Forskningsaktiviteten. Høgskolen i Lillehammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsaktiviteten. Høgskolen i Lillehammer"

Transkript

1 Forskningsaktiviteten Høgskolen i Lillehammer

2 informasjonsserien nr. 11/2000 information series no. 11/2000 ISSN Inngangsportalen til landbruksskolen på Storhove ved århundreskiftet Elever og lærere ved landbruksskolen 1897 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout and sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk og innbinding: Opplag: 1500 Direkte til den enkelte forsker, Forskningsutvalget eller rektor Forskningsutvalget ved Ole Gunnar Austvik og Lars Bærøe og bibliotekets leder Sigbjørn Hernes Senter for livslang læring ved Jean M. Røhr Biblioteket ved Rosemary Knutsen, Anne-Kristin Rødal og Kristin Sandvik Kjell Are Refsvik, Jean M. Røhr, Chris Stiksrud og Ole E. Wattne Hagen Offset as

3 Forord ndersøkelser i regi av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) U viser at Høgskolen i Lillehammer (HiL) hevder seg svært godt blant de statlige høgskolene målt etter forskningskompetanse og forskningsinnsats per ansatt. HiL scorer også høgt når det gjelder vilje og evne til å legge til rette for FoU-aktivitet. FoU-virksomheten er integrert i hele HiLs virksomhet og dekker et stort område, faglig og tematisk. Våre forskere engasjerer seg i prosjekter på tvers av avdelinger og tar del i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Grunnlag for et godt FoU-arbeid på nye fagområder har vært like viktig for HiL, som at virksomheten på etablerte fagområder holdes oppe. Selv på studier som tradisjonelt ikke har vært kjennetegnet av forskningsvirksomhet, er aktiviteten nå på høyde med gjennomsnittet for høgskolen. I 1999 var det 143 vitenskapelig ansatte ved HiL. Det ble utført 115 årsverk totalt hvorav om lag 50 var forskerårsverk. Forskningen ved HiL har en lang historie. Allerede første studiesemester høsten 1971 ble det igangsatt forskningsprosjekter ved daværende Hedmark og Oppland distriktshøgskole. Fire år senere ble det etablert egen publikasjonsserie ved høgskolen. I år, når det er 30 år siden Stortinget vedtok opprettelse av lærestedet, kan HiL presentere en rapport om forskning og utvikling ved institusjonen som gir oss grunn til tilfredshet. HiL har en faglig kompetent stab. Omtrent 45% av de vitenskapelige tilsatte har minst førstestilling. Landsgjennomsnittet for statlige høgskoler er 20%. Men det er et stykke igjen til universitetenes og de vitenskapelige høgskolenes nivå som er 70% i førstestilling og over. Forskning og utvikling er viktig for å forstå og håndtere den raske utvikling vårt samfunn er inne i. Forskningsarbeidets og forskerens legitimitet betinger uavhengighet og høye krav til etikk, kvalitet og relevans. Det sikres bl.a. gjennom god kommunikasjon med andre miljøer i inn og utland. For HiL er det avgjørende å være reelt likestilt med universiteter og vitenskapelige høgskoler ved søknader om forskningsmidler. Deltagelse i større internasjonale prosjekter, ikke minst EU-finansierte, er en stor utfordring og krever internasjonal nettverksbygging. Viktige forskningsprosjekter springer ofte ut av regionale problemstillinger. HiL ønsker et tettere samarbeid med regionen og oppfordrer vårt nærmiljø til å ta kontakt med aktuelle fagmiljøer eller enkeltforskere. God lesning! Svein O. Haaland rektor

4 Innholdsfortegnelse Del A Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE Avdeling for helse- og sosialfag FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES Avdeling for kultur-, medie og samfunnsfag FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE Den norske filmskolen THE NORWEGIAN FILM SCHOOL Biblioteket LIBRARY SELL CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION Publikasjoner fra Høgskolen i Lillehammer PUBLICATIONS FROM LILLEHAMMER COLLEGE IN 1999 Konferanser og andre arrangementer i HiLs regi CONFERENCES AND OTHER EVENTS ORGANISED BY LILLEHAMMER COLLEGE IN 1999 Forskningsutvalget COMMITTEE FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT Del B Kompetanseoversikt AREAS OF COMPETENCE II-stillinger ved andre institusjoner EXTERNAL ADJUNCT POSITIONS De vitenskapelig ansatte ACADEMIC STAFF Appendiks Forkortelser ABBREVIATIONS Studietilbud ved Høgskolen i Lillehammer STUDY PROGRAMMES AT LILLEHAMMER COLLEGE Utvalg av bøker fra HiL-ansatte SELECTION OF BOOKS PUBLISHED BY LILLEHAMMER COLLEGE ACADEMIC STAFF

5 Del A Forskningsaktiviteten

6 Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer De grunnleggende oppgavene for Høgskolen i Lillehammer omfatter utdanning, forskning og kunstnerisk/ faglig utviklingsarbeid foruten formidling. Høgskolen har som siktemål å utdanne gode kandidater med et reflektert faglig engasjement. Forskningen skal være av høg nasjonal og internasjonal standard. Formidlingen av forskningsbasert kunnskap skal bidra til den allmenne kunnskapsutvikling, ikke minst i det regionale samfunn. Forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU) utgjør en sentral del av virksomheten ved universiteter og høgskoler, om enn i varierende omfang. Undersøkelser i regi av NIFU viser at HiL hevder seg svært godt blant de statlige høgskolene målt etter forskningskompetanse og forskningsinnsats per ansatt. Høgskolen scorer også høgt når det gjelder evne og vilje til å tilrettelegge for FoU-aktivitet. Det kommer klart til uttrykk i høgskolens strategiske plan at kontinuerlig arbeid med å forbedre de interne rammebetingelsene for forskning skal være en høgt prioritert oppgave på HiL. Det blir ansett som grunnleggende viktig å legge til rette for at den arbeidstid som er avsatt til forsknings- og faglig/ kunstnerisk utviklingsarbeid, i praksis virkelig skal være mulig å nytte til dette formålet. Forsknings- og utviklingsvirksomheten er integrert i hele HiLs virksomhet og sprer seg over et stort område, både faglig og tematisk. Sentralt står områder innen samfunnsfag, humaniora, helse- og sosialfag og film- og mediefag. Forskningsprosjektene kan gå på tvers av høgskolens organisatoriske inndeling og skjer ofte i samarbeid med andre høgre undervisnings- og forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet. Med et såvidt sammensatt utdanningstilfang som HiL tilbyr, blir det slik at fagpersonalet arbeider på områder med svært ulike tradisjoner innen forskning og utviklingsarbeid. For høgskolen er det en utfordring å få lagt et grunnlag for et godt FoU-arbeid på nye fagområder, samtidig som virksomheten på mer etablerte fagområder videreutvikles. Høgskolen er i dag delt i 3 fagavdelinger: Kultur-, medie- og samfunnsfag, (AKMS), Helse- og sosialfag (AHS) og Reiseliv og samfunnsutvikling (ARS). I tillegg ble Den norske filmskolen etablert i 1997 som en grunnenhet direkte underlagt høgskolestyret. Som del av adminis- Høgskolen i Lillehammer Administrasjon Senter for livslang læring Bibliotek IT-avdeling Den norske filmskolen Avdeling for helse- og sosialfag AHS Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag AKMS Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling ARS side 2

