informasjonsserien nr. 14/2001 information series no. 14/2001

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "informasjonsserien nr. 14/2001 information series no. 14/2001"

Transkript

1

2 informasjonsserien nr. 14/2001 information series no. 14/2001 ISSN Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout og sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk og innbinding: Opplag: 1200 Direkte til den enkelte forsker, Forskningsutvalget eller rektor Forskningsutvalget ved Martin Rønningen og Lars Bærøe og biblioteksleder Sigbjørn Hernes Senter for livslang læring ved Jean M. Røhr Biblioteket ved Rosemary Knutsen, Miriam Latu og Kristin Sandvik Trond Kind, Kjell Are Refsvik, Jean M. Røhr, Chris Stiksrud og Ole E. Wattne Hagen Offset as

3 Forord orsk høyere utdanning er i endring. I den forbindelse har søkelyset også blitt rettet Nmot forskningens funksjon og framtidige plass i det offentlige utdanningssystemet. Noen ønsker en utvikling i utdanning og forskning som vil medføre et skarpere skille mellom universiteter og vitenskapelige høgskoler på den ene sida og de fleste statlige høgskolene på den andre. Den første gruppa skal ha et spesielt og overordnet ansvar innenfor forskningen, mens høgskolene skal kunne forske, om de skaffer fram midler og kompetanse. Høgskolene skal også ha et spesielt FoU-ansvar innenfor profesjonsutdanningene og i forhold til det regionale kunnskapsbehovet. Fordi det også finnes ei mellomgruppe i dette bildet, vil en forskningspolitikk basert på denne malen være noe langt mer enn å formalisere eksisterende praksis. Mellomgruppa består av høgskoler som har kommet langt i å realisere sine ambisjoner om å oppnå universitetsstatus og av høgskoler som produserer mye forskning allerede, uten å ha erklært universitetsambisjoner. Det vil neppe bli enkelt å etablere det skillet som St.meld. nr 27 ( ), Gjør din plikt krev din rett, antyder. Om noen skulle ønske å nedbygge møysommelig opparbeidet institusjonell og personlig fagkompetanse, vil det bli en merkverdig og sannsynligvis tung jobb. Utdannings-Norge vil være den største taperen dersom dette skulle skje. Ved Høgskolen i Lillehammer har fagansatte gjennom år utviklet sin kompetanse og planlagt sine karriereløp. I løpet av 1990-åra har høgskolen opplevd en formidabel kompetansevekst. FoU-aktiviteten har blitt synliggjort i årlige forskningsrapporter, som denne. Men den dokumenteres også i den formelle kompetansestrukturen ved HiL. I løpet av 1990-tallet har antallet ansatte i førstestillinger økt betraktelig, og mange har etter søknad og vurdering blitt tildelt "personlige" professorater. Tallet på ansatte med doktorgrad har utviklet seg raskt, og mange er i dag i slike løp. Dette er høgskolen stolt og glad for. Vårt syn er at denne utviklingen bidrar til å befeste både at HiL framover kan tilby god forskningsbasert undervisning og at HiL bidrar positivt i den totale norske kunnskapsproduksjonen. Framover vil HiL fortsette å legge forholda til rette, slik at flere av de fagansatte når doktorgradskompetanse og FoU-nivået generelt ved HiL heves. Det er utvilsomt også slik at en åpen karriereveg fram mot et personlig professorat fungerer motiverende og stimulerende for den forskningen HiLs fagansatte produserer. Men denne karriereveien vil bli stengt om Stortingsmelding 27 blir fulgt opp. Det vil i så fall være et alvorlig tilbakeslag for Høgskolen i Lillehammer. Den foreliggende rapporten demonstrerer at det fortsatt drives et godt FoU-arbeid ved HiL. Det betyr ikke at en skal la seg fange i institusjonell sjøltilfredshet. Forskningens natur som original, kreativ og kritisk virksomhet innebærer at den systematisk må fornyes og videreutvikles, også innenfor den enkelte institusjons rammer. HiL har store utfordringer på FoU-feltet, ikke minst når det gjelder å skape tydelige FoU-profiler som avspeiler institusjonens faglige satsingsfelt Med disse ord takk til bidragsyterne til denne forskningsrapporten. Takk også til dem som har gjort den omfattende jobben som ligger i å samle inn opplysninger og sy det hele sammen. God lesning! Gudmund Moren rektor

4 Innholdsfortegnelse Del A Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE Avdeling for helse- og sosialfag FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES Avdeling for kultur-, medie og samfunnsfag FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE Den norske filmskolen THE NORWEGIAN FILM SCHOOL SeLL CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION Biblioteket: Bibliometri og forskning LIBRARY: BIBLIOMETRY AND RESEARCH Konferanser og andre arrangementer i HiLs regi CONFERENCES AND OTHER EVENTS ORGANISED BY LILLEHAMMER COLLEGE IN 2000 Forskningsutvalget COMMITTEE FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT Del B Avlagte doktorgrader DOCTORATES AWARDED 2000 II-stillinger ved andre institusjoner EXTERNAL ADJUNCT POSITIONS De vitenskapelig ansatte ACADEMIC STAFF Appendiks Forkortelser ABBREVIATIONS Publikasjoner fra Høgskolen i Lillehammer PUBLICATIONS FROM LILLEHAMMER COLLEGE IN 2000 Utvalg av bøker fra HiL-ansatte SELECTION OF BOOKS PUBLISHED BY LILLEHAMMER COLLEGE ACADEMIC STAFF

5 Del A Forskningsaktiviteten

6 Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer De grunnleggende oppgavene for Høgskolen i Lillehammer omfatter utdanning, forskning og kunstnerisk/faglig utviklingsarbeid og formidling. Høgskolen har som siktemål å utdanne gode kandidater med et reflektert faglig engasjement. Forskningen skal være av høg nasjonal og internasjonal standard. Formidlingen av forskningsbasert kunnskap skal bidra til den allmenne kunnskapsutvikling, ikke minst i det regionale samfunn. Forskning og faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU) utgjør en sentral del av virksomheten ved universiteter og høgskoler, om enn i varierende omfang. Undersøkelser i regi av NIFU viser at HiL hevder seg svært godt blant de statlige høgskolene målt etter forskningskompetanse og forskningsinnsats per ansatt. Høgskolen scorer også høgt når det gjelder evne og vilje til å tilrettelegge for FoU-aktivitet. Dette kommer til uttrykk i høgskolens rekrutteringslinje og stillingsstruktur med et flertall av de faglig ansatte i kombinerte stillinger. I disse stillingene deles arbeidstiden likt mellom utdanning og forskning. Videre understrekes det i høgskolens strategiske plan at gode, interne rammebetingelser for forskning skal være en høgt prioritert oppgave. Forsknings- og utviklingsvirksomheten ved HiL har en betydelig faglig og tematiske spennvidde, med tyngdepunkt innen samfunnsfag, humaniora, helse- og sosialfag og film- og mediefag. Forskningsprosjektene går delvis på tvers av klassiske faggrenser, og skjer i noen grad i samarbeid med andre høgre undervisningsog forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet. Ettersom HiL har et sammensatt utdanningstilbud med store variasjoner i faglig innretning, arbeider fagpersonalet på områder med høgst ulike tradisjoner innen forskning og utviklingsarbeid. For høgskolen er det en utfordring å få lagt et grunnlag for et godt FoU-arbeid på nye fagområder, samtidig som virksomheten på mer etablerte fagområder holdes oppe. Høgskolen er delt i 3 fagavdelinger: Kultur-, medie- og samfunnsfag, (AKMS), helse- og sosialfag (AHS) og reiseliv og samfunnsutvikling (ARS). I tillegg ble Den norske filmskolen etablert i 1997 som en grunnenhet direkte underlagt høgskolestyret. Høgskolen har en etter- og videreutdanningsavdeling, Senter for Livslang Læring (SeLL), som organisatorisk er plassert i administrasjonen. Fjernundervisning står sentralt i arbeidet ved SeLL. Høgskolen i Lillehammer Administrasjon Senter for livslang læring Bibliotek IT-avdeling Den norske filmskolen Avdeling for helse- og sosialfag AHS Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag AKMS Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling ARS side 2

