuensis. Vurderingen foretas imidlertid på et bredere grunnlag, spesielt vektlegges undervisningserfaring og pedagogisk arbeide. Gikk ut som tittel De som har den fra før beholder tittelen. Erstattet av høgskolelektor. Høyere grad eksamen ved universitet eller høgskole samt forskningskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Minst 4 års høyere utdanning og relevant yrkespraksis. Kategorien skal brukes i begrenset utstrekning, såsom i praktisk opplæring av studenter. Som høgskolelærer - hovedsakelig knyttet til praksisrettledning for lærerutdanningen. side 6

11 plan for sin forskning. Planen følges opp i en samtale med dekanus eller annen faglig foresatt, og om ønskelig skal ansatte få veiledning i planlegging av sin FoU-virksomhet. Det er etablert FoU-grupper innen og på tvers av avdelingene, etter medarbeideres egne tematiske, metodiske eller teoretiske samhørighet. Den årlige FoU-rapporten, som du nå holder i hånden, utarbeides av høgskolens forskningsutvalg (FU). FU foreslår tiltak for å styrke forskningen ved høgskolen og årsrapporten skal dokumentere aktiviteten for både interne og eksterne miljøer. FU tildeler årlig også vikarstipend til et visst antall søkere med FoU-prosjekter av høg kvalitet. Stipendiet gir mottakeren anledning til å forske på fulltid i ett semester. Søkere som arbeider med doktorgrad gis første prioritet ved tildeling. FU har ansvar for de løpende publikasjonsseriene for FoU-arbeider ved HiL: Forskningsrapport-, Arbeidsnotat- og Særtrykk-serien. Rene informasjons- og formidlingsarbeider trykkes i Informasjonsserien. Alle selges gjennom studentsamskipnadens bokhandel Mjøsbok (se annonse på siste side). FU gir også økonomisk støtte til vitenskapelige ansatte som ønsker å presentere papers på internasjonale forskningskonferanser. Tildelingskriteriene sikrer at søker deltar aktivt på konferansen. I samarbeid med Østlandsforskning og de øvrige statlige høgskolene i Hedmark og Oppland har det vært forsøkt en støtteordning for ansatte som arbeider med formell kvalifisering til doktorgrad. Samarbeidet er nå utvidet til også å omfatte Universitetet i Karlstad, innenfor den såkalte Universitetsalliansen indre Skandinavia (UNISKA). Ved siden av å videreføre igangsatte tiltak er det ønskelig å styrke høgskolens forskningsadministrasjon, øke synligheten i lokal og nasjonal fagdebatt, øke antall forskningsopphold ved utenlandske institusjoner og gjestende forskere ved HiL, øke deltakelse på internasjonale fagkonferanser og internasjonale publisering. Økt ekstern finansiering kan gi økt forskningsvolum og skaffe høgskolen midler til utstyr og ulike forskningsstøttende tiltak. Et sett virkemidler med siktemål å få til økning i oppdragsforskningen ved HiL er gjennomført i løpet av studieåret 1999/00. Endelig valg av organisasjonsmodell for den eksternt finansierte FoUvirksomheten avventer departementets behandling av Mjøs-utvalgets innstilling. Forskning og utvikling ved HiL i HiL har hatt sterk vekst etter Antall ansatte i undervisnings- og forskerstilling har økt med 53 i perioden , en økning på rundt 59 prosent (tabell 2). Det var 22 ansatte med professorkompetanse i 1999 hvorav 9 i hele stillinger og 13 i professor II-stilling (en femtedel av full stilling). Andelen førsteamanuenser, dosenter og professorer er i dag om lag 45 % av alle vitenskapelig ansatte, hvis vi regner uansett stillingsandel. Regner vi bare med heltidsansatte er andelen 36%. Etter en periode med meget sterk vekst innenfor profesjons- og yrkesutdanningene er andelen ansatte med høg forskningskompetanse holdt stabil og svakt voksende. Effekten av veksten i profesjonsutdanningene viser seg imidlertid ved at antall høgskolelektorer øker mens andelen amanuenser går tilbake. Dette har også sammenheng med at det ikke lenger foretas nytilsetting i amanuensisstilling. Doktorgradsandelen ved HiL er i dag på vel 14 prosent, mens rundt 20 personer arbeider aktivt med å ta doktorgrad. Antall ansatte med bistilling ved annen institusjon var 11 i Tabell 2: Vitenskapelig ansatte ved HiL Totalt (100%) Professorer (15,5 %) Dosenter (1,5 %) 1.amanuenser (28,5 %) Amanuenser (12,5 %) Lektorer/1.lektorer (29 %) Høgskolelærere (9 %) Stipendiater (3,5 %) Antall kvinner (27 %) side 7