7 trasjonen har høgskolen en etter- og videreutdanningsavdeling kalt Senter for Livslang Læring (SELL). Fjernundervisning står sentralt i arbeidet ved SELL. Det var i vitenskapelige ansatte ved HiL. Det ble utført 115 årsverk totalt hvorav om lag 50 forskerårsverk. I tillegg til den FoU-kapasitet som HiL representerer, huser Storhoveområdet Østlandsforskning og Norsk Institutt for Naturforskning, samt Lillehammer kunnskapspark som er under etablering. Området utgjør samlet et slagkraftig norsk forskningsmiljø. 30-årsjubiléet et forskningshistorisk perspektiv Planleggingen av det som den gang het Hedmark og Oppland distriktshøgskole (HODH) tok til i Høgskolen på Storhove feirer derfor sitt 30-årsjubileum i år. Det gir en anledning til å dvele litt ved forskningsvirksomhetens historie, og samtidig skue mot framtidige utfordringer som HiL vil stå overfor. Opprinnelig var det ikke meningen at det skulle drives forskning ved distriktshøgskolene. Både Ottosen-komitéen, som hadde lagt fram idéen om dh-skolene, og fagdepartementet var av en slik oppfatning. Personalet som ble ansatt i det nye skoleslaget hadde imidlertid i betydelig grad forskningskompetanse. Med støtte fra distriktsrepresentanter i Kirke- og undervisningskomitéen i Stortinget satte ansatte raskt i gang FoU-prosjekter, sær lig innenfor fagfelt hvor forskningen krevde lite tilleggsressurser. Ved HODH, hvor studieporteføljen var sterkt preget av disiplinfag innen samfunnsfag og humaniora, lå forholdene godt til rette for slik selvinitiert forskningsvirksomhet. En oversikt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) fra 1974 over FoU-virksomheten i distriktshøgskolene, viser at Storhovemiljøets bidrag allerede var godt synlig. I 1975 ble det etablert en egen publikasjonsserie. Av de utgitte arbeidene går det fram at forskningstemaene både var av regional, nasjonal og internasjonal karakter. Utover i annen halvdel av 1970-årene skjøt FoU-virksomheten fart for alvor. Undervisningsidealismen, som hadde preget høgskolen de første årene, hadde nå fortatt seg. Sentrale myndigheter hadde i realiteten akseptert at distriktshøgskolene også skulle være forskningsinstitusjoner og de ansatte hadde fått mulighet for opprykk til førsteamanuensisstilling. Mot slutten av tiåret ble det publisert over 40 FoU-arbeider årlig av HODHs personale. Med 80-årene kom oppdragsforskningen i fokus. Innsparing på høgskolebudsjettene førte til stagnasjon i studieplassveksten. Ekspansjonsmulighetene lå nå i eksternt finansiert forskning. Høgskolen på Storhove, som fra 1986 het Oppland distriktshøgskole (ODH), møtte utfordringene med etablering av en egen forskningsavdeling. Styrket akkvisisjonsvirksomhet og bedre FoU-administrativ tilrettelegging ga som resultat en betydelig oppsving i oppdragsforskningen, men rigiditeten i det statlige stillingshjemmelsystemet og problemer med innpassing av oppdragsinntekter i regnskapene sinket likevel utviklingen. Løsningen kom i form av et initiativ fra Det regionale høgskolestyret for Oppland: I 1985 forelå den regionale forskningsstiftelsen Østlandsforskning som alternativ arbeidsgiver. Året etter opprettet noen av de ODHansatte i tillegg kurs- og utredningsselskapet Storhove utviklingssenter. Forskningsmiljøet på Storhove hadde dermed fått et slagkraftig apparat til å håndtere oppdragsmarkedet. Første halvdel av 90-tallet er tidsepoken for den kraftigste utbyggingen av høgre utdanning i Norge gjennom tidene. Også ODH fikk del i studenttallveksten og doblet på få år antallet studieplasser til rundt Nesten hele veksten i studieplasser gjaldt profesjons- og yrkesutdanning, i første rekke helse/sosialfagutdanninger. ODH, som hittil hadde vært særmerket av en studieportefølje sterkt preget av disiplinfag, var dermed, nærmest over natten, omdannet til en høgskole hvor opp mot halvparten av det faglige personalet var beskjeftiget på studier som tradisjonelt ikke er kjennetegnet av at undervisningstilbudet bygger på egen forskningsvirksomhet. Den forskningsmessige utfordringen ble møtt med målrettet innsats for å gi helse/sosialfagutdanningen ved ODH en så "akademisk" profil som mulig innenfor gjeldende rammeplaner. En lyktes i å rekruttere en kjerne av vitenskapelige medarbeidere på minst førstestillingsnivå. Helse/sosialavdelingen har i dag om lag 20 ansatte på eller over førstestillingsnivå (se tabell 1), hvorav 6 med professorkompetanse. Dette har fått følger for fagmiljøets forskningsinnsats. Den samlede rapportering av FoU-virksomheten på HiL fra de siste årene viser at aktiviteten ved helse/sosialavdelingen etter hvert er kommet på linje med de andre avdelingene i forskningsmessig dybde og omfang. I 1994 trådte så den store høgskolereformen i kraft. Etter en storstilet fusjoneringsprosess blant opprinnelig 108 høgskoler, var det høsten 1994 bare 26 tilbake. Reformen skulle skape sterkere faglige enheter med profesjonelle side 3