7 Det var i vitenskapelige ansatte ved HiL. Det ble utført 126,1 årsverk totalt hvorav 46,8 forskerårsverk. I tillegg til den FoU-kapasitet som HiL representerer, huser Storhove-området Østlandsforskning, Norsk Institutt for Naturforskning og Lillehammer Kunnskapspark. Området utgjør samlet et slagkraftig norsk forskningsmiljø. Utfordringer Både Norge og det indre Østlandsområdet står overfor vesentlige økonomiske, politiske og demografiske utfordringer. Både for den nasjonale og regionale utviklingen vil det være avgjørende at vi klarer å satse sterkt og godt nok på forskning og utvikling som viktig redskap til å forstå og håndtere de raske prosessene som former verden omkring oss. I dag vil det gjerne være slik at land og regioner som ligger i kunnskapsfronten og som tar i bruk ny teknologi raskt og riktig, vil være dem som lykkes best i å opprettholde verdiskapning og kulturell egenart. I Oppland er andelen av befolkningen med høgere utdanning fortsatt lav i forhold til landsgjennomsnittet. Det samme gjelder forskningsinnsatsen selv om den øker. Ved siden av å være grunnlag for undervisningen, representerer forsknings- og utviklingsarbeidet et bidrag til å utvikle en hensiktsmessig politikk for regionens offentlige sektor, og for å få til omstilling og produktivitetsøkning i den private sektor. FoU-arbeidet ved en institusjon som HiL skal samtidig være noe mer enn et virkemiddel for bedre undervisning og økonomisk og sosial utvikling i snever forstand. Aktiviteten skal også bidra til dypere innsikt om mennesker, kultur og samfunn, og til å bedre forståelsen av den verden vi lever i. Forskningens legitimitet betinger derfor uavhengighet, med høge krav til etikk, kvalitet og relevans. Universitets- og høgskolesektoren er inne i en krevende periode med synkende ungdomskull og et stramt arbeidsmarked som medfører sterk konkurranse om studentene. Med reduksjonen i studenttallet reduseres også de statlige bevilgningene. Institusjonene er i tillegg pålagt økte krav til eksterne inntektskrav. Hvis omfanget av institusjonenes virksomhet skal opprettholdes, må de evne å skaffe mer midler fra eksterne kilder. Mye tyder på at dette kun er første fase i en større endring av universitetenes og høgskolenes rammebetingelser. St. meld. nr 27 ( ), "Gjør din plikt krev din rett" varsler en ny tid i flere henseender, også for forskningens vilkår. I Stortingsmeldingen foreslås en ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler. Blant annet vil institusjonene få en særskilt forskningsavhengig bevilgning som vil bli eksplisitt knyttet til dokumentert forskningsaktivitet, målt både etter kvantitative og kvalitative kriterier. Ved beregning av den forskningsavhengige bevilgningen vil blant annet antall ansatte med minst førsteamanuensiskompetanse og størrelsen på forskningsmidler fra eksterne finansieringskilder bli lagt til grunn. Satt på spissen vil den nye finansieringsordningen gi samme konsekvenser som "Matteusloven"; den som har mye skal få mer, og den som har lite skal få mindre. I klartekst blir det avgjørende viktig for høgskolen å ha mange ansatte med høg kompetanse, og god evne til å akkvirere forskningsmidler. I så fall vil også forskningsbevilgningen fra staten bli relativt høg. Stortingsmeldingen gir for øvrig ingen klare signaler om hvordan forskningsproduksjonen skal måles. Senere i denne rapporten reises spørsmålet om forskning kan måles. HiL har gjennom det siste tiåret satset målrettet på langsiktig kompetanseoppbygging, ikke minst ved å tilrettelegge for at ansatte skal oppnå doktorgrad. Signalene i Stortingsmeldingen tilsier at høgskolen må fortsette denne strategiske satsingen. I tillegg må høgskolen bestrebe seg på å øke andelen eksternt finansiert forskning. Dette arbeidet er allerede en prioritert oppgave, men bør gis enda høgere prioritert de kommende år. I konkurransen om midler fra Norges Forskningsråd eller EU er det viktig at forskerne ved HiL evner å utvikle nettverk og allianser med andre institusjoner i inn- eller utland. Det kan gi større faglig tyngde både ved akkvisisjon og prosjektgjennomføring. Mer generelt må forskerne i større grad kommunisere med miljøer i inn- og utland for å kvalitets- og relevanssikre sine arbeider, og for å trekke inn kunnskap som utvikles andre steder. I tillegg blir det stadig viktigere med faglig synliggjøring ved at ansatte deltar i regionale, nasjonale og internasjonale faglige debatter både for å markere enkeltpersoner, forskningsgrupper og HiL som institusjon i offentlige og akademiske nettverk. Stortingsmeldingen foreslår en klar arbeidsdeling mellom universiteter og statlige høgskoler. De statlige høgskolene skal først og fremst tilby kortere, yrkesrettede utdanninger, mens universitetene skal forvalte de teoretiske og akademiske utdanningene. Samtidig gir stortingsmeldingen signaler om at flere høgre utdanningsinstitusjoner kan oppgraderes til universitet. Mer konkret foreslås det at høgskoler som tilbyr minst én doktorgradsutdanning, kan søke om universitetsstatus. Om dette forslaget overlever Stortingets behandling, må HiL gjøre et grunnleggende veivalg. Høgskolen kan satse på yrkesfaglige og lavere grads utdanninger. Alternativet er en langsiktig satsing for å oppnå side 3