12 Forskningens omfang og karakter Antall forsknings- og utviklingsprosjekter ved HiL har økt betydelig raskere enn tallet på vitenskapelig ansatte de siste årene. Mens det i 1993 ble registrert 29 prosjekter, var antallet i 1999 kommet opp i 199 (tabell 3). Mer enn 2/3 av staben, 102 personer, arbeidet da med ett eller flere prosjekter. Antall publiserte arbeider nærmer seg 250, mens antall foredrag har økt kraftig og utgjør nå 187(tabell 3). Fjorten av de publiserte arbeidene i 1999 var artikler i internasjonale tidsskrift med refereeordning. Internasjonal publisering er viktig og meritterende i kompetansesammenheng. Det utgis en rekke bøker på eksterne forlag med HiL-ansatte som forfattere (se annonse side121). Publiseringsaktiviteten speiles også gjennom utgivelsene i høgskolens interne forskningsserier. Her ble det trykt 39 arbeider i 1999 (se oversikt sidene 17-19). I høgskolens Særtrykkserie trykkes kun arbeider som er utgitt i eksterne tidsskrifter, bøker og lignende. I 1999 ble det delt ut 10 vikarstipend for halvårlige forskningspermisjoner. Det ble gitt støtte til aktiv deltakelse på internasjonale konferanser med presentasjon av eget paper til 15 personer. Doktorgradsstudenter fikk tilskudd til deltakelse i forskerkurs. Høgskolen avholdt også i 1999 åpen dag i forbindelse med Norges forskningsråds nasjonale forskningsdager i samarbeide med NRK-Oppland, som er samlokalisert med høgskolen. Rundt personer var til stede. I det resterende av del A blir det gitt en kortfattet presentasjon av de tre avdelingene, Filmskolen, biblioteket og Senter for livslang læring (SELL). Videre gis en oversikt over arbeider utgitt i HiLs forskningsserier, og en beskrivelse av Forskningsutvalgets mandat og sammensetning. I del B gis en kompetanseoversikt, oversikt over personer med eksterne IIstillinger, informasjon om den enkelte vitenskapelige ansatte inkludert mini-cv, adresser, kompetanse-områder, prosjekter, utgitte arbeider, faglige- og administrative verv. I appendikset gis en oversikt over de forkortelser som nyttes i denne rapporten. Avslutningsvis listes de studietilbud HiL har i studieåret De fleste opplysningene i rapporten er basert på informasjon fra hver enkelt forsker. Forespørsler om enkeltforskeres arbeide og informasjon bes rettes direkte til den enkelte. Mesteparten av ansvaret for å få ferdigstilt innholdet i årets rapport har vært ivaretatt av førstekonsulent Lars Bærøe og hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes. Konsulent Jean M. Røhr på SELL har stått for layout og sideredigering. God lesning! Forskningsutvalget HiL v/ole Gunnar Austvik Tabell 3: HiL-ansattes prosjekter og publikasjoner Forskningsprosjekter Personer med prosjekter Publikasjoner Personer med publikasjoner Foredrag Personer med foredrag HIL-publikasjoner Arbeidsnotat Forskningsrapport Særtrykk Informasjonsserien side 8

13 RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE hrough research and development, T Lillehammer College (Høgskolen i Lillehammer, HiL) aims at being a centre of competence for the region, contributing to national research and competing internationally within high competence areas. The work comprises both basic and applied research. International integration prerequisites an understanding of the interaction between local, national and international changes. The college wants to develop a research culture where competence is developed in the understanding of social changes and academic evolution. As far as state-owned colleges are concerned, Lillehammer College is relatively small, representing some 3% of total higher education at such institutions in Norway. The college has its origins in the former Oppland College, with all its activities centered north of Lillehammer. Much emphasis is put on developing competence at the college; through