8 administrative apparat. Med dette ville de såkalte statlige høgskolene være modne for å underlegges felles lovverk med universitetene. Lov om universiteter og høgskoler av 1995 trådte i kraft 1. januar Her er det slått fast at institusjonene som omfattes av loven skal gi undervisning som er forskningsbasert og at de skal drive egen forskning. Dermed ble forskningsvirksomheten for første gang en lovpålagt oppgave for høgskolene. Høgskolen på Storhove, som nå hadde skiftet navn til Høgskolen i Lillehammer (HiL), ble ikke fusjonert med andre høgskoler under reformen. Derfor oppsto det ikke noe administrativt "overskudd" ved HiL som kunne gi grunnlag for oppretting av en egen stilling til forskningsadministrasjon. I stedet valgte høgskolen å styrke de administrative ressursene rundt Forskningsutvalget, både fra faglig og administrativ side. Utvalget fikk nytt mandat og ble av høgskolestyret gjort til det sentrale forskningspolitiske organ i HiLs organisasjon. Med utgangspunkt i Forskningsutvalget ble det på resten av 1990-tallet gjennomført flere tiltak for å fremme forskning og forskningsformidling ved HiL. egne retningslinjer for vikarstipenordningen på HiL. reisestipendordning for aktiv deltakelse på internasjonale konferanser. tiltakspakke for eksternt finansiert FoU. tilskuddsordning for tverrfaglige forskningsgrupper. revidert og oppgradert publiserings apparat. FoU-registrering - utgivelse av samlet årsrapport om FoU. forum for tilrettelegging for doktorgradsstudenter i det indre Østlandsområdet. synliggjøring av FoU-aktiviteter i HiLs internavis. presentasjon av FoU-virksomheten på Internett. "Åpen dag"-arrangement på Storhove som ledd i de nasjonale Forskningsdagene. Enkelte av tiltakene er nærmere omtalt under punktet Tiltak for økning av forskningvirksomheten. Utfordringer videre Både Norge og det indre Østlandsområdet står ved inngangen til det tredje årtusen, overfor sterkt endrede økonomiske, politiske, demografiske og sosiale utfordringer, sett i forhold til dem som preget tiden da forskningshistorien ved høgskolen på Storhove startet i begynnelsen av 1970-årene. Både for vår nasjonale og regionale utvikling vil det være avgjørende at vi klarer å satse sterkt og godt nok på forskning og utvikling som viktig redskap til å forstå og håndtere de raske prosessene som former verden omkring oss. I dag vil det gjerne være slik at land og regioner som ligger i kunnskapsfronten og som tar i bruk ny teknologi raskt og riktig, vil være dem som lykkes best i å opprettholde verdiskapning og kulturell egenart. I Oppland er andelen av befolkningen med høgere utdanning fortsatt lav i forhold til landsgjennomsnittet. Det samme gjelder forskningsinnsatsen selv om den nå er på vei opp. Ved siden av å være grunnlag for undervisningen, representerer forsknings- og utviklingsarbeidet et bidrag for å utvikle en hensiktsmessig politikk for regionens offentlige sektor, og for å få til omstilling og produktivitetsøkning i den private sektor. FoU-arbeidet ved en institusjon som HiL skal imidlertid også være noe mer enn et virkemiddel for bedre undervisning og økonomisk og sosial utvikling i snever forstand. Aktiviteten skal også bidra til dypere innsikt om mennesker, kultur og samfunn, og til å bedre forståelsen for den verden vi lever i. Forskningens legitimitet betinger derfor uavhengighet, med høge krav til etikk, kvalitet og relevans. Forskeren må dessuten i enda større grad kommunisere med andre miljøer i inn- og utland for å kvalitets- og relevanssikre sine arbeider, og for å trekke inn kunnskap som utvikles andre steder. Kravet om formalisering av kompetanse, herunder flere doktorgrader, vil være stadig økende ved HiL, som ved alle akademiske institusjoner. Samtidig vil det ofte være nødvendig med tverr- og/eller flerfaglige tilnærmingsmåter for å kunne gi gode og utfyllende svar på komplekse problemstillinger. Inter- og multidisiplinær forskning gir ofte et sterkere beslutningsgrunnlag enn ren disiplinforskning. Behovet for konkret kunnskap peker derfor i retning av økt tverrfaglighet ved HiL i fremtiden, mens behovet for merittering peker i retning av disiplinær og mer universitetslik forskning. Forskerens merittering avhenger ofte hvordan vedkommende hevder seg innenfor det eksisterende systemet, der fagfeller fra disiplinen, som regel fra universitetene og de vitenskapelige høgskolene, vurderer arbeidene. Spenningen mellom de tradisjonelle profesjons- og yrkesorienterte fagene, FoU-arbeid og akademiske fagidealer, står sentralt ved alle statlige høgskoler. Som tidligere distriktshøgskole slipper HiL en del av disse konfliktene. HiL er side 4

9 mer disiplinorientert enn mange av de andre høgskolene, men på den annen side mindre disiplinorientert enn universitetene. Det må forventes at rivningene mellom en- og flerfaglighet vil berøre HiL sterkt i årene fremover, både som kunnskapssenter for regionen og for institusjonens plass blant øvrige norske høgre forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Det er også grunn til å forvente større strukturendringer i høgere utdanning og forskning i Norge i årene som kommer. Markedsmekanismer blir viktigere, der offentlige og private institusjoner vil fungere mer likt enn før. Noen institusjoner vil vokse i bredde og dybde andre kan komme til å måtte endre karakter. HiL vil i stadig større grad måtte konkurrere direkte med universiteter og vitenskapelige høgskoler om personale, studenter og prosjekter med de vanskeligheter men også muligheter dette gir. Kriteriene som ligger til grunn for avlønningen av de vitenskapelige ansatte vil kunne måtte mykes opp som følge av denne konkurransen. De offentlige bevilgningene kan i fremtiden komme til å bli eksplisitt knyttet til forskningsavktiviteten, i tillegg til undervisningsekvivalenter, ved den enkelte institusjon. Kvalitetskravene til forskningen vil øke, bli mer eksplisitt defin e r t og bli mer synlig. Samtidig vil kravet om tilførsel av eksterne midler til forskningsvirksomheten øke. Her vil det bli skjerpet konkurranse institusjonene imellom. Det er viktig for HiL at vi er reelt likestilt institusjonsmessig med universitetene og de vitenskapelige høgskolene ved søknader til Norges forskningsråd, og at vi selv evner å knytte nettverk med institusjoner også i andre land i forbindelse med større internasjonale prosjekter, som eksempelvis de E U - finansierte. Det vil også bli stadig viktigere at flest mulig HiL-forskere deltar i de regionale, nasjonale og internasjonale faglige debatter, for å markere enkeltpersoner, forskningsgrupper og HiL som institusjon i offentlige og akademiske nettverk. En konsekvens av de forventede endringene er en utvanning av skillet mellom de ulike akademiske institusjonene i Norge. Definisjonen av et universitet er i ferd med å endres og harmoniseres med andre lands praksis. Det vil kunne bli flere universiteter i Norge. Mange mener at HiL er en for liten institusjon til å oppnå selvstendig universitetsstatus, selv om vi skulle lykkes i å utvikle de faglige kvalitetene på en tilfredsstillende måte. Det ville være nyttig med nærmere diskusjon om hvilke strukturer HiL ser seg best tjent med på høgre forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge, og hvilken plass HiL ønsker å ha i disse. Valget vil avhenge av, og ha konsekvenser for, HiLs ressursbruk på henholdsvis forskning og undervisning. Uansett hvordan de fremtidige strukturer innen høgere forskning og utdanning i Norge vil se ut, synes det nokså rimelig å anta at evnen og viljen til å hevde seg i nasjonal og internasjonal konkurranse, vil være et avgjørende element for institusjonell og personlig vitenskapelig utvikling i årene som kommer. Samspillet med regionen er en sentral faktor i dette. En sterk og forskningsbasert høgskole (eller universitet) vil kunne trekke til seg andre private og offentlige forsknings- og kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter vil virke gjensidig forsterkende på hverandre (i et såkalt cluster ). Verken HiL eller andre kunnskapsbedrifter kan leve godt i lokalt vakuum. For regionen vil de i mange sammenhenger kunne være viktigere at det er et kompetent forskningsmiljø i dens midte, enn hva det til enhver tid forskes på. Forskningsvirksomheten må i allminnelighet dermed gis økt prioritet ved institusjonen. God og langsiktig forskning må bety like mye som god undervisning for den enkelte vitenskapelige ansatte. I tråd med at det nasjonalt ligger an til at offentlige midler i fremtiden vil bli delt slik at støtten går både til produksjon av studenter og forskning, og ikke bare til studenter, må HiL videreutvikle måter å måle forskningsvirksomheten på. De som bidrar til økte offentlige bevilgninger og/eller finansiering fra eksterne oppdragsgivere på grunnlag av forskning, må få gode rammevilkår på linje med dem som bidrar med god undervisning og stor studentproduksjon. Forskningens innhold bør da også primært utvikles på områder innen høgskolens hovedområder, samfunnsfag, humaniora, helse- og sosialfag og film- og mediefag, der enkeltpersoner og miljøer klarer å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Kompetansesituasjonen ved HiL i dag I landsmålestokk er HiL en relativt liten høgskole. Samtidig er HiL kanskje mer enhetlig enn de øvrige statlige høgskolene. Dette skyldes hovedsakelig at basis ligger i tidligere Oppland Distriktshøgskole (ODH) uten sammenslåing med andre høgskoler. Målt i forhold til den formelle kompetansen tilfredsstilte snaut halvparten (45 prosent) av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i 1999 kravet om førstekompetanse, mot et landsgjennomsnitt på rundt 20 % blant alle statlige høgskoler. Professorandelen har nå passert 15 % (se tabell 2). Sammenliknet med universitetene og de vitenskapelige høgskolene ligger HiL fortsatt en del etter i formalkompetanse. side 5