8 universitetsstatus. Det er ingen utopisk tanke at HiL på egen hånd kan makte å etablere en doktorgradsutdanning på lengre sikt. En annen løsning er å søke allianser for å nå samme mål. Den pågående utredningen om eventuell sammenslåing av høgskolene i Hedmark og Oppland til et innlandsuniversitet på sikt, vil formodentlig gi svar på om det er tilstrekkelig interesse for en slik løsning. Gjennom denne prosessen må HiL avklare både egne mål og ambisjoner, og hvilke virkemidler og organisasjonsstrukturer som er mest tjenlige for å realisere det langsiktige målet. Valget vil avhenge av, og ha konsekvenser for, HiLs ressursbruk på henholdsvis forskning og undervisning. Uansett hvordan de fremtidige strukturer innen høgere forskning og utdanning i Norge vil se ut, er evnen og viljen til å hevde seg i nasjonal og internasjonal konkurranse et avgjørende moment for institusjonell utvikling. Uansett vegvalg og ambisjoner, er samspillet med regionen en sentral faktor for utviklingen ved HiL og kunnskapsmiljøet på Storhove. En sterk og forskningsbasert høgskole (eller universitet) vil kunne trekke til seg private og offentlige forsknings- og kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter vil virke gjensidig forsterkende på hverandre (i et såkalt cluster ). Verken HiL eller andre kunnskapsbedrifter kan leve godt i lokalt vakuum. Kompetansesituasjonen ved HiL i dag I landsmålestokk er HiL en relativt liten høgskole, men er sannsynligvis mer enhetlig enn de øvrige statlige høgskolene. Dette skyldes hovedsaklig at HiL er en videreføring av tidligere Oppland distriktshøgskole uten sammenslåing med andre høgskoler. Målt i forhold til den formelle kompetansen tilfredsstilte halvparten (57,4 prosent) av ansatte i undervisningsog forskerstillinger i 2000 kravet om førstekompetanse, mot et landsgjennomsnitt på 22 % (1997) blant alle statlige høgskoler. Professorandelen har nå passert 14,2 %. Sammenliknet med universitetene og de vitenskapelige høgskolene er forholdet et helt annet. Ved disse institusjonene er andelen stillinger på førstekompetansenivå eller høgere %. Professorandelen er nær 50 % ved universitetene og 33 % ved de vitenskapelige høgskolene. Kompetansemessig er det således fortsatt betydelig avstand til universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Gjennom innføring av felles stillingsstruktur og vektlegging av forskningsbasert undervisning også i det regionale systemet, har det vært antatt at statlige høgskoler på den ene siden og universitetene og de vitenskapelige høgskolene på den andre, vil nærme seg hverandre. HiLs utvikling de senere årene viser at høgskolen ligger i forkant av denne utviklingen. Vitenskapelig ansatte ved norske høgskoler og universiteter har delt arbeidsplikt mellom forskning, administrasjon og undervisning. Ansatte ved HiL med førstekompetanse eller høgere har i prinsippet er 45% av arbeidstiden avsatt til FoUvirksomhet, 45% til undervisning og 10% til administrasjon. Stillingsbrøken for høgskolelektorer eller lærere er i hovedregelen 65% undervisning, 25% FoU og 10% administrasjon. Det er et hovedprinsipp ved Høgskolen i Lillehammer at Tabell 1: Kompetansekrav for stillingstyper ved de statlige høgskolene Stilling Professor: Høgskoledosent: Førsteamanuensis: Førstelektor: Amanuensis: Høgskolelektor: Høgskolelærer: Øvingslærer: Kompetansekrav Tilsvarende internasjonal og/eller nasjonal standard innen fagområdet. Vitenskapelig produksjon i omfang tilsvarende to doktorgrader. Kvalifikasjoner godt over førsteamanuensis. Doktorgrad eller vitenskapelige produksjon i tilsvarende omfang og kvalitet. På sikt skal alle nytilsatte tilfredsstille krav om førstestillingskompetanse ved tilsetting (førsteamanuensis eller førstelektor). Samme nivå som førsteamanuensis. Vurderingen foretas imidlertid på et bredere grunnlag, spesielt vektlegges undervisningserfaring og pedagogisk arbeide. Gikk ut som tittel De som har den fra før beholder tittelen. Erstattet av høgskolelektor. Høyere grad eksamen ved universitet eller høgskole samt forskningskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Minst 4 års høyere utdanning og relevant yrkespraksis. Kategorien skal brukes i begrenset utstrekning, såsom i praktisk opplæring av studenter. Som høgskolelærer - hovedsakelig knyttet til praksisrettledning for lærerutdanningen. side 4

9 fagstillinger primært skal lyses ut på minst førstestillingsnivå. Dette bidrar til å sikre høgskolen økende kompetanse for forskning- og utviklingsarbeid. Allment gjelder imidlertid at fagpersonalets kompetanse ikke er gitt en gang for alle. Kompetanse må fornyes og videreutvikles, innen undervisning, forskning og utviklingsarbeid. Over tid skal dette føre til at kompetansen for de fleste vitenskapelig ansatte dokumenteres gjennom en fullført doktorgrad eller på annen måte oppnådd førstekompetanse, og at flere av de vitenskapelig ansatte oppnår professorkompetanse. HiLs langsiktige satsing på kompetanseheving resulterte i at 6 av de ansatte, inkludert stipendiater, fullførte doktorgradsutdanning i I tillegg ble tre av de ansatte tilkjent professorkompetanse. Denne materialiseringen av kompetanseøkning er et viktig middel for å nå overordnede mål om å utvikle fordypningsstudier, og for å markere høgskolen i den skjerpede konkurransen om eksterne forskningsmidler. Den norske filmskolen er høgskolens eneste kunstfaglige utdanning og tilfører dermed høgskolen en ny dimensjon. På forsknings- og utviklingssiden vil filmskolens virksomhet kreve at høgskolen evner å forholde seg til prosjekter av utradisjonell karakter. Fagmiljøet ved den norske filmskolen har hatt krevende oppgaver i forbindelse med etableringen av utdanningen. I de kommende årene blir det viktig å sette av ressurser slik at en kan komme i gang med kunstnerisk utviklingsarbeid. Kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med forskning i Lov om universiteter og høgskoler. Tiltak for økning av forskningsvirksomheten Tradisjonelt har HiL og tidligere Oppland distriktshøgskole hatt et forskningsorientert arbeidsmiljø. Forskningsorienteringen har også festet seg i fagmiljøene ved nye yrkesfaglige utdanninger, om enn i noe varierende grad. Det er avgjørende å videreutvikle det forskningsorienterte arbeidsmiljøet slik at alle ansatte inspireres og motiveres til å bidra til FoU-virksomheten. Det ligger også en utfordring i å legge til rette for FoU-aktiviteten til de ansatte. Studier som er praksisrettet og har mer begrensede forskningstradisjoner, trenger spesiell oppmerksomhet og støtte. Deres forskning og faglige/kunstneriske utviklingsarbeid vil ofte være knyttet til en handlingsbåren kunnskap, som stiller andre krav til metode og dokumentasjon enn de tradisjonelle disiplinfagene. Veiledning, kvalitetssikring og nettverksbygging er viktige bidrag til utvikling av et bredere og mer levende forskningsmiljø. Høgskolen arbeider for å opprette flere stipendiat- og II-er stillinger (20 % bistillinger for personer med spesiell og/eller høg kompetanse). Det betraktes som positivt at høgskolens vitenskapelig ansatte tar på seg II-er stillinger ved andre institusjoner. Skal forskningsbevisstheten skjerpes hos den enkelte og i fagmiljøene, må det etableres en dialog omkring forskningens utfordringer. Den enkelte fagansatte utarbeider i den forbindelse en årsplan for sin forskning. Planen følges opp i en samtale med dekanus eller annen faglig foresatt, og om ønskelig skal ansatte få veiledning i planlegging av sin FoUvirksomhet. Den årlige FoU-rapporten, som du nå holder i hånden, utarbeides av høgskolens forskningsutvalg (FU). FU foreslår tiltak for å styrke forskningen ved høgskolen, og årsrapporten skal dokumentere aktiviteten for både interne og eksterne miljøer. Forskningsutvalget har etablert noen virkemidler for å stimulere og styrke forskningsvirksomheten. Forskningsutvalget har tidligere tatt initiativ til å etablere FoU-grupper innen og på tvers av avdelingene etter medarbeidernes tematiske, metodiske eller teoretiske samhørighet. Gruppene støttes med økonomiske midler i etableringsfasen. Det er ønskelig å videreutvikle forskningsgruppestrukturen. Begrunnelsen er sammensatt. Generelt bør robuste forskningsgrupper kunne gi forskerne interne faglige arenaer som bidrar til kollektiv og individuell kompetanseutvikling og forskningsevne. Gruppene kan være et hjelpemiddel til å bygge nasjonale og internasjonale nettverk, og til å øke både akkvisisjonsevnen, gjennomføringsevnen og kvalitetssikringen av forskningsprosjekter eller arbeider. FU har også bidratt til å få etablert et reglement for oppdragsforskning, og tatt initiativ til å forbedre forskningsadministrasjonen. FU tildeler årlig vikarstipend til et visst antall søkere med FoU-prosjekter av høg kvalitet. Stipendiet gir mottakeren anledning til å forske på fulltid i ett semester. Søkere som arbeider med doktorgrad gis første prioritet ved tildeling. FU gir også økonomisk støtte til vitenskapelige ansatte som ønsker å presentere papers på internasjonale forskningskonferanser. Tildelingskriteriene sikrer at søkerne deltar aktivt på konferansen. FU har ansvar for de løpende publikasjonsseriene for FoU-arbeider ved HiL: Forskningsrapport-, Arbeidsnotat- og Særtrykkserien. Rene informasjons- og formidlingsarbeider trykkes i Informasjonsserien. Alle selges gjennom studentsamskipnadens bokhandel Mjøsbok (se annonse på innsiden av omslaget). I samarbeid med Østlandsforskning og side 5