participating in doctorate programs, increasing the number of publications especially in national and international journals and books, participating in international conferences and in academic debates, increasing the financial support from external sources etc. All teaching shall be based on research activities. In 1999, the college employed more than 200 persons, of whom 143 represent the academic staff, 27% were women. Somewhat less than half of the academic staff s working time is devoted to research and development. About 45% of the staff satisfy the requirements as associate professors (doctorate or similar or higher) and 23 were full professors in Although low compared to the universities, the share is high compared to other colleges and is rapidly increasing (see table 2 in the Norwegian text) The growth in the number of research projects is significant. While only 29 projects were registered in 1993, 199 were registered in 1999; and these led by 102 staff members. The number of publications reported was 244 (se table 3 in the Norwegian text). Besides having its own value, the research activities contribute to making Lillehammer College an even better institution for higher education. Most of this report is based on information from each individual researcher. Enjoy your reading! Committee for Research and Development at HiL Ole Gunnar Austvik side 9

14 Avdeling for helseog sosialfag (AHS) FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES vdeling for helse. og sosialfag utdan- barnevernspedagoger, sosiono- Aner mer og vernepleiere. Felles overordnet mål for de tre studieretningene er at de skal gi et helhetsperspektiv på helsemessige og sosiale problemer, et brukerperspektiv på helse- og sosialsektorens tjenester og et forebyggende perspektiv. Studentopptaket har økt betydelig de siste årene, noe som har satt personalet under sterkt arbeidspress. Avdelingen har en stab der om lag halvparten er i undervisningsstillinger (høgskolektorer/ lærere), og halvparten i kombinerte stillinger (amanuensis/førsteamanuensis/professor). Forskningsproduksjonen ved avdelingen er høg i omfang og kvalitet sammenlignet med tilsvarende utdanninger/avdelinger ved andre høgskoler. Profesjonsutdanninger med sterke innslag av handbåren kunnskap møter spesielle utfordringer i forsknings- og utviklingsarbeid. Kombinasjonen av forskere og praktikere i miljøet ved avdelingen har gitt grunnlag for utvikling av forsknings basert undervisning ved at ansatte med ulike typer kompetanse har arbeidet sammen i utvikling av FoU-prosjekter. På avdelingsnivå blir det arrangert 1-2 faglige temamøter pr. semester. Det er opprettet FoU-grupper på fagområdene oppvekst og sosialisering og sosialt arbeid/sosialpolitikk. Den førstnevnte gruppen ledes av professor Pär Nygren. I den andre gruppen har Aksel Hatland, i professor II-stilling, en sentral rolle. Disse gruppene møtes 3-4 ganger pr. semester. Gruppene utgjør fora for diskusjon med forberedte innlegg, og de brukes til presentasjon av ansattes FoUarbeider med sikte på respons fra kolleger. De ansatte i II-stilling ved AHS gir forskningsveiledning til mindre erfarne kolleger. Avdelingen har siste året utprøvd en ordning med forskningskoordinator i 20 % stilling. En av koordinatorens oppgaver har vært akkvisisjonsarbeid overfor eksterne oppdragsgivere. HiL har knutepunktfunksjon på området oppvekst og sosialisering, og her er avdeling for helse og sosialfag en sentral bidragsyter. Avdelingen har satt igang et samarbeid med andre høgskoler for å forvalte og utvikle denne funksjonen. Bente Ohnstad dekanus side 10