10 Ved disse institusjonene er andelen stillinger på førstekompetansenivå eller høgere %. Professorandelen er nær 50 % ved universitetene og 33 % ved de vitenskapelige høgskolene. Kompetansemessig er det således fortsatt avstand til universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Gjennom innføring av felles stillingsstruktur og vektleggingen av at all undervisning skal være forskningsbasert også i det regionale systemet, har det vært antatt at statlige høgskoler på den ene side og universitetene og de vitenskapelige høgskolene på den annen, vil nærme seg hverandre. HiLs utvikling de senere årene viser at høgskolen ligger i forkant av denne utviklingen. Vitenskapelig ansatte ved norske høgskoler og universiteter har delt arbeidsplikt mellom forskning, administrasjon og undervisning. For ansatte med førstekompetanse eller høgere er generelt 45% av arbeidstiden satt av til forskning, 45% til undervisning og 10% til administrasjon. Stillingsbrøken for de øvrige gruppene er vanligvis 65% undervisning, 25% forskning og 10% administrasjon. Det er et hovedprinsipp ved Høgskolen i Lillehammer at fagstillinger primært skal lyses ut på minst førstestillingsnivå. Dette bidrar til å sikre høgskolen økende kompetanse for forskning- og utviklingsarbeid, og dermed også sikre at undervisningen holder høg kvalitet. Allment gjelder imidlertid at fagpersonalets kompetanse ikke er gitt en gang for alle. Kompetanse må fornyes og videreutvikles, innen undervisning, forskning og utviklingsarbeid. Over tid skal dette føre til at kompetansen for de fleste vitenskapelig ansatte dokumenteres gjennom en fullført doktorgrad eller på annen måte oppnådd førstekompetanse, og at flere av de vitenskapelig ansatte oppnår professork o m p e t a n s e. Den norske filmskolen er høgskolens eneste kunstfaglige utdanning og tilfører dermed høgskolen en ny dimensjon. På forsknings- og utviklingssiden vil filmskolens virksomhet kreve at høgskolen evner å forholde seg til prosjekter av utradisjonell karakter. Kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med forskning i Lov om universiteter og høgskoler. Det er avgjørende å utvikle et forskningsorientert arbeidsmiljø som omfatter og inspirerer alle faglig ansatte. Studier som er praksisrettet og har mer begrensede forskningstradisjoner, trenger spesiell oppmerksomhet og støtte. Deres forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid vil ofte være knyttet til en handlingsbåren kunnskap, som stiller andre krav til metode og dokumentasjon enn de tradisjonelle disiplinfagene. Tiltak for økning av forskningsvirksomheten Veiledning, kvalitetssikring og nettverksbygging er viktige bidrag til utvikling av et bredere og mer levende forskningsmiljø. Høgskolen arbeider for stadig å opprette flere stipendiat- og II-er stillinger (20 % bistillinger for personer med spesiell og/eller høg kompetanse). Det betraktes som positivt at høgskolens vitenskapelig ansatte tar på seg II-er stillinger ved andre institusjoner. Skal forskningsbevisstheten skjerpes hos den enkelte og i fagmiljøene, må det etableres en dialog omkring forskningens utfordringer. Den enkelte fagansatte ved HiL utarbeider i den forbindelse en års- Tabell 1: Kompetansekrav for stillingstyper ved de statlige høgskolene Stilling Professor: Høgskoledosent: Førsteamanuensis: Førstelektor: Amanuensis: Høgskolelektor: Høgskolelærer: Øvingslærer: Kompetansekrav Tilsvarende internasjonal og/eller nasjonal standard innen fagområdet. Vitenskapelig produksjon i omfang tilsvarende to doktorgrader. Kvalifikasjoner godt over førsteamanuensis. Doktorgrad eller vitenskapelige produksjon i tilsvarende omfang og kvalitet. På sikt skal alle nytilsatte tilfredsstille krav om førstestillingskompetanse ved tilsetting (førsteamanuensis eller førstelektor). Samme nivå som førsteamanuensis. Vurderingen foretas imidlertid på et bredere grunnlag, spesielt vektlegges undervisningserfaring og pedagogisk arbeide. Gikk ut som tittel De som har den fra før beholder tittelen. Erstattet av høgskolelektor. Høyere grad eksamen ved universitet eller høgskole samt forskningskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Minst 4 års høyere utdanning og relevant yrkespraksis. Kategorien skal brukes i begrenset utstrekning, såsom i praktisk opplæring av studenter. Som høgskolelærer - hovedsakelig knyttet til praksisrettledning for lærerutdanningen. side 6

11 plan for sin forskning. Planen følges opp i en samtale med dekanus eller annen faglig foresatt, og om ønskelig skal ansatte få veiledning i planlegging av sin FoU-virksomhet. Det er etablert FoU-grupper innen og på tvers av avdelingene, etter medarbeideres egne tematiske, metodiske eller teoretiske samhørighet. Den årlige FoU-rapporten, som du nå holder i hånden, utarbeides av høgskolens forskningsutvalg (FU). FU foreslår tiltak for å styrke forskningen ved høgskolen og årsrapporten skal dokumentere aktiviteten for både interne og eksterne miljøer. FU tildeler årlig også vikarstipend til et visst antall søkere med FoU-prosjekter av høg kvalitet. Stipendiet gir mottakeren anledning til å forske på fulltid i ett semester. Søkere som arbeider med doktorgrad gis første prioritet ved tildeling. FU har ansvar for de løpende publikasjonsseriene for FoU-arbeider ved HiL: Forskningsrapport-, Arbeidsnotat- og Særtrykk-serien. Rene informasjons- og formidlingsarbeider trykkes i Informasjonsserien. Alle selges gjennom studentsamskipnadens bokhandel Mjøsbok (se annonse på siste side). FU gir også økonomisk støtte til vitenskapelige ansatte som ønsker å presentere papers på internasjonale forskningskonferanser. Tildelingskriteriene sikrer at søker deltar aktivt på konferansen. I samarbeid med Østlandsforskning og de øvrige statlige høgskolene i Hedmark og Oppland har det vært forsøkt en støtteordning for ansatte som arbeider med formell kvalifisering til doktorgrad. Samarbeidet er nå utvidet til også å omfatte Universitetet i Karlstad, innenfor den såkalte Universitetsalliansen indre Skandinavia (UNISKA). Ved siden av å videreføre igangsatte tiltak er det ønskelig å styrke høgskolens forskningsadministrasjon, øke synligheten i lokal og nasjonal fagdebatt, øke antall forskningsopphold ved utenlandske institusjoner og gjestende forskere ved HiL, øke deltakelse på internasjonale fagkonferanser og internasjonale publisering. Økt ekstern finansiering kan gi økt forskningsvolum og skaffe høgskolen midler til utstyr og ulike forskningsstøttende tiltak. Et sett virkemidler med siktemål å få til økning i oppdragsforskningen ved HiL er gjennomført i løpet av studieåret 1999/00. Endelig valg av organisasjonsmodell for den eksternt finansierte FoUvirksomheten avventer departementets behandling av Mjøs-utvalgets innstilling. Forskning og utvikling ved HiL i HiL har hatt sterk vekst etter Antall ansatte i undervisnings- og forskerstilling har økt med 53 i perioden , en økning på rundt 59 prosent (tabell 2). Det var 22 ansatte med professorkompetanse i 1999 hvorav 9 i hele stillinger og 13 i professor II-stilling (en femtedel av full stilling). Andelen førsteamanuenser, dosenter og professorer er i dag om lag 45 % av alle vitenskapelig ansatte, hvis vi regner uansett stillingsandel. Regner vi bare med heltidsansatte er andelen 36%. Etter en periode med meget sterk vekst innenfor profesjons- og yrkesutdanningene er andelen ansatte med høg forskningskompetanse holdt stabil og svakt voksende. Effekten av veksten i profesjonsutdanningene viser seg imidlertid ved at antall høgskolelektorer øker mens andelen amanuenser går tilbake. Dette har også sammenheng med at det ikke lenger foretas nytilsetting i amanuensisstilling. Doktorgradsandelen ved HiL er i dag på vel 14 prosent, mens rundt 20 personer arbeider aktivt med å ta doktorgrad. Antall ansatte med bistilling ved annen institusjon var 11 i Tabell 2: Vitenskapelig ansatte ved HiL Totalt (100%) Professorer (15,5 %) Dosenter (1,5 %) 1.amanuenser (28,5 %) Amanuenser (12,5 %) Lektorer/1.lektorer (29 %) Høgskolelærere (9 %) Stipendiater (3,5 %) Antall kvinner (27 %) side 7