10 de øvrige statlige høgskolene i Hedmark og Oppland, har det vært forsøkt en støtteordning for ansatte som arbeider med formell kvalifisering til doktorgrad. Samarbeidet er nå utvidet til også å omfatte Universitetet i Karlstad, innenfor den såkalte Universitetsalliansen indre Skandinavia (UNISKA). Ved siden av å videreføre igangsatte tiltak er det ønskelig å øke synligheten i lokal og nasjonal fagdebatt, øke antall forskningsopphold ved utenlandske institusjoner og gjestende forskere ved HiL, øke deltakelse på internasjonale fagkonferanser osv. Ekstern finansiering kan også gi økt forskningsvolum og skaffe høgskolen midler til forskningsutstyr og ulike forskningsstøttende tiltak. Forskning og utvikling ved HiL i HiL har hatt sterk vekst etter Tabell 2 viser at antall ansatte i undervisnings- og forskerstilling har økt med 51 i perioden , en økning på 57 prosent. Det var 20 ansatte med professorkompetanse i 2000 hvorav 10 i hele stillinger og 10 i professor II-stilling (en femtedel av full stilling). Andelen førsteamanuenser, dosenter og professorer er i dag 45,4 % av alle vitenskapelig ansatte, hvis vi regner uansett stillingsandel. Etter en periode med meget sterk vekst innenfor profesjons- og yrkesutdanningene er andelen ansatte med høg forskningskompetanse holdt stabil og svakt voksende. Effekten av veksten i profesjonsutdanningene viser seg imidlertid ved at antall høgskolelektorer øker mens andelen amanuenser går tilbake. Dette har også sammenheng med at det ikke lenger foretas nytilsetting i amanuensisstilling. Doktorgradsandelen ved HiL er i dag 19 prosent, mens rundt 20 personer arbeider aktivt med å ta doktorgrad. Forskningens omfang og karakter Prosjekter og publikasjoner Antall forsknings- og utviklingsprosjekter ved HiL økte betydelig raskere enn tallet på vitenskapelig ansatte fra 1993 til Mens det i 1993 ble registrert 29 prosjekter, var antallet i 1999 kommet opp i 199 (tabell 3). Mer enn 2/3 av staben, 102 personer, arbeidet da med ett eller flere prosjekter. Antallet prosjekter har sunket betydelig fra 1999 til Tabell 3 viser også at det samlede antall publikasjoner har falt betraktelig. Tallene er imidlertid noe tilslørende. I 2000 vokste omfanget av eksternt finansierte forskningsoppdrag betydelig, og antall avlagte doktorgrader var det høgeste i høgskolens historie. Om man legger de sistnevnte tallene til grunn, er det lite som tyder på at forskningsvirksomheten i 2000 er særlig svakere enn tidligere. Når det gjelder reduksjonen i antall publikasjoner, kan det skyldes naturlige svingninger, for eksempel ved at mange prosjekter kan være i en tidlig fase der publiserings-aktiviteten er lav. En annen feilkilde er at antall publikasjoner ikke gir informasjon om størrelse eller kvalitetsmessige sider ved publikasjonene. Uansett indikerer tabell 3 at forskningsaktiviteten er betydelig. Det ble utgitt totalt 178 publikasjoner. Foredrags-virksomheten var omfattende, noe som er viktig med tanke på populærvitenskapelig formidling overfor en mangeartet og sammensatt målgruppe. Antall HiL-publikasjoner økte også. Av de publiserte arbeidene er det 15 artikler i internasjonale tidsskrift med referee-ordning, og tre artikler i norske tidsskrift med referee-ordning. Antallet publiserte artikler var litt høgere enn i Videre ble det utgitt en rekke bøker på eksterne forlag med HiL-ansatte som forfattere (se annonse på innsiden av omslaget). Tabell 2: Vitenskapelig ansatte ved HiL Totalt (100%) Professorer (14,2 %) Dosenter (0,7 %) 1.amanuenser (30,5 %) Amanuenser (10,6 %) Lektorer/1.lektorer (29,1 %) Høgskolelærere (12,1 %) Stipendiater (2,1 %) Antall kvinner (31,2 %) side 6