15 Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag (AKMS) FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES vdeling for kultur-, medie- og sam- omfatter humanistiske fag Afunnsfag (kunsthistorie, samtidshistorie, filmvitenskap, filosofi), mediefag (medieteknikk og programproduksjon) og samfunnsfag (statsvitenskapelige fag, pedagogikk og spesialpedagogikk). Arbeidet ved avdelingen utgjorde i 1999 tilsammen 42,4 årsverk, hvorav 36 årsverk ble utført av ansatte i vitenskapelige stillinger. Fire av de fast tilsatte er professorer. I tillegg har avdelingene 3 stipendiater og 7 ansatte i professor IIstilling. Til sammen brukes om lag 17 årsverk til FoU. 6 av de ansatte utenom stipendiatene holder på med dr.gradsarbeid. Flere av fagene har sterke forskningstradisjoner, særlig innenfor grunnforskning. I 1999 var avdelingens ansatte og stipendiater involvert i 36 forskningsprosjekter, hvorav 1 internasjonalt forskningsprosjekt knyttet til det statsvitenskapelige miljøet. Av de større prosjektene kan bl.a. nevnes fullføringen av evalueringen av Reform 94 utført etter oppdrag fra KUF. Pedagogikk-miljøet er en viktig drivkraft innenfor utviklingen av fjernundervisningen. HiL har knutepunktfunksjon i Norgesnettet innenfor film- og fjernsynsutdanning. AKMS står sentralt i forvaltningen av denne funksjonen gjennom virksomheten ved de mediefaglige studieretningene og filmvitenskapstudiene. Her er det stor aktivitet: Flere av de ansatte har vært regissør og produsent for kinofilmer. De pågående prosjekter knyttet til film-, video- og fjernsynsproduksjon, inkluderer manus, klipp og musikk samt utvidet bruk av tekniske hjelpemidler. I samarbeid med NTNU og UiO deltar AKMS ved kunsthistorie i utviklingen av en elektronisk billeddatabase Tine Blom dekanus side 11

16 Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling (ARS) FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE en faglige profilen ved avdeling for Dreiseliv og samfunnsutvikling er preget av en bred samfunnsfaglig orientering med vekt på reiselivsfag, planfag/samfunns-planlegging, geografi, økonomi, organisasjon og ledelse. Avdelingen har 1-3 årige studietilbud som omfatter både yrkesrettede studier og disiplinfag. I 1999 har avdelingen hatt 21 personer ansatt i kombinerte stillinger med 45% av sin arbeidstid avsatt til forsknings- og utviklingsarbeid. Av disse er to professorer, èn dosent, ti førsteamanuenser og åtte amanuenser. Videre har avdelingen tre førstelektorer, seks høgskolelektorer og én stipendiat. I tillegg er flere personer ansatt i bi-/deltidsstillinger, derav to professorer, to førsteamanuenser og fem høgskolelektorer. Fire av de ansatte har doktorgrad, og fem av de ansatte arbeider med doktorgrad. Det er samlet sett en omfattende forskningsvirksomhet ved avdelingen, som i hovedsak understøtter undervisnings- og veiledningsoppgaver på en hensiktsmessig måte. Avdelingen har tradisjonelt hatt sine forskningsmessige tyngdepunkter innen regional- og næringsforskning og planleggings- og reiselivsforskning. I perioder har avdelingen også hatt et betydelig innslag av organisasjonsforskning. Disse tyngdepunktene preger også forskningsaktiviteten i Avdelingen har hatt et visst innslag av eksternt finansiert forskning i 1999, med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd. Avdelingen prioriterer forskning, og ønsker å styrke forsknings-virksomheten både kvantitativt og kvalitativt. Et ledd i disse bestrebelsene er å tilrettelegge for doktorgradsutdanninger, og sikre hensiktsmessige arbeidsbetingelser for de ansatte. Et annet virkemiddel er å øke andelen ekstern finansiert forskning. Forskningsresultater publiseres på flere måter. Den dominerende formen er arbeidsnotater og forskningsrapporter i Høgskolens publikasjonsserier. Videre presenteres forskning ved avdelingen jevnlig gjennom papers ved internasjonale forskningskonferanser. Avdelingen har også en viss produksjon av artikler i journaler med referee-ordning. Enkelte av de ansatte er referees for internasjonale tidsskrifter. Internasjonal publisering vil bli prioritert høgt både av Høgskolen og avdelingen i framtida. Avdelingen har i tillegg utført et betydelig formidlingsarbeid gjennom foredrag og medieinnslag. Erik Vea fung. dekanus side 12