12 Forskningens omfang og karakter Antall forsknings- og utviklingsprosjekter ved HiL har økt betydelig raskere enn tallet på vitenskapelig ansatte de siste årene. Mens det i 1993 ble registrert 29 prosjekter, var antallet i 1999 kommet opp i 199 (tabell 3). Mer enn 2/3 av staben, 102 personer, arbeidet da med ett eller flere prosjekter. Antall publiserte arbeider nærmer seg 250, mens antall foredrag har økt kraftig og utgjør nå 187(tabell 3). Fjorten av de publiserte arbeidene i 1999 var artikler i internasjonale tidsskrift med refereeordning. Internasjonal publisering er viktig og meritterende i kompetansesammenheng. Det utgis en rekke bøker på eksterne forlag med HiL-ansatte som forfattere (se annonse side121). Publiseringsaktiviteten speiles også gjennom utgivelsene i høgskolens interne forskningsserier. Her ble det trykt 39 arbeider i 1999 (se oversikt sidene 17-19). I høgskolens Særtrykkserie trykkes kun arbeider som er utgitt i eksterne tidsskrifter, bøker og lignende. I 1999 ble det delt ut 10 vikarstipend for halvårlige forskningspermisjoner. Det ble gitt støtte til aktiv deltakelse på internasjonale konferanser med presentasjon av eget paper til 15 personer. Doktorgradsstudenter fikk tilskudd til deltakelse i forskerkurs. Høgskolen avholdt også i 1999 åpen dag i forbindelse med Norges forskningsråds nasjonale forskningsdager i samarbeide med NRK-Oppland, som er samlokalisert med høgskolen. Rundt personer var til stede. I det resterende av del A blir det gitt en kortfattet presentasjon av de tre avdelingene, Filmskolen, biblioteket og Senter for livslang læring (SELL). Videre gis en oversikt over arbeider utgitt i HiLs forskningsserier, og en beskrivelse av Forskningsutvalgets mandat og sammensetning. I del B gis en kompetanseoversikt, oversikt over personer med eksterne IIstillinger, informasjon om den enkelte vitenskapelige ansatte inkludert mini-cv, adresser, kompetanse-områder, prosjekter, utgitte arbeider, faglige- og administrative verv. I appendikset gis en oversikt over de forkortelser som nyttes i denne rapporten. Avslutningsvis listes de studietilbud HiL har i studieåret De fleste opplysningene i rapporten er basert på informasjon fra hver enkelt forsker. Forespørsler om enkeltforskeres arbeide og informasjon bes rettes direkte til den enkelte. Mesteparten av ansvaret for å få ferdigstilt innholdet i årets rapport har vært ivaretatt av førstekonsulent Lars Bærøe og hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes. Konsulent Jean M. Røhr på SELL har stått for layout og sideredigering. God lesning! Forskningsutvalget HiL v/ole Gunnar Austvik Tabell 3: HiL-ansattes prosjekter og publikasjoner Forskningsprosjekter Personer med prosjekter Publikasjoner Personer med publikasjoner Foredrag Personer med foredrag HIL-publikasjoner Arbeidsnotat Forskningsrapport Særtrykk Informasjonsserien side 8

13 RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE hrough research and development, T Lillehammer College (Høgskolen i Lillehammer, HiL) aims at being a centre of competence for the region, contributing to national research and competing internationally within high competence areas. The work comprises both basic and applied research. International integration prerequisites an understanding of the interaction between local, national and international changes. The college wants to develop a research culture where competence is developed in the understanding of social changes and academic evolution. As far as state-owned colleges are concerned, Lillehammer College is relatively small, representing some 3% of total higher education at such institutions in Norway. The college has its origins in the former Oppland College, with all its activities centered north of Lillehammer. Much emphasis is put on developing competence at the college; through participating in doctorate programs, increasing the number of publications especially in national and international journals and books, participating in international conferences and in academic debates, increasing the financial support from external sources etc. All teaching shall be based on research activities. In 1999, the college employed more than 200 persons, of whom 143 represent the academic staff, 27% were women. Somewhat less than half of the academic staff s working time is devoted to research and development. About 45% of the staff satisfy the requirements as associate professors (doctorate or similar or higher) and 23 were full professors in Although low compared to the universities, the share is high compared to other colleges and is rapidly increasing (see table 2 in the Norwegian text) The growth in the number of research projects is significant. While only 29 projects were registered in 1993, 199 were registered in 1999; and these led by 102 staff members. The number of publications reported was 244 (se table 3 in the Norwegian text). Besides having its own value, the research activities contribute to making Lillehammer College an even better institution for higher education. Most of this report is based on information from each individual researcher. Enjoy your reading! Committee for Research and Development at HiL Ole Gunnar Austvik side 9

14 Avdeling for helseog sosialfag (AHS) FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES vdeling for helse. og sosialfag utdan- barnevernspedagoger, sosiono- Aner mer og vernepleiere. Felles overordnet mål for de tre studieretningene er at de skal gi et helhetsperspektiv på helsemessige og sosiale problemer, et brukerperspektiv på helse- og sosialsektorens tjenester og et forebyggende perspektiv. Studentopptaket har økt betydelig de siste årene, noe som har satt personalet under sterkt arbeidspress. Avdelingen har en stab der om lag halvparten er i undervisningsstillinger (høgskolektorer/ lærere), og halvparten i kombinerte stillinger (amanuensis/førsteamanuensis/professor). Forskningsproduksjonen ved avdelingen er høg i omfang og kvalitet sammenlignet med tilsvarende utdanninger/avdelinger ved andre høgskoler. Profesjonsutdanninger med sterke innslag av handbåren kunnskap møter spesielle utfordringer i forsknings- og utviklingsarbeid. Kombinasjonen av forskere og praktikere i miljøet ved avdelingen har gitt grunnlag for utvikling av forsknings basert undervisning ved at ansatte med ulike typer kompetanse har arbeidet sammen i utvikling av FoU-prosjekter. På avdelingsnivå blir det arrangert 1-2 faglige temamøter pr. semester. Det er opprettet FoU-grupper på fagområdene oppvekst og sosialisering og sosialt arbeid/sosialpolitikk. Den førstnevnte gruppen ledes av professor Pär Nygren. I den andre gruppen har Aksel Hatland, i professor II-stilling, en sentral rolle. Disse gruppene møtes 3-4 ganger pr. semester. Gruppene utgjør fora for diskusjon med forberedte innlegg, og de brukes til presentasjon av ansattes FoUarbeider med sikte på respons fra kolleger. De ansatte i II-stilling ved AHS gir forskningsveiledning til mindre erfarne kolleger. Avdelingen har siste året utprøvd en ordning med forskningskoordinator i 20 % stilling. En av koordinatorens oppgaver har vært akkvisisjonsarbeid overfor eksterne oppdragsgivere. HiL har knutepunktfunksjon på området oppvekst og sosialisering, og her er avdeling for helse og sosialfag en sentral bidragsyter. Avdelingen har satt igang et samarbeid med andre høgskoler for å forvalte og utvikle denne funksjonen. Bente Ohnstad dekanus side 10