11 Tabell 3: HiL-ansattes prosjekter og publikasjoner Forskningsprosjekter Personer med prosjekter Publikasjoner Personer med publikasjoner Foredrag Personer med foredrag HIL-publikasjoner Arbeidsnotat Forskningsrapport Særtrykk Informasjonsserien I 2000 ble det delt ut 8 vikarstipend for halvårlige forskningspermisjoner. Det ble gitt støtte til aktiv deltakelse på internasjonale konferanser med presentasjon av eget paper til 24 personer. Doktorgradsstudenter fikk tilskudd til deltakelse i forskerkurs. Høgskolen avholder Åpen dag i forbindelse med Norges Forskningsråds nasjonale forskningsdager. I 2000 omfattet arrangementet byvandring med et kulturhistorisk tema, og i høgskolens lokaler ble det holdt åpne forelesninger. I tillegg ble byens videregående skoler invitert til høgskolen der det ble holdt populærvitenskapelige forelesninger og gitt orientering om forskningsvirksomheten. I det resterende av del A blir det gitt en kortfattet presentasjon av de tre avdelingene, Filmskolen og Senter for livslang læring (SELL). Det gis også eksempler på forskningsprosjekter som utføres ved de respektive avdelingene. Bibliotekets særskilte bidrag til denne årsmeldingen er en artikkel der spørsmålet om forskning kan måles blir diskutert. Videre i del A følger en kort presentasjon av doktorgradsarbeider som ble forsvart i Del A avsluttes med en oversikt over arbeider utgitt i HiLs publikasjonsserier, og en beskrivelse av Forskningsutvalgets mandat og sammensetning. I del B gis en oversikt over personer med eksterne II-stillinger, informasjon om den enkelte vitenskapelige ansatte inkludert mini-cv, adresser, kompetanse-områder, prosjekter, utgitte arbeider, faglige- og administrative verv. I appendikset gis en oversikt over de forkortelser som nyttes i denne rapporten. De fleste opplysningene i denne rapporten er basert på informasjon fra hver enkelt forsker. Forespørsler om enkeltforskeres arbeide bes rettes direkte til den enkelte. God lesning! Forskningsutvalget HiL v/martin Rønningen leder side 7

12 RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE IN 2000 hrough research and development, T Lillehammer College aims at being a centre of competence for the region, contributing to national research and competing internationally within high competence areas. The work comprises both basic and applied research. International integration prerequisites an understanding of the interaction between local, national and international changes. The school wants to develop a research culture where competence is developed in the understanding of social changes and academic evolution. As a state owned college, Lillehammer College is relatively small, representing some 3 per cent of total higher education at such institutions in Norway. The school has its basis in the former Oppland College, with all its activities centred north of Lillehammer, in the former Radio and TVcentre built for the Winter Olympics 94. In 2000, the school employed more than 200 persons, of which 141 represent the academic staff, 31,2 % were women. Somewhat less than half of the academic staff s working time is devoted to research and development. Much emphasis is put on developing competence at the school; through participating in doctorate programmes, increasing the number of publications especially in national and international journals and books, participating in international conferences and in academic debates, increasing the financial support from external sources, etc. All teaching shall be based on research activities. About 45 per cent of the staff satisfy the requirements as associate professors (doctorate or similar, or higher) and 20 were full professors in Although low compared to the universities, the share is high compared to other colleges and is rapidly increasing (see table 2 in the Norwegian text). Obviously, Lillehammer College's long-range efforts towards building up competence are succeeding. In 2000 six of our colleagues were conferred a doctor's degree, and three colleagues became professors. Even if the total number of research projects decreased in 2000, the number of projects financed by external funding increased significantly. There were 178 publications reported (se table 3 in the Norwegian text). Fifteen articles were published in peer-reviewed international journals. Besides having its own value, the research activities contribute in making Lillehammer College an even better institution for higher education. In addition the research activities make a contribution to the bases of knowledge and competence in the region where Lillehammer College is located. Committee for Research and Development, Lillehammer College Martin Rønningen side 8

13 Avdeling for helseog sosialfag (AHS) FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES vdeling for helse sosialfag utdannar Abarnevernpedagogar, sosionomar og vernepleiarar. Felles overordna mål for dei tre studieretningane er at dei skal gi eit heilskapsperspektiv på helsemessige og sosiale problem, eit brukarperspektiv på tenestene i helse- og sosialsektoren og eit førebyggjande perspektiv. Avdelinga har etablert vidareutdanning i veiledningspedagogikk og helserett. I samarbeid med Rikstrygdeverket har avdelinga òg bygd opp eit utdanningstilbod i kombinerte trygdestudier. Det er etablert samarbeid med tre andre høgskular om u t d a n n i n g s t i l b o d e t. Avdelinga har ein stab der om lag halvparten er i undervisningsstillingar (høgskolelektorar/lærarar), og halvparten i vitskaplege stillingar (amanuensis/førsteamanuensis/professor). Av desse er 6 fast tilsette som professorar. Avdelinga har i tillegg 1 tilsett i professor II stilling. Forskingsproduksjonen ved avdelinga er høg i omfang og kvalitet samanlikna med tilsvarande utdanningar/avdelingar ved andre høgskular. Profesjonsutdanningar med sterke innslag av kunnskap med forankring i praksisfeltet møter særskilte utfordringar i forskings- og utviklingsarbeid. Kombinasjonen av forskarar og praktikarar i miljøet ved avdelinga har gitt grunnlag for utvikling av forskingsbasert undervisning ved at tilsette med ulik kompetanse har arbeidd saman i utvikling av FoU-prosjekt. HiL har knutepunktfunksjon på området oppvekst og sosialisering, og denne vert forvalta av avdeling for helse og sosialfag. Avdelinga har etablert samarbeid med andre høgskular for å forvalte og utvikle denne funksjonen. Det er etablert FoUgruppe på fagområde oppvekst og sosialisering. Denne gruppa vert leia av professor Pär Nygren. Fleire av dei fagleg tilsette ved avdelinga med kompetanse i statsvitskap, psykologi, juss, sosiologi og soialantropologi er i gang med doktorgradsarbeid innan sine respektive fagområde. Avdelinga har på gang fire NFRfinansierte prosjekt. Bente Ohnstad dekanus Brukarstyrt personlig assistanse og psykisk utviklingshemma Prosjektet er finansiert gjennom: "Forsking for funksjonshemmede/ Velferd og samfunn." Prosjektet vert leia av førsteamanuensis O l e Petter Askheim. Prosjektet rettar merksemda mot korleis brukerstyrt personleg assistanse vert realisert i høve til psykisk utviklingshemma og kva for dilemmaer og spenningar som blir reiste når ei ordning som så sterkt vektlegg prinsippet om brukarstyring vert retta inn mot personar med kognitive begrensingar. Det blir gjort empiriske undersøkingar i forhold til brukarar, dei pårørande til brukarane, assistentane deira og representantar for kommunane. Kan omsorg effektiviseres? Prosjektet har fått tildelt midlar fra Norges forskningsråd frå velferdsprogrammet, kultur og samfunn. Prosjektet vert leia av Professor Rolf Rønning. Målet med prosjektet er å finne svar på tre spørsmål: 1. Er det konstnadssparende med anbodsprivatisering av omsorgstenester? 2. Er det kvalitetsskildnader på omsorgstenester som kan førast tilbake til ulike modellar for organisering? 3. Skifter omsorgstenestene karakter når dei blir lagt ut på anbod og blir gjort målbare? På handlingsnivå er målet at undersøkinga skal gi større innsikt i konsekvensane av ulike omsorgsløysingar i kommunane, eksemplifisert på hjemmetenestene. På eit teoretisk nivå kan ein uttrykke målet som det å få betre innsikt i kva som skjer når forholdet mellom ulike rasjonalitetar i samfunnet vert endra. I kryssilden mellom utdanning og praksisfeltets krav - en studie av sosiale konstruksjoner av profesjonelt handlingsgrunnlag Prosjektet er tildelt forskingsmidlar av NFR'S forskingsprogram "Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving". Prosjektet går over ein treårsperiode frå Prosjektet vært leia av prof. P ä r N y g r e n. Prosjektet inkluderer empirisk og teoretisk funderte krav- og kompetanseanalyser i spenningsfeltet mellom yrkespraksisen til sosionomar, barnevernpedagogar og vernepleiarar nnan barne- og ungdomsområdet på den eine sida, og form og innhald i dei tre profesjonsutdanningane på den andre sida. Fra konsensus til konflikt og variasjon? Om alminneliggjøringen av brukerstyrt personlig assistanse Prosjektet er finansiert gjennom "Forsking om funksjonshemmede" under Velferdsprogrammet - samfunn, familie, oppvekst. Prosjektet vert leia av førsteamanuensis Ole Petter Askheim. Prosjektet tar sitt utgangspunkt i ordningen med "brukerstyrt personlig assistanse" som sidan 1994 har hatt forsøksstatus gjennom statlege handlingsplanar for funksjonshemma inntil den i mai 2000 vart lovfesta i sosialtenestelova. Fokus blir retta mot korleis spenningar og moglege interessekonflikter knytt til ordninga som i liten grad har kome til uttrykk i forsøksperioden, truleg vil kome sterkare fram ved at ordninga vert alminneleggjort. Prosjektet vil gjere empiriske undersøkingar av iverksetjinga av ordninga i kommunane og korleis ordninga etter lovfestinga vert opplevd av brukarane. side 9