17 Den norske filmskolen THE NORWEGIAN FILM SCHOOL en norske filmskolen ble opprettet D ved HiL i 1997 som en egen grunnenhet direkte underlagt høgskolestyret. Filmskolen tilbyr treårig høgre film- og fjernsynsutdanning. Skolen tok høsten 1997 opp 36 studenter fordelt på 6 linjer: Regi, manus, produksjon, klipp, foto og lyd. Hver linje gir en yrkesspesifikk utdanning. Sentralt i alle utdanningene er imidlertid de ulike yrkesfunksjonenens produksjonssamarbeid. Gjennom Filmskolen ivaretar Høgskolen i Lillehammer den nasjonale filmutdanningen på høgre nivå. Filmskolen skal utvikle en plan for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette arbeidet foregår dels ved filmskolen og i samarbeid med andre kunstfaglige institusjoner i Norgesnettet. Mens man i forskning, særlig innenfor den naturvitenskapelige tradisjon, har vært opptatt av å operasjonalisere objektive kriterier om forskningens validitet, har kunstnerisk utviklingsarbeid som formål å fornye de kunstneriske uttrykksmidler og den kulturpolitiske utvikling til gagn både for utdanningen og de profesjonelle miljøer. I dette arbeidet vil man være opptatt av problemformuleringer, definerte arbeidsmetoder samt formulerte og dokumenterte arbeidsprosesser. Filmskolen har nå utviklet en struktur for det kunstneriske utviklingsarbeidet. Denne bør omfatte alt fra muligheter for kortere vikarstipend for linjelederne for å gjennomføre spesifikke prosjekter eller rapporter til lengre professorat med et spesifikt mål og hvor deltagelsen i undervisningen på forskjellige plan er spesifisert. Filmskolen har knytte til seg nasjonal og internasjonal spisskompetanse gjennom 6 professor II-stillinger. Disse er til dels knyttet til 5 av skolens linjer og 1 knyttet til audivisuell produksjon. Det tas sikte på å opprette ytterligere 3-4 professor-ii stillinger for å ta seg av spesielle områder som Screen Studies, musikk og Production Design Malte Wadman leder side 13

18 Biblioteket LIBRARY el tilrettelagde bibliotektenester har Vmykje å seie for forskingsverksemda. HiL-biblioteket er eit fagbibliotek som skaffar litteratur til studentar, lærarar, forskarar og andre (óg eksterne) innan dei fagfelt som blir dekt gjennom høgskolen si undervisning og forsking. Biblioteket er óg ein studie-, arbeids- og møtestad for studentar og tilsette. Lese- og gruppearbeidsplassane i sjølve biblioteket er ettertrakta, og lesesal med 120 plassar, fir e grupperom og eige videorom er mykje brukt. Førtito pc-ar er plasserte i biblioteket, der brukarane kan søkje åpent på internett, i bibliotekbasar, CD-rom, norske og internasjonale basar for tidsskriftartiklar, bøker, offentleg informasjon osv. Dagens bibliotek består ikkje berre av ei fysisk samling dokument, men óg av det informasjonsnettverket biblioteket er ein del av. Mykje informasjonsinnhenting foregår via eksterne databasar, og eit omfattande lånesamarbeid med andre bibliotek er derfor ein viktig del av verksemda. Biblioteket sine heimesider er eit godt utgangspunkt for informasjonssøk på Internett. Sidene gir m.a. lettvint tilgang og rettleiing til søkemotorar og gode databasar og lenkesamlingar. HiL-biblioteket har ca bøker og 500 tidsskrift innan høgskolen sine fagområde, 2400 videokassettar, 30 aviser i abonnement, og diverse offentlege publikasjonar, statistikk og oppslagsverk. Tilveksten i 1999 var på ca 2700 bøker, 300 videoar og 10 nye tidsskriftabonnement. Biblioteket prøver ut elektroniske tidsskrift og har nå 40 abonnement. Bruk av biblioteket Det har dei siste åra vore ein auke i bruk av tenestene. Sidan 1992 har det vore ein tydeleg utlånsvekst, men den ser ut til å flate ut dei siste åra. I tillegg til tala i statistikken, kjem bruk av tidsskrift, videoar, oppslagsverk og bøker frå pensumsamlinga. Desse blir brukte berre i biblioteket, og er derfor ikkje med i utlånstala. Stadig fleire av bibliotektenestene kan nyttast frå kontora til dei tilsette. Frå eigen terminal kan ein finne stoff og be om lån frå andre bibliotek. Brukarane har slik i større grad enn tidlegare tilgang til både dokumenta og kjeldene Fjernlån Bøker side 14