15 Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag (AKMS) FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES vdeling for kultur-, medie- og sam- omfatter humanistiske fag Afunnsfag (kunsthistorie, samtidshistorie, filmvitenskap, filosofi), mediefag (medieteknikk og programproduksjon) og samfunnsfag (statsvitenskapelige fag, pedagogikk og spesialpedagogikk). Arbeidet ved avdelingen utgjorde i 1999 tilsammen 42,4 årsverk, hvorav 36 årsverk ble utført av ansatte i vitenskapelige stillinger. Fire av de fast tilsatte er professorer. I tillegg har avdelingene 3 stipendiater og 7 ansatte i professor IIstilling. Til sammen brukes om lag 17 årsverk til FoU. 6 av de ansatte utenom stipendiatene holder på med dr.gradsarbeid. Flere av fagene har sterke forskningstradisjoner, særlig innenfor grunnforskning. I 1999 var avdelingens ansatte og stipendiater involvert i 36 forskningsprosjekter, hvorav 1 internasjonalt forskningsprosjekt knyttet til det statsvitenskapelige miljøet. Av de større prosjektene kan bl.a. nevnes fullføringen av evalueringen av Reform 94 utført etter oppdrag fra KUF. Pedagogikk-miljøet er en viktig drivkraft innenfor utviklingen av fjernundervisningen. HiL har knutepunktfunksjon i Norgesnettet innenfor film- og fjernsynsutdanning. AKMS står sentralt i forvaltningen av denne funksjonen gjennom virksomheten ved de mediefaglige studieretningene og filmvitenskapstudiene. Her er det stor aktivitet: Flere av de ansatte har vært regissør og produsent for kinofilmer. De pågående prosjekter knyttet til film-, video- og fjernsynsproduksjon, inkluderer manus, klipp og musikk samt utvidet bruk av tekniske hjelpemidler. I samarbeid med NTNU og UiO deltar AKMS ved kunsthistorie i utviklingen av en elektronisk billeddatabase Tine Blom dekanus side 11

16 Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling (ARS) FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE en faglige profilen ved avdeling for Dreiseliv og samfunnsutvikling er preget av en bred samfunnsfaglig orientering med vekt på reiselivsfag, planfag/samfunns-planlegging, geografi, økonomi, organisasjon og ledelse. Avdelingen har 1-3 årige studietilbud som omfatter både yrkesrettede studier og disiplinfag. I 1999 har avdelingen hatt 21 personer ansatt i kombinerte stillinger med 45% av sin arbeidstid avsatt til forsknings- og utviklingsarbeid. Av disse er to professorer, èn dosent, ti førsteamanuenser og åtte amanuenser. Videre har avdelingen tre førstelektorer, seks høgskolelektorer og én stipendiat. I tillegg er flere personer ansatt i bi-/deltidsstillinger, derav to professorer, to førsteamanuenser og fem høgskolelektorer. Fire av de ansatte har doktorgrad, og fem av de ansatte arbeider med doktorgrad. Det er samlet sett en omfattende forskningsvirksomhet ved avdelingen, som i hovedsak understøtter undervisnings- og veiledningsoppgaver på en hensiktsmessig måte. Avdelingen har tradisjonelt hatt sine forskningsmessige tyngdepunkter innen regional- og næringsforskning og planleggings- og reiselivsforskning. I perioder har avdelingen også hatt et betydelig innslag av organisasjonsforskning. Disse tyngdepunktene preger også forskningsaktiviteten i Avdelingen har hatt et visst innslag av eksternt finansiert forskning i 1999, med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd. Avdelingen prioriterer forskning, og ønsker å styrke forsknings-virksomheten både kvantitativt og kvalitativt. Et ledd i disse bestrebelsene er å tilrettelegge for doktorgradsutdanninger, og sikre hensiktsmessige arbeidsbetingelser for de ansatte. Et annet virkemiddel er å øke andelen ekstern finansiert forskning. Forskningsresultater publiseres på flere måter. Den dominerende formen er arbeidsnotater og forskningsrapporter i Høgskolens publikasjonsserier. Videre presenteres forskning ved avdelingen jevnlig gjennom papers ved internasjonale forskningskonferanser. Avdelingen har også en viss produksjon av artikler i journaler med referee-ordning. Enkelte av de ansatte er referees for internasjonale tidsskrifter. Internasjonal publisering vil bli prioritert høgt både av Høgskolen og avdelingen i framtida. Avdelingen har i tillegg utført et betydelig formidlingsarbeid gjennom foredrag og medieinnslag. Erik Vea fung. dekanus side 12

17 Den norske filmskolen THE NORWEGIAN FILM SCHOOL en norske filmskolen ble opprettet D ved HiL i 1997 som en egen grunnenhet direkte underlagt høgskolestyret. Filmskolen tilbyr treårig høgre film- og fjernsynsutdanning. Skolen tok høsten 1997 opp 36 studenter fordelt på 6 linjer: Regi, manus, produksjon, klipp, foto og lyd. Hver linje gir en yrkesspesifikk utdanning. Sentralt i alle utdanningene er imidlertid de ulike yrkesfunksjonenens produksjonssamarbeid. Gjennom Filmskolen ivaretar Høgskolen i Lillehammer den nasjonale filmutdanningen på høgre nivå. Filmskolen skal utvikle en plan for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette arbeidet foregår dels ved filmskolen og i samarbeid med andre kunstfaglige institusjoner i Norgesnettet. Mens man i forskning, særlig innenfor den naturvitenskapelige tradisjon, har vært opptatt av å operasjonalisere objektive kriterier om forskningens validitet, har kunstnerisk utviklingsarbeid som formål å fornye de kunstneriske uttrykksmidler og den kulturpolitiske utvikling til gagn både for utdanningen og de profesjonelle miljøer. I dette arbeidet vil man være opptatt av problemformuleringer, definerte arbeidsmetoder samt formulerte og dokumenterte arbeidsprosesser. Filmskolen har nå utviklet en struktur for det kunstneriske utviklingsarbeidet. Denne bør omfatte alt fra muligheter for kortere vikarstipend for linjelederne for å gjennomføre spesifikke prosjekter eller rapporter til lengre professorat med et spesifikt mål og hvor deltagelsen i undervisningen på forskjellige plan er spesifisert. Filmskolen har knytte til seg nasjonal og internasjonal spisskompetanse gjennom 6 professor II-stillinger. Disse er til dels knyttet til 5 av skolens linjer og 1 knyttet til audivisuell produksjon. Det tas sikte på å opprette ytterligere 3-4 professor-ii stillinger for å ta seg av spesielle områder som Screen Studies, musikk og Production Design Malte Wadman leder side 13