14 Avdeling for kultur-, medieog samfunnsfag (AKMS) FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES Lillehammer og Fåbergs historie fra 1827 til 1914 Lillehammer og Fåbergs historie bind 2 vil gi en bred framstilling av de to kommunenes (én kommune fra 1964) historie fra etableringen av Lillehammer som «kjøpstadanlegg» i 1827 og fram til Det vil bli lagt vekt på Lillehammer og Fåberg som et kommunikasjonsmessig og handelsmessig knutepunkt mellom Gudbrandsdalen og de brede mjøsbygdene. Forholdet mellom byen, bygda og omlandet vil derfor bli et sentralt tema. Boka skal være ferdig høsten Foruten forkningstid ved HiL er boka finansiert med ett årsverk fra Lillehammer kommune. Prosjektet ledes av T r o n d Feiring. Siste del av Lillehammer og Fåbergs historie (bind 3) er skrevet av Inger Bjørnhaug, se bokomtale side 119. vdeling for kultur-, medie- og A samfunnsfag omfatter humanistiske fag (kunsthistorie, samtidshistorie, filmvitenskap, filosofi), mediefag (medieteknikk og programproduksjon) og samfunnsfag (statsvitenskapelige fag, pedagogikk og spesialpedagogikk). Avdelingen hadde i 2000 til sammen 42,4 årsverk, hvorav 36 årsverk utgjøres av ansatte i vitenskapelige stillinger. 4 av de fast tilsatte er professorer. I tillegg har avdelingen 3 stipendiater og 6 ansatte i professor II-stilling. Til sammen brukes om lag 17 årsverk til FoU. 7 av de ansatte holdt på med dr.grads-arbeid, hvorav to disputerte. I tillegg disputerte 2 av de 3 stipendiatene. Flere av fagene har sterke forskningstradisjoner, særlig innenfor grunnforskning. I 2000 var avdelingens ansatte og stipendiater involvert i 25 forskningsprosjekter, hvorav 1 internasjonalt forskningsprosjekt knyttet til det statsvitenskapelige miljøet. Av de større prosjektene kan bl.a. nevnes evalueringen av Reform-97. Pedagogikkmiljøet er en viktig drivkraft innenfor utviklingen av fjernundervisningen. Høgskolen har knutepunktfunksjon i film- og fjernsyn, hvor AKMS er representert ved mediefagene og filmvitenskap. Her er det stor aktivitet: Flere ansatte har vært regissør/produsent for kinofilmer og har i gang prosjekter knyttet til film-, video- og fjernsynsproduksjon, inkludert manus, klipp og musikk samt utvidet bruk av tekniske hjelpemidler. I samarbeid med NTNU og UiO deltar AKMS ved kunsthistorie i utviklingen av en elektronisk billeddatabase. Tine Blom dekanus Barneredningen i Norge. Eksempelet Toftes Gave Tema for dette prosjektet er den filantropiske barneredningen på 1800-tallet. I Norge nedfelte de privatintierte redningstiltakene seg i to institusjoner: barneasylet og redningsanstalten. Mens barneasylet var innrettet mot de minste barna, opp til syvårsalderen, skulle redningsanstalten ta seg av barn og unge fram til konfirmasjonsalderen. De to institusjonene dannet senere et grunnlag for henholdsvis førskolens og barnevernets etablering. I sentrum for studien står redningsanstalten, enkelt formulert ved dette: hva gikk dens pedagogikk ut på? Tidligere forskning, norsk som internasjonal, har vært opptatt av hvilke motiver og interesser som lå til grunn redningstiltakenes gjennomslag. Under ulike perspektiver har redningsanstalten blitt analysert som et pedagogisk tiltak fortrinnsvis i kriminalpolitikkens tjeneste. Filantropene ville oppdragelse og ikke straff for barna. Som en moralske institusjon skulle redningsanstalten representere en ny sosial praksis: ved oppdragelsens grep skulle man drive forbedring og forebygging. Forskningen har likevel i liten grad spurt hva denne pedagogikken faktisk bestod i. Fokus er rettet mot redningstiltaket som pedagogisk konstruksjon mot ideen, dens politiske mulighetsbetingelser og dens praktiske gjennomføring. Studien henter således næring i idéhistoriske, reformpolitiske og institusjonshistoriske analyser, men også i en sosialhistoriske tilnærming, i området for barns historie. Hovedproblemstillingene er følgende: Over en linje som spenner fra barneredningens ideologiske utgangspunkt på tvers av landegrensene i den vestlige verden, til en bestemt institusjonsvirkelighet, Toftes Gave, skal tiltakets pedagogiske innhold og utvikling avdekkes. Vi skal se hvordan filantropiens samvittighetsideal fanget inn det vanskeligstilte fattigbarnet, utledet et institusjonelt oppdragelsesalternativ og omsatte det i praksis. I denne linje skal det også ligge en forklaring på hvorfor barneredningens fane falmet underveis. For ved avslutningen av denne epoke, som vi ser det i eksempelet Toftes Gave, tappes tiltakene i praksis for et pedagogisk innhold. Til sist framstår de over alt annet som repressive anstalter, i motsetning til de intensjoner som lå statens overtakelse av institusjonene ved innføringen av "Lov om forsømte Børns Behandling" i Prosjektet ledes av Harald Thuen. side 10