19 Besøkstal: Søk i ISI: Oppstart Publikasjonar i Forskdok: Science Citation Index (ISI-basane) Betre tilgang til dokument og kjelder aukar forskingseffektiviteten, og eit eksempel på dette er Science Citation Index (ISI-basane). ISI-basane består av tre databasar frå Institute for Scientific Information: Science Citation Index Expanded, Social Sciences Citation Index og Art & Humanities Index. Dette er siteringsdatabasar, og dei gir tilgang til aktuell informasjon av høg kvalitet frå leiande vitskaplege forskingstidsskrift. Biblioteket bestiller artiklar og hjelper til med søking. Det har vore ein stor auke i bruken av ISI-basane sidan biblioteket fekk tilgang hausten Biblioteksystemet BIBSYS Biblioteket brukar BIBSYS, som er biblioteksystemet for universitet, Nasjonalbiblioteket, høgskolar og ei rekkje andre fag- og forskingsbibliotek i Noreg. Basane inneheld opplysninger om bøker, tidsskrift, forskingsdokumentasjon m.m., og gir tilgang til det meste av det som finst i biblioteka for forsking og høgre utdanning i Norge. Det er óg eit effektivt system for fjernlån. BIBSYS som fellesplattform for fag- og forskingsbibliotek er unik, og HiL-biblioteket vil framleis medverke til at BIBSYS skal vera den samlande og integrerande forskingsleverandøren i Norge. FORSKDOK Databasen FORSKDOK er ein av BIBSYS-basane, og inneheld norske forskingsprosjekt og -publikasjonar. Biblioteket har dei siste fire åra registrert alle vitskaplege arbeid dei tilsette har publisert i denne basen. Sigbjørn Hernes leiar side 15

20 Senter for livslang læring (SELL) CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION enter for livslang læring (SELL) er Sden delen av høgskolen som i hovedsak arbeider på området "livslang læring". SELL tilbyr kombinerte studier med fjernundervisningselementer, og produserer selv de læremidlene (video - og lydkassetter, Internett, cd-rom og studiehefter) som inngår i undervisningsoppleggene. SELL arbeider målbevisst med å utvikle innsikt i pedagogisk riktig bruk av medier i undervisningen. Denne kunnskapen kommer til nytte i alle typer medieproduksjoner, om disse er produsert for høgskolen eller andre oppdragsgivere. Utvikling, gjennomføring og evaluering av fleksible undervisningsprosjekter er kjernevirksomheten ved SELL. SELLs virksomhet vektlegger mediepedagogisk perspektiv, hvor vi ved valg og utvikling av pedagogisk metode og bruk av informasjons-og kommunikasjonsteknologi vektlegger tilpasning til fag og målgruppe. Kombinerte studier er den vanlige organisasjonsformen for studiene der samlinger på høgskolen og/eller i regionene kombineres med fjernundervisning. Fjernundervisning gjennomføres med bl.a. bruk av videoforelesninger, interaktiv cd-rom, lydkassetter og Internett. Interne opplæringsprosjekter er også et stort virksomhetsområde ved SELL og innebærer utvikling og drift av skreddersydde utdanningsopplegg for oppdragsgivere. Det største prosjektet på dette feltet er Kombinerte trygdestudier (5 moduler à 5 vt.) som drives i samarbeid med Rikstrygdeverket for ansatte i trygdeetaten. Interaktive medier. SELL har produsert og utviklet interaktive multimediaproduksjoner til formidling av kunnskap og informasjon. CD-romproduksjon for muséer og Førstehjelpsopplæring er eksempler på dette. Arbeid med å ta i bruk og utvikle Internett til formidling, veiledning og informasjon mellom studenter og utdanningsinstitusjonen blir en stadig viktigere oppgave. Storskala fjernundervisning SELL utvikler og tilbyr landsdekkende fjernundervisningsstudier i samarbeid med NKS. HiL har det faglige ansvaret mens NKS står for den administrative oppfølgingen i forhold til studentene. Læremiddelproduksjon SELL produserer selv de læremidlene som brukes på studiene, basert på tekst, lyd og bilder, og har lang og bred erfaring med produksjon av programmer til undervisningsbruk. SELL produserer både for høgskolen og andre oppdragsgivere. SELL driver også omfattende virksomhet innenfor teknisk tilrettelegging av kursog konferanse arrangement. Senteret har kompetanse på grafisk design og ivaretar høgskolens behov for produksjon og formidling av publikasjoner. Kjell Ivar Iversen leder 1999 side 16