18 Biblioteket LIBRARY el tilrettelagde bibliotektenester har Vmykje å seie for forskingsverksemda. HiL-biblioteket er eit fagbibliotek som skaffar litteratur til studentar, lærarar, forskarar og andre (óg eksterne) innan dei fagfelt som blir dekt gjennom høgskolen si undervisning og forsking. Biblioteket er óg ein studie-, arbeids- og møtestad for studentar og tilsette. Lese- og gruppearbeidsplassane i sjølve biblioteket er ettertrakta, og lesesal med 120 plassar, fir e grupperom og eige videorom er mykje brukt. Førtito pc-ar er plasserte i biblioteket, der brukarane kan søkje åpent på internett, i bibliotekbasar, CD-rom, norske og internasjonale basar for tidsskriftartiklar, bøker, offentleg informasjon osv. Dagens bibliotek består ikkje berre av ei fysisk samling dokument, men óg av det informasjonsnettverket biblioteket er ein del av. Mykje informasjonsinnhenting foregår via eksterne databasar, og eit omfattande lånesamarbeid med andre bibliotek er derfor ein viktig del av verksemda. Biblioteket sine heimesider er eit godt utgangspunkt for informasjonssøk på Internett. Sidene gir m.a. lettvint tilgang og rettleiing til søkemotorar og gode databasar og lenkesamlingar. HiL-biblioteket har ca bøker og 500 tidsskrift innan høgskolen sine fagområde, 2400 videokassettar, 30 aviser i abonnement, og diverse offentlege publikasjonar, statistikk og oppslagsverk. Tilveksten i 1999 var på ca 2700 bøker, 300 videoar og 10 nye tidsskriftabonnement. Biblioteket prøver ut elektroniske tidsskrift og har nå 40 abonnement. Bruk av biblioteket Det har dei siste åra vore ein auke i bruk av tenestene. Sidan 1992 har det vore ein tydeleg utlånsvekst, men den ser ut til å flate ut dei siste åra. I tillegg til tala i statistikken, kjem bruk av tidsskrift, videoar, oppslagsverk og bøker frå pensumsamlinga. Desse blir brukte berre i biblioteket, og er derfor ikkje med i utlånstala. Stadig fleire av bibliotektenestene kan nyttast frå kontora til dei tilsette. Frå eigen terminal kan ein finne stoff og be om lån frå andre bibliotek. Brukarane har slik i større grad enn tidlegare tilgang til både dokumenta og kjeldene Fjernlån Bøker side 14

19 Besøkstal: Søk i ISI: Oppstart Publikasjonar i Forskdok: Science Citation Index (ISI-basane) Betre tilgang til dokument og kjelder aukar forskingseffektiviteten, og eit eksempel på dette er Science Citation Index (ISI-basane). ISI-basane består av tre databasar frå Institute for Scientific Information: Science Citation Index Expanded, Social Sciences Citation Index og Art & Humanities Index. Dette er siteringsdatabasar, og dei gir tilgang til aktuell informasjon av høg kvalitet frå leiande vitskaplege forskingstidsskrift. Biblioteket bestiller artiklar og hjelper til med søking. Det har vore ein stor auke i bruken av ISI-basane sidan biblioteket fekk tilgang hausten Biblioteksystemet BIBSYS Biblioteket brukar BIBSYS, som er biblioteksystemet for universitet, Nasjonalbiblioteket, høgskolar og ei rekkje andre fag- og forskingsbibliotek i Noreg. Basane inneheld opplysninger om bøker, tidsskrift, forskingsdokumentasjon m.m., og gir tilgang til det meste av det som finst i biblioteka for forsking og høgre utdanning i Norge. Det er óg eit effektivt system for fjernlån. BIBSYS som fellesplattform for fag- og forskingsbibliotek er unik, og HiL-biblioteket vil framleis medverke til at BIBSYS skal vera den samlande og integrerande forskingsleverandøren i Norge. FORSKDOK Databasen FORSKDOK er ein av BIBSYS-basane, og inneheld norske forskingsprosjekt og -publikasjonar. Biblioteket har dei siste fire åra registrert alle vitskaplege arbeid dei tilsette har publisert i denne basen. Sigbjørn Hernes leiar side 15

20 Senter for livslang læring (SELL) CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION enter for livslang læring (SELL) er Sden delen av høgskolen som i hovedsak arbeider på området "livslang læring". SELL tilbyr kombinerte studier med fjernundervisningselementer, og produserer selv de læremidlene (video - og lydkassetter, Internett, cd-rom og studiehefter) som inngår i undervisningsoppleggene. SELL arbeider målbevisst med å utvikle innsikt i pedagogisk riktig bruk av medier i undervisningen. Denne kunnskapen kommer til nytte i alle typer medieproduksjoner, om disse er produsert for høgskolen eller andre oppdragsgivere. Utvikling, gjennomføring og evaluering av fleksible undervisningsprosjekter er kjernevirksomheten ved SELL. SELLs virksomhet vektlegger mediepedagogisk perspektiv, hvor vi ved valg og utvikling av pedagogisk metode og bruk av informasjons-og kommunikasjonsteknologi vektlegger tilpasning til fag og målgruppe. Kombinerte studier er den vanlige organisasjonsformen for studiene der samlinger på høgskolen og/eller i regionene kombineres med fjernundervisning. Fjernundervisning gjennomføres med bl.a. bruk av videoforelesninger, interaktiv cd-rom, lydkassetter og Internett. Interne opplæringsprosjekter er også et stort virksomhetsområde ved SELL og innebærer utvikling og drift av skreddersydde utdanningsopplegg for oppdragsgivere. Det største prosjektet på dette feltet er Kombinerte trygdestudier (5 moduler à 5 vt.) som drives i samarbeid med Rikstrygdeverket for ansatte i trygdeetaten. Interaktive medier. SELL har produsert og utviklet interaktive multimediaproduksjoner til formidling av kunnskap og informasjon. CD-romproduksjon for muséer og Førstehjelpsopplæring er eksempler på dette. Arbeid med å ta i bruk og utvikle Internett til formidling, veiledning og informasjon mellom studenter og utdanningsinstitusjonen blir en stadig viktigere oppgave. Storskala fjernundervisning SELL utvikler og tilbyr landsdekkende fjernundervisningsstudier i samarbeid med NKS. HiL har det faglige ansvaret mens NKS står for den administrative oppfølgingen i forhold til studentene. Læremiddelproduksjon SELL produserer selv de læremidlene som brukes på studiene, basert på tekst, lyd og bilder, og har lang og bred erfaring med produksjon av programmer til undervisningsbruk. SELL produserer både for høgskolen og andre oppdragsgivere. SELL driver også omfattende virksomhet innenfor teknisk tilrettelegging av kursog konferanse arrangement. Senteret har kompetanse på grafisk design og ivaretar høgskolens behov for produksjon og formidling av publikasjoner. Kjell Ivar Iversen leder 1999 side 16

informasjonsserien nr. 14/2001 information series no. 14/2001

informasjonsserien nr. 14/2001 information series no. 14/2001 informasjonsserien nr. 14/2001 information series no. 14/2001 ISSN 0809-1609 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout og sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk og innbinding: Opplag: 1200 Direkte

Detaljer

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik Informasjonsmøte om opprykksordningen 21.10.14 Kjetil Solvik Felles stillingsstruktur for universiteter og høgskoler fra 1. februar 1995 PROFESSOR 1.AMANUENSIS DOSENT 1.LEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØYSKOLELÆRER

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Forskningsvirksomheten - fremvekst og fremtidsutsikter

Forskningsvirksomheten - fremvekst og fremtidsutsikter homepage: http://www.kaldor.no/energy/ e-mail: ole.gunnar.austvik@kaldor.no Utgitt i mai 2000. You are welcome to download, print and use this full-text document. Proper reference to authors, title and

Detaljer

Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse.

Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. En kommentar til gjeldende forskrift FOR-06-02-09-129 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Status i høgskoleforskningen

Status i høgskoleforskningen Status i høgskoleforskningen Ingvild Marheim Larsen Foredrag på konferansen Forskning ved de statlige høyskolene - mulighetenes kunst? Universitets- og høgskolerådet/norges forskningsråd 21. juni 2007

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2,

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

FORSKNINGSv. i r k s o m h e t e n

FORSKNINGSv. i r k s o m h e t e n FORSKNINGSv i r k s o m h e t e n informasjonsserien nr. 9/1999 information series no. 9/1999 ISSN 0809-1609 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout and sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

FORSKNINGSaktiviteten

FORSKNINGSaktiviteten FORSKNINGSaktiviteten 2001 2002 informasjonsserien nr. 18/2002 information series no. 18/2002 ISSN 0809-1609 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout og sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

FORSKNINGSv. i r k s o m h e t e n

FORSKNINGSv. i r k s o m h e t e n FORSKNINGSv i r k s o m h e t e n informasjonsserien nr. 9/1999 information series no. 9/1999 ISSN 0809-1609 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout and sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk

Detaljer

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse Denne orienteringen gir en kort oversikt over sentrale

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

FORSKNINGSPROGRAM FOR 2007

FORSKNINGSPROGRAM FOR 2007 NLA 14.03.2007 FORSKNINGSPROGRAM FOR 2007 for NORSK LÆRERAKADEMI Bachelor- og masterstudier i kristendomskunnskap, pedagogikk og interkulturell forsåelse Forskningsstrategi Norsk Lærerakademi er en del

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato:07.05.2003 TIL: Høgskolestyret Arkiv: 03/1237 FRA: Høgskoledirektøren HS-sak:046/2003 SAK: GODKJENNING AV KUNNGJØRINGSTEKST OG BETENKNING FOR

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

NASJONALE NORMER FOR VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE VED DE MEDISINSKE FAKULTETENE I NORGE TILPASSET UITØ, HELSEFAK

NASJONALE NORMER FOR VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE VED DE MEDISINSKE FAKULTETENE I NORGE TILPASSET UITØ, HELSEFAK Vedtatt i FS 46/99 på bakgrunn av vedtak i dekanmøtet i medisin Endringer vedtatt av dekan i januar 2012 på bakgrunn av vedtak i minidekanmøte i Oslo i desember 2011 Ref e-phorte 12/105-2 Dato: 05.01.12

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Næringslivsseminar 8. november 2012 Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Høgskolens samfunnsoppdrag Utdanning Tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid

Detaljer

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 I forbindelse med tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved Kunsthøgskolen i Oslo skal det foretas sakkyndig vurdering som grunnlag

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

FoU ved avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk

FoU ved avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk Avdelingsstyremøte 09.11.2004 Eva Lambertsson Björk Sak 15/04 FoU ved avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk FoU er en umistelig del av en høgskoles virksomhet

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH DIREKTØRMØTET I BODØ, 19. MAI 2016 VED PÅL E DIETRICHS, DIREKTØR VED HØGSKOLEN I HEDMARK VISJONENE TIL DE TO HØGSKOLENE HiL Høgskolen i Lillehammer - læring og opplevelser

Detaljer

Kvalifikasjonskrav til prorektorane

Kvalifikasjonskrav til prorektorane NLA Høgskolen 06.12.13 Til Styret Frå Rektor Kvalifikasjonskrav til prorektorane I samband med utlysingsteksten til rektor, kom det opp eit ønskje om å sjå på kvalifikasjonskrava til prorektorane. Desse

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice Tromsø får et nytt universitet i januar 2009 en institusjon som vokser frem gjennom fusjon av dagens universitet og høgskole. Dette danner

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget

6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget politisk miljø og næringslivet i Rogaland virket som pådrivere og gitt store pengesummer til universitetsutviklingen. 10,11 6. Strukturendringer 6.1 Stjernø-utvalget Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 17.09.08 Fra: Dekan Saksbehandler: Gunnhild Oftedal Sak: 22/08 Endring av fremtidig satsningsområde Forslag til vedtak:

Detaljer

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Nynorsk Sámegiella Lytt til teksten Normalvisning Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings- forskerstillinger Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter høyskoler 6-3 sjette ledd har

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 25.9.13 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-23/13 FoU-publiseringsanalyse FoU-publiseringsrapport: En kartlegging av den poenggivende (NVI)

Detaljer

Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB. Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04.

Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB. Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04. Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04.2006 Side 1 Strategiske plan Mål 2: Forskning, utvikling, nyskapning og formidling

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland

Nasjonalt fakultetsmøte Bergen april Prosjektleder Heidi Dybesland Nasjonalt fakultetsmøte Bergen 27.-28. april 2017 Prosjektleder Heidi Dybesland Hvem deltar? Alle institusjoner med samfunnsvitenskapelig forskning ble invitert med. Hvor publiserer forskerne? Institusjonene

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Opprykk til førstelektor

Opprykk til førstelektor Opprykk til førstelektor Kriterier v/gunnhild Oftedal Grunnlagsdokument Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, KD 2006. Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI S T Y R E S A K # 16/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Stillingsplan IMK,

Stillingsplan IMK, Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMK-styret 05.04.2011 Stillingsplan IMK, 2011-13 Forutsetninger og prosess - Diskusjonssaker i IMKs styre 21.12.2010 og 25.01.2011

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Studentenes universitetsvisjon

Studentenes universitetsvisjon Studentenes universitetsvisjon Bakgrunn Universitetsstatus var allerede et overordnet mål for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus under fusjonsprosessen i 2011. Her var det et operativt mål om å bli

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2016 «Nærhet til kunnskap» Justert strategisk plan 2013 2016 Vedtatt i styremøte 05.12.13 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart s samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike og

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Stipend- og tilskuddsordninger for FoU-virksomhet ved HiL i 2015.

Stipend- og tilskuddsordninger for FoU-virksomhet ved HiL i 2015. Stipend- og tilskuddsordninger for FoU-virksomhet ved HiL i 2015. En oversikt over støtteformer administrert av høgskolens forskningsutvalg. HiL, 03.02.15. 1 Innhold. 1. Forskningsstipend for kvalifisering.

Detaljer

Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar

Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet. Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar 17.03.10 Visjon for Universitetsbiblioteket i Bergen sin virksomhet Universitetsbiblioteket har som overordnet

Detaljer

FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET. Innledning

FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET. Innledning FORSLAG TIL STRATEGI FOR HSL-FAKULTETET Innledning Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ble etablert 1. august 2009 som en følge av fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING

RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING U N I V E R S IT E T E T I B E R G E N Det samfunnsvitenskapelige fakultet RETNINGSLINJER FOR BEDØMMELSE TIL UTLYST PROFESSORSTILLING Det samfunnsvitenskapelige fakultet har utarbeidet egne retningslinjer

Detaljer

Å se og bli sett. Smaksprøver fra modulen «CitationImpact» Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen

Å se og bli sett. Smaksprøver fra modulen «CitationImpact» Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen Å se og bli sett Smaksprøver fra modulen «CitationImpact» Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen Agenda Agenda Målet med modulen Citation Impact Forklare hvordan forskningen evalueres basert på

Detaljer

RETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER

RETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER RETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER Fastsatt av rektor 22.04.2016 Innledning Det vises til Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår (FOR-2015-03-24-341) fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringsnotat. Endring av lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Høringsnotat. Endring av lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler Høringsnotat Endring av lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 1. Bakgrunn Da lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) trådte i kraft

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 Vedrørende: KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en 100 % stilling som KU-leder innenfor møbel-

Detaljer