15 Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling (ARS) FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE vdelingens faglige profil er mer preget Aav en bred samfunnsvitenskapelig orientering enn de fleste økonomisk/ administrative fagmiljøer. Reiselivsfag, planlegging, økonomi, organisasjon og ledelse står sentralt, og flere av studiene vektlegger den geografiske dimensjonen ved samfunnsutviklingen. Studietilbudene omfatter både yrkesrettede studier og disiplinfag. I 2000 hadde avdelingen 36 faglig ansatte, hvorav 21 i kombinerte stillinger med 45% av arbeidstiden avsatt til forskning og utvikling. Av disse er to professorer, én dosent, ti førsteamanuenser og åtte amanuenser. Fire av de ansatte har doktorgrad, og sju arbeider med en slik grad. Avdelingen har også mange i undervisningsstillinger; dvs. at 25% av arbeidstiden brukes til forskning og utvikling. Det gjelder tre førstelektorer og seks høgskolelektorer. I tillegg er flere personer ansatt i bi-/deltidsstillinger, derav to professorer, to førsteamanuenser og fem høgskolelektorer. Avdelingen hadde én doktorgradsstipendiat i Det betyr at relativt mye av avdelingens ressurser går til arbeidet med forskning og faglig utvikling. Mer enn 40 prosjekter er da også rapportert for 2000, og har resultert i vel 130 publikasjoner fordelt på 21 medarbeidere. Avdelingen har hatt åtte prosjekter med ekstern finansiering i 2000, med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd. Avdelingen har tradisjonelt hatt sine forsknings-messige tyngdepunkter innen regional- og næringsforskning og planleggings- og reiselivs-forskning. I perioder har avdelingen også hatt et betydelig innslag av organisasjonsforskning. Disse tyngdepunktene preger også forskningsaktiviteten i Avdelingens forskning tjener mange ulike formål. For det første vil de fleste prosjektene understøtte arbeidet ved våre ulike studieretninger, slik at undervisningen blir mest mulig forskningsbasert. For det andre bidrar mange prosjekter mer generelt til den faglige ut-viklingen innen flere ulike fag. Vi har også prosjekter som vil kunne gi enkelte av våre ansatte bedre formelle kvalifik a- sjoner, for eksempel gjennom doktorgrad eller opprykk til første-stilling. Sist, men ikke minst, er det meste av avdelingens forskning rettet inn mot bestemte kunnkapsog informa-sjons-behov i regionen, i den offentlige administrasjonen, eller i aktuelle bransjer i næringslivet. Avdelingen har prioritert forskningen relativt høyt i året som gikk, og har forsøkt å styrke forsknings-virksomheten både kvantitativt og kvalitativt. Et ledd i disse bestrebelsene er å tilrettelegge for doktorgradsutdanninger, og sikre hensiktsmessige arbeidsbetingelser for de ansatte. Et annet virkemiddel er å øke andelen ekstern finansiert forskning. Avdelingens administrative støtte til slike prosjekter har også vært gjennomgått, med sikte på gi et klarere regelverk med større forutsigbarhet. Forskningsresultater publiseres på flere måter. Den dominerende formen er arbeidsnotater og forskningsrapporter i høgskolens publikasjonsserier. Videre presenteres forskning fra avdelingen jevnlig på internasjonale forskningskonferanser. Avdelingen har også en viss produksjon av artikler i journaler med referee-ordning, og enkelte av de ansatte er referees for internasjonale tidsskrifter. Internasjonal publisering vil bli prioritert høgt både av høgskolen og avdelingen i framtida. Avdelingen har i tillegg utført et betydelig formidlingsarbeid gjennom foredrag og medieinnslag også i Jo Kleiven, dekanus Kollektivt entreprenørskap og regional utvikling Utgangspunktet for prosjektet er ein hypotese om at regionar er ulike med omsyn til entreprenørskap. Dei siste tiåra har den dominerande tenkinga ført til einsidig satsing på privatentreprenøren. Det kollektive entreprenørskapet (td. gjennom sparebankar, samvirkeorganisasjonar osb) er "gløymt" sjølv om det alltid har vore og framleis er viktig. Dersom ein region har tradisjon for kollektivt entreprenørskap, er politikk og verkemiddel-apparat dårleg tilpassa denne regionen i dag. Prosjektet skal kartleggje kollektivt entreprenørskap i Glåmdalsregionen. Det inngår i eit større prosjekt som omfattar ulike sider ved regional utvikling i same regionen. Samarbeidspartnarar er ØF og HiH. Prosjektet er også prioritert i Uniska/Interrreg og vil i så fall også inkludere Universitetet i Karlstad som samarbeidspart og kommunar på svensk side av Glåmdals-regionen. Prosjektet ledes av Håvard Teigen. Småföretagsamhet inom turismnäringen på den norska och svenska landsbygden Reiselivslitteraturens teorier og kunnskaper om bedriftsledelse er i stor grad knyttet til relativt store bedrifter. Det kan gi problemer både for reiselivsundervisningen, for finansieringsinstitusjonene, og for bedriftsledere i reiselivet. Hans Holmengen og Randi Bredvold har derfor utviklet et forskningsprosjekt i samarbeid med reiselivsmiljøene ved Karlstad Universitet og Högskolan Dalarna, som tar sikte på å forstå mer om småbedriftseieres kår, drift/livsstil og økonomi innen turistnæringen på norsk og svensk landsbygd. Hva er like og ulike vilkår for småbedrifter og deres ansatte på landsbygda i de to landene, og hvilke risiki tas under ulike forhold? Holmengen og Bredvold vil arbeide med individuelle forskningsarbeid tilknyttet prosjektet, og Bredvolds arbeid er en del av hennes doktoravhandling. side 11

16 Den norske filmskolen THE NORWEGIAN FILM SCHOOL en norske filmskolen har så langt ikke D hatt noen midler til å drive kunstnerisk utviklingsarbeid. Filmskolen omfatter 6 studieretninger i manus, produksjon, regi, foto, klipp og lyd. Det faste personalet ved avdelingen utførte i år 2000 til sammen 16 årsverk hvorav 8 gjelder ansatte i vitenskaplige stillinger. Ingen av de fast ansatte ved Filmskolen er ansatt i kombinerte stillinger. Alle studielederne er ansatte som førstelektorer. I tillegg var det i 2000 ansatt 1 prof. II innen hver av studieretningene regi, manus, produsent og lyd. Det har ikke vært kapasitet for de fast ansatte som skjøtter undervisningen til å påta seg eksterne oppdrag. Imidlertid innehar flere av personalet tillitsvalgte posisjoner innen film- og fjernsynsbransjen. Den norske filmskolen er aktiv i den internasjonale sammenslutningen av Filmskoler CILECT og har vært koordinator for det nordiske nettverket NORDICIL, som har avholdt to større seminar for lærer og studenter i løpet av året. Filmskolen har for tiden flere prosjekt innen kunstnerisk utviklingsarbeid som en håper å kunne starte opp så snart det foreligger midler til dette arbeid. Malte Wadman leder side 12

17 Senter for livslang læring (SeLL) CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION enter for livslang læring (SeLL)er den S delen av høgskolen som i hovedsak arbeider på området "livslang læring". SeLL utvikler og tilbyr fleksible studier og produserer de læremidlene (Intenett, video, cd-rom og studiehefter) som ingår i undervisningsoppleggene. SeLL jobber målbevisst med å utvikle innsikt i pedagogisk riktig bruk av medier i undervisningen. Denne kunnskapen kommer til nytte i alle typer medieproduksjoner.sell er definert som en del av administrasjonen ved HiL og har ikke ansatte i undervisning- og forskerstilling. Virksomheten preges likevel av utviklings - og evalueringsarbeider, hvorav enkelte også til dels er av forskningsmessig karakter. Publikasjoner Haugsbakk, Geir og Fritze, Yvonne (2000): Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring, Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, Unipub forlag, Oslo. Haugsbakk, Geir (2000): Interaktivitet, teknologi og læring, Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, Unipub forlag, Os Kjell Ivar Iversen leder Interaktivitet, teknologi og læring - en grunnleggende analyse av interaktivitet som begrep og fenomen Prosjektet ble etablert våren 1998 med midler fra ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen). Som del av prosjektet har det vært viktig å skaffe en oversikt over begrepsbruken, de viktigste kjennetegnene ved den og tenkningen knyttet til disse. Innflytelsen fra markedsføringsretorikken er viet spesiell oppmerksomhet. Det er presentert og drøftet ulike tilnærmingsmåter for å kunne etablere en mer distinkt språkbruk. Den dominerende begrepsbruken og tenkningen er kommentert ut fra læringsteoretiske, utdanningspolitiske og samfunnsmessige perspektiver. Første del av prosjektet ble avsluttet i januar 2000, og resultatene er publisert i ITUs skriftserie. Prosjektleder: Geir Haugsbakk. Promethevs - PROduction MEthology for Educational and Virtuell Systems Prosjektet er initiert av Norsk INFO 2000, og 80% av midlene kommer fra TYIN programmet i Forskningsrådet. Forprosjektet startet ved årskiftet 1999/2000 og avsluttes på senvinteren Prosjektet har vært et samarbeid mellom Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen og Senter for Livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer. Bent Kure har vært prosjektleder. Det vil i løpet av 2001 arbeides for en fullfinansiering av hovedprosjektet. Høsten 2000 ble det gjennomført et to-dagers seminar med 25 innbudte ressurspersoner. Promethevs prosjektet går ut på å lage en håndbok (Nettbasert + CD/papir) om hvordan man lager (designer, skriver og utvikler) elektroniske læremidler for høyere utdanning, videregående skole og etter- og videreutdanningsmarkedet. Målgruppen for håndboken er lærebokforfattere og andre innholdsleverandører. Med elektroniske læremidler menes i denne sammenheng multimediale læremidler på CD- ROM, DVD eller på Internett, inkl. hybride løsninger. side 13

Forskningsaktiviteten. Høgskolen i Lillehammer

Forskningsaktiviteten. Høgskolen i Lillehammer Forskningsaktiviteten Høgskolen i Lillehammer 1999-2000 informasjonsserien nr. 11/2000 information series no. 11/2000 ISSN 0809-1609 Inngangsportalen til landbruksskolen på Storhove ved århundreskiftet

Detaljer

FORSKNINGSaktiviteten

FORSKNINGSaktiviteten FORSKNINGSaktiviteten 2001 2002 informasjonsserien nr. 18/2002 information series no. 18/2002 ISSN 0809-1609 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout og sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse.

Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. En kommentar til gjeldende forskrift FOR-06-02-09-129 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik Informasjonsmøte om opprykksordningen 21.10.14 Kjetil Solvik Felles stillingsstruktur for universiteter og høgskoler fra 1. februar 1995 PROFESSOR 1.AMANUENSIS DOSENT 1.LEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØYSKOLELÆRER

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB. Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04.

Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB. Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04. Forutsetninger for utbytterik FoU-satsing ved HiB Konferanse Forskerforbundet 30 mars 1 april 2006 Tom Skauge, HiB 07.04.2006 Side 1 Strategiske plan Mål 2: Forskning, utvikling, nyskapning og formidling

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad

Næringslivsseminar 8. november 2012. Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Næringslivsseminar 8. november 2012 Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad Høgskolens samfunnsoppdrag Utdanning Tilby høyere utdanning basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

FORSKNINGSPROGRAM FOR 2007

FORSKNINGSPROGRAM FOR 2007 NLA 14.03.2007 FORSKNINGSPROGRAM FOR 2007 for NORSK LÆRERAKADEMI Bachelor- og masterstudier i kristendomskunnskap, pedagogikk og interkulturell forsåelse Forskningsstrategi Norsk Lærerakademi er en del

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole

Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole Lokal lønnspolitikk for Norges musikkhøgskole 1. Generelle lønnspolitiske prinsipper 2. Kunstneriske og vitenskapelige stillinger 3. Stipendiatstillinger 4. Lederstillinger 5. Teknisk-administrative stillinger

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Stilling: Forsker 2 Telefon: 915 51 325 E-post: ak@ostforsk.no CV norsk Asbjørn Kårstein har doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier,

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.

1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov. Gjennomføringsplan for de faglige prioriteringene ved Institutt for spesialpedagogikk 2009 1 Innhold: 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring og oppfølging av de faglige prioriteringene ved ISP... 5 2.1 Instituttets

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

SAK KF 14-12. Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 14-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 20.4.2012 Arkivref.: 2012/1901 Veiledning for vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner I strategiplanen

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1 Side: 1 Søker Prosjektansvarlig Institusjon / bedrift UNIVERSITETET I AGDER Fakultet Institutt Avdeling Adresse Postboks 422 Postnummer 4630 Poststed Land E-post til postmottak KRISTIANSAND S Norge postmottak@uia.no

Detaljer

Kjære kolleger! Nr. 3-23. februar 2010 Ansvarlig redaktør: Bente Ohnstad

Kjære kolleger! Nr. 3-23. februar 2010 Ansvarlig redaktør: Bente Ohnstad Nr. 3-23. februar 2010 Ansvarlig redaktør: Bente Ohnstad Kjære kolleger! Vi beklager at vi ligger noe på etterskudd med HiL-nytt. Som vi nevnte sist, ønsker vi å legge til rette for en levende og åpen

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK

HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings forskerstillinger Skriv ut DATO: FOR-2006-02-09-129 DEPARTEMENT:

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? 1 Presentasjon for NARMA tirsdag 27. november 2012 Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere? Prorektor forskning Kari Melby, NTNU 2 Mine erfaringer bygger

Detaljer

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 Vedrørende: KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en 100 % stilling som KU-leder innenfor møbel-

Detaljer

VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR

VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2, 2-3 FRAMGANGSMÅTE OG KRITERIER FOR OPPRYKK TIL STILLINGER

Detaljer

Det nasjonale PIL-prosjektet

Det nasjonale PIL-prosjektet Det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen) Svein Lorentzen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, 6.4.2011 Bakgrunn Stort behov for å utvikle nye praksisformer og samhandlingsmodeller